M o d u l 1 I d r e t t f o r f u n k s j o n s h e m m e d e Mål Modulen skal gi kunnskap om hvordan idrett for funksjonshemmede har utviklet seg til hva det er i dag, hvordan idrett for funksjonshemmede er organisert i Norge, samt gi innsikt i ulike støtteordninger som finnes. Målgruppe Alle som er involvert i tilrettelegging av idrett og fysisk aktivitet for personer med ulike typer funksjonshemninger. Innledning Idrett for funksjonshemmede er ikke nytt og denne modulen oppsummerer den historiske utviklingen frem til Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) oppløses i 2007. Videre inneholder den en kort presentasjon av noen idretter, både det som har vært betraktet som tradisjonelle idretter for funksjonshemmede utøvere, og noen nyere idretter. Først er det imidlertid en begrepsavklaring som tar for seg begrepene funksjonshemning og integrering. Under hjelpe- og støtteordninger nevnes rettigheter i forhold til aktivitetshjelpemidler, og noen aktivitetshjelpemidler presenteres. Det tas også opp ulike ledsagerordninger knyttet til fritid, og tips til steder hvor en kan søke økonomisk støtte. Når man skal etablere tilbud for utøvere med funksjonshemning støter en raskt på utfordringene i forhold til rekruttering. Vi har derfor med tips til hvordan en kan gå frem for å rekruttere funksjonshemmede til idrett. Modulen er primært tenkt som en frittstående enhet med informasjon til leseren, men kan om ønskelig inngå som en 4 timers modul i et studieopplegg. Redigert 2005/justert 2008 og 2009 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Innhold - Begreper - Historikk - Idretter og tilrettelegging - Hjelpe- og støtteordninger - Rekruttering - Holdninger - Oppgaver til diskusjon - Litteratur 1
BEGREPER Funksjonshemning Begrepet funksjonshemning er en samlebetegnelse, og funksjonshemmede er en uensartet gruppe. Begrepet diskuteres stadig og ulike definisjoner benyttes. I Stortingsmelding nr. 23 (1977-78) om Funksjonshemmede i samfunnet ble følgende definisjon benyttet: (http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-34_1996-97/2.html?id=191144) Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette kan blant annet gjelde utdanning og yrke, fysisk eller kulturell aktivitet. For å gjøre det til et hovedpunkt at innsats må rettes inn mot endringer av miljøet ble følgende definisjon benyttet i Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede 1990-1993 og 1994 97 (Ibid.): Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse. I tillegg ble det lagt vekt på at funksjonshemningen er varig, og skader med forbigående funksjonstap klassifiserer ikke personen som funksjonshemmet. Definisjonen som er valgt, medfører at funksjonshemningen sees i forhold til det samfunnet som omgir en. Derved rettes oppmerksomheten ikke bare mot personens funksjonstap, lyter eller mangler, men mot faktorer som det ofte går an å gjøre noe med for å redusere funksjonshemningen (Ibid.). Integrering Integrering er et komplekst begrep og kan defineres som å kombinere deler slik at de fungerer sammen eller former en helhet (Handicapidrættens Videncenter, 2002). Integrering inkluderer at alle har like muligheter til deltakelse, som f. eks at idrettslaget er åpent for alle uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemning, og at man er akseptert som en del av fellesskapet. Begrepene inkludering og integrering brukes ofte for å beskrive det samme. Tradisjonelt refererer imidlertid inkludert idrett til aktivitet hvor alle utøverne har samme mulighet til deltakelse på et tilpasset nivå og med tilstrekkelig oppfølging, mens integrert idrett refererer til aktivitet hvor utøvere med funksjonshemning deltar i ordinær idrett (Ibid.). Problemet med integrering forstått på denne måten er at dette ikke garanterer aksept. En utøver kan være integrert uten å være inkludert. Tre kriterier må være på plass for å skape inkludering: Man må ha tilhørighet i et sosialt fellesskap. Man må få være delaktig i fellesskapets goder. Man må ha medansvar for oppgaver og forpliktelser i fellesskapet. 2
Uten inkludering kan vi ikke kalle en integreringsprosess vellykket. Idrettslaget og den funksjonshemmede må tilstrebe at man har tilhørighet i klubben som f. eks at man får muligheten til å delta på fester som klubben har, at man får de samme godene som andre medlemmer f. eks i forhold til kjøp av treningstøy til reduserte priser, at man blir tatt med og stiller opp når klubben skal ha dugnader osv. I Norge valgte vi å benytte begrepet integrering da vi startet prosessen med å tilrettelegge idrett for funksjonshemmede innenfor særforbundene i NIF, og vi har av ulike årsaker valgt å beholde dette begrepet. Vi har holdt oss til integrering som et middel for å oppnå økt livskvalitet hos dem som blir integrert, og ikke som et mål i seg selv (Søder, 1998). Integrering knyttes ofte opp til det å la grupper som har vært utenfor en del av samfunnet få ta del i det på lik linje med alle andre, og det var dette vi ønsker gjennom integreringsprosessen i norsk idrett. Vi ønsket at det skulle være mulig for funksjonshemmede bli en naturlig del av idrettsfamilien. Med integrering ønsker vi ikke å gjøre alle like, men til å gi alle like muligheter til å delta i organisert idrett og fysisk aktivitet. Det finnes flere modeller og nivåer som beskriver integrering, og det er ikke slik at en modell eller ett nivå er mer riktig enn ett annet. Det som er avgjørende for hva man velger er bl. a idrettens egenart, antall utøvere, type funksjonshemning, gruppens sammensetning, alder, ambisjoner, utøvernes ønsker, trenerkapasitet og tilgang til utstyr. Vi har her valgt å presentere en modellen Inclusion Spectrum som beskriver fire nivåer av integrering: åpen aktivitet, tilrettelagt aktivitet, parallell aktivitet og egen gruppe (Valkova et al, 2006). Åpen aktivitet (Open Activity) Dette er aktivitet basert på hva hele gruppen kan delta i, med få eller ingen tilpassninger. Det kan f. eks være at en funksjonshemmet utøvere deltar på lik linje og i samme treningsprogram som utøvere uten funksjonshemning. Dette kan relativt enkelt la seg gjennomføre i individuelle idretter hvor man med enkle grep kan organisere felles treninger for utøvere med og uten funksjonshemning. Eksempler på dette er svømming og friidrett, hvor utøvere med og uten funksjonshemning med få eller ingen tilpassninger kan trene sammen. Tilrettelagt aktivitet (Modified Activity) I tilrettelagt aktivitet deltar alle utøverne i den samme aktiviteten med tilpassninger som utfordrer og støtter opp deres funksjonsnivå. Eksempler på dette kan være en barneidrettsskole, hvor en velger aktivitet og tilrettelegger denne, slik at alle kan delta ut fra egne forutsetninger. Et annet eksempel kan være at man i basketball velger å spille på kurver som har lavere høyde enn normalt. 3
Parallell aktivitet (Parallell Activity) I parallell aktivitet er utøverne delt i grupper basert på ferdighet og/eller funksjonsnivå. De deltar i den samme aktiviteten, trener på samme sted og til samme tid, men i grupper som er tilpasset deres ferdighet og/eller funksjonsnivå. Ett eksempel på dette kan være en orienteringsklubb hvor noen utøvere driver avansert karttrening, mens utøvere med utviklingshemming bruker en enklere orienteringsløype og enklere kart. Aktiviteten starter og avsluttes samtidig, i omtrent samme område, men med forskjellige løyper. Parallell aktivitet kan også være at to aktiviteter foregår samtidig hvor den ene er tilrettelagt for funksjonshemmede mens den andre ikke er det. Dette kan f. eks være en gymtime hvor halve klassen spiller sittende volleyball, mans den andre halvparten spiller stående. Egen gruppe (Separate Activity) Ved en slik organisering er utøvere med og uten funksjonshemning medlemmer i det samme idrettslaget, men utøverne med funksjonshemning er organisert i en egen gruppe. De har egne treningstider og trenere, men er en del av idrettslagets virke med hensyn til fester, turneringer, dugnader o.l. Dette kan f. eks være grupper for tradisjonelle handikapidretter som goalball, kjelkehockey, teppecurling, boccia eller rullestolrugby som er integrert i et idrettslag. Det kan også være en egen gruppe for utøvere med utviklingshemning, eller utøvere med andre funksjonshemninger som ønsker å trene sammen. Både innen fotball og håndball er en slik organisering utbredt, ved at men har egne grupper for utviklingshemmede spillere i de respektive idrettene, men med organisatorisk tilknytning til et idrettslag. Denne tilknytningen er lik det som andre grupper i idrettslaget har. I tillegg til de organisasjonsformene som er beskrevet i Inclusion Spectrum, kan også egne idrettslag for utøvere med funksjonshemning være med i en integrert idrettsmodell. Man har da en organisasjonsmessig tilknytning til et særforbund i norsk idrett. I tillegg til de tradisjonelle handikapidrettslagene og helsesportslagene, har også døve idrettsutøvere tradisjon for å søke sammen i egne idrettslag. Både ved egen gruppe og egne idrettslag, noe som i prinsippet er segregerte tilbud, er prinsippet om omvendt integrering viktig. Dersom en utøver som ikke er funksjonshemmet ønsker å delta, bør det åpnes opp for dette. Mange idretter er dessuten helt avhengig av ikkefunksjonshemmede for å lage tilbud for funksjonshemmede. Dette gjelder spesielt i lagidretter som f. eks rullestolbasket, hvor det er vanskelig å samle nok spillere med funksjonshemning til å få til god aktivitet. I fotball har man satt omvendt integrering i system gjennom unified fotball, hvor spillere med og uten utviklingshemning spiller sammen på lag både på trening, i serier og i turneringer. HISTORIKK Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonshemning kan føres langt tilbake i tid, og bruk av fysisk aktivitet i rehabiliteringen har gjort det til en del av hverdagen. Kineserne skal ha innført helsegymnastikk så tidlig som i år 2700 f. Kr, mens den moderne idretten hadde sin oppsving etter andre verdenskrig. Utviklingen i Tyskland og England har betydd mye, og i Tyskland kom opptakten mot slutten av første verdenskrig. Nasjonen hadde fått ansvar for 4
tusenvis av skadede soldater og offiserer som trengte fysisk og psykisk rehabilitering. Til å begynne med var det bare krigsskadde som fikk tilbud om å delta i organisert idrett, og tilbudet gikk til amputerte og blinde. Siden 1956 har Tyskland fullt ut akseptert idrett for mennesker med funksjonshemning (Norges Handicapidrettsforbund, 1996). I England begynte Dr. Ludwig Guttman i 1945 arbeidet med idrett for paraplegikere ved Stoke Mandeville hospitalet, og dette resulterte i det første Stoke Mandeville Games som ble arrangert i 1948. Også her var tidligere soldater målgruppen. Fire år senere deltok også funksjonshemmede utøvere fra Nederland, og Stoke Mandeville Games ble opptakten til de Paralympiske leker. Olympisklignende leker for funksjonshemmede ble for første gang arrangert i Roma i 1960, og i Toronto i 1976 ble andre grupper funksjonshemmede for første gang inkludert. I 1976 ble også de første paralympiske vinterleker arrangert i Sverige. (http://www.paralympic.org/release/main_sections_menu/paralympic_games/). De paralympiske lekene har alltid blitt arrangert i samme år som de olympiske lekene, og siden Seoul 1988 paralympiske leker og Albertville 1992 paralympiske vinterleker har lekene blitt arrangert på de samme arenaene. I 2001 signerte den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) og den Internasjonale Paralympiske Komité (IPC) en avtale som sikrer denne praksisen for fremtiden (Ibid.). Utvikling i Norge Allerede i 1880-årene var trening for funksjonshemmede til en viss grad akseptert i Norge. Dr. Kjønstad lanserte på denne tiden selvtrening, og ved å hevde at funksjonshemmede kunne bedre sin situasjon ved trening brøt han med datidens aksepterte behandlingsmåter som var sengeleie, igler, korsett og strekkapparat. Det er sagt at Dr. Kjønstad var for tidlig ute, og ideene hans ble ikke videreført etter hans død. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) ble i 1861 dannet under navnet Centralforeningen for utbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbruk. Målsettingen var å trene utøverne i våpenbruk, skiløping og gymnastikk, slik at de ble bedre soldater. Formålsparagrafen har stort sett vært uforandret frem til i dag: NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. Til tross dette tok det rundt 100 år før funksjonshemmede fikk sin naturlige plass i det idrettslige fellesskap. Norge hentet mange av de første ideene til idrett for funksjonshemmede fra Dr. Ludwig Guttman, og i løpet av 1950-årene kom det i stand ulike treningstiltak for funksjonshemmede. Svømmeklubben Varg i Oslo startet med svømming for funksjonshemmede, og det samme gjorde Oslo Svømmekrets. Etter hvert kom flere skadegrupper og idretter til. I 1955 deltok Norge med sin første tropp til Stoke Mandeville Games (Norges Handikapforbund, 1996). På slutten av 1950-tallet engasjerte Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) seg i arbeidet med å organisere idrett for funksjonshemmede. Gunnar Mathisen, idrettskonsulent i STUI, deltok i 1958 sammen med flere andre på instruktørkurs i Sverige. Dette førte bl. a til forsøkstrening 5
på Østlandske Vanførehjem, Nordre Åsen Idrettsanlegg, Stiftelsen Frambu og Sophies Minde (Aadland, 2000). I 1959 opprettet Norges Bedriftsidrettsforbund (NBIF) et utvalg for helsesport, og jobbet for å danne av helsesportslag over hele landet. Helsesportslagene var imidlertid ikke fornøyd med måten de ble behandlet på. De ønsket større innflytelse, og utøverne følte at de ikke ble sidestilt med andre utøvere når det gjaldt muligheten til å delta i konkurranser og til å drive toppidrett. Etter en periode med konflikter ble Norges Handicapidrettsforbund (NHIF) dannet i 1971. Selv om Idrett for alle var målet var det bare synshemmede, poliorammede og ryggmargsskadde som var representert i NHIF i 1971. Mennesker med utviklingshemning og med cerebral parece fikk tilbud mot slutten av 1970-tallet, og i 1981 ble det første stevnet for Les Autres (de andre) arrangert i Oslo (Ibid.). For utviklingshemmede kom starten til en landsomfattende organisering i 1961, etter at det ble avslørte et stort og udekket behov for fysisk aktivitet. STUI startet idrettsarbeid ved alle landets institusjoner, og i 1968 ble de første sommer- og vinterlekene for utviklingshemmede arrangert. Landsomfattende turneringer i håndball- og fotball har vært arrangert fra 1979, og landsstevner i svømming fra 1984. Utenfor institusjonene var det på 1960-tallet sporadiske tilbud satt i gang av Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og NHIF. Etter hvert ble det bestemt at NHIF skulle være ansvarlig for frivillige idrettstiltak og aktiviteten skulle organiseres gjennom helsesportslag, egne grupper i idrettslag eller integrert i NIFs ordinære idrettslag (Ibid.). Special Olympics Norge var først en del av NIF og deretter Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI). Som et resultat av integreringsprosessen valgte Special Olympics Norge i 2007 å etablere seg som en egen organisasjon. Idrett for utviklingshemmede organiseres fortsatt gjennom særforbundene i NIF, men Special Olympics Norge jobbe spesielt med utbredelse av idrett for utviklingshemning. For mer informasjon se www.specialolympics.no. I Norge startet den organiserte idretten for døve ved dannelsen av Døves Skiklubb i 1892. Norges Døve-Idrettsforbund (NDI) ble stiftet i 1925 med det formål å fremme utbredelsen av idrett blant døve og tunghørte. I 1945 søkte NDI om å bli tatt opp som medlem av NIF. Dette ble de ikke, både fordi de ikke tilfredsstilte kravet til antall medlemmer og fordi døveidrett ikke er en særidrett. Søknaden resulterte likevel i statsbidrag i 1947, og etter 1947 var NDI tilsluttet NIF gjennom særforbund for fleridretter og mottok årlig tilskudd (Aadland, 2000). Det var et mål for NHIF å integrere utøvere med funksjonshemning i ordinær idrett. På tinget i 1994 gikk NHIF inn for full integrering av utøvere med funksjonshemning i idrett både nasjonalt og internasjonalt, og ba NIF se på hvem som burde ha ansvar for dette. NIF satte ned en arbeidsgruppe, og denne la fram sin rapport i mai 1996. På ekstraordinært Idrettsting i 1996 sa NIF ja til integrering av funksjonshemmede, og til opprettelsen av et eget særforbund for utøvere med funksjonshemning. Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) ble dannet i 1997, etter en sammenslåing av NHIF, NDI og NIFs komité for utviklingshemmede. NFIs formål var å bidra til økt deltakelse av funksjonshemmede i idrett, og forbundet skulle 6
både være et ordinært særforbund, samtidig som de skulle være pådriver og rådgiver i integreringsprosessen. I 2007 hadde alle særforbund tatt ansvar for utøvere med funksjonshemning, og NFI ble vedtatt oppløst først i ordinært og deretter i ekstra ordinært ting. NFI opphørte ved utgangen av 2007. I dag har det enkelte særforbund ansvar for idrettstilbud også for funksjonshemmede idrettsutøvere. IDRETTER OG TILRETTELEGGING Tenk deg en idrett hvor du tror en person med en funksjonshemning ikke kan delta, og sannsynligheten for at du tar feil er stor. En blanding av godt utviklet utstyr og den enkeltes tro på at dette kan jeg klare har ført til at alle idretter er mulig i alle fall for veldig mange. Eller hva sier du om å kjøre utfor på sit-ski, hoppe to meter i høyde på et ben, stå på vannski som blind eller spille rullestolrugby? Forutsetningen for å lykkes er at forholdene legges til rette, at man har godt tilpasset utstyr og at en fokuserer på mulighetene og ikke begrensningene. For å gi et bilde av de muligheter som funksjonshemmede har innen idrett, presenterer vi her et utvalg av idretter. Alpint Alpint er en tradisjonell idrett for funksjonshemmede og utviklingen har vært stor med hensyn til utstyr og ferdighet. Det er utviklet hjelpemidler som gjør at de fleste kan ha glede av aktiviteten. Amputerte bruker krykkeski, og fot- og leggamputerte kjører vanligvis med protese. For de som ikke kan kjøre stående finnes sit-ski, skicart og ski bob. Basketball Alle som selv kan drive rullestolen med håndkraft kan spille rullestolbasket. Spillet stiller krav til styrke, hurtighet, smidighet, kondisjon, koordinasjon og balanse, og selv om det er et lagspill er man ikke avhengig av andre for å trene teknikk og kondisjon. Biljard Biljard er en teknisk og taktisk idrett som egner seg godt for spillere med ulike typer funksjonshemning. Boccia Boccia er et presisjonsspill og spilles med 6 blå og 6 røde lærballer som kastes eller trilles mot en målkule. De som ikke kan kaste eller trille ballen, benytter en renne hvor ballen slippes ned. Ved hjelp av en orienterende lydkilde kan også synshemmede delta. Boccia spilles lag eller individuelt. Bordtennis 7
Verdens raskeste ballspill passer både for stående og sittende utøvere, og flere utmerkede bordtennisspillere spiller med racketen i munnen eller mellom hake og skulder/armstump. Bowling Bowling passer for mange og kampen mot egen poengsum er vel så viktig som kampen mot konkurrentene. Rullestolbrukere med nedsatt armfunksjon kan spille med bruk av rampe. Bueskyting I bueskyting konkurrerer funksjonshemmede på linje med utøvere uten funksjonshemning, og i prinsippet kan en rullestolbruker bli olympisk mester i bueskyting. Det finnes også utstyrsklasser som er godt egnet for funksjonshemmede som trenger en viss tilpasning relatert til type skade. Curling rullestolcurling på is og teppecurling For funksjonshemmede har curling i Norge tradisjonelt vært spilt på filtmatter, hvor spillerne står på enden av matten og kaster stenene inn på spilleområdet. Stort sett følges de ordinære curlingreglene også i teppecurling. Nå er også rullestolcurling på is etabler, og idretten sto for første gang på det Paralympiske programmet i 2006. Curling på is spilles primært av utøvere i rullestol, og med unntak av kosting benyttes de samme reglene som i ordinær curling. Dans I rullestoldans konkurreres det i standard og latinamerikanske danser, og dansere i rullestol kan konkurrere med stående eller sittende partner. Dykking Dykking har to grener - dykking med apparat eller fridykking hvor bare maske, snorkel og svømmeføtter benyttes. Dykking er en aktuell idrett for ulike utøvergrupper, og internasjonalt utvikles regelverk for hvordan dykking for funksjonshemmede skal gjennomføres for å ivareta sikkerheten for de som dykker. El-innebandy Alle kan spille el-innebandy, men denne fartsfylte idretten passer best for spillere med store fysiske funksjonshemninger. Spillerne sitter i spesialbygde el-stoler som styres av en joystick. Fekting Rullestolfekting er en ny idrett for funksjonshemmede i Norge. Fekting er en moderne sport som utvikler konsentrasjonsevne, balanse, strategiske evner, samtidig som det gir god mosjon. Fotball Fotball er en idrett alle kjenner, og spilles av utøvere med ulike funksjonshemninger. Helt nytt i Norge er fotball for blinde. I tillegg til fysisk trening gir fotball trening i sosiale ferdigheter i 8
forhold til medspillere, motspillere og spilleregler. Man samarbeider for å nå felles mål, og spillet gir tekniske og taktiske utfordringer. Friidrett Idrettens allsidige krav gjør at friidrett passer for mange. Personer med synshemning kan ha orienteringsproblemer, men når hopp og kast utføres uten tilløp unngår man dette. I løpsøvelser benytter utøvere med synshemning ledsager. Nesten alle øvelsene kan tilpasses rullestol og rullestolkjøring er sammenlignbart med løpsøvelser. Det er utviklet en løpesykkel - Petra løpesykkel som egner seg spesielt godt for spastikere. Goalball Goalball er et av få lagspill utviklet for utøvere med synshemning. Spillet går i korte trekk ut på følgende: to lag med tre spillere på hvert skal ved å trille en lydball forsøke å score mål på hverandre. Spillerne har maske for øynene, slik at blinde, svaksynte og seende kan spille sammen. Banen er 18 meter lang og 9 meter bred, og mållinjen er like bred som banen. Linjene er taktilt merket slik at spillerne kan orientere seg. Golf Golf kan spilles av alle uansett alder, kjønn og funksjonshemning og det unike handikapsystemet gjør at alle kan spille med alle. Golf gir mosjon, spenning og naturopplevelse. Det er utviklet egne biler for spillere med bevegelseshemning. Håndball Håndball er en av de mest populære idrettene i Norge og spilles også av funksjonshemmede. I håndball har alle sentrale oppgaver i både angrep og forsvar og ingen kan tillate seg "en pust i bakken" uten at det straffer seg. Håndball er god fysisk trening og som andre lagspill stilles det krav til samarbeid, samtidig som det gir tekniske og taktiske utfordringer. Ispigging De som ikke kan gå på skøyter kan delta på ispigging og alle som i noen grad kan bruke armene kan være med i denne aktiviteten. Utstyret som benyttes er en kjelke med smale stålmeier og er det nødvendig kan man bygge opp med ryggstø. Judo Judo er en allsidig idrett som har lang erfaring med å inkludere funksjonshemmede. Spesielt har erfaring vist at det er en flott idrett for synshemmede. Kampsport Kampsport er et samlebegrep for orientalske kampidretter som karate, taekwondo, jujutsu og andre beslektede og esoteriske arter. Kampsport passer for mange, og for utøvere med 9
funksjonshemning dreier det seg om ekstreme individuelle behov, og man tilpasser teknikk fra stående til sittende med enkle prinsipper hvor alt bygges ut fra en grunnteknikk. Kjelkehockey Kjelkehockey er en fartsfylt idrett der reglene stort sett er de samme som i ishockey. Spillerne sitter på en kjelke og pigger med korte ishockeykøller hvor det er festet en pigg i enden. Klatring Klatring kan utføres på alle nivåer, og med god tilrettelegging passer det for mange alt er opp til den enkeltes dristighet og funksjonsnivå. Langrenn Langrenn har lange tradisjoner og det er utviklet utstyr som gjør det mulig for en stor gruppe løpere med bevegelseshemning å ha glede av idretten. Det finnes f. eks belastning på ski og staver for utøvere med CP, skigåstativ m.m. Løpere med synshemning benytter ledsager. Piggekjelke benyttes av de med nedsatt funksjon i bena. Luftsport Avhengig av graden av og type funksjonshemning, vil det være mulig å utøve de fleste former av luftsport, forutsatt at utstyret og forholdene for øvrig tilpasses og tilrettelegges. Orientering Orientering gir unike muligheter for opplevelse, aktivitet og læring. For utøvere med utviklingshemning finnes bildeorientering, mens presisjonsorientering (Pre-O) er utviklet for løpere med bevegelseshemning. I Pre-O løser man orienteringsoppgaver ved hjelp av kart og kompass, og utøveren har en maksimaltid som oppgavene skal løses innenfor. Padling De fleste kan padle, og kajakk og kano er ypperlige måter å komme seg ut i naturen på. Riding Riding som sport og konkurranse kan en drive med uansett type funksjonshemning. Det finnes rideprogrammer på de fleste nivåer, enten en trenger leier eller kan ri alene i galopp. Rugby Rullestolrugby er en fartsfylt idrett for utøvere med fysiske funksjonshemninger, og det er en idrettsgren som stiller krav til spillernes fysiske styrke og kondisjon. Seiling I Norge benyttes båttypene 2.4mR og Sonar. 2.4mR er en enmannsbåt hvor funksjonshemning ikke er noe hinder, og Sonar er en tremannsbåt hvor en stor cockpit gjør at forflytning og manøvrering går smertefritt. 10
Skyting I skyting finnes det hjelpemidler som kompenserer for funksjonshemningen f. eks skytebord og riflestøtte. Synshemmede skyter med lydsikte/elektrosikte. Sykling Sykling gir både styrke og utholdenhet samtidig som sykkelen er et transportmiddel med tanke på kontakt med naturen. Det finnes ulike sykkeltyper som tandemsykler, trehjulsykler, singelsykler, parsykler, håndsykler m.m. Svømming Svømmeforbundet har lange tradisjoner innen svømming for funksjonshemmede, og ønsker å legge best mulig til rette for at funksjonshemmede barn og unge får mulighet til å lære å svømme, drive med svømmetrening og delta i stevner. Styrkeløft I benkpress, som er øvelsen for rullestolbrukere, kommer man langt med god teknikk. For funksjonshemmede finnes det utstyr som forenkler aktiviteten noe, f. eks et bredt bånd som stroppes rundt nedre del av kroppen og som gjør det mulig å ha bena på benken. Tennis Tennis er en idrett som kan passe godt for funksjonshemmede. I rullestoltennis følges de ordinære reglene med et tillegg om at ballen kan sprette to ganger i bakken før den returneres. Dette gir mulighet for mer spill gjennom flere ballvekslinger. Vannski På vannski konkurrerer funksjonshemmede vanligvis i trick og slalåm, og for synshemmede gjelder det å krysse hekkbølgen flest mulig ganger på 2x20 sekunder. For de som ikke har fysiske forutsetninger til å kjøre vannski, er tubekjøring også moro og fartsfylt. Volleyball Sittende volleyball er utviklet for de som ikke kan stå å spille, og siden banen er mindre og nettet lavere er spillet betydelig raskere enn det stående spillet. Tilrettelegging Mennesker med funksjonshemning kan delta i de fleste idretter bare forholdene legges til rette for det. Det er ulike metoder en kan benytte i forhold til tilrettelegging, primært gjennom å tilpasse aktiviteten eller gjennom å tilpasse omgivelsene. Aktiviteten skal tilpasses utøverne det er ikke utøverne som skal tilpasses aktiviteten. I Models of Adaptations (Valkova et al. 2006) ser vi at utøver, aktivitet og omgivelsene alle påvirker hverandre. Dersom en gjør endringer på et av områdene, vil det påvirke begge de andre områdene. 11
Omgivelsene Utøver med funksjonshemning Aktivitet Eksempler på tilpasninger (Van Ient, Klaviana, Molik, 2006): Aktivitet: Dette kan være endringer gjort i regelverk eller i oppgaven som skal løses. For eksempel kan dette være at alle utøverne skal ha hatt ballen før man har lov til å score i håndball, eller at ingen har lov til å stoppe en pasning fra en bestemt spiller. To sprett i bakken i rullestoltennis er et eksempel på endringer gjort i regelverk for å tilrettelegge bedre for funksjonshemmede. Omgivelsene: Dette kan være endring på banen som f. eks lavere nett og mindre bane i sittende volleyball, ulik størrelse på ballen som brukes (en stor ball beveger seg saktere enn en liten), rullestoler eller andre aktivitetshjelpemidler. I tillegg til at man tilpasser aktiviteten/omgivelsene og utvikler aktivitetshjelpemidler, er det behov for tilgjengelighet til idrettsanlegget. Kultur- og kirkedepartementet har utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg og kulturbygg skal tilrettelegges for funksjonshemmede og tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra tippemidlene. Ved planlegging av nye offentlige bygg, inkludert idrettsanlegg, skal bygget/anlegget tilpasses brukere med funksjonshemning. Dette gjelder også ved rehabilitering. Selv om idrettsanlegget er i privat eie, regnes det som et offentlig sted som skal være tilgjengelig for alle. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/veiledninger_brosjyrer/2000/idrettsanlegg-ogfunksjonshemmede---idrettsanlegg-for-alle.html?id=87544) HJELPE- OG STØTTEORDNINGER Transport Offentlig kommunikasjon er ofte dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede, spesielt bevegelseshemmede. Mange har TT-kort (transporttjeneste) som kan benyttes ved reiser til og fra trening, men tildelingen av TT-kort er imidlertid svært varierende og få reiser tildeles. Det finnes eksempel på hvordan man kan få til gode transportløsninger lokalt. Et idrettslag fikk kommunen og drosjenæringen til å inngå samarbeid. Utøverne ble kjørt til og fra trening i drosje og betalte busstakst, uten at dette gikk på bekostning av TT-reisene. Frivillige organisasjoner som f. eks Civitan, Lions og Kiwanis kan være behjelpelig med transport. Ta kontakt med lokallaget der du bor for å undersøke muligheten for et samarbeid. Tegnspråktolk 12
Du kan bestille tolkehjelp for hørselshemmede på NAV hjelpemiddelsentralen avd. tolketjenesten. Gå inn på NAV deretter: Tolketjenesten/ Tolk og tolk-ledsagerhjelp/ Bestilling og betaling. Gjør som følger: Navnet på den døve/hørselshemmede (f.eks. Ole Hansen). Fylke hvor hun/han bor (f.eks. Østfold, Nordland osv). Kontakt hjelpemiddelsentralen i det fylke han/hun bor. Oppgi hvor mange døve som kommer til møtet/arrangementet. Oppgi hvor mange hørende som kommer på møtet/arrangementet. Hvilke type møte/arrangement er det? Finnes det sakspapirer? Send disse til Tolketjenesten, evt. direkte til tolken(e). Daglige gjøremål dekkes (nesten ubegrenset) av NAV. Du kan oppgi navnet til tolken til Tolketjenesten hvis du ønsker og bruke en tolk du vet kjenner idretten. For de som ønsker å lære litt tegnspråk finnes det flere kurstilbud. NIF har en 4-timers modul, Norges Skytterforbund har laget en video/cd-rom Tegnspråk i skyting, og på hjemmesiden til Møller Kompetansesenter kan du finne idrettstegn ift fotball, bowling, badminton, håndball, friidrett og vintersport. I regi av Norges Døveforbund arrangeres flere kurs. Aktivitetshjelpemidler Personer med funksjonshemning under 26 år få dekket utgifter til aktivitetshjelpemiddel. Hjelpemidlene skal være nødvendige og hensiktsmessige for trening, stimulering og aktivisering, og ha som mål å opprettholde eller bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Det kan også gis støtte til spesial- og ekstrautstyr i forbindelse med leke- og sportsaktiviteter. Det gis ikke støtte til hjelpemidler for utøvelse av konkurranseidrett eller vanlig leke- eller sportsutstyr som også mennesker uten funksjonshemning bruker. Søknad om støtte til aktivitetshjelpemidler fremmes gjennom lokal fysio- eller ergoterapeut. Det finnes mange typer hjelpemidler til bruk i fritidsaktiviteter, og vi vil kun nevne noen eksempler. Mer informasjon finner du på www.bhss.no, følg linken Brosjyrer. Vinter Sit-ski Bi-ski Skicart En slalomski hvor man har festet et sete, og man kjører med to krykkeski og sitter i stedet for å stå. Sit-ski krever god sittebalanse og armstyrke. Bi-ski er et alternativ for de som har for liten balanse eller funksjon i overkroppen til å mestre sit-ski. Bi-ski har lavere tyngdepunkt, kan påmonteres støtteski og er lett å ledsage for hjelpere. Leveres også med ledsagerbøyle, slik at ledsager kan ledsage uten for stor belasting. En "bob-liknende" kjelke på fire små ski som styres ved hjelp av spaker. Skicart kan brukes av de som har dårligere balanse og armfunksjon enn de som kjører bi-ski. Man kan også få en skicart som "fjernstyres" av en 13
ledsager. For å kjøre skicart alene må man ha gjennomgått kurs og fått utdelt et "sertifikat". Piggekjelke Skigåstativ Sommer Petrasykkel Håndsykkel Langrenns- eller ispiggekjelke hvor man sitter i et sete over ski eller ståljern. Man bruker små staver til å pigge seg fremover med. Piggekjelke kan brukes i langrennsløype eller på isen og krever rimelig god funksjon i armene. Gåstativ med ski som brukes av de som har dårlig balanse, men som har muskelfunksjon i beina (eks. CP). Et skigåstativ krever godt opptråkkede spor. Løpesykkel med tre hjul til gåturer og løp utendørs for utøvere med begrenset funksjon i armer og ben. Godt egnet for spastikere. Sykkel med 3 hjul hvor man sykle med armene. Krever funksjon i armene. Tandemsykkel Sykkel hvor en sitter foran og en bak, og hvor begge sykler med bena. Passer for de med dårlig balanse og for synshemmede. Rullestol Rullestoler fås i forskjellige typer. Stoler med "rette hjul" (90 på underlaget) kan være tung å manøvrere fort i vendinger. Til idretter som rullestolbasket og rullestoldans brukes derfor rullestoler som har skråstilte hjul (peker utover fra stolen og ned mot bakken). Høytaleranlegg For ledsaging av utøvere med synshemning. Ledsager snakker inn i en mikrofon, og har en liten høyttaler på ryggen. Før man søker om å få dekket utgiftene til et aktivitetshjelpemiddel kan det være lurt å prøve utstyret. Dette kan man gjøre gjennom å ta kontakt med en leverandør. Noen idrettskretser/ klubber har dessuten kjøpt inn noe utstyr som det er mulig å låne. Ta kontakt med din krets for å undersøke mulighetene der du bor. Ulike ledsagertjenester knyttet til fritid En støttekontakt er en lønnet person som gjennom samvær og fritidsaktiviteter har som oppgave å øke et annet menneskes evne til å utfolde seg og mestre ulike livssituasjoner. Støttekontakt en lovhjemlet tjeneste. En fritidskontakt/-assistent er en lønnet person som har til oppgave å gi personer med funksjonshemning nødvendig støtte og bistand i forhold til kultur- og fritidstilbud, først og fremst gjennom organiserte aktiviteter. Alle kommuner har ikke både fritids- og støttekontakter, og dette er avhengig av hvordan kommunen organiserer sine tjenester. Ordningen om fritidskontakt/-assistent er ikke en lovfestet ytelse. 14
Enkelte idrettslag har fått gjennomslag for å benytte midler som ellers ville gått til å lønne støttekontakt eller fritidskontakt/fritidsassistent, til å lønne trenere. En treningskontakt er en treningskamerat som skal motivere, inspirere og bistå under trening og fysisk aktivitet. Treningskontakten er i fysisk aktivitet sammen med brukeren, og tildelingen av treningskontakt skjer gjennom kommunenes støttekontaktordning. Det er kommunene som ansetter, lønner og følger opp treningskontaktene. En frivillig hjelper er en person som gir ulønnet hjelp. Denne hjelpen kan blant annet gis gjennom frivillige organisasjoner som Civitan, Kiwanis og Lions. Ledsagerbevis er en ordning som flere kommuner har innført, og utstedes av kommunen etter søknad. Den som får ledsagerbevis har rett til å ta med en ledsager på alle transportmidler og tilbud der beviset aksepteres. Fordi kortet ikke er akseptert alle steder, må en selv undersøke om det aksepteres på det aktuelle stedet. Økonomisk støtte Det koster penger å drive et idrettslag, men dette gjelder ikke spesielt i forhold til funksjonshemmede. I enkelte tilfeller vil det påføre ekstra kostnader ved f. eks ekstra ledsagerbehov for utøvere med funksjonshemning. Oppdatert informasjon om steder å søke økonomiske støtte til idrett for funksjonshemmede finnes på www.idrett.no via linken Funksjonshemmede og Søke midler. Vi vil i tillegg nevne noen av støtteordningene her: TUBFRIM (www.tubfrim.no) Midler til forebyggende og trivselsfremmende tiltak blant barn og unge med funksjonshemning. Søknadsskjema fås ved henvendelse til TUBFRIM. Spillemidler til utstyr (www.idrett.no) Ordningen er iverksatt av Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og forvaltes av NIF. Klubber/lag skal søke gjennom sine særforbund. Stiftelsen Helse og Rehabilitering (www.helseogrehab.no) Stiftelsen Helse og Rehabilitering deler ut overskuddet fra TV-spillet Extra til frivillige organisasjoners innsats for å bedre fysisk og psykisk helse. Frivillige, humanitære organisasjoner kan søke om midler til prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Søknader om støtte til idrettsrelaterte prosjekter sendes gjennom NIF. Prinsesse Märtha Louises Fond (www.kongehuset.no) Fondet skal brukes til hjelp for funksjonshemmede barn under 16 år og tildeling skal gå til tiltak i regi av organisasjoner og institusjoner. Stiftelsen Sophies Minde støtte til velferds- og trivselstiltak (www.ssm.no) Støtte kan gå til tiltak som kan styrke mulighetene til deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter inkludert fysisk aktivitet. Generell støtte tildeles frivillige organisasjoner, foreninger o.l. til tiltak for grupper under stiftelsens formål. Dette kan være prosjekter som bidrar til at 15
mennesker med fysisk funksjonshemning får tilgang til kultur, fritidsaktiviteter inkludert fysiske aktiviteter, opplevelser og sosiale møteplasser. Tiltak for barn og ungdom prioriteres. Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov (KKD) (www.regjeringen.no) Målsettingen med tilskuddet er å bidra til at funksjonshemmede får muligheten til å delta i idrett i nærmiljøet. Det kan søkes midler til aktivitetsrettede tiltak og til kompetansehevende tiltak. Målgruppen for aktivitetstiltakene er personer som har behov for tilrettelegging for å delta i idrett, og målgruppen for kompetansehevende tiltak er personer som arbeider med tilrettelegging av idrett som fritidsaktivitet for funksjonshemmede. Mottakere av tilskudd skal være en frivillig, medlemsbasert organisasjon, en registrert stiftelse eller en offentlig instans. Lokale aktivitetsmidler (LAM-midler)(www.idrett.no) Dette er midler som fordeles gjennom idrettsrådet i kommunen og intensjonen er at det skal være en grunnstøtte til medlemsbaserte lag/foreninger og understøtte frivillig aktivitet. Målgruppen er barn og ungdom. Ordningen varierer fra idrettsråd til idrettsråd så kontakt ditt idrettsråd for mer informasjon. Fylkeskommuner/fylkesmenn Undersøk muligheten i ditt fylke - både Kulturavdeling og Sosial- og helseavdelinger er aktuell. Noen fylker har midler til Forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet i regi frivillige organisasjoner (lavterskeltilbud) og Aktivitetsmidler til lokalt Folkehelsearbeid innen bla. fysisk aktivitet (barn og ungdom). Man kan også søke midler fra Kreftplanmidler (fysisk aktivitet, tobakk og ernæring). Kommuner Det er forskjellig hva de forskjellige kommuner støtter. Ta kontakt med de enkelte kommuner både gjennom kulturavdelinger og helse- og sosialavdelinger. Kiwanis, Lions, Rotary, Civitan, Odd Fellow m. fl Ulike organisasjoner/lokallag har ulike ordninger. Noen gir økonomisk støtte og andre bidrar med transport, medhjelper o.l.. Ta kontakt med den enkelte organisasjon/lokallag. REKRUTTERING Rekruttering er en stor utfordring for idretten. Det er mye å velge mellom innen idrett, kunst, musikk og teater, og jo flere tilbud desto viktigere er det at vi lykkes med våre strategier for å rekruttere deltakere til våre aktiviteter. Et idrettslag må være forberedt på at det å rekruttere funksjonshemmede er en enda større utfordring enn å rekruttere ikke-funksjonshemmede. Idrett for funksjonshemmede har primært vært drevet i regi av helsesportslag, handikapidrettslag, døveidrettslag etc, og det har ikke vært like naturlig for funksjonshemmede å sjekke tilbud i vanlige idrettslag. Markedsføring av tilbudet blir derfor svært viktig. Når et idrettslag ønsker å starte et tilbud til funksjonshemmede eller har et tilbud som de vil rekruttere til, må de stille seg følgende spørsmål: Hva vil vi markedsføre? 16
Ha et klart definert tilbud. Bestem dere for om det skal være et allidrettstilbud eller et særidrettstilbud. Vær tydelig på hvilken aldersgruppe tilbudet er for. Vær tydelig på hvilke typer funksjonshemninger tilbudet er for. Skal det være tilgjengelig for alle eller for en spesiell gruppe? Bestem dere for om dette skal være et tilbud i en egen gruppe eller et tilbud som er inkludert i en gruppe med ikke-funksjonshemmede (eller kanskje begge deler?). For å nå ut til potensielle utøvere er det flere kanaler som kan brukes alt etter hvilke aldersgrupper og type utøvere vi ønsker å rekruttere. Barn kan nås gjennom: Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU) evt. habiliterings/ rehabiliteringsteam i kommunen. Rehabiliteringssentre. Kommunale fysioterapeuter. Skoler, spesielt skoler med avdelinger for funksjonshemmede barn. Foreldreforeninger for barn med funksjonshemning. Interesseforeninger som Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Norges Handikapforbund, Norges Døveforbund og Norges Blindeforbund. Hjelpemiddelleverandører. Det kan være vanskeligere å få fram informasjon til voksne med funksjonshemning, men gjennom samarbeid med følgende steder vil man i stor grad nå interesserte: Interesseorganisasjoner f. eks Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Norges Handikapforbund, Norges Døveforbund og Norges Blindeforbund. Hjelpemiddelleverandører. Rehabiliteringssentre. Rehabiliterings og habiliteringsteam i kommunene. Fysioterapeuter. Personer med utviklingshemning kan nås gjennom bolig, skole eller jobbtilbud i kommunen. En annen måte å rekruttere funksjonshemmede til idretten er selvsagt å få utøvere med funksjonshemning som allerede er i idrettslaget til å spre informasjonen i sine miljøer mange vegrer seg for å begynne på noe nytt uten først å ha hørt andres positive erfaringer med tilbudet. Sørg derfor for å ha et BRA tilbud med en FLINK trener! En annonse i lokalavisen kan også være med på å spre informasjon om tilbudet og bidra til rekruttering, men det aller beste er nok om dere får avisen eller lokal-tv til å lage en artikkel om tilbudet. HOLDNINGER En holdning kan defineres som en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt. Et objektet kan være en ting, et livssyn, et menneske, en vare, en tjeneste, et dyr, et land, en handling. Eller sagt med andre ord; et objekt kan være hva 17
som helst. (http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2258/1/holdninger/definisjon-avholdningsbegrepet.html) Når vi blir utsatt for et objekt, f.eks. en person med funksjonshemning, kan vi reagere på tre ulike måter: positivt, negativt eller nøytralt (ved å unnlate å reagere). Vi kan derfor si at holdninger er i hvor stor grad vi reagerer positivt, negativt eller nøytralt ovenfor et objekt (Ibid). En mye brukt påstand i markedsføring er Kjenner vi en persons holdninger, kan vi til en viss grad forutsi deres atferd. I dette ligger det at det er en viss sammenheng mellom holdning og atferd, og at holdningene våre indikerer hvilken atferd vi kan tenke oss å utføre, og hvilken atferd som er utenkelig for oss. Selv om dette ofte stemmer, er det ikke alltid slik. De fleste av oss utfører av og til handlinger i strid med våre holdninger, og i slike tilfeller har vi en tendens til å justere holdningene slik at disse stemmer bedre overens med den utførte handlingen (Ibid.). Gjennom den sterke fokuseringen på funksjonshemmede i samfunnet de senere år er vi lært opp til at vi ikke skal ha negative holdninger til funksjonshemmede. Vi forsøker å skjule negative holdninger fordi vi vet at det ikke er politisk korrekt. Dette kan føre til at vi unngår situasjoner hvor vi kan komme til å møte mennesker med funksjonshemning. Så sent som frem til 1980-tallet fantes det mange sentrale institusjoner for mennesker med utviklingshemning i Norge. Vi var ikke vant til å omgås utviklingshemmede og ble ofte usikre på hvordan vi skulle forholde oss til dem. Nå er det mer vanlig å se mennesker med ulike funksjonshemninger i det daglige og det er vanlig at også mennesker med funksjonshemninger deltar i samfunnslivet på lik linje som andre. Dette er med på å ufarliggjøre de som er annerledes og vi erfarer ofte at de forutinntatte tankene vi hadde ikke stemmer. Man har lett for å sette funksjonshemmede i bås som synshemmet, hørselshemmet, bevegelseshemmet eller utviklingshemmet. Vi fokuserer på mangler i stede for muligheter. I manges øyne blir personen først og fremst en funksjonshemning og ikke et menneske. For å motvirke dette må vi legge til rette for at den enkelte ut fra sine forutsetninger og behov gis mulighet til å delta i idrettsaktivitet. OPPGAVER TIL DISKUSJON Oppgave 1 Hva ligger i begrepet Idrett for alle. Oppgave 2 Diskuter om det er noen forskjell på å si: Hun er funksjonshemmet og Hun har en funksjonshemming 18
Oppgave 3 Hvordan har utviklingen i Norge vært innen idrett og fysisk aktivitet for de fire gruppene; bevegelseshemmede, synshemmede, utviklingshemmede og hørselshemmede? Oppgave 4 Hvilke idretter kan være aktuell for personer som sitter i rullestol? Og for synshemmede? Oppgave 5 Hvordan kan idrettslaget gå fram for å få informasjon om ulike aktivitetshjelpemidler? Hvor kan man få prøvd ulike aktivitetshjelpemidler? Oppgave 6 Barneidrettsskolen i idrettslaget har bestemt seg for å inkludere barn med funksjonshemning i sitt tilbud. De vet at det er potensielle utøvere i bydelen, men ikke hvordan de skal komme i kontakt med dem og deres foreldre for å informere om sitt tilbud. Diskuter hvordan idrettslaget kan gå fram for å markedsføre det nye tilbudet sitt. Oppgave 7 For å best mulig kunne tilrettelegge aktiviteten til utøvere med funksjonshemning ønsker barneidrettsskolen å kjøpe noe nytt utstyr. De har også behov for en ekstra trener/medhjelper. Hvordan kan idrettslaget gå frem for å få nytt utstyr og ekstra hjelpere? Oppgave 8 Prøv å forestille deg hvilke følelser du ville hatt i følgende situasjoner? Du er døv og er på årsfest i idrettslaget. Det er ikke ordnet med tolk. De andre er hørende, og praten går livlig. Du kan oppfatte hva de andre sier ved å lese på munnen, om de ikke snakker så fort. Ingen tar hensyn til om du får delta i samtalen. Du har en liten hjerneskade, men oppfatter deg selv som normal. En dag får du et brev fra kommunen, med oversikt over ulike tilbud for personer med utviklings. Du er aktiv langrennsløper og har CP. Etter klubbmesterskapet sier treneren til deg at du gikk kjempebra, selv om det var tydelig at prestasjonen var ganske dårlig. Oppgave 9 Du er trener for en 15 år gammel gutt med funksjonshemning. Etter hver trening spør han om du kan kjøre han hjem, og det ser ut som om foreldrene tar dette som en selvfølge. Hvordan håndterer du denne situasjonen? LITTERATUR Handicapidrættens Videncenter (2002). Spil mig. Inklusion af børn og unge med handicap i idræt i skole og fritid. Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund. Idéhefte om integrering. 19
Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund. Er det plass til oss? Norges Handicapidrettsforbund. B-kurs. Revidert 1991. Norges Handicapidrettsforbund (1996). Norges Handicapidrettsforbund gjennom 25 år. Fra helsesport til handikapidrett. Norges Handicapidrettsforbund. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (2003). Lovfestede og ikke-lovfestede orndinger i relasjon til økt deltakelse i fysisk aktivitet og idrett for personer med funksjonshemninger. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (2007). Idrett for funksjonshemmede i Norge. Brosjyre. Norges Orienteringsforbund m. fl (2000). Orientering for alle. Begynneropplæring og tilpassningsmuligheter for alle. St. melding 8 (1998-99). Handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001. Søder, Ed. (1998). Integrering mål eller medel for omsorgerna? Psykisk utvecklingsstorning: praktisk erfaerenheter och progressive ideer. Stockholm, Natur och Kultur. Valkova, H. Et al. (2006). Understanding Adapted Physical Activity and Inclusion. In: Van Ient (Ed) (2006). Count me in. A guide to Inclusive Physical Activity, Sport and Leisure for Children with a Disability. Acco, Belgium. Van Ient, M.; Klavina, A.; Molik, B. (2006). Adaptation strategies. In: Van Ient (Ed) (2006). Count me in. A guide to Inclusive Physical Activity, Sport and Leisure for Children with a Disability. Acco, Belgium. Aadland, H. (2000). Integrering av funksjonshemma i norsk idrett. Ei historisk undersøking av organiseringa av idrett for funksjonshemma fram til danninga av Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund i 1997. Norges Idrettshøgskule. Nettsteder www.bhss.no www.bueskyting.no www.idrett.no www.judo.no www.kunnskapssenteret.com www.regjeringen.no www.seiling.no www.vannski.no www.paralympic.org www.specialolympics.no 20