ÅRSRAPPORT 2012 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE
Side 1 Innholdsfortegnelse BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER... 2 LILLEHAMMER VANNVERK... 2 SAKSUMDAL VANNVERK... 5 RESERVE- OG KRISEVANNFORSYNING... 5 ÅRSRAPPORT DRIFTSÅRET 2012 Lillehammer vannverk... 6 VANNFORBRUK... 6 VANNKVALITET... 7 Lillehammer vannverk Korgen... 7 Saksumdal vannverk... 8 Reserve-/krisevann... 8 Vurdering av vannkvalitet Lillehammer vannverk - Korgen... 9 Vurdering av vannkvalitet Saksumdal vannverk... 10 Vannkvalitet reserve-/krisevann... 10 AVVIK/DRIFTSAVBRUDD... 11 Vannkvalitet bakteriologi... 11 Vannkvalitet fysikalsk/kjemisk... 11 Ledningsnett... 11 AKTIVITETER/TILTAK... 12 Samarbeidsprosjekt med NGI... 12 Hovedplan vann og avløp... 12 Utførte tiltak vedr. forholdet til veisalting E6... 12 VEDLEGG... 13 Tabeller over analyseresultater... 14 Vannforsyningen i Lillehammer - historikk... 29 Drikkevannsforskriften / tiltakstyper... 31 Drikkevannsprøver forklaring til analyseresultatene... 32 Kjemiske parametre på drikkevann... 33
Side 2 BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER Vannforsyningen i Lillehammer kommune består av to vannverk: 1. Lillehammer vannverk Korgen (LVV) Kilde : Grunnvannsbrønner Behandling : Lufting. Kloranlegg og alkalisering i beredskap Forsyningsområde : Lillehammer, ca. 22.000 personer Vannmengde/år : ca. 5000000 m 3 2. Saksumdal vannverk (SVV) Kilde : Grunnvannsbrønner Behandling : Desinfeksjon med UV, klor i beredskap Forsyningsområde : Skole, barnehage, samfunnshus og kirke, samt 4 boliger, Vannmengde/år : ca. 1000 m 3 LILLEHAMMER VANNVERK Lillehammer forsynes med grunnvann fra Lillehammer vannverk som ligger i Korgen ved utløpet av Lågen, ca. 2 km nordvest for Lillehammer sentrum. Lillehammer vannverk ble satt i ordinær drift i 1982. Ca. 22.000 personer, dvs. 83 % av kommunens befolkning på 26.500 personer, får vann fra det offentlige vannverket. Forsyningsområdet omfatter Lillehammer by, Fåberg/Jørstadmoen, Vingnes og Vingrom, samt Nordseter og deler av Sjusjøen. På grunn av store høydeforskjeller i forsyningsområdet er ledningsnettet inndelt i 13 trykksoner, med i alt 19 høydebassenger. I tillegg til pumpestasjonene ved høydebassengene finnes det 9 frittstående pumpestasjoner. Vannverket med tilhørende utestasjoner (høydebasseng og pumpestasjoner) er tilknyttet kommunens styrings- og overvåkningsanlegg med arbeidsstasjon i Korgen og driftssentral på Lillehammer renseanlegg. Beskyttelsesområdet rundt grunnvannskilden i Lillehammer vannverk - Korgen er inndelt i tre soner (se figur 1 side 3): Sone I Sone II Sone III (54 dekar) er området nærmest borebrønnene, og er belagt med meget strenge restriksjoner. (400 dekar) ligger nær borebrønnene og har restriksjoner på virksomheter som kan føre til bakteriologiske forurensninger. (14,4 km 2 ) Her er det forbud mot aktiviteter som kan medføre forurensninger som ikke nedbrytes i grunnen selv etter lang oppholdstid og lang strømningsvei. I første rekke er det forbud mot lagring av mineraloljeprodukter og bruk av plantevernmidler.
Side 3 Figur 1. Beskyttelsesområdet for Lillehammer vannverk.
Side 4 LILLEHAMMER VANNVERK forts. Vannverket består av 5 borebrønner og en vannverksbygning med vannbehandlingsanlegg og pumpestasjoner. Samlet kapasitet er ca. 400 l/s. De 5 borebrønnene ligger på flatene mot Lågen, ca. 150 m nordvest for vannverksbygningen. Alle brønnene har et filterrør med diameter 400 mm og pumperør med diameter 150 eller 200 mm. Brønndybde varierer mellom 18,5 til 29 m. Brønnene har en innbyrdes avstand på 20 m. Det er satt ned peilerør/observasjonsbrønner med nivåmålerutstyr for kontinuerlig registrering av grunnvannsnivået i området. Vannverksbygningen består av en vannbehandlingsdel med 2 utjevningsbasseng og to høytrykks pumpestasjoner. Fra borebrønnene pumpes vannet inn til utjevningsbassenget. Utjevningsbassengene er inndelt i 2 kammer. De to første kamrene er bygget som klorkontaktbasseng, men fungerer i praksis som utjevningsbasseng. Tredje kammer er luftebasseng og fjerde kammer er et rent utjevningsbasseng. Alle kamrene kommuniserer slik at vannstanden er tilnærmet lik i alle kamre. Vannbehandlingen består i dag normalt kun av lufting med innblåsing av trykkluft. Vannverket har desinfeksjonsanlegg som står i beredskap, da vannkvaliteten tilsier at desinfeksjon i alminnelighet ikke er nødvendig. I tillegg har vannverket et alkaliseringsanlegg (ph-justering) som står i beredskap. Da grunnvannet inneholder mangan som tidvis overskrider drikkevannsforskriftens krav er det igangsatt planarbeid for behandlingsanlegg for jern og mangan. I den forbindelse vil det også etableres kontinuerlig UV-desinfeksjon. De to høytrykkspumpestasjonene i vannverksbygningen pumper mot hhv. høydebasseng for trykksone 0 (Hage) og for trykksone 1 (Birkebeineren). I hver pumpestasjon er det installert 5 like pumper. Pumpene styres automatisk av vannstanden i høydebassengene. Pumpene kjøres med alternerende drift. Høytrykkspumper og brønnpumper kan kjøres både automatisk og manuelt. Manuell drift kan enten igangsettes lokalt ved pumpene eller fra kontrollrommet i vannverksbygningen. Vannforsyningssystemet i Lillehammer består ellers av 19 høydebasseng med pumpestasjoner, 9 frittstående pumpestasjoner, og ca. 250 km vannledninger. Vannverket med tilhørende utestasjoner er tilknyttet kommunens styrings- og overvåkningsanlegg med driftssentral på Lillehammer renseanlegg. Alarmsignaler overføres samtidig til arbeidsstasjoner og driftssentral, mens viktige alarmsignaler i tillegg går til mobiltelefon som beredskapsvakt disponerer (hjemmevakt). Beredskapsvakt disponerer PC, som ved alarm koples opp mot driftssentralen. Derved kan bl.a. årsak til alarm raskt finnes, og det er også mulig å styre pumper o.l. via denne forbindelsen. Fagområde VA benytter programmet Gemini varsling. Dette gjør at planlagte og uforutsette hendelser raskt kan varsles berørte abonnenter.
Side 5 SAKSUMDAL VANNVERK Saksumdal vannverk ble bygget i 1978 og forsyner skole, barnehage, samfunnshus og kirke samt 4 boliger. Dette utgjør ca. 55 elever/arbeidsplasser og 10 personer (fastboende). Belastningen representerer ca. 15-20 pe. Gjennomsnittlig forbruk i 2012 har vært ca. 2,9 m 3 /d. Total vannmengde pumpet i 2012 var 1049 m 3. Vannkilden er grunnvann fra en 120 m dyp borebrønn i fjell. Brønnen ligger ca. 150 m øst for skolen, og vannet pumpes til et høydebasseng som ligger ca. 200 m videre mot nord. Høydebassenget er delt i to kammer, med totalvolum ca. 50 m 3. Bassenget ble renovert med nytt overbygg i 1999/2000. Anlegget i Saksumdal ble oppgradert i 2011 med følgende installasjoner: - Nytt brønnhus med armatur og UV-anlegg som desinfeksjon - Rehabilitert rørarmatur i høydebasseng - Fjernovervåking Ekstra desinfeksjonsanlegg for klorering står i beredskap. Det tas vannprøver av rå- og renvann for bakteriologiske og kjemiske analyser etter oppsatt prøveplan. Renvannprøver/nettprøver tas på Saksheim skole. Godkjenning av vannforsyningen ble gitt av Mattilsynet i desember 2011. RESERVE- OG KRISEVANNFORSYNING Lillehammer vannverk Korgen har ingen reservevannkilde, men tidligere vanninntak ved Mesnaelva opprettholdes som krisevannkilde (vann til sanitære behov). I Vingrom som forsynes via sjøledning i Mjøsa er det opprettholdt en reservevannkilde for Vingrom. Krisevannforsyning ved Mesnadammen/Birkebeineren høydebasseng: Kilde : Mesnaelva Behandling : Grov-/finrister og klorering (bløtt vann) Kontroll : Prøvekjøres 1 gang pr. år Reservevann (for Vingrom) ved Vingrom vannverk: Kilde : Grunnvannsbrønn ved Rinna's utløp Behandling : Klorering Forsyningsområde : Reservevannkilde, Vingrom Vingrom vannverk ble satt ut av drift i begynnelsen av januar 1991 ifm. overføring fra Lillehammer, men er opprettholdt som reservevannkilde for lokal forsyning. Anlegget ble rehabilitert i 2000/-01.
Vannproduksjon (m 3 /år) Side 6 ÅRSRAPPORT DRIFTSÅRET 2012 Lillehammer vannverk VANNFORBRUK Total vannproduksjon i årene 2002-2012 ved Lillehammer vannverk er vist i figur 2. VANNPRODUKSJON LILLEHAMMER VANNVERK 2002-2012 5 000 000 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 2. Vannproduksjon ved Lillehammer vannverk i perioden 2002-2012. Den totale vannproduksjonen ved Lillehammer vannverk var i 2012 5,0 millioner m 3. Dette er en økning på ca. 6 % fra 2011. Vannproduksjonen har vært omtrent på samme nivå de siste årene, men i 2011 ble det registrert en markant økning. Det antas at hoveddelen av dette skyltes lekkasjer hovedsakelig grunnet kalde vintre. På bakgrunn av vannmengdemålinger fra 1997 og 1998 antas det at hagevanningen utgjør ca. 4-5 % av det totale vannforbruket. Det gjennomføres noe frosttapping i vinterhalvåret på endeledninger etc., men mengder er vanskelig å anslå. Lekkasjetapet ble i forbindelse med gjennomført prosjekt (2004/2005) med vurdering av lekkasjesituasjonen beregnet til ca. 40 % av den totale vannproduksjonen. Økende vannforbruk og foreløpig gjennomgang av måledata tyder på økende andel lekkasjer i 2011 og 2012. Kommunen arbeider kontinuerlig for å redusere lekkasjene, foreløpig mål er å redusere lekkasjene til 30 %. Det er kjøpt inn utstyr for lekkasjesøking som benyttes i forbindelse med drift og vedlikehold av ledningsnettet. Dersom vi trekker fra forbruket hos storkonsumenter som industri, sykehus, hoteller, skoler mv. (summerte vannmålerdata fra lekkasjerapport, ca. 950.000 m 3 ) fra den totale vannproduksjonen, finner vi et spesifikt vannforbruk på omkring 490 l/p.d.
Side 7 VANNKVALITET Vannkvaliteten kontrolleres ved prøveuttak i henhold til en årlig prøveplan. Prøveplanen utarbeides i forhold til drikkevannsforskriften og godkjennes av Mattilsynet. Da Lillehammer vannverk ikke har kontinuerlig desinfisering er antall prøveuttak høyere enn det som er foreskrevet i drikkevannsforskriften. Dette gjelder bakteriologisk kontroll av både råvann og renvann. Kontrollen innebærer bakteriologiske og fysikalsk/kjemiske analyser. Se vedlegg 3 angående tiltak i forhold til overskridelse av grenseverdier for de enkelte tiltakstypene. Lillehammer vannverk Korgen I 2012 er det tatt ut følgende prøver for kontroll iht. prøveplan: Kontroll av råvann 2 prøver pr. uke som samleprøve av brønnene for bakteriologisk analyse 4 prøveomganger pr. år av de enkelte råvannsbrønnene for bakteriologisk og fysikalsk/kjemisk analyse 9 prøveomganger pr. år som samleprøve av brønnene for analyser av diverse fysikalsk/kjemiske parametre 8 prøver pr. år spesielt med hensyn på veisalting 1 prøve for analyse av radon Kontroll av renvann 2 prøver pr. uke av renvann for bakteriologisk analyse 263 prøver fra høydebassenger og endeledninger, pumpestasjoner eller andre punkter på nett for bakteriologisk analyse 48 prøver for analyse av fysikalsk/kjemiske parametre 12 prøver fra høydebassenger og pumpestasjoner for bakteriologisk og fysikalsk/kjemisk analyse 3 prøver pr. år for utvidet rutinekontroll som omfatter analyse av miljøgifter 1 prøve for analyse av radon I tillegg til prøvene som analyseres, registreres temperatur og ph på råvann og renvann kontinuerlig ved vannverket.
Side 8 Saksumdal vannverk I 2012 er det tatt ut følgende prøver for kontroll iht. prøveplan: Kontroll av råvann 4 prøver pr. år for bakteriologisk og fysikalsk/kjemisk analyse Kontroll av renvann 12 prøver pr. år for bakteriologisk og fysikalsk/kjemisk analyse 1 prøve pr. år for utvidet rutinekontroll som omfatter analyse av miljøgifter Reserve-/krisevann 1 prøve fra krisevannforsyning fra Mesnaelva for bakteriologisk kontroll 4 prøver fra reservevannkilden ved Vingrom for bakteriologisk kontroll
Side 9 Vurdering av vannkvalitet Lillehammer vannverk - Korgen Råvann For samleprøvene fra brønnene (råvann) var totalantall bakterier ved 22 C generelt meget lave. Det ble ikke påvist funn av hverken koliforme bakterier eller E-coli bakterier i noen av samleprøvene. Se forøvrig vedlegg 1, tabell 1. Renvann Det er tatt i alt 99 prøver av renvann fra Korgen og 263 prøver på ulike steder på nettet. Det er gjennomført de samme bakteriologiske analyser som for råvann. Prøvene på nettet er i hovedsak tatt ved høydebasseng, men det er også tatt prøver ved endeledninger og pumpestasjoner. For renvann fra Korgen er verdiene for totalantall bakterier ved 22 C generelt svært lave. Det er ikke registrert overskridelse av grenseverdiene. Det ble ikke påvist koliforme bakterier i noen av de 99 prøvene. Når det gjelder totalantall bakterier ved 22 o C for prøver tatt på nettet ble det påvist høyere verdier enn grenseverdien i 3 av totalt 263 prøver fra bassenger/stasjoner og endeledninger på nettet. Totalantall bakterier viser generelt lave verdier på nettet. Det ble gjort enkeltfunn av koliforme bakterier i 14 av totalt 263 prøver fra bassenger/stasjoner ute på ledningsnettet. Det ble også påvist E-coli i en av prøvene fra nettet. Alle funnene av koliforme bakterier ble fulgt opp med kontrollprøver. Ved funn av koliforme bakterier ble det tatt kontakt med Mattilsynet og tiltak ble utført i samråd med tilsynet. Analyse av intestinale enterokokker er utført på 12 prøver fra LVV Korgen og 9 prøver fra høydebassenger og pumpestasjoner. Det ble ikke gjort påvisninger. Videre er det for renvann fra Korgen tatt 3 prøver for Clostridium Perfringens uten at det ble gjort påvisning. Lukt og smak er vurdert som normal i alle analyser. Se forøvrig vedlegg 1, tabell 2. Analyseresultatene i 2012 bekrefter at grunnvannskilden ved Korgen er en sikker og god kilde. Dette underbygges ved at det er påvist lite bakterier ved vannverket og på ledningsnettet. Etter at nye analysemetoder for koliforme bakterier og E-coli, (kolilært) ble tatt i bruk fra ca. 2002, har en registrert noen flere funn av koliforme bakterier nå enn tidligere. Årsaken til dette antas å være at analysemetoden, kolilært, er mer sensitiv enn tidligere metoder, og at den kan avdekke bakterier som ikke stammer fra fekal forurensning.
Side 10 Generelt vil begroing på ledningsnettet kunne medføre forekomster av koliforme bakterier. Dette kan motvirkes ved regelmessig rengjøring av ledningsnettet. Plan for spyling av ledningsnettet er utarbeidet og det er iverksatt rutinemessig spyling. De fysikalsk/kjemiske analysene viser generelt tilfredsstillende verdier med unntak av mangan. Manganinnholdet for 7 renvannsprøver ved LVV Korgen har vært høyere enn grenseverdi. Nytt behandlingsanlegg med manganfjerning i Korgen er under planlegging. Enkelte meldinger om misfarget vann fra abonnenter og spyleforsøk på ledningsnettet tyder på at mangan er årsak til innvendig svart belegg. Dette belegget vil kunne løsne ved endringer i vannstrømmen. Analyseresultatene viser at vannet fra Lillehammer vannverk har en alkalitet på 0,89 mmol/l som er innenfor anbefalt verdi og en hardhet på 3,4 dh. Vannet karakteriseres som bløtt. Se drikkevannsforskriften (vedlegg 3) angående tiltak i forhold til overskridelse av grenseverdier for de enkelte tiltakstypene. Vurdering av vannkvalitet Saksumdal vannverk Alle analyser viser at kvaliteten på vannet i Saksumdal vannverk er meget god. Det ble i 2012 ikke registrert overskridelser av grenseverdier for verken bakteriologiske eller fysikalsk/kjemiske parametre. Vannet i Saksumdal har en alkalitet på 1,67 mmol/l. Dette er noe over det som anbefales som veiledende verdi. Analysene viser at vannets hardhet er 5,4 dh og vannet karakteriseres som middels hardt. Analyser av råvann i 2012 viste høye manganverdier. Det er iverksatt arbeid som skal undersøke muligheter for å redusere manganverdiene ved utfelling. Mangan i renvann til forbrukere viste lave verdier. Det ble i 2012 påvist intestinale enterokokker i 1 råvannsprøve. Saksumdal vannverk har UV-anlegg for kontinuerlig desinfeksjon og denne påvisningen medførte derfor ingen risiko for abonnenter. Vannkvalitet reserve-/krisevann Det er tatt 4 prøver av reservevannkilden ved Vingrom og 1 prøve fra Mesnadammen krisevannkilde. For Mesnadammen og Vingrom ble det i tillegg analysert på Giardia og Cryptosporidium. Det ble ikke påvist funn i disse prøvene. Ved eventuell bruk av reserve-/krisevannkildene vil vannet bli desinfisert med klor. Krisevannet fra Mesnadammen skal ikke benyttes som drikkevannskilde. Se forøvrig vedlegg 1, tabell 12.
Side 11 AVVIK/DRIFTSAVBRUDD Vannkvalitet bakteriologi I 2012 ble det registrert 10 avvik på vannkvalitet, hvorav 7 hadde rene kontrollprøver og var derfor ikke reelle. 3 avvik førte til klorering av drikkevannet fra høydebasseng. Vannkvalitet fysikalsk/kjemisk Manganinnholdet for 7 renvannsprøver ved LVV Korgen har vært høyere enn grenseverdi. Det ble i 2011 søkt om dispensasjon fra drikkevannsforskriftens krav om mangankonsentrasjon over 50 µg/l og dispensasjon ble gitt. Aktiviteter for å bedre situasjonen har vært en prioritert oppgave siden 2007. Dette synliggjøres i hovedplan for vannforsyningen som ferdigstilles 2013. Ledningsnett Det ble i 2012 registrert 10 vannledningsbrudd. I 2012 kom det inn totalt 79 enkeltmeldinger om misfarget vann. Selv om meldingene kommer fra forskjellige adresser kan henvendelsen skyldes samme hendelse. Dette gjelder også meldinger som kommer med dagers mellomrom. Alle meldinger håndteres ved at det foreskrives tapping hos abonnenten og ved større hendelser også på kommunalt nett.
Side 12 AKTIVITETER/TILTAK Samarbeidsprosjekt med NGI Samarbeidsprosjekt med NGI vedrørende sikringssoner og vannverk fortsetter. Det ble utført geoelektriske målinger av brønnområdet i 2011, og utarbeidet rapport og kontrollprogram for Korgenakviferen. Dette programmet ble videreutviklet i 2012 i hovedsak med tanke på å avklare avbøtende tiltak i forbindelse med økt mangankonsentrasjon i grunnvannet. Hovedplan vann og avløp Arbeid med ny hovedplan vann for perioden 2012-2024 er igangsatt med følgende utrednings- og investeringstiltak for vannforsyningen 2012-2013: LVV Korgen Flomsikring grunnvannsbrønner LVV Korgen Tiltaksplan mht. kilde, sikringssoner og beskyttelse av grunnvannskilden LVV Korgen Behandlingsanlegg for jern/mangan LVV Korgen Behandlingsanlegg mht. hygeniske barrierer desinfeksjonsanlegg LVV Korgen Bygningsmessig tilstandsundersøkelse VA Vingrom nedre høydebasseng Burmavegen Ny trykkøker Olasvevegen Birkebeiner høydebasseng Nytt vannkammer 2 Planer for vedlikehold av og spyling av vannledningsnettet Nettmodell vann Forprosjekt Tiltak og tilstandsvurdering avskjærende ledninger Ledningsforbindelse til Vingnes Randsone Bæla Vannforsyning sykehuset Lillehammer Trykkøker, sanering ledninger etc. Ledningsnett Roterud Videreføringer Ålsbygda Løpende sanering av eldre VA-ledningsnett Utførte tiltak vedr. forholdet til veisalting E6 Lillehammer kommune har samarbeidet med vegvesenet om prosjektet E6 Lillehammer - virkninger av vegsalting på grunnvannskvaliteten ved Lillehammer vannverk Korgen siden 2007. Det er utført manuelle målinger og tatt prøver av vann og snø vinteren 2011/2012.
Side 13 VEDLEGG Tabeller over analyseresultater 2012 Vannforsyningen i Lillehammer - historikk Drikkevannsforskriften / tiltakstyper Vanlige bakteriologiske parametre ved undersøkelse av drikkevann Kjemiske parametre på drikkevann
Side 14 Vedlegg 1: Tabeller over analyseresultater LILLEHAMMER VANNVERK KORGEN Tabell 1. Bakteriologiske analyseresultater, LVV Korgen Råvann og råvannsbrønner Tabell 2. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, LVV Korgen Renvann Korgen og nettvann (høydebasseng, endeledninger og pumpestasjoner) Tabell 3. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen Råvann og råvannsbrønner Tabell 4. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen Renvann Tabell 5. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen Nettvann (høydebassenger m.m) Tabell 6. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., LVV Korgen Renvann SAKSUMDAL VANNVERK Tabell 7. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk Råvann Tabell 8. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk Renvann Tabell 9. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, Saksumdal vannverk Råvann Tabell 10. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, Saksumdal vannverk Renvann Tabell 11. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., Saksumdal vannverk Renvann RESERVE- OG KRISEVANN Tabell 12. Bakteriologiske analyseresultater Reserve- og krisevann
Side 15 ANALYSERESULTATER LILLEHAMMER VANNVERK - KORGEN Tabell 1. Bakteriologiske analyseresultater, LVV Korgen. Råvann og råvannsbrønner Totalantall bakterier, 22 C Koliforme bakterier, kolilært E-coli, kolilært Prøvested Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Råvann 93 9 93 1 93 0 Råvannsbrønner 15 15 15 0 15 0 I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvaliteten. Tiltak iverksettes ved funn av koliforme bakterier eller E-coli i råvann.
Side 16 Tabell 2. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, LVV Korgen. Renvann LVV Korgen og nettvann (høydebasseng, endeledninger og pumpestasjoner) Prøvested Totalantall bakterier 22 C Veil. verdi 100 pr. ml. Tiltakstype C Koliforme bakterier, kolilært Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype B E-coli, kolilært Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype A Antall prøver Overskridelse av veil. verdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Korgen renvann 99 0 99 0 99 0 Nettvann 263 3 263 14 263 1 Tabell 2 forts. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, LVV Korgen. Renvann LVV Korgen og nettvann (høydebasseng, endeledninger og pumpestasjoner) Prøvested Intestinale enterokokker Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype A Clostridium Perfringens, MF Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype C Lukt og Smak Høyeste tillatte terskelverdi 2 ved 12 C og 3 ved 25 C. Tiltakstype C Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av terskelverdi (antall) Korgen renvann 12 0 3 0 48 0 Nettvann 9 0 0-11 0
Side 17 Tabell 3. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen. Råvann og råvannsbrønner Parameter Enhet Råvann og råvannsbrønner Antall prøver Min. verdi Max. verdi Middelverdi Surhetsgrad ph 2 7,4 7,6 7,5 Fargetall mg Pt/l 2 - <2 <2 Konduktivitet ms/m 10 12,5 15,8 14,3 Ammonium mg N/l 2 6,7 12 9,4 Jern µg Fe/l 17 0,7 11 2,9 Kobber µg Cu/l 1-110 110 KOF mg O/l 2 - <1 <1 Mangan µg Mn/l 17 29,7 191 74,1 Krom g Cr/l 1 - <5 <5 Sink g Zn/l 1-5 5 Kadmium g Cd/l 1 - <0,01 <0,01 Fluorid mg F/l 1 - <0,05 <0,05 Klorid mg Cl/l 10 2,9 5,4 3,7 Total fosfor µg P/l 2 5,2 12 8,6 Total nitrogen µg N/l 1-593 593 Nitritt/nitrat (sum) mg N/l 3 0,184 0,553 0,426 SS, suspendert stoff mg/l 2 - <2 <2 BOF7 mg O/l 2 - <2 <2 Sulfat, mg SO4/l 1-17 17 Oksygen mg O/l 2 3,5 3,9 3,7 Natrium mg/l 8 2,2 3,9 2,9 Radon Bq/l 1-15 15 I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvalitet.
Side 18 Tabell 4. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen. Renvann Normer/krav Behandlet vann fra Korgen Parameter Enhet Grenseverdi Tiltakstype Antall prøver Min. verdi Max. verdi Middelverdi Surhetsgrad ph 6,5-9,5 C 14 7,4 7,8 7,6 Fargetall mg Pt/l 20 B 48 <2 3 <2 Konduktivitet ms/m 250 C 14 13,0 15,1 14,3 Turbiditet FNU 1 B 48 <0,1 0,46 0,14 Alkalitet mmol/l (0,6-1,0) - 12 0,81 1,00 0,89 Ammonium µg N/l 500 C 14 8,1 24 12,6 Hardhet o dh - - 12 3,02 3,95 3,40 Kalsium mg Ca/l - - 12 17,4 21,0 19,7 Magnesium mg Mg/l - - 12 2,55 5,74 3,10 Jern µg Fe/l 200 C 14 <2 19,2 <2 Mangan µg Mn/l 50 C 14 39,6 105 66,3 Det foreligger ikke spesifikke krav i drikkevannsforskriften til parametre i tabell 4 som ikke er oppført med dette.
Side 19 Tabell 5. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, LVV Korgen. Nettvann (høydebassenger m.m) Parameter Enhet Normer/krav Jørstadmoen Grenseverdi Tiltakstype HB HB Vårseter Øvre HB Hage HB Heimtun HB HB TØstasjon Buvollen TØstasjon Birkebeineren Skurvadalen Nordseter Nordseter Vaktbu Surhetsgrad ph 6,5-9,5 C 7,7 7,7 7,9 7,6 7,8 7,9 7,9-7,8 Fargetall mg Pt/l 20 B <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 Konduktivitet ms/m 250 C 14,9 15,2 15,4 15,2 15,3 15,9 15,7-15,3 Turbiditet FNU 1 B 0,15 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 0,10 <0,10 Alkalitet mmol/l (0,6-1,0) - 0,972 0,943 0,995 0,971 0,978 1,02 0,999-0,964 Ammonium µg N/l 500 C 7,8 4,5 4,3 10 3,6 2,6 2,5-2,5 Hardhet o dh - - 3,4 3,5 3,6 3,6 3,7 3,7 3,6-3,5 Kalsium mg Ca/l - - 19,6 19,9 20,7 20,7 21,0 21,6 21,2-20,1 Magnesium mg Mg/l - - 3,0 3,0 3,1 3,2 3,2 2,9 2,9-2,9 Jern µg Fe/l 200 C 9,8 7,4 4,9 <2 2,7 8,9 9,5-16,0 Mangan µg Mn/l 50 C 25,9 13,8 5,5 32,5 1,2 7,9 11,1 <1,0 3,6 Det foreligger ikke spesifikke krav i drikkevannsforskriften til parametre i tabell 5 som ikke er oppført med dette.
Side 20 Tabell 6. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., LVV Korgen. Renvann Parameter Enhet Antall Middelverdi Min. Maks. Grense Antall ikke godkjent 1,2-Dikloretan µg/l 3 - - <0,1 3 0 Aluminium µg/l 3 5,40 1,9 12,2 200 0 Ammonium µgn/l 23 9,4 1,3 24 500 0 Antimon µg/l 3 0,14 0,02 0,21 5 0 Arsen µg/l 3 0,103 0,07 0,12 10 0 Benzen µg/l 3 - - <0,1 1 0 Benzo(a)pyren ng/l 3 - - <10 10 0 Bly µg/l 3 0,09 0,08 0,1 10 0 Bor µg/l 3 10,3 5 21 1000 0 Cyanid µg/l 3 - - <1,0 10 0 Fluor mgf/l 3 - - <0,05 1,5 0 Jern µg/l 23 4,26 19,2 0,7 200 0 Kadmium µg/l 3 0,023 0,005 0,06 5 0 Klorid mgcl/l 3 3,73 3,6 3,8 200 0 Konduktivitet ms/m 23 15 13 16 250 0 Kobber µg/l 3 42,9 19 73,9 100 0 Krom µg/l 3 5 1,5 11 50 0 Kvikksølv ng/l 3 - - <5,0 500 0 Mangan µg/l 23 45,5 0,5 105,0 50 7 Natrium mg/l 3 2,85 2,72 3,08 200 0 Nikkel µg/l 3 0,36 0,23 0,43 20 0 NO3 (Nitrat) µgn/l 3 388 304 540 10000 0 NO2 (Nitritt) µgn/l 3 - - <1,0 50 0 ph ph 22 7,69 7,39 7,90 6.5-9.5 0 Radon Bq/l 1 5,0 5,0 5,0 100 0 Verdier rapportert som mindre enn (<) er lavere enn analysemetodens deteksjonsgrense.
Side 21 Tabell 6 forts. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., LVV Korgen. Renvann Parameter Enhet Antall Middelverdi Min. Maks. Grense Antall ikke godkjent Atrazin-Desetyl ng/l 3 - - <25 100 0 Atrazin ng/l 3 - - <25 100 0 DDT(OP) ng/l 3 - - <10 100 0 DDT(PP) ng/l 3 - - <10 100 0 Fenitrotion ng/l 3 - - <25 100 0 Fenvalerat ng/l 3 - - <25 100 0 Klorfenvinfos ng/l 3 - - <25 100 0 Lindan ng/l 3 - - <10 100 0 Linuron ng/l 3 - - <10 100 0 Metribuzin ng/l 3 - - <25 100 0 Metalaxyl ng/l 3 - - <25 100 0 Permetrin ng/l 3 - - <25 100 0 Propaklor ng/l 3 - - <10 100 0 Propikonazol ng/l 3 - - <25 100 0 Simazin ng/l 3 - - <25 100 0 Terbutylazin ng/l 3 - - <10 100 0 Sum pesticider ng/l 3 - - <400 500 0 Benzo(B,K)fluoranten ng/l 3 - - <10 - - Indeno(1,2,3-CD)pyren ng/l 3 - - <10 - - Benzo(GHI)perylen ng/l 3 - - <10 - - Sum PAH ng/l 3 - - <30 100 0 Se µg/l 3 - - <0,25 10 0 SO4 mg/l 3 16,7 15 18 100 0 Tetrachloreten µg/l 3 - - <0,1 10 - Trichloreten µg/l 3 - - <0,1 10 - Sum kloretener µg/l 3 - - <0,2 10 0 Total organisk karbon mg/l 3 0,57 0,4 0,7 5 0 Chloroform µg/l 3 - - <0,1 - - Bromoform µg/l 3 - - <0,1 - - Dibromchlormetan µg/l 3 - - <0,1 - - Bromdichlormetan µg/l 3 - - <0,1 - - Sum trihalometaner µg/l 3 - - <1,0 50 0 Verdier rapportert som mindre enn (<) er lavere enn analysemetodens deteksjonsgrense.
Side 22 ANALYSERESULTATER SAKSUMDAL VANNVERK Tabell 7. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Råvann Totalantall bakterier, 22 C Koliforme bakterier, kolilært E-coli, kolilært Prøve Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Råvann 4 50 4 0 4 0 I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvaliteten. Tiltak iverksettes ved funn av koliforme bakterier eller E-coli i råvann. Tabell 7 forts. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Råvann Intestinale enterokokker Clostridium Perfringens, MF Lukt og Smak Prøve Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Unormale prøver Råvann 4 1 0-4 0 I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvaliteten. Tiltak iverksettes ved funn av koliforme bakterier eller E-coli i råvann.
Side 23 Tabell 8. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Renvann Prøve Totalantall bakterier 22 C Veil. verdi 100 pr. ml. Tiltakstype C Koliforme bakterier, kolilært Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype B E-coli, kolilært Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype A Antall prøver Overskridelse av veil. verdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Renvann 13 0 13 0 13 0 Tabell 8 forts. Bakteriologiske og sensoriske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Renvann Prøve Intestinale enterokokker Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype A Clostridium Perfringens, MF Grenseverdi 0 pr. 100 ml. Tiltakstype C Lukt og Smak Høyeste tillatte terskelverdi 2 ved 12 C og 3 ved 25 C. Tiltakstype C Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av grenseverdi (antall) Antall prøver Overskridelse av terskelverdi (antall) Renvann 4 0 1 0 12 0
Side 24 Tabell 9. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Råvann Parameter Enhet Råvann Antall prøver Min. verdi Max. verdi Middelverdi Surhetsgrad ph 4 7,8 8,1 8,0 Fargetall mg Pt/l 4 - <2 <2 Konduktivitet ms/m 4 20,5 21,0 20,8 Ammonium mg N/l 4 5,5 100 76 Jern µg Fe/l 4 10,7 30,2 21,7 Turbiditet FNU 4 <0,10 0,37 0,22 Alkalitet mmol/l 4 1,63 1,79 1,69 Mangan µg Mn/l 4 56,9 167 134 Kalsium mg/l 4 28,3 30,6 29,7 Hardhet dh 4 5,02 5,47 5,2 Magnesium mg/l 4 4,44 5,17 4,7 I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til råvannskvalitet.
Side 25 Tabell 10. Fysikalsk/kjemiske analyseresultater, Saksumdal vannverk. Renvann Normer/krav Parameter Enhet Antall prøver Min. verdi Max. verdi Middelverdi Grenseverdi Tiltakstype Surhetsgrad ph 6,5-9,5 C 4 8,0 8,1 8,05 Fargetall mg Pt/l 20 B 12 - <2 <2 Konduktivitet ms/m 250 C 4 20,5 21,3 20,9 Turbiditet FNU 1 B 12 0,12 0,50 0,26 Alkalitet mmol/l (0,6-1,0) - 4 1,63 1,71 1,67 Ammonium µg N/l 500 C 4 3,4 7,5 4,92 Hardhet o dh - - 4 5,2 5,7 5,4 Kalsium mg Ca/l - - 4 12,9 30,6 26,5 Magnesium mg Mg/l - - 4 4,9 15,2 7,6 Jern µg Fe/l 200 C 4 11,2 13,0 12,1 Mangan µg Mn/l 50 C 4 2,1 15,2 8,5 Det foreligger ikke spesifikke krav i drikkevannsforskriften til parametre i tabell 10 som ikke er oppført med dette.
Side 26 Tabell 11. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., Saksumdal vannverk. Renvann Parameter Enhet Antall Middelverdi Min. Maks. Grense Antall ikke godkjent 1,2-Dikloretan µg/l 1 - - <0,1 3 0 Aluminium µg/l 1 - - 0,9 200 0 Ammonium µgn/l 4 4,92 3,4 7,5 500 0 Antimon µg/l 1 - - 0,23 5 0 Arsen µg/l 1 - - 0,24 10 0 Benzen µg/l 1 - - <0,1 1 0 Benzo(a)pyren ng/l 1 - - <10 10 0 Bly µg/l 1 - - 0,08 10 0 Bor µg/l 1 - - 15 1000 0 Cyanid µg/l 1 - - <1,0 10 0 Fluor mgf/l 1 - - 0,1 1,5 0 Jern µg/l 4 12,1 11 13 200 0 Kadmium µg/l 1 - - <0,01 5 0 Klorid mgcl/l 1 - - 0,8 200 0 Konduktivitet ms/m 4 20,9 20,5 21,3 250 0 Kobber µg/l 1 - - 10,3 100 0 Krom µg/l 1 - - 2,5 50 0 Kvikksølv ng/l 1 - - <5,0 500 0 Mangan µg/l 4 8,5 2,1 15,2 50 7 Natrium mg/l 1 - - 3,78 200 0 Nikkel µg/l 1 - - 0,24 20 0 NO3 (Nitrat) µgn/l 1 - - 97 10000 0 NO2 (Nitritt) µgn/l 1 - - <1,0 50 0 ph ph 4 8,05 8,0 8,1 6.5-9.5 0 Radon Bq/l 1 - - 5 100 0
Side 27 Tabell 11 forts. Metaller, halogener, edelgasser, plantevernmidler, PAH m.m., Saksumdal vannverk. Renvann Parameter Enhet Antall Middelverdi Min. Maks. Grense Antall ikke godkjent Atrazin-Desetyl ng/l 1 - - <25 100 0 Atrazin ng/l 1 - - <25 100 0 DDT(OP) ng/l 1 - - <10 100 0 DDT(PP) ng/l 1 - - <10 100 0 Fenitrotion ng/l 1 - - <25 100 0 Fenvalerat ng/l 1 - - <25 100 0 Klorfenvinfos ng/l 1 - - <25 100 0 Lindan ng/l 1 - - <10 100 0 Linuron ng/l 1 - - <10 100 0 Metribuzin ng/l 1 - - <25 100 0 Metalaxyl ng/l 1 - - <25 100 0 Permetrin ng/l 1 - - <25 100 0 Propaklor ng/l 1 - - <10 100 0 Propikonazol ng/l 1 - - <25 100 0 Simazin ng/l 1 - - <25 100 0 Terbutylazin ng/l 1 - - <10 100 0 Sum pesticider ng/l 1 - - <400 500 0 Benzo(B,K)fluoranten ng/l 1 - - <10 - - Indeno(1,2,3-CD)pyren ng/l 1 - - <10 - - Benzo(GHI)perylen ng/l 1 - - <10 - - Sum PAH ng/l 1 - - <30 100 0 Se µg/l 1 - - <0,25 10 0 SO4 mg/l 1 - - 21 100 0 Tetrachloreten µg/l 1 - - <0,1 10 - Trichloreten µg/l 1 - - <0,1 10 - Sum kloretener µg/l 1 - - <0,2 10 0 Total organisk karbon mg/l 1 - - 0,7 5 0 Chloroform µg/l 1 - - 0,1 - - Bromoform µg/l 1 - - <0,1 - - Dibromchlormetan µg/l 1 - - <0,1 - - Bromdichlormetan µg/l 1 - - <0,1 - - Sum trihalometaner µg/l 1 - - <1,0 50 0 Verdier rapportert som mindre enn (<) er lavere enn analysemetodens deteksjonsgrense.
Side 28 ANALYSERESULTATER RESERVE- OG KRISEVANN Tabell 12. Bakteriologiske analyseresultater. Reserve- og krisevann Prøvested Totalantall bakterier, 22 C Koliforme bakterier, kolilært E-coli, kolilært Giardia og Cryptosporidium Ant. pr. 100ml. Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Max. verdi Antall prøver Giardia Crypto - sporidium Vingrom (reservevann) 3 6 3 0 3 0 1 Ikke påvist Ikke påvist Mesnadammen (krisevann) 0-0 - 0-1 Ikke påvist Ikke påvist I drikkevannsforskriften foreligger det ikke spesifikke krav til reserve- og krisevannskvalitet.
Side 29 Vedlegg 2: Vannforsyningen i Lillehammer - historikk Det aller første vannverket i Lillehammer ble tatt i bruk i 1842. Inntaket den gang var felles med inntak til Bryggeriet. Nytt vannverk på Stampesletta ble etablert i 1862, og det ble da gått over fra bruk av treledninger til støpejern. I 1922 ble inntaket flyttet oppover i Mesna, hvor krisevannforsyningen er i dag. Det ble lagt en ny 12 vannledning til bebyggelse på sydsiden av Mesna. Bortsett fra et enkelt silarrangement ble det ikke foretatt noen form for rensing av drikkevannet før i 1953 da det ble installert kloreringsanlegg. Fåberg kommune bygget nytt vanninntak i Åveitbakken i 1960. Vannet ble da hentet fra Mesna Kraftselskaps turbinledning, og det ble installert kloreringsanlegg. I 1964 ble så ledningsnettene sammenkoblet, og vannverket i Åveitbakken forsynte hele området øst for Lågen fram til nytt vannverk i Korgen ble tatt i bruk i 1982. I 1993 ble det etablert ny pumpebrønn ved vannverket i Korgen, slik at samlet kapasitet nå er ca. 400 l/s. I tillegg ble forsyningsområdet utvidet med ny vannledning med tilhørende pumpestasjoner og høydebasseng fram til Nordseterområdet. Fra denne ledningen forsynes også Sjusjøenområdet i Ringsaker kommune. Det ble også utført kapasitetsøkninger ved enkelte pumpestasjoner. Vingnes/ Fåberg På Vingnes og Fåberg var det egne vannverk av varierende kvalitet fra 1892. Vingnes ble sammenkoblet med Lillehammer i 1955. Det ble i 1990/-91 lagt overføringsledning fra Korgen til Jørstadmoen, og Fåberg/Jørstadmoen-området ble fra 1991 forsynt med vann fra Lillehammer vannverk. Vingrom Deler av Vingrom hadde hatt kommunal vannforsyning fra Vingrom vannverk siden 1972. Før OL-utbyggingen startet for fullt i 1990-91 var Vingrom imidlertid også utbygd med vann- og kloakknett, og det ble lagt sjøledninger i Mjøsa til renseanlegget i 1990. Vingrom-området ble derved fra årsskiftet 1990/-91 forsynt med vann fra Lillehammer vannverk. Installasjoner m.v. for Vingrom vannverk er oppgradert, og kan således benyttes som reservevann for lokal forsyning i Vingrom.
Side 30 Valg av nåværende vannkilde Tidligere var Mesnavassdraget med nedslagsfelt øst for byen, hovedvannkilde for Lillehammer. Behandling av drikkevannet besto i klorering. En stor del av nedslagsfeltet i Mesnavassdraget består av myrområder. Dette medførte at vannet inneholdt en del organisk stoff, var gulfarget, og i tillegg var slamførende i flomperioder. Bebyggelse og turisttrafikk m.v. i nedslagsfeltet medførte fare for bakteriologisk påvirkning, og klorering var derfor nødvendig. Før valg av ny vannkilde, ble det foretatt teknisk/økonomiske analyser av i alt 4 vannkilder. Grunnvann fra Korgen skilte seg klart best ut både økonomisk og vannkvalitetsmessig. For de 3 øvrige alternativer var det nødvendig med fullrensing for å sikre betryggende kvalitet. De alternative kildene som ble vurdert var: Mjøsa, overflatevann (inntak min. 5 km syd for Vingnes) Mesna, overflatevann (inntak nedstrøms Kroken) Lågen, overflatevann (inntak nord for Fåberg) I 1968 ble det foretatt prøvepumping og analyser av vannkvaliteten fra borebrønn i Korgen. I møte 2.juli 1970 fattet kommunestyret vedtak om etablering av nytt kommunalt vannverk med grunnvannsforekomstene i Korgen som vannkilde. Sommeren 1971 ble det foretatt kompletterende undersøkelser av strømningsforhold mv. Vannverket i Korgen ble satt i drift 27.9.1982.
Side 31 Vedlegg 3: Drikkevannsforskriften / tiltakstyper Generelt om drikkevannsforskriften Krav til drikkevannets kvalitet er gitt i Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (drikkevannsforskriften), fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Drikkevannsforskriften ble revidert i desember 2001, og sist endret 21.12.2005. Kvalitetskravene til drikkevannet ble da revidert i forhold til forrige utgave av forskriften fra 1995. Det er definert grenseverdier (dvs. høyeste tillatte verdi) for vannkvalitetsparametere. Parametrene er inndelt i tiltakstyper, A, B og C. Tiltakstypene angir hvordan man skal forholde seg ved overskridelse av en grenseverdi, og hvilke dispensasjoner aktuell myndighet kan gi i slike tilfelle. Under er vist beskrivelse av tiltakstyper fra vedlegg til forskriften: Beskrivelse av tiltakstyper Tiltakstypene angir hvordan man skal forholde seg ved overskridelse av en grenseverdi, og hvilke dispensasjoner aktuell myndighet kan gi i slike tilfelle. Generelt: Ved overskridelse av grenseverdier skal det umiddelbart iverksettes tiltak for å avdekke årsaker til overskridelsene. Tilsynsmyndighetene skal varsles iht. de enkelte tiltakstyper. Tiltakstype A: Det skal umiddelbart iverksettes tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Det kan ikke gis dispensasjon fra grenseverdier. Tilsynsmyndighetene skal umiddelbart varsles. For flaskevann skal overskridelse medføre omsetningsforbud. Tiltakstype B: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien, og tilsynsmyndighetene skal varsles. Godkjenningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra grenseverdien for vedkommende parameter forutsatt at slik dispensasjon ikke representerer helserisiko og forutsatt at tilfredsstillende vannforsyning fra alternative kilder ikke er mulig. Dispensasjonen skal gis for kortest mulig periode, og skal ikke overskride 3 år. Melding om slik dispensasjon med begrunnelse for vedtaket skal sendes til Helsedepartementet, eller den departementet bestemmer. Eventuell forlengelse av dispensasjonen utover 3 år kan bare gis av Helsedepartementet. Tiltakstype C: Nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Tilsynsmyndighetene skal varsles, og kan gi dispensasjon fra grenseverdien for en periode slik at nødvendige tiltak kan gjennomføres forutsatt at overskridelser av grenseverdien ikke representerer noen helserisiko. For ikke godkjenningspliktige vannforsyningssystem vil slik dispensasjon i det enkelte tilfelle kunne gjøres varig." Det er videre angitt minstekrav til prøvetaking og hvilke parametere det skal analyseres på. Kravene i drikkevannsforskriften fremgår i tabellene i årsrapporten.
Side 32 Vedlegg 4: Drikkevannsprøver forklaring til analyseresultatene
Side 33 Vedlegg 5: Kjemiske parametre på drikkevann
Side 34
Side 35