KLÆBU KOMMUNE Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx
2 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter, instrukser og rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, samt opptak av lån og gjeldsforvaltning. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Klæbu kommune. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 (FOR 2009-06-09 nr 635) 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med 1. juli 2010. Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter tidligere reglement for finansforvaltningen for Klæbu kommune, vedtatt av kommunestyret 17. desember 2001, sak 50/01. Samtidig opphører alle rutiner, fullmakter og instrukser gitt i medhold av tidligere vedtatt finansreglement. 3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette reglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Klæbu kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva. Av den grunn omhandler ikke reglementet plassering og forvaltning av denne type aktiva. Langsiktige finansielle aktiva defineres her som midler, i kommunens besittelse, som
3 ikke er vedtatt, eller tenkt vedtatt, disponert til bestemte formål i et tidsperspektiv på 3 år eller mer. Reglementet vil bli tatt opp til revidering, hvis Klæbu kommune får midler klassifisert som langsiktige finansielle aktiva. 4. Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning, samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Klæbu kommune skal til enhver tid ha ledig likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader 5. Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglementet, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jf. kommunelovens 52. Dette reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge fram saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at finansforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Det tilligger rådmannen, med hjemmel i dette finansreglementet, å utarbeide nødvendige fullmakter, instrukser og rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.
4 Kommunen kan i sin finansforvaltning benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater. Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer, og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Klæbu kommunes finansforvaltning skal skje i tråd med kommunens etiske retningslinjer, sist vedtatt av kommunestyret 15.4.2004. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkludert likvide midler) og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg. 6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen skal inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om uavhengig kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbankforbindelse. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover det som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, kan plasseres som følger med angivelse av minimumsog maksimumsrammer: Type Minimum Maksimum Bankinnskudd 50 % 100 % Pengemarkedsfond 0 % 50 % Verdipapirer 0 % 25 % 6.1 Bankinnskudd Inntil 100 % av kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i spare- og forretningsbanker. Maksimal bindingstid på plasseringer er 6 måneder. Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 10 mill. Kommunens samlede innskudd i bank skal ikke overstige 2 % av bankens forvaltningskapital. 6.2 Pengemarkedsfond Inntil 50 % av kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i pengemarkedsfond. For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: 1. Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern 2. Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder
5 3. Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- (investment grade) eller tilsvarende 4. Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer med inntil 20 % BISvekt, herunder: a. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat b. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak c. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner d. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner 5. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondet, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager 6. Det kan ikke plasseres mer enn NOK 10 mill. i et enkelt pengemarkedsfond 7. Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjon) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 1,5 år 8. Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital 6.3 Direkte eie av verdipapirer Inntil 25 % av kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i rentebærende verdipapirer. For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende: 1. Det kan kun plasseres i rentebærende papirer med løpetid 3 måneder eller kortere 2. Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- (investment grade) eller tilsvarende 3. Papirene kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan bestå av: a. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat b. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak c. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner 4. Ingen enkeltplasseringer i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn NOK 10 mill. 6.4 Rapportering Rådmannen skal per 30. april og 30. august legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen legge fram en egen årsrapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal minimum inneholde følgende: Fordeling på ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdi) og i prosent av de samlede midler til driftsformål. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter (som referanserente benyttes 3 mnd. NIBOR) Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet
6 7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1 Vedtak om opptak av nye lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av lån, herunder også en øvre ramme for likviditetslån (trekkrettighet) for det aktuelle budsjettår. Trekkrettigheten skal normalt etableres hos hovedbankforbindelsen. Lånets løpetid beregnes ut fra et vektet gjennomsnitt av den økonomiske levetiden til investeringsobjektene. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak har rådmannen fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i kommuneloven 50 om låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre refinansiering av eksisterende lån innenfor rammen av finansreglementet. Kommunens gjeldsbrev skal undertegnes av ordfører. 7.2 Valg av låneinstrumenter Lån kan kun tas opp i norske kroner (NOK). Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp enkeltvis eller som samlelån. Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. 7.3 Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om framtidig renteutvikling og generelle markedsforhold. Det er adgang til å gjennomføre låneopptaket på et tidlig tidspunkt, for deretter å plassere midler i bankinnskudd, pengemarkedsfond eller andre rentebærende verdipapirer. Formålet med en slik forskuttering av låneopptak er å oppnå en avkastning som er høyere enn rentekostnaden til lånet. Forvaltning av slike plasseringer skal skje i henhold til finansreglementets kapittel 6. Minimums- og maksimumsrammer angitt i kapittel 6 gjelder imidlertid ikke for denne type plasseringer. 7.4 Gjennomføring av låneopptak Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes minst to konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Unntatt fra dette er når Klæbu kommune velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat, samt ved låneopptak av lån til videre utlån når dette gjøres i Husbanken (startlån).
7 7.5 Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om framtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal under normale omstendigheter være mellom 0,5 og 5 år. For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å benytte rentesikringsinstrumenter som framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Bruk av rentesikringsinstrumenter skal inngå i beregninger av den gjennomsnittlige gjenværende rentebindingstiden (se forrige avsnitt). Bruk av rentesikringsinstrumenter skal knyttes direkte mot eksisterende enkeltlån eller samlet låneportefølje. Det skal kun brukes større banker som motpart ved bruk av slike kontrakter. 7.6 Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. Ingen enkeltlån skal utgjøre mer enn 25 % av kommunens samlede låneportefølje. Under normale markedsforhold vil det være formålstjenlig at kommunens lån fordeler seg på flere långivere. 7.7 Rapportering Rådmannen skal per 30. april og 30. august legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen legge fram en egen årsrapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal minimum inneholde følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) så langt i året Refinansiering av eksisterende lån så langt i året Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på ulike typer passiva Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet
8 8. Risikovurdering Rådmannen skal ved hver rapportering til kommunestyret gjøre følgende risikovurdering: Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet, andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng, angitt i NOK, ved en generell endring i rentekurven på 1 % 9. Kvalitetssikring Kommunestyret skal, i henhold til finansforskriften, la uavhengig kompetanse vurdere om kommunens finansreglement legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen delegeres ansvaret for å innhente ekstern vurdering av finansreglementet. Det skal rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som en del av rådmannens årsrapport til kommunestyret. 10. Endring av finansreglementet Alle endringer av finansreglementet skal vedtas av kommunestyret. Før endringer av finansreglementet vedtas av kommunestyret, skal det gjennomføres en kvalitetssikring av reglementet som beskrevet i kapittel 9. Unntatt fra dette er rene redaksjonelle endringer, som ikke har noen betydning for innholdet i finansreglementet. Rådmannen får fullmakt til å foreta slike endringer.