Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring Oslo, 06.02.2012
Innhold 1 Styringen av kommunen 5 2 Ansvarsfordeling 9 3 Kommunesammenslåing 12 4 Motivasjon for å delta i lokalpolitikken 14 5 Om undersøkelsen 19 Holdninger til demokrati og kommunal styring Kartlegging i befolkningen og blant folkevalgte Konsulent i TNS Gallup Ole Fredrik Ugland Oppdragsgiver KS v/jon A. Drøpping Kjell- Torgeir Skjetne Frode M. Lindtvedt TNS Gallup Politikk og samfunn Dato 01.02.2012 125711/125712
Bakgrunn og problemstilling TNS Gallup har gjennomført en kartlegging av holdninger til demokrati og kommunal styring i den norske befolkningen og blant folkevalgte i kommuner og fylker, for KS Kommunesektorens organisasjon. Flere spørsmål diskuteres i denne sammenheng: antall kommuner, hvilken myndighet som skal ligge hos staten eller i kommunene, og innbyggernes mulighet til å delta når beslutninger fattes. Undersøkelsen skal brukes i tilknytning til Kommunedagene 2012 3
Sammendrag Befolkningen mener de folkevalgte arbeider til beste for landets befolkning Det er lettere å påvirke nedenfra (kommunen) enn ovenfra (staten). Flertallet (seks av ti) forventer svekket tjenestetilbud i årene som kommer. Befolkningen og de folkevalgte er delte i synet på hvorvidt kommunene selv bør få større frihet til å bestemme skattenivået. Litt under halvparten av befolkningen, og litt over halvparten av de folkevalgte vil ha større lokal frihet. To-delingen gjør seg også gjeldende i synet på hvorvidt likhet i tjenestetilbudet i alle kommuner er viktigere enn frihet for den enkelte kommune til å tilpasse tjenestene til lokale behov. Halvparten av befolkningen og litt over halvparten av de folkevalgte mener frihet i tjenestetilbudet er viktigst. Befolkningen har ulike oppfatninger av hvordan ansvaret for de offentlige tjenestene bør fordeles mellom stat og kommune. Majoriteten mener miljø, helse, skole og barnevern bør ligge hos staten, mens arealplanlegging, kultur, næringsutvikling, barnehage og eldreomsorg bør ligge hos kommunene. Også blant de folkevalgte er det ulike oppfatninger, samtidig som de er langt mer positive til kommunalt ansvar: Majoriteten mener ansvaret for alle tjenestene, med unntak av miljø, bør ligge hos kommunene. Seks-syv av ti i befolkningen og blant de folkevalgte ønsker færre kommuner enn i dag. De folkevalgte (seks av ti) mener i større utstrekning enn befolkningen (fire av ti) at sammenslåing skal inkludere egen kommune. De folkevalgtes motivasjon for å delta i lokalpolitikken styres gjerne av generell interesse for politikk og samfunnsspørsmål, ønske om å bidra til bedre samfunnsutvikling og generelt engasjement for lokalmiljøet. De folkevalgtes største utfordringer (åtte av ti) er knyttet til trange budsjetter, det å sikre oppfølging av vedtak, krav og forventninger i befolkningen, samt ivaretakelse av lokale interesser. Mange (seks av ti) ser også utfordringer i det å sikre at beslutninger tas i åpne, folkevalgte organer, løfter og forventninger skapt av nasjonale politikere, statlig detaljstyring samt statlig overprøving av kommunale vedtak og planer. 4
Styringen av kommunen 1
Lokal styring gir tillit og nærhet Jeg leser først opp noen utsagn om styringen av kommunen din, og ber deg vurdere om du er helt uenig, delvis uenig, delvis enig eller helt enig. Befolkningen er relativt enstemmig i synet på den lokale styringen: Åtte av ti mener de folkevalgte arbeider til beste for landets befolkning. Åtte av ti mener det er lettere å påvirke kommunale- enn statlige myndigheter. Kommunale folkevalgte arbeider til beste for landets befolkning 5 13 46 34 2 Syv av ti er enige i begge utsagnene samtidig. Oppfatningene deles på tvers av befolkningen. Det er lettere å påvirke kommunale- enn statlige myndigheter 5 7 38 44 6 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ubesvart 6
Flertallet forventer svekket tjenestetilbud Jeg leser først opp noen utsagn om styringen av kommunen din, og ber deg vurdere om du er helt uenig, delvis uenig, delvis enig eller helt enig. Halvparten av befolkningen forventer svekket tjenestetilbud: Seks av ti hevder at det kommunale tjenestetilbudet vil svekkes i årene fremover. Vurderingene deles på tvers av befolkningen. Kommunens tjenestetilbud til innbyggere vil svekkes i årene framover 10 21 33 25 11 0 % 50 % 100 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ubesvart 7
Delte meninger om likhet og frihet Jeg leser først opp noen utsagn om styringen av kommunen din, og ber deg vurdere om du er helt uenig, delvis uenig, delvis enig eller helt enig. Befolkningen er delt i spørsmålene om finansiering og likhet i tjenestetilbudet: Fire av ti mener kommunene bør få større frihet til å bestemme skattenivået. Halvparten mener likhet i tjenestetilbudet er viktigere enn tilpasning til lokale behov. Det er ingen strek sammenheng mellom de to vurderingene. Andelen som støtter likhet i tjenestetilbudet stiger med alder og utdanningsnivå. BEFOLKNING "Kommunene bør få større frihet til å senke eller heve skatter og avgifter" "Det er viktigere med like kommunale tjenester i alle landets kommuner, enn at den enkelte kommune tilpasser tjenestene til lokale behov" FOLKEVALGT 27 34 21 20 20 21 27 22 Flere folkevalgte vektlegger frihet: Litt flere mener kommunene bør ha større frihet i skattepolitikken, og litt færre ser behovet for likhet i tjenestetilbudet på tvers av kommunene, enn i befolkningen. "Kommunene bør få større frihet til å senke eller heve skatter og avgifter " "Det er viktigere med like kommunale tjenester i alle landets kommuner, enn at den enkelte kommune tilpasser tjenestene til lokale behov " 24 26 17 31 26 26 32 18 0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ubesvart Spørsmålet til befolkningen om likhet i tjenestetilbudet ble formulert på to måter: A) «Det er viktigere med like kommunale tjenester formuleringene gir ikke vesentlig forskjellige svar. 8
Ansvarsfordeling 2
Varierende syn på ansvarsdelingen mellom tjenestene (befolkning) Nå leser jeg opp noen offentlige tjenester, og ber deg vurdere om ansvaret for disse bør være hos staten alene, hovedsakelig hos staten, hovedsakelig hos kommunen eller hos kommunen alene. Befolkningen har ulike oppfatninger av hvor ansvaret bør ligge, varierende mellom tjenestene. Majoriteten mener ansvaret for arealplanlegging, kultur, næringsutvikling, barnehage og eldreomsorg bør ligge hos kommunene. Majoriteten mener ansvaret for barnevern, skole, helsetjenester og miljø bør ligge hos staten. Miljø og klima Helsetjenester Skole Barnevern Eldreomsorg Barnehage Næringsutvikling 11 8 39 33 26 25 23 13 14 27 28 23 37 42 35 43 23 22 30 19 37 32 8 7 11 20 22 22 3 2 3 3 2 2 4 Kultur 7 13 40 36 4 Arealplanlegging 6 7 38 45 4 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Staten alene Hovedsakelig kommunen Ubesvart Hovedsakelig staten Kommunen alene 10
Klart kommunalt ansvar (folkevalgte) Nå leser jeg opp noen offentlige tjenester, og ber deg vurdere om ansvaret for disse bør være hos staten alene, hovedsakelig hos staten, hovedsakelig hos kommunen eller hos kommunen alene. De folkevalgte gir gjennomgående mindre rom for staten enn befolkningen forøvrig: De folkevalgte rangerer de enkelte tjenestene stort sett på samme måte som befolkningen i forhold til hverandre. Staten gis mindre rom på samtlige, der majoriteten tillegger kommunene ansvaret for alle tjenester med unntak av miljø og klima. Miljø og klima Helsetjenester Barnevern Skole Eldreomsorg Barnehage 14 13 11 10 8 4 8 17 16 21 32 43 47 41 41 47 37 27 45 32 33 14 20 9 4 5 2 2 1 1 Kultur 2 6 54 36 3 Arealplanlegging 12 49 47 1 Næringsutvikling 13 60 34 2 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Staten alene Hovedsakelig kommunen Ubesvart Hovedsakelig staten Kommunen alene 11
Kommunesammenslåing 3
Ønsker færre kommuner Befolkningen ønsker færre kommuner, men ikke der de selv bor: Seks-syv av ti mener antallet kommuner bør reduseres. Seks av ti er motstandere av å slå egen kommune sammen med andre (Fem av ti er helt uenige). Fire av ti mener Stortinget bør ha et overordnet ansvaret for sammenslåing. Det er klar sammenheng mellom vurderingen av generell sammenslåing og hvorvidt egen kommune bør være med: Tre av ti uenige i begge vurderingene, mens fire av ti er enige i begge. To av ti er tilhengere av sammenslåing, uten at egen kommune inngår. Flere folkevalgte åpne for sammenslåing bestemt av kommunene selv: Syv av ti mener antallet kommuner bør reduseres. Fire av ti er motstandere av å slå egen kommune sammen med andre (Tre av ti er helt uenige). Tre-fire av ti mener Stortinget bør ha det overordnede ansvar (halvparten er helt uenige). Nå leser jeg opp noen utsagn om antallet kommuner, og ber deg vurdere om du er helt uenig, delvis uenig, delvis enig eller helt enig. BEFOLKNING Kommunen jeg bor i bør slås sammen med én eller flere nabokommuner Kommunesammenslåing bør bestemmes av Stortinget - ikke av kommunene selv" Det bør bli færre kommuner enn i dag FOLKEVALGT Kommunen jeg bor i bør slås sammen med én eller flere nabokommuner Kommunesammenslåing bør bestemmes av Stortinget - ikke av kommunene selv" Det bør bli færre kommuner enn i dag 13 19 38 33 13 46 14 51 11 24 19 24 10 20 13 16 18 16 49 41 36 26 23 19 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ubesvart 13
Motivasjon for å delta i lokalpolitikken 4
Folkevalgte drives av interesse for politikk og samfunnsutvikling Jeg leser opp noen ulike grunner til at man blir lokalpolitiker, og ber deg vurdere hvilke av disse som er de viktigste for deg. Du kan gi inntil tre svar. Flere motivatorer driver de folkevalgtes engasjement: Tre peker seg ut: Fem-syv av ti styres av politisk interesse, ønske om å bidra i samfunnsutviklingen og generelt lokalt engasjement. Tre av ti peker på læring og muligheten til å bidra i spesielle saker eller for spesielle grupper. En-to av ti vektlegger pliktetikk, kontroll eller egen karriere. Generelt interessert i politikk og samfunsspørsmål Ønsker å bidra til utviklingen av et bedre samfunn Engasjert i lokalmiljøet, generelt sett Anledning til å lære noe om hvordan det politiske system fungerer Engasjert i spesielle saker i lokalmiljøet Ønsker å gjøre en innsats for en bestemt gruppe i samfunnet Er en samfunnsplikt å stille når man blir spurt 16 21 28 28 57 62 65 Passe på kommuneadministrasjonen 11 Erfaring som lokal folkevalgt er viktig for egen karriere 7 Ubesvart Annet 1 1 0 20 40 60 80 Prosent 15
Fra interessegrupper til helhet? Det er gjennomgående de samme motivasjonskreftene som styrer engasjementet, uavhengig av politisk karriere: En viss dreining spores fra idealisme blant de «ferskeste» til generell politisk interesse blant de mest erfarne. Generell politisk interesse øker noe med antall perioder som folkevalgt, dels på bekostning av ønsket om å lære det politiske systemet å kjenne, og engasjement for spesielle politiske saker eller bestemte grupper. Jeg leser opp noen ulike grunner til at man blir lokalpolitiker, og ber deg vurdere hvilke av disse som er de viktigste for deg. Du kan gi inntil tre svar. Prosent. 90 Prosent av folkevalgte 80 70 60 50 40 30 20 10 0 77 73 69 67 70 58 59 60 60 56 56 54 57 57 36 31 30 27 25 25 23 24 22 21 18 17 19 16 17 17 14 13 15 11 12 9 9 7 7 7 5 0 1 1 0 1 0-1 2 3 4 5+ Antall perioder som folkevalgt Generelt interessert i politikk og samfunnsspørsmål Ønsker å bidra til utviklingen av et bedre samfunn Engasjert i lokalmiljøet, generelt sett Anledning til å lære noe om hvordan det politiske system fungerer Engasjert i spesielle saker i lokalmiljøet (barnehage, skole, eldreomsorg, etc.) Ønsker å gjøre en innsats for en bestemt gruppe i samfunnet Er en samfunnsplikt å stille når man er spurt Passe på kommuneadministrasjonen Erfaring som lokal folkevalgt er viktig for egen karriere 16
Utfordres av trange budsjetter, lokale forventninger, egenkontroll og statlig styring Nå leser jeg opp noen utfordringer man kan møte som folkevalgt. Vi ber deg vurdere hvilken betydning de har for deg, langs en skala der verdien 1 betyr «Svært liten utfordring» og 6 betyr «Svært stor utfordring». De fleste folkevalgte utfordres på en rekke områder samtidig: Syv-ni av ti peker på trange budsjetter, innfrielse av lokale forventninger i lokalsamfunnet, å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp samt ivaretakelse av lokalsamfunnets interesser. Seks-syv av ti peker på det å sikre at beslutninger tas i åpne, folkevalgte organer, løfter og forventninger skapt av nasjonale politikere, statlig detaljstyring og statlig overprøving. Minst press (to-tre av ti) oppleves i forhold til etterleving av overnasjonale forpliktelser, samt press fra interessegrupper eller arbeidstakerorganisasjoner. Trange budsjetter 14 11 16 29 38 Innfri krav og forventninger hos innbyggerne 12 14 28 32 22 Sikre at politiske vedtak blir fulgt opp 24 12 20 29 33 Ivareta lokalsamfunnets interesser 15 12 25 36 21 5 10 12 16 27 Statlig detaljstyring gjennom lover og forskrifter 7 9 18 23 5 11 18 26 Statlig overprøving av kommunale vedtak 7 12 20 23 Den makroøkonomiske situasjonen 4 11 29 29 25 25 21 17 5 12 31 33 15 4 Forholdet til kommunens administrasjon 9 17 25 24 19 6 31 18 15 15 6 Overnasjonale/internasjonale forpliktelser 11 23 30 21 12 3 Press fra interessegrupper 13 25 32 19 8 3 Press fra arbeidstakerorganisasjonene 15 27 31 19 6 2 0 % 50 % 100 % 1 Sværet liten 2 3 4 5 6 Svært stor Ubesvart 17
Samme utfordringer for nye og gamle Erfarne og ferske folkevalgte utfordres gjennomgående på de samme områdene: Det er små variasjoner i vurderingene av utfordringene på tvers av ansiennitetskategoriene (antall perioder sittet som folkevalgt). Nå leser jeg opp noen utfordringer man kan møte som folkevalgt. Vi ber deg vurdere hvilken betydning de har for deg, langs en skala der verdien 1 betyr «Svært liten utfordring» og 6 betyr «Svært stor utfordring». Gjennomsnitt (Ubesvart= 3,5). Overnasjonale/internasjonale forplioktelser Forholdet til kommunens administrasjon Press fra arbeidstakerorganisasjoner Press fra interessegrupper Trange budsjetter 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Sikre at poltiske vedtak blir fulgt opp Innfri krav og forventninger hos innbyggerne Ivareta lokalsamfunnets ulike interesser Sikre at beslutninger tas i åpne, folkevalgte organer Antall perioder 0-1 2 3 4 5-7 8+ Statlige råd og anbefalinger (veiledere, retn.linjer, mm) Statlig detaljstyring (lover, forskrifter) Den makroøkonomiske situasjonen Statlig overprøving av kommunale vedtak Løfter og forventninger skapt av nasjonale politikere 18
Om undersøkelsen 5
Befolkningsundersøkelsen Målgruppe: Den norske befolkningen, 18 år eller eldre. Utvalgsbase: TNS Gallups befolkningsbase. Researchdesign/ spørreskjema: Utkast fra KS er tilrettelagt for datainnsamling i samarbeid med TNS Gallup. Metode: Telefonintervju: CATI Omnibus. Feltarbeid: 23. - 27.01, 2012. Utvalg: Tilfeldig landsrepresentativt befolkningsutvalg, 1000 respondenter. Utvalget er i overensstemmelse med befolkningen etter kjønn og bosted (Tabell neste side). Det er noe underrepresentert blant de yngste under 29 år, og tilsvarende overrepresentert blant de eldste over 60 år. Det er vektet etter alder, kjønn og bosted i henhold til populasjonsfordelingen. 20
Befolkning: Populasjon og netto utvalg (Antall og prosent). Befolkning Utvalg Prosent Antall Prosent Kjønn Mann 49,7 589 50,6 Kvinne 50,3 575 49,4 Sum 100,0 100,0 Antall 3804760 1164 Alder 15-29 år 20,0 127 10,9 30-44 år 28,1 243 20,9 45-59 år 25,8 339 29,1 60 + 26,1 455 39,1 Sum 100,0 100,0 Antall 3804760 1164 Fylke Østfold 4,6 54 4,6 Akershus 11,5 151 13,0 Oslo 11,7 140 12,0 Hedmark 4,0 40 3,4 Oppland 3,6 41 3,5 Buskerud 6,0 63 5,4 Vestfold 3,9 49 4,2 Telemark 3,7 44 3,8 Aust- Agder 2,6 34 2,9 Vest- Agder 4,7 52 4,5 Rogaland 7,9 93 8,0 Hordaland 10,8 120 10,3 Sogn og Fjordane 2,0 25 2,1 Møre og Romsdal 4,2 50 4,3 Sør- Trøndelag 7,1 78 6,7 Nord- Trøndelag 2,4 24 2,1 Nordland 5,3 62 5,3 Troms 3,2 33 2,8 Finnmark 0,9 11 0,9 Sum 100,0 100,0 Antall 3804760 1164 21
Folkevalgteundersøkelsen Målgruppe: Folkevalgte i kommuner og fylker (eksklusive vararepresentanter). Utvalgsbase: Kommuneforlagets oversikt over folkevalgte. Tilrettelagt for telefonintervju av TNS Gallup. Researchdesign/ spørreskjema: Utkast fra KS er tilrettelagt for datainnsamling i samarbeid med TNS Gallup. Metode: Telefonintervju: CATI ad-hoc. Feltarbeid: 28.01 02.02,2012 (Testintervju 27.01). Respons: Kontakt ble oppnådd med 24% av de oppringte respondentene, der manglende kontakt i hovedsak skyldes at oppringningen ikke blir besvart. Responsen blant de kontaktede respondentene var 60%. Frafallet fordeles jevnt på «manglende interesse», «ikke tid», «nekt» og «andre årsaker». Utvalg: Tilfeldig landsrepresentativt utvalg, 1001 respondenter. Utvalget er i samsvar med populasjonen (neste side), og er derfor ikke justert eller vektet. 22
Folkevalgte: Populasjon og netto utvalg (Antall og prosent). POPULASJON NETTO UTVALG Antall % Antall % Nivå Fylke 733 6,5 60 6,0 Kommune 10575 93,5 941 94,0 Total 11308 100 1001 100,0 Kjønn Kvinne 4373 38,7 346 34,6 Mann 6935 61,3 655 65,4 Total 11308 100,0 1001 100,0 Alder - kategorier 19-29 967 8,7 60 6,0 30-39 1850 16,6 101 10,1 40-49 3161 28,4 264 26,4 50-59 3033 27,2 277 27,7 60-69 1932 17,3 232 23,2 70-79 378 3,4 60 6,0 80+ 19 0,2 5 0,5 Ukjent 0,0 2 0,2 Total 11140 100,0 1001 100,0 Parti DNA 3555 31,4 298 29,8 FrP 1178 10,4 98 9,8 H 2461 21,8 215 21,5 KrF 689 6,1 67 6,7 Kp 42 0,4 7 0,7 MDG 18 0,2 4 0,4 Pp 51 0,5 8 0,8 Rødt 61 0,5 9 0,9 Sp 1459 12,9 121 12,1 SV 387 3,4 54 5,4 V 667 5,9 63 6,3 Andre 740 6,5 57 5,7 Total 11308 100,0 1001 100,0 POPULASJON NETTO UTVALG Antall % Antall % Stilling Fylkesordfører 18 0,2 0 0,0 Fylkesvaraordfører 17 0,2 2 0,2 Fylkesrådsleder 3 0,0 0 0,0 Fylkesråd 10 0,1 0 0,0 Fylkestingsrepresentant 635 5,6 53 5,3 Ordfører 392 3,5 37 3,7 Varaordfører 404 3,6 40 4,0 Leder 664 5,9 56 5,6 Kommunestyrerepresentant 9165 81,0 813 81,2 Total 11308 100,0 1001 100,0 Fylke Østfold 537 4,7 46 4,6 Akershus 801 7,1 65 6,5 Oslo 60 0,5 5 0,5 Hedmark 572 5,1 55 5,5 Oppland 658 5,8 49 4,9 Buskerud 606 5,4 61 6,1 Vestfold 471 4,2 43 4,3 Telemark 522 4,6 44 4,4 Aust- Agder 358 3,2 37 3,7 Vest- Agder 430 3,8 36 3,6 Rogaland 739 6,5 61 6,1 Hordaland 901 8,0 85 8,5 Sogn og Fjd 584 5,2 60 6,0 Møre og romsdal 932 8,2 93 9,3 Sør- trøndelag 673 6,0 61 6,1 Nord- Trøndelag 559 4,9 33 3,3 Nordland 977 8,6 92 9,2 Troms 529 4,7 43 4,3 Finnmark 384 3,4 31 3,1 Svalbard 15 0,1 1 0,1 Total 11308 100,0 1001 100,0 23
Folkevalgte: Populasjon og netto utvalg (Antall og prosent, n=998). Alder - kategorier Antall perioder 19-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Total 0-1 4,4 5,4 10,7 4,6 2,7 0,7 0,1 28,7 2 1,4 2,6 8,5 7,5 3,8 1,1 24,9 3 0,2 1,3 4,2 5,2 4,7 1,0 0,3 16,9 4 0,7 1,5 4,8 4,7 0,4 12,1 5-7 0,1 1,4 5,1 5,5 1,6 0,1 13,8 8+ 0,5 1,7 1,2 0,1 3,5 Total 6,0 10,1 26,4 27,8 23,1 6,0 0,6 100,0 24
Utvalgsundersøkelser gir usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av en målgruppe og ønsker å generalisere resultatene til å gjelde hele målgruppen. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Feilmarginene i prosenttabellene uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at en egenskap har en oppslutning på 30% i hele utvalget på om lag 1000 respondenter, gir dette en feilmargin på +/- 2,8 prosentpoeng. I målgruppen kan det da være mellom 27,2 og 32,8 prosent som har dette kjennetegnet, selv om det mest sannsynlige resultatet er 30 prosent. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av tabellene. - når universet er 10 ganger større, eller enda større, enn antallet observasjoner STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG Antall Tilslutning til et bestemt parti respondenter 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% 50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13,9 100 +/- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9,8 200 +/- 3,0 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6,9 300 +/- 2,5 +/- 3,5 +/- 4,6 +/- 5,4 +/- 5,7 +/- 5,8 400 +/- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4,9 500 +/- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4,4 600 +/- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4,0 700 +/- 1,6 +/- 2,3 +/- 3,1 +/- 3,6 +/- 3,7 +/- 3,8 1000 +/- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3,1 2500 +/- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0 Denne oversikten over feilmarginer angir intervallet for prosentresultater som med 95 % sannsynlighet inneholder det sanne resultat. Feilmarginene varierer med den observerte egenskapen (prosentandelen som har et gitt kjennetegn -horisontalt) og antall respondenter som ligger til grunn for estimatet (vertikalt). Generelt sett øker usikkerheten jo nærmere den observerte egenskapen kommer 50% og jo færre observasjoner estimatet baseres på. Usikkerheten på +/- 2,8 prosentpoeng i eksemplet ovenfor finner i tabellen i krysningspunktet mellom 30%(70%) og 1000 (skravert i tabellen). Dette betyr at usikkerheten øker når vi studerer undergrupper i målgruppen. Dersom vi vurderer en egenskap med 30% tilslutning blant kvinner (som antas å utgjøre om lag halvparten av respondentene) ser vi at usikkerheten er +/- 4,5 prosentpoeng. (Oppslutningen i målgruppen ligger i intervallet 25,5-34,5%). Den statistiske usikkerheten sier imidlertid ikke noe om utvalgets representativitet, som må vurderes for seg. 25