Sikkerhet påp. laboratoriet. Solveig Karlsen. (Overing. IK, hovedverneombud Mat. Nat. Fak.)

Transkript

1 Sikkerhet påp laboratoriet Solveig Karlsen (Overing. IK, hovedverneombud Mat. Nat. Fak.)

2 Innhold Sikkerhet på laboratoriet Generelt om sikkerhet Verneutstyr Gassflasker Lagring/merking/transport Avfallshåndtering Organiske løsemidlerl Etsende kjemikalier Brannfarlige/eksplosive kjemikalier Miljøskadelige stoffer

3 Sikkerhetsopplæring ring Reduserer risikoen for farlige situasjoner i laboratoret Risiko= sannsynlighet x konsekvens Stort fokus på risikovurdering

4 Generelle sikkerhetsregler All spising og drikking påp Bruk hansker ved laboratoriet er forbudt behandling av sterkt etsende Bruk alltid vernebriller kjemikalier (brom og konsentrerte syrer) Egne briller kan også brukes Arbeid med flyktige Kontaktlinser kan forverre løsemidler og andre skader hvis man får f flyktige helsefarlige kjemikaliesprut påp øynene og stoffer skal foregå i skal ikke brukes. avtrekk Smak aldri påp kjemikalier Merk deg hvor nærmeste n Kjemikalier som man ikke brannslokker, nøddusj, n kjenner, skal alltid betraktes øyeskyller og førstehjelpsf rstehjelps- som giftige. Bruk kjemikalie- utstyr befinner deg kartoteket påp laben for å Bruk aldri munnen ved undersøke stoffenes farlighets- pipettering (pipettehjelper grad og førstehjelpstiltakf eller peleusballong) Vask alltid hendene grundig før f du forlater laben

5 Gode arbeidsvaner er viktig! Møt t alltid godt forberedt påp lab en Gå på labgjenomgangen Les gjennom øvelsen påp forhånd Hold god orden og oversikt påp laboratoriebenken Bare de kjemikaliene og apparatene som behøves for øvelsen skal være v fremme Søl l av kjemikalier eller vann påp laboratoriebenken eller gulvet skal fjernes straks. Laboratoriebenken og evt. avtrekk skal rengjøres res etter endt bruk da vaskepersonalet ikke vasker benkene. Merk alltid kolbene med innhold (tusj) Knust glass kastes i merkede pappkasser Kjemikalier som ikke kan slås s i vasken skal helles i spesielt merkede beholdere (tungmetaller og organiske løsemiddel)

6 Vær r spesielt oppmerksom på: p Brann (110) Kjemikaliesprut (også sprut av finkornet, lett fast stoff pga luftstrømmer) Glassutstyr som en kan skjære seg på, p, f.eks pipetter og termometre som lett kan brekke Varme reagensrør r som kan føre f til brannsår og brann i reagensrørstativ rstativ av plast Støtkoking tkoking

7 Hvis uhellet likevel er ute: Bruk sunn fornuft! Tiltak ved forskjellige typer uhell: Brann Brann i hår/klh r/klær Brannskader påp hud Brann i åpen beholder Sprut av kjemikalier Steng gassanlegg Nøddusj, teppe Store mengder vann Legg påp lokk Skyll med vann sjekk datablad

8 Søl l og uhell Søl l av kvikksølv skal fjernes straks Brom: : skylle med en vandig løsning l av natriumtiosulfat (Na 2 S 2 O 3 ), sås med vann Syrer og baser: På hud: Skyll med VANN! Øyne: Skyll lenge med vann. Lut i øyne skal umiddelbart henvises øyeavdelingen ved UNN. På labbenk: nøytraliserer n en med svake syre (eddik) eller svak baser (NaHCO 3 ) Eter: : fordamping kontakt evnt brannvesen

9 HMS-datablad / stoffkartotek Kjenne til hva du jobber med! Informasjon finner du påp HMS-databladet (CHESS Arbeidstakere skal: kjenne HMS-lovgivningen som gjelder for deres arbeid ( følge de retningslinjer, rutiner og instrukser som gjelder for deres arbeid (

10 Verneutstyr og innretninger Personlig verneutstyr Briller, frakk, hansker (rett type, sjekk HMS datablad), gassmaske Laboratoriets verneinnretninger Avtrekkskap,, brannvernutstyr, øyedusj, førstehjelputstyr

11 Sikkerhetsutstyr på laben o Øyeskyller over de to håndvaskene o Nøddusj er plassert over de to inngangsdørene o Brannteppe er plassert på enden av benkeradene o Brannslukningsapparat er plassert på 3 stteder o Medisinskap

12 Gassflasker Skal være v sikret under transport Skal sikres påp lab og lagringsplasser for å unngå at de velter Gasser kan fortrenge luft (nitrogen, god ventillasjon) Kan være v brann- /eksplosjonsfarlige eller giftige

13 Lagring og transport Lagring Vær r sikker påp at stoffer oppbevares forskriftsmessig, f.eks ikke oppbevare stoffer som kan reagere med hverandre sammen. Kjemikalier som er merkepliktige som "Meget giftig", samt etanol og narkotiske stoff, skal stå i låst l skap eller i spesielt avlåst rom. Ventillerte oppbevaringskap Kjemikalier bør b r bare forefinnes i de nødvendige n mengder Begrensede mengder med brannfarlige stoffer i laben (20L klasse A) Transport I sikre beholdere som er merket (bærekurver)

14 Innkjøp p og merking Innkjøpsrutiner Alle helsefarlige og brannfarlige kjemikalier er faremerkepliktige Faresymbol R-setninger angir risikomomenter og fareklasser S-setninger angir vernetiltak YL-klasse angir flyktighet (skala fra hvor 5 er mest flyktig) Uoriginal emballasje - faremerking

15 Diklormetan CH 2 Cl 2 YL-gruppe 5, YL-tall : >3200 m 3 /l R-SETNINGER R20 Farlig ved innånding nding R40 - Mulig fare for kreft S-SETNINGERSETNINGER S23.2 Unngå innånding nding av damp S24/25 Unngå kontakt med huden og øynene S36/37 Bruk egnede verneklær r og vernehansker S38 Ved utilstrekkelig ventilasjon, måm det benyttes egnet åndedrettsvern S42 Bruk egnet åndedrettsvern ved utgassing/sprøyting

16 Avfallshåndtering Noe kan tømmes t i vasken Fortynnede løsninger l av vannløselige stoffer (svake syrer/baser,, oksiderte løsemidler l og uorganiske salter) Grenseverdier ut fra faremerking Helseskadelig ;; 25 % løsninger l kan helles i vasken Giftig eller Meget giftig ; ; grense-verdien varierer fra 0,1 10 % (SJEKK HMS DATABLAD) Skyll etter med kaldt vann!

17 Avfallshåndtering ved UiTø Alle kjemikalier som er faremerkepliktige og avfall som er med i de 8 farlig avfalls- gruppene er ved UiTø definert som spesialavfall Foto: Bjørn Melbye

18 Farlig avfall 1. Biologisk avfall (dyr, blod) 2. EE avfall (pærer, dataskjermer, ol.) 3. Eksplosiver (skal ikke brukes ved UiT) 4. Kjemisk avfall 5. Radioaktivt avfall (isotoper, C, 3 H) 6. Risikoavfall (spisser, hansker, beger, geler) 7. Smitte avfall (forurenset vev, væsker, v celler) 8. Spisse / skarpe gjenstander og glass

19 Klasse 4: Kjemisk avfall 4a) Kjemikalier 4b) Oljeprodukter 4c) Plantevernmidler 4d) Maling 4e) Fotokjemikalier Merkes med spesialavfalls etikett: faresymbol, flammepunkt (A eller B væske), v mengde, kjemikalienavn, produsent

20 Opptak av organiske løsemidler (1) Lunger Lett flyktige; fordamper lett ved vanlig romtemperatur og konsentrasjonen i innåndingsluften ndingsluften blir høyh Viktig å jobbe i avtrekk Hud Fettløselige, vil trenge gjennom hud Bruk hansker; bytt hanske ved søls Søl l påp hud skader er ofte lokalt ; uttørring, kløe, eksem, sårs

21 Opptak av organiske løsemidler (2) Svelging De fleste løsemidler l er akutt giftig ved svelging, men slike skader er sjeldne påp en arbeidsplass Sår r / stikk Kan skade / irritere øyne og slimhinner

22 Eksponering av organiske løsemidler (3) Lave konsentrasjoner kan medføre skade dersom eksponering foregår r over lang tid Føres via blod til fettrike organer, som lever, hjerne og nerve-vev vev Varige skader Skader hjernen og nervesystemet Påvirke forplantningsevnen

23 Eksponering av organiske løsemidler (4) Alltid jobb i avtrekkskap!! NB! Sjekk alltid at ventilasjonen funger som den skal ( m/s)

24 Rett bruk av avtrekkskap Oppbevar minst mulig i skapet Forsøk å plassere kjemikaliene i sentrum av avtrekk-skapet Ikke åpne luken høyere h enn max. anbefalt høyde h (normalt cm) Når r skapet ikke er i bruk skal luken alltid være v helt nede

25 Eksempler påp noen løsemidler Heksan påvirker nervesystemet Benzen kreftfremkallende (benytt fortrinnsvis toluen) Metanol giftig ved svelging Halogenerte løsemidler l (CH 2 Cl 2, CHCl 3, CCl 4 ) mer giftig jo flere Cl-atomer

26 Giftige kjemikalier Kvikksølvdamp; svært giftig Cyanider; (HCN, NaCN,, KCN) Kreftfremkallende stoffer acrylamid, etidiumbromid,, formalin, benzen, toluen, fenoler, fenylendiamin, nitrosoforbindelser, azoforbindelser og uorganiske forbindelser av beryllium, krom, nikkel og arsen Brom - etseskader

27 Etsende kjemikalier Sterke syrer / baser (lut) kan gi etseskader Spesielt øyne er sårbars Kraftig varmeutvikling ved løsing l i vann fare for sprut! Bruk briller, hansker, frakk Syrer og baser reagerer med hverandre og måm lagres separat

28 Brannfarlige og eksplosive kjemikalier Branner skyldes oftest arbeid med ildsfarlige forbindelser, særlig s organiske væsker (A og B væsker) v Mange løsemidler l er flyktige og avgir brennbar damp Dampen er ofte tyngre enn luft og samler seg langs gulv og lab-benker benker Oppbevares i ventillerte og brannsikre skap

29 Brannfarlige og eksplosive kjemikalier Benytt minst mulig av eksplosive kjemikalier og eksperimentet bør b kjøres i liten skala Sørg for at konsentrasjonen av brannfarlige løsemidler l ikke blir for stor i lufta Arbeid påp et godt ventilert sted Unngå åpen ild (vannbad/ varmeplate/ oljebad) Beskyttelsesbriller/ skjerm, klær, hansker

30 Miljøskadelige kjemikalier Unngå søl l / utslipp Akutt toksiske kjemikalier er relativt godt kjent og derfor lette å unngå. Kronisk toksisitet og langtidseffekten av visse kjemikalier er mindre kjent Eks. påp miljøskadelige kjemikalier: HCH, PCB, PAH, tungmetaller

31 Ioniserende stråling Radioaktive isotoper (kapslede) Stråledose < 20 msv pr år Bestråling av enkeltorganer: egne dosegrenser Tillatelse fra Statens Strålevern Oppbevares i låsbare skap