TREHUSBYEN LEVANGER RÅDGIVNINGSTJENESTEN SLUTTRAPPORT 1
INNHOLD.< 1. Forord... 4 2. Organisering... 5 3. Konkrete oppgaver... 6 4. Profilering... 7 4.1 Etablering... 7 4.2 Utarbeidelse av logo... 7 4.3 Kommunens hjemmeside... 7 4.4 Utarbeidelse av informasjonsfolder... 8 4.5 Sosiale media... 9 5. Tiltak som er gjennomført... 10 5.1 Kurs og seminarer... 10 5.2 Uthusprosjektet, Sjøgata 42A... 15 5.3 Henvendelser og møter... 16 5.4 Orienteringer og byvandringer... 17 6. Eksempler på saker... 18 6.1 Arkitektfaglig rådgivning... 18 6.2 Bygningsteknisk rådgivning... 21 6.3 Rådgivning i forbindelse med tilskudd og byggesak... 22 7. Materialbank... 24 8. Utfordringer og erfaringer... 25 8.1 Viktigheten av dialog i prosessen... 25 8.2 Lokalisering... 25 8.3 Lavterskeltilbud... 25 8.4 Opparbeidelse av nettverk... 26 8.5 Kompetanse... 26 9. Verdiskapningseffekten... 27 9.1 Sosial verdiskapning... 27 9.2 Kulturell verdiskapning... 27 Prosjektrapporten er utarbeidet av Trehusbyen Levanger Rådgivningstjenesten ved Hilde Monika Røstad (tekst) Tove Nordgaard (tekst og layout) 9.3 Økonomisk verdiskaping... 27 9.4 Turisme og økt bolyst... 27 10. Medias rolle... 28 11. Konklusjon... 30 11.1 Behovet for permanent rådgivnigstjeneste... 30 11.2 Lokal tilhørighet... 30 11.3 Lavterskel... 30 11.4 Forvaltningsansvar... 30 11.5 Tverrfaglig kompetanse... 30 12. Oversikt henvendelser... 31 2 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 3
.< INNHOLD 1. Forord... 4 2. Organisering... 5 3. Konkrete oppgaver... 6 4. Profilering... 7 4.1 Etablering... 7 4.2 Utarbeidelse av logo... 7 4.3 Kommunens hjemmeside... 7 4.4 Utarbeidelse av informasjonsfolder... 8 4.5 Sosiale media... 9 5. Tiltak som er gjennomført... 10 5.1 Kurs og seminarer... 10 5.2 Uthusprosjektet, Sjøgata 42A... 15 5.3 Henvendelser og møter... 16 5.4 Orienteringer og byvandringer... 17 6. Eksempler på saker... 18 6.1 Arkitektfaglig rådgivning... 18 6.2 Bygningsteknisk rådgivning... 21 6.3 Rådgivning i forbindelse med tilskudd og byggesak... 22 7. Materialbank... 24 8. Utfordringer og erfaringer... 25 8.1 Viktigheten av dialog i prosessen... 25 8.2 Lokalisering... 25 8.3 Lavterskeltilbud... 25 8.4 Opparbeidelse av nettverk... 26 8.5 Kompetanse... 26 9. Verdiskapningseffekten... 27 9.1 Sosial verdiskapning... 27 9.2 Kulturell verdiskapning... 27 Prosjektrapporten er utarbeidet av Trehusbyen Levanger Rådgivningstjenesten ved Hilde Monika Røstad (tekst) Tove Nordgaard (tekst og layout) 9.3 Økonomisk verdiskaping... 27 9.4 Turisme og økt bolyst... 27 10. Medias rolle... 28 11. Konklusjon... 30 11.1 Behovet for permanent rådgivnigstjeneste... 30 11.2 Lokal tilhørighet... 30 11.3 Lavterskel... 30 11.4 Forvaltningsansvar... 30 11.5 Tverrfaglig kompetanse... 30 12. Oversikt henvendelser... 31 2 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 3
1. FORORD 2. ORGANISERING I forbindelse med tilsagn om tilskudd fra Riksantikvaren 24.04.2013 ble det stilt som Trehusbyen i Levanger er unik i nasjonal sammenheng, særlig trebygningene i sveitser- og jugenstil. I Midt-Norge finnes det i dag nesten ingen intakte trehusmiljøer fra perioden 1896-1904, men Levanger har bevart mye av særpreget som trehusby. vilkår at det skulle leveres en skriftlig vurdering av behovet for en permanent rådgivningsfunksjon: Hvilken kapasitet, oppgaver og kompetanse den bør ha for å støtte oppunder en god istandsetting, vedlikehold og bruk av prioriterte bygninger. Levanger kommune valgte å sette sammen en tverrfaglig gruppe bestående av tre Kulturminnefredingen skal ivareta behovet for vern, men samtidig sikre en utvikling som bidrar til personer med erfaring og bakgrunn i forvaltning, håndtverkerfaget og arkitektur- et levende og attraktivt bymiljø. Samspillet mellom kulturmiljøet og byens aktiviter vil på sikt gi økt faget. bolyst og livskraftig næringsvirksomhet. Følgende personer har vært engasjert i Rådgivningstjenesten: For å sikre en best mulig utvikling er lokal kunnskap og kompetanse svært viktig. I forbindelse Hilde Monika Røstad med den pågående kulturminnefredingen har Levanger store utfordringer knyttet til bygnigsvern. Bygningsingeniør/saksbehandler Rådgivningsbehovet til eiere og håndverkere er betydelig. 100% fra 15. mars Riksantikvaren og Nord-Trøndelag Fylkeskommune har bevilget kr. 250 000,- hver i tilskudd til Jarle Vangstad Levanger kommune for å få testet ut en rådgivningstjeneste. Prosjektet har pågått i perioden Håndverker- og bygningsrådgiver 01.11.2013-01.10.2014. 40% stilling Rådgivningstjenesten har hatt over 120 registrerte henvendelser både innenfor Levanger Tove Nordgaard kulturmiljø og i forbindelse med retaurering/istandsetting av verneverdige bygninger utenfor Sivilarkitekt MNAL sentrum. 20% i 5 mnd / 40% stilling i 6 mnd Den tverrfaglige kompetansen innenfor fagområdene forvaltning, håndverk og arkitektur som er lagt til prosjektet har vist seg å være en vellykket sammensetning. Bygningsvern er et sammensatt fagområde som favner vidt. Erfaringer gjennom prosjektet viser at det i tillegg er viktig med god lokalkunnskap og et rikt nettverk for å gi best mulig svar på de utfordringer som ligger i oppgavene til en rådgivningstjeneste. 4 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 5
1. FORORD 2. ORGANISERING I forbindelse med tilsagn om tilskudd fra Riksantikvaren 24.04.2013 ble det stilt som Trehusbyen i Levanger er unik i nasjonal sammenheng, særlig trebygningene i sveitser- og jugenstil. I Midt-Norge finnes det i dag nesten ingen intakte trehusmiljøer fra perioden 1896-1904, men Levanger har bevart mye av særpreget som trehusby. vilkår at det skulle leveres en skriftlig vurdering av behovet for en permanent rådgivningsfunksjon: Hvilken kapasitet, oppgaver og kompetanse den bør ha for å støtte oppunder en god istandsetting, vedlikehold og bruk av prioriterte bygninger. Levanger kommune valgte å sette sammen en tverrfaglig gruppe bestående av tre Kulturminnefredingen skal ivareta behovet for vern, men samtidig sikre en utvikling som bidrar til personer med erfaring og bakgrunn i forvaltning, håndtverkerfaget og arkitektur- et levende og attraktivt bymiljø. Samspillet mellom kulturmiljøet og byens aktiviter vil på sikt gi økt faget. bolyst og livskraftig næringsvirksomhet. Følgende personer har vært engasjert i Rådgivningstjenesten: For å sikre en best mulig utvikling er lokal kunnskap og kompetanse svært viktig. I forbindelse Hilde Monika Røstad med den pågående kulturminnefredingen har Levanger store utfordringer knyttet til bygnigsvern. Bygningsingeniør/saksbehandler Rådgivningsbehovet til eiere og håndverkere er betydelig. 100% fra 15. mars Riksantikvaren og Nord-Trøndelag Fylkeskommune har bevilget kr. 250 000,- hver i tilskudd til Jarle Vangstad Levanger kommune for å få testet ut en rådgivningstjeneste. Prosjektet har pågått i perioden Håndverker- og bygningsrådgiver 01.11.2013-01.10.2014. 40% stilling Rådgivningstjenesten har hatt over 120 registrerte henvendelser både innenfor Levanger Tove Nordgaard kulturmiljø og i forbindelse med retaurering/istandsetting av verneverdige bygninger utenfor Sivilarkitekt MNAL sentrum. 20% i 5 mnd / 40% stilling i 6 mnd Den tverrfaglige kompetansen innenfor fagområdene forvaltning, håndverk og arkitektur som er lagt til prosjektet har vist seg å være en vellykket sammensetning. Bygningsvern er et sammensatt fagområde som favner vidt. Erfaringer gjennom prosjektet viser at det i tillegg er viktig med god lokalkunnskap og et rikt nettverk for å gi best mulig svar på de utfordringer som ligger i oppgavene til en rådgivningstjeneste. 4 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 5
4. PROFILERING 3. KONKRETE OPPGAVER Eksempel på konkrete arbeidsoppgaver som rådgivningstjenesten har arbeidet med : 4.1 ETABLERING Logoen er designet av Rådgivningstjenesten v/ Håndverkerfaglig rådgivning. Arkitektfaglig rådgivning. Bistå i søknader om forskjellige typer tilskudd. Rådgivning om søknader og søknadsprosesser etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Rådgivningskontoret ble offisielt åpnet av Tove Nordgaard. Riksantikvar Jørn Holme og Fylkeskultursjef Ragnhild Kvalø den 20. november 2013. Kontor- Utformingen av logoen griper tak i fellesskapet er lokalisert til Levanger Rådhus i 1. essensen av Trehusbyen Levanger og kulturmiljøet etasje. Kontoret ligger lett synlig ved Rådhuset på flere nivå: Kvartalstrukturen, parkaksen med glassgård og har tilrettelagt tilgjengelighet for alle. grønnstruktur og enkelt bygningenes form. 4.2 UTARBEIDELSE AV LOGO 4.3 KOMMUNENS HJEMMESIDE Arrangerer kurs- og seminarer innenfor fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer. Informasjon om tjenestens virksomhet er lagt ut på Levanger kommune sin hjemmeside, startsiden Spesiell oppfølging av byggeprosjekter innenfor Levanger kulturmiljø. under Trehusbyen- Levanger - Rådgivningstjenesten. Formidling til skoler, lag- og foreninger, offentlige etater og andre som har ønske om kunnskap/ informasjon om fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer. Legge til rette og bistå studenter som ønsker å ta masteroppgaver og lignende i fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer. Jobbe med nasjonale og internasjonale prosjekter innenfor fagområdet bygningsvern. Her ligger også all informasjon som er samlet og lagt ut de siste 3,5 år etter at prosjektet Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger startet opp. Det er utarbeidet en egen logo for Trehusbyen Rådgivningstjenesten, som en viktig del av Alle kurs- og seminarer har vært markedsført og markedføringen av tjenesten. En egen logo bidrar lagt ut på kommunens hjemmeside under Siste også til å skape en identitet. nyheter. Detaljer i Trehusbyen Levanger. Foto Tove Nordgaard 6 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 7
4. PROFILERING 3. KONKRETE OPPGAVER Eksempel på konkrete arbeidsoppgaver som rådgivningstjenesten har arbeidet med : 4.1 ETABLERING Logoen er designet av Rådgivningstjenesten v/ Håndverkerfaglig rådgivning. Arkitektfaglig rådgivning. Bistå i søknader om forskjellige typer tilskudd. Rådgivning om søknader og søknadsprosesser etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Rådgivningskontoret ble offisielt åpnet av Tove Nordgaard. Riksantikvar Jørn Holme og Fylkeskultursjef Ragnhild Kvalø den 20. november 2013. Kontor- Utformingen av logoen griper tak i fellesskapet er lokalisert til Levanger Rådhus i 1. essensen av Trehusbyen Levanger og kulturmiljøet etasje. Kontoret ligger lett synlig ved Rådhuset på flere nivå: Kvartalstrukturen, parkaksen med glassgård og har tilrettelagt tilgjengelighet for alle. grønnstruktur og enkelt bygningenes form. 4.2 UTARBEIDELSE AV LOGO 4.3 KOMMUNENS HJEMMESIDE Arrangerer kurs- og seminarer innenfor fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer. Informasjon om tjenestens virksomhet er lagt ut på Levanger kommune sin hjemmeside, startsiden Spesiell oppfølging av byggeprosjekter innenfor Levanger kulturmiljø. under Trehusbyen- Levanger - Rådgivningstjenesten. Formidling til skoler, lag- og foreninger, offentlige etater og andre som har ønske om kunnskap/ informasjon om fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer. Legge til rette og bistå studenter som ønsker å ta masteroppgaver og lignende i fagområdene bygningsvern, kulturminneforvaltning, arkitektur med mer. Jobbe med nasjonale og internasjonale prosjekter innenfor fagområdet bygningsvern. Her ligger også all informasjon som er samlet og lagt ut de siste 3,5 år etter at prosjektet Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger startet opp. Det er utarbeidet en egen logo for Trehusbyen Rådgivningstjenesten, som en viktig del av Alle kurs- og seminarer har vært markedsført og markedføringen av tjenesten. En egen logo bidrar lagt ut på kommunens hjemmeside under Siste også til å skape en identitet. nyheter. Detaljer i Trehusbyen Levanger. Foto Tove Nordgaard 6 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 7
4.4 UTARBEIDELSE AV INFORMASJONSFOLDER 4.5 SOSIALE MEDIA Det er også utarbeidet en informasjonsfolder med kortfattet informasjon om Rådgivningstjenesten. Her Rådgivningstjenesten etablerte en egen facebookside 1.mai 2014. Her har vi lagt ut står det hvem vi er, hva vi gjør og hvilke tilskudds-ordninger som finnes. inspirasjonsbilder, informasjon om restaurerings- og istandsettingsprosjekter, kurs- og seminarer og annen nytting informasjon. Rådgivningstjenesten har etablert egen side på facebook for å nå ut til flere med informasjon. Informasjonsfolderen er utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/ Tove Nordgaard 8 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 9
4.4 UTARBEIDELSE AV INFORMASJONSFOLDER 4.5 SOSIALE MEDIA Det er også utarbeidet en informasjonsfolder med kortfattet informasjon om Rådgivningstjenesten. Her Rådgivningstjenesten etablerte en egen facebookside 1.mai 2014. Her har vi lagt ut står det hvem vi er, hva vi gjør og hvilke tilskudds-ordninger som finnes. inspirasjonsbilder, informasjon om restaurerings- og istandsettingsprosjekter, kurs- og seminarer og annen nytting informasjon. Rådgivningstjenesten har etablert egen side på facebook for å nå ut til flere med informasjon. Informasjonsfolderen er utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/ Tove Nordgaard 8 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 9
5. TILTAK SOM ER GJENNOMFØRT I oppstarten av Trehusbyen Levanger rådgivningtjenesten ble det laget et årshjul med en plan for ulike typer arrangementer og tema som var ønskelig å få til. Flere av disse aktivitetene er gjennomført med hensikt på å gi innbyggerne i Levanger kunnskap og inspirasjon til å ta vare på det unike kulturmiljøet vi lever i. Kursdeltakere på vindusrestaureringskurset 29. januar - 1. februar. Foto: Odd Håpnes 5.1 KURS OG SEMINARER 5.1.1. Vindusrestaureringskurs 29.januar - 1. februar 2014 Kurset ble arrangert i samarbeid med Snekkeriet på Verdal. Kursholdere var Jarle Vangstad fra Rådgivningstjenesten og Atle Aune fra Snekkeriet. I alt 15 personer deltok på kurset som ble arrangert på Staupshaugen verksted. Kurset ble fulltinget før det ble annonsert. Deltagerne var fra Snåsa i nord til Stjørdal i sør. Kurset gikk over fire dager, den første dagen var det teori, der spesielt kvalitetstrevirke og håndverk var tema. Deltagerne var både huseiere og håndverkere, og mange hadde med seg egne vinduer for å restaurere disse. Mange av deltagere ble over- Målet med kurset var å gi kunnskap om rasket over hvor mye arbeid det var å restau- hvordan man kan sette i stand gamle rere vinduer. Vi fikk en rekke positive tilbake- vinduer etter antikvariske retningslinjer. meldinger på kurset. Har allerede fått mange henvendelser fra folk som ønsker å delta på Kursbeviset er utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/ kurs, hvis det blir arrangert flere. Tove Nordgaard. 10 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 11
5. TILTAK SOM ER GJENNOMFØRT I oppstarten av Trehusbyen Levanger rådgivningtjenesten ble det laget et årshjul med en plan for ulike typer arrangementer og tema som var ønskelig å få til. Flere av disse aktivitetene er gjennomført med hensikt på å gi innbyggerne i Levanger kunnskap og inspirasjon til å ta vare på det unike kulturmiljøet vi lever i. Kursdeltakere på vindusrestaureringskurset 29. januar - 1. februar. Foto: Odd Håpnes 5.1 KURS OG SEMINARER 5.1.1. Vindusrestaureringskurs 29.januar - 1. februar 2014 Kurset ble arrangert i samarbeid med Snekkeriet på Verdal. Kursholdere var Jarle Vangstad fra Rådgivningstjenesten og Atle Aune fra Snekkeriet. I alt 15 personer deltok på kurset som ble arrangert på Staupshaugen verksted. Kurset ble fulltinget før det ble annonsert. Deltagerne var fra Snåsa i nord til Stjørdal i sør. Kurset gikk over fire dager, den første dagen var det teori, der spesielt kvalitetstrevirke og håndverk var tema. Deltagerne var både huseiere og håndverkere, og mange hadde med seg egne vinduer for å restaurere disse. Mange av deltagere ble over- Målet med kurset var å gi kunnskap om rasket over hvor mye arbeid det var å restau- hvordan man kan sette i stand gamle rere vinduer. Vi fikk en rekke positive tilbake- vinduer etter antikvariske retningslinjer. meldinger på kurset. Har allerede fått mange henvendelser fra folk som ønsker å delta på Kursbeviset er utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/ kurs, hvis det blir arrangert flere. Tove Nordgaard. 10 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 11
5.1.2 Overflatebehandling av eldre bygninger, farger og fargetradisjon. Seminar med Jon Brænne 7. april 2014. 5.1.3 Seminar om hager og parker - Kulturhistorie og folkehelse HAGER OG PARKER OVERFLATEBEHANDLING AV ELDRE BYGNINGER, FARGER OG FARGETRADISJON KULTURHISTORIE OG FOLKEHELSE FOREDRAG AV JON BRÆNNE Malerikonservator NKF-N/ professor emeritus Jon Brænne gjester oss med foredrag på Galleri Fenka (Kirkegata 66) mandag den 7. april 2014. Foredraget er gratis og det er ingen påmelding. Salg av kaffe og kringle. Velkommen til foredrag på Galleri Fenka (Kirkegata 66) torsdag 5.juni 2014. Seminaret er gratis og det er ingen påmelding. Jon Brænne har vært malerikonservator hos Riksantikvaren 1968 1994 og seniorforsker i NIKU 19942012. (Norsk Institutt for Kulturminneforskning). Han var professor II ved Gøteborgs Universitet 2009-2012. Salg av kaffe og kringle. Program: Program: 17.45 Kaffe 18.00 Velkommen v/odd Håpnes 18.05 Overflatebehandling av eldre bygninger v/ Jon Brænne 19.00 Pause kaffe 19.15 Bygningshistorie og farger v/jon Brænne 19.50 Kort pause 20.00 Spørsmål og diskusjon 20.30 Oppsummering og slutt Marit By er senioringeniør i jernbaneverket, og arbeider for tiden med landsverneplan for jernbanen. Hun arbeider mye med historiske parker bla. Koppang Marit By har også nylig forfattet en rapport om grøntanlegg i Levanger by. Madeleine von Essen er autodiktat ekspert på historiske hager og gamle hageplanter. Hun har vært forfatter bak flere bøker relatert til disse tema. Hun har arbeidet med restaurering av gamle parker og hager bl.a Bogstad gård og Frogner Hovedgård. 17.45 Kaffe 18.00 Velkommen v/tove Nordgaard 18.05 Kulturinnslag 18.10 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø v/ Marit Bye 19.00 Fra nytte til pryd v/ Madeleine von Essen 19.45 Pause 20.00 Folkehelse i grønt miljø v/ Gunnar Jarle Sorte 20.45 Oppsummering og slutt Gunnar Jarle Sorte er professor emeritus i landskapsarkitektur og miljøpsykologi med to doktorgrader. Leder for Staups venner siden 2006. Spesielt interessefelt er samspillet mellom grønt miljø og mental helseutvikling. Arrangør: Trehusbyen Levanger, rådgivningstjenesten.levanger kommune. Rådgivningstjenesten støttes av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arrangør: Trehusbyen Levanger, rådgivningstjenesten, Levanger kommune i samarbeid med Hageselskapet Levanger og Staups venner. Rådgivningstjenesten støttes av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. TREHUSBYEN LEVANGER TREHUSBYEN LEVANGER RÅDGIVNINGTJENESTEN RÅDGIVNINGTJENESTEN Annonsering av seminaret utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/tove Nordgaard. Annonsering av seminaret utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/tove Nordgaard. Rundt 50 personer deltok på seminaret på Galleri Før seminaret med Brænne var det mye diskusjon Seminaret ble arrangert på Galleri Fenka den 5. Marit Bye har på oppdrag fra Riksantikvaren vært Fenka. Jon Brænne snakket om temaene «Over- rundt maling med linolje, og mange var negative til mai 2014. Seminaret ble arrangert av rådgivning- med på å lage rapporten om historiske verdier i flatebehandling av eldre bygninger» og «Bygn- å male med linoljemaling. Etter seminaret har hold- stjenesten i samarbeid med Hageselskapet grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. ingshistorie og farger». Det ble også åpnet for ningen til linoljemaling snudd blant håndverkerne. Levanger og Staups venner. Marit By fra Jern- Madeleine von Essen holdt innlegget «Fra nytte til spørsmål og diskusjon. Mange av deltagerne var De fikk respekt for Brænne sin fagkompetanse på baneverket holdt et innlegg om «Kulturhistoriske pryd». Madeleine er ekspert på historiske hager og tømrere og malere. området. verdier i grøntanlegg innenfor Levanger by». har skrevet flere bøker om temaet. 12 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 13
5.1.2 Overflatebehandling av eldre bygninger, farger og fargetradisjon. Seminar med Jon Brænne 7. april 2014. 5.1.3 Seminar om hager og parker - Kulturhistorie og folkehelse HAGER OG PARKER OVERFLATEBEHANDLING AV ELDRE BYGNINGER, FARGER OG FARGETRADISJON KULTURHISTORIE OG FOLKEHELSE FOREDRAG AV JON BRÆNNE Malerikonservator NKF-N/ professor emeritus Jon Brænne gjester oss med foredrag på Galleri Fenka (Kirkegata 66) mandag den 7. april 2014. Foredraget er gratis og det er ingen påmelding. Salg av kaffe og kringle. Velkommen til foredrag på Galleri Fenka (Kirkegata 66) torsdag 5.juni 2014. Seminaret er gratis og det er ingen påmelding. Jon Brænne har vært malerikonservator hos Riksantikvaren 1968 1994 og seniorforsker i NIKU 19942012. (Norsk Institutt for Kulturminneforskning). Han var professor II ved Gøteborgs Universitet 2009-2012. Salg av kaffe og kringle. Program: Program: 17.45 Kaffe 18.00 Velkommen v/odd Håpnes 18.05 Overflatebehandling av eldre bygninger v/ Jon Brænne 19.00 Pause kaffe 19.15 Bygningshistorie og farger v/jon Brænne 19.50 Kort pause 20.00 Spørsmål og diskusjon 20.30 Oppsummering og slutt Marit By er senioringeniør i jernbaneverket, og arbeider for tiden med landsverneplan for jernbanen. Hun arbeider mye med historiske parker bla. Koppang Marit By har også nylig forfattet en rapport om grøntanlegg i Levanger by. Madeleine von Essen er autodiktat ekspert på historiske hager og gamle hageplanter. Hun har vært forfatter bak flere bøker relatert til disse tema. Hun har arbeidet med restaurering av gamle parker og hager bl.a Bogstad gård og Frogner Hovedgård. 17.45 Kaffe 18.00 Velkommen v/tove Nordgaard 18.05 Kulturinnslag 18.10 Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø v/ Marit Bye 19.00 Fra nytte til pryd v/ Madeleine von Essen 19.45 Pause 20.00 Folkehelse i grønt miljø v/ Gunnar Jarle Sorte 20.45 Oppsummering og slutt Gunnar Jarle Sorte er professor emeritus i landskapsarkitektur og miljøpsykologi med to doktorgrader. Leder for Staups venner siden 2006. Spesielt interessefelt er samspillet mellom grønt miljø og mental helseutvikling. Arrangør: Trehusbyen Levanger, rådgivningstjenesten.levanger kommune. Rådgivningstjenesten støttes av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arrangør: Trehusbyen Levanger, rådgivningstjenesten, Levanger kommune i samarbeid med Hageselskapet Levanger og Staups venner. Rådgivningstjenesten støttes av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. TREHUSBYEN LEVANGER TREHUSBYEN LEVANGER RÅDGIVNINGTJENESTEN RÅDGIVNINGTJENESTEN Annonsering av seminaret utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/tove Nordgaard. Annonsering av seminaret utarbeidet av Rådgivningstjenesten v/tove Nordgaard. Rundt 50 personer deltok på seminaret på Galleri Før seminaret med Brænne var det mye diskusjon Seminaret ble arrangert på Galleri Fenka den 5. Marit Bye har på oppdrag fra Riksantikvaren vært Fenka. Jon Brænne snakket om temaene «Over- rundt maling med linolje, og mange var negative til mai 2014. Seminaret ble arrangert av rådgivning- med på å lage rapporten om historiske verdier i flatebehandling av eldre bygninger» og «Bygn- å male med linoljemaling. Etter seminaret har hold- stjenesten i samarbeid med Hageselskapet grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. ingshistorie og farger». Det ble også åpnet for ningen til linoljemaling snudd blant håndverkerne. Levanger og Staups venner. Marit By fra Jern- Madeleine von Essen holdt innlegget «Fra nytte til spørsmål og diskusjon. Mange av deltagerne var De fikk respekt for Brænne sin fagkompetanse på baneverket holdt et innlegg om «Kulturhistoriske pryd». Madeleine er ekspert på historiske hager og tømrere og malere. området. verdier i grøntanlegg innenfor Levanger by». har skrevet flere bøker om temaet. 12 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten 13
5.2 Uthusprosjektet. Oppstart 24. april 2014. Samarbeidsprosjekt med Verdal videregående skole. 5.1.4 Foredrag av Asbjørn D.K. Eklo 10. april 2014. Til slutt holdt Gunnar Jarle Sorte et innlegg om «Folkehelse i grønt miljø», han er professor i Den gang da.. Livet i Levanger by tidlig på 1900- tallet. landskapsarkitektur og miljøpsykologi og spesielt Uthusprosjektet» går ut på å sette i stand et I forkant av prosjektet var det befaringer med alle autentisk uthus fra 1904. Eier av uthuset er elevene i første klasse som hadde valgt Levanger kommune. utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. interessert i samspillet mellom grønt miljø og Rundt 30 personer møtte opp i kommunestyre- mental helseutvikling. salen da 86 år gamle Asbjørn D. K. Eklo holdt Det er Trehusbyen Levanger,rådgivningstjenesten, Det ble også holdt et foredrag på Verdal foredrag om «Livet i Levanger by tidlig på 1900- som i samarbeid med Verdal videregående skole, videregående skole om bygningsvern, byggeskikk tallet». Eklo viste bilder både fra nåtid og fortid, utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, og estetikk. Elevene fikk i oppgave å skrive en op- eksteriør og interiør. som står for det praktiske arbeidet. pgave med bakgrunn i foredraget. De som ønsket å delta i «uthusprosjektet» måtte skrive en skriftlig Eklo har vokst opp i byen, har stor kunnskap, og Uthuset er et av få autentiske uthus som er bevart i søknad om dette. På den måten ble prosjektet en en utrolig god hukommelse. Under foredraget og Levanger i dag. Istandsettingsarbeidet gjøres etter del av norsk-faget også. diskusjonene kom det frem mye viktig informasjon antikvariske prinsipper; det vil si at mest mulig av om byen. de opprinnelige og originale bygningselementene Prosjektet pågår forsatt. Det har kommet mange skal bevares. Utskiftede deler kopieres nøyaktig. positive tilbakemeldinger fra både elever og Uthuset skal settes i stand både utvendig og in- lærere. nvendig. Når uthuset er ferdig er tanken at guidene Det har stort sett vært bygningene som har vært i i byen skal få tilgang til nøkkel, slik at de kan vise fokus i Levanger,og lite fokus på de grønne verdi- verdiene i bakgårdene. ene. Seminaret var derfor viktig for å få løftet opp de grønne verdiene innenfor Levanger kulturmiljø. Foredrag med Asbjørn D. K. Eklo Foto: Hilde Røstad 14 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten! Fra venstre Jarle Vangstad,Jørgen Skjevelås og Ola Langeland. Foto: Tove Nordgaard 15
5.2 Uthusprosjektet. Oppstart 24. april 2014. Samarbeidsprosjekt med Verdal videregående skole. 5.1.4 Foredrag av Asbjørn D.K. Eklo 10. april 2014. Til slutt holdt Gunnar Jarle Sorte et innlegg om «Folkehelse i grønt miljø», han er professor i Den gang da.. Livet i Levanger by tidlig på 1900- tallet. landskapsarkitektur og miljøpsykologi og spesielt Uthusprosjektet» går ut på å sette i stand et I forkant av prosjektet var det befaringer med alle autentisk uthus fra 1904. Eier av uthuset er elevene i første klasse som hadde valgt Levanger kommune. utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. interessert i samspillet mellom grønt miljø og Rundt 30 personer møtte opp i kommunestyre- mental helseutvikling. salen da 86 år gamle Asbjørn D. K. Eklo holdt Det er Trehusbyen Levanger,rådgivningstjenesten, Det ble også holdt et foredrag på Verdal foredrag om «Livet i Levanger by tidlig på 1900- som i samarbeid med Verdal videregående skole, videregående skole om bygningsvern, byggeskikk tallet». Eklo viste bilder både fra nåtid og fortid, utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, og estetikk. Elevene fikk i oppgave å skrive en op- eksteriør og interiør. som står for det praktiske arbeidet. pgave med bakgrunn i foredraget. De som ønsket å delta i «uthusprosjektet» måtte skrive en skriftlig Eklo har vokst opp i byen, har stor kunnskap, og Uthuset er et av få autentiske uthus som er bevart i søknad om dette. På den måten ble prosjektet en en utrolig god hukommelse. Under foredraget og Levanger i dag. Istandsettingsarbeidet gjøres etter del av norsk-faget også. diskusjonene kom det frem mye viktig informasjon antikvariske prinsipper; det vil si at mest mulig av om byen. de opprinnelige og originale bygningselementene Prosjektet pågår forsatt. Det har kommet mange skal bevares. Utskiftede deler kopieres nøyaktig. positive tilbakemeldinger fra både elever og Uthuset skal settes i stand både utvendig og in- lærere. nvendig. Når uthuset er ferdig er tanken at guidene Det har stort sett vært bygningene som har vært i i byen skal få tilgang til nøkkel, slik at de kan vise fokus i Levanger,og lite fokus på de grønne verdi- verdiene i bakgårdene. ene. Seminaret var derfor viktig for å få løftet opp de grønne verdiene innenfor Levanger kulturmiljø. Foredrag med Asbjørn D. K. Eklo Foto: Hilde Røstad 14 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten! Fra venstre Jarle Vangstad,Jørgen Skjevelås og Ola Langeland. Foto: Tove Nordgaard 15
5.3 HENVENDELSER/ MØTER 5.4 ORIENTERINGER OG BYVANDRINGER Liste over henvendelser/ møter følger vedlagt. Hvilke typer henvendelser har vi? Hen- Rådgivningstjenesten har i perioden 1.11.2013 til 1.10.2014 avholdt en vendelser i og utenfor sentrum. Mange henvendelser fra de samme eierne. Ofte starter rekke foredrag og byvandringer. Vi kan nevne følgende: første henvendelse når de vurderer å kjøpe en bygning. 20. november 2013 6. mai 2014 Folkemøte med Jørn Holme, ca.100 stykker møtte. Byvandring med Fylkesmannen Det er i perioden 10. februar til 4. oktober kommet Henvendelsene omfatter tiltak både i og utenfor inn nærmere 120 henvendelser. Liste over henv- sentrum. Vi ser at vi ofte får flere henvendelser fra endelser følger vedlagt. Henvendelsene er svært de samme eierne. Første henvendelse er ofte når 2. april 2014 3. juni 2014 forskjellige og sammensatte, men går i hovedsak de vurderer å kjøpe en bygning. Tre byvandringer med tre forskjellige klasser ved Møte/Byvandring -Partnerskapsavtale med Verdal videregående skole ( Bygg- og Swidnica i Polen ut på følgende områder: Eiere av bygninger og bevaringsverdige bygninger 1. Hjelp til å søke om støtte fra Riksantikvaren. ordninger. surssterke. Mange kvier seg for å oppsøke det 25. februar 2014 3. Råd i forbindelse med håndverksmessige arbeider. Foregår som oftes på stedet / bygge- I løpet av det knappe året rådgivningstjenesten plass. har eksistert har det blitt kjent at hit kan de komme med alle typer spørsmål, og de kan komme uten avtale. 22. august 3. april 2014 5. Kurs, seminarer og foredrag. Møte/ befaring Norplan m/jon Suul m.fl. Foredrag Levanger Museum 12. september Foredrag Kulturminnedagen 5. mai Befaring i byen med NRK- Glimt av Norge 25. september Byvandring estetikk, byggeskikk og tilpasning. Omfatter også nye tiltak. Folkemøte med Riksantikvaren Møte med Kulturminnefondet. offentlige, og synes alle former for søknader er veldig komplisert. 4. Arkitektfaglig rådgivning i forbindelse med 10. juni 2014 utenfor sentrum er en sammensatt gruppe. Noen er svært ressurssterke, andre mindre res- 2. Veiledning og hjelp til å søke andre støtte- anleggsteknikk ) Rådgivningskontoret tilstreber å være et 22. april 2014 lavterskeltilbud, ingen spørsmål er for små, ingen Orientering for Rottary «Fylkeskontakter for stedsutvikling» for store. Alle skal bli tatt i mot med samme respekt. 6. Hjelp til å skaffe kvalifiserte håndverkere. 7. Bygningstekniske løsninger. 8.Hjelp i forbindelse med reguleringsaker. 9. Hjelp i forbindelse med byggesøknad. 10. Dokumentasjon, tegninger/bilde av eldre bygninger mm. 11. Sefrak 12. Henvendelser fra folk som er på utkikk etter ledige lokaler i sentrum. Uthusprosjektet fasade mot Emilies hus. Foto: Tove Nordgaard 16 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten Bvandring med Annar Johansen 22. august med Norplan. Foto: Tove Nordgaard! 17
5.3 HENVENDELSER/ MØTER 5.4 ORIENTERINGER OG BYVANDRINGER Liste over henvendelser/ møter følger vedlagt. Hvilke typer henvendelser har vi? Hen- Rådgivningstjenesten har i perioden 1.11.2013 til 1.10.2014 avholdt en vendelser i og utenfor sentrum. Mange henvendelser fra de samme eierne. Ofte starter rekke foredrag og byvandringer. Vi kan nevne følgende: første henvendelse når de vurderer å kjøpe en bygning. 20. november 2013 6. mai 2014 Folkemøte med Jørn Holme, ca.100 stykker møtte. Byvandring med Fylkesmannen Det er i perioden 10. februar til 4. oktober kommet Henvendelsene omfatter tiltak både i og utenfor inn nærmere 120 henvendelser. Liste over henv- sentrum. Vi ser at vi ofte får flere henvendelser fra endelser følger vedlagt. Henvendelsene er svært de samme eierne. Første henvendelse er ofte når 2. april 2014 3. juni 2014 forskjellige og sammensatte, men går i hovedsak de vurderer å kjøpe en bygning. Tre byvandringer med tre forskjellige klasser ved Møte/Byvandring -Partnerskapsavtale med Verdal videregående skole ( Bygg- og Swidnica i Polen ut på følgende områder: Eiere av bygninger og bevaringsverdige bygninger 1. Hjelp til å søke om støtte fra Riksantikvaren. utenfor sentrum er en sammensatt gruppe. Noen er svært ressurssterke, andre mindre res- 2. Veiledning og hjelp til å søke andre støtteordninger. surssterke. Mange kvier seg for å oppsøke det offentlige, og synes alle former for søknader er veldig komplisert. 3. Råd i forbindelse med håndverksmessige arbeider. Foregår som oftes på stedet / bygge- I løpet av det knappe året rådgivningstjenesten plass. har eksistert har det blitt kjent at hit kan de komme med alle typer spørsmål, og de kan komme uten 4. Arkitektfaglig rådgivning i forbindelse med 5. Kurs, seminarer og foredrag. 10. juni 2014 25. februar 2014 Folkemøte med Riksantikvaren Møte med Kulturminnefondet. 22. august 3. april 2014 Møte/ befaring Norplan m/jon Suul m.fl. Foredrag Levanger Museum 12. september Foredrag Kulturminnedagen 5. mai avtale. Befaring i byen med NRK- Glimt av Norge Rådgivningskontoret tilstreber å være et 22. april 2014 lavterskeltilbud, ingen spørsmål er for små, ingen Orientering for Rottary estetikk, byggeskikk og tilpasning. Omfatter også nye tiltak. anleggsteknikk ) 25. september Byvandring «Fylkeskontakter for stedsutvikling» for store. Alle skal bli tatt i mot med samme respekt. 6. Hjelp til å skaffe kvalifiserte håndverkere. 7. Bygningstekniske løsninger. 8.Hjelp i forbindelse med reguleringsaker. 9. Hjelp i forbindelse med byggesøknad. 10. Dokumentasjon, tegninger/bilde av eldre bygninger mm. 11. Sefrak 12. Henvendelser fra folk som er på utkikk etter ledige lokaler i sentrum. Uthusprosjektet fasade mot Emilies hus. Foto: Tove Nordgaard 16 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten Bvandring med Annar Johansen 22. august med Norplan. Foto: Tove Nordgaard! 17
6. EKSEMPLER PÅ SAKER 6.1 ARKITEKTFAGLIG RÅDGIVNING Riksantikvaren behandlet saken på et generelt Etter at nye tegninger ble utarbeidet kom Riksantik- grunnlag den 28.11.2012. De skriver blant annet varen med en revidert uttalelse datert 2.7.2014, de følgende: har nå ingen innvendinger til tiltaket. «.. På grunn av de særlig viktige næringsinteress- 6.1.1 Normilk ene og viktigheten av å opprettholde denne aktivitet innenfor kulturmiljøet og bykjernen, vil Riksantikva- Det har vært bruk for arkitektfaglig kompetanse for Normilk AS sin produksjon er en videreføring av en ren likevel ikke motsette seg oppføring av tankbilhall tiltak med varierende omfang og størrelse. gammel virksomhet i Levanger. Deler av bygnings- og delvis avstenging av Sjøgata. Samtykke betinger Erfaringen gjennom prosjektet viser at det er svært massen har huset denne aktiviteten siden den ble imidlertid at hallen oppføres som et fullt ut reversi- viktig å komme tidlig inn i prosessen for å sikre gode oppført omkring 1900. For å kunne imøtekomme belt bygg. Bygget må gis et presist arkitektonisk løsninger som ivaretar helheten. Gode møter med krav til helse, sikkerhet og miljø, samt tilfredsstille uttrykk som både formidler funksjonen og har en innspill fra rådgivningstjenesten tidlig i fasen sikrer krav fra mattilsynet og andre har Normilk AS lagt utforming som ikke forringer den historieformidlende gode rammer videre i prosessen både for fram planer om å oppføre et tilbygg, en tankbilhall fasaden tilbygget legger seg inntil.» prosjekterende og tiltakshavere. på sine lokaler. Av hensyn til drift og logistikk må Tegninger ble utarbeidet og oversendt Riksantikva- tilbygget ligge i Sjøgata der Normilk AS allerede ren for uttalelse. Riksantikvaren den 1.11.2013 blant Oppgavene har vært konkrete og varierte fra å gi har sitt melkemottak. Hallen vil dekke hele fortauet annet følgende: råd om farger, materialevalg, fasadeendringer og og en del av kjørebanen i Sjøgata, i hele byggets «..For at bygget, i tillegg til å betjene sin egentlige planløsninger, til innspill i forhold til fortetting med lengde. funksjon, også skal bli et positivt tilskudd til miljøet, nye tilbygg mot gate og bakgård. Dialogen mot bør det gis en større omtanke arkitektonisk, både tiltakshavere og deres arkitekter har bidratt til Kommunestyret vedtok i sak 46/05 en regulerings- i valg av byggekonsept og detaljering. Bygget kan å finne gode løsninger som alle har vært fornøyde endring som åpnet for omsøk utbygging. med fordel gis en lettere og mindre standardpreget uttrykk» med. Illustrasjon som viser hvordan tilbygget var tenkt i første omgang. Dette forslaget ble ikke godkjent hos Riksantikvaren. 18 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten! Uttalelse fra Normilk AS i forbindelse med saken om byantikvarstilling: NORMILK AS har de siste årene hatt flere saker til behandling hos Riksantikvaren. Vi har opplevd en mer smidig og enklere saksgang i de sakene hvor Riksantikvarens representant i Levanger har vært involvert. Vi ser det derfor som en stor fordel at Levanger kommune får en egen byantikvar, som ivaretar Riksantikvarens interesser i Levanger. En slik stilling må få beslutningsmyndighet, slik at saksgang i forbindelse med forandringer i Levanger sentrum, ikke blir til en byråkratisk prosess som skaper forsinker i forbedringsprosjekter for næringslivet. NORMILK AS mener en lokal representant med kunnskap om lokalt næringsliv og lokale forhold, vil ha mulighet til å ta mer kvalifiserte beslutninger for å ivareta Levanger og fredningen, enn saksbehandlere som er lokalisert i Oslo.! Illustrasjon som viser hvordan tilbygget har endret seg etter møter og innspill fra Rådgivningstjenesten. Dette er godkjent av Riksantikvaren. 19
6. EKSEMPLER PÅ SAKER 6.1 ARKITEKTFAGLIG RÅDGIVNING Riksantikvaren behandlet saken på et generelt Etter at nye tegninger ble utarbeidet kom Riksantik- grunnlag den 28.11.2012. De skriver blant annet varen med en revidert uttalelse datert 2.7.2014, de følgende: har nå ingen innvendinger til tiltaket. «.. På grunn av de særlig viktige næringsinteress- 6.1.1 Normilk ene og viktigheten av å opprettholde denne aktivitet innenfor kulturmiljøet og bykjernen, vil Riksantikva- Det har vært bruk for arkitektfaglig kompetanse for Normilk AS sin produksjon er en videreføring av en ren likevel ikke motsette seg oppføring av tankbilhall tiltak med varierende omfang og størrelse. gammel virksomhet i Levanger. Deler av bygnings- og delvis avstenging av Sjøgata. Samtykke betinger Erfaringen gjennom prosjektet viser at det er svært massen har huset denne aktiviteten siden den ble imidlertid at hallen oppføres som et fullt ut reversi- viktig å komme tidlig inn i prosessen for å sikre gode oppført omkring 1900. For å kunne imøtekomme belt bygg. Bygget må gis et presist arkitektonisk løsninger som ivaretar helheten. Gode møter med krav til helse, sikkerhet og miljø, samt tilfredsstille uttrykk som både formidler funksjonen og har en innspill fra rådgivningstjenesten tidlig i fasen sikrer krav fra mattilsynet og andre har Normilk AS lagt utforming som ikke forringer den historieformidlende gode rammer videre i prosessen både for fram planer om å oppføre et tilbygg, en tankbilhall fasaden tilbygget legger seg inntil.» prosjekterende og tiltakshavere. på sine lokaler. Av hensyn til drift og logistikk må Tegninger ble utarbeidet og oversendt Riksantikva- tilbygget ligge i Sjøgata der Normilk AS allerede ren for uttalelse. Riksantikvaren den 1.11.2013 blant Oppgavene har vært konkrete og varierte fra å gi har sitt melkemottak. Hallen vil dekke hele fortauet annet følgende: råd om farger, materialevalg, fasadeendringer og og en del av kjørebanen i Sjøgata, i hele byggets «..For at bygget, i tillegg til å betjene sin egentlige planløsninger, til innspill i forhold til fortetting med lengde. funksjon, også skal bli et positivt tilskudd til miljøet, nye tilbygg mot gate og bakgård. Dialogen mot bør det gis en større omtanke arkitektonisk, både tiltakshavere og deres arkitekter har bidratt til Kommunestyret vedtok i sak 46/05 en regulerings- i valg av byggekonsept og detaljering. Bygget kan å finne gode løsninger som alle har vært fornøyde endring som åpnet for omsøk utbygging. med fordel gis en lettere og mindre standardpreget med. Illustrasjon som viser hvordan tilbygget var tenkt i første omgang. Dette forslaget ble ikke godkjent hos Riksantikvaren. 18 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten uttrykk»! Uttalelse fra Normilk AS i forbindelse med saken om byantikvarstilling: NORMILK AS har de siste årene hatt flere saker til behandling hos Riksantikvaren. Vi har opplevd en mer smidig og enklere saksgang i de sakene hvor Riksantikvarens representant i Levanger har vært involvert. Vi ser det derfor som en stor fordel at Levanger kommune får en egen byantikvar, som ivaretar Riksantikvarens interesser i Levanger. En slik stilling må få beslutningsmyndighet, slik at saksgang i forbindelse med forandringer i Levanger sentrum, ikke blir til en byråkratisk prosess som skaper forsinker i forbedringsprosjekter for næringslivet. NORMILK AS mener en lokal representant med kunnskap om lokalt næringsliv og lokale forhold, vil ha mulighet til å ta mer kvalifiserte beslutninger for å ivareta Levanger og fredningen, enn saksbehandlere som er lokalisert i Oslo. Illustrasjon som viser hvordan tilbygget har endret seg etter møter og innspill fra Rådgivningstjenesten. Dette er godkjent av Riksantikvaren. 19!
6.1.2 Håkon den godes gate 35B 6.2 BYGNINGSTEKNISK RÅDGIVNING Eier hadde planer om å rive uthuset, bygget et nytt Bygningsteknisk rådgivning har vært benyttet for å uthus som «lignet litt» på det gamle. Etter en god vurdere bygningenes tilstand og gi råd på plassen i dialog med huseier og hans arkitekt, hvor det ble forhold til bygningstekniske løsninger. skissert ulike muligheter for bevaring, har eier gått bort i fra å rive uthuset. Sammen med eiere og entreprenører har man oppnådd felles forståelse for hvilke materialer Eksisterende fasade vil også bli bevart. Det er funnet løsninger som gjør at eier får tilfredsstilt sitt Illustrasjon som viser hvordan uthuset var planlagt med ny fasade som hadde mistet noe av den tilfeldigheten som preget det opprinnelige. som kan gjenbrukes. Noe som også er positivt for miljøvern. behov for to hybelleiligheter, samtidig som bygningen blir bevart. Dette gjøres ved at det Praktisk veiledning fra bygningsteknisk rådgiver har monteres glass innenfor eksisterende dører og vært positivt og lærerikt for både entreprenører og vinduer. huseiere. 6.2.1 Sjøgata 42A I tillegg har eier også fått råd fra bygningsteknisk Skifertaket i Sjøgata 42A var i dårlig forfatning. rådgiver i forhold til tekniske løsninger og hjelp i forbindelse med søknad om tilskudd. Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard Illustrasjon som viser hvordan uthuset blir bevart. Skiferstein som var bra ble gjenbrukt på en takflate, ellers ble det lagt ny Alta-skifer. Det ble montert nye takrenner og taknedløp i sink, kopier av de gamle. Det ble en dialog mellom rådgivningstjenesten og håndverkerne i forhold til å ta vare på eksisterende skiferstein. Håndverkerne var i utgangspunktet negative til å gjenbruke eksisterende skiferstein. Restaurering av skifertak i Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard Konklusjonen ble at man sorterte ut den beste steinen og gjenbrukte denne. Eksisterende uthus. Foto:Tove Nordgaard 20 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten Eksisterende uthus i Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard 21
6.1.2 Håkon den godes gate 35B 6.2 BYGNINGSTEKNISK RÅDGIVNING Eier hadde planer om å rive uthuset, bygget et nytt Bygningsteknisk rådgivning har vært benyttet for å uthus som «lignet litt» på det gamle. Etter en god vurdere bygningenes tilstand og gi råd på plassen i dialog med huseier og hans arkitekt, hvor det ble forhold til bygningstekniske løsninger. skissert ulike muligheter for bevaring, har eier gått bort i fra å rive uthuset. Sammen med eiere og entreprenører har man oppnådd felles forståelse for hvilke materialer Eksisterende fasade vil også bli bevart. Det er funnet løsninger som gjør at eier får tilfredsstilt sitt behov for to hybelleiligheter, samtidig som Illustrasjon som viser hvordan uthuset var planlagt med ny fasade som hadde mistet noe av den tilfeldigheten som preget det opprinnelige. som kan gjenbrukes. Noe som også er positivt for miljøvern. bygningen blir bevart. Dette gjøres ved at det Praktisk veiledning fra bygningsteknisk rådgiver har monteres glass innenfor eksisterende dører og vært positivt og lærerikt for både entreprenører og vinduer. huseiere. 6.2.1 Sjøgata 42A I tillegg har eier også fått råd fra bygningsteknisk Skifertaket i Sjøgata 42A var i dårlig forfatning. rådgiver i forhold til tekniske løsninger og hjelp i forbindelse med søknad om tilskudd. Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard Illustrasjon som viser hvordan uthuset blir bevart. Skiferstein som var bra ble gjenbrukt på en takflate, ellers ble det lagt ny Alta-skifer. Det ble montert nye takrenner og taknedløp i sink, kopier av de gamle. Det ble en dialog mellom rådgivningstjenesten og håndverkerne i forhold til å ta vare på eksisterende skiferstein. Håndverkerne var i utgangspunktet negative til å gjenbruke eksisterende skiferstein. Restaurering av skifertak i Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard Konklusjonen ble at man sorterte ut den beste steinen og gjenbrukte denne. Eksisterende uthus. Foto:Tove Nordgaard 20 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten Eksisterende uthus i Sjøgata 42A. Foto:Tove Nordgaard 21
6.3 RÅDGIVNING I FORBINDELSE MED TILSKUDD OG BYGGESAK 6.2.2 Restaurering av mastu på Hegle Øvre 6.3.1 Kirkegata 26 6.3.2 Kirkegata 66A (den gamle brannstasjonen) I den forbindelse er det ønskelig å ta et kunstnerisk Rådgivningstjenesten har blant annet bidratt med grep der den gamle fasaden kommer fram som hjelp til søknad om tillatelse og tilskudd til en collage i dagens fasade. Det gamle vinduet Riksantikvaren. Den gamle brannstasjonen, Kirkegt «graves» fram og brukes som utstillingsvindu, lukket 66 A var Levanger sin brannstasjon fra 1902 frem eller åpent. Det er ønskelig å åpne fasaden mere mot gata ved store glassfelt i portåpningene. Restaurering av mastu på Hegle Øvre Hjelp med utarbeidelse av søknad om tillatelse til tidlig på 1980-tallet. Bygget ligger i nordøstlige Mastuen på Hegle Øvre var i dårlig forfatning, og tilskudd til Riksantikvaren. Eiendomsinvest del av Kirkegata, Levangers hovedgate. Lokaliteten spesielt gjaldt dette taket av sementstein, deler av Trøndelag AS har planer om fasadeendring og er meget sentral, liggende i innkjørselen til byen fra kledning og murpipe. tilbakeføring av eiendommen Kirkegata 26. nord og i det sentrale kultur- og utestedsområdet i Bygningen ble oppført i 1898 og modernisert til sentrum. Brannstasjonen ble ombygd i 1955. Bygningen ble oppjekket og bunnsvill ble skiftet. Tak nåværende fasade i 1961. Bygningen er en av er forsterket og skiftet. Dessverre var det ikke mulig Levangers mest sentrale bygårder, godt synlig i å få tak i stein som var lik den opprinnelige, nytt tak bybildet. Ny fasade mot Kirkegata. Skisse Hauke Haupst ble derfor i betongstein, en taktekking som var mye 6.3.3 Leirpussing av stuetak - Halsan Østre brukt på den tiden da bygningen ble oppført. Rådgivningstjenesten har blant annet bidratt med Kledning med råte er skiftet ut. hjelp til søknad om tilskudd fra Stiftelsen UNI. Et 50m2 stort stuetak ønskes restaurert etter gode levanger brannstasjon 1912 Foto: Levanger Museum bygningsvernprinsipper. Taket er originalt fra tidlig 1800-tallet. Dagens fasade oppfattes som lukket. Vi kan se at bygningene har vært brukt som en type garasje, utover det gir bygningen lite historisk informasjon. Fasaden gir heller ingen opplysninger om hvilke spennende aktiviteter som foregår på eiendommen. Det er nå ønskelig å skape en fasade som både formidler kulturhistorie og nåværende aktivitet på en! Mastu før restaurering. Foto: Jarle Vangstad bedre måte. Restaureing av stuetak i leire. Foto: Jarle Vangstad Nåværende fasade mot Kirkegata. Foto: Hilde Røstad!! Mastu etter restaurering. Foto: Jarle Vangstad! Opprinnelig fasade, Foto: Levanger Museum 22 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten! Dagens fasade, Foto: Mustapha Riala Restaureing av stuetak i leire. Foto: Jarle Vangstad 23
6.3 RÅDGIVNING I FORBINDELSE MED TILSKUDD OG BYGGESAK 6.3.2 Kirkegata 66A (den gamle brannstasjonen) I den forbindelse er det ønskelig å ta et kunstnerisk Rådgivningstjenesten har blant annet bidratt med grep der den gamle fasaden kommer fram som hjelp til søknad om tillatelse og tilskudd til en collage i dagens fasade. Det gamle vinduet Riksantikvaren. Den gamle brannstasjonen, Kirkegt «graves» fram og brukes som utstillingsvindu, lukket 66 A var Levanger sin brannstasjon fra 1902 frem eller åpent. Det er ønskelig å åpne fasaden mere mot gata ved store glassfelt i portåpningene. 6.2.2 Restaurering av mastu på Hegle Øvre 6.3.1 Kirkegata 26 Restaurering av mastu på Hegle Øvre Hjelp med utarbeidelse av søknad om tillatelse til tidlig på 1980-tallet. Bygget ligger i nordøstlige Mastuen på Hegle Øvre var i dårlig forfatning, og tilskudd til Riksantikvaren. Eiendomsinvest del av Kirkegata, Levangers hovedgate. Lokaliteten spesielt gjaldt dette taket av sementstein, deler av Trøndelag AS har planer om fasadeendring og er meget sentral, liggende i innkjørselen til byen fra kledning og murpipe. tilbakeføring av eiendommen Kirkegata 26. nord og i det sentrale kultur- og utestedsområdet i Bygningen ble oppført i 1898 og modernisert til sentrum. Brannstasjonen ble ombygd i 1955. Bygningen ble oppjekket og bunnsvill ble skiftet. Tak nåværende fasade i 1961. Bygningen er en av er forsterket og skiftet. Dessverre var det ikke mulig Levangers mest sentrale bygårder, godt synlig i å få tak i stein som var lik den opprinnelige, nytt tak bybildet. Ny fasade mot Kirkegata. Skisse Hauke Haupst ble derfor i betongstein, en taktekking som var mye 6.3.3 Leirpussing av stuetak - Halsan Østre brukt på den tiden da bygningen ble oppført. Rådgivningstjenesten har blant annet bidratt med Kledning med råte er skiftet ut. hjelp til søknad om tilskudd fra Stiftelsen UNI. Et 50m2 stort stuetak ønskes restaurert etter gode levanger brannstasjon 1912 Foto: Levanger Museum Dagens fasade oppfattes som lukket. Vi kan se at bygningsvernprinsipper. Taket er originalt fra tidlig 1800-tallet. bygningene har vært brukt som en type garasje, utover det gir bygningen lite historisk informasjon. Fasaden gir heller ingen opplysninger om hvilke spennende aktiviteter som foregår på eiendommen. Det er nå ønskelig å skape en fasade som både formidler kulturhistorie og nåværende aktivitet på en! Mastu før restaurering. Foto: Jarle Vangstad Nåværende fasade mot Kirkegata. Foto: Hilde Røstad bedre måte. Restaureing av stuetak i leire. Foto: Jarle Vangstad!! Mastu etter restaurering. Foto: Jarle Vangstad! Opprinnelig fasade, Foto: Levanger Museum 22 RAPPORT -Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten! Dagens fasade, Foto: Mustapha Riala Restaureing av stuetak i leire. Foto: Jarle Vangstad 23