HMS. Helse, miljø og sikkerhet FARMASØYTISK INSTITUTT HMS-HÅNDBOK

HMS Helse, miljø og sikkerhet FARMASØYTISK INSTITUTT HMS-HÅNDBOK Vedtatt i LAMU FAI 21.05.2015

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt INNHOLD INNLEDNING... 5 Forord... 5 Målsetning for HMS-arbeidet ved Farmasøytisk institutt... 5 Lovgivning... 6 Ansvar og beslutningsstruktur i HMS-spørsmål... 6 Lokalt arbeidsmiljøutvalg (L-AMU)... 6 Størrelse og sammensetning... 6 Arbeidsoppgaver... 7 HMS-håndbøker... 7 HMS-opplæring... 7 HMS-nettsider... 7 Skjemaer... 7 Førstehjelpsregler... 8 Grunnregelen ved skader... 8 Sprut i øynene... 8 Søl på hud (og klær)... 8 Svelging av kjemikalier... 8 Innånding av giftig gass, damp eller støv... 8 Sår fra glasskutt eller liknende... 8 Forbrenning... 8 Elektrisk støt... 8 Besvimelse... 8 Sjokk... 9 Uhell med biologisk materiale... 9 Uhell med kjemikalier (noen spesifikke)... 9 Brom (BR 2 ) på huden... 9 Etidiumbromid... 9 Fenol (C 6 H 5 OH) på huden... 9 Kvikksølv (HG) søl (på arbeidsbenk/gulv)... 9 Uhell ved arbeid med radioaktive stoffer... 10 Praktiske tiltak ved uhell... 10 Branninstrukser... 11 Generell branninstruks UiO (ikke Gydas vei 8 se nedenfor)... 11 Branninstruks for Gydas vei 8 (STAMI)... 12 Branninstruks for brukere... 13 Branninstruks for brannvernetasjeansvarlige... 14 Fellesrutiner... 15 2

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Handlingsplan ved alvorlige ulykker, inkludert meldeplikt til Arbeidstilsynet... 15 Hensikt... 15 Ansvar... 15 Definisjon... 15 Prosedyre... 15 Registrering av ulykker og nestenulykker... 17 Hensikt... 17 Ansvar... 17 Definisjon av skade/ulykke nesten ulykker... 17 Prosedyre... 17 Laboratoriet: Sikkerhet og arbeidsmiljø... 18 Rutine for håndtering og lagring av kjemikalier... 18 Formål... 18 1 Definisjoner... 18 2 Ansvar... 18 3 Prosedyrer for bruk og oppbevaring av kjemikalier... 19 4 Opplæring... 21 5 AVFALLSHÅNDTERING... 21 Riktig bruk av avtrekkskap... 26 Hensikt... 26 Ansvar... 26 Prosedyre... 26 Gravide og personer i fertil alder... 27 Personlig verneutstyr... 27 Førstehjelpsutstyr... 27 Laboratorieforsøk... 27 Orden... 28 Uvedkommende... 28 Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek... 28 Biologisk materiale og kulturer... 28 Kjemikalier... 29 Legemidler... 29 Gassflasker... 29 Gassregulator... 29 Acetylen... 29 Frakt av Flytende Nitrogen... 29 Instrumenter og faremomenter... 30 Dewar-kar... 30 HPLC (Høytrykksvæskekromatografi)... 30 GC (gasskromatografi)... 30 Kjøleskap (vanlige)... 30 Kompressor og fluid bed apparatur... 30 Laboratorieoppvaskmaskin... 30 3

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt NMR... 30 Rotavapor... 30 Ultralydbad... 30 UV-lamper (håndholdte lamper med og uten stativ og i instrumenter)... 31 Varmluftspistol (elektrisk)... 31 Vekter... 31 Toksiske stoffer og faremomenter... 31 Dekontaminering av biologisk avfall og utstyr... 32 Hovedgrupper av avfall... 32 Behandling av avfall - type A og B... 32 Behandling av avfall - type C... 32 Maksiprep.... 32 Miniprep. små volum, i lukket rør i riskavfall... 33 Autoklaveringsprosedyrer... 33 Inaktiveringsprosedyrer... 33 Metoder for kjemisk desinfeksjon... 33 Telefon- og adresseliste... 34 4

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt INNLEDNING Forord HMS-håndboken for Universitetet i Oslo og den for MN-fakultetet er gjeldende for Farmasøytisk institutt. HMS-håndboken for Farmasøytisk institutt har derfor bare tatt med spesielle forhold som gjelder for instituttet, samt noe annen informasjon som er nyttig for HMS-arbeidet her. Håndboken inneholder et organisasjonskart som viser ansvars- og beslutningsstrukturen i HMS-arbeidet ved instituttet. Forhold rundt lokalt arbeidsmiljøutvalg er beskrevet og det finnes henvisninger til de generelle lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som er gjeldende. I HMS-håndboken er det utarbeidet et vedlegg for hver seksjon ved instituttet og for administrasjonen. Rom oversikten gjelder for alle områder Instituttet disponere på Farmsøytisk Institutt, Fysikk-bygget, ZEB-bygget, Kjemi-bygget og i Gydas vei 8. HMS-håndboken vil bli oppdatert ved behov, og etter avtale med HMS-koordinator og LAMUs sekretær. Alle ansatte (og studenter) har ansvar for å holde seg oppdatert om HMS-bestemmelsene som til enhver tid gjelder ved instituttet. HMS håndboken er sist oppdatert mai 2015 Farmasøytisk institutt 2015.05.21 Målsetning for HMS-arbeidet ved Farmasøytisk institutt Farmasøytisk institutt slutter seg til HMS mål for Universitetet i Oslo: For å nå målsetningen om å være et ledende forskningsuniversitet må UiO være blant de fremste også innen HMS-området, med risiko under kontroll og opplevelse i stadig utvikling. : under kontroll - Opplevelse: i stadig utvikling Dette kan vi blant annet få til gjennom å arbeide for: - et utviklende og fullt forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte og læringsmiljø for studenter - en handlingsdyktig, inkluderende og lærende organisasjon - tilgjengelige, funksjonelle og sikre bygninger - en fullt forsvarlig virksomhet overfor ytre miljø 5

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Lovgivning Noen sentrale lover som gjelder for HMS-området (for flere lover, se MN-fakultetets HMS-håndbok): - Arbeidsmiljøloven - Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) - Forurensningsloven - Genteknologiloven - Strålevernloven Ansvar og beslutningsstruktur i HMS-spørsmål Generelt skal saker innen HMS forsøkes løst på lavest mulig nivå i linjen, for å tilstrebe lokal medvirkning. Ansvaret følger linjen fra direktør til avdelingsleder. Nærmeste linjeleder på hvert nivå er ansvarlig for at instruksene er kjent og blir fulgt. Nærmeste linjeleder er fast vitenskapelig ansatt med ansvar for egen forskning og/eller veileder for masteroppgavestudenter, stipendiater, gjesteforskere eller som har teknisk personale i sin forskning. Lokalt arbeidsmiljøutvalg (L-AMU) Størrelse og sammensetning - Arbeidsgiverrepresentanter (2 stk): Instituttleder og en arbeidsgiverrepresentant valgt av ledelsen. - Arbeidstakerrepresentanter (2 stk): Ledende verneombud og en arbeidstakerrepresentant valgt av arbeidstakerne 6

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt - Arbeidsgiverrepresentant i studentsaker (1 stk): L-AMUs sekretær - Studentrepresentant (1 stk): En student valgt av Farmasøytisk fagutvalg. Arbeidsoppgaver - L-AMU har ansvar for å oppdatere instituttets HMS-håndbok HMS-håndbøker UiOs HMS-håndbok, MN-fakultetets HMS-håndbok og Farmasøytisk institutts HMS-håndbok gjelder for alle som oppholder seg i lokalene til Farmasøytisk institutt. Egenerklæring (signert) fra ansatte om kjennskap til HMS-håndbøkene skal arkiveres i administrasjonen. Egenerklæringene fra studenter som gjør laboratoriebasert masteroppgave oppbevares hos studiekonsulent med ansvar for 2. avdeling. HMS-opplæring MN-fakultetets HMS-kurs er obligatorisk for alle ansatte. Nettbasert laboratoriesikkerhetskurs er obligatorisk for alle masteroppgavestudentene. Stoffkartotekansvarlig kan gi opplæring i bruk av det nettbaserte stoffkartoteket (HMS-datablad). Alle former for opplæring og tidspunkt er beskrevet på instituttets HMS-nettside. De ansatte oppfordres til å delta på de sentrale kurs i arbeidsmiljø og HMS. http://www.uio.no/for-ansatte/kompetanse/tema/hms/ Alle nyansatte skal ha en omvisning på seksjonen med orientering om brannvern, herunder fluktvei og meldesystem for brann mm. av verneombudet på seksjonen. HMS-nettsider UiOs HMS-nettside: http://www.uio.no/om/hms/ MN-fakultetets HMS-nettside: http://www.mn.uio.no/om/hms/ Farmasøytisk institutts HMS-nettside: http://www.mn.uio.no/farmasi/om/hms/ Skjemaer Skjemaer finnes via Farmasøytisk institutts HMS-nettside (evt. i relevant HMS-håndbok). 7

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Førstehjelpsregler Grunnregelen ved skader Underrett snarest en avseksjonsleder eller dennes stedfortreder. Ved kjemikalieuhell må det gis beskjed om hvilket stoff det dreier seg om. Sprut i øynene Skyll vedvarende med vann, helst fra øyevaskeflaske. Fortsett skylling underveis til lege og under eventuell venting på Ullevål sykehus, inntil lege på øyeavdelingen overtar (Husk å ta med ekstra øyeskylleflasker på veien). Søl på hud (og klær) Skyll med vann i minst 15 minutter. Vask med såpe og vann. Fjern tilsølte klær, sko og smykker. Hudkontakt med gjennomfuktet tøy gir ofte verre skadevirkninger enn søl direkte på huden. (Det er derfor viktig å bytte engangshansker ofte.) Svelging av kjemikalier Drikk mye vann (fortynningseffekt). Skaff legehjelp. Ring Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00). Ved svelging av organiske løsemidler, hydrokarboner o.l., bør man gi noe fett som f.eks. matolje, melk, fløte eller is. Ved svelging av organiske løsemidler og etsende væsker må personen ikke kaste opp, da væskene kan komme over i lungene og føre til kjemisk lungebetennelse. NB! Bevisstløse skal ikke gis mat eller drikke. Ved svelging av NaOH (natriumhydroksid), bør man helst gi melk. Brekkmiddel: 2 spiseskjeer bordsalt (NaCl, natriumklorid) i et glass lunkent vann. Innånding av giftig gass, damp eller støv Frisk luft og fullstendig ro. Kontakt lege/ambulanse. Ved pustesvikt gis kunstig åndedrett (munn-til-munn). Sår fra glasskutt eller liknende Såret skylles grundig med kaldt vann, for å fjerne mulige forurensninger og for å kjøle ned hud og blodårer slik at de trekker seg sammen. Prøv å stanse/begrense blødningen ved å legge på plaster/steril bandasje. Ved større eller relativt dype sår skal alltid legevakt kontaktes (for kontroll og eventuell sying). Forbrenning Avkjøl øyeblikkelig og vedvarende med kaldt vann i minst 20 minutter og under eventuell transport til lege. Elektrisk støt Kraftig slag i brystet, dersom hjertet har stoppet. Om nødvendig, sett straks i gang hjertemassasje og kunstig åndedrett (munn-til-munn). Besvimelse Sørg for frie luftveier, la vedkommende ligge i bekvem stilling (stabilt sideleie), løsne stramme klær, kontroller puls og åndedrett. Ved behov: Hjerte-/lungeredning med hjertemassasje og kunstig åndedrett (munn-til-munn). 8

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Sjokk Forsøk å berolige den skadede. La vedkommende sitte eller helst ligge bekvemt med beinene hevet over hodenivå. Sørg for frisk luft og bekvem temperatur. Uhell med biologisk materiale Søl med kulturer eller annet biologisk materiale. Søl skal desinfiseres øyeblikkelig. Bruk hansker og fjern søl med papir fuktet med 70 % sprit. Fukt den tørkede overflaten med 70 % sprit og la det stå noen minutter. Tørk av. Kast papir og hansker i riskavfallseske. Ved utslipp eller fare for utslipp ved arbeid med genmodifisert materiale: Ved alle ulykker og avvik hvor det bekreftes eller er mistanke om utslipp av GMM skal seksjonen umiddelbart varsle ledelsen ved Instituttet. Ledelsen skal varsle Helsedirektoratet. Varslingskontakt: Helsedirektoratet; Pb 7000 St. Olavs plass/universitetsgata 2, 0130 Oslo; Tel.: +47 810 20 050; postmottak@helsedir.no Uhell med kjemikalier (noen spesifikke) Generelt henvises til sikkerhetsdatabladene i stoffkartoteket ECOonline. Se eget avsnitt om sikkerhetsdatablad og stoffkartotek under Laboratoriet: Sikkerhet og arbeidsmiljø. Brom (BR 2 ) på huden Skyll huden med rikelige mengder natriumtiosulfat-oppløsning (Na 2 S 2 O 3 ). Skyll deretter med 60% etanol og polyetylenglykol (Bruk eventuelt pyrisept-salve med polyetylenglykol som salvebasis.) Det farlige brom (Br 2 ) reduseres av tiosulfat (S 2 O 2-3 ) til relativt ufarlig bromid (Br - ). Etidiumbromid Kjemikaliet (krystaller og løsninger) er potent mutagen Hvis inhalert eller svelget, kontakt lege. Hvis kontakt med øye eller hud, vask i mange minutter med vann. I tilfelle søl vask med 1-2 % Deconex. Fenol (C 6 H 5 OH) på huden Skyll med vann. Vask deretter huden gjentatte ganger med glyserol eller vandig polyetylenglykol (PEG). Smør huden inn med pyrisept-salve. Kvikksølv (HG) søl (på arbeidsbenk/gulv) Sug opp metallisk kvikksølv med dråpeteller inn i en oppsamlingsbeholder. Strø svovelpulver (S) over kontaminert område (Hg + S = HgS). La det ligge litt, før alt puttes i oppsamlingsbeholderen. (Kvikksølvadsorbent kan brukes istedenfor svovel (S)). Oppsamlingsbeholderen leveres som kjemikalieavfall (Tungmetaller, kvikksølv). 9

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Uhell ved arbeid med radioaktive stoffer Alle ansatte som arbeider med radioaktive stoffer ved avdelingen skal gjennomføre Kurs i strålevern og radioaktivitet (Kjemisk institutt, UiO) ved oppstart av arbeidet. For øvrig skjer den daglige veiledning i arbeidsrutiner i laboratoriet ved personlig instruksjon (f.eks. hovedfagsstudenter). Praktiske tiltak ved uhell Ved uhell med radioaktive stoffer skal det umiddelbart settes i gang tiltak for å begrense spredning og unødvendig stråling. Det kontaminerte området må avgrenses og sperres. Beskyttelsesutstyr må brukes (hansker, frakk, overtrekksko og måleutstyr). Hvis utstyr og/eller arbeidsplass er blitt kontaminert, skal renseprosedyre gjennomføres. Det skal vaskes med for eks. 5 % Deconex, gjerne flere ganger. Hvis kontamineringen ikke lar seg fjerne på denne måten, skal HMS-avdelingen varsles. En kontaminert flate som ikke lar seg dekontaminere må fjernes, eventuelt skjermes. Kontaminerte klær skiftes og vaskes (separat). Kontaminert hud skal snarest vaskes med såpe og vann. Alle uhell med radioaktive stoffer skal snarest meldes til ansvarshavende ved avdelingen (verneombud, ansvarlig strålevern og seksjonsleder). 10

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Branninstrukser Generell branninstruks UiO (ikke Gydas vei 8 se nedenfor) Møteplass: Mellom Farmasibygningen (BL25) og Helga Engs hus (BL20) 11

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Branninstruks for Gydas vei 8 (STAMI) Møteplass Gydas vei 8: Parkeringsplass foran Gydas vei barnehage 12

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Branninstruks for brukere 13

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Branninstruks for brannvernetasjeansvarlige 14

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Fellesrutiner Handlingsplan ved alvorlige ulykker, inkludert meldeplikt til Arbeidstilsynet Hensikt Sikre at nødvendig førstehjelp gis, samt sørge for at de riktige enhetene blir varslet ved alvorlig personskade (inkludert varsling til Arbeidstilsynet). Forebygge nye ulykker og skader. Ansvar Det er nærmeste linjeleder ved skade-/ hendelsesstedet som er ansvarlig for at ulykken / hendelsen følges opp, både overfor den skadede / de skadede, og for å gi melding på omtalt skjema. Definisjon Alvorlig ulykke: En uønsket hendelse som fører til alvorlig skade på mennesker, miljø eller materiell. Ulykke: En uønsket hendelse som fører til mindre skade på mennesker, miljø eller materiell. Nestenulykke: En uønsket hendelse som ved litt andre omstendigheter ville ført til skade på mennesker, miljø eller materiell. Prosedyre Handlingsplan ved alvorlige ulykker/skader 1. Førstehjelp gis. UiO Helsetjenesten (tlf. 22 85 31 74) 2. Vaktsentralen på UiO (tlf: 22 85 66 66) varsles for videreformidling av nødmeldinger etter behov til: - Brannvesen (tlf. 110), Politi (tlf. 112), Oslo legevakt (tlf. 113) - UiO Helsetjenesten 22 85 31 74 - Ullevål sykehus: Akutt mottaket (tlf. 22 11 73 50) - Ullevål sykehus: Øyeavdelingen (tlf. 22 11 85 45 / 22 11 85 47) Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) - Taxi - øyeblikkelig hjelp (tlf. 22 38 80 50 eller 02323) 3. Ulykken meldes deretter straks over telefon (av avdelingsleder/stedfortreder) til: - Verneombudet - Instituttlederen (tlf. 22 85 42 75) (som videreformidler melding til fakultetsadministrasjonen) - Seksjon for HMS ved UiO (tlf. 22 85 57 88) - Arbeidstilsynets 2. distrikt (tlf. 81548222 (tast3); Utenom kontortid 91785129/90857056) 4. Ulykkesområdet bør også (hvis mulig) sperres av til politi/arbeidstilsyn ankommer. Etterarbeid ved ulykker/nestenulykker 5. Samtlige ulykker/nestenulykker skal registreres på internt skademeldingsskjema og sendes Instituttdirektøren med kopi til Seksjon for HMS ved UiO (innen 3 dager etter ulykken). (Instituttdirektøren skal arkivere kopi i skadedes personalmappe) Internt skademeldingsskjema uten personopplysninger sendes til Hovedverneombudet ved UiO. 6. Ved alvorlige ulykker eller på anmodning må også utfyllende informasjon om hendelsesforløpet sendes Instituttdirektøren, Seksjon for HMS ved UiO og Arbeidstilsynets 2. distrikt. 15

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt 7. Instituttdirektøren melder eventuell skade til skadedes trygdekontor (RTV blankett IA 13-07.05), når skaden tilsier det og alltid når; - skadede har fått medisinsk behandling - skaden medfører arbeidsuførhet - den skadede ønsker det - trygdekontoret ber om det Meldingen sendes snarest og helst innen 3 dager. Husk å melde alle skader, tilsynelatende bagateller kan utvikle seg til alvorlige problemer, med store økonomiske utlegg. 8. Skadede må selv kontakte sitt lokale trygdekontor/statens Pensjonskasse for refusjon. Forutsetning for refusjon er at skaden er meldt den aktuelle instansen. 9. Det er nødvendig med samtykke fra skadet person for å kunne benytte personopplysninger fra ulykken internt i det skadeforebyggende arbeid (Arbeidsmiljøloven 20). Dersom samtykke ikke gis skal skjema lagres konfidensielt i den skadedes journal. 16

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Registrering av ulykker og nestenulykker Hensikt Sikre den / de skadedes rettigheter når en uønsket hendelse har inntruffet. Forebygge nye ulykker og skader. Ansvar Det er nærmeste linjeleder ved skade-/ hendelsesstedet som er ansvarlig for at ulykken / hendelsen følges opp, både overfor den skadede / de skadede, og for å gi melding på omtalt skjema. Definisjon av skade/ulykke nesten ulykker Skjema for "Intern skademelding" benyttes ved følgende skader/ulykker og nestenulykker: Ulykker som medfører fravær eller medisinsk behandling Alle skader eller ulykker som krever førstehjelp Alle materielle skader og / eller miljøskader (brann, kjemikalieutslipp etc.) Alle uønskede hendelser / farlige forhold som kunne ha ført til skade på personer og / eller materiell og miljø (nestenulykker) Alle nestenulykker Prosedyre 1. Alle personskader, ulykker og nestenulykker meldes på skjema for "Intern skademelding". Nærmeste leder ved hendelsesstedet er ansvarlig for utfylling og distribusjon av skjema. Det skal benyttes 1 skjema pr. person. 2. Kopi av utfylt skjema sendes avdelingsleder ved den aktuelle avdeling, instituttdirektør, og Seksjon for HMS (Pb. 1071 Blindern). 3. Meldinger behandles fortløpende på instituttets LAMU- møter, og ved den avdeling skaden har funnet sted. 4. Instituttets LAMU- møter gjør en halvårlig gjennomgang av alle rapporterte skader / ulykker og nestenulykker og vurderer spesielt om forebyggende tiltak bør iverksettes. 5. Ved et skadeomfang utover det som er skissert over, skal rutine for meldeplikt til Arbeidstilsynet ved arbeidsulykker med alvorlig personskade følges. 6. Ved all personskade, der medisinsk hjelp er oppsøkt, ved sykefravær og ved skader som kan medføre fremtidig mén selv om lege ikke er tilkalt, skal nærmeste linjeleder sørge for at "RTV blankett 13-07.05" blir sendt til Trygdeetaten. Skjemaet fås ved trygdekontoret eller Seksjon for HMS, Pb. 1071 Blindern. 7. Trygdeetatens "RTV blankett 13-07.05" sendes også til Statens Pensjonskasse, for ansatte som er medlem der, etter samme retningslinjer som punkt 6. 8. Det er nødvendig med samtykke fra skadet person for å kunne benytte personlige opplysninger fra ulykken internt i det skadeforebyggende arbeid (Arbeidsmiljøloven 20). Dersom samtykke ikke gis skal skjema lagres konfidensielt i den skadedes journal. 17

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Laboratoriet: Sikkerhet og arbeidsmiljø Rutine for håndtering og lagring av kjemikalier Versjon: 24.04.2015 P. Rongved Formål Rutinen beskriver generelle retningslinjer for håndtering og lagring av kjemikalier inkl. egenproduserte blandinger/løsninger. Med lagring menes i dette tilfellet oppbevaring av kjemikalier som ikke skal benyttes umiddelbart. Riktig lagring av kjemikalier er nødvendig for å redusere sannsynligheten for at miljøet blir påvirket av kjemikaliene, og vil redusere skadeomfanget dersom en ulykke skulle inntreffe. Med håndtering menes i dette tilfellet rutiner for hvordan kjemikaliet behandles under bruk mht. HMS samt rutine for kjemikalier til destruksjon. 1 Definisjoner Emne Inkompatible kjemikalier Sekundær beskyttelsesbeholder Forklaring Kjemikalier som reagerer med hverandre og danner giftige eller eksplosive forbindelser, gasser eller varme. For eksempel ox./red. midler, syrer/baser og kombinasjoner av disse, cyanidsalter sammen med syrer. Secondary containment. Beholder/kar som fanger opp utslipp dersom primæremballasje blir ødelagt. Beholderen må være av bestandig materiale. Flammepunkt Den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunktsapparat ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over væskeflaten. Branncelle Hel eller avgrenset del av bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid. A-væske Flammepunkt < 23 C B-væske Flammepunkt mellom 23 C-55 C C-væske Flammepunkt over 55 C 2 Ansvar Avdelingssjef er ansvarlig for at rutinen gjøres kjent og skal sørge for at denne rutinen implementeres og følges. Hver avdeling skal ha en teknisk ansatt som har ansvar for håndtering av kjemikalier og vedlikehold av kjemikalieregister. Ansatte og ledere som er brukere av kjemikalier er pålagt å følge denne rutinen. 18

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt 3 Prosedyrer for bruk og oppbevaring av kjemikalier 3.1 Generelt Alle kjemikalier skal ha sin definerte lagringsplass, atskilt fra arbeidsplassen dersom de ikke lenger er i bruk. Lagringsplassen skal være ryddig og oversiktlig. Lagringsplass og kjemikaliebeholdere skal være merket med korrekte faresymbol. Detaljerte opplysninger om krav til de enkelte kjemikaliers lagringsforhold og merking, er å finne i kjemikalienes HMS-datablad som skal registreres i instituttets database (for tiden ECOonline). Kjemikalier som er tatt ut av kjemikalielager og ikke er i daglig bruk, skal returneres til sin dedikerte lagringsplass. Kjemikalier som ikke lenger er i bruk, og kjemikalier hvis holdbarhetsdato har utgått, skal fortrinnsvis fjernes fra lagringsplassen, og leveres til destruksjon (se avsnitt 5). Dog kan slike kjemikalier fortsatt brukes til tekniske forsøk etter at en sikkerhets- og kvalitetsvurdering er gjort av kjemiker med relevant kompetanse. 3.2 Generelle krav til lagerrom Lagerrommet skal ha gulv, vegger og tak av et bestandig materiale. Rommet skal være tørt og godt ventilert. Nøddusj, øyedusj, absorbsjonsmiddel og brannslokkingsapparat av korrekt type skal være plassert i umiddelbar nærhet av lagerrommet. Lagerrommet skal inspiseres jevnlig. Lagerrommet skal skiltes i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen. 3.3 Generelle sikkerhetsregler Generelt ved lagring av kjemikalier skal first in first out regelen benyttes for å unngå at kjemikalier blir for gamle. Dersom kjemikaliene ikke har datostempel på emballasjen, skal dato for mottak ALLTID påføres før kjemikalet kan settes på lagringsplass. 3.4 Inkompatible kjemikalier Inkompatible kjemikalier skal lagres atskilt ved å benytte separat lagringssted. Med separat lagringssted menes her en innordning som umuliggjør kontakt mellom kjemikaliene ved lekkasje. Små mengder av inkompatible kjemikalier (<100 ml) kan lagres på samme sted forutsatt at en risikovurdering er gjort, og at egnet sekundærbeskyttelsesbeholder benyttes. 3.5 Brannfarlige stoff, væsker og gasser Brannfarlige stoffer, væsker og gasser skal lagres i brannsikre skap eller rom. Skapet og rommet må være merket med brannfare. Beholdere for oppbevaring av brannfarlig vare må ha en sikker plassering. Det skal legges til rette for tilgjengelighet i forbindelse med eventuell brannbekjempelse, framtidig tilstandskontroll og vedlikehold. Brannfarlige gasser skal ikke oppbevares på loft eller i kjeller pga. fare for sesongvariasjoner i utetemperatur kombinert med manglende temperaturkontroll inne. 3.6 Brannsikre skap/kjøleskap på laboratorier På laboratorier skal brannfarlige stoff oppbevares i egne brannsikre skap. Disse skapene skal kunne tåle en brann i minst 20 minutter. Skapene skal være ventilerte, og når gamle skap skal fornyes, skal dette være en regel. Dørene skal alltid være lukket når ikke i bruk. Kjøleskap som brukes til oppbevaring av brannfarlige varer, skal være spesielt bygget og tilpasset et slikt formål. Brannskap og kjøleskap hvor det oppbevares brannfarlige varer, skal ha korrekt faremerking (se vedlegg i HMS-håndboken). Et laboratorium med lukket dør er en branncelle, og her kan det oppbevares inntil 40 liter A-væske. 19

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt 3.7 Stoffer med flere faregrader Noen kjemikalier har flere faregrader. I slike tilfeller gjelder følgende rangering av faregradene, med den største fare nevnt først: 1. Brannfarlige stoff 2. Oksiderende stoff 3. Syrer 4. Baser 5. Øvrige Kjemikalier som for eksempel er både brannfarlige og oksiderende, skal således oppbevares i brannsikre skap. 3.8 Tørrkjemikalier, væsker Kjemikalier som ikke er i bruk, lagres på angitt lagringsplass. Kjemikalier som lagres på laboratorier skal lagres i egne hyller eller skap, diffusjonstett emballasje skal benyttes. Væsker/oljer lagres i ventilerte skap. Arbeidsbenker og avtrekkskap skal ikke benyttes til lagring av kjemikalier. 3.9 Kjemikalier som lagres i kjøleskap/fryseskap Kjøleskap skal hovedsakelig benyttes til kjemikalier som er temperaturfølsomme. Ettersom kjøleskap ikke har ventilering skal kjemikaliene lagres i egnede beholdere/glass. Emballasje skal derfor være diffusjonstett i den grad det er mulig. Rundkolber og erlenmeyerkolber skal om nødvendig kun benyttes i begrensede perioder (dager), og må være lukket. Kjemikalier med begrenset holdbarhet skal destrueres, ikke lagres, når holdbarheten er overskredet. Kjøleskap og kjølerom må minst en gang i halvåret gjennomgås og tømmes for kjemikalier som ikke skal benyttes i nær framtid. 3.10 Egenproduserte kjemikalier Ved lagring av egenproduserte kjemikalier skal det benyttes en egnet lukket beholder. Beholderen skal merkes med substansnavn, eventuelt struktur, journalnummer/ produksjonsnummer, dato og identitet på ansvarlig person. 3.11 Etanol Etanol skal oppbevares innelåst. Bruksløsninger i små mengder kan oppbevares på laboratoriene. 3.12 Syrer og baser Syrer og baser skal lagres i dedikerte skap som er merket med korrekt faresymbol. Syrer og baser skal alltid oppbevares hver for seg, og være plassert i en egnet sekundær beskyttelsesbeholder. Bruksløsninger i små mengder kan oppbevares på laboratoriene. 3.13 Etsende stoffer Etsende stoffer skal oppbevares så lavt som mulig, og i alle tilfeller under hodehøyde. Dette for å redusere faren for personskade hvis beholderen skulle velte. 3.14 Gasser Gassflasker skal oppbevares oppreist, og være festet med kjetting eller liknende for å unngå at flasken velter. Kjettingen skal være montert over flaskens tyngdepunkt. Rom hvor det oppbevares gass under trykk, skal merkes med korrekt faresymbol. Dette for å redusere faren for personskade, særlig for brannmannskaper ved en eventuell brann. 20

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt 4 Opplæring Avdelingsleder/seksjonsleder skal sørge for at alle ansatte er kjent med de krav og forskrifter som gjelder for lagring av kjemikalier, og at nødvendig opplæring blir gitt. 5 AVFALLSHÅNDTERING 5.1 Generelt Ingeniør på faggruppe for legemiddelkjemi, avdeling for farmasøytisk kjemi, er ansvarlig for kjemikaliehåndteringen og gjennomføring av rutinene nevnt i kapittel 5. Kjemikalieavfall som enkelt kan destrueres miljøvennlig og forsvarlig på den enkelte enhet, skal ikke leveres inn, men destrueres lokalt. Destruksjon på laboratoriet: Benytt prosedyrer som er beskrevet i f. eks. "Kjemiske stoffer", Vita data A/S, 1991, eller konferer med veileder eller ingeniør på legemiddelkjemigruppa. Annet farlig kjemikalieavfall (som ikke kan inkluderes under "organisk løsemiddelavfall" eller "legemiddelavfall") skal leveres til kjemikalieavfallslageret i Farmasibygningens rom 025 (nøkkel lånes på ekspedisjonskontoret) og sorteres i fremsatte esker. Det er viktig at tungmetallholdige og reaktive kjemikalier kommer i riktig eske. Eskene skal være merket i henhold til stoffkategoriene i tabell, avsnitt 5.13.2. Kjemikalieavfallet vil to ganger i året bli deklarert av ansvarlig for kjemikaliehåndteringen og sendt til godkjent spesialavfallsmottaker. 5.2 Organisk løsemiddelavfall Organisk løsemiddelavfall som inneholder mindre enn 10 % vann skal helles på respektive restekanner for organisk løsemiddelavfall. (Lite vann gir enklere forbrenning). HALOGENHOLDIGE LØSEMIDLER Alle løsemidler som inneholder halogen tømmes i egne restekanner på hvert laboratorium. Disse kannene skal være merket Halogenholdige organiske løsemiddelrester. Eksempler på slike stoffer er karbontetraklorid, kloroform, metylenklorid, trikloretylen, klorbenzen, etc. IKKE-HALOGENHOLDIGE LØSEMIDLER Rester av organiske løsemidler uten halogen tømmes i andre restekanner på hvert laboratorium. Disse kannene skal være merket Organiske løsemiddelrester uten halogen. Eksempler på slike stoffer er metanol, etanol, toluen, dioksan, nitrobenzen, etc. BENSIN, ETER, ETC. (FLYKTIGE ORGANISKE LØSEMIDDELRESTER) Små mengder kan inndampes i avtrekk uten tilføring av varme eller utendørs på et frittliggende sted. Når restekannene med organisk løsemiddelavfall er fulle, skal de tømmes i oppsamlingskummene i verkstedgården på Kjemisk institutt (se bildet). Kanner/flasker med ikke-halogenholdige løsemiddelrester tømmes på venstre kum. Kanner/flasker med halogenholdige løsemiddelrester tømmes på høyre kum. Husk å notere i bøker som finnes i skap ved kummene det du tømmer. Bruk øyevern (finnes også i skapet). Nøkkel til kummene lånes på Sentrallageret eller hos ingeniør på legemiddelkjemigruppa. Dersom oppsamlingskummen for ikke-halogenholdig avfall er full, kan avfallet helles sammen med det halogenholdige avfallet. Halogenholdig avfall skal ALDRI helles i oppsamlingskummen for ikke-halogenholdig avfall. 21

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt 5.3 Legemiddelavfall Legemidler pakkes i riskavfallsesker og leveres til nærmeste ansvarlige ingeniør for kjemikaliehåndtering. 5.4 Ildsfarlig papiravfall Tørkepapir og lignende som kan selvantenne må ufarliggjøres før det kastes. Papiret legges i avtrekkskap for avdamping. 5.5 Glassavfall Glassavfall samles og bringes til spesiell container som finnes ved Kjemibygningens verkstedsgård, på rom 025 på FAI, og i ZEB-bygningen settes i avfallsrommet ved siden av heisen i ZEB 2U. Glassavfall skal leveres av hver enkelt bruker til glassavfallscontainerne. NB! Kjemikalieflasker må være helt tomme og rengjort før de kastes. Meget viktig: Kun rent glass i denne containeren, ikke keramikk, ikke plast, ikke metall, ikke papir, ikke lysstoffrør. Følgende regnes ikke som glassavfall: brukt silica, TLC-plater/Aluminium, kjemikalierester, plastkorker og lysstoffrør. Disse skal leveres som farlig avfall (se pkt 5.9 og 5.13), og kontaminert glass skal pakkes godt inn og kastes i riskavfallsesker (se også pkt 5.12). 5.6 Sprøytespisser med løsemiddelrester mv. Dette has i spesielle dispenserbokser (fås fra Ragn Sells, e-post : 08899@ragnsells.no med kopi til mads.amundsen@ragnsells.no og budsentralen@admin.uio.no). Dersom sprøytespissene ikke inneholder farlige stoffer, kan boksene korkes forsvarlig og kastes i vanlig avfall. Ellers kastes de i Riskavfallsesker som hentes av firma som kjører det til direkte forbrenning. 5.7 Normalavfall/restavfall Kun ufarlig avfall håndtert uten hansker: Plastavfall, matavfall, skittent papir ol. Normalavfall skal ikke inneholde skarpe gjenstander o.l., som kan skade renholdspersonalet. Store kolli plast og/eller isopor bringes til utendørs restavfallscontainer av bruker. Det resterende normalavfallet hentes av renholdspersonalet. 5.8 Papiravfall Papir og papp. Papiravfall skal leveres til papiravfallscontainer av hver enkelt bruker. Papiravfallscontainere vil bli satt ut i: Farmasibygningens platåer i hoved trapp i hver etasje torsdag kl. 09-13. Fysikkbygningen ved heis øst i hver etasje fredag kl. 09-13 Kjemibygningen ved heis øst i hver etasje torsdag kl. 09-13 ZEB-bygningen ved heis i 3etasje hver torsdag kl. 09-13. 5.9 Farlig avfall Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker, dyr, fugl og fisk. F.eks. kjemikalierester. Håndteres som beskrevet i pkt 5.13. 5.10 Radioaktivt avfall Klargjøring: avfallet skal være pakket i tette beholdere som holder på innholdet. Gamle glassflasker kan 22

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt benyttes. Beholderne skal pakkes slik at de er beskyttet mot støt. Avfallet skal merkes tydelig med hva innholdet er (både kjemiske, biologiske og nukleære data). 5.11 EE-avfall (Elektrisk og elektronisk avfall) Avfall i form av hvitevarer, kabler og ledninger, datautstyr, kontormaskiner, måleinstrumenter, medisinsk utstyr, kretskort, skjermer, m.v. skal settes i EE-avfallscontainer (må bestilles) etter avtale med lokal utstyrsansvarlig. IT-ansvarlig skal informeres ved levering av datautstyr. 5.12 avfall Biologisk Biologisk avfall og forurenset engangsutstyr pakkes esker merket risikoavfall (pappesker med tilhørende tykk plastsekk). Skarpe gjenstander skal emballeres godt før de legges i plastsekken. Infisert materiale av alle slag, små mengder løsemiddel i lukkede beholdere og geler med toksiske stoffer kan kastes. Eskene pakkes som angitt og settes på rom 025. Sprøytespisser/skalpeller skal pakkes i lukkede plastbokser, som samles opp og pakkes i store gule plastesker (ca. 40 L). Når eskene er fulle skal de lukkes skikkelig, og hver plasteske skal merkes med etikett med referanse nummer på esken- det samme som på deklarasjonsskjema. I ZEBbygningen settes riskavfallseskene i avfallsrommet ved siden av heisen i ZEB 2U. Riskavfallseskene vil deretter bli sendt til forbrenning. NB! Organiske løsemidler bør ikke plasseres i riskavfallseskene, da de kan forårsake ukontrollerbar forbrenning. Egen avtale for henting. 5.13 Levering til mottaksstasjon 5.13.1 Farlig avfall NB! Eksplosive, selvantennende, smittefarlige, radioaktive stoffer eller organiske peroksider mottas ikke. Slikt avfall må håndteres enkeltvis og separat. 5.13.2 Pakking og sortering Sortering må først foretas av ansvarlig for kjemikalierutinen på Farmasøytisk institutt slik Ragn Sells har angitt på sine skjemaer. Skjema og veiledning må bestilles hos Ragn Sells AS. Her er de mest brukte stoffkategoriene med EAL-kode som er benyttet ved Farmasøytisk institutt: Stoffnr. Avfallskategori EAL kode 7041 Organiske løsemidler med halogen 140602 7042 Organiske løsemidler uten halogen 140603 7043 Maling lim lakk løsemiddelbasert 080111 7053 Maling lim lakk vannbasert 080111 7055 Spraybokser 160504 7081 Kvikksølvholdig avfall 060404 7083 Kadmiumholdig avfall 060405 7091 Uorganiske salter som inneholder tungmetall 060313 7092 Blyakkumulatorer 160601 7122 Sterkt reaktivt stoff 160506 7123 Organiske peroksider 160508 7131 Syrer uorganiske 200114 7132 Baser, uorganiske 200115 7133 Rengjøringsmidler 200129 7134 Surt organisk avfall 160508 7151 Organisk avfall med halogen 160508 7152 Organisk avfall uten halogen 160508 7220 Fotokjemikalier 200117 23

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt 7250 Asbest isolasjon 170601 7091 Uorganiske kjemikalierester 160507 7030 Oljeemulsjoner 120109 PAKKING: Kjemikaliene pakkes i esker. Esken må først forsynes med en solid plastpose. Kun kjemikalier som tilhører samme stoffnummer i hver eske. Flaskene/beholderne må være godt korket og pakkes stående. Esker m/plastposer (Avfallsbeholder for risikoavfall), kan skaffes fra Ragn Sells, (lav form m/pose 50 L, tillatt vekt 12,5 kg), e-post: 08899@ragnsells.no med kopi til mads.amundsen@ragnsells.no og budsentralen@admin.uio.no Oppgi i e-posten hvilket driftsområde, bygningsnavn og leveringsadresse samt kontakt person ved bestilling. Disse er det Teknisk avdeling som skal betale. Man kan pakke flere lag med småflasker i hver kartong, men man må ha i et pulver som er nøytraliserende samtidig som det absorberer væske og støt. Man kan benytte Perlite som kan kjøpes i sekker av Ragn Sells. Man har først litt Perlite i bunnen av esken, så strør man litt mellom hvert lag av småflasker og litt på toppen før man lukker. NB! Ikke bland kjemikalier som kan reagere med hverandre og utvikle giftige gasser, skrekkeksempelet er syre og cyanidsalter som kan utvikle blåsyre hvis innholdet i esken blir knust. DEKLARERING: Skjema Deklarasjon av farlig avfall og radioaktivt avfall bestilles fra Ragn Sells, e- post : 08899@ragnsells.no med kopi til mads.amundsen@ragnsells.no og budsentralen@admin.uio.no Oppgi i e-posten hvilket driftsområde, bygningsnavn og leveringsadresse samt kontakt person ved bestilling. Faktura betales av teknisk avdeling IKKE av instituttet. UiOs organisasjonsnummer er 971035854. Antall kilo/liter utfylles enten av ansvarlig for kjemikaliehåndteringen. Antall kolli: Antall med samme stoffnummer som dette deklarasjonsskjemaet omfatter. Merk eskene med deklarasjonsnummeret som finnes øverst til høyre på skjemaet. Nærmere beskrivelse: Eksempel 1: Rester av sterke syrer fra kjemilaboratorium eller kvikksølvtermometre og andre kvikksølvrester fra laboratorier eller tilsvarende beskrivelser. Eksempel 2: 24

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt TRANSPORT TIL MOTTAKER Avfallet med unntaket av radioaktivt avfall må nå leveres og plasseres i containeren som står i bakgården på kjemisk institutt, og det må alltid fylles ut et deklarasjonsskjema som legges ved. Nøkkel lånes på ekspedisjonskontoret. Bestilling av henting av radioaktivt avfall Radioaktivt avfall skal leveres til Institutt for energiteknikk (IFE) årlig. Ved behov kan avfall leveres oftere. Kontaktperson på IFE er Trond Bøe, telefon 60806294. Han kontaktes for veiledning i utfylling av skjemaer og avtale om henting av avfallet. Har du spørsmål om kostnads føring for avhending, kan du kontakte Budsentralen eller se linken: http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/stralevern/radioaktivt-avfall/ Annet Leder har ansvar for at det utvikles lokale prosedyrer for håndtering av radioaktivt avfall på laboratoriene. Rapportering Leder har ansvar for at mengde generert avfall (nukleide, vekt, aktivitet) rapporteres hvert år innen 15. februar til HMS-stab som har ansvar for å rapportere videre til Statens strålevern. Dataene skal være oppsummert pr. institutt/museum. Leder har ansvar for at avhending av kapslede radioaktive kilder som er meldepliktige etter strålevernforskriften rapporteres fortløpende til HMS-stab. Revisjon Denne rutinen skal revideres ved behov. 25

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Riktig bruk av avtrekkskap Hensikt Etablere generelle basisregler for alt arbeid i avtrekkskap ved Farmasøytisk Institutt. Reglene skal bidra til høy sikkerhet på laboratoriet. Alle skal ha samme grunnregler å forholde seg til og de samme forventninger til hverandre om hvordan man arbeider og bruker avtrekkskap slik at uhell og skader forebygges. Ansvar Det er nærmeste linjeleder ved det enkelte laboratorium som er ansvarlig for at reglene for arbeid i avtrekk følges. Linjeleder er også ansvarlig for å påpeke og følge opp brudd på reglene. Hver enkelt person som arbeider på et av instituttets laboratorier er ansvarlig for å sette seg inn i reglene for arbeid i avtrekk, og følge disse. Avdelingsleder / linjeleder er ansvarlig for at nødvendig verneutstyr er tilgjengelig Prosedyre Standard arbeidsrutine for arbeid i avtrekkskap Personlig verneutstyr må benyttes etter behov. Standard påkledning ved alt arbeid i laboratorier er laboratoriefrakk og personlige vernebriller. Der hvor det er påkrevet skal også egnede hansker brukes. Sørg for at avtrekkskapet er ryddet for unødvendig utstyr, flasker etc. før arbeidet begynner. Flasker og utstyr ødelegger det laminære strømningsbildet i skapet og reduserer avtrekkseffekten. Undersøk sikkerhetshøyden på luken. Normalt vil den være 25-30 cm. Når du arbeider skal ikke høyden være høyere. Dersom dette er aktuelt må luftmengden fra skapet økes utover det som er normalt. Enkelte skap har automatisk regulering av luftmengden (constant flow). Velg arbeidsstilling (sittende eller stående) ut fra risiko for sprut av væsker og varighet av arbeidet. Bøy aldri hodet inn i skapet, men revurder arbeidsmetoden eller forsøksoppsettet. Plasser arbeidet (flyktige væsker, materiale som støver etc.) mest mulig i sentrum av skapet. Her suger skapet som regel best. Arbeid med rolige bevegelser i skapet. Da skaper du ikke turbulens og slipper å få forurenset luft ut i pustesonen. Orden og renhold i avtrekkskap Rydd og vask etter arbeidet. Avtrekkskapet skal ikke brukes til oppbevaring. Brannfarlige, etsende, irriterende væsker, kjemikalier o.l. settes tilbake i kjemikalieskap med avtrekk. Adferd ved kjemikaliehåndtering Utsett ikke de andre eller deg selv for unødig helsefare. Bruk avtrekkskap. Transport av kjemikalier mellom kjemikalieskap og avtrekkskap, må skje med minimal risiko for deg selv og andre på laboratoriet. Ved forsøk som innebærer bruk av risikofylte kjemikalier skal kopi av HMS datablad være lett tilgjengelig på laboratoriet. Ved forsøk som innebærer bruk av risikofylte kjemikalier skal arbeidsprosedyren utformes i henhold til dette, slik at det gjøres nødvendige tekniske kontroller av prosessutstyr og sikkerhetsutstyr på forhånd. Det skal sikres og dokumenteres at utstyr og materialer er hensiktsmessige, og at nødvendig sikkerhetsutstyr er tilgjengelig og fungerer. Mengden av kjemikalier i avtrekkskapet begrenses til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet. 26

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Gravide og personer i fertil alder Da arbeidsmiljøet ved Farmasøytisk institutt ikke representerer noen særlig helsefare er det generelt sett trygt for alle å arbeide ved instituttet. En skal likevel være oppmerksom på at noen kjemiske stoffer kan være skadelig for gravide og ammende samt personer i fertil alder. Dette gjelder særlig bly og blysalter og da spesielt organiske blyforbindelser. (se òg kapittel. 4.10 Bly (Pb), behandling av bly og blyforbindelser). Kjemiske stoffer som kan være skadelige for forplantningsevnen er klassifisert og merket som reproduksjonsskadelige, se HMS-håndbokens Vedlegg nr. 5: CLP-merking av kjemikalier. En skal være oppmerksom på at enkelte kjemiske forbindelser kan være skadelig for fosteret uten at stoffene er til skade for moren. Disse stoffene er også merket som reproduksjonsskadelige, se Vedlegg nr.5: CLP-merking av kjemikalier. Det er vanskelig å generalisere tiltak for gravide og personer i fertil alder. Dette fordi det er svært ulike arbeidsoppgaver de tilsatte og studentene utfører, og det er ikke ofte en benytter disse kjemikaliene. Dersom en ønsker mer informasjon se http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/mal-policyer/gravide-palab/ eller ta kontakt med ledelsen ved instituttet eller med Bedriftshelsetjenesten ved UiO. Arbeidstilsynet har ulike publikasjoner om temaet: Forskrift om Forplantningsskader og arbeidsmiljø, (best. nr. 535). Orientering; Arbeidsmiljø og graviditet, (best. nr. 474). Brosjyre; Gravid i arbeid, (best. nr. 475). Personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal være tilgjengelig på laboratoriet og brukes dersom forholdene tilsier det. Dvs. vernebriller, hansker og laboratoriefrakk. Vernebriller bør alltid brukes på laboratoriene. Studentene får ved starten av studiet utlevert et par vernebriller til personlig bruk. Ansatte på Instituttet plikter å påse at de studerende alltid bruker disse ved all laboratoriearbeid.ansiktsskjermer deles mellom laboratoriene etter behov. Annet personlig verneutstyr (f.eks. åndedrettsvern, hørselsvern mm) anskaffes ved behov. Bruk avtrekkskap, dersom arbeidet krever det. Kontaktlinser kan brukes, dersom de brukes i kombinasjon med vernebriller. Hørselsvern er påkrevet ved all aktivitet på enkelte laboratorier. Se oppslag på dørene til disse. Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på hvert enkelt laboratorium. 1. Nøddusj bør være installert i eller like utenfor laboratoriet. 2. Øyedusjer: Forskningslaboratorier: Minimum en pr person. (Kurslaboratorier: Minimum en pr 5 personer) 3. Førstehjelpskap/skrin skal minimum inneholde: Plaster, saks, enkeltmannspakker, bandasjer, 1 flaske klorheksidin. 4. Brannteppe: Minimum 1 stk brannteppe på hvert laboratorium. Laboratorieforsøk Laboratorieforsøk skal risikovurderes og journalføres. 27

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt vurdering: En systematisk vurdering for å finne ut hvilke uønskede hendelser som kan oppstå, hva som kan gjøres for å hindre disse og hva som må til for at konsekvensene skal bli minst mulige dersom noe likevel skjer. Orden Enhver er ansvarlig for orden på sitt eget laboratorium og for å rydde opp etter seg på andre rom. Laboratoriene skal til enhver tid holdes rene og ryddige. Ta kontakt med romansvarlig ved behov Laboratoriene skal låses (og vinduer lukkes), når de forlates, slik at ikke uvedkommende får tilgang. Normal arbeidstid i laboratoriet er fra kl.8.00- kl. 16.00. Navn på romansvarlig skal være oppslått på inngangsdørene til alle spesialrom. Romansvarlig har et spesielt ansvar for å følge opp aktivitetene i rommet og sørge for at brukerne rydder etter seg. Det er ikke romansvarliges oppgave å rydde etter andre. Kjemikalier/utstyr skal ikke lånes/fjernes fra brukersted uten samtykke fra romansvarlig eller instrumentansvarlig. Instrument-/romansvarlig må orienteres om defekt utstyr. Hvert laboratorium skal ha instituttets HMS-håndbok (relevante deler) og perm med HMS-datablader synlig og lett tilgjengelig, kjemikalieskap med avtrekk (ved behov) for oppbevaring av farlige kjemikalier og avtrekkskap (ved behov) for å arbeide med disse kjemikaliene. Brudd på HMS-reglene (UiOs HMS-håndbok, MN-fakultetets HMS-håndbok, Farmasøytisk institutts HMShåndbok og Arbeidsmiljøhåndbok for studenter) må meldes til ansvarlig person for rapportering/utbedring. Samtlige påbud fra verneombud må følges. Uvedkommende Meld fra til vaktsentralen, dersom ukjente personer oppdages på laboratoriet eller i andre lokaler der de ikke skal være. F.o.m. 01.10.2002 har tilsatte lov til å holde igjen/be om legitimasjon. NB! Mindreårige barn har ikke tilgang til laboratoriene Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Sikkerhetsdatablad skal leses før en åpner hver enkelt kjemikaliebeholder. Vær oppmerksom på at innholdet i en ny kjemikaliebeholder av et spesifikt produkt kan være mer reaktivt enn innholdet i en gammel. Farmasøytisk institutt vil via en stoffkartotekansvarlig på hver avdeling vedlikeholde instituttets samling med elektroniske sikkerhetsdatablad, samt lokaliseringen av instituttets kjemikalier (ECOonline stoffkartotek). Bruker må holde stoffkartotekansvarlig orientert om endring i kjemikaliebeholdningen. Brukerne/faggruppene skal vedlikeholde en egen eller felles perm med sikkerhetsdatablad i papirutgave på brukerstedet. Dersom oppdatert sikkerhetsdatablad mangler i egen perm, må ny skrives ut fra instituttets elektroniske stoffkartotek (ECOonline). Biologisk materiale og kulturer Når man arbeider med biologisk materiale eller kulturer er det viktig å vaske hendene ofte for å unngå infeksjoner. Bruk også håndkrem. Løsninger som inneholder levende materiale, virus eller plasmider skal være autoklavert før man heller løsningen i vasken. Flasker og kolber med innhold skal ikke være umerkede. Merkingen må stemme med innholdet. Fjern merking før utstyret settes til vask. Bruk ikke andres pipetter uten å spørre! 28

HMS håndbok for Farmasøytisk institutt Kjemikalier Kjemikalier må behandles med varsomhet, da de fleste er giftige og flere av dem reagerer med luft, vann, alkoholer, osv. Les sikkerhetsdatablad før kjemikaliebeholderen åpnes og før bruk. (Datoen for mottakelsen av kjemikaliebeholderen fra leverandøren skal noteres/være notert på beholderen). Vesentlige endringer i kjemikaliebeholdningen må meldes til stoffkartotekansvarlig. Farlige kjemikalier som ikke er i bruk skal oppbevares i kjemikalieskap med avtrekk. Dette gjelder også restekannene med organiske løsemiddelrester. Eneste unntak er konsentrert saltsyre (HCl) som kan plasseres i avtrekkskap for å forhindre korrosjon av kjemikalieskapene. Samtlige beholdere med kjemikalier skal være merket og eventuell liste over koder (som forklarer innholdet i beholderne) skal være lett tilgjengelig. Kjemikaliesøl skal fjernes umiddelbart. Restekannene skal ikke være så fulle at de renner over og vektene skal være rene. Laboratoriekjemikalier skal ikke oppbevares eller brukes i lokaler utformet for annen bruk (f.eks. kontorer). Avtrekkskap skal brukes ved arbeid med farlige kjemikalier. Se for øvrig Rutine for håndtering og lagring av kjemikalier under Fellesrutiner. Legemidler Legemidler og formuleringer av legemidler håndteres i henhold til sikkerhetsdatablader for virkestoffer. Narkotiske stoffer (gruppe A) må oppbevares i safe. Gassflasker Gassflasker skal være solid festet, slik at de ikke kan velte. Utsiden av laboratoriedøren skal være merket med advarselsskilt for gassflasker. Transport av gassflasker skal kun skje, når gassregulatoren er fjernet fra gassflasken. Gassflasken inneholder høyt trykk (vanlig maks trykk ca. 200 bar), som kan sende gassflasken som en rakett gjennom veggen, dersom gassflasken velter og gassregulatoren blir slått av. Gassregulator NB Ved montering av gassregulatoren, skal ikke gjengene være satt inn med fett, da spesielt oksygen antenner fettet! Vær sikker på at alle ventiler er stengt/lukket før åpning av flasken. Ventiler: Gassflaskens hovedventil = 1, Gassregulatorens hovedventil = 2. Stenge gassflasken: Skru (1) med klokka (innover), skru (2) mot klokka (utover). Åpne gassflasken: Skru (1) mot klokka (utover), skru (2) med klokka (innover). Acetylen Hvis rare lyder høres fra en gassflaske med acetylen, kan det foregå en kjedereaksjon inne i flasken, som kan øke trykket, slik at flasken sprenges. Acetylen er en meget brennbar gass. Evakuer bygningen. Kontakt brannvesen. Frakt av Flytende Nitrogen Flytende nitrogen (N2) bestilles fra hver enkelt seksjon, og budsentralen setter forflyttningstanken tilbake i gangen utenfor informasjonen i 1.etg når den er fyllt opp. Sørg for at tanken IKKE transporteres sammen med personer i heisen! Vedkommende som henter tanken må avtale med noen som kan ta ut beholderen i riktig etasje, evnt henge på en lapp på tanken der det informeres om at ingen personer må gå inn så lenge tanken er i heisen, og selv ta trappen. 29