Baptist Magasinet Et blad fra Baptistkirkene i Oppdal og Trondheim - Nr 1 / 2011 Alle dere som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus Gal 3:27 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravet med Ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, liksom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Rom 6:3-4
SIDE 2 - Baptist Magasinet Trondheim Baptistmenighet Besøksadresse: Prinsens gate 2D Postadresse: Postboks 185 Tiller 7476 Trondheim Forstander: Ulf Magne Løvdahl Tlf 72886881 / 40211717 Viseforstander: Harald S. Mæhlum Tlf 72561363 / 93014986 Eldste: Dan S. Mæhlum Tlf 72552386 / 99572387 Rune Linder Tlf 93878814 Konto for skattefrie gaver: 4200.03.39274 Internett: www.trondheimbaptist.no Baptistkirken Oppdal Besøksadresse: Høgmoveien 15 Postadresse: v/odd Erling Uv, Uv 7340 Oppdal Forstander: Ulf Magne Løvdahl Tlf 72886881 / 40211717 Viseforstander: Odd Erling Uv Tlf 91566855 Menighetsråd: Gunn Marit Størvold Tlf 90131305, Marit Dørum Tlf 90732266, Gerd Hagen (vara) Tlf 72421924 Konto for skattefrie gaver: 4266.38.72464 Internett: www.baptist.no/oppdal Felles menighetsblad for Oppdal & Trondheim Selv om dette er den andre utgaven av Baptist- Magasinet for dem som bor i Oppdal, er det første utgave av bladet som et felles menighetsblad for baptistkirkene i Oppdal og Trondheim. Mange av artiklene i bladet er ikke knyttet spesielt til en av menighetene. Når det gjelder programmet, så kan vi være med å be for hverandre. Jeg håper dette kan være en del av et positivt og godt samarbeid mellom de to menighetene, menigheter som allerede samarbeider om forstander. Hvor er køen av mennesker som vil se Jesus? For noen dager siden kom jeg over en flott historie. En fire år gammel gutt var med familien til et kjøpesenter i forkant av jula. Der var det selvfølgelig mye julepynt, julestemning og ikke minst nisser. Kjøpesenteret hadde også leid inn en nisse som tok imot ønskelister fra barna og hadde en liten gave på lur. Gutten på fire hadde vokst opp i et kristent hjem og hadde lært at jul er noe vi feirer til minne om at Jesus Kristus kom til denne verden for å gi sitt liv for oss. Han så på køen av mennesker som handlet, køen av barn som ville snakke med nissen, og spurte: Hvor er køen av mennesker som vil se Jesus? Noen ganger er det barna som korrigerer oss og setter fokus på det viktige. En dag skal vi alle stå i kø foran Jesus, ved Hans trone. Da er ikke spørsmålet hva vi ønsket av materielle gaver, men hva som var fokus i livet vårt her på jorden. Fikk Jesus virkelig være din Herren og Frelser, eller var Han bare en hyggelig historie og en del av vår kultur? UML
Baptist Magasinet - SIDE 3 DÅPSMØTER Det er alltid fest i Guds menighet når noen har bestemt seg for å følge Jesus Kristus i dåpen og gi sitt liv helt til Ham. I år har vi hatt dåpsmøter både i Trondheim og i Oppdal. 1 Bildet er fjernet siden det ikke er ønskelig å legge bildet ut på Internett. 2 2 Hvis du går å tenker på dåp, så ta kontakt med menighetens forstander for en uforpliktende samtale. Bilde: 1. Dåpsmøte i Oppdal. 2. Dåpsmøte i Trondheim. Tre personer er blitt døpt i Oppdal og Trondheim i år. I tillegg har Baptistkirken i Trondheim lånt ut kirken til Metodistene som også hadde dåp på baptistisk vis dette året. JULENs møter og fester TRONDHEIM 1. Juledag (25.12.) Lørdag 8. januar Eldrefest for inviterte Lørdag 15. januar Søndagsskolens juletrefest kl 15 OPPDAL Julaften (24.12.) Familiegudstjeneste kl. 14.00 Tirsdag 28. desember Juletrefest kl. 16.00 Søndag 2. Januar Nyttårslunsj kl. 13.00 Vi ønsker alle menighetens medlemmer og kontakter en velsignet julehøytid Bli med til Israel Vårt pastorpar planlegger nå en tur til Israel til høsten. Tidspunktet blir trolig fra 28. oktober til 6. november. Vi vil da besøke kjente bibelske steder som; Betlehem, Nasaret, Galilea, Samaria, Jerusalem, Jeriko med mer. Du får mulighet til å bade både i varme kilder og i Dødehavet. En båttur på Genesaretsjøen blir det også. Reiseledere blir altså Ruth Hedvig og Ulf Magne Løvdahl. Vi får en svensk/norsk guide og vi vil treffe baptistpastor Saleem Salash fra Nasaret, som besøkte både Trondheim og Oppdal i februar 2010. Mer detaljert reiseprogram og priser vil bli offentliggjort senere. Er du interessert, så sett allerede nå av datoen, og begynn å spare til turen.
SIDE 4 - Baptist Magasinet DET FØRSTE OFFER FOR SYND DEL 2 Herren Gud laget kjortler av skinn til Adam og hans hustru, og Han kledde dem. 1. Mos 3:21. Kristus i Det Gamle Testamentet Bibelen handler om Kristus. Fra perm til perm vitner den om Guds Sønn og Hans store frelsesverk. I denne serien med artikler vil vi hente fram personer og hendelser fra Det Gamle Testamentet som vitner om Kristus for oss. Etter at Gud hadde skapt alle ting sier Han; Og Gud så på alt det Han hadde gjort, og se det var overmåte godt. Kapittel 1 og 2 i 1. Mosebok er beskrivelsen av en vakker verden, en verden i harmoni. Midt i dette går mennesket, Adam og Eva. Synden snur opp ned på mye. Vi ser ikke at det er noen skam over synden, men vi ser at Adam føler skam over sin nakenhet. Vi ser også hvordan han for første gang frykter Gud og forsøker å gjemme seg for Herren. De som hadde vært bestevenner og gått kveldsturer sammen i den fantastisk vakre Edens hage. Frykt og skam var kommet inn i paradis. Dommen over synden er at mennesket jages ut av paradiset, bort fra Guds nærhet, men før dette så skjer det første offer for synd. For å lage kjortler av skinn til Adam og hans hustru, tok Herren livet av dyr, og med deres skinn laget han klær som dekket over deres skam. De er navnløse disse dyrene, men vi aner her et bilde på det kommende Guds lam. Guds lam ble også slaktet for å dekke over menneskenes synder og deres skam. Når Hans blod dekker over våre synder, så er det ikke bare lagt et lokk på vår urett, vi er blitt renset fra alt ondt. Når dyrene ble ofret for å kle menneskene, så var det første gang i historien at noe levende ble drept. Det hadde aldri skjedd før. Og det var Gud Herren som gjorde det for menneskets skyld. Vi kan vel tenke oss reaksjonene blant Guds engler. De så noe som aldri hadde skjedd før, og som jeg tror de ikke forstod. Hva var dette? Hva var det Gud gjorde? Det vakre som Han hadde gjort - dreper Han dyrene når det var menneskene som hadde vært så inderlig dumme? Kristi blod og rettferdighet, det er mitt smykke og min æresdrakt. Da Jesus ble ofret ved å frivillig dø på korset, gikk nok en tilsvarende undring gjennom den åndelige verden. For Han var den første og eneste i den himmelske verden som noen gang har blitt drept. På grunn av Adam og Evas synd, ble dyrene drept. På grunn av alle Fortsetter
Baptist Magasinet - SIDE 5 BIBELEN I DAGLIG TALE Selv om mange bibelske ord og uttrykk er på vei ut av norsk dagligtale, bruker vi fortsatt hundrevis av uttrykk fra Bibelen. Han datt så lang han var, til å ta og føle på, fra de rikes bord og svelge kameler er henta fra Bibelen. Her er 21 uttrykk som er hentet fra Bibelen: 1. Falt så lang han var (1. Samuel 28,20) 2. Til å ta og føle på (2. Mosebok 10,21) 3. Ramaskrik (Matteus 2,18) 4. Evas drakt (1. Moserbok 2,25) 5. Livet i hendene (Salme 119,109) 6. Ære den som æres bør (Romerne 13,7) 7. Den gylne regel (Matteus 7,12) 8. Legge orda i munnen på (2. Mosebok 4,15) 9. Herre i eget hus (Ester 1,22) 10. Falle i god jord (Matteus 13,8) 11. Fred og ingen fare (1. Tessalonikerbrev 5,3) 12. Gammel og mett av dage (1. Mosebok 25,8) 13. Holde sin sti ren (Salme 119,9) 14. Ulv i fåreklær (Matteus 7,15) 15. Alfa og omega (Johannes åpenbaring 22,13) 16. En tid for alt (Forkynneren 3,1) 17. Svelge kameler (Matteus 23,24) 18. Døden i gryta (2. Kongebok 4,40) 19. Gjennom nåløyet (Lukas 18,25) 20. Fra de rikes bord (Lukas 16,21) 21. Lukket med syv segl (Johannes Åpenbaring 5,1) Første baptist-møte på KVIKNE KRISTUS I GT fortsetter menneskers synd gikk Jesus i døden. De synder vi alle har gjort, var årsaken til Jesu lidelse på korset. Din synd spikret Kristus til korset. Du og jeg er årsaken til Hans død. På samme måte som Adam og Eva fikk kle på seg skinn fra offerdyrene, kan vi ikle oss Kristus. Da Guds lam døde fikk også vi klær som tar bort vår skam. En kjent forkynner fra kirkehistorien sa det slik: Kristi blod og rettferdighet, det er mitt smykke og min æresdrakt. (UML) Søndag 21. november hadde Baptistkirken Oppdal Gudstjeneste på Kvikne Fjellhotell. Dette var en kombinert menighetstur og et fremstøt for å nå bygdas befolkning. Kvikne er et sted med veldig få aktive kristne. Så vidt vi vet er det første gang det er baptister som har holdt Gudstjeneste her. Vi håper på sikt å få til en bibelgruppe med jevnlige samlinger. Vær med å be for Kvikne.
SIDE 6 - Baptist Magasinet MUSLIMENE OG JESUNAVNET Av: Eivind Flå «Og det er ikke frelse i noe annet navn; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst». Ap.Gj. 4,12: Dette viktige, og mye siterte, vers fra vår Bibel fikk en enda større betydning for meg da jeg for noen år siden svarte ja til tjeneste i Den Norske Muhammedanermisjon (NMM). NMM er en misjonsorganisasjon som primært er rettet mot å nå muslimene med evangeliet.. Vi har arbeid i fire land: Senegal, India, Israel og Indonesia. Nøden og kallet som samler oss er dette at muslimene må lære å kjenne Jesus i overensstemmelse med slik han omtales i Ap.Gj. 4,12. MUSLIMENES SYN PÅ JESUS Jesus er omtalt i fjorten av Koranens surer (kapitler), og drøyt 90 vers i Koranen handler om, eller refererer til, ham. Men hvilken Jesus er det som omtales? Det er i alle fall ikke Bibelens Jesus. Muslimene har ut fra det de har lest i Koranen en del forvrengt kunnskap om Jesus, men de kjenner ham ikke som Frelseren, Forsoneren og Stedfortrederen. Koranen sier at Jesus var en stor profet, som gjorde mange undergjerninger. Ja, den tillegger undergjerninger som selv ikke står i Bibelen. Men Jesus var ikke Guds sønn, og han ble ikke korsfestet. Muslimene tror at han ble født av jomfru Maria, og at han levde uten synd her i verden, men Jesus var for hellig og ren til å bli korsfestet. Det så bare ut som at han døde, men egentlig fòr Jesus til Himmelen, mens en annen døde i hans sted. Slik tar muslimene kjernen ut av kristendommen. For hvis Jesus ikke døde, er det ingen tilgivelse for synd, og vår tro var intet. Muslimene benekter i tråd med disse synspunkter også Jesus legemlige oppstandelse, og Jesu tjeneste for oss i det himmelske i dag. Islam er derfor i følge Bibelen en antikristelig religion. Muslimene fornekter Jesunavnets egentlige betydning. Jesus betyr: «Herren er frelse». Matt. 1,21 sier: «du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder». JESUS DEN ENESTE VEI TIL FRELSE Det er ikke slik at likesom alle veier under det romerske rike førte til Rom, så fører alle religionenes veier til Gud. Og det står slett ikke i Bibelen Eivind Flå at «Enhver blir salig i sin tro». Dette er almenreligiøsitetens trosbekjennelse. Bibelen sier at det er kun gitt et navn til frelse, og kun en vei til himmelen, nemlig Han som er Veien, Sannheten og Livet. (Joh. 14,6) Det er ingen frelse i Muhammed, Krishna eller i Buddha osv. Det er frelse Jesus alene! Om man proklamerer dette i dag må man ikke regne med å bli populær; man må regne med å bli beskyldt for å være intolerant, gammeldags, fundamentalist og sneversynt. Det får så heller være. Bibelen sier at det forholder seg slik. Og jeg tror mere på hva Bibelen forteller enn det hva det såkalte moderne menneske måtte mene. Det er og blir en himmelvid forskjell mel-
Baptist Magasinet - SIDE 7 lom religionene og den bibelske åpenbaring. Religionene har sin basis i mennesketanken og i menneskehjerte. Den bibelske åpenbaring dreier seg om «hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham». Aksel Valen-Senstad skriver i sin utmerkede bok, «Farvel til religionen», så treffende: «Tidligere trodde jeg at kristendommen var en av de mange religionene. Men så møtte jeg Jesus. Da forsto jeg at kristendommen ikke var noen religion, men Gud i vår verden. Alt annet var religion, menneskets tanker om Gud. Og det var menneskets syndige natur som var bunnen i alt dette. Men kristendom, det var Guds åpenbaring av seg selv i vår verden, hans tanker om oss, og hans gjerning for oss». Det store alvoret ligger i at muslimene går redningsløst fortapt uten Jesus, på lik linje med enhver nordmann, som forkaster eller fornekter Jesus. Dette er sant om man er aldri så religiøs. Rom. 8,1 sier: «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus». Men på den andre side er det bare fordømmelse for den som er utenfor Kristus Jesus. Joh. 3,36 gjør det helt klart: «Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham». EN STOR NØD Jeg kjenner en stor smerte overfor det faktum at det er én milliard muslimer i vår verden, 18 % av jordens samlede befolkning, mens bare 2 % av alle kristne misjonærer virker blant dem. Dette er en skjevhet, som vi som kristenfolk i større grad burde ta inn over oss. Mye tyder på at den negative trenden er i ferd med å snu seg. Det er gledelig! Oppdraget står fast: «hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» (Rom. 10,14) Mon tro om Herren har fått høste så lite i de muslimske områder av vår verden fordi det er blitt så lite sådd? Vær derfor også du med å be om at Høstens Herre må drive ut sine arbeidere til de muslimske folk! En sikker tilhørighet Av: Gunnar Husby ANDAKT. Det er noe befriende med Paulus. Han er så sikker i sin sak. Han sier: Jeg vet på hvem jeg tror, 2. Tim 1:12. Til de kristne i Rom erklærer han: Enten jeg lever eller dør, så hører jeg Herren til, Rom 14:7. Ja, livet har vi en viss kontroll med, skjønt vi kan bli utsatt for livstruende sykdommer og ulykker som vi ikke har kontroll med. Døden kan vi ikke kontrollere. Både Bibelen og livets erfaringer minner oss om at vi er underlagt forgjengelighet. Men grunnet sin tro på Jesus Kristus frykter apostelen verken livets mange omskiftelser eller døden. Han har et sikkert ankefeste for dem begge. I dem begge tilhører han nemlig Herren. Da er han trygg og glad. Ved troen på Jesus Kristus som vår frelser kan den enkelte av oss si det samme som apostelen; Enten jeg lever eller dør, så hører jeg Herren til. Da har vi en sikker tilhørighet for livet og i døden.
SIDE 8 - Baptist Magasinet MØTEPROGRAM 1. kvartal 2011 TRONDHEIM Søndag 2. januar Taler: Egil Sagen Onsdag 5. januar Årsmøte 1 kl. 19.00 Lørdag 8. januar Søndag 9. januar Nattverd Lørdag 15. januar Juletrefest kl. 15.00 Søndag 16. januar Taler: Egil Sagen Tirsdag 18. januar Hyggestund kl. 11.30 Lørdag 22. januar Søndag 23. januar Taler: Egil Sagen Onsdag 26. januar Kvinnemisjon kl. 18.00 Lørdag 29. januar Søndag 30. januar Tirsdag 1. februar Hyggestund kl. 11.30 Lørdag 5. februar Søndag 6. februar Nattverd Onsdag 9. februar Kvinnemisjon kl. 18.00 Lørdag 12. februar Søndag 13. februar Taler: Egil Sagen Tirsdag 15. februar Hyggestund kl. 11.30 Onsdag 16. februar Årsmøte 2 kl. 19.00 Lørdag 19. februar Søndag 20. februar Onsdag 23. februar Kvinnemisjon kl. 18.00 Lørdag 26. februar Søndag 27. februar Tirsdag 1. mars Hyggestund kl. 11.30 Lørdag 5. mars Søndag 6. mars Nattverd Onsdag 9. mars Kvinnemisjon kl. 18.00 Lørdag 12. mars Søndag 13. mars Taler: Dan S. Mæhlum Tirsdag 15. mars Hyggestund kl. 11.30 Lørdag 19. mars Søndag 20. mars Onsdag 23. mars Kvinnemisjon kl. 18.00 Lørdag 26. mars Søndag 27. mars Tirsdag 29. mars Hyggestund kl. 11.30 BIBELGRUPPER: Hver tirsdag kl. 18.00 Norsk/persisk gruppe hos Joseph Smith Annenhver tirsdag kl. 19.00. Studentbibelgruppe hos Løvdahl. Hver torsdag kl. 18.00 Internasjonal bibelgruppe i kirken. En mandag i måneden kl. 20.00 Oasen (for kvinner).
Baptist Magasinet - SIDE 9 OPPDAL Søndag 2. januar Nyttårslunsj kl. 13.00 Andakt: Ulf Magne Løvdahl. Søndag 9. januar Kveldsmøte kl. 19.30 Fredag 14. januar Teeno kl. 19.30 Søndag 16. januar Søndag 23. januar Kveldsmøte kl. 19.30 26.-30. januar Felles bønneuke med OKS og Den Norske Kirke Onsdag 26. januar Fellesmøte på OMM Kl. 19.30 Torsdag 27. januar Fellesmøte i Baptistkirken Kl. 19.30 Fredag 28. januar Formiddagstreff kl. 11.00 Teeno kl. 19.30 Fellesmøte på OKS Kl 19.30 Søndag 30. januar Felles Gudstjeneste i Baptistkirken kl. 11.00. Taler: Arne Aspeland Torsdag 3. februar Fellesskapskveld kl 19.30 Søndag 6. februar Kveldsmøte kl. 19.30 Fredag 11. februar Formiddagstreff kl. 11.00 Teeno kl. 19.30 Søndag 13. februar Søndag 20. februar Kveldsmøte kl. 19.30 Fredag 25. februar Formiddagstreff kl. 11.00 Teeno kl. 19.30 Søndag 27. februar Taler: Torsdag 3. mars Fellesskapskveld kl. 19.30 Søndag 6. mars Kveldsmøte kl. 19.30 10.-13. Mars Fellesmøter med Normisjon. Tema: Endetiden Fredag 11. mars Formiddagstreff kl. 11.00 Teeno kl. 19.30 Søndag 13. mars Søndag 20. mars Kveldsmøte kl. 19.30 Torsdag 24. mars Årsmøte 2 kl. 19.30 Fredag 25. mars Formiddagstreff kl. 11.00 Teeno kl. 19.30 Søndag 27. mars Taler: DOMBÅS Lørdag 15. januar Møte kl. 14.00 i Furukroken. Taler: Ulf Magne Løvdahl Lørdag 12. februar Møte kl. 14.00 i Furukroken. Taler: Ulf Magne Løvdahl Lørdag 12. mars Møte kl. 14.00 i Furukroken. Taler: Ulf Magne Løvdahl Bibelgruppe på Dombås annenhver uke (partallsuker) kl. 18.00. FOSEN Onsdag 19. januar Møte kl. 18.00 i Råkvåg Onsdag 16. februar Møte kl. 18.00 i Råkvåg Onsdag 16. mars Møte kl. 18.00 i Råkvåg MØTEPROGRAM 1. kvartal 2011
SIDE 10 - Baptist Magasinet Hvorfor være medlem i menigheten? DEL 1 Av: Bjørn Olav Hansen Jeg møter av og til mennesker som påstår at de godt kan klare seg som kristne uten å være medlem av en lokal kristen forsamling. Det er ikke det innskrevne medlemskapet som betyr noe, sier de. Det holder at man er åndelig forbundet med hverandre, og at man har navnet sitt skrevet i Livets bok. Andre snakker om at menigheten er usynlig, den er kun himmelsk. Eller at man bare trenger å være medlem av en universell menighet. Stemmer dette med Det nye testamente? Jeg har funnet 15 gode grunner for at en kristen burde tilhøre en bibeltroende menighet. Faktisk har jeg ikke funnet et eneste eksempel i Det nye testamente som viser at det er mulig å være en kristen, uten å være medlem av en kristen menighet. Det er faktisk selvmotsigende. 1. Den første menighet hadde medlemskap. "I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene, til sammen var de omkring hundre og tjue på et sted." (Apgj 1,15) Menigheten i Jerusalem hadde altså en navneliste med 120 navn som utgjorde menigheten i denne byen. Nå er det de som henger seg opp i ordet "omtrent", men dette er kun en talemåte. Det handler ikke om unøyaktighet. Vi finner eksempler på det samme en rekke steder i Det nye testamente. I Joh 1,40 leser vi: "Det var omkring den tiende time..." Et lignende eksempel er Joh 6,19: "Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier..." Vi ser også av sammenhengen i Apgj 1, at det er snakk om navn på konkrete personer. I vers 15-16 nevnes navnene på apostlene og Maria, Jesu mor og så nevner Lukas de 120. Man visste selvsagt hvem disse 120 var. 2. Alle var samlet på ett sted. Legg merke til hva som sto i vers 15. De 120 var samlet "på et sted". Det er nok et bevis på at dette var en konkret gruppe mennesker, ikke noe "åndelig" eller "svevende", men virkelige mennesker som var samlet på et bestemt sted. Vi ser det samme i Apgj 2 i forbindelse med pinsefestens dag: "Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn." (Apgj 2,1). Her ser vi med all tydelighet at det var snakk om en bestemt gruppe mennesker som var samlet på et bestemt sted. 3. Tillagt menigheten På pinsedagen legges så en helt bestemt mengde mennesker til denne lokale forsamlingen, nærmere bestemt 3000 mennesker. Ikke 2500, eller 2800, men 3000. Alle mennesker med navn. De legges til menigheten ved at de lar seg døpe: "De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre." (Apgj 2,41) Hvor mange medlemmer hadde nå den lokale forsamlingen i Jerusalem? 3120 medlemmer. Det snakkes altså om konkrete mennesker. Og de holder sammen. For i neste verset heter det nemlig: "Og de..." Hvem er disse "de"? De 3120. "Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." (v.42)
Baptist Magasinet - SIDE 11 4. Herren la mennesker til den lokale menigheten. "Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten." (Apgj 2,47) Hvilken menighet er det her snakk om? Menigheten i Jerusalem, en lokal forsamling. Det ser vi av konteksten dette står i. Dette ser vi veldig tydelig i de versene forut for vers 47: "De som nå nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til de andre." Uttrykket "de andre" sikter til de 120 som var samlet i bønn før pinsedagen. Så leser vi videre: "De (altså de 3120) holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene... Alle som trodde var sammen og hadde alle ting felles. De (altså de 3120) solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, etter om enhver hadde behov. De (altså de 3120) holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene..." (v. 41-42 og v.44-46) At mennesker ble lagt til denne lokale forsamlingen, var altså Herrens eget verk. 5. Det skilles mellom menigheten og de som er utenfor den. Dette ser vi blant annet av Apgj 5,11: "Da kom det stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte dette." Menigheten er en egen størrelse, dernest tales det om alle de andre som hørte om det som skjedde med Ananias og Saffira. Vi ser her at det var kjent hvem som tilhørte menigheten, og hvem som ikke gjorde det. Glem heller ikke at det er Den Hellige Ånd som har inspirert Guds ord, så det er altså Ånden som viser oss at det er en forskjell. 6. Enkelte våget ikke å slutte seg til menigheten Umiddelbart etter at Ananias og Saffira er døde, leser vi: "Likevel var det ingen av de andre som våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt." (Apg 5,13) Dette viser med all tydelighet hvem som tilhørte menigheten, og hvem som ikke gjorde det. Noen tilhørte menigheten, andre våget ikke å gjøre det. Å tilhøre betyr i denne sammenhengen at de er medlemmer. 7. Medlemmene valgte de som skulle tjene i menigheten. Apostlene ber medlemmene av den lokale forsamlingen i Jerusalem om å velge de som skulle tjene som menighetens diakoner. Det hadde jo ikke vært behov for noe slikt hvis det er riktig - slik enkelte hevder - at menigheten bare er universell, og ikke lokal. I Apgj 6,3 leser vi: "Da kalte de tolv sammen hele disippelskaren og sa: Det er ikke tilrådelig at vi skal forlate Guds ord og tjene ved bordene. Derfor, brødre, skal dere ta ut sju menn blant dere, menn som har godt vitnesbyrd, som er fulle av Den Hellige Ånd og visdom og som vi kan utpeke til denne oppgaven." Apostlene talte også til en konkret gruppe mennesker som Lukas omtaler som "brødre". Menigheten beskrives som disippelskaren. Hvem er dette? De som var medlemmer av den lokale forsamlingen i Jerusalem. De som skulle velges som menighetens diakoner skulle også velges blant disse "brødrene". Uansett hvordan du snur og vender på dette, må det her være snakk om medlemskap. Andre og siste del av denne artikkelen, kommer i neste nummer av BaptistMagasinet Du er alltid Velkommen til BAPTISTKIRKEN
B Evt. retur ved feil adresse: BAPTISTKIRKEN, Boks 185 Tiller, 7476 Trondheim Stor framgang i Ukraina På 20 år er det plantet 1700 nye baptistmenigheter i Ukraina. Og da snakker vi bare om de menighetene som er tilknytet Den ukrainske baptistunionen. I tillegg kommer alle de uregistrerte baptistmenighetene. Ukraina opplever flere steder store vekkelser, og mange kommer til tro. Vekkelsen i Ukraina er en av de største som Europa har opplevd siden reformasjonen. Victor Kulbich (mannen som preker på bildet), som er generalsekretær for landets baptistunion som har 2700 menigheter knyttet til sitt nettverk, er selv pastor. Menigheten han har ansvaret for heter Betania Baptistkirke. Menighetslokalet finnes i Busha, en drabantby til landets hovedstad, Kiev. Denne menigheten alene har plantet åtte nye menigheter! Ukrainske baptister har satt seg som mål at de skal doble medlemstallet i løpet av de neste 10 årene. Det skal skje gjennom evangelisering og disippeltrening. Bønneuka, Trondheim 16.-23. januar arrangeres den årlige bønneuka av Trondheims Kristne Råd. Det blir møter hver kveld i Vår Frues kirke, bønneskole, og mange ulike arrangementer. Mer informasjon legges ut i kirken. Bønneuka, Oppdal 26.-30.januar arrangeres bønneuka i Oppdal. Vi starter på onsdagen på OMM, torsdag i Baptistkirken og fredag på OKS (disse møtene er kl. 19.30). Søndag er det Gudstjeneste i Baptistkirken kl. 11.00 Endetidskonferanse i Oppdal 10.-13. mars blir det fellesmøter mellom Normisjon og Baptistkirken Oppdal med tema Endetiden. Talere er Bjørn Olav Hansen og Ulf Magne Løvdahl. Det blir møter både i Baptistkirken i på OMM. Det blir også mulig å få kjøpt bøker som har endetiden og vår evige skjebne som tema.