Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen i antall opphold er på nesten 31 prosent i denne perioden. Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Antall ISF-opphold 2003-2005 Bor i Helse Øst RHF 49725 53452 53432 7,5 % Bor i Helse Sør RHF 32265 32434 32145-0,4 % Bor i Helse Vest RHF 25446 30497 33259 30,7 % Bor i Helse Midt-Norge RHF 21523 24842 25343 17,7 % Bor i Helse Nord RHF 14841 15646 15827 6,6 % Alle bosteder 144546 157710 160883 11,3 % Tabell 2 viser innenfor hvilke behandlingsregioner aktivitetsveksten har funnet sted for pasienter bosatt i Helse Vest. Som vi ser er det er stor prosentvis vekst ved de private sykehusene fra 2003 til 2005, med nær en tidobling av aktivitetsnivået på 2 år. Aktivitetsveksten innenfor Helse Vest sine egne institusjoner (inkl private ideelle) er på 16,3 prosent, men det har vært en prosentvis nedgang i gjestepasienter fra Vest behandlet i andre helseregioner. Tabell 2, Samlet antall ortopediske opphold generert av Helse Vest pasienter fordelt etter behandlingsregion Sykehusregion 2003-2005 Helse Øst RHF 326 370 310-4,9 % Helse Sør RHF 817 840 722-11,6 % Helse Vest RHF 23703 26629 27558 16,3 % Helse Midt-Norge RHF 92 101 78-15,2 % Helse Nord RHF 50 45 38-24,0 % Private 458 2512 4553 894,1 % Alle behandlingssteder 25446 30497 33259 30,7 % Ser vi på rateforedlingen per 1000 innbygger i regionene ser vi av tabell 3 at pasientene i bosatt i Helse Vest har et forbruk som plasserer dem midt i, med et lavere forbruk enn for pasienter bosatt i Helse Midt-Norge og Helse Sør, selv om veksten fra 2003 til 2005 som nevnt har vært høy.
Tabell 3, Forbruket av ortopeditjenester målt i antall opphold per 1000 innbygger Bostedsregion 2003-2005 Helse Øst RHF 30,5 32,6 32,3 6 % Helse Sør RHF 36,3 36,4 35,9-1 % Helse Vest RHF 27,2 32,4 35,1 29 % Helse Midt-Norge RHF 33,6 38,6 39,2 17 % Helse Nord RHF 32,1 33,8 34,2 7 % Landet 31,8 34,5 34,9 10 % Dersom vi ser på hvordan den samme aktiviteten som ovenfor fordeler seg på fylkesnivå finner vi at pasienter i Hordaland og Rogaland har hatt den sterkeste aktivitetsveksten av fylkene i Helse Vest, og de 2 fylkene har sammen med Sør-Trøndelag hatt den sterkeste aktivitetsveksten (tabell 4). Veksten i Sogn og Fjordane var på 20 prosent i perioden fra 2003 til 2005. Tabell 4, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsfylke Bostedsfylke 2003-2005 Bor i Østfold 9124 10132 9562 4,8 % Bor i Akershus 14303 14995 14896 4,1 % Bor i Oslo 14158 15072 15207 7,4 % Bor i Hedmark 6149 6801 6818 10,9 % Bor i Oppland 5991 6452 6949 16,0 % Bor i Buskerud 9614 9990 9593-0,2 % Bor i Vestfold 7780 8054 8412 8,1 % Bor i Telemark 6560 6463 6554-0,1 % Bor i Aust-Agder 2875 2990 3078 7,1 % Bor i Vest-Agder 5436 4937 4508-17,1 % Bor i Rogaland 8744 10663 11034 26,2 % Bor i Hordaland 13133 15815 17940 36,6 % Bor i Sogn og Fjordane 3569 4019 4285 20,1 % Bor i Møre og Romsdal 8822 9344 9104 3,2 % Bor i Sør-Trøndelag 8314 10355 10895 31,0 % Bor i Nord-Trøndelag 4387 5143 5344 21,8 % Bor i Nordland 8417 8772 8927 6,1 % Bor i Troms 3828 4383 4364 14,0 % Bor i Finnmark 2596 2491 2536-2,3 % Alle bosteder 144546 157710 160883 11,3 % Når det gjelder Sogn og Fjordane er bildet annerledes når det gjelder forbruket av ortopeditjenester målt i antall opphold per 1000 innbygger i fylket. I 2005 hadde Sogn og Fjordane og Hordaland en rate på 40 opphold per 1000 innbygger. Dette er høyest i landet sammen med de to Trøndelagsfylkene. Nasjonalt varierer raten fra 28 opphold per 1000 innbygger i Vest-Agder til 41,6 i Nord-Trøndelag. Tabell 5, Forbruket av ortopeditjenester målt i antall opphold per 1000 innbygger 2
Bostedsfylke 2003-2005 01 Østfold 35,8 39,5 37,0 3,4 % 02 Akershus 29,6 30,7 30,1 1,8 % 03 Oslo 27,4 28,9 28,7 4,9 % 04 Hedmark 32,7 36,1 36,2 10,8 % 05 Oppland 32,6 35,1 37,9 16,2 % 06 Buskerud 39,8 41,2 39,4-1,1 % 07 Vestfold 35,7 36,7 38,1 6,9 % 08 Telemark 39,6 38,9 39,4-0,4 % 09 Aust-Agder 27,9 28,9 29,7 6,6 % 10 Vest-Agder 34,1 30,8 28,0-18,1 % 11 Rogaland 22,7 27,4 28,1 23,6 % 12 Hordaland 29,7 35,5 40,0 34,6 % 14 Sogn og Fjordane 33,3 37,5 40,0 20,3 % 15 Møre og Romsdal 36,1 38,2 37,2 3,0 % 16 Sør-Trøndelag 31,0 38,3 40,0 28,9 % 17 Nord-Trøndelag 34,4 40,2 41,6 21,0 % 18 Nordland 35,5 37,0 37,7 6,1 % 19 Troms 25,1 28,7 28,6 13,6 % 20 Finnmark 35,3 34,0 34,7-1,7 % Nasjonalt 31,8 34,5 34,9 10,0 % Dersom vi dreier fokuset og ser på hvilke institusjoner innenfor Helse Vest som har hatt en sterk aktivitetsvekst innenfor de ortopediske DRG-ene, finner vi at den aller sterkeste veksten har vært ved Lærdal sjukehus, samt 2 av de private ideelle sykehusene. Lærdal har en aktivitetsvekst målt i antall opphold på 68 prosent fra 2003 til 2005. Av tabell 6 ser vi også at den samlede aktivitetsveksten ved Helse Vest sine sykehus og private ideelle er en god del lavere enn den veksten som pasienter bosatt i Helse Vest hadde. Forklaringen på dette er den høye aktiviteten Helse Vest pasienter genererte ved de private sykehusene i 2005 (4512 opphold). Tabell 6, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter institusjon Institusjon Stavanger univ.sh 5173 5455 5327 3,0 % Nordfjord sjukehus 909 971 1132 24,5 % Lærdal sjukehus 696 894 1170 68,1 % Førde sh 1736 1880 1767 1,8 % Haugesund sh 2173 2234 2175 0,1 % Stord sjukehus 1236 1067 917-25,8 % Odda sjukehus 508 498 453-10,8 % Kysthosp i Hagevik 1409 1990 1917 36,1 % Voss sjukehus 1002 1076 1035 3,3 % Haukeland univ.sh 6862 7612 8656 26,1 % Haugesund San.for revm. 928 1339 1323 42,6 % Haraldsplass diak. sh 1586 2262 2343 47,7 % Hospitalet Betanien 55 39 28-49,1 % Helse Vest RHF 24280 27334 28267 16,4 % Dersom vi ser på aktivitetsutviklingen ved Lærdal ser vi at volumet av opphold er størst innenfor døgnoppholdene, mens den sterkeste aktivitetsveksten har vært innenfor dagbehandling 3
poliklinikk (dagkirurgi). Økningen i døgnopphold har vært på 33 prosent fra 2003 til 2005, mens økningen innenfor dagkirurgi har vært på hele 318 prosent Tabell 7, Aktivitetsutvikling innenfor ortopedi sjukehus (HDG 8) ved Lærdal fordelt etter oppholdstype Døgnopphold 611 685 814 33 % Dagbehandling polikl 85 209 355 318 % Lærdal sjukehus 696 894 1170 68 % Av tabell 8 ser vi at ortopedipasientene ved Lærdal sjukehus i all hovedsak er pasienter bosatt innenfor Helse Vest. Totalt var 91 prosent av ortopedipasientene i 2005 bosatt innenfor Helse Vest, mens 9 prosent bodde i en av de fire øvrige helseregionene. I 2003 og 2004 var andelen Vest pasienter ennå litt høyere Tabell 8, Aktivitetsutvikling innenfor ortopedi sjukehus (HDG 8) ved Lærdal fordelt etter pasientenes bostedsregion Pasientregion Døgn Dag Døgn Dag Døgn Dag Bor i Helseregion Øst 12 1 15 5 24 6 Bor i Helseregion Sør 3 2 9 6 23 13 Bor i Helseregion Vest 583 82 629 197 719 330 Bor i Helseregion Midt-Norge 0 0 6 0 4 2 Bor i Helseregion Nord 0 0 12 1 32 4 Lærdal sjukehus 611 85 685 209 814 355 Ser vi på fylkesfordelingen av ortopedipasienter bosatt innenfor Helse Vest og behandlet ved Lærdal sjukehus finner vi at om lag 70 prosent av disse pasientene var bosatt i Sogn og Fjordane i 2005, mens 30 prosent var fra Hordaland. Tabell 9, Aktivitetsutvikling innenfor ortopedi sjukehus (HDG 8) ved Lærdal fordelt etter Helse Vest pasientenes bostedsfylke Døgn Dag Døgn Dag Døgn Dag Bor i Rogaland 0 0 2 0 4 0 Bor i Hordaland 167 5 168 14 262 51 Bor i Sogn og Fjordane 414 77 459 183 453 279 Lærdal sjukehus 583 82 629 197 719 330 Når aktiviteten innenfor HDG 8 ved Lærdal sjukehus brytes ned på DRG-nivå finner man at det er særlig 3 DRG-er som har et stort volum målt i antall opphold, og som har stått for mye av aktivitetsveksten. Dette gjelder særlig DRG 209A og DRG 222, samt DRG 224. Til sammen står disse tre DRG-ene for om lag 63 prosent av døgnoppholdene og 93 prosent av de dagkirurgiske ortopedioppholdene ved Lærdal i 2005. 4
Tabell 10, Aktivitetsutvikling innenfor ortopedi sjukehus (HDG 8) ved Lærdal fordelt etter de tre største DRG-ene volummessig DRG-er Døgn Dagkir Døgn Dagkir Døgn Dagkir DRG 209A Primære proteseop i hofte/kne/ankel 46 0 109 0 261 0 DRG 222 Operasjoner på kneledd ekskl proteseop u 18 30 33 142 87 268 DRG 224 Op på humerus/albue/underarm ekskl skuld 114 0 102 0 163 1 Totalt 178 30 244 142 511 269 Til slutt har jeg sett på hvordan ratefordelingen per 1000 innbygger er på fylkesnivå for de 3 DRG-ene som utgjør et stort volum av aktiviteten i 2005 ved Lærdal sjukehus. Av tabell 11 ser vi at innbyggerne i Sogn og Fjordane kommer ut med den høyeste forbruksraten både for DRG 209A og DRG 222. For DRG 209A ligger forbruket en god del høyere enn de øvrige fylkene, mens forbruksraten innenfor DRG 222 er like høy i Sør-Trøndelag som i Sogn og Fjordane. For den siste DRG-en er raten høyest i Hordaland, men Sogn og Fjordane ligger også her blant de 5 fylkene med høyest antall opphold per 1000 innbygger. Tabell 11, Forbruket av ortopeditjenester målt i antall opphold per 1000 innbygger fordelt på 3 DRG-er i 2005 Pasientfylke DRG 209A DRG 222 DRG 224 Bor i Østfold 2,9 4,4 3,7 Bor i Akershus 2,3 4,8 2,3 Bor i Oslo 2,3 3,8 2,0 Bor i Hedmark 3,5 4,8 2,5 Bor i Oppland 3,2 5,1 3,5 Bor i Buskerud 2,9 5,6 2,7 Bor i Vestfold 3,1 5,1 2,4 Bor i Telemark 3,0 4,1 2,2 Bor i Aust-Agder 2,1 4,4 1,7 Bor i Vest-Agder 2,0 4,6 1,5 Bor i Rogaland 2,0 3,7 2,3 Bor i Hordaland 2,3 4,9 3,9 Bor i Sogn og Fjordane 3,8 6,9 3,5 Bor i Møre og Romsdal 2,8 5,0 2,5 Bor i Sør-Trøndelag 2,6 6,9 2,5 Bor i Nord-Trøndelag 3,0 5,7 3,7 Bor i Nordland 3,0 4,1 3,0 Bor i Troms 1,6 3,8 2,5 Bor i Finnmark 2,3 4,5 2,7 Alle bosteder 2,6 4,7 2,7 Avvik fra nasjonalt gj.snitt for Sogn og Fjordane 45 % 44 % 29 % 5