Hydro Aluminium Karmøy SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR UTVIDET PRODUKSJON FOR HYDRO ALUMINIUM KARMØY

Hydro Aluminium Karmøy RAPPORT SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR UTVIDET PRODUKSJON FOR HYDRO ALUMINIUM KARMØY Side: 1 av 17 Utarbeidet av : Sjefsingeniør, HMS Sign. : Leif Ongstad Verifisert av : HMS-leder, Karmøy pilotprosjekt Sign. : Geir Schefte Godkjent av : HMS-leder, Hydro Aluminium, Karmøy Sign. : Solveig Aalde Bark INNHOLD 1 Sammendrag... 2 2 Informasjon om virksomheten... 2 2.1 Bedriftsinformasjon... 2 2.2 Kontaktperson... 3 2.3 Lokalaviser, berørte parter... 3 3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold... 3 3.1 Produksjonskapasitet og planlagt årlig produksjon... 3 3.2 Årlig forbruk av råvarer og av innsatsstoffer... 4 3.3 Anlegg for energiproduksjon... 5 3.4 Deponier for avfall... 5 3.5 Utslipp... 5 3.6 Prosessinterne tiltak og rensing... 5 4 Utslipp til sjø... 6 4.1 Utslipp fra sjøvannsvaskere... 6 4.2 Sanitæravløpsvann... 7 4.3 Avløpsvann fra støperier og valseverk, overflatevann... 7 4.4 Forhold til BAT... 8 4.5 Resipientforhold og mulige konsekvenser... 8 5 Utslipp til luft... 8 5.1 Utslipp fra elektrolyseanleggene... 8 5.2 Andre utslipp... 9 5.2.1 NOx... 9 5.2.2 Støv (utenom elektrolysen)... 10 5.2.3 Fluorid... 10 5.3 Utslipp av prioriterte miljøgifter... 11 5.4 Lukt... 11 5.5 Forhold til BAT... 11 5.6 Måling og beregning av utslippene... 12 5.7 Utslippspunkter, måleprogram... 12 5.8 Overvåking... 13 6 Forurenset grunn og forurensede sedimenter... 13 7 Kjemikalier og substitusjon... 13 8 Støy... 13 9 Energi... 14 10 Avfall... 14 11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning... 15 12 Referanser... 17

Side: 2 av 17 1 Sammendrag Hydro Aluminium planlegger utvidelser av produksjonen av primæraluminium ved sitt smelteverk på Karmøy, heretter kalt HAK. Nåværende produksjon av primærmetall er ca. 190.000 tonn pr. år. Utvidelsene er planlagt i to trinn, med ca. 75.000 tonn pr år i fase 1 og ytterligere ca. 255.000 tonn pr. år i fase 2. Sammen med antatt økt ytelse i de eksisterende anleggene forventes en samlet kapasitet på ca. 530.000 tonn pr. år. Første trinn forventes å kunne være i drift i 2017, mens full produksjon tidligst kan oppnås rundt 2022. Fase 1 vil omfatte utprøving av ny teknologi, som vil gi basis for full utbygging. Et av hovedmålene med den nye teknologien er å senke kraftforbruket pr. tonn aluminium fra dagens rundt 13 kwh/kg Al til ca. 12,3 kwh/tonn. Noen av cellene i fase 1 vil bli bygget for å greie enda lavere kraftforbruk (11,8 kwh/kg). Enova vil støtte prosjektet finansielt. Gjeldende utslippstillatelse i omfatter elektrolyseproduksjon fra en prebakeserie og en nå nedlagt Søderbergserie. Miljødirektoratet har bedt om at det søkes om en oppdatering av utslippstillatelsen. På grunn av utvidelsesplanene er det enighet med direktoratet om å fremme en samlet søknad som dekker nåværende anlegg og de foreliggende planer. De nye anleggene vil bli bygget med den best tilgjengelige teknologi for å begrense utslipp mest mulig, noe som vil medføre at utslippene i hovedsak vil kunne bli på nivå med eller lavere enn tidligere utslippstillatelse, selv om produksjonen etter full utvidelse vil kunne bli 80 % større enn i toppåret 2008, før nedleggelsen av Søderbergserien. Med unntak av PAH har tidligere utslipp hatt små miljømessige effekter, og de nye anleggene vil praktisk talt ikke ha utslipp av PAH. Foreliggende utslippssøknad fremmes sammen med en konsekvensutredning ii etter planog bygningslovens bestemmelser. Dokumentene sendes på en felles høringsrunde til berørte parter, myndigheter og interesseorganisasjoner. Det er derfor valgt å henvise til konsekvensutredningen når det gjelder forutsetninger for prosjektet, konsekvensvurderinger av de omsøkte utslippene og andre tema der dette er hensiktsmessig. Utslippssøknaden er ellers bygget opp etter den innholdsfortegnelsen som Veileder TA- 3006 foreskriver. iii 2 Informasjon om virksomheten 2.1 Bedriftsinformasjon Tabell 2-1: Bedriftsinformasjon Navn Beliggenhet/gateadresse Postadresse Hydro Aluminium AS Karmøy Hydrovegen 160, 4265 Håvik Hydrovegen 160, 4265 Håvik Offisiell e-postadresse Kommune og fylke Karmøy, Rogaland Org. nummer 874285072 Gårds- og bruksnummer 96 / 53 UTM-koordinater 290219.34 6580869.65 (32632)

Side: 3 av 17 NACE-kode og bransje 24.421 Produksjon av primæraluminium og 24.422 Produksjon av halvfabrikater av aluminium Kategori for virksomheten Normal driftstid for anlegget Helkontinuerlig Antall ansatte 780 Den gjeldende utslippstillatelsen omfatter: Karmøy Metallverk med Søderberg- og prebake elektrolyseanlegg, anodemassefabrikk, anodemontasjeanlegg og støperier. Karmøy Rolling Mill A.S med råbåndstøperi og kaldvalseverk Hydro Aluminium Profiler Karmøy A.S med pressverk og anodiseringsanlegg Hydro Aluminium Hydal A.S med utstyr for produksjon og pulverlakkering av sammensatte aluminiumprodukter. Forskningssenteret Av disse er Søderberg elektrolyseanlegg og anodemassefabrikk nedlagt, likeledes pressverket. Hydal Aluminium er ikke lenger et Hydro-selskap, og det er derfor ikke naturlig at vår utslippstillatelse omfatter Hydal. 2.2 Kontaktperson Solveig Aalde Bark, leder for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) ved Hydro Karmøy. E-post: solveig.aalde.bark@hydro.com Telefon: +47 91175722 2.3 Lokalaviser, berørte parter Etablert i forbindelse med melding om prosjektet. 3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold 3.1 Produksjonskapasitet og planlagt årlig produksjon Anleggene produserer flytende primæraluminium gjennom elektrolyse av aluminiumoksid. Det flytende metallet blir blandet med noe kaldt metall og legeringselementer før det støpes ut som pressbolt, tråd eller valsede produkter. Det er betydelig ledig kapasitet i støperiene i forhold til dagens elektrolysekapasitet, noe som vil komme til nytte ved utbyggingen. I fase 2 vil det bli behov for en viss økning i støperikapasiteten. Tabell 3-1 viser nåværende kapasitet og forventet kapasitet etter fase 1 og 2 av utbyggingen.

Tabell 3-1: Produksjonskapasitet, nominell Eksisterende Økning i Trinn 1 Side: 4 av 17 Økning i Trinn 2 Samlet Elektrolysekapasitet (t/år) 200 000 75 000 255 000 530 000 Produktkapasitet støperi (t/år) 465 000 75 000 540 000 En mulig utvikling i produksjonsvolumet er vist i figur 3-1: Figur 3-1: Mulig produksjonsutvikling for primærmetall over tid Erfaring viser at et anlegg etter noen tids innkjøring og justering vil kunne produsere mer enn nominell kapasitet gjennom å øke strømstyrken. Det er forutsatt en økning på 10 000 tonn/år i de eksisterende anleggene i løpet av en 5-års periode, og det er påregnelig at produksjonsvolumet i de nye anleggene også vil kunne øke med 5-10 % over en lengre tidshorisont (10-20 år). Hydro regner med at det vil være mulig å justere tillatelsens rammer for produksjonen når det blir aktuelt, forutsatt at dette ikke medfører vesentlige endringer i utslippsgrensene regnet i kg/time. 3.2 Årlig forbruk av råvarer og av innsatsstoffer Tabell 3-2 viser forventet forbruk av innsatsstoffer og elektrisk kraft

Tabell 3-2 Forbruk av innsatsfaktorer Eksisterende Økning i Trinn 1 Side: 5 av 17 Økning i Trinn 2 Samlet Forbruk alumina (t/år) 385 000 145 000 490 000 1 020 000 Forbruk anoder 1 (netto, t/år) 80 000 29 000 102 000 211 000 Elektrisk energiforbruk (GWh/år) 2 500 1 000 3 500 7 000 Aluminiumfluorid (t/år) 3 300 1 300 4 400 9 000 Diesel i stasjonære anlegg 10 4 13 27 Naturgass 9 000 3 500 12 000 24 000 LPG 130 50 170 350 Biocid til sjøvannsbehandling 2 8 6 14 28 3.3 Anlegg for energiproduksjon HAK har ikke egne «produksjonsanlegg» for energi. 3.4 Deponier for avfall Alle interne deponier er avsluttet og lukket. Alt avfall som ikke kan gjenvinnes og / eller resirkuleres internt blir levert til eksterne bedrifter for gjenvinning, resirkulering eller behandling for deponering, se pkt. 10 i søknaden. 3.5 Utslipp Det vil i hovedsak bli utslipp av de samme stoffene til luft og til sjø som fra dagens anlegg. Utslippene vil øke for de fleste stoffene i forhold til dagens utslipp, men i hovedsak vil mengdene bli tilsvarende eller mindre enn de var før Søderberganlegget ble nedlagt. Mer detaljer er gitt i pkt. 4 og 5, samt i konsekvensutredningen. 3.6 Prosessinterne tiltak og rensing Hydros elektrolyseteknologi (HAL4e) innbefatter en rekke prosessinterne tiltak som bidrar til å begrense utslipp i henhold til og i tillegg til «Best Available Technique» (BAT), slik dette er definert i EU BREF iv. Dette omfatter bl.a.: lukkede elektrolyseceller med prebake teknologi (forbakte anoder), punktmating av alumina, prosesskontroll som sikrer stabil drift og minimerer «bluss» (anodeeffekter), effektivt avsug til gassrenseanlegg, avsuget økes når cellene må åpnes for skifting av anoder og andre intervensjoner i cellene, lukkede bokser for håndtering av brukte anoder og badmaterialer som tas ut av cellene, driftsprosedyrer som sikrer stabil drift og minimum åpningstid for cellene. De tiltakene som er skrevet med kursiv går utover det som kreves i BREF. 1 2 Netto forbruk av anoder er forbruket i prosessen. Ca. 20 % av anoden er igjen når anoden må skiftes. Det gjenværende anodekullet blir renset, knust og gjenbrukt i nye anoder NALCO 73520. Noe av økningen i Trinn 1 skyldes økt forbruk i eksisterende anlegg.

Side: 6 av 17 Avgassene fra elektrolysecellene ledes til store gassrenseanlegg, der støv og fluorider fjernes i et tørr-renseanlegg basert på adsorbsjon med alumina, etterfulgt av et sjøvannsvaskeanlegg for fjerning av SO 2. Alumina som har blitt brukt i renseanlegget, og som er anriket med fluorid, returneres til elektrolysebadene som råstoff. Oppfangingsgraden av prosessavgasser er > 99%, og rensegraden for fluorid, støv og SO 2 er også 99% eller bedre. Mer detaljer er gitt i pkt. 4 og 5, herunder også sammenlikning med aktuelle «BAT» verdier i henhold til BREF. 4 Utslipp til sjø 4.1 Utslipp fra sjøvannsvaskere Hovedutslippet til sjø er avløpsvann fra gassrenseanleggene, dvs. brukt sjøvann som inneholder løst SO 2, noe fluorid og noe suspendert stoff. Avløpsvannet vil også ha en forhøyet temperatur som følge av kontakten med varme avgasser og fordi noe av sjøvannet også har blitt brukt til kjøling av prosesser og utstyr. De eksisterende sjøvannsvaskeanleggene har avløp til en fangdam på nordsiden av anlegget. Det søkes om å slippe avløpsvann fra fase 1 av utbyggingen til det samme bassenget, samtidig som det vil bli en viss økning av vannmengden fra eksisterende anlegg for å forbedre rensegraden der. I fase 2 søkes det i tillegg om utslipp på sørsiden av anlegget, trolig gjennom en dykket ledning til ca. 30 meters dyp. Figur 4-1 viser de planlagte utslippsstedene. Figur 4-1: Inntaks- og utslippssteder for sjøvann 1) Sjøvannsinntak - Uendret 2) Utslippspunkt utbyggingstrinn 1 - Eksisterende fangdam nord 3) Utslippspunkt utbyggingstrinn 2 - Alternativ a) ny fangdam sør 4) Utslippspunkt utbyggingstrinn 2 - Alternativ b) nytt dykket utslipp sør

Side: 7 av 17 Fase 2 av utbyggingen ligger minst 6-7 år fram i tid, og det forutsettes at detaljene rundt utslippssted, trasé og leggeprosedyre for et eventuelt rør fastsettes når denne utbyggingen skal realiseres. I tabell 4-1 er utslippsmengdene for brukt sjøvann og de viktigste komponentene i utslippet gitt. Tabell 4-1: Utslipp fra sjøvannsvaskeanlegg Eksisterende + Trinn 1 fangdam nord Trinn 2, utslipp mot sør Vannmengde (m 3 /h) 5800 6000 SO 2 (mg/l) 150 140 SO 2 (kg/h) 880 825 Oksygenforbruk COD (mg O 2 /l) 38 35 COD (kg/h) 220 210 Teoretisk ph min (full oksidasjon) 2,64 2,73 Suspendert stoff (mg/l) 1 1 Temperaturøkning o C 9-12 11-14 Utslippsmengdene for SO 2, COD samt ph er beregnet ut fra et maksimalt fremtidig svovelinnhold i anodene på 3,5 %, som fremmes som grunnlag for tillatelsen. Det må understrekes at de teoretiske ph-verdiene er beregnet ut fra full oksidasjon av all sulfitt til sulfat / svovelsyre. I praksis begrenses oksidasjonen både av tilgang på oksygen og av at reaksjonen går langsomt ved lav ph. ph i fangdammen i nord og i en eventuell utslippsledning i sør vil derfor være godt over 3. Nøytralisasjon og oksidasjon til sulfat skjer ved innblanding med friskt sjøvann i nærsonen i resipienten. Siden driften er helkontinuerlig, er det små variasjoner i utslippenes mengder og sammensetning. Det benyttes periodevis noe biocid i vanninntaket for å hindre begroing med alger og skjell i rørsystemer og utstyr. Det forutsettes samme opplegg for dette som i dagens anlegg, men mengden vil øke i takt med vannmengden. Mengden sjøvann som slippes ut er praktisk talt den samme som tas inn, minus et lite fordampningstap, og mengdene varierer lite. Vannmengden beregnes basert på pumpekarakteristikken, og det benyttes en fast verdi. 4.2 Sanitæravløpsvann Sanitæravløpsvann ledes til lokale oppsamlingstanker, som tømmes med septiktankbil med jevne mellomrom og leveres til kommunalt renseanlegg. Utbyggingen medfører ingen endring i dette opplegget. Siden antall ansatte bare vil øke med 25%, forventes ingen stor økning i mengden septikslam. 4.3 Avløpsvann fra støperier og valseverk, overflatevann Det benyttes ferskvann til direkte kjøling av støperiproduktene. I støpeformene for pressbolt og tråd benyttes en vegetabilsk, nedbrytbar olje som smøremiddel. Avløpsvann fra pressboltstøperi ledes til søndre settlingsbasseng, sammen med overflatevann.

Nr.: Rev.: Dato: Side: 08-00-PRO-F01-00002 2M 2014-10-08 8 av 17 Avløpsvannet fra trådstøperi og valseverk munner ut i fangdam nede ved kaien. Det er også oljeutskillere internt i valseverket. Som følge av økt produksjon vil det bli økt gjennomstrømning av kjølevann i støperiene, men utslippsarrangement og utslippskontroll vil forbli uendret. Det vil imidlertid kunne bli endringer i deler av avløpssystemet som følge av at man vurderer avvikling og sanering av fangdammen i sør. Det vil bli sendt en egen redegjørelse for dette når forslag til løsning er klar. 4.4 Forhold til BAT EU BREF konstaterer at avløp sjøvannsvaskeanlegg er svakt sure, inneholder noe partikler og er anaerobe. Eventuelle forholdsregler ved utslipp avhenger av lokale forhold. 4.5 Resipientforhold og mulige konsekvenser Det er redegjort for resipientforhold og mulige konsekvenser i konsekvensutredningen og i NIVA s rapport, herunderr forhold som berører Vannforskriften. NIVA har konkludert at med de foreslåtte utslippsarrangementer vil miljøeffektene av utslippene bli små og akseptable v. 5 Utslipp til luft 5.1 Utslipp fra elektrolyseanleggene Eksisterende utslippstillatelse regulerer utslippene av PAH, støv, total fluorid (F to t) og SO 2 som vist i tabell 5-1: Tabell 5-1: Utslippsgrenser i gjeldende tillatelse. I tabell 5-2 vises de omsøkte grensene for nåværende anlegg fram til oppstart av pilotanlegget, for trinn 1 og for full utbygging:

Tabell 5-2: Omsøkte utslippsgrenser for elektrolyseanleggene Komponent Utslippsgrense kg/tal Side: 9 av 17 Utslippsgrenser, kg/time Månedsmiddel 12 mnd. middel Ftot Nåværende produksjon 0,4 14 9 Nåværende + pilotanlegg 0,35 16 11 Fullt utbygget anlegg 0,28 25 17 Støv Nåværende produksjon 1 35 23 Nåværende + pilotanlegg 0,9 40 28 Fullt utbygget anlegg 0,75 65 45 SO2 Nåværende produksjon 2 65 45 Nåværende + pilotanlegg 1,6 75 50 Fullt utbygget anlegg 1,1 100 66 Disse grensene ønskes gjeldende for summen av utslipp over tak fra elektrolysehallene og fra gassrenseanleggene. Hydro ønsker primært at grensene gis som en totalramme, ikke nedbrutt på enkeltkilder. Grensene er med små avvik basert på de gjeldende grenser for spesifikt utslipp for de eksisterende prebakeanleggene og følgende spesifikke utslipp for de nye anleggene: F tot : 0,25 kg/tonn Al, støv: 0,6 kg/ tonn Al og SO 2 : 0,6 kg/tonn Al. Disse verdiene er på nivå med grensene for Su4, som er vårt beste referanseanlegg. De foreslåtte grensene i kg/time for fullt utbygget anlegg for fluorid og SO 2 er identiske med grensene for totalutslippet med Søderberg i drift, mens støvgrensen er foreslått redusert fra 60 kg/time til 45 kg/time. Dersom produksjonen skulle øke utover nominell kapasitet, vil Hydro ha som mål at disse utslippsgrensene i kg/time ikke vil bli endret, men at de spesifikke utslippene (kg / tonn Al) vil bli redusert. I oppstartsfasen vil det kunne forekomme avvik fra disse grensene, men i begrenset omfang. 5.2 Andre utslipp 5.2.1 NOx Det er relativt små utslipp av NOx fra dagens anlegg, og det er ikke satt utslippsgrenser for NOx i utslippstillatelsen. Utslippene blir imidlertid rapportert årlig til Miljødirektoratet basert på generelle utslippsfaktorer for ulike typer brensler og prosesser. Etter utvidelsene vil NOx-utslippene fra elektrolyseprosessen øke i takt med produksjonen. I støperiene vil en kunne få en reduksjon av gassforbruket som følge av at en reduserer

Side: 10 av 17 tilsatsen av kaldt metall når tilgangen på elektrolysemetall øker opp mot kapasiteten i støperiene. Vi har imidlertid nedenfor antatt at gassforbruket forblir uendret. Basert på dette vil utslippene av NOx fra stasjonære kilder kunne bli som vist i tabell 5-3: Tabell 5-3: Estimerte NOx-utslipp før og etter utvidelse Mengde 2013 Utslippsfaktor Utslipp 2013 Mengde 2022 Utslipp 2022 Kilde (tonn) (kg NOx/tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Elektrolyse (metallproduksjon) 188765 0,15 28,3 530000 80 Naturgass ( KRM) 4238 5,95 25,2 4238 25 Naturgass KRM 4882 5,95 29,0 4882 29 LPG 129 5,4 0,7 360 2 Diesel (stasjonære kilder) 9,5 23,6 0,2 26 1 Total 83 136 Utslipp fra kjøretøy er ikke inkludert i denne oversikten. 5.2.2 Støv (utenom elektrolysen) Når det gjelder støv, så vil det være en rekke andre kilder enn elektrolysen, både eksisterende og nye. Noen av de eksisterende vil få endrete driftsforhold som følge av økt produksjon. Videre vil det kunne være noen tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre på eksisterende anlegg i forbindelse med fase 1 av prosjektet, mens andre tiltak først vil komme ved full utbygging. Noen av kildene er diffuse / ukontrollerte og derfor vanskelige å måle / beregne. Tabell 5-4 lister identifiserte kilder som rapporteres, og et grovt anslag for fremtidige utslipp: Kilde Utslippsgrense Utslipp 2013 (kg/h) + Bidrag fra pilot (kg/h) + Bidrag fullt anlegg (kg/h) Kommentar RAM-stasjon 25 mg/nm 3 0,17 0,24 0,47 Skalert i forhold til produksjon Anodemontasje 25 mg/nm 3 1,9 2,7 5,3 Skalert i forhold til produksjon Pressbolt 25 mg/nm 3 1,2 1,7 3,3 Skalert i forhold til produksjon Tråd 25 mg/nm 3 0,38 0,53 1,1 Skalert i forhold til produksjon KRM 25 mg/nm 3 1,4 1,4 1,4 Antatt uendret drift Oksidlossing 4 5,6 4 Ikke mulig å måle nøyaktig. Usikre tall, forutsetter sugelosser i fase 2. 5.2.3 Fluorid Utenom elektrolysen er det noen mindre utslipp av fluorider som det til dels bare foreligger noen få målinger av, og noen som ikke måles. I 2013 ble utslipp fra RAM-stasjon (fluksing) i støperiet og fra anodemontasje (inklusive butts-kjøling) rapportert med hhv. 2,8 tonn og 7,9 tonn (= 0,32 + 0,9 = 1,22 kg F/time). Det er forholdsvis få målinger til grunn for disse tallene. Det er også identifisert noe fluoridutslipp fra støpeovnene. Det er vanskelig å måle disse utslippene fordi både luftmengde og temperatur varierer mye avhengig av om man fyrer eller ikke. I tillegg til dette kan riving av katodebunner medføre et mindre utslipp av fluoridholdig støv. Ovnsbunner som skal rives fuktes med vann for å redusere støving.

Nr.: Rev.: Dato: Side: 08-00-PRO-F01-00002 2M 2014-10-08 11 av 17 5.3 Utslipp av prioriterte miljøgifter Miljødirektoratet har utarbeidet en liste med 30 stoffer eller stoffgrupper som det er mål om å eliminere eller begrensee strengt vi. Av disse stoffene forekommer noen tungmetaller som spor i de råstoffene som benyttes (koks, bek og alumina), og disse vil derfor også kunne forefinnes i utslippene til luft. Det gjelder arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv. Videre kan PAH fortsatt kunne forekomme i meget lave konsentrasjoner. Kilden er hovedsakelig bruk av PAH-holdig stampemasse i katodeforingen. I konsekvensutredningen er det vist rapportertee utslipp av tungmetaller og forventet utvikling av disse. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til de målte verdiene og til mulige endringer i råstoffenes innhold av disse stoffene. Tallene er derfor ikke å anse som forslag til grenseverdier. Det foregår et utredningsarbeid mellom bransjen og Miljødirektoratet om en mulig fremtidig regulering av disse utslippene. 5.4 Lukt Søderberg-anleggene medførte utslipp av PAH og muligens andre stoffer som kunne luktes i omgivelsene. Utslippene av PAH er praktisk talt eliminert når det benyttes prebake teknologi. Under riving av katodebunner tilsettes noe vannn for å begrense støving. Dette medfører noe utvikling av gasser som lukter (fosfin, ammoniakk), men lukten er begrenset til de nærmeste områdene innenfor selve verket. 5.5 Forhold til BAT Gjeldende BREF for aluminiumsindustrien er fra 2001 iv. Det foregår en oppdatering, og det er publisert et utkast i april 2013. I den gjeldende BREF (2001) er det satt følgende utslippsverdier for elektrolyseanleggene som kan oppnås gjennom anvendelse av BAT: I det siste utkastet er det foreløpig ikke trukket noen konklusjon om anbefalte BAT-verdier, og det er derfor her kun gjort sammenlikninger med 2001-dokumentet. Som det står i noten ovenfor, så gjelder disse verdiene for utslipp gjennom renseanleggene. Det er imidlertid også i BREF-teksten forutsatt >99 % oppsamlingsgrad av ovnsgassene.

Side: 12 av 17 Tabell 5-5 nedenfor sammenlikner våre forventete utslipp med ovenstående BAT-krav: Parameter BAT-krav Eksisterende anlegg Nye anlegg Oppsamlingsgrad > 99 % 99% > 99 % Støv 1 5 mg/nm 3 2,5 mg/nm 3 < 1 mg/nm 3 SO 2 Begrense S-innhold i anoder. Rensing der lokale forhold tilsier dette. Rensegrad 85-90 %, vil bli oppgradert til >93 % > 99 % rensegrad HF Total fluorid 0,2 mg/nm 3 0,5 mg/nm 3 0,18 mg/nm 3 0,4 mg/nm 3 0,1 mg/nm 3 Både de nye og de eksisterende anleggene vil som vist over møte eller overgå BAT kravene på alle disse punktene. 5.6 Måling og beregning av utslippene For eksisterende anlegg vil nåværende metoder for utslippsmåling bli videreført. For pilotanlegget vurderes ulike metoder for utslippsmåling for hhv. konsentrasjon og luftmengde. Når anlegget er i stabil drift, vil det bli gjennomført hastighetsprofilmålinger i forskjellige tverrsnitt av tak-monitoren. Dette vil så bli brukt til å etablere en korrelasjon mellom hastighet målt i faste punkter og volumstrømmen gjennom hele takmonitoren. Når det gjelder konsentrasjonsmålinger vurderes ulike konsepter: a) Bruk av et manifoldsystem for å suge en representativ blandprøve ned til bakkenivå, hvor man så tar prøver fra denne strømmen gjennom enten filtre (ett støvfilter og ett impregnert filter for absorbsjon av HF og SO 2 ), eller et filter etterfulgt av en absorbsjonsvæske for HF og SO 2. Det er skissert 4 manifolder med to avsugspunkter på hver i pilotanlegget. Liknende systemer er installert i Høyanger og ved SU3. b) Bruk av en automatisk prøvetaker som kan flyttes til ønsket posisjon oppunder taket langs et skinnesystem. Prøvetakeren har en filterkassett med to filtre (støv + gasser), samt utstyr for å måle temperatur og lufthastighet. Dette utstyret har blitt utprøvd ved kanadiske smelteverk, og er blitt godkjent å oppfylle kravene i EPA s metode 14A vii. Andre løsninger er også mulig. Hydro vil gi en nærmere orientering om foretrukket løsning når dette er vurdert nærmere. Når det gjelder de nye gassrenseanleggene, så vil disse bli utstyrt med optisk måleutstyr for kontinuerlig måling av SO 2 og HF. Støvprøver og måling av gassvolumer vil bli utført på samme måte som ved dagens anlegg. Det vil skje moderate endringer i øvrige utslippspunkter etter utbygging av pilotanlegget, og det ventes derfor små tilpasninger i utslippskontrollprogrammet i forhold til dette. Etter full utbygging vil det bli større endringer, og detaljer om dette vil bli redegjort for når det blir aktuelt. 5.7 Utslippspunkter, måleprogram Bedriften har et utslippskontrollprogram der alle utslippspunkter er identifisert, og hvor det er angitt hvilke parametere som skal måles, hvor ofte og med hvilken metode. Dette programmet vil bli oppdatert når detaljene i utbyggingsplanene er falt på plass.

Side: 13 av 17 Utslippshøydene fra ny elektrolysehall og nye gassrenseanlegg vil bli tilnærmet som for de eksisterende anleggene. Etter avtale med Miljødirektoratet er det ikke utført spredningsberegninger, ettersom spredningsmønsteret vil bli tilnærmet slik som det har vært, og miljøeffektene av dette er godt dokumentert gjennom vegetasjonsprøver m.v. 5.8 Overvåking Eksisterende programmer for prøvetaking av beitegras og vegetasjon m.v. anses dekkende for situasjonen etter utvidelsene, og vil bli videreført. 6 Forurenset grunn og forurensede sedimenter Utbyggingen vil i all hovedsak skje på en tomt som har vært gjenstand for sanering av forurensningene og oppfylling med rene masser. På landsiden vil utbyggingen derfor ikke ha noen konsekvenser i forhold til grunnforurensning. Det er gitt en nærmere redegjørelse for situasjonen i sedimentene i Karmsundet i konsekvensutredningen og i NIVA s rapport. Første fase av utbyggingen vil ikke påvirke denne situasjonen. I fase 2 av utbyggingen kan det bli aktuelt å legge en dykket utslippsledning på sørsiden av anlegget, og denne vil gå gjennom områder som har sterkt forurensede sedimenter (PAH). Det forutsettes at det utarbeides en egen søknad om denne leggingen når fase-2 utbyggingen skal realiseres, der forholdene beskrives i mer detalj, og hvor det foreslås avbøtende tiltak. 7 Kjemikalier og substitusjon Hydro Aluminium har gjennomført registrering og klassifisering av stoffer i henhold til REACH og CLP forskriftene, dvs. for stoffer i råvarer og produkter som Hydro produserer eller importerer. Det er videre for Karmøy identifisert bruk av 3 produkter som inneholder stoffer underlagt godkjenningsordningen under REACH og 17 andre produkter som inneholder stoffer på REACH sin «kandidatliste». Over halvparten av disse er kun i bruk på laboratoriet i små mengder. De nye anleggene vil etter det som er kjent på nåværende tidspunkt ikke medføre introduksjon av nye kjemikalier, men det må forventes økt forbruk av mange av dem som allerede er i bruk. Hydro foretar kontinuerlig substitusjonsvurdering av kjemikaliebruken med sikte på å redusere helse- og miljørisiko. Dette foregår dels sentralt, dels i regi av det enkelte verk. Hydro kan om ønskelig gi en nærmere orientering om status på dette arbeidet. 8 Støy De viktigste nye støykildene vil være de nye gassrenseanleggene og den nye sjøvannspumpestasjonen, samt støy fra intern transport. Det er gjennomført en beregning av forventet støynivå i omgivelsene etter utbyggingen, som indikerer at dagens støybilde i hovedsak vil endres lite, forutsatt at det settes hensiktsmessige krav til de nye anleggene. Støykart er vist i konsekvensutredningen. Hydro søker derfor om at dagens støykrav opprettholdes.

Side: 14 av 17 9 Energi Et typisk energiflytdiagram for elektrolyseprosessen er vist i konsekvensutredningen. Siden godt over 90% av energibruken i anlegget er knyttet til elektrolyseprosessen, er det høyt prioritert å redusere dette forbruket, og de nye cellene vil bidra til dette. Det er også mulig at elementer av den teknologien som tas i bruk kan overføres til eksisterende drift og bidra til redusert forbruk der. Energiforbruket utenom elektrolyseprosessen er imidlertid ikke ubetydelig, og studier har vist at det er gevinster å hente. Bedriften har etablert et energiledelsessystem etter prinsippene i NS-EN ISO 50.001 Energiledelsessystemer, og det er iverksatt en del konkrete prosjekter for å redusere energiforbruk i eksisterende fabrikk. Det gjennomføres også analyser av energibruk (utenom elektrolyseprosessen) i de nye anleggene, og en del tiltak som planlegges der kan også medvirke til redusert forbruk i eksisterende anlegg, for eksempel gjennom et mer effektivt anlegg for pumping og rørtransport av sjøvann. Noen slike tiltak i eksisterende fabrikk er derfor satt på vent fordi en får en større gevinst ved å samordne tiltakene med utbyggingen. Det er gjennomført en studie for å se på mulig spillvarmeutnyttelse. Denne indikerer at intern bruk til oppvarming kan være mulig, mens utnyttelse til kraftproduksjon (ORC) eller fjernvarme til eksterne kunder er kostbart og ulønnsomt. Beslutning om eventuell videreføring av anbefalt løsning vil bli tatt i forbindelse med beslutning om realisering av utbyggingsprosjektet. Miljødirektoratet har fått rapporten om mulig spillvarmeutnyttelse viii. 10 Avfall Avfallstyper og mengder fra de eksisterende anleggene er rapportert i de årlige egenrapportene til Miljødirektoratet, og det henvises til disse når det gjelder EAL-koder og dagens behandlingsmåte. Det foregår ingen deponering av avfall på eget område i dag. Når det gjelder forventet utvikling av avfallsmengder etter utbyggingen, kan følgende hovedtrekk anføres: Farlig avfallsmengder som er rapportert i egenrapportene for 2011, 2012 og 2013 utgjorde hhv. 16.575 tonn, 17.000 tonn og 9234 tonn. Dette omfatter noe rivingsmaterialer fra Søderberg, hhv. 8.000, 8.000 og 3.600 tonn. Farlig avfall fra løpende drift blir da hhv. 9.945 tonn, 9.000 tonn og 5.634 tonn. Når man greier å selge et avfall, blir det ikke lenger bokført som avfall mot egenrapporteringen. For Karmøy gjelder dette ca. 500 tonn karbonholdig støv i 2012 og 2013, som gikk til sementindustri i Brevik, og ca. 550 tonn karbonfraksjon av katodeavfall i 2013, som gikk til Rockwool. SPL-mengdene varierer ganske mye fra år til år som følge av sykluser med celleomforinger. De siste 3 årene har snittet vært ca. 2450 tonn/år, tilsvarende 13 kg SPL pr tonn Al produsert. Et langtidsgjennomsnitt etter at anlegget er bygget ut til 530.000 tonn vil da kunne være ca. 7000 tonn/år. Veksten i avfallsmengdene vil imidlertid komme ca 5-7 år etter utbyggingene, og vil komme som topper rundt 2022-24 (fra piloten), 2027-30 og 2032-35 før det etterhvert jevner seg ut. Ca. halvparten av SPL er karbon av en slik kvalitet at den kan brukes i Rockwools produksjon, hvor man nå har avtaler. Det arbeides med å få til avtaler for steinfraksjonen (40%) og silisiumkarbid (6%), og det kan antas at dette vil være på plass i god tid før pilot-anlegget må omfores.

Side: 15 av 17 Det vil sannsynligvis være en rest på ca. 5% som ikke er gjenvinnbar, og som må gå til deponi. Drossmengden (metallholdig slam fra støperiene) har i snitt utgjort ca. 3000 tonn eller 1,5% av produksjonsmengden. Det er forventet at den langsiktige mengden blir ca. 1%, tilsvarende drøyt 5000 tonn/år etter full utbygging. Dette går til gjenvinning hos Aleris. Resterende farlig avfallsmengder vil sannsynligvis øke i takt med produksjonen. Generelt vil det også her jobbes med avfallsminimering og å få til økt gjenvinning. Når det gjelder ikke-farlig avfall, så omfatter dette i egenrapportene bl.a. anoderester, som går til gjenvinning og produksjon av nye anoder ved Aluchemie i Rotterdam. Mengden utgjør rundt 17-19.000 tonn/år. Denne mengden forventes å øke i takt med produksjonen, og vil utgjøre vel 50.000 tonn etter full utbygging. Det vil kunne bli andre mottakere enn Aluchemie for deler av denne mengden. Annet ikke-farlig avfall utgjorde i 2012 og 2013: Avfallstype Kode 2012 (tonn) 2013 (tonn) Behandling Plast 1799 4 6,8 Materialgjenvinning Rent trevirke 1141 270 343,1 Energigjenvinning Papir, papp, kartong 1299 119,2 60,2 Energigjenvinning Blandet næringsavfall 9912 371 341,1 Energigjenvinning Septikslam 1126 281,5 195,4 Levert Karmøy kommune (deponi) EE-avfall 1599 14,8 17,4 Materialgjenvinning Skrapmetall 1452 1162,4 1497,5 Materialgjenvinning Generelt må en forvente at disse avfallsmengdene vil øke i takt med produksjonen, bortsett fra septikslam, som vil følge bemanningsøkningen. Selv om produksjonen mer enn dobles, øker bemanningen bare med ca. 25%. Hydro søker i hovedsak å minimere mellomlagring av avfall utover det som er hensiktsmessige kvanta for bortkjøring til mottaker. Flytende farlig avfall lagres på fat i egnede rom med oppfangingsvoll/kant rundt lagringsstedet, og representerer liten miljørisiko. Fast avfall lagres dels åpent, i transportcontainere eller storsekker, i hovedsak på «tippen» nord på fabrikkområdet, før avhenting av transportør. I den grad det kan forekomme spill av disse avfallstypene, vil dette bli feiet opp og brakt til egnet avfallssystem. Området har fast dekke, og noe avrenning kan forekomme fra dette området; dette dreneres da til fangdammen i nord, hvor eventuelle skadelige stoffer fortynnes og reagerer til uskadelige nivåer før det føres til resipienten. For å hindre støving blir noe av avfallet som lagres åpent sprayet med vann etter behov. 11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Virksomheten ved HAK medfører generelt liten risiko for akutt forurensning. Det meste av de stoffene som kan klassifiseres som miljøfarlige foreligger i fast form og håndteres i

Side: 16 av 17 lukkede systemer med lite sannsynlighet for å kunne spres i miljøet. Det er likevel enkelte ulykkes-scenarier som er vurdert i forhold til forebyggende og beredskapsmessige tiltak: a) Lagring og håndtering av oljeprodukter (diesel, smøreolje, hydraulikkolje, spillolje m.m.) og andre kjemikalier kan medføre risiko for lekkasjer og representerer også brannrisiko. Generelt skjer slik lagring og håndtering i henhold til gjeldende krav med hensyn til design av tanker og rørsystemer, oppsamlingsanordninger, oljeutskillere på avløp, brannbeskyttelse m.v. Det er rutiner for inspeksjon og vedlikehold, og bedriften har utrykningskjøretøy med utstyr for å kunne håndtere branner og lekkasjer. Det er gjort risikovurderinger av alle områder der miljøfarlige stoffer håndteres og lagres. b) Tap av avsugskapasitet i gassrenseanlegg: Det er tilstrekkelig kapasitet til å opprettholde 90 % av design avsugsmengde dersom én vifte skulle falle ut. En slik hendelse vil gi en minimal økning i utslippene fra den berørte seksjonen av elektrolysen. c) Ved fullt strømutfall vil også elektrolysestrømmen bli brutt, men de varme badene vil fortsette å avgi gass i noen tid etter strømutfallet. Det vil da kunne bli relativt høye konsentrasjoner av fluorid og støv i elektrolysehallen, slik at denne må evakueres av alle som ikke har friskluftmasker. Det vil kunne bli kortvarige forhøyede konsentrasjoner av støv og fluorid i omgivelsene, men ikke slike nivåer at det vil være fare for liv og helse. Man hadde en slik hendelse i 1981, da strømledningene over Karmsundet ble ødelagt i en orkan. Etter gjenoppbygningen er sikkerheten mot en slik hendelse forbedret, og sannsynligheten vurderes som lav. Risikovurderingen av områder der miljøfarlige stoffer håndteres og lagres ble sist gjennomført i 2012 ix, og det er igangsatt en oppdatering av denne. Om ønskelig kan Miljødirektoratet få den foreliggende versjonen eller den oppdaterte, når denne foreligger. Hydro Texaco, siden Uno-X, har et tankanlegg på Hydros område, og bedriften har i den forbindelse anskaffet oljelenser for tilfelle av en lekkasje fra dette anlegget. Anlegget er ikke lenger i drift, men lensene kan eventuelt mobiliseres i tilfelle av et skipsuhell eller andre hendelser, som et ledd i den interkommunale beredskapsavtalen.

12 Referanser Side: 17 av 17 i Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Hydro Aluminium Karmøy, 02.05.2000, sist endret 06.07.2007 ii Hydro Aluminium Karmøy. Konsekvensutredning. Multiconsult, 2014. iii Veileder for søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Landbasert virksomhet, TA-3006, 2012 iv Reference Document on Best Available Techniques for the Non-Ferrous Metal Industries, EU Commission 2001 v Vurdering av miljøeffekter av sjøvannsutslipp fra SO 2 renseanlegg ved Hydro Karmøy. NIVA 2014. vi http://www.miljostatus.no/prioritetslisten vii METHOD 14A - DETERMINATION OF TOTAL FLUORIDE EMISSIONS FROM SELECTED SOURCES AT PRIMARY ALUMINUM PRODUCTION FACILITIES. US EPA viii Forprosjektrapport, spillvarmeutnyttelse fra HAL 4e. ETA Energi, Norsk Energi, 30.06.2014 (utkast) ix Risikovurdering utslipp til ytre miljø. HAK, januar 2012