Norges offisielle statistikk, rekke X1IIJ

Norges offisielle statistikk, rekke X1IIJ Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 Nr. 109 Forsikringsselskaper 1961 Socia6s d'assurances - 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics - 111 Fiskeritelling 1. november 1960 II Fiskeflåten Fishery census II The fishing fleet - 112 Folkemengdens bevegelse 1961 Vital statistics and migration statistics - 113 Ulykkestrygden for sjømenn 1959 Ulykkestrygden for fiskere 1959 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen - 114 Syketrygden 1961 National health insurance 115 Utenrikshandel 1962 II External trade II 116 Fiskeristatistikk 1961 Fishery statistics - 117 Folketelling 1960 II Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status Population census II Population by sex, age and marital status - 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol statistics - 120 Telegrafverket 1962 Telégraphes et t6l6pliones de l'etat 121 Industristatistikk 1961 Industrial statistics - 122 Sunnhetstilstanden og med.isinalforholdene 1961 Medical statistical report - 123 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 1959 V Oversyn Census of agriculture V General survey 124 Skogstatistikk 1957-1960 Forestry statistics 125 Skattestatistikk 1961 Tax statistics 126 Utenrikshandel 1962 III External trade III Rekke XII Trykt 1964 Nr. 127 Økonomisk utsyn over året 1963 Economic survey 128 Veterinærvesenet 1959 Service vaèrinaire - 129 Folketelling 1960 III Folkemengden etter næring, stilling og sosial status Population census III Population by industry, occupation and status 130 Meieribruket i Noreg 1962 Norway's dairy industry 131 Elektrisitetsstatistikk 1962 Electricity statistics 132 Psykiatriske sykehus 1961 Hospitals for mental disease 133 Folketelling 1960 IV Utdanning Population census IV Education - 134 Samferdselsstatistikk 1962 Transport and communication statistics 135 Helsestatistikk 1962 Health statistics 136 Utenrikshandel 1963 I External trade I 137 Kredittmarkedstatistikk 1962 Credit market statistics 138 Kommunevalgene 1963 Municipal elections 139 Forsikringsselskaper 1962 Soci6t6s d'assurances 140 Folketelling 1960 VIII Trossamfunn, fødested ra. v. Population census VIII Religious denomination, place of birth, etc. 141 Syketrygden 1962 National health insurance 142 Statistisk årbok 1964 Statistical yearbook of Norway 143 Industristatistikk 1962 Industrial statistics

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 143 1NDUSTRISTATISTIKK 1962 INDUSTRIAL STATISTICS 1962 0 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964

Tidligere utkommet Statistiske opgaver til belysning af Norges industrielle forholde i aarene 1870-74 Ældre Række, C. 13. Statistik over Norges fabrikanlæg 1875 Ældre Række, C. 13, 1879 Ny Række, C. 13, 1885 III 97, 1890 III 170, 1895 III 305. Fabriktællingen 1909, 1. hefte V 147, 2. hefte V 202, 3. hefte V 206, 4. hefte VI 50. Produksjonsstatistikk for industrien 1916 VII 49. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar 1927-29 I-II, IX 33 og 77. Rigsforsikringsanstaltens industristatistikk 1895-99 IV 99. Industristatistikk 1900 V 58, 1901-04 V 77, 1905 V 97, 1906-07 V 120, 1908 V 143, 1909 V 155, 1910 V 183, 1911 V 213, 1912 VI 22, 1913 VI 53, 1914 VI 87, 1915 VI 125, 1916-17 VI 162, 1918 VII 5 (1919 og 1920 ikke utgitt), 1921 VII 91, 1922 VII 127. Norges industri (Oppgaver over ulykkesforsikringspliktige bedrifter og arbeidere) 1923 VII 164, 1924 VII 194, 1925 VIII 24, 1926 VIII 57. Norges industri (Produksjonsstatistikk og oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v.) 1927 VIII 110, 1928-29 VIII 161, 1930 VIII 178, 1931 IX 1, 1932 IX 19, 1933 IX 44, 1934 IX 75, 1935 IX 105, 1936 IX 131, 1937 IX 157, 1938 IX 188, 1939 X 16, 1940 X 44, 1941 X 67, 1942 X 78, 1943 X 108, 1944 X 135, 1945 X 154, 1946 X 180, 1947 XI 9, 1948 XI 25, 1949 XI 64, 1950 XI 101, 1951 XI 130, 1952 XI 175, 1953 XI 206, 1954 XI 245, 1955 XI 278, 1956 XI 320, 1957 XI 349, 1958 XII 31, 1959 XII 55, 1960 XII 81, 1961 XII 121 og A 68, 1962 A 92. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S - GJØVIK

Forord Resultatene fra den årlige industristatistikk er for årene til og med 1960 offentliggjort i publikasjonen «Norges industri. Produksjonsstatistikk». Fra og med oppgaveåret 1961 er statistikken offentliggjort i to hefter, en stensilert publikasjon med tittelen «Industristatistikk. Bedriftenes størrelse, vareproduksjon m. v.», og en publikasjon i boktrykk med tittelen «Industristatistikk». I boktrykkpublikasjonen gis detaljerte oppgaver for de enkelte industri-. grupper, spesifiserte oppgaver over vareforbruk, hovedtall etter bedriftenes sysselsetting og hovedtall for fylker. På grunn av omlegging av beregningsmetoden ble indekser over produksjon, produksjon pr. timeverk og pr. sysselsatt ikke ferdig så tidlig at de kunne tas med i denne publikasjon. Stensilpublikasjonen inneholder tabeller med oppgaver over bedriftene etter sysselsetting, produksjon av de enkelte varer og hovedtall for handelsområder. Statistisk Sentralbyrås spesielle statistikk over bergverksvirksomheten som omfattet de gruver som går inn under «lov angaaende Bergverksdriften» av 14. juli 1842, dvs. gruver med mutbare ertser eller malmgruver, og de norske kullgruvene på Svalbard, blir fra og med 1962 ikke offentliggjort i særskilt publikasjon. Detaljerte oppgaver over produksjonen ved de enkelte gruvene og oppgaver over metaller og svovel i de utvunne malmer er tatt inn i denne publikasjon. De andre hovedtallene som ble offentliggjort i Norges bergverksdrift, går inn i tabellene i Industristatistikk på tilsvarende måte som for andre industrigrupper. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 30. april 1964. Petter Jakob Bjerve Øyvind Sundsbø

Preface The annual industrial statistics for the years up to 1960 were published in the publication «Industrial Production Statistics. Annual Survey». As from 1961 the statistics are published in two separate volumes, a mimeographed publication entitled «Industrial Statistics. Size of Establishments, Commodities Produced, etc.», and a bookprinted publication entitled «Industrial Statistics». The mimeographed publication gives information on the size distribution of establishments, detailed specification of commodities produced, and some principal figures for economic regions. The printed publication contains data on employment, production, consumption of raw materials, etc., salaries and wages, investment, stocks, etc., by industry groups. Crossclassification of principal figures by industry groups and size of establishments and by industry groups and geographic location of establishments is also given. Due to revision of the methods of calculation the index numbers of industrial production were not available early enough to be included in the present publication. As from 1962 the publication «Norway's Mining Industry» has been discontinued. Most data previously published in that publication have been included in the annual industrial statistics. Summary figures will be found in the survey tables covering mining, quarrying and manufacturing. Detailed information on production, metal content of extracted ores, etc., relating to individual mines, is given in a separate table. Central Bureau of Statistics, Oslo, 30 April 1964. Petter Jakob Bjerve Øyvind Sundsbo

Innhold Side Oversikt I. Prinsipper og definisjoner 7 1. Innledning 7 2. Omfang 7 3. Bedriftsdefinisjoner 8 4. Kjennemerker 9 5. Oversikt over tabelldelen 13 II. Oversikt over resultatene 13 1. Hovedresultater 13 2. Store og små bedrifter 17 3. Sysselsetting 18 4. Produksjon 19 5. Produksjonskostnader 25 6. Forbruk av brensel og elektrisk kraft 27 7. Avgifter og tilskott 29 8. Bruttoinvestering og varelager 30 9. Bedriftenes størrelse 32 10. Bedriftenes eierforhold 33 11. Bedriftenes beliggenhet 34 12. Detaljerte oppgaver over malmutvinningen 35 Sammendrag på engelsk 39 Tabeller I. Hovedtall for de enkelte industrigrupper 42 II. Sysselsettingen i de enkelte industrigrupper 52 Produksjon, salg av handelsvarer, vareforbruk m. v., innkjøp av handelsvarer, avgifter, tilskott og utbetalt lønn i de enkelte industrigrupper 58 TV. Vareforbruk m. v. etter industrigrupper. Store bedrifter 70 V. Bruttoinvestering i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter 110 VI. Verdi av varelager "/ 12-62 i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter 113 VII. Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. 116 VIII. Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter 124 Vedlegg Industrigruppene på engelsk 140 Standardtegn.. Oppgave mangler. Tall kan ikke oppgis Null

Contents Page General survey I. Principles and definitions 7 1. Introduction 7 2. Scope 3. Definition of establishment 8 4. Characteristics 9 5. Survey of the table section 13 II. Survey of the results 13 1. Principal results 13 2. Large and small establishments 17 3. Employment 18 4. Production 19 5. Cost of production 25 6. Consumption of fuels and electricity 27 7. Indirect taxes and subsidies 29 8. Gross fixed capital formation. Stocks 30 9. Size of establishments 32 10. Ownership of establishments 33 11. Location of establishments 34 12. Detailed information on ore extraction 35 English summary 39 Tables I. Principal figures, by industries 42 II. Persons engaged, by industries 52 III. Production, resales of purchased commodities, cost of raw materials, etc.,purchases of commodities, indirect taxes and subsidies, salaries and wages, by industries 58 IV. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments 70 V. Gross fixed capital formation, by industries. Large establishments 110 VI. Gross value of stocks at 31 December 1962, by industries. Large establishments 113 VII. Principal figures by industries and by size of establishments 116 VIII. Principal figures by counties and industries. Large establishments 124 Appendix Industry groups in English 140 Explanation of Symbols.. Data not available. Not for publication Nil

Oversikt I. Prinsipper og definisjoner 1. Innledning I medhold av Stortingets vedtak av 26. mars 1928, kgl. res. av 30. mars samme år og lov av 25. april 1907 har Byrået fra og med 1927 hentet inn årlige oppgaver fra industribedrifter over sysselsetting, direkte lønnskostnader, produksjon, vareforbruk m. v. Oppgavene til industristatistikken hentes inn på skjemaer som Byrået sender ut til oppgavegiverne. Hver bedrift får tilsendt eget skjema. Det blir brukt særskilt skjematype for store bedrifter, for små bedrifter og for hjelpeavdelinger. Disse tre skjematyper er trykt som bilag 3, 4 og 5 i «Norges industri 1959». De bedriftene som skal gi oppgaver til industristatistikken, tas ut på grunnlag av Byråets foretaks- og bedriftsregister. Fristen for innsending av skjemaene til statistikken for 1962 var satt til 9. mars 1963. På dette tidspunkt manglet imidlertid oppgaver fra nærmere halvparten av bedriftene. Det ble sendt flere skriftlige purringer, og da revisjons-- arbeidet ble aysluttet i begynnelsen av september, var det forholdsvis få bedrifter som ikke hadde svart. Innkomne oppgaver ble revidert manuelt før punching. Ved denne revisjonen ble det kontrollert at spørsmålene var besvart, samtidig som kodenummer ble påfort i den utstrekning dette var nødvendig for overføring av opplysningene til hullkort. I en viss utstrekning ble det under den manuelle revisjon foretatt konsistenskontroll av oppgavene på det enkelte skjema, f. eks. mellom produsert varemengde og medgåtte råstoffer. De fleste konsistenskontroller ble imidlertid utført maskinelt på elektroniske databearbeidingsm.askiner. Resultatene i de tabeller som ble utarbeidd etter at feil påvist gjennom den manuelle og maskinelle kontroll var rettet, ble vurdert mot tilsvarende oppgaver fra foregående år, og om mulig også sammenliknet med annen statistikk. Etter at en hadde rettet de feil som ble funnet under denne kvalitetskontroll av de foreløpige resultater, ble endelige tabeller kjørt ut. Foreløpige hovedtall fra statistikken for 1962 ble publisert i to nummer av Statistisk ukehefte i desember 1963. 2. Omfang I tillegg til den egentlige industri omfatter industristatistikken også bergverksdrift m. v. Forlagsvirksomhet som i Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk er gruppert under industri, er ikke med. Det er ingen endringer fra 1961 i omfanget av statistikken.

8 Til statistikken hentes oppgaver inn fra alle store bedrifter og fra et tilfeldig utvalg av små bedrifter (nærmere om bedriftsdefinisjoner, se aysnitt 3). Utvalgstellingen omfatter ikke selvstendig næringsdrivende som arbeider uten leid hjelp (enmannsbedrifter). På grunnlag av resultatene fra utvalgstellingen og den fullstendige telling beregnes totaltall for bergverksdrift og industri ekskl. enmannsbedrifter. 3. Bedriftsdefinisjoner Bedrift. I Standard for næringsgruppering er bedrift definert som en økonomisk virksomhet som foregår på et lokalt avgrenset område, og for hvilken det kan gis særskilte oppgaver over produksjon (omsetning, bruttoinntekt), sysselsetting, utbetalt lønn og forbruk av rå- og halvfabrikata (innkjøp). Dette bedriftsbegrepet som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av «establishment» i International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), som er utarbeidd og anbefalt av FN's økonomiske og sosiale råd. Oppdeling av foretak (firma) i bedriftsenheter vil i mange tilfelle være gjenstand for skjønnsmessige avgjørelser. I praksis har en også måttet gjøre enkelte tillempinger til bedriftsdefinisjonen. Slakteri/pølsemakeri som et foretak driver sammen med kjøttvareutsalg på samme sted, er således regnet til en og samme bedriftsenhet. Videre er bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, gruppert som en bedriftsenhet dersom foretaket ikke har andre detaljutsalg. Store og små bedrifter. De bedrifter som er med i den fullstendige telling, blir i industristatistikken kalt for store, mens de som dekkes av utvalgstellingen kalles for små. Da størrelsesgrensen for bedrifter som skal være med i den fullstendige telling ikke er den samme i alle industrigrupper, er skillet mellom store og små bedrifter ikke knyttet til en bestemt størrelsesgrense. I følgende grupper skal alle bedrifter uansett størrelse sende inn oppgaver til den årlige industristatistikken og blir derfor regnet som store: 11 Kullgruver 12 Malmgruver 2021 Meierier m. v. 2022 Mjølkekondenserings- og tørrmjølkfabrikker 2029 Samlestasjoner for mjølk Bedrifter som ifølge foretaks- og bedriftsregisteret hadde en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 3 personer, er regnet som store i følgende grupper: 14 Stein-, sand- og grusdrift 15 Mineralbrott 19 Diverse ekstraktiv virksomhet 2023 Iskremfabrikker 2061 Bygdemøller 2092 Potetmjøl- og sagofabrikker 2093 F8rblanderier m. v. 2094 Isdrift m. v. 2110 Brennevinstilvirking 2510 Sagbruk og høvlerier 2531 Kassefabrikker 2532 Tønnefabrikker 3121 Trandamperier

3122 Sildolje- og fiskemjølfabrikker 3195 Trekull- og tretjærefabrikker 3350 Sementstøperier og betongblanderier 3393 Andre mineralmøller 3394 Steinhoggerier og steinsliperier 9 I alle andre industrigrupper er bedrifter med minst 5 sysselsatte i gjennomsnitt for året definert som store. Hjelp eavdelinger. Både av hensyn til den geografiske gruppering av sysselsettingen og for å gjøre det lettere for flerbedriftsforetak å gi riktige oppgayer, er lokalt atskilte hovedkontorer, avdelingskontorer, lageravdelinger o. 1. skilt ut som egne tellingsenheter. Enhetene kalles hjelpeavdelinger og telles ikke som egne bedrifter i statistikken. Hjelpeavdelingene skal gi oppgaver over syssel-. setting, lønn og eventuelt varebeholdning, omsetning av handelsvarer og omsetningsavgift på solgte handelsvarer. Disse oppgavene er tatt med under samme industrigruppe som oppgavene for hovedbedriften i foretaket. Ved geografiske fordelinger og fordelinger etter størrelse er oppgavene derimot gruppert etter hjelpeavdelingens beliggenhet eller sysselsetting. Inv esteringsb e drift er. For å få en så fullstendig oversikt som mulig over investeringene, hentes det inn investeringsoppgaver for større bergverks- og industribedrifter som er under bygging, men som ikke er kommet i drift i statistikkåret. Disse bedriftene regnes ikke med i bedriftstallet. 4. Kjennemerker Næringsgrupperingen er i samsvar med Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. Bedrifter som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir størst tilskott til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. Slakteri/polsemakeri og kjøttvareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, blir gruppert under industri, dersom mindre enn 25 prosent av bedriftens omsetning er salg gjennom kjottvareutsalget. I motsatt fall tas bedriftsenheten med under detaljhandel. Bakeri og bakervareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, grupperes alltid som industribedrift. Sysselsetting. Oppgavene omfatter eiere og ansatte som bedriftene har meldt inn i trygdekassen, unntatt hjemmearbeidere. Familiemedlemmer uten fast lønn får en bare oppgaver over fra små bedrifter. For store bedrifter er det ikke spurt etter ulønt familiearbeidskraft, men i de tilfelle det likevel er oppgitt at en stor bedrift sysselsetter slik arbeidskraft, er disse tatt med under eiere. Alle sysselsettingstall gjelder gjennomsnittlig sysselsetting i året. I tabellene omfatter oppgaver over eiere også familiemedlemmer uten fast lønn. Bare eiere av personlig firma og ansvarlig selskap som daglig arbeider i bedriften, er tatt med her. Medeiere i aksje- og andelsselskap er regnet som funksjonærer eller arbeidere. Som funksjonærer er tatt med bedriftsledere, tekniske funksjonærer, kontorfunksjonærer, salgsfunksjonærer og arbeidsledere unntatt arbeidende formenn.. Gruppen arbeidere omfatter produksjons- og driftsarbeidere, herunder arbeidende formenn, visergutter og -piker, vaktmestere og vaskehjelp.

10 For foretak med flere bedrifter er oppgaver over sysselsetting i mange tilfelle til dels fordelt skjønnsmessig på de enkelte bedrifter. Dette gjelder særlig funksjonærer og driftsarbeidere. Også timeverkstall er til dels fordelt skjønnsmessig på bedriftene. Bruttoproduksjonsverdi. Bruttoproduksjonsverdi er definert som summen av (1) salgsverdi av produksjon for egen regning (dvs, varer som bedriftene har framstilt for salg, inklusive leveranser til andre bedrifter i eget foretak), (2) godtgjørelse for reparasjonsarbeid utført for andre bedrifter og (3) godtgjørelse for leiearbeid. Salgsverdien av produksjon for egen regning skal oppgis etter prisene på produksjonsstedet (ab fabrikk), inklusive verdi av emballasje og eventuelle pristillegg for ombringelse med bedriftens eget mannskap og materiell. Prisutjamnings-, omsetnings- og produksjonsavgifter skal også tas med i salgsverdien. Produkter som leveres til andre bedrifter i eget foretak, skal så vidt mulig verdsettes etter anslått markedspris, men er for en stor del verdsatt på grunnlag av interne avregningspriser. Videre er verdi av produksjon som omsettes gjennom. egne detaljutsalg i stor utstrekning oppgitt inklusive detaljhandelsavanse og omsetningsavgift. Dette er av særlig betydning for bakerier. Fra og med 1962 har en imidlertid korrigert de oppgitte produksjonstall for detaljhandelsavanse og omsetningsavgift under revisjonen i Byrået for den delen som leveres fra bakeriet til egne utsalg. For enkelte industrigrupper er det gjort unntak fra den generelle regel om at produksjon for egen regning skal omfatte egne produkter som er framstilt for salg. Slakterier og pølsemakerier skal således oppgi salget av kjøtt og kjøttvarer (også kjøtt og kjøttvarer som ikke er bearbeidd i bedriften skal tas med). For meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk får en på tilsvarende måte oppgitt alt salg av mjølk og meieriprodukter. I grafisk industri oppgis verdi av utført arbeid som produksjon for egen regning. Ved bygging av skip over 100 br.t. settes saigsverdien av produksjonen lik verdien av det nybyggingsarbeid som er utført i året. Som godtgjørelse for reparasjonsarbeid skal bedriftene ta med de beløp som er opptjent i året for slikt arbeid utført etter oppdrag fra kunder. Betaling for medgåtte råstoffer som bedriften har holdt, skal også tas med. Godtgjørelse for leiearbeid omfatter de beløp bedriftene har mottatt i året for bearbeiding av materialer som kundene holder. Vareforbruk m. v. omfatter (1) forbruk i året av råstoffer til egen produksjon og reparasjonsarbeid, (2) forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer, (3) forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til produksjon av emballasje til eget bruk og (4) betaling for bortsatt arbeid. Det hentes inn verdioppgaver over hver enkelt av disse fire hovedgrupper av vareforbruk m. v. Vareforbruk skal oppgis til innkjøpsverdi, dvs. verdi av varene levert fabrikk, eksklusive avgifter som bedriftene betaler til det offentlige og uten fradrag for mottatte tilskott. Utgifter til transport med bedriftens eget mannskap og materiell blir ikke regnet med i verdien av vareforbruket. Tilsvarende som for produksjon skal forbruk av varer som en bedrift mottar fra en annen bedrift i samme foretak, verdsettes til anslått innkjøpspris. Slike leveranser blir imidlertid i stor utstrekning vurdert til interne avgrensningspriser. Forbruket av elektrisk kraft produsert i foretakets eget elektrisitetsverk er vurdert til selvkost.

11 For slakterier og pølsemakerier innhentes ikke oppgaver over forbruk, men over innkjøp av kjøtt og kjøttvarer (inklusive kjøtt og kjøttvarer som omsettes uten videre bearbeiding). På tilsvarende måte blir det for meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk innhentet oppgaver over innkjøp av mølk og meieriprodukter. B ear b ei dingsv er di. Bearbeidingsverdi er lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareforbruk m. v. V ar esp esifikasjon. For varer produsert for egen regning og forbruk av råstoffer som bedriftene holder, blir det innhentet spesifiserte oppgaver i samsvar med den nye varefortegnelse for industristatistikken. Denne varefortegnelse so m er tatt i bruk første gang i statistikken for året 1961, bygger på Brusselnomenklaturen. Ved den videre oppdeling av Brusselnomenklaturens posisjoner har en i den utstrekning det har vært praktisk mulig, søkt å følge spesifikasjonene i den felles nordiske varenomenklatur og i den norske tolltariff. Foruten spesifiserte oppgaver over varer produsert for egen regning og forbruk av råstoffer som be driftene holder, er det for noen få industrigrupper hentet inn tilsvarende oppgaver også over leieproduksjon. En har også hentet inn oppgaver over produksjon av varer som bearbeides videre i samme bedrift (mellomprodukter), i de tilfelle da, mellomproduktene antas å utgjøre en betydelig del av totalproduksjonen av vedkommende vareslag. Da spesifikasjonen av produkter og råstoffer er meget detaljert, kan en del bedrifter bare gi skjønnsmessige vareoppgaver. Risikoen for feilføringer er her også større enn for andre oppgaver. Under revisjonen gir kontroll av sammenhengen mellom de spesifiserte produksjons- og råstoffoppgaver i mange tilfelle et godt grunnlag for å vurdere om oppgavene er rimelige. I stor utstrekning hentes det inn tilleggsopplysninger hos oppgavegiverne når spesifikasjonen er utilstrekkelig eller oppgavene synes å være uriktige. En har imidlertid i en viss utstrekning måttet godta uspesifiserte oppgaver. Dette gjelder særlig forbruk av råstoffer. Mengdetall skal oppgis netto, eksklusive emballasje. For varer hvor en ikke har fått oppgitt mengdetall fra alle produsenter, blir mengdetall for den resterende del beregnet på grunnlag av verdioppgaver og gjennomsnittspris for den del av produksjonen hvor både mengde og verdi er oppgitt. Mengdetall som delvis er beregnet i Byrået, blir bare publisert dersom en antar at beregningen gir et relativt nøyaktig resultat. Oppgaver over produksjon av egne produkter vil stort sett være mer sikre enn tilsvarende oppgaver over forbruk av råstoffer. Videre er det grunn til å anta at oppgaver over viktigere produkter og råstoffer jamt over har større nøyaktighetsgrad enn mindre poster. Særlig for råstofforbruket ser det ut som om mange bedrifter har unnlatt å spesifisere mindre viktige vareposter. For varegruppen brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer er de spesifiserte forbruksoppgavene mer summariske enn for produkter og råstoffer. Det er usikkert hvilke varer som er tatt med under restposten hjelpestoffer. Denne varegruppen skal omfatte rekvisita, verktøy og apparater m. v. som normalt ikke varer mer enn ett år og som vanligvis ikke regnes som råstoffer. Det vil i en viss utstrekning bero på oppgavegiverens skjønn hva som her tas med. Oppgaver over produksjonen av de enkelte vareslag er ikke tatt med i tabelldelen i denne publikasjonen, da de er publisert tidligere i en særskilt stensilpublikasjon. I tekstdelen er det imidlertid i tabell 8 gitt produksjonstall for et utvalg av viktigere varer. Salg og innkjøp av hand elsvar er. I tillegg til vanlig industriproduksjon kjøper en del industribedrifter inn varer som de selger videre uten noen bear-

12 beiding i bedriften. Slike varer er i motsetning til produkter framstilt i bedriften, råstoffer brukt til vareproduksjon o. 1., kalt for handelsvarer. Dersom omsetningen av handelsvarer er av relativt stort omfang, er virksomheten skilt ut som en egen bedrift og gruppert under varehandel. Utb etalt lønn. Under utbetalt lønn er tatt med kontantlønn og beløp holdt tilbake av arbeidsgiveren for betaling av de ansattes skatter, pensjonspremier, trygdepremier o. 1. Gratialer, tanti6mer, produksjonspremier, feriepenger og lønn under sykdom er inkludert, mens godtgjørelse til eiere og familiemedlemmer uten fast lønn ikke er tatt med. Det er også hentet inn oppgaver over godtgjørelse til hjemmearbeidere som bedriftene har meldt inn i trygdekassen. Godtgjørelse til andre hjemmearbeidere er regnet som betaling for bortsatt arbeid. I oppgavene som gis over samlet utbetalt lønn, er godtgjørelse til hjemmearbeidere inkludert. Avgift er og tilskott. Det hentes inn oppgaver over avgifter som det offentlige oppkrever av bedriftene og som er påløpet produksjon, reparasjons- og leiearbeid og råstofforbruk i året. Videre skal 10 prosent omsetningsavgift på salg av handelsvarer oppgis. Omsetningsavgift på produkter solgt gjennom egne varehandelsbedrifter, tas ikke med under industri, men under varehandel. Tilsvarende som for avgifter skal bedriftene gi oppgaver over tilskott som mottas fra det offentlige og som faller på produksjon, reparasjons- og leiearbeid og råstofforbruk i året. En regner med at mange bedrifter oppgir avgifter som er betalt og tilskott som er mottatt, i stedet for påløpne beløp. Dette er imidlertid av uvesentlig betydning for tallenes størrelsesorden. Bruttoinvestering. Som bruttoinvestering regnes (1) anskaffelser av fast kapital (både ny og brukt) som normalt ikke slites ut i løpet av ett år og (2) reparasjons- og vedlikeholdsarbeid, unntatt såkalt daglig stell og pass. Investeringsarbeid som utføres av bedriftenes egne arbeidere til eget bruk er også med. Maskiner, transportmidler o. 1. regnes som anskaffet i det år utstyret er mottatt, uten hensyn til om det har vært i bruk eller ikke i året. Som anskaffelser av bygninger, anlegg, tomter o. 1. skal oppgis bygninger m. v. innkjøpt i året og bygge- og anleggsarbeid utført i året. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold omfatter det arbeid som er utført i året. Verdien av bruttoinvesteringene skal oppgis med de faktiske bruttoutgifter som er påløpet i året, uten hensyn til når utgiftene betales. Det kan variere noe fra bedrift til bedrift hva som oppgis som bruttoinvestering. I en del tilfelle må en også regne med at betaling for kapitalobjekter oppgis i stedet for påløpne utgifter. For foretak med flere bedrifter er bruttoinvesteringstallene til dels fordelt ansalgsvis på bedriftene. I en del tilfelle har en også måttet godta at investeringsoppgaver gis samlet for flere bedrifter på skjemaet for den viktigste industribedriften. Bruttoinvesteringstallene omfatter ikke all investering i kapital som brukes i bergverksdrift og industri. Oppgaver over industriinvesteringer m. v. (f. eks. industribygg) som foretas av bedrifter i andre næringer (f. eks. eiendomsselskaper), blir således ikke hentet inn. Heller ikke blir det hentet inn investeringsoppgaver for små bedrifter, men disse investeringene er av liten betydning. Varelager. Oppgaver over verdi av varelager hentes bare inn fra store bedrifter. Verdien skal oppgis etter gjenanskaffelsesprisen ved utgangen av året.

13 En må imidlertid regne med at lagerverdien i mange tilfelle oppgis til bokført verdi. Lagerverdien er fordelt på (1) innkjøpte varer, (2) varer under arbeid og (3) egne produkter. Innkjøpte varer omfatter råstoffer, brensel, hjelpestoffer, emballasje, handelsvarer o. 1. For skipsbyggerier tas verdi av utfort arbeid på skip som er under bygging, med i verdien av varer under arbeid, trass i at beløpet også inngår i bruttoproduksjonsverdien. Fordelingen av lagerverdien på bedrifter og den videre fordeling på de tre lagerkomponenter er til dels foretatt skjønnsmessig, enten av oppgavegiveren eller under revisjonen. Eierforhold. Som grunnlag for grupperingen etter eierforhold har en først og fremst brukt opplysninger om bedriftenes navn og eventuelle personlige eiere. En kan regne med at bare en helt ubetydelig del av bedriftene har fått feil eierforhold i statistikken. Oppgaver fordelt etter bedriftenes eierforhold er ikke tatt med i tabelldelen. I tekstdelen er det imidlertid gitt hovedtall etter eierforhold i tabell 18 og oppgaver særskilt for offentlige bedrifter i tabell 19. 5. Oversikt over tabelldelen Tabelldelen inneholder 8 tabeller nummerert fra I til VIII. Tabellene I VI gir oppgaver for ulike kjennemerker etter industrigruppe. Tabell VII gir oppgaver kryssfordelt etter bedriftenes størrelse og industrigruppe og tabell VIII etter bedriftenes beliggenhet (fylke) og industrigruppe. Tabell I gir hovedtall for sysselsetting, produksjon, vareforbruk, lønnsutbetaling og bruttoinvestering. Tabell II gir sysselsettingstall fordelt på eiere, funksjonærer og arbeidere og oppgaver over timeverk utført av arbeidere. Tabell III gir oppgave over de inntekts- og utgiftskomponenter som nyttes for å beregne bearbeidingsverdien. Tabellen inneholder dessuten oppgaver over avgifter og tilskott, innkjøp og salg av handelsvarer og lønnsutbetaling til funksjonærer, arbeidere og hjemmearbeidere. Tabell IV gir oppgaver over vareforbruk m. v. i ulike industrigrupper. I tillegg til totaltall over verdien av forbrukt råstoff m. v. gis det også mengde- og verdioppgaver for de viktigste vareslagene. De firesifrede nummer til venstre for vareteksten angir hvilken posisjon i Brusselnomenklaturen varen hører inn under. Tabell V gir oppgaver over investering i fast kapital og tabell VI over investering i varelager. Tabell VII inneholder hovedtall for 2-sifrede og viktigere 3-sifrede industrigrupper etter bedriftenes størrelse. Tabell VIII inneholder hovedtall for de enkelte fylker fordelt på 2-sifrede og viktigere 3-sifrede industrigrupper. II. Oversikt over resultatene 1. Hovedresultater Oppgavene i industristatistikken omfatter som nevnt ikke forlagsvirksomhet og enmannsbedrifter. Salting, tørking og røyking av fisk ble tatt med i industristatistikken for første gang i 1960. Nasjonalregnskapet gir totaltall for alle bedrifter i bergverksdrift og industri. Hovedtall fra nasjonalregnskapets produksjonskonto for årene 1959-1962 er gitt i tabell 1.

Tabell 1. Nasjonalregnskapets produksjonskonto for bergverksdrift og industri. Mill. kr. Production account for mining, quarrying and manufacturing. Mill. kr. 14 Kjennemerker Characteristics I 1959 1960 1961 1962 Bruttoproduksjon Industristatistikken Korreksjoner for bedrifter som er med i ind.stat. Endring i verdi av beholdning av varer under arbeid Investeringsarbeid utført til eget bruk Bakerier og konditorier Leiearbeid Andre korreksjoner Bedrifter som ikke er med i ind.stat. Salting, tørking, røyking og filetering av fisk" Forlag o 1 Enmannsbedrifter 21 591 23 500 25 493 26 785 19 828 22 068 23 917 25 335 740 728 802 674 31 200 20 1599 1 023 379 466 178 38 46 55 202 198 193 22 26 510 584 426 704 774 776 535 597 637 169 177 139 Vareforbruk m v Industristatistikken Korreksjoner for bedrifter som er med i ind.stat Forbruk av varer og tjenester som det ikke hentes inn oppgaver over Leiearbeid Andre korreksjoner Bedrifter som ikke er med i ind.stat Salting, tørking, røyking og filetering av fisk". Forlag o 1 Enmannsbedrifter J 13 233 14 449 15 645 16 254 11 623 13 095 14 112 14 696 951 954 1.118 1 120 552 558 612 620 399 396 506 500 659 400 415 438 298 311 351 366 392 50 49 49 46 8 Bruttoprodukt 358 9 051 9 848 10 531 Kapitalslit 1 072 1 128 1 242 1 368 Nettoprodukt +Tilskott Avgifter Faktorinntekt 7 286 7 923 8 606 9 163 441 506 562 576 760 806 888 959 6 967 7 623 8 280 8 780 Salting, tørking, røyking og filetering av fisk (industrigruppen «Armen tilvirking av fisk») kom med i industristatistikken fra 1960. Verdien av den samlede bruttoproduksjon er etter beregningene i nasjonalregnskapet noe større enn bruttoproduksjonsverdien etter industristatistikken. Forskjellen skyldes ikke bare at nasjonalregnskapstallene for bergverk- og industrisektoren omfatter en del virksomhet som ikke er med i industristatistikken, men henger også sammen med at bruttoproduksjonsbegrepet i enkelte tilfelle er definert på en annen måte i nasjonalregnskapet enn i industristatistikken. I nasjonalregnskapet regnes endring i verdi av varer under arbeid og verdi av investering utført av bedriftenes egne arbeidere, med i bruttoproduksjonsverdien. For leieproduksjon tar industristatistikken bare med godtgjørelse for leiearbeidet i bruttoproduksjonsverdien uten hensyn til om oppdragsgiveren hører hjemme i bergverks- og industrisektoren eller i andre sektorer. I nasjonalregnskapet verdsettes derimot varer leieprodusert for andre sektorer enn bergverksdrift og industri til ab fabrikkpriser. Leieproduksjon for andre industribedrifter

15 blir medregnet til full verdi også i industristatistikken, idet disse produktene skal tas med som produksjon for egen regning av de bedrifter som setter bort arbeidet. Industristatistikkens bruttoproduksjonsverdi i 1962 utgjorde 94,6 prosent av den samlede bruttoproduksjonsverdi for bergverksdrift og industri ifølge nasjonalregnskapet (se tabell 1). Vareforbruk m. v. omfatter i nasjonalregnskapet også forbruk av varer og tjenester som det ikke hentes inn oppgaver over i industristatistikken (f. eks. utgifter til kontormateriell, annonser og teknisk og merkantil tjenesteyting). I 1962 hadde industristatistikken med 90,4 prosent av det samlede vareforbruk m. v., som er beregnet for bergverksdrift og industri i nasjonalregnskapet. For bedrifter som er med i industristatistikken, utgjorde verdien av forbrukte varer og tjenester som det ikke hentes inn oppgaver over, 4,2 prosent av industristatistikkens tall for vareforbruk m. v. En nærings bruttoprodukt er i nasjonalregnskapet definert som differansen mellom salgsverdien av produksjonen og innkjøpsverdien av næringens forbruk av varer og tjenester. Bruttoproduktet gir således uttrykk for den verdi som er «skapt» i næringen. På grunn av ulike definisjoner av produksjon og vareforbruk m. v. i nasjonalregnskapet og i industristatistikken, vil bruttoproduktet ha et litt annet begrepsmessig innhold enn industristatistikkens bearbeidingsverdi. Tabell 2. Hovedtall for bergverksdrift og industri' fra industristatistikken og arbeidskraftstatistikken. Alle bedrifter. Principal figures for mining, quarrying and manufacturing from the industrial statistics and employment figures from the man-power statistics. All establishments. Sysselsetting Persons engaged Arbeids- kraft- Industristatistikken stati- Brutto- Be- Industrial statistics stikken produk- Bear- Utbetalt År drifter Man-power sjons- beidings- limn Estab- statistics verdi verdi Salaries Year lish- Gross Value and ments Funksjonærer Syssel- value of added wages og satte product- [alt Eiere arbeidere lønnstakere ion Total Owners Salaried employees and wage earners Salaried employees and wage earners 1000 pers. 1000 pers. 1 000 pers. 1000 pers. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 1956 20 900 331,6 15,1 316,5 340,9 17 151,7 7544,3 3523,7 1957 19 984 331,2 13,8 317,4 341,6 18043,0 7789,2 3707,9 1958 2 19 114 325,3 14,2 311,1 330,7 18747,3 7819,2 3838,5 1959 19 126 327,5 14,2 313,3 330,0 19845,0 8212,2 4066,9 19603 19 985 340,4 14,4 326,0 339,5 22 084,1 8 979,2 4418,3 1961 I 19 682 350,0 14,4 335,6 347,3 23 916,9 9 804,8 4 840,9 1962 19 283 353,8 14,1 339,7 350,9 25 334,7 10 638,6 5 341,4 1 Inkl. gassforsyning for årene før 1961. 2 Meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk kom med i industristatistikken. 3 Salting, tørking, røyking og filetering av fisk kom med i industristatistikken.

16 Tabell 3. Hovedtall for bergverksdrift og industri 1962. Principal figures for mining, quarrying and manufacturing. Alle bedrifter All establishments Store bedrifter Large establishments Kjennemerker Characteristics Enhet Unit Andel av totaltall Endring for alle I alt fra I alt bedrifter Total 1961 Total Percentage Change of totals from for all 1961 establishments Pst. Pst. Bedrifter Sysselsetting Eiere Funksjonærer Arbeidere Timeverk utført av arbeidere Bruttoproduksjonsverdi Produksjon for egen regning Godtgjørelse for reparasjonsarbeid Godtgjørelse for leiearbeid Vareforbruk m.v. Forbruk av råstoffer til egen prod. og til rep.arb Forbruk av brensel og elektrisk kraft og hjelpestoffer Forbruk av emballasje og råstoffer til egen emballasje Betalt for bortsatt arbeid Bearbeidingsverdi Avgifter på egne produkter og rep.arb Tilskott Bearbeidingsverdi til faktorpriser Utbetalt lønn Til funksjonærer Til arbeidere Til hjemmearbeidere Salg av handelsvarer Innkjøp av handelsvarer 10 % omsetningsavgift på salg av handelsvarer Bruttoinvestering Varelager pr. 31/12-62 Antall 19 283 2,0 9 550 49,5» 353 765 1,1 329 049 93,0» 14 119-2,2 5 471 38,7» 62 506 3,7 61 180 97,9» 277 140 0,7 262 398 94,7 1000 t.v. 551 987 0,4 522 962 94,7 Mill. kr. 25 334,7 5,9 24 321,1 96,0 )) 23 779,1 5,8 22 959,6 96,6» 1 257,1 4,6 1101,1 87,6» 298,5 19,5 260,4 87,2» 14696,1 4,1 14 173,6 96,4 12 920,4 4,0 12437,1 96,3 1081,5 3,5 1059,0 97,9» 493,7 3,5 483,5 97,9» 200,5 17,5 194,0 96,8 >> 10638,6 8,5 10 147,5 95,4» 927,7 5,0 897,2 96,7 >> 525,4 3,6 523,5 99,6» 10236,3 8,6 9 773,8 95,5» 5341,4 10,3 5 131,3 96,1» 1 288,0 12,0 1 273,1 98,8» 4040,7 9,8 3849,5 95,3» 12,7 23,3 8,7 68,5» 651,8 17,0 550,5 84,5» 525,9 15,3 447,1 85,0» 21,0 5,5 14,0 66,7» 2144,2» 5 504,4 I industristatistikken utgjorde den samlede bearbeidingsverdi 10638,6 mill. kr. i 1962, mens bruttoproduktet (ekskl. forlagsvirksomhet, men inkl. enmannsbedrifter) var 10286,0 mill. kr. Av bruttoproduktet i bergverksdrift og industri falt 3,2 prosent på forlagsvirksomhet og enmannsbedrifter. Arbeidsdirektoratets sysselsettingsstatistikk, eller arbeidskraftstatistikken, omfatter alle lønnstakere, og disse grupperes på næring etter den bedrift de er ansatt i etter samme prinsipper som i industristatistikken. Oppgavene fra arbeidskraftstatistikken skulle derfor være sammenliknbare med industristatistikkens tall på funksjonærer og arbeidere. Av tabell 2 som gir hovedtall for bergverks-

17 drift og industri for årene 1956-1962, går det fram at det er godt samsvar mellom. disse oppgaver. Forskjellen mellom tallseriene fra de to statistikker faller hovedsakelig på industr:grupper som ikke er med i industristatistikken i disse årene. I tabell 3 er det gitt hovedtall fra statistikken for 1962 og prosenttall som viser endringene fra 1961. 2. Store og små bedrifter Små bedrifter har en betydelig del av det samlede bedriftstall, mens sysselsetting og bearbeidingsverdi for den alt overveiende del faller på store bedrifter (se tabell 4). Forholdsvis var tallet på store bedrifter lavest i diverse industri (31,7 prosent), gummivareindustri (34,6 prosent) og treindustri (37,1 prosent). Både av Tabell 4. Bedrifter i de enkelte industrigrupper. Establishments, by industries. Næringsgrener Industry groups Bedrifter Establishments I alt Total Store bedrifters andel av totaltall for alle bedrifter Large establishments as percentage of totals for all establishments Bedrifter Syssel- Bearbei- Prosent Establish- setting dingsverdi Percentage ments Persons Value engaged added Pst. Pst. Pst. 19 Bergverksdrift m. 283 v. og industri 100,0 49,5 93,0 95,4 Bergverksdrift m v 458 2,4 55,5 96,6 97,6 211. Kullgruver 0,0 100,0 100,0 100,0 12. 14. 15. 19. Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Diverse ekstraktiv virksomhet 25 0,1 100,0 100,0 100,0 324 1,7 48,8 85,1 90,7 62 0,4 75,8 95,8 96,7 45 0,2 48,9 86,8 85,9 18 Industri 825 97,6 49,4 92,9 95,3 420. Næringsmiddelindustri 040 21,0 47,5 87,2 88,7 114 0,6 57,9 97,7 99,4 14 0,1 85,7 99,7 99,9 438 2,3 66,2 96,9 96,5 1 624 8,4 48,0 92,4 94,6 2 404 12,5 37,1 88,9 92,2 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri m. v. 25. Treindustri 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 31. Kjemisk industri 32. Kull- og mineraloljeforedling 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri.. 39. Diverse industri Industristatistikk - 2 1 984 10,3 43,3 80,1 84,2 284 1,5 83,1 99,4 99,4 877 4,5 61,8 92,0 93,5 135 0,7 57,8 91,3 94,2 133 0,7 34,6 93,5 93,4 489 2,5 67,7 97,6 97,5 30 0,2 90,0 99,6 99,8 743 3,8 68,8 96,3 97,5 140 0,7 92,1 99,8 99,9 1 166 6,0 52,7 92,8 94,8 732 3,8 49,9 92,1 95,1 434 2,2 46,8 96,6 97,8 2 179 11,3 51,5 93,3 94,7 865 4,5 31,7 80,0 86,0

18 samlet sysselsetting og av bearbeidingsverdi i de enkelte næringsgrener hadde store bedrifter i møbel- og innredningsindustri og diverse industri minst andel (henholdsvis om lag 80 prosent for sysselsetting og 84,2 og 86,0 prosent for bearbeidingsverdi). I drikkevareindustri, tobakksindustri, treforedlingsindustri, kullog mineraloljeforedling og primær jern- og metallindustri hadde store bedrifter nærmere 100 prosent både av samlet sysselsetting og av bearbeidingsverdi. 3. Sysselsetting Sysselsettingstallene omfatter ikke hjemmearbeidere. Hedge siste bedriftstelling var det i industrien sysselsatt vel 1600 hjemmearbeidere som bedriftene hadde meldt inn i trygdekassen. Av disse var nærmere to tredjedeler sysselsatt i bekledningsindustrien (se tabell 5). Tabell 5. Sysselsetting og timeverk i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Persons engaged and man-hours worked, by industries. All establishments. Næringsgrener Industry groups Eiere Owners Sysselsetting Persons engaged Funksjonærer Salaried employees Arbeidere wage earners Timeverk utført av arbeidere I alt Prosent Man-hours Total Percen- worked by tage wage earners 1000 t.v. 353 Bergverksdrift m. v. og industri 765 14 119 62 506 277 140 100,0 551 987 Bergverksdrift m v 272 1 210 7 128 8 610 2,4 14 148 726 11. Kullgruver 140 586 0,2 1 516 12. Malmgruver 827 4 220 5 047 1,4 7 973 14. Stein-, sand- og grusdrift 222 121 1 176 1 519 0,4 2 419 15. Mineralbrott 33 119 1 014 1 166 0,3 2 005 19. Diverse ekstraktiv virksomhet 17 3 132 152 0,1 235 345 Industri 155 13 847 61 296 270 012 97,6 537 839 4520. Næringsmiddelindustri 924 817 8 928 34 179 13,0 69 818 21. Drikkevareindustri 73 1 005 3 232 4 310 1,2 6 715 22. Tobakksindustri 7 682 1 241 1 930 0,5 2 362 23. Tekstilindustri 189 2 766 15 431 18 386 5,2 28 894 24. Bekledningsindustri m. v. 1 361 3 518 21 286 26 165 7,4 40 576 25. Treindustri 1 216 1 369 12 159 14 744 4,2 24 668 26. Møbel- og innredningsindustri 2 020 1 374 12 067 15 461 4,4 24 315 27. Treforedlingsindustri 57 3 940 21 517 25 514 7,2 43 435 28. Grafisk industri, bokbinderier 581 1 690 11 551 13 822 3,9 23 757 29. Lærindustri 155 280 1 414 1 849 0,5 2 870 30. Gummivareindustri 67 679 3 040 3 786 1,1 6 038 31. Kjemisk industri 119 6 828 14 737 21 684 6,1 29 455 32. Kull- og mineraloljeforedling 9 400 905 1 314 0,4 1 878 33. Jord- og steinvareindustri 545 2 032 10 165 12 742 3,6 20 449 34. Primær jern- og metallindustri 89 4 270 18 850 23 209 6,6 37 034 35. Jern- og metallvareindustri 1 109 4 649 19 832 25 590 7,2 39 518 36. Maskinindustri 628 3 482 11 256 15 366 4,3 22 464 37. Elektroteknisk industri 131 4 401 10 808 15 340 4,4 21 041 38. Transportmiddelindustri 1 932 7 835 40 724 50 491 14,3 81 429 39. Diverse industri 742 1 168 5 618 7 528 2,1 11 123

19 I 1962 ble det gjennomsnittlig for alle bedrifter utført nærmere 2000 timeverk pr. arbeider. Bortsett fra kullgruver hvor utførte timeverk pr. arbeider var 2590, var det ikke større variasjoner mellom de enkelte industrigrupper. 4. Produksjon Tabell 6 gir en fordeling av bruttoproduksjonsverdien på industrigrupper. Størrelsen på bruttoproduksjonsverdien vil blant annet avhenge av hvor meget råstoffene bearbeides i de enkelte bedrifter og av prinsippene som brukes i statistikken ved oppdeling av foretak i bedriftsenheter. Utvidd arbeidsdeling mellom bedriftene vil således medføre øking i bruttoproduksjonsverdien. Den Tabell 6. Bruttoproduksjonsverdi i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Gross value of production, by industries. All establishments. Næringsgrener Industry groups Bergverksdrift m. v. og industri Produksjon for egen regning Production on own account 1000 kr. 23 779 135 Godtgjørelse for reparasjonsarbeid Receipts for repairs 1000 kr. 1 257 082 Godtgjørelse for leiearbeid Receipts for contract work 1000 kr. 298 434 I alt Total Prosent Percentage 1000 kr. 25 334 651 100,0 Bergverksdrift in. v 382 946 9 446 383 401 1,5 21 11. Kullgruver 600 21 0,1 12. Malmgruver 237 430 37 237 467 0,9 14. Stein-, sand- og grusdrift. 72 608 9 368 72 985 0,3 15. Mineralbrott 48 960 24 48 984 0,2 19. Diverse ekstraktiv virksomhet 2 348 17 2 365 0,0 24 Industri 951 23 396 189 1 257 250 073 297 988 98,5 520. Næringsmiddelindustri 004.. 923 350235 80 885 20,0 21. Drikkevareindustri 515 674 253 515 927 2,0 22. Tobakksindustri 463 472 2 025 465 497 1,8 23. Tekstilindustri 941 425 5 554 16 164 963 143 3,8 24. Bekledningsindustri m. v. 1 013 355 23 614 61 433 1 098 402 4,3 25. Treindustri 904 450 928 9 912 915 290 3,6 26. Møbel- og innredningsindustri 699 119 10 931 4 392 714 442 2,8 27. Treforedlingsindustri 2 418 775 145 3 730 2 422 650 9,6 28. Grafisk industri, bokbinderier 606 638 1 082 607 720 2,4 29. Lærindustri 98 059 485 4 088 102 632 0,4 30. Gummivareindustri 164 452 24 565 157 189 174 0,7 31. Kjemisk industri 2 269 302 903 5 525 2 275 730 9,0 32. Kull- og mineraloljeforedling 523 873 11 523 884 2,1 33. Jord- og steinvareindustri 688 728 1 209 334 690 271 2,7 34. Primær jern- og metallindustri 2 511 927 1 237 3 556 2 516 720 9,9 135. Jern- og metallvareindustri 1 243 829 42 483 46 179 332 491 5,2 36. Maskinindustri 796 388 89 875 15 845 902 108 3,6 37. Elektroteknisk industri. 956 000 54 900 8 830 1 019 730 4,0 38. Transportmiddelindustri 1 312 079 986 879 28 454 2 327 412 9,2 39. Diverse industri 345 294 13 365 5 133 363 792 1,4

20 Tabell 7. Bearbeidingsverdi i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Value added, by industries. All establishments. Næringsgrener Industry groups Til markedspriser At market prices I alt Total Prosent Percentage Til faktorpriser At factor prices I alt Total 1000 kr. 1000 kr. Prosent Percentage Lønnskostnader i prosent av bearbeidingsverdi til faktorpriser Salaries and wages as percentage of value added at factor prices 10 638 Bergverksdrift m. v. og 611 industri 100,0 10 236 273 100,0 52,2 Bergverksdrift m v 314 168 3,0 311 774 3,0 48,1 1911. Kullgruver 949 0,2 19 788 0,2 96,9 12. Malmgruver 188 434 1,8 188 267 1,8 46,2 14. Stein-, sand- og grusdrift 62 565 0,6 60 637 0,6 36,6 15. Mineralbrott 41 094 0,4 41 033 0,4 49,3 19. Diverse ekstraktiv virksomhet 2 126 0,0 2 049 0,0 64,4 10 324 Industri 443 97,0 9 924 499 97,0 52,3 98420. Næringsmiddelindustri 631. 9,2 1 318 922 12,9 44,9 21. Drikkevareindustri 385 334 3,6 194 350 1,9 36,9 22. Tobakksindustri 391 344 3,7 73 622 0,7 39,1 23. Tekstilindustri 447 313 4,2 443 400 4,3 51,3 24. Bekledningsindustri m. v. 533 274 5,0 527 577 5,2 56,1 25. Treindustri 346 050 3,2 332 099 3,2 58,6 26. Møbel- og innredningsindustri 357 873 3,4 344 138 3,4 56,8 27. Treforedlingsindustri 712 625 6,7 708 131 6,9 58,3 28. Grafisk industri, bokbinderier 388 164 3,6 373 732 3,7 60,5 29. Lærindustri 44 734 0,4 44 490 0,4 54,1 30. Gummivareindustri 100 833 0,9 98 753 1,0 58,9 31. Kjemisk industri 1 042 091 9,8 1 022 193 10,0 37,5 32. Kull- og mineraloljeforedling 103 020 1,0 102 420 1,0 25,5 33. Jord- og steinvareindustri 427 426 4,0 417 167 4,1 48,5 34. Primær jern- og metallindustri 922 511 8,8 916 932 9,0 45,1 35. Jern- og metallvareindustri 712 842 6,7 687 018 6,7 58,9 36. Maskinindustri 499 375 4,7 459 845 4,5 53,9 37. Elektroteknisk industri. 506 935 4,8 451 609 4,4 58,8 38. Transportmiddelindustri. 1 219 132 11,4 1 220 170 11,9 66,8 39. Diverse industri 198 936 1,9 187 931 1,8 55,7 samme virkning vil en også få når bedrifter som driver forskjellig virksomhet blir delt opp i flere bedrifter. Bearbeidingsverdien vil ikke, slik som for bruttoproduksjonsverdien, være påvirket verken av den verdi råstoffene har, eller av en stone eller mindre oppdeling av foretak i flere bedrifter. Bearbeidingsverdien som i statistikken er regnet til

21 markedspriser, vil imidlertid i enda sterkere grad enn bruttoproduksjonsverdien bli påvirket av avgifter og tilskott. I næringsgrupper hvor bedriftene betaler større avgiftsbeløp, vil bearbeidingsverdien være forholdsvis høy, og i grupper hvor bedriftene mottar større tilskott, vil den være forholdsvis lay. I mange tilfelle vil derfor bearbeidingsverdien eksklusive avgifter og med tillegg for tilskott, dvs. bearbeidingsverdi til faktorpriser, være et mer brukbart verdimål på produksjonen enn bearbeidingsverdien til markedspriser. I tabell 7 er det gitt oppgaver for de enkelte industrigrupper over bearbeidingsverdi både til markedspriser og til faktorpriser. Størst avvik mellom disse to bearbeidingsverdibegrepene var det i næringsmiddelindustrien og tobakksindustrien. I næringsmiddelindustrien hadde meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk negativ bearbeidingsverdi regneb til markedspriser (i alt 186,1 mill, kr.), mens tilsvarende verditall til faktorpriser var 234,4 mill. kr. For sjokolade- og dropsfabrikker var bearbeidingsverdien til markedspriser 188,8 mill, kr. og til faktorpriser 91,8 mill. kr. Tilsvarende tall for store margarinfabrikker var henholdsvis 43,4 mill, kr. og 61,5 mill. kr. Når en ser bort fra forbruk av varer og tjenester som er inkludert i bearbeidingsverdien, kan bearbei ingsverdi til faktorpriser fordeles på lønn, eierinntekt og kapitalslit. I tabell 7 er det gitt oppgaver over prosentandeler som faller på lønninger. Tabell 8 gir en oversikt over produksjonen av viktigere varer i 1961 og 1962. Oppgavene omfatter bare store bedrifter, men vil stort sett dekke nærmere 100 prosent av den samlede produksjon av de varer som er tatt med i tabellen. Tabell 8. Produksjon av viktigere varer. Store bedrifter. Production of principal commodities. Large establishments. Fisk og krepsdyr Fisk (unnt. fileter), fryst Fiskefileter, fryste Reker, fryste 1961 Varer Commodities Mengde Verdi Quantity Value 1 000 kg 1000 kr. 37 410 38 841 1 389 51 207 114 947 23 900 1962 Mengde Verdi Quantity Value 1000 kg 1000 kr. 39 240 55 354 48 862 151 725 1 828 32 951 Mølleprodukter og stivelser Mjøl av korn Grøpp til for Potetstivelse 1000 kg 281 911 303 254 8 775 219 775 208 792 15 085 1000 kg 273 933 229 221 217 648 148 072 7 727 13 052 Oljer og fettstoffer Sildolje, rå Fettsyrer og raffinasjonsfettsyrer Herdede oljer og fettstoffer Margarin 1 000 kg 55 652 19 468 97 955 90 844 61 302 24 438 165 041 191 291 1000 kg 48 115 45 152 17 749 22 780 117 130 157 665 91 154 186 731 Produkter fra ncerin,gsmiddelindustri; drikkevarer; tobakk Kjøtt, flesk eller slakteavfall i lufttett lukte kar Brisling, helkonserver Småsild, helkonserver Annen sild, fisk og fiskeprodukter, helkonserver 1000 kg 8 462 7 662 14 614 16 757 49 007 43 739 51 697 44 760 1000 kg 7 979 48 096 7 974 40 996 16 492 54 441 20 198 60 565