DU KASTER VEL IKKE PENGER?

I N F O R M A S J O N P O S T E N Miljømagasinet fra Vefas Nr. 2/2012 DU KASTER VEL IKKE PENGER? Sjekk våre nettsider for oppdatert informasjon om gratis tømming og miljøruter. www.vefas.no Magisk miljøsirkus, s. 5 Fulle Fretex-containere i Alta, s. 3 Sannheten om vårt høye klesforbruk, s. 4

leder Gjenvinning i ett samfunnsøkonomisk perspektiv Tv 2 har gjennom sitt aktualitetsprogram harde fakta satt gjenvinning av plast under lupen. Programledelsen konkluderer med at den reduksjonen vi oppnår i CO2 utslipp er for lite i forhold til den totale ressursbruken, og at vi bare derfor bør forbrenne plastavfallet da alle norske forbrenningsanlegg trenger avfall som energikilde. Vefas er uenige i dette, og mener utgangspunktet blir feil når materialgjenvinning av avfall blir satt opp mot norsk oljeproduksjon. Hva er lønnsomt i Norge målt opp mot norsk oljeproduksjon? Antagelig ingenting. Men samtidig er det viktig for oss i avfallsbransjen at noen utenfra ser på oss med ett annet perspektiv. Små endringer kan gi bedre løsninger på sikt for både miljø og våre abonnenter. Vefas har i sin strategi materialgjenvinning og ombruk som ledestjerne. Vi sender selvsagt også avfall til energigjenvinning, men først blir gjenvinnbare fraksjoner sortert ut. Vi tror dette kommer til å være riktig strategi også i fremtiden med knappe ressurser tilgjengelig. Vefas har nylig hatt en ekstern revisjon på vår plastfraksjon. Revisjonen ble gjennomført av Grønt Punkt som er ett materialselskap som kjøper og selger avfallsfraksjoner. Tilbakemeldingen er helt klar. Vår plastfraksjon er for dårlig sortert. Den inneholdt faktisk hele 15% feilsortering, derav var det mest matavfall. Kravet er ikke spesielt tøft heller. Man ønsker å komme ned mot 4 %, men aksepterer 10% fra optiske sorteringsanlegg. Resultatet er for dårlig, og Vefas risikerer å få leveringsstopp eller reduksjon i pris, som igjen vil slå negativt ut på renovasjonsavgiften. Vefas vil i løpet av høsten fokusere på å få ut mer kunnskap om riktig sortering av plast, slik at vi i fellesskap kan bli bedre. Fosfor er en viktig faktor i både kunst- og naturgjødsel. Fosfor er nå blitt en knapphetsfaktor globalt, og prisen på verdensmarkedet er de senere år gått opp med ca. 400 %. Fra ulike forskningsmiljø meldes det om at dette er dramatisk for matproduksjon i verden, og tiltak må iverksettes. Ett av de viktigste tiltakene i så måte vil være å ta vare på den fosforen som allerede er i kretsløpet, gjennom å innføre ett forbud mot å forbrenne mat avfall. Vefas sender i dag sitt matavfall til kompostering i Skibotn. Vi utreder nå ett lokalt alternativ der vi ser på muligheten for å etablere en lukket komposteringsprosess av matavfall, avløpsslam og slakteavfall. Denne prosessen vil gi oss en stor mengde kompost som kan brukes som vekstmedium både i plen, veiskråninger, barmarksløyper osv. I tillegg vil det være helt i tråd med Vefas sin strategi om lokal utnyttelse av egne ressurser. Kjetil Romsdal Ođđasit ávkkástallan servodatekonomalaš perspektiivvas TV2:š lea iežas áigeguovdilprográmma harde fakta bokte guorahallan plastihkaid ođđasit ávkkástallama. Prográmmajođihangotti loahppaárvvoštallan lea ahte dat geahpádus maid mii olahit CO2luoitimiin lea beare unni ollislaš resursageavaheami ektui, ja danin mii berret boaldit plastihkkadoabbariid go buot norgga boaldinrusttegat dárbbašit doabbariid energiijagáldun. Oafir ii leat ovttaoaivilis dasa, ja vuolggasadji šaddá boastut go doabbariid materiála ođđasit ávkkástallan buohtastahttojuvvo norgga oljobuvttademiin. Mii Norggas lea gánnáhahtti go veardida norgga oljobuvttademiin? Várra ii mihkkege. Muhto seammás lea dehálaš midjiide doapparsuorggis ahte muhtun olggobealde oaidná min eará perspektiivvas. Smávva rievdadusat sáhttet áiggi vuollái buktit buorebut čovdosiid sihke birrasii ja min diŋgojeddjiide. Oafiras lea iežas strategiijas oaivadussan materiálaid ođđasit ávkkástallan ja ođđasit atnu. Mii diehttelasat sáddet maiddái doabbariid energiija ođđasit ávkkástallamii, muhto álggos ođđasit ávkkástallan oasážat sirrejuvvojit eret. Mii doaivut dát boahtá leat rievttes strategiija maiddái boahtteáiggis, dušše vátna olámuttos resurssaiguin. Oafiras lea aitto leamašan olgguldas dárkkisteapmi min plastihkkahivvodatoasis. Grønt Punkt čađahii dárkkisteami, mii lea materiálafitnodat mii oastá ja vuovdá doapparoasážiid. Lei áibbas čielga ruovttoluottadiehtu. Min plastihkkahivvodat lea beare heittogit sirrejuvvon. Das lei nu ollu go 15% sirrejuvvon boastut, biebmobázahusat ovddastedje stuorámus oasi das. Gáibádus iige leat earenoamáš garas ge. Háliidus lea joavdat vulos 4%:ii, muhto 10% dohkkehuvvo optihkalaš sirrenrusttegiin. Boađus lea beare heittot, ja Oafirii sáhttá dakkár riska ahte lágideapmi bissehuvvo dahje haddi geahpiduvvo, mii fas addá negatiivvalaš váikkuhusa doapparčorgendivadii. Oafir áigu čavčča mielde návccaid bidjat dasa ahte juohkit eambbo dieđuid dan birra mot mii galgat riekta sirret plastihkaid, vai mii searválagaid sáhttet buorránit. Fosfora lea dehálaš faktora sihke goanstaduvttas ja duvttas. Fosfora lea dál šaddan vátnaresursa globálalaččat, ja máilmmimárkanis lea haddi maŋemus jagiid divron sullii 400%:in. Iešguđetge dutkanbirrasiin dieđihuvvo ahte dát lea dramáhtalaš máilmmi biebmobuvttadeapmái, ja doaibmabijuid ferte bidjat johtui. Okta dain deháleamos doaibmabijuin nu dáfus lea váldit vára fosforas mii juo birrajohtimis gávdno, go ásaha gildosa boaldit biebmobázahusaid. Oafir sádde dál iežas biebmobázahusaid kompostemii Ivgubahtii. Mii guorahallat dál báikkálaš molssaeavttu gos oaidnit vejolašvuođa biebmobázahusain, rufedurddis ja njuovvanbázahusain ásahit giddejuvvon kompostenproseassa. Dát proseassa addá midjiide stuora kompostahivvodaga man sáhttá geavahit šaddoávnnasin giettis, geaidnovilttiin, bievlamáđijain jnv. Dasa lassin dát ollásit čuovvu Oafira iežas strategiija ahte báikkálaččat ávkkástallat iežas resurssaid. Kjetil Romsdal Fretex kontainerat leat bivnnuhat doppe gosa dat biddjojuvvojit. Olbmot leat hui čeahpit addit, ja adnon biktasat ja skuovat addojit dárbbašeddjiide hirbmat jođánit. STOR giverglede i Alta Siw Line Thomassen ved Vefas i Alta leverer brukte klær til Fretex. Klær og sko strømmer inn og fyller Fretex-containerne i rekordfart, og Vefas kunne ikke vært mer fornøyd. I Alta har Fretex-containerene blitt et vanlig syn i bybildet. Siden den første containeren ble utplassert i juni, har man merket en stadig økning i innleverte klær. Siw Line Thomassen ved Vefas i Alta ble positivt overrasket over givergleden til innbyggerne i Alta. - Jeg fikk nesten sjokk i starten da vi så at containerne måtte tømmes annenhver dag. Vi hadde ikke forutsett dette, men er selvfølgelig bare glad for at folk gir vekk det de ikke trenger i stedet for å kaste det. I Alta er containere utplassert ved returpunktene hos Coop Mega Elvebakken, Amfi Alta, ICA Bossekop og Stengelsmoen. - Vi har fått veldig god respons på dette tiltaket. Mange har ikke lyst til å kaste klærne og ser nytteverdien i det å gi det videre istedet. I tillegg er det mer miljøvennlig å gjenbruke klærne, sier Siw Line. Resultatet av givergleden i Alta nyter Fretex i Kirkenes godt av. Innholdet i Fretex-containerne sendes til Kirkenes, hvor klær og sko blir sortert. Gjennom utsalget i Kirkenes legges varene ut for salg, i tillegg blir det sendt varer til Polen, hvor Fretex har flere utsalg. Over tid vil det også bli plassert ut Fretexcontainere ved omlastingsstasjonene. - Bruk vanlige handleposer Driftsleder Thor Arnfred Johansen hos Vefas er også svært fornøyd med givergleden hos Altas befolkning. - Vi ønsker likevel å presisere at Fretex ønsker hele klær og sko, og at klærne legges i vanlige handlenett, og knytes for. Vi har registrert at mange bruker plastposene for kildesortering, men det blir desverre helt feil, forteller Johansen. Siw Line understreker også viktigheten av dette, og ber om at innbyggerne bruker vanlige handleposer og ikke kildesorteringsposene. - Posene koster oss mye å få produsert, så det blir mange unødvendige utgifter når de ikke blir brukt til det de skal. Lokalt tilbud - Vi har opplevd at givere ringer inn og melder i fra om at Fretex-containerne er fulle når de skal levere klær. Da oppfordrer vi dem til å bruke Aksis butikken, kan Siw Line fortelle. Aksis har gjennom sin MIA-butikk på Alta sentrum døgnåpen innlevering av brukte klær. Klær kan leveres i den døgnåpne droppkassen som står rundt hjørnet på Aksisbutikken. Adressen er Dalebakken 4. 2 3

k s i g a M lin ga fio GJENBRUK istedet for forbruk Se for deg at du skal på en litt spesiell tilstelning, bursdag eller firmafest for eksempel, og du vet ikke hva du skal ha på deg. Fristelsen for å kjøpe ett nytt plagg er stor, fordi man vil føle seg fresh og fin til kvelden. Men hadde du falt like fort for fristelsen, hvis du hadde visst hva dette koster verdenssamfunnet og miljøet? I de siste årene har nordmenns forbruk av klær økt drastisk. Det skyldes i hovedsak to ting; økt kjøpekraft, samt en prisnedgang på klær. I følge undersøkelser slipper nordmenns årlige klesforbruk ut like mye klimagasser som 750 000 biler. Det kan virke som om terskelen for å kaste klær og det å kjøpe nye er mye lavere når plaggene likevel er så billige. Det vi kanskje ikke tenker over eller vet, er at noen andre må betale for miljøkostnadene for vårt klesforbruk. Halvparten av klærne vi importerer er rene bomullsplagg, og vi vet at bomullsproduksjon medfører svært mye bruk av kjemikalier og krever mye vann ofte i soner hvor vann er et knapphetsgode. De som produserer dette har ofte dårlige arbeidsforhold og lav lønn. Derfor bør vi dempe vårt forbruk av klær og heller øke etterspørselen etter Fairtrade, økologiske og brukte plagg. Sosiale medier er i vinden som aldri før og det har vist seg å være en effektiv informasjonskanal med en bred målgruppe. Kjøpe-selge-bytte-gis bort-alta er en side på Facebook som har blitt kjempepopulær den siste tiden, og kan kalles en interaktiv versjon av torget som finnes i Altaposten o.l. Brukerne Ođđasit atnu dan sadjái go golaheapmi. Ale bálkes biktasiid maid it geavat atte dan lahpesgávppiide, Fretexii dahje geahččal vuovdit daid muhtun dain ođđa digitála márkanbáikkiin. kan her kjøpe, selge, gi bort og bytte brukte saker og ting de ikke lenger har bruk for. Fordelen med dette er at brukerne ikke trenger bruke penger på annonsekostnader. De får direkte kontakt med selgeren og får svar på mange spørsmål i forhold til en avisannonse. Det blir også enklere for selgeren som slipper å svare på samme spørsmål hundre ganger, fordi andre interesserte også får svar på det de lurer på. Det viktigste med dette er at vi sparer miljøet for mye unødig avfall. Ting som normalt sett ville blitt kastet, vil kanskje andre se en nytteverdi i. Gjenbruk og secondhand er dessuten blitt veldig populært og mange foretrekker å bidra til denne mer miljøvennlige formen for kleshandel. Hvert år leveres det inn flere tusen tonn med klær til blant annet Fretex og bruktbutikker. Bruktbutikker har de senere årene etablert seg som en solid konkurrent til de mer etablerte og internasjonale kleskjedene. Enten vi er selgere eller kjøpere, så står vi igjen som vinnere. Selgeren får igjen noen hyggelige kroner på et plagg som var tenkt kastet, mens kjøperen sitter igjen med et plagg som koster det mangedobbelte i butikkene. Den største vinneren er likvel miljøet - og fornuften! Vi ønsker alle tiltak som stimulerer bruktsalg velkomne, og ser at dette er en verdifull måte å bremse avfallsmengden på. 4 Et lite utdrag fra Facebooksiden Kjøpe - selge - bytte - gis bort - Alta Kilder: www.framtiden.no/200901222488/aktuelt/pressemeldinger/klimafiendtlig-norsk-klesforbruk. html Birassirkus lihkostuvván bures. Biebmu, vásáhusat ja kultuvrralaš deavdagat fállojuvvojedje go Oafir rabai uvssaid buohkaide Álttá birasvahkku oktavuođas. Mis leat stuora vuordámušat dasa movt de ovdána...? m agismkning ste Under miljøuka i Alta samarbeidet kunstnere, musikere, skuespillere, dansere, filmskapere, designere og arkitekter sammen med ungdom og flyktninger. Resultatet ble Åpne hus MILJØSIRKUS! Etter fjorårets suksess var det klart for ett nytt ÅPNE HUS miljøsirkus under miljøuka i Alta. Suksessen lot ikke vente på seg i år heller. Arabisk dans, joik, fiolin og kor i harmonisk samspill ga en meget unik og stemningsfull opplevelse i lokalene til VEFAS på Amtmannsnes. Anita Veiseth som til daglig jobber som landskapsarkitekt er en av initiativtakerne bak arrangementet, sammen med Kristin Nicolaysen og Laila Kolostyak. - ÅPNE HUS miljøsirkus går inn i områder som vanligvis ikke er tilgjengelig for publikum. VEFAS anlegg og kai, ytterst ute på Amtmannsnes, var tidligere en fiskepinnefabrikk bygd på de bortsprengte klippfiskbergene. Hun synes stedsutvikling med bruk av kultur som metode er interessant. - Vi kan ikke bare bruke penger på design og dyre materialer; stedene våre må gis ett innhold, og det må legges til rette for menings fulle sosiale møteplasser. Kulturaktivitet er en spennende måte å finne fram til identitet og innhold på, sier Anita. TEATERVANDRINGEN «Gutten med den magiske fiolin» som er inspirert av Tone Kjærnlis bok, var tilpasset til scenen og litt til lokale forhold og foregikk i flere lokaler slik at publikum måtte følge etter skuespillerne gjennom gangene i bygningen. Ungdommer fra Alta deltok i forestillingen sammen med flere av Beaivváš skuespillere, og med Haukur Gunnarson som regissør. Opplevelsene sto i kø, og her var det ikke bare snakk om kulturelt påfyll fra scenen. Smaksløkene gikk amok ved nærkontakt med mat fra alle verdenshjørner. Gjennom Basaren 1001 natt ble det solgt mat og håndverksprodukter fra alle verdens hjørner. Thailandske vårruller og palestinske retter viste seg å være kjempepopulære og gikk unna i en rykende fart. Ordfører i Alta, Laila Davidsen, som sto for åpningen av miljøsirkuset, delte også ut den viktige MILJØPRISEN. Ordføreren snakket om hvor viktig det var at unge mennesker er engasjert i nærmiljøet sitt og ser muligheter for fremtiden. Verkstedgruppen ReDesign hadde lagd nye klær av brukte klær, og i samarbeid med AKSIS viste de et spennende moteshow der Elin Kåven sto for musikk og koreografi. Nytt av året var også Buktadialogene, som er et interessant foto- og filmprosjekt basert på nær Altahistorie. Der ble det presentert gamle bilder fra Bukta og Amtmannsnes, og visning av flere filmer som var laget denne våren. Alle som møtte opp kunne være med å bygge modell av hvordan Bukta og Amtmannsnes burde se ut i framtiden. 5

Kildesortering er i praksis å ta hånd om ressursene i avfallet på en god måte. Gjennom kildesortering bidrar vi til reduserte klimautslipp, og at miljøgifter blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. Men så var det jo det med å følge dette opp privat da... Sortering av plast må forbedres Høsten 2012 hadde Vefas en ekstern revisjon av plastavfallet. Revisjonen ble utført av Grønt Punkt, som er ett av materialselskapene som kjøper og selger avfallstyper. Resultatet i rapporten konkluderer med at vårt plastavfall er for dårlig sortert, forteller Geir Olsen, formann ved sorteringsanlegget på Stengelsesmoen. - hele 15% feilsortering var skuffende, og når en stor del av feilsorteringen skyldes feilsortert matavfall, så er det i alle fall ikke pga dårlig informasjon. Enkle grep Generelt kan man si at det er kun mykplast som skal i den blå avfallsposen. Plasten skal være rengjort før vi kaster den. Men kaldt vann rengjør ikke en plastboks som har inneholdt feit rekesalat. Så hvorfor slipper vi å bruke børste, såpe og varmt vann? Vi skal ikke kreve at alle vasker bort de minste rester med varmt vann og såpe. Å bruke varmt vann er også ressurskrevende. Hvis plastemballasjen er så tilgriset at den er vanskelig å få ren med kaldt vann, så skal den kastes i restavfallet framfor i posen for plastemballasje. 6 God sortering gir en bedre arbeidsdag Selv om Vefas har optisk sortering av avfall gjennom de ulike fargene på avfallsposene, så blir det også foretatt manuell sortering av enkelte avfallstyper. Både plast og papp er eksempler på typer avfall hvor våre folk står å sorterer ut uønskede elementer, slik at det i størst mulig grad er rene og ensartede avfallstyper som går videre til resirkulering/energiutvinning. - Vær bevist hva du kaster, og at du bruker rett avfallspose, sier Geir Olsen. Vi har desverre alt for mange eksempler av feilsortering, og hvor vi har funnet alt annet enn plast når vi åpnet den blå avfallsposen. Bleier, matrester og glassflasker har ingenting å gjøre i posen for plastavfall. Revisjonsavgiften er utsatt Avgiften den enkelte husholdning betaler, er et sammensatt regnskap hvor man tar hensyn til de inntektene Vefas har ved salg av avfall. Dersom vi havner i en situasjon hvor deler av vårt avfall blir avvist av oppkjøperne, så må vi hente inn bortfall av inntektene hos våre abonnenter. Dersom plasten ikke blir ren med å skylle i kaldt vann, så kan du kaste plasten i restavfall. Geir Olsen Ta kontakt hvis du har spørsmål Våre nettsider inneholder nyttig informasjon til alle som spørsmål knyttet til kildesortering, alt fra hvilket avfall som skal i de enkelte avfallsposene til hva som skjer med avfallet. Hensikten med å kildesortere er å skille avfall som kan brukes om igjen enten til nytt materiale eller energigjenvinning fra avfall som ikke kan brukes om igjen, avslutter Geir Olsen. Eambbo vuoruhit doapparsirrema. Mii fertet čeahpibut šaddat sirret doabbariid vai sirretkeahtes doabbariid hivvodat unnu. Doapparčorgendivat sáhttá divrut jus mii joatkit treandda heajos sirremiin. sortere.no på mobilen Plastavfall Det oppstår om lag 500 000 tonn plastavfall i Norge. Mengden plastavfall har økt med nesten 40 prosent siden slutten av 1990-tallet. De tre siste årene har mengdene vært relativt stabile. Plast er i liten grad nedbrytbart og vil nesten ikke gi klimagassutslipp ved deponering, slik mye annet avfall gjør. Plast som kastes i naturen kan imidlertid medføre miljøfare, spesielt når plasten kastes fra båter og ut i havet. Når plast materialgjenvinnes brukes den som råstoff i nye produkter. Gjenvunnet plast kan for eksempel brukes til produksjon av rør, plantepotter, plastsekker og klær. Andelen plastemballasje som går til materialgjenvinning og energiutnyttelse øker stadig. I 2010 ble nesten 90 prosent av plastemballasjeavfallet gjenvunnet, 40 prosent gikk til materialgjenvinning. Høsten 2012 tilrettelegges sortere.no for mobile enheter. Bruken av smarttelefoner og lesebrett har eksplodert det siste året, og analytikere mener at nettsteder kan oppleve at trafikken fra mobiltelefoner vil overgå trafikken fra PC-er allerede i 2013. kilde: miljøstatus.no kilde: loop.no 7

KILDESORTERING er miljøvennlig, og jo mer Vefas kan selge til materialgjenvinning, jo lavere blir renova sjonsavgiften til deg. Din innsats teller! PLAST Plasten går til Tyskland. Her gjen vinnes plasten, og blir råstoff til nye plast produkter. Miljøgevinsten er stor ved å gjen vinne plastemballasje da det går 2 liter olje med for å produsere 1 kilo ny plast. PAPIR Inneholder papir, og sendes til Norske Skog utenfor Trondheim for gjenvinning til nytt papir. RESTAVFALL Restavfallet sendes til Kiruna, og her forbrennes det i store forbrenningsovner, og utnyttes til oppvarming. KARTONG Returkartong går til vårt nabo land Sverige, og gjenvinnes som nytt papir og konvolutter. MAT Sendes til Skibotn for videre kompostering. Av dette produseres det jord forbedringsmiddel. BØLGEPAPP Inneholder bølgepapp, og sendes Ranheim utenfor Trondheim hvor det blir gjenvunnet til ny papp. Mengden papir vi samler inn og gjenvinner i Norge hvert år, sparer like mye CO2 utslipp som fra 35 000 biler Vi kan lage 300 000 sykler av den metallemballasjen vi gjenvinner i Norge hvert år Visste du at både Brasil og Portugal har spilt i fotball-vm med drakter av resirkulerte plastflasker? Åpningstider / Rahpanáiggit Hovedkontor / Hálddahus Mandag fredag... 0800 1530 Mánnodagas-bearjadahjii... 0800 1530 Stengelsesmoen avfallsanlegg Mandag fredag... 0815 1500 Torsdag... 0815 1800 Mánnodagas-bearjadahjii... 0800 1500 Duorastaga... 0815 1800 Omlastestasjon Kautokeino / Guovdageaidnu Torsdag / Duorastaga... 1300 1800 Omlastestasjon Loppa / Láhppi Torsdag / Duorastaga... 1200 1800 Omlastestasjon Hasvik / Ákŋoluokta Torsdag / Duorastaga... 1300 1800 Dekkretur: Spania har lagt hele 50 km motorvei med gummiasfalt. Telefoner Av alle eggene vi kaster årlig i Norge kunne vi lagd 3 millioner omeletter. Dette er egg vi kunne spist! Hovedkontor/Hálddahus Amtmannsnesveien 101... 78 44 47 50 Stengelsesmoen avfallsanlegg... 78 44 47 50 Omlastestasjon Kautokeino/Guovdageaidnu... 78 48 78 50 Omlastestasjon Loppa/Láhppi... 78 45 85 45 Omlastestasjon Hasvik/Ákŋoluokta... 78 45 12 00 Renovatør Alta/Kautokeino... 78 44 47 50 Renovatør Loppa/Hasvik... 95 74 55 84 Hjemmeside/Interneahttasiidu www.vefas.no Mail firmapost@vefas.no bjørkmanns, alta