Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Like dokumenter
Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Miljøhuset GK. Norges mest energieffektive kontorbygg

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

1.1 Miljøhuset GK. Bakgrunn

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Energieffektivisering

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Siv.ing Sverre Tiltnes

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Helhetlige og miljøvennlige energiløsninger på Norges hovedflyplass T2 prosjektet

Swecobygget Fantoft En Excellent opplevelse?

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Total Concept metoden

Energismart bygging ved involvering

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Tema 4: Nye, innovative tekniske løsninger Desentralisert ventilasjon på Scandic Lerkendal

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Hyggelig å være her!

Fremtidens energikrav innovative løsninger

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU

1 Sammendrag/anbefaling

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Leietakers forventninger til morgendagens bygg

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Powerhouse Brattørkaia Verdens nordligste plussenergibygg. Bjørn Jenssen,

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Monika Zandecka Ulimoen /5

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Tiltak i nye og eksisterende bygg

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Passivhusstandarden NS 3701

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

SIMIEN Resultater årssimulering

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Energikonsept Strindveien 4

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kontorbygg i energiklasse A

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Passiv klimatisering

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Miljøoppfølgingsskjema

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Behovsstyrt ventilasjon - Erfaring fra ulike systemløsninger! Mads Mysen Seminar reduceventilation og ZEB

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Miljø og bærekraft i kommunens byggeprosjekter

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Nye Kringsjå studentby miljøtiltak med svarte tall!

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Lørenskog Vinterpark

DRIFTSKONFERANSEN KNUT HAUGRØNNING Kjeldsberg Eiendomsforvaltning AS

Dilemmaer og balansering av krav

Miljøarbeid og BREEAM i Vital Eiendom

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

SIMIEN Evaluering passivhus

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen

Enovas Støtteordninger

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Flexit boligventilasjon

SIMIEN Evaluering lavenergihus

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Velkommen til Rezidor

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Klimautfordringer og usikkerhet hvordan takler en stor eiendomsaktør r utfordringene!

Transkript:

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge

Litt om Miljøhuset GK Agenda Hvorfor nytt bygg Ambisiøse mål erfaringer etter ett års drift Komplekse systemer krevende brukere - drifterens rolle blir viktigere

Etablert i 1964 100% eiet av familien Karlsen Omsetning ~ 3,2 milliarder ~ 1 850 ansatte GK GK skal være markedsleder lokalt og totalt GK skal levere alle tilhørende tekniske fag I nye bygg I eksisterende bygg Energi- og energieffektivisering sentralt i alt GK gjør!

Prosessen i GK - fra C, til A, til Passivhus Minimumskravene C kanskje ikke ambisiøse nok? Vi går for B Vi går for A Vi går for Passivhus En utløsende faktor: Enovastøtte - ikke bare økonomisk! 18.10.2012 VVS-dagene 2012 4

Ryenstubben 10-12, Oslo Miljøhuset GK Areal ~ 14.300 m 2 Byggeperiode: desember 2010 mai 2012 (innflyttet juni 2012) Totalt beregnet netto energibehov iht. Energimerkeforskriften = 67 kwh/m 2 Totalt beregnet behov for tilført energi iht.. Rapport 42 : 52 kwh/m 2 BREEAM sertifisert bygg Very good

Bransjen (2010)?

Bransjen (2010)?

Miljøhuset GK - Forutsetninger Bygget skal fremstå som et signalbygg hvor lavt energibruk og total miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet, arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings og driftsfasen av bygget. Det er et klart mål om at det er tilgjengelige kommersielle produkter og teknologi som skal benyttes, men at dette i aktiv grad skal optimaliseres og videreutvikles både på produkt og metodenivå. Tilleggsinvesteringen for å bygge til passivhusstandard skal være lønnsom. Leietakerne og eiere av bygget skal oppfatte byggets kvaliteter og miljøprofil som verdiskapende.

Noen konsekvenser Merinvestering ~ 8 mill (hvorav Enova dekket 4,2 mill) Tettere samarbeide med byggentreprenør Tettere oppfølging av egne produkter og leveranser GK har fått økt kompetanse bla via Enovas rådgiverteam

Økonomiske betraktninger Marginalt dyrere å bygge passivhuset vs. minimumskrav i TEK10 (4%) Kan man forvente økte leieinntekter med at leietaker får lavere energikostnader?

Flere veier mot mål Lav teknologisk løsning Enklest mulig, naturlige løsninger, naturlig ventilasjon, naturlig dagslys, brukerstyrt, materialvalg, osv Høy teknologisk løsning Mye automasjon, Smart hus, automatisert eller brukerstyrt Inneklima, bygningsfysikk, effektivt energibruk, EOS Bærekraftig. Begge «leire» snakker varmt om dette. De definerer det bare litt forskjellig

Tiltakene i Miljøhuset Passive tiltak? Aktive tiltak? Begge deler!

Byggeteknikk konstruksjon Bæring i form innvendige søyler Yttervegg = klimaskall Minimaliserte kuldebroverdier

Byggeteknikk tett bygg Trykktesting [luftskifte pr. time ved 50 Pa undertrykk)] Minimumskrav TEK10 = 1,5 Minimumskrav Passivhus (rapport 42) = 0,6 Miljøhuset GK = 0,23 (i snitt)

Oppvarming / kjøling Luft - vann varmepumper / kjølemaskiner Reversible maskiner med varme og kjølefunksjon Ett rørsystem med glykol, felles kjøle/varme batteri i ventilasjonsaggregatene Kjølebehovet dimensjonerende

Oppvarming / kjøling Gjenvinner varme fra dataromskjøleren

Vannbårne systemer AirSep gir god vannkvalitet Ettrørssystem Isolasjon av flenser / ventiler / rør

Ventilasjon «Store» aggregater (6 stk.) sikrer lavt trykktap / lav SFP Gjenvinningsgrad 88% (krav TEK10 = 80%) Luftmengde reguleres og tilpasses bruken av bygget Behovsstyrt aktive ventiler styrer luft, temperatur og lys Sensorer i ventilene detekterer nærvær, temperatur og CO2

Lindinvent innebygde sensorer Luftmengde Åpningsgrad Romtemperatur Kanaltemperatur Bevegelse Aktivt don IR-Link - fjernavlesing

El. oppvarming «spisslast» Varmeelementer a 200 W i grenstaver Mobile kan i prinsippet stå hvor som helst Begrenset bruk avhengig av internlastene 2% av året kaldere enn -15 C, ca. 90 timer Vurdert i bruk < 90 timer per år

Belysning Behovsstyrt fra Lindinventsystemet Optimal prosjektering og oppdeling av lyssoner Armaturer med «Eco-lysrør», ca.10 % effektreduksjon

Solavskjerming Automatisk solavskjerming med utvendige persienner på de solbelyste fasadene; sør-øst-vest Nord fasader har ikke solavskjerming

Offisiell åpning august 2012 Vi har bodd i huset ett år litt om erfaringene

Erfaringer De passive tiltakene er «enkle» å følge opp De aktive tiltakene krever mer kompetanse og interesse I tillegg var det nødvendig med: Brukertilpasning Optimalisere anleggene 06.11.2013

Erfaringer Innemiljø Luftkvalitet Temperatur Lyd ForKlima (GK, SINTEF, med flere) Brukerundersøkelse Ventilasjonseffektivitet, trekk, temperaturgradienter 06.11.2013

SD-anlegg Helt nødvendig for god og sikker drift Drifterens nødvendige hjelpemiddel Det må brukes aktivt, ikke nok å vente på feilmeldinger fra systemet

Varme / kjøleanlegg Luft vann varmepumpe Dimensjonerende tur temperatur 30/35 grc Dimensjonerende isvannstemperatur 15/10 grc Turtemperatur reguleres etter behov. 06.11.2013

Tørrkjøler for fjerning av overskuddsvarme fra kjølemaskin datarom Forvarming av tappevann fra kjølemaskin datarom Kondensatorvarme fra datakjøling til ventilasjonsaggregater 06.11.2013

06.11.2013 Ventilasjon dagtid

Ventilasjon nattkjøring Resirkulering av luft på natt Felles varme/kjølebatteri 06.11.2013

SD anlegg - romkontroll

SD anlegg - romkontroll

Energioppfølging - startside

Totalt energiforbruk (år 1) Sum 1 juli 2012-30 juni 2013 = 1 011 630,5 kwh / 14 300 m 2 ~ 71 kwh/m 2 Mål = 67/52 kwh/m 2

E [kwh/m 2 ] ET-kurve Vanlig bygning Periode uten oppvarming eller kjøling Miljøhuset Periode uten oppvarming eller kjøling T [ C] -20-10 0 +10 +20

EOS varmepumpe / kjølemaskin- september 2012 Avslått 18. sep. ikke behov Ingen effekt på inneklima

Energiforbruk 28.11-02.12

Takk for oppmerksomheten