Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland

Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland Konservering 1999/2000 Tine Frøysaker NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 100-150) Frøysaker, T. 2000. Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland. Konservering 1999-2000. NIKU Oppdragsmelding 095: 1-26 Oslo, april 2000 ISSN 0805-4711 ISBN 82-426-1130-0 Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA NIKU Project-Report Serien presenter resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelige på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problem eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgruppe. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: 1200-1800 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Redaksjon: Grete Gundhus Grafisk produksjon: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Kopiering: Kopisentralen AS Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NINA NIKU Tungasletta 2 7485 Trondheim Tlf.: 73 80 14 00 Faks: 73 80 14 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Riksantikvaren Prosjekt nr.: 21327 Ansvarlig signatur: 2

Referat Frøysaker, T. 2000. Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland. Konservering 1999-2000. NIKU Oppdragsmelding 095: 1-26 Alterskapet er datert til 1510 og antas å være produsert i Lübeck. Det inneholder tre polykrome skulpturer, Maria med Jesusbarnet samt en kvinnelig og en mannlig helgen, antagelig St. Katharina og pave Gregor den Store. Skapet har tilhørt to forskjellige kirker på det gamle kirkestedet på Hamre, først en stavkirke og så dagens tømmerkirke, som ble reist på samme sted i årene 1620-40. Konserveringsarbeidet har bestått i å undersøke, dokumentere og behandle alterskapet. Undersøkelsene viser at skapet og figurene har bevart så mange som 33 ulike malingstrukturer på tross av tap av dører og predella. Maleteknikken er både avansert og variert. Det er benyttet både olje- og lim/temperafarger. Undersøkelsene viser også at selv om alterskapet allerede er blitt behandlet flere ganger siden 1880-årene, så har det aldri blitt overmalt, bare retusjert og konsolidert. Derfor kan fremdeles de fleste, selv de meget små malingstrukturene sees, men bare på kloss hold. På litt avstand domineres inntrykket av de største fargeområdene, nemlig gull, sølv, blått og rødt. Alterskapets konserveringshistorie viser at det har blitt konsolidert fem ganger på ulike måter siden 1883. Inngrepene har vært nødvendige på grunn av stadig tilbakevendende løs maling. Den sjette og siste behandlingen har først og fremst bestått i å feste oppskallinger og limopptrukket maling, fjerne rester av lim fra tidligere behandlinger samt å rense overflaten for gammel voks, harpiks og støv. Deretter ble skap og figurer fernissert og retusjert. Lim-temperafarger ble imidlertid ikke fernissert. Bare et fåtall avskallinger og skader ble retusjert siden de gamle retusjene ikke ble fjernet. Behandlingens holdbarhet vil være avhengig av alterskapets lokalklima. Nye oppvarmingsrutiner i Hamre kirke vil sannsynligvis bidra til forlengelse av intervallene mellom fremtidige konsolideringer. I tillegg bør alterskapet kontrolleres hvert 10 år av konserveringspersonell. Emneord: middelalder, alterskap, polykrom skulptur, konservering, restaureringshistorie, maleteknikk, Lübeck, Hamre, Osterøy, Hordaland Abstract Frøysaker, T. 2000. The polychrome wooden altarpiece in Hamre church, Osterøy community in Hordaland. Conservation 1999-2000. NIKU Oppdragsmelding 095: 1-26. In Norwegian. The altarpiece is dated 1510 and it is presumed that it was manufactured in Lübeck. It contains three original sculptures, St. Mary with infant Christ and two Saints, probably St. Catherine and St. Gregory the Great. At Hamre, the altarpiece belonged to two different church buildings at the same locality. At first, it was situated in a stave church, then in the new church which also serves as a church today. The latter is a timber building erected in the years 1620-40. The conservation included examination, documentation and treatment on the altarpiece. In all, the examination shows that the cabinet s and sculpture s colours consist of 33 different paint structures, in spite of the loss of folding doors and predella. Thus the painting technique is varied and advanced, containing both drying oil and tempered binding media. Also, the examination shows that the altarpiece has been treated several times since the 1880-ies. It has never been repainted, only consolidated and retouched. That is why, even the smallest painting structures, still are visible at close inspection. On ordinary viewing distance, the larger colour areas dominate, such as gold, silver, blue and red. The altarpiece s history of conservation shows that it has been consolidated in five various ways since 1883. These interventions have been necessary due to the constant recurring of flaking paint. The sixth and last treatment has primarily consisted in consolidating all areas of loose paint, removal of old residues of wax, resin and animal glue and cleaning of old-established dust and dirt. The altarpiece and sculptures were then varnished and retouched. However, the distempered colours were never varnished, nor before or at this time. Since there was no removal of old fillings, the retouching was kept at a minimum. The durability of this treatment will depend upon the climatic conditions around the altarpiece. It is believed that new heating routines in Hamre church will contribute to prolong the future intervals of consolidation. In addition, the altarpiece should be re-examined every tenth year by conservator. Key words: medieval, wooden altarpiece, polychrome sculptur, conservation, history of restoration, painting techniques, Lübeck, Hamre church 3

Innhold Referat........................................... 3 Abstract........................................... 3 Forord............................................ 5 1 Innledning..................................... 5 2 Historikk....................................... 6 3 Form.......................................... 8 3.1 Mål........................................ 8 3.2 Form og konstruksjon.......................... 8 4 Materialer og teknikk........................... 11 4.1 Bunnmateriale............................... 11 4.2 Opprinnelig polykromi........................ 11 4.2.1 Skapets farger.......................... 11 4.2.2 Figurenes farger........................ 12 4.3 Maleteknikk................................ 12 4.4 Malematerialer.............................. 16 5 Tilstand før behandling......................... 16 5.1 Treverk.................................... 16 5.2 Nyere beslag, skruer og treverk.................. 16 5.3 Grundering................................. 17 5.4 Fargelag og metallfolier....................... 17 5.5 Kitting..................................... 17 5.6 Retusjer.................................... 17 6 Behandling 1999-2000........................... 18 6.1 Behandlingsmetoder og materialer............... 18 6.2 Fjerning av forsidebeskyttelse og konsolidering...... 18 6.3 Rensing.................................... 19 6.4 Fernissering................................. 19 6.5 Retusjering................................. 19 6.6 Montering.................................. 19 7 Anbefalte tiltak for videre bevaring............... 19 8 Litteratur og arkivalia........................... 20 Vedlegg 1 Fotoliste....................................... 21 2 Snittprøver..................................... 22 3 Materialer benyttet til behandlingene av Hamreskapet.... 22 Figur 1. Alterskapet fra Hamre kirke før konservering. Foto Birger R. Lindstad 4

Forord Oppdragsgiver: Riksantikvaren Topografisk nummer: A 268 Bygning: Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland NIKU prosjektnummer:21327 Prosjektleder: Tine Frøysaker Fotografer: Birger R. Lindstad og Anne E. Tveit Winterthun Prosjektperiode: November 1999 mars 2000. Rapport avsluttet april 2000 Alterskapet ble transportert fra Hamre kirke i november 1998 fordi det da var blitt konstatert at deler av malingen var løsnet og behandling var blitt nødvendig. Malerikonservator Tone Marie Olstad og konservator Merete Winness var ansvarlige for transporten. Dokumentasjonsmateriale Oversikt over fotograferingen er gjengitt i Vedlegg 1. All fotodokumentasjon eies av Riksantikvaren og oppbevares der. Seks snittprøver av malingstrukturene er innført i NIKUs snittkatalog. Prøvene oppbevares i NIKUs snittarkiv og er listeført i Vedlegg 2. Oversikt over materialer benyttet til behandlingene (1883-2000) er gjengitt i Vedlegg 3. 1 Innledning Konserveringsprosjektet har omfattet undersøkelser, dokumentasjon og behandling av det middelalderske alterskapet fra Hamre kirke. Alterskapet ble forsidesikret i kirken både i 1983 og i 1998, begge ganger fordi nye områder av malingen hadde løsnet. På grunn av kriterier som høy alder, god kvalitet og relativt god bevaringstilstand samt stort konserveringsbehov ble alterskapet prioritert til behandling. Prosjektets målsetting Dokumentere og beskrive alterskapet Kartlegge opprinnelige og sekundære (nyere) deler Utrede bevaringstilstand og konserveringsbehov Behandle Anbefale tiltak for videre bevaring Litt om Hamreskapet Alterskapet fra Hamre kirke ble antagelig laget i Lübeck rundt 1510. Det består av et lite skap med tre kronte helgener; Maria med barnet, en kvinnelig helgen samt en pave (se Figur 1 og 2). Skap og figurer har mange originale farger, både i olje og lim/tempera. Fløydører og predella er imidlertid tapt. Skapet har et gyldent utseende fordi de største fargeområdene på figurer og brokadeteppet bak dem består av metallfolier av gull og sølv. Andre farger, som blått og rødt, er særlig benyttet på mindre områder, som for klær og frynser Figur 2. Alterskapet fra Hamre kirke etter konservering. Foto Birger R. Lindstad. 5

nederst på bakteppet. De grønne postamentene, som figurene står på, er også ganske tydelige. Derimot er det ikke like lett å få øye på de fine små fargedetaljene i hudpartier og de røde og hvite mønsterbordene på figurenes kapper. Nå er det ikke bare detaljenes størrelse som avgjør det, bordene på kappene er nemlig også meget slitt. Men selv om det 500 år gamle alterskapet har åpenbare mangler, har det fremdeles tilstrekkelig stor kildeverdi for studiet av 1500-tallets nordtyske produksjon av kirkekunst. 2 Historikk Hamre kirke ligger ute på den vestligste odden på Osterøy, den største øya i Hordaland fylke. Kirken er lett synlig fra sjøveien langs Osterfjorden, som også var hovedveien til Bergen by lenge før landeveien ble tatt i bruk. Kirken i dag er en sinklaftet tømmerkirke, reist i perioden 1620-40. Men denne var ikke den første kirken på stedet. Så tidlig som på 1000-tallet var Hamre hovedkirke for Nord- Hordaland (Foldøy 1995:8). Bygningen fra denne tiden er ikke kjent, kanskje var den en stolpekirke. Det hevdes at det deretter ble reist en stavkirke ca. 1170, sannsynligvis på samme sted som den første kirken. Fordi enkelte materialer fra stavkirken ble brukt om Figur 3. Alterskapene fra senmiddelalderen i Hordaland. Fra Henrich von Achen (1982): Sengotiske alterskabe i Hordaland. 6

igjen da 1600-talls kirken ble reist, vet man litt mer om denne andre kirken enn den første. Fra denne stavkirken er det i tillegg bevart flere inventarstykker som er adskillig eldre enn dagens kirke (Hoff 1994:26,27). De viktigste er et steinalter med relikviegjemme (kanskje reist allerede i den første kirken), deler av et relikvieskrin fra 1100-tallet, et krusifiks fra ca. 1250, en døpefont i kleberstein fra slutten av 1200-tallet, et alterfrontale (antmensale) fra tidlig på 1300-tallet og alterskapet fra Nord-Tyskland rundt 1500. Da den siste kirken ble bygd på Hamre, må disse gjenstandene ha blitt overført til den nye kirken. I dagens Norge er det bevart ca. 60 kirker fra 1600-tallet. Det senmiddelalderske alterskapet fra Hamre er ganske sjeldent. Før 1936 registrerte Eivind Engelstad over 150 polykrome skulpturer, løse deler til alterskap og mer eller mindre intakte skap fra tiden 1400-1535. Han viste at Hamreskapet er ett av de rundt 50 alterskapene som er så godt som helt eller nesten helt bevart (intakt korpus) fra middelalderens siste 135 år. Fra Hordaland fylke finnes det åtte helt eller delvis bevarte skap (se Figur 3). Engelstad daterte alterskapet i Hamre til tidligst 1510, snarere en del yngre. Videre foreslo han Hansabyen Lübeck som produksjonssted (Engelstad 1936:232). Henrik von Achen har ikke kommentert dateringen, men han har påpekt at den norske forskningen har vært for fiksert på Lübeck. Han har vist at også de øvrige Hansabyene, som Lünerburg, Hamburg, Rostock, Wismar og Stralsund, produserte og eksporterte alterskap (Achen 1982:27,28). Figurene i Hamreskapet forestiller to stående kronte kvinner til høyre i skapet og en kronet mann til venstre. Kvinnen i midten, som står på en månesigd, holder et barn på venstre arm og et eple i høyre hånd, og forestiller følgelig Maria med Jesusbarnet. Den andre kvinnen holder en åpen bok i venstre hånd, det hun har holdt i høyre hånd er tapt. Derfor er det usikkert om hun representerer St. Katharina eller St. Barbara. De mest etterspurte skulpturene i senmiddelalderen var nettopp Maria, Anna-selv-tredje, Katharina og Barbara (Achen 1982:38). Mannen med pavekrone og bok forestiller sannsynligvis pave Gregor den Store eller St. Gregorius. Han har også mistet det han har holdt i høyre hånd. I Norge er det kun bevart tre polykrome skulpturer av denne paven fra senmiddelalderen. De andre to er fra Nesna kirke i Nordland og Måsøy kirke i Finnmark (Ikonografisk registrant). Alterskapet i Hamre kirke er ganske lite (57,5 x 57,5 x 10 cm), og det kan derfor neppe ha vært blant de mest kostbare, som kunne koste opp mot 350 lybske/danske mark (Achen 1982:31). Achen har foreslått at Hamreskapet opprinnelig kostet rundt 40 mark, et beløp som kan regnes om til en gårds skatteverdi (landskyld). De største gårdene på Vestlandet svarte en landskyld på 13 mark (18 lauper smør), mens en gjennomsnittsgård svarte 3,75 mark (5 lauper). I senmiddelalderen kostet altså Hamreskapet det samme som gikk i årlig landskyld av tre storgårder. Det er ukjent hvordan og når alterskapet ble brakt til Hamre, men i den lille stavkirken kan skapet enten ha blitt plassert på et hovedeller sidealter. I katolske kirker var det oftest flere altere, men likevel spørs det om Hamre stavkirke hadde plass til mer enn ett, selv om Achen (1982:33) antyder at det kan ha vært tre. Når både kirkens alterfrontale og alterskap har Maria med Jesusbarnet sentralt plassert, kan det bety at disse har vært montert sammen til et Ma- ria-alter. Frontalet er 169 cm bredt. Da alterskapet stod med dørene på vidt gap var det noe smalere, sannsynligvis ca. 116 cm. Målene kan altså også være en god indikasjon på en slik plassering. En innvendig mot dette er at frontale og skap ikke er like gamle. Men om kirken allerede hadde et Maria-alter fra 1300-tallet, så er det neppe usannsynlig at skapet ble plassert akkurat på dette alteret fordi Mariakultusen hadde en oppblomstring nettopp i senmiddelalderen. I dag står det en ny rekonstruksjon av det gamle alterfrontalet foran kirkens gamle steinalter (originalen er på Bergen Museum). Kanskje tilhørte både det originale frontalet og alterskapet i sin tid dette alteret på 1500-tallet. Senere ble alterskapet plassert andre steder i kirken. I 1652 ble det kjøpt en stor altertavle til Hamre kirke, og det er dermed sannsynlig at det medførte en flytting av alterskapet for første gang. Det er mulig at det ikke ble flyttet særlig langt. Bendix Edvard Bendixen skrev i 1904 at skapet hang på veggen bak alteret, og i 1911 at det var festet på korets østvegg bak steinalteret. Også Engelstad nevnte plasseringen bak alteret i 1936. Alterskapet er ikke synlig på gamle fotografier av koret. Derfor er det rimelig at plasseringen beskrevet som «på veggen bak alteret» skal tolkes bokstavelig, det vil si skjult av altertavlen. Kanskje hadde skapet hengt slik i omtrent 300 år, enten inntil kirkerestaureringen i 1940-årene eller til behandlingen av skapet tidlig på 1960-tallet. I 1960 hang det i skipet på øst veggen (befaringsrapport i Riksantikvarens arkiv). Slik er også skapets plass i dag, på skipets øst vegg, mot koret, mellom 2-2,5 meter over gulvet. Dette er ikke en særlig fremtredende plassering i kirkerommet, særlig med tanke på at skapet kan ha stått på samme alter i over 100 år. Den hittil lengste oppbevaringen bak altertavla i dagens kirke må likevel sies å være mer beskjeden enn hjørneplasseringen i skipet. Om man skulle ønske å argumentere for en annen plassering i nær fremtid, vil sannsynligvis hensynet til gunstig lokalklima måtte få størst betydning. Etter at kirken fikk elektrisk oppvarming har alterskapet fått mange alvorlige tørkeskader. Disse har allerede blitt behandlet flere ganger siden 1940-årene før siste behandling i 1999/2000. Men antagelig ble skapet behandlet for første gang mer enn hundre år tidligere, i 1883 ( Middelaldertavla - Database). Imidlertid foreligger det ingen opplysninger om hva denne første behandlingen innebar. En av de eldste tilstandsbeskrivelser av Hamreskapet ble publisert av Bendixen i 1904. Han beskrev riktignok ikke løs maling, men nevnte at skapet manglet fløydører, «predellens bræt» samt attributtet til den kvinnelige helgenen til høyre for Maria. Fotografiet i Bendixens bok viser i tillegg at skapet hadde mistet mindre biter av treverk en rekke andre steder. Rundt 30 år senere beskrev Engelstad tilstanden slik: «Tilstand. Ganske god, dog er så vel kronene som baldakinens løvverk defekt og så vel paven som den kvinnelige helgen mangler attributter». Engelstads fotografi i boken hans er kanskje ett av de første skarpe fotografier av alterskapet. Sammenlignet med andre fotografier som også ble tatt av Engelstad (i Riksantikvarens arkiv), vises ikke bare tapt treverk, men også tydelige avskallinger i malingen. Særlig i skapets bakvegg, på figurenes postament og langs skapets kanter. I årene etter siste verdenskrig, mellom 1946 og 1949, foregikk det en rekke restaureringsarbeider i Hamre kirke. På oppdrag fra Riks- 7

antikvaren tok Ola Seter seg av arbeidet med å restaurere kirkens veggmalerier. Han malte i tillegg en kopi av kirkens middelalderkrusifiks. Selv om rapport mangler, er det meget sannsynlig at han også restaurerte alterskapet. Ved å sammenligne Engelstads fotografier med rapporter fra 1960-årene lar det seg gjøre å beskrive hva som ble gjort med skapet under kirkerestaureringen i slutten av 1940-årene. Det ble satt inn nytt treverk der dette manglet i løvverk, kroner og predella. Sannsynligvis utførte vedkommende også det som kan ha vært en av skapets første konsolideringer. Malerikonservator Bjørn Kaland har i ettertid i flere rapporter beskrevet hvordan den ble utført, ved påføring av limvann. Imidlertid skjedde det flere uheldige ting. Limet trengte ikke inn i fargelaget, derimot ble det liggende igjen på overflaten. Med en gang luftfuktigheten varierte i kirken, så krympet og svellet dette limet og dro med seg malingen. Til Seters eller den ukjentes forsvar må det tilføyes at dette ikke var en helt uvanlig behandling den gang. Om klimaet i kirken hadde vært stabilt, ville skadene heller ikke blitt så store. Da Kaland begynte sin behandling i Bergen i 1960, bare litt over 10 år senere, betegnet han tilstanden som katastrofal. Malingen hadde flere steder falt av, samtidig som den var full av harde, sprø og ofte sammenkrøllede oppskallinger. Kalands konsolidering måtte derfor bli omfattende. Han fjernet det utenpåliggende limlaget, festet oppskallingene, impregnerte de fleste fargene med voks og harpiks samt kittet, forgylte og retusjerte avskallingene. Deretter gikk det litt over 20 år før det igjen ble konstatert at deler av malingen hadde løsnet. I 1983 ble alterskapet forsidresikret for første gang i kirken av malerikonservatorene Tone Marie Olstad og Jon Brænne. Olstad gjentok så nødsikringen 15 år senere da bemalingen hadde fått enda flere oppskallinger. Riksantikvaren besluttet så at skapet skulle hentes inn til NIKUs atelier og den hittil siste konserveringen ble dermed utført rundt det siste årtusenskiftet. Alterskapet har altså blitt behandlet seks ganger og på høyst ulike måter. 3 Form Alterskapet består av en kasse (korpus) med de tre helgenfigurene i. Hengsler på sidene viser at skapet opprinnelig har hatt to dører. Disse er imidlertid tapt. Alle mål i det følgende er omtrentlige. 3.1 Mål Se også Figur 1. Alterskapets høyde: alterskapets bredde: alterskapets dybde: Bakveggens høyde: bakveggens bredde: venstre bordbredde: høyre bordbredde: bordenes tykkelse: 57,5 cm 57,5 cm 10 cm (utvendig) 53,5 cm (kun de to bordene) 53 cm (kun de to bordene) 28,5 cm øverst, 28 cm nederst 24,5 cm øverst, 25 cm nederst 1 cm Figurene er mellom 41 og 42,5 cm høye. Figuren i midten (Maria) er høyest og bredest. Figurenes største bredde varierer fra 13 til 14,5 cm. Innvendig er rommet de står i 45,5 cm høyt, 53 cm bredt og 8 cm dypt (fra bakgrunnen til hulkilen langs kanten). Ingen av figurene har større dybde enn 8 cm. Om de tapte dørene dekket hele figurrommet og kantene rundt, men ikke feltet under figurene, var de sannsynligvis omlag 47,5 cm høye og 28,5 cm brede. 3.2 Form og konstruksjon Selve skapet er formet som en kvadratisk kasse beregnet til å stå på et (alter)bord. Kassens vegger er satt sammen av fire bord som er tappet i hverandre ved hjelp av en stor trekantet tapp (ca. 2,5 x 3 x 2,5 cm) inn i hver ende av sidebordene. Sett forfra er de øvre hjørnene jaret, mens de nederst er skåret rett av mot det liggende bordet. Sett fra siden inne i skapet, er sidebordene skrånet av oppover i nedkant. I forkant har sidebordene og det overliggende bord en hulkil inn mot åpningen. Innenfor hulkilen i øvre del er det festet en list med utskåret bladverk i langtrukne, liggende S-bølger. Bladverket holdes på plass ved hjelp av tre skruer. Skruene er moderne, sannsynligvis var dette utskårne partiet opprinnelig festet med tapper. Spor i platen som figurene står på og i fargesettingen langs sidene av figurrommet kan tyde på at skapet har hatt en søyle på hver side som bladverket har hvilt på i hver ende. Sidebordene har fire utskjæringer langs ytterkantene som gir plass til fire originale metallhengsler (til de tapte dørene). Under figurene er det et tomt rektangulært felt (predella - originalen er tapt). Kassens bunn (bakvegg) består av to sammenlimte, stående bord satt inn topp-rot innenfor kassens sider. Figurene er skåret i relieff, det vil si at de er flate på baksiden og ikke uthulet. Alle har hull etter bearbeidelsen av treverket. De kvinnelige figurene har begge hvert sitt hull med tapp i ned i hodet i midten av kronens innside, hullene er 1,5 cm i diameter (dybden er ikke synlig på røntgen). Ned i begge hullene står det rester av en 8

tretapp etter et håndtak som sannsynligvis ble saget av da figurene var ferdig malt. Hullet med tapp i pavens hode går ned i knappen øverst på kronen (se Figur 4 side 10). Det er imidlertid bare 0,4 cm i diameter, men likevel 2 cm dypt. Det spørs om maleren hadde hjelp av et håndtak i denne figuren. Kanskje stammer dette hullet fra montering i dreiebenk. Under figurene er det også hull. Under de kvinnelige figurene er det fire parvise hull, hver med ett rundt og ett firkantet hull. Hullene er 1 cm i diameter og dybden er fra 1,5 2,5 cm. Disse er forårsaket av to jernpigger som ble plassert med 3-4 cm mellomrom for å hindre ufrivillig vridning langs aksen da figuren ble skåret i dreiebenk (Tångeberg 1996:292). Paven er igjen litt annerledes. Han har bare tre runde hull i undersiden. De er 1 cm i diameter. Hullet i midten er 4 cm dypt og de to andre er 2,6 cm dype. Antagelig stammer de også fra et noe annerledes feste til dreiebenk. Maria og Jesusbarnet er skåret i ett stykke (se Figur 5). Bare Marias originale krontakke er felt inn. Marias store krone er nesten dobbelt så høy som ansiktet. Kronen har tre store krontakker formet som korsblad i tillegg til fem små spisse mellom de store. På sidene under kronen faller det utslåtte, fyldig og bølgete håret nedover skuldrene til hoftene. Foran hviler kronen mot bar panne. Marias hode og hofte har en svak bøyning til venstre. Venstre fot holder kropsvekten, mens høyre fot er støttet mot månesigden og stikker frem under kjolen med en spiss skotupp. Barnet holdes i hennes venstre arm. De holder begge to i eplet, og barnets føtter hviler mot Marias mage. Jesusbarnet har tykt, kort hår og er uten hodeplagg og klær, mens Maria har stor, sid kappe med dype folder og lang kjole med høyt liv. Kappen holdes over kjolen ved høyre hånd. Under månesigden er det skåret et lite postament som forestiller en liten gressbakke. Den kvinnelige helgenen er også skåret i ett stykke bortsett fra krontakkene, som er felt inn. Den store kronen er også her nesten dobbelt så høy som ansiktet. Kronen har fire små spisse krontakker og tre store med samme korsbladete form som på Marias. På sidene under kronen faller det utslåtte, fyldige og bølgete håret nedover skuldrene nesten til hoftene. På sidene av ansiktet har hun kortere krøller og i pannen er en stor krøll bøyd opp over kanten av kronen. Hun har en rettere kroppsholdning enn Maria, men også her holder venstre ben kroppsvekten. Høyre fot stikker frem under kjolen med en rund skotupp. Boken holdes oppslått i hennes venstre hånd og arm med sidene vendt ut mot betrakteren. Høyre hånd er rukket frem og lukket rundt restene av et attributt. Helgenen har stor, sid kappe med dype folder og lang kjole med høyt liv. Kappen holdes over kjolen ved det høyre håndleddet. Under skotuppen og kjolen er det et lite postament som også her forestiller en liten gressbakke. Paven ser ut til å være skåret i ett stykke som de andre. Kronen hans er også stor, men den har en annen utforming enn kvinnenes. Den er delt i tre ulike kronekranser og øverst er den avsluttet med en stor knapp. Nederste krans med krontakker består av fire liljeformete takker med fem små spisse krontakker i mellomrommene mellom liljene. Midterste krans har fire små spisse krontakker og fire litt større, som er formet som omvendte, runde w er. Den øverste kransen er den bredeste, med en rekke med syv perforerte hull langs midten og syv små trekantete krontakker øverst. På sidene nedenfor kronen har figuren kort tykt hår til omtrent midt på øret. Figur 5. Røntgenopptak av Maria, fra krone til knær, som viser at Maria og Jesusbarnet er skåret i ett stykke. Andre ting som er særlig tydelige er treets årringer, hull til feste i skapet og to avsagde metallstifter like ved etter en tidligere montering. 9

4 9 6 10 7 12 10

Paven har en nesten rett kroppsstilling, men vekten bæres av høyre ben. Her er det den venstre foten som stikker frem med en rund skotupp under kjortelen. I venstre hånd holder han en oppslått bok med ryggen vendt ut. Høyre hånd er rukket frem og lukket rundt en tapt gjenstand, som hos den kvinnelige helgenen. Han har en sid kappe med dype folder som holdes sammen over brystet i et bånd. Kappen holdes også sammen lenger ned ved den venstre hånden. Under kappen har han en fotsid kjortel. Paven står også på en liten gressbakke. I dag er figurene festet mot bakveggen i skapet ved hjelp av en metallskrue inn i ryggen fra utsiden av skapet. Opprinnelig var de sannsynligvis festet til bakveggen med to tretapper eller metallnagler hver. Figurene har flere hull og gamle stifter, både i ankelhøyde og i ryggen (se Figur 5). Disse hullene korresponderer med tilsvarende hull i bakveggen. Derfor er det meget mulig at figurenes nåværende plassering er som den opprinnelige. Imidlertid kan omrissene som er risset inn i gullet på bakveggen tyde på motsatt plassering av paven og den kvinnelige helgenen. En innvending mot dette er at da kan figurene opprinnelig bare ha vært festet med en øvre tretapp hver. De nederste hullene på figurene passer nemlig ikke med en slik plassering. Det er jo også mulig at maleren risset inn omrissene på feil sted, og at det ikke ble ansett som vesentlig da figurene ble montert i skapet. 4 Materialer og teknikk Skapet og figurene har både originale og nyere materialer. Her beskrives særlig de opprinnelige. Beskrivelsene av original og sekundær materialbruk, teknikk og tilstand (se kapitel 5) er basert på arkiv- og litteraturstudier, visuelle overflatebetraktninger, betraktninger i arbeidsmikroskop (binokular) og undersøkelser i UVlys (ultrafiolett) samt ved hjelp av røntgenundersøkelser og fotodokumentasjon. 4.1 Bunnmateriale Både alterskapet og figurene ser ut til å være laget av eik. Det er typisk for Lübeckarbeider at alle deler ble laget i eik, og det ble motivert av at treslaget er bestandig i fuktig kystklima (Tångeberg 1996:288). Grundering Som underlag for metaller og maling ble alterskapet påført grundering i figurrommet, på kantene foran og på figurene. Skapet har ikke grundering på yttersidene eller på baksiden. Figurene er heller ikke grundert på baksiden. Sannsynligvis ble både skap og figurer limdrenket der det skulle males før den hvite krittlimgrunderingen ble påført. I gamle avskallinger er det tydelig å se at grunderingen er forholdsvis tykk på grunn av nivåforskjellen mellom treverk og metallfolier og malinglag. Antagelig ble grunderingen påført i flere tynne strøk for å oppnå denne tykkelsen. Kanskje ble den polert før forgylling og bemaling. 4.2 Opprinnelig polykromi Figur 4. Detalj av pavens krone med hull og tretapp før konservering. Foto Birger R. Lindstad. Figur 6. Detalj av Marias ansikt etter konservering. Foto Birger R. Lindstad. Figur 7. Detalj av pavens ansikt etter konservering. Foto Birger R. Lindstad. Figur 9. Detalj av den hvite borden på Marias kappe. Foto Birger. R. Lindstad. Figur 10. Detalj av Marias brokadekjole. Foto Birger. R. Lindstad. Figur 12. Detalj av den forgylte borden på pavens kjortel med retusj i strekteknikk. Foto Birger. R. Lindstad. I middelalderen fantes det to typer maleri, det gyldne og det malte (Plahter 2000:25). På grunn av den utstrakte bruken av metallfolier på de bevarte delene av Hamreskapet, representerer disse i hovedsak det gyldne maleri (Figur 2). Etter at skap og figurer var ferdig grundert, ble de påført rød bolus (finkornet leire) der det skulle forgylles; på skapets malte bakteppet samt på figurenes kroner og kapper. Mange steder ligger bolusen et godt stykke utenfor forgyllingene under de omliggende farger. Også under sølvfoliene ligger det bolus. Mens gullfoliene på det lange håret til de to kvinnelige figurene ligger på et tynt fargeløst lag oppå den hvite grunderingen. På grunn av den fleksible bolusen under metallfoliene, kunne gull og sølv på boluspartiene poleres for å oppnå høy glans (polerforgylling). Gullet på hårpartiene kunne ikke bearbeides videre og ble derfor matt sammenlignet med de andre gullpartiene. Alle metallfoliene ble lagt på før fargene. 4.2.1 Skapets farger Hamreskapet er bemalt i figurrommet, på kantene foran og på forsiden av figurene. Der skapet ikke har grundering har det heller ikke dekkende maling. På sidene utvendig har skapet et laserende rødbrunt lag rett på treverket. Det er imidlertid usikkert om dette er originalt. De opprinnelige fargene på korpus er blå, gul, rød, brun, sort og hvit i tillegg til gull på rød bolus samt sølv. Sølv finnes på de lengste og tynneste delene av stilkene i bladverket. Blåfargen er be- 11