RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER OG KONTROLLTILTAK M.V. I TROMSØ KOMMUNE -BEVILLINGSPERIODEN 01.07.12 30.06.16.



Like dokumenter
RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER SAMT KONTROLLTILTAK M.V. I TROMSØ KOMMUNE -PERIODEN

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM

Alkoholpolitiske retnings- linjer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIGERSUND KOMMUNE PERIODEN

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Gjelder for perioden

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol:

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIGERSUND KOMMUNE PERIODEN

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret Generelt

Balsfjord kommune for framtida

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato Vår ref. 14/

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Gjelder for perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN Vedtatt av Kristiansund bystyre , sak 44/04.

Høring om endringer i alkoholregelverket Vedlegg 2

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM FOR SØRREISA KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I MODUM KOMMUNE

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer.

Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE

Siljan kommune. Alkoholpolitikk

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret den , sak 080/12.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I BERGEN KOMMUNE FOR BEVILLINGSPERIODEN

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

1. JULI JUNI 2016

Bodø kommunes bevillingspolitikk

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I HORTEN KOMMUNE, FOR BEVILLINGSPERIODEN

Alkoholpolitiske retningslinjer Versjon 1.0 forslag til Formannskapet

ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN

SORTLAND KOMMUNE. SORTLAND KOMMUNE «Soa_Navn» BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret: 14. juni 2012 (sak 18/12 )

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for Gausdal kommune Rådmannens forslag

Bodø kommunes bevillingspolitikk

Alkoholpolitiske retningslinjer

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt: Bystyret BS-sak 048/16

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE

Måsøy kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer.

Prikktildelingssystemet

Åfjord kommune Sektorsjef Helse/sosial

Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOL I DRANGEDAL KOMMUNE

Grue Kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitiske retningslinjer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling

Kapittel 1 Forskrift om lukketidspunkt 3. Kapittel 2 Delegasjonsreglement i henhold til

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

HAUGESUND KOMMUNE Postboks 2160, 5504 HAUGESUND Telefon: E-post:

Nytt prikktildelingssystem ved inndragning

Alkoholpolitisk handlingsplan Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger

Alkoholpolitisk handlingsplan

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden

Reglementet skal sørge for at Hadsel kommune behandler søknader om salg og skjenking av alkohol:

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANSLIGSPLAN

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan , Sørum kommune.

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Alkoholpolitiske retningslinjer. Lunner kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

Alkoholpolitiske Retningslinjer

Øyer kommune. Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk

Alkoholpolitiske retningslinjer Audnedal kommune

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk,

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Vedtatt av kommunestyret Endret av kommunestyret og

Transkript:

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER OG KONTROLLTILTAK M.V. I TROMSØ KOMMUNE -BEVILLINGSPERIODEN 01.07.12 30.06.16. 1.0 Mål 1.1 Bevillingspolitikken i Tromsø kommune skal være i samsvar med alkohollovens formål og bevillingspolitikken skal lokalt innrettes slik at den bidrar til at formålet realiseres. Folkehelseperspektivet skal vektlegges ved behandlingen av bevillingssaker. 1.2 Kontrolltiltak med et adekvat reaksjonsmønster skal være et sentralt virkemiddel for å sikre at salg og skjenking av bevillingspliktig alkohol skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og skal dessuten bidra til ryddige bransjeforhold. 1.3 Målet med bevillingspolitikken er ellers å bidra til at salgs- og skjenkestedene gis stabile og forutsigbare rammevilkår og å hindre illojal konkurranse. 2.0 Saksbehandling m.v. 2.1 Søknader om salgsbevilling saksbehandles og fremmes til politisk behandling i den rekkefølge de kommer inn, med mindre særlige forhold eller hensyn tilsier noe annet. 2.2 Søknader om skjenkebevilling og søknader om endringer i/utvidelser av eksisterende bevillinger saksbehandles og fremmes til politisk behandling i den rekkefølge de kommer inn, med mindre særlige forhold eller hensyn tilsier noe annet. 2.3 Søknader i forbindelse med overdragelse, død og konkurs (alkohollovens 1-10) behandles fortløpende. 2.4 Bevillingsperioden for salg av brennevin, vin og sterkøl er 4 år. 2.5 Bevillingsperioden for salg av øl/rusbrus (i gruppe 1) og skjenking av alkoholholdig drikk (i gruppe 1, 2 og 3) er 4 år, med mindre særlige forhold eller hensyn tilsier noe annet. 2.6 Tidligere bevillingshavers praktisering av bevilling kan få betydning ved avgjørelsen av søknad om salgs- og skjenkebevilling. 2.7 Styrer og stedfortreder må gjennomføre ansvarlig vertskapskurs innen 6 måneder etter utstedt bevilling. Dette må kunne dokumenteres ved kontroll gjennom at vertskapsbevis for bevillingshavere oppbevares tilgjengelig i IK-perm. 2.8 Inndragning av inaktive salgs- og skjenkebevillinger kan skje i samsvar med alkohollovens 1-8, 4. ledd.

2.9 Byrådet avgjør ved enkeltvedtak søknader om salgs- og skjenkebevilling, herunder også tiden for salg og skjenking (salgs- og skjenketider i enkeltsaker). (K-sak 0136/11). 2.10 Salgs- og skjenkebevillinger skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i alkoholloven og i bestemmelser gitt i medhold av denne til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte (alkohollovens 3-9 og 4-7). 3.0 Salg av alkoholholdig drikk 3.1 Salgsbevilling for øl/ rusbrus (i gruppe 1) kan gis til dagligvareforretninger og egne ølutsalg. Som dagligvareforretning menes forretninger som i hovedsak omsetter alminnelige dagligvarer som matvarer og andre husholdningsprodukter. Salgsbevilling for brennevin, vin og sterkøl kan gis til AS Vinmonopolet. 3.2 Bevillingspliktig øl/ rusbrus skal være fysisk utilgjengelig for kunder etter ølsalgstidens slutt, jfr. forskrift om salgs og skjenketider for Tromsø kommune. Bevillingshaver skal treffe adekvate tiltak for å hindre tilgang utenom salgstidene. 4.0 Skjenking av alkoholholdig drikk Skjenkebevillinger 4.1 Skjenkebevilling for øl/vin (gruppe 1 og 2) og brennevin (gruppe 3) kan gis til spisesteder, skjenkesteder med liten eller ingen matservering, hoteller og selskapslokaler. Bevilling gis etter en konkret vurdering hvor det bl.a. kan legges vekt på antallet skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. 4.2 Det gis som hovedregel ikke skjenkebevilling til nye steder som er: (a) lokalisert i/tett ved boligområder eller boligkomplekser. (b) innrettet mot motortrafikanter, f.eks. veikroer. (c) plassert i/tett ved (kommunale/fylkeskommunale) undervisningsbygg. (d) lokalisert i/tett ved alkoholfrie fritidstilbud. (e) plassert i lokaler for idretts-/mosjonsaktivitet. (f) plassert sentralt i varehus/kjøpesenter Slike steder kan gis skjenkebevilling til deltakere i sluttet selskap, med mindre det er i strid med særskilt lov- og regelverk, f.eks. opplæringslovens 9-5, 3. ledd. 4.3 Det blir ikke gitt skjenkebevilling der pengeautomatspill er på, eller i tilknytning til, skjenkestedet.

4.4 Det gis ikke skjenkebevilling til idrettsarrangementer og arrangementer rettet mot barn og ungdom under 18 år. 4.5 Skjenkesteder som vil arrangere tilstelninger eller skolefester spesielt rettet mot ungdom under 18 år, må søke kommunen særskilt om dette for hvert enkelt arrangement. Tillatelse kan gis etter en konkret vurdering av arrangementets karakter, vakthold etc. Det skal stilles som forutsetning for en slik tillatelse at det ikke skjenkes alkohol i samme lokalet som arrangementet avholdes, samt at det ikke gis adgang for personer som er påvirket av rusmidler i lokalet. 4.6 Det gis ikke skjenkebevilling for utøvelse ved gatekjøkken eller ved servering av «fast-food», kebab eller lignede serveringssteder. Uteservering 4.7 Det kan gis skjenkebevilling til uteserveringer for alle alkoholgrupper. 4.8 Det er ikke tillatt med musikk eller underholdning ved bruk av elektrisk anlegg/høytaler på uteserveringen etter kl. 22.00. Musikk eller underholdning må ikke være til vesentlig sjenanse eller ulempe for dem som bor eller oppholder seg ved området hvor uteserveringen foregår. 4.9 Fremkommeligheten og de trafikale forhold skal være gode etter etablering av uteserveringen. Bredden til ferdselsårer (veg/fortau) avgjøres etter en konkret vurdering, den skal i utgangspunktet ikke være under 3 meter. Unntak kan gjøres i områder med liten ferdsel. Alle stedets innretninger som skilt, blomster o.a. skal være innefor grensen på 3 meter, slik at den faktiske bredden til ferdselsåren er 3 meter. 4.10 For å få skjenkebevilling utomhus ( uteservering ) må bevillingssøker dokumentere at: a: det foreligger tillatelse fra grunneier (offentlig/privat) til å disponere arealet for formålet. b: Politiet og Mattilsynet godkjenner tiltaket, herunder lokaliseringen. c: skjenkearealet vil bli tilstrekkelig avgrenset (gjerde e.l.) før oppstart av driften. Hotellresepsjoner og minibarer på hotellrom 4.11 Skjenkebevilling (gruppe 1, 2 og 3) gis ikke for det sentrale resepsjonsområdet i overnattingssteder (hoteller m.v.). (Skjenking kan eventuelt her skje i h.h.t. alkohollovens 4-4, siste ledd). Skjenkebevilling for brennevin gis ikke for minibarer på hotellrom. Skjenkebevilling i kommunale institusjoner 4.12 Skjenkebevilling i kommunale institusjoner (bo- og servicesenter m.v.) kan gis etter

konkret vurdering og for godkjente lokaler (kafeteria, selskapslokaler m.v.). 4.13 I institusjoner eller boliger med heldøgns omsorgstjeneste kan det serveres alkohol uten bevilling til egne beboere og deres gjester. Dette gjelder enten institusjonen er privat eller offentlig. Servering av alkohol mot vederlag krever skjenkebevilling, dette selv om det kun skjenkes til egne beboere. Skjenkebevilling til båter/skip 4.14 Det kan gis skjenkebevilling for øl/vin og brennevin til båter/skip etter en konkret og individuell vurdering. Ambulerende skjenkebevilling 4.15 Det kan gis ambulerende skjenkebevillinger (øl/vin/brennevin) til bruk etter alkohollovens 4-5. 4.16 Ambulerende skjenkebevilling kan gis etter søknad i samsvar med gjeldende regler, lokal praksis og gitt delegasjon (Servicetorget). 5.0 Kontrolltiltak 5.1 Kontrollvirksomheten (alkohollovens 1-9) skal bidra til at salg og utlevering av øl og skjenking av alkoholholdig drikk foregår innenfor rammene av gjeldende lov- og regelverk. For å oppnå dette settes adekvate sanksjoner i verk, om nødvendig inndras salgs- eller skjenkebevillingen. Kontrollvirksomheten skal ha et omfang som bidrar til at hensikten oppnås og skal som et minimum oppfylle de statlige krav gitt i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 8.6.2005 nr. 538 9-7. 5.2 Kontroller av salgsstedene skal som utgangspunkt foretas av en kontrollør. Dersom spesielle forhold gjør seg gjeldende kan kontrollen utføres av to personer. Kontroll av salgssteder skal bl.a. omfatte: - salg til åpenbart berusede personer - aldersgrensebestemmelsene for kunder som kjøper øl og for betjening som selger øl - salg utover bevillingens omfang - kontroll av omsetningsform 5.3 Skjenkekontroller skal i utgangspunktet utføres av to personer som sammen kontrollerer skjenkestedene. Der små skjenkesteder eller spisesteder skal kontrolleres, er det som hovedregel tilstrekkelig med en kontrollør.

Variasjon i kontrollarbeidet vil bli vektlagt. Spisesteder med lav alkoholomsetning vil i stor grad få åpen kontroll. Steder med høy alkoholomsetning, 18- års aldersgrense og med skjenketid til kl. 03.00 vil få anonyme kontroller og det vil foretas målrettede kontroller. Kontrollene vil skje på alle ukedager med hovedvekt på fredager og lørdager. Videre legges det opp til samordnet kontroll/tilsyn med blant annet politi, mattilsyn, arbeidstilsyn, Skatt Nord og Kemner. Kontroll av skjenkesteder skal bl.a. omfatte: - skjenking til åpenbart påvirket person - aldersgrensebestemmelser for gjester og skjenkepersonale - skjenketid/åpningstid - eventuelt forbud mot skjenking - skjenking utover bevillingens omfang - skjenkestedets plikt til å føre alkoholsvak og alkoholfri drikk - forholdet mellom betjeningens antall, gjesteantallet og skjenkestedets beskaffenhet - om skjenkestedet overholder alkoholreklameforbudet - generell orden i lokalet 5.4 Dersom det ved kontroll er grunn til å tro at det foreligger brudd på kravet om politigodkjente dørvakter, skal dette meldes til politiet. 5.5 Sanksjoner settes i verk i samsvar med gitte retningslinjer om prikkbelastningsordning for salgs- og skjenkebevillinger. Myndighet til å tildele prikker, samt gi administrativ advarsel i henhold til gjeldende regelverk, tilligger den byrådet delegerer dette til. Det er ikke klageadgang på slik advarsel eller prikktildeling. Dette skal imidlertid varsles i forbindelse med oversendelse av kontrollrapport, og skjenke eller utsalgsstedet skal ha anledning til å uttale seg innen tre uker. Byrådet har fullmakt til å fatte enkeltvedtak om inndragning av salgs- og skjenkebevilling. Et slikt vedtak kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Prikkbelastningen er inndelt i kategorier og håndheves etter følgende system: 1. MINDRE ALVORLIGE BRUDD 1 PRIKK a) Mangler alkoholfrie alternativer - forskrift til alkoholloven 4-6 b) Brudd på reklamebestemmelsene - alkoholloven 9-2 c) Utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed - alkoholloven 8-6a d) Salg av alkoholholdig drikk med rabatt - alkoholloven 8-12 2. ALVORLIGE BRUDD 3 TIL 4 PRIKKER a) Det gis fortsatt alkoholservering ved bord der åpenbart påvirket person ikke er vist ut forskrift til alkoholloven 4-2 b) Alkohol medbringes utenfor godkjent skjenkeareal, eller det nytes medbrakt alkohol i lokalet - forskrift til alkoholloven 4-4 c) Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket - alkoholloven 1-8 d) Unnlate å søke om endring av styrer/stedfortreder ved utskiftning alkoholloven 1-7c e) Salg og skjenking i samme lokale alkoholloven 4-1 f) Omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for alkoholloven 4-2

g) Brudd på de generelle regler om opplæring av ansatte eller andre som arbeider med servering av alkohol, herunder brudd på bestemmelsen om internkontroll etter alkohollovens 1-9. h) Åpenbart påvirket person oppholder seg på skjenkestedet og vises ikke ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet - forskrift til alkoholloven 4-1 3. SVÆRT ALVORLIGE BRUDD 5 TIL 8 PRIKKER a) Skjenking/salg til personer som ikke fyller alderskravene - alkoholloven 1-5 b) Skjenking/salg til åpenbart påvirket person - forskrift til alkoholloven 3-1 og 4-2 c) Skjenking/salg utover fastsatte skjenke-/salgstider - alkoholloven 3-7 og 4-4 d) Salg eller skjenking av alkoholholdig drikk fra irregulære kilder alkoholloven 4-1 og 8-13 4. INNDRAGNING AV BEVILLING Ved tildeling av inntil 7 prikker kan det gis en administrativ advarsel. Første gangs overtredelse skal føre til inndragning av bevillingen i minimum tre dager og i inntil to uker. Lengden på inndragningen skal skjerpes ved annen og tredje gangs overtredelse, likevel slik at maksimal inndragningstid er som hovedregel 3 måneder. Ved mer enn tre overtredelser i løpet av de siste 24 måneder, og/eller gjentatte og særlig alvorlige brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene, skal bevillingen inndras for resten av bevillingsperioden. Ved oppsummering av prikkbelastninger er det overtredelser i løpet av de siste 24 måneder forut for den siste hendelsen som legges til grunn. Etter en inndragningsperiode starter bevillingshaver på nytt uten prikkbelastning. Bevillingshavers tidligere praktisering av bevillingen kan imidlertid få betydning ved søknad om fornyelse av bevillingen. Dersom samme forhold medfører brudd på flere paragrafer i alkoholloven samtidig, belastes alle overtredelser med prikker, men likevel slik at den alvorligste overtredelsen teller mest ved vurdering av sanksjonsnivå. 5. ANDRE FORHOLD SOM KAN MEDFØRE INNDRAGNING AV BEVILLINGEN a) Ved manglende innsendelse av revisorbekreftet omsetningsoppgave eller manglende betaling av bevillingsgebyr kan bevillingen inndras til oppgave er mottatt eller gebyr betalt. b) Ved manglende oppfyllelse av vandelskravets innhold kan bevillingen inndras. c) Gjentatte overtredelser av narkotikalovgivningen i skjenkestedets lokaler kan medføre at bevillingen inndras..

d) Ved gjentatt diskriminering ved salgs- skjenkestedet kan bevillingen inndras. Listen er ikke uttømmende da ethvert brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter, samt overtredelse av regler i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, kan gi grunnlag for inndragning. Reaksjonsform fastsettes etter en vurdering av hvor graverende overtredelsen er. Som generelt krav skal bevillingen utøves på en forsvarlig måte, jfr. alkoholloven 3-9 og 4-7.