Informasjon om rovvilt og beitesesongen 2015

Informasjon om rovvilt og beitesesongen 2015 Juni 2015

Denne folderen er gitt ut av Fylkesmannen i Oppland og Statens naturoppsyn og inneholder aktuell informasjon om rovvilt og forvaltning i fylket. Folderen sendes til saueeiere og tamreinlag i Oppland, kommunene i Oppland, rovviltkontakter i Oppland, Oppland Sau og Geit, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukerlag, Naturvernforbundet i Oppland, NJFF-Oppland, fjellstyrene i Oppland, Rovviltnemnda i Oppland og Mattilsynet. Fylkesmannens rovviltberedskap Det er Fylkesmannens som skal kontaktes ved spørsmål om skadefellingssøknad (1.juni 15. feb) og erstatning for rovviltskade. Dersom en akutt skadesituasjon oppstår og en ønsker å søke om skadefelling eller akuttmidler, kan en benytte Fylkesmannens rovvilttelefon 97 73 72 23 på kveldstid og i helger. Telefonen er betjent fra kl. 08 22 alle dager, i perioden 15. mai til 15. oktober. Det kan også legges igjen melding på mobilsvar. SMS-varsling Fylkesmannen sender ut SMS om rovviltobservasjoner og andre rovviltrelaterte hendelser, som har betydning for endret beredskap lokalt. SMSen sendes til én fra kommuneadministrasjonen og én fra beitenæringa i hver kommune. Det er opp til kommunene og beitenæringa å etablere systemer for videresending av relevant informasjon for å gi økt beredskap. Vi understreker at dette ikke er en oppgave forvaltningen er pålagt å gjøre, men en service SNO og Fylkesmannen gir beitenæringa med mål om å kunne ha økt beredskap og bl.a. forsterke tilsynet av bufe på beite. Varslingen går gjennom flere ledd og vi kan vanskelig garantere at all informasjon når ut. Skadefellingssøknader Det kan søkes om skadefellingstillatelse fra eier, beitelag eller kommune. På kveldstid og i helger kan det søkes per telefon, men skriftlig søknad skal ettersendes på nærmeste virkedag. For raskest mulig behandling av søknaden er det ønskelig med så mange opplysninger som mulig om skadesituasjonen. En søknad bør inneholde: Hvem søker (enkeltperson/beitelag etc.) og for hvilket område (beitelag/ kommune). Kartfestet info om kadaverfunn: ant. kadaver totalt, ant. undersøkt av SNO, savnede lam. I hvilket tidsrom tap eller skade har skjedd. Antall saueeiere som er berørt og antall dyr som går på beite i det aktuelle beiteområdet. Om det er gjennomført/mulig å gjennomføre forebyggende tiltak i beiteområdet. For å få en vellykket skadefelling er det viktig at: Det er tilstrekkelig tilsyn i området slik at skade oppdages raskt. Tilsyn med kadaverhund anbefales. Søknaden om skadefelling sendes hurtig ta gjerne telefonkontakt med Fylkesmannen på forhånd. Søknaden behandles raskt hos Fylkesmannen. Fellingslaget er godt organisert og har gjort nødvendige forberedelser. 2

Tilsyn/beitelag/kadaverhundekvipasje raskt melder fra om nye funn/observasjoner til fellingsleder og SNO. Eventuelle søknader om bruk av motorkjøretøy blir raskt behandlet. En vurderer bruk av trente hundeekvipasjer i fellingsforsøket (se eget punkt). Statens naturoppsyn kan bistå i arbeidet med felling av særskilte problemindivider av rovvilt. Rovviltkontaktene kan i en skadefellingsperiode være behjelpelig med å vurdere alderen på evt. nye kadaver. Ansvarlig fellingsleder kan selv ta kontakt med SNO for eventuell bistand. Slik bistand kan f.eks. bestå av kompetanseoppbygging/ opplæringstiltak eller praktisk innsats. SNO kan bidra i fellingsforsøk på de samme vilkårene som er gitt det kommunale fellingslaget. SNO vurderer eventuell bistand bl.a. med bakgrunn i egen kapasitet. Forespørsel om denne type bistand rettes primært til tlf. 95 72 27 33 (Esben Bø) eller 46 44 86 57 (Ole Knut Steinset). Forespørsel om SNO kan ta over fellingsforsøket må komme fra kommunen eller fellings leder selv om det er Fylkesmannen som har gitt fellingstillatelsen. Slik forespørsel vil bli vurdert bl.a. opp mot andre pågående fellingsforsøk. Dersom SNO skal ta over et fellingsforsøk må det klareres av Miljødirektoratet. Når SNO overtar et fellings forsøk utføres det etter «Instruks for det statlige fellingslaget ved uttak av vilt». INFORMASJON FRA STATENS NATUROPPSYN (SNO) SNO har 16 rovviltkontakter fordelt på fire regioner i Oppland. Rovviltkontaktene utfører skadedokumentasjon ved mistanke om rovdyrskade på bufe/tamrein, og kontroll av meldinger om spor og sportegn etter store rovdyr. Spor- og synsobservasjoner av rovvilt For å kunne følge med i bestandssituasjonen av rovdyr er det viktig at alle antatte sportegn eller synsobservasjoner av rovdyr raskt meldes til en av SNOs rovviltkontakter. Rovviltkontakten kan da, etter fastsatte retningslinjer, dokumentere dette slik at det blir registrert i det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr. Alle innmeldte spor/synsobservasjoner loggføres av SNO. Prosedyrer ved kadaverfunn Funn av kadaver der det er mistanke om rovviltskade skal umiddelbart meldes inn til en av SNOs rovviltkontakter. Dette gjelder uansett kadaverets tilstand. Dersom lokal rovviltkontakt ikke er tilgjengelig kan den nærmeste i en annen region kontaktes eller melding gis direkte til SNO. Det kan også legges igjen melding på mobilsvar. Samle liste over kadaver datert tilbake i tid, som leveres etter beisesesongen og som ikke kan undersøkes, avvises av SNO (jf. erstatnings forskriften 4c). Når SNO v/rovviltkontakt har undersøkt skader på husdyr, orienteres husdyreier om utfallet i etterkant dersom han eller hun ikke selv er med på undersøkelsen. Ved nye skadesituasjoner forårsaket av bjørn og ulv, og i noen grad jerv og gaupe, varsles i tillegg 3

rovviltnemnda ved sekretariatet hos Fylkesmannen. Det samme gjelder ved tilsvarende dokumenterte rovviltobservasjoner. Sekretariatet hos Fylkesmannen vil da varsle videre til aktuelle kommuner. For oppdatering om skadesituasjonen, se Rovbasens innsynsløsning via Rovviltportalen. I tilfeller der innleid tilsyn/kadaverhundekvipasjer finner rovviltskade på bufe, tilrår Fylkesmannen at både SNOs rovviltkontakt og husdyreier blir varslet umiddelbart. Noen praktiske tips ved funn av kadaver La kadaveret ligge mest mulig urørt, men dekk det til for å verne mot åtseletere (ikke plast). Noter kartreferanse (ev. avmerk på kart) og ta gjerne bilder også nærbilde. Merk stedet slik at det er lettere å finne igjen, f.eks. med en hvit duk, og vær innstilt på å påvise funnstedet dersom ikke GPS-kartreferanse er oppgitt. Meld snarest fra til SNOs rovviltkontakt (se telefonliste). Det er dyreeiers ansvar at skader blir meldt. Undersøk om det er ytterligere tap/skader i området. På bakgrunn av rovviltkontaktens rapport vil regionalt rovviltansvarlig i SNO sette en endelig konklusjon, og dette vil være grunnlaget når Fylkesmannen behandler søknader om erstatning. «Stikkprøveordning» etter avtale med Fylkesmannen I enkelte situasjoner der det er mange skader av samme rovviltart vil det være svært ressurs krevende for rovviltkontakt å undersøke alle skadetilfellene. Da kan Fylkesmannen og rovviltkontakt avtale at for eksempel hvert 3. kadaver undersøkes. Når en slik avtale inngås, har Fylkesmannen «nok» kadaver for å iverksette/forlenge skadefellingstillatelsen, mens det i erstatningsoppgjøret vil være det totale antallet dokumenterte/antatte rovviltskader som er gjeldende. Dyreeier skal derfor fortsette å gå tilsyn og melde inn alle kadaver til rovviltkontakt. Innmeldte kadaver som ikke blir undersøkt, vil registreres som «antatt» i Rovbase, dersom det er sannsynlig at det er samme skade gjørende rovvilt. Dette er svært viktig for å få et korrekt antall kadaver i forbindelse med erstatningsutmålingen. 4

Statens naturoppsyns rovviltkontakter i Oppland i 2015 SNO v/esben Bø (regionalt rovviltansvarlig) leder arbeidet med skade dokumentasjon og kan ta imot melding på tlf 95 72 27 33, esben.reidar.bo@miljodir.no, eller Ole Knut Steinset (rovviltmedarbeider) på tlf 46 44 86 57, ole.knut.steinset@miljodir.no. Fortrinnsvis meldes skader direkte til lokal rovviltkontakt eller annen rovviltkontakt i regionen: SNO lokale rovviltkontakter Adresse Postadresse Hustelefon Mobil E-postadresse Region Nord-Gudbrandsdal t.o.m. Nord Fron/ Ottadalen Jon Nørstebø Årbogvegen 33 2665 Lesja 61 24 14 56 91 51 66 79 jon.norstebo54@hotmail.no Atle Erik Berget Kyrkjevegen 64 2665 Lesja 95 80 88 48 atle.e.berget@gmail.com Kari Svendsgard Furumoen 3 2662 Dovre 91 83 54 24 kari.svendsgard@fjellstyrene.no Jan Skogen Finnkanten 4 2680 Vågå 91 54 26 00 jan@skogen.it Christian Vole Øvergrendsvg. 78 2686 Lom 61 21 12 38 90 10 21 08 ch-vo@online.no Erling Dagsgard Skjåk Solside 332 2690 Skjåk 90 99 94 96 erling.dagsgard@skjaak.kommune.no Hans Mathias Ulberg Baksidevegen 940 2647 Sør-Fron 99 35 28 58 h_ulberg@yahoo.no Tor Erik Myhren Nørdre Dalain 86 2690 Skjåk 99 29 76 27 torerikmyhren@msn.com Region Midt-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Lillehammer og Gausdal: Christen Bårdsløkken Skottvegen 35 2630 Ringebu 91 15 37 29 Chr_baards@hotmail.com Odd Steinar Granheim Krukhaugvg. 191 2635 Tretten 97 56 01 67 osgran@frisurf.no Eivind Fossum Veltevegen 163 2636 Øyer 61 27 80 46 91 12 95 62 efossu@frisurf.no Region Toten/Land/Hadeland: Leif Westrum Gjøviklina 707 2879 Odnes 61 12 60 76 47 81 18 77 Leif.westrum@gmail.com Jon Petter Bergsrud Skirstadgutua 24 2750 Gran 95 89 37 01 jpbergsrud@gmail.com Kjell Arvid Briskodden Snertingdalsvegen 3343 2881 Aust-Torpa 95 93 52 66 kjell.arvid.briskodden@gmail.com Region Valdres: Per Ivar Stensæter Steinsætervg. 197 2930 Bagn 61 34 78 32 90 78 47 42 pestense@bbnett.no Stein Olav Windingstad Bygdinvegen 1723 2943 Rogne 95 70 99 33 Stein.o.w@gmail.com Esben Bø, postboks 94, 2688 Lom Ole Knut Steinset, Etnedalsvegen 1283, 2890 Etnedal 5

INFORMASJON FRA MATTILSYNET Dyrevelferd på beite Mattilsynet er opptatt av at husdyr skal ha trygge forhold på utmarksbeite, uten vesentlig risiko for sykdom eller skader. Beiting anses som et dyrevelferdsmessig gode. Mattilsynet samarbeider tett med Fylkesmannen og rovviltforvaltningen for å forebygge skader forårsaket av fredet rovvilt. Fredet rovvilt utgjør en betydelig dyrevelferdsrisiko i mange distrikter. Mattilsynet forventer at tilsyn med dyr på beite øker når faresituasjoner oppstår. Varsle Mattilsynet Når dyreeier eller beitelag oppdager fredet rovvilt som utgjør en potensiell skaderisiko i områder prioritert for beiting, eller skaden allerede har skjedd, ber vi om at dette varsles til Mattilsynets avdelingskontor. Varsling er viktig for at Mattilsynet skal få oversikt over en skadesituasjon så tidlig som mulig og at vi kan bidra til å sette inn nødvendige forebyggende tiltak. Oppgi alltid kommune og sted for hendelse samt telefonnummer du treffes på. Mattilsynet kan vedta nedsanking eller samling av dyr Dyreeier er ansvarlig for sine beitedyr. I spesielle situasjoner kan Mattilsynet fatte vedtak om samling av dyr og nedsanking fra beite. Dyreeier kan da være berettiget en kompensasjon for å dekke ekstra fôrkostnader på hjemmebeite. Overvåkning av skrapesjuke hos småfe Mattilsynet minner om at det skal tas hjerneprøver av alle småfe eldre enn 18 mnd. som kreperer på beite eller blir avlivet. Uttak av hjerneprøver er et ledd i helseovervåkningen og er viktig for å dokumentere og opprettholde en god helsestatus i saue- og geiteholdet. Mattilsynets avdelingskontor varsles (jf. varslingsplikten) for å vurdere praktisk mulighet for uttak av hjerneprøve. Prøvetaking og undersøkelse er uten kostander for dyreeier. Når dyr dør, skal dyreholdjournal oppdateres. God helse status er avgjørende for å sikre at forbrukerne har tillitt til mattryggheten i norske landbruksprodukter. Kontaktopplysninger for Mattilsynet sine avdelinger i Oppland Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres: internpost.nbhv@mattilsynet.no Avdeling Gudbrandsdal: internpost.gudbrandsdal@mattilsynet.no Avdeling Mjøsområdet: internpost.mjosomradet@mattilsynet.no Felles sentralbord: 22 40 00 00 www.mattilsynet.no 6

Sauehold i Oppland - Tall fra organisert beitebruk 2014 Region Antall sauer og lam sleppt 2014 Antall sauer og lam sleppt 2013 Endring av sauetall Andel fylkets sauetall 2014 Antall sleppte dyr pr besetning 2014 Antall sleppte dyr pr besetning 2013 Antall produsenter 2014 Antall produsenter 2013 Nord-Gudbrandsdal 59 252 59 533-0,5 % 25 % 210 201 282 296 Midt-Gudbrandsdal 52 786 51 756 2,0 % 23 % 240 230 220 225 Lillehammer-regionen 32 855 35 034-6,2 % 14 % 222 220 148 159 Gjøvik/Land-regionen 41 921 42 623-1,6 % 18 % 201 189 209 226 Hadeland 14 509 13 478 7,6 % 6 % 207 193 70 70 Valdres 33 182 32 077 3,4 % 14 % 214 184 168 174 Oppland 234 505 234 501 0 % 100 % 214 204 1097 1150 Statistikk fra 119 beiteområder med sau fra OBB 2014 kan oppsummeres slik: 29 beiteområder hadde tap under 2,5 % 34 beiteområder hadde tap mellom 2,5 % og 4 % 40 beiteområder hadde tap mellom 4 % og 8 % 16 beiteområder hadde tap over 8 % 7

Kommuneoversikt største og minste tap registrert gjennom OBB 2014 Kommuner med de største tap i 2014 Antall dyr sluppet Taps % 2014 Antall dyr tapt på utmarksbeite 2014 Taps % 2013 Nr. på tapslista i 2013 Antall dyr tapt på utmarksbeite 2013 1. Skjåk 5 760 9,06 522 5,91 Nr. 10 321 2 Sør-Aurdal 3 940 8,97 353 8,35 Nr. 02 340 3 Søndre Land 2 050 7,80 160 7,72 Nr. 03 205 4. Gran 8 700 7,68 668 6,10 Nr. 09 498 5. Dovre 8 170 7,41 605 12,46 Nr. 01 1 091 6. Østre Toten 12 520 5,42 679 5,08 Nr. 15 645 7. Sel 5 900 5,40 318 5,40 Nr. 12 338 8. Lesja 18 730 5,32 997 6,26 Nr. 08 1 177 9. Nordre Land 12 710 5,15 655 7,22 Nr. 05 889 10 Lunner/Jevnaker 5 810 5,09 296 4,16 Nr. 18 221 11 Lom 7 040 4,75 334 3,83 Nr. 20 258 12 Nord-Fron 15 050 4,66 702 6,92 Nr. 06 997 13 Gjøvik 11 870 3,91 364 4,06 Nr. 19 496 14 Gausdal 18 580 3,90 725 5,45 Nr. 11 1 056 15 Øystre Slidre 7 300 3,87 283 6,35 Nr. 07 447 16 Ringebu 19 600 3,82 749 5,10 Nr. 14 1 028 17 Vang 6 760 3,73 258 4,23 Nr. 16 287 18 Sør-Fron 18 130 3,73 677 5,12 Nr. 13 880 19 Vestre Toten 2 760 3,65 98 3,43 Nr. 21 95 20 Øyer 6 900 3,50 241 7,68 Nr. 04 579 21 Etnedal 1 760 3,24 57 3,17 Nr. 22 56 22 Vågå 13 670 3,12 499 4,20 Nr. 17 573 23 Nord-Aurdal 11 460 3,05 350 3,14 Nr. 23 336 24 Lillehammer 7 380 2,91 215 3,10 Nr. 24 252 25 Vestre Slidre 1 970 2,13 42 1,39 Nr. 25 24 SUM OPPLAND 234 520 4,66 10 847 5,58 13 085 Totaltapet for Oppland i 2014 ble 4,66 %. Dette er en reduksjon fra i fjor da total tapet for fylket var 5,58 %. I et stort sauefylke som Oppland betyr relativt små endringer i prosentpoeng mange dyr. Kommuneoversikten over tapsprosent viser stor variasjon fra år til år. ROVVILT Bestandsmål i Oppland Stortinget vedtok i 2004 følgende bestandsmål for region 3/Oppland: 5 familiegrupper av gaupe årlig 4 årlige ynglinger av jerv Det skal ikke være ynglende bjørn og ulv i Oppland. I 2014 hadde Skjåk fylkets høyeste tapsprosent med 9,06 %. Deretter fulgte Sør- Aurdal (8,97 %), Søndre Land (7,80 %), Gran (7,68 %) og Dovre (7,41 %). I 2013 var tapsprosenten i Skjåk 5,91 % og taps prosenten i Dovre 12,46 %. Bestandssituasjon i Oppland per 8. juni 2015 Jerv: I fjor ble det påvist syv ynglinger av jerv i Oppland. Årets registreringsarbeid er ikke avsluttet, men pr. 8. juni er det påvist ni ynglinger. Lokalitetene med yngling er i Ringebu (Samdalen), Lom (Finndalen og Visdalen), Sør-Fron (Vuludalen), Skjåk 8

(Tundradalen og Rauddalen), Øyer (Åstdalen), Lesja(Grøndalen) og Dovre (Haverdalen). Det er foretatt fire hiuttak. I Åstdalen, Samdalen, Finndalen og Tundradalen. Totalt ni valper og tre tisper ble avlivet ved hiuttak. Ni jerv ble tatt ut på lisensfelling vinteren 14/15. Gaupe: Før jakt i 2014 ble det påvist 5,5 familiegrupper av gaupe i Oppland. Det endelig tellende antall familiegrupper for 2014/15 vil bli publisert av Rovdata i juni, men en foreløpig vurdering tilsier minimum 7 familiegrupper. Bjørn: I 2014 ble det gjennom DNA-analyser påvist at bare én hannbjørn hadde størstedelen av sin aktivitet i Oppland. Det ble funnet DNA fra ytterligere to individer, men disse har hatt mest aktivitet i andre fylker. Ulv: Oppland har årlig flere besøk av streifende ulver, og også i 2015 har det vært observasjoner av ulv i fylket. Én ulv er felt på skadefelling i mai 2015 (Ringebu) og en på skadefelling i juni (Lillehammer). Det er svært uforutsigbart om og evt. hvor det vil dukke opp ulv i fylket, men det må påregnes noe aktivitet av ulv i 2015. Kongeørn: Bestanden i Oppland er på 50 60 par. Det ble påvist 31 hekkinger i 2014, mot 13 15 de tre foregående årene. Målene om fire og fem årlige ynglinger av hhv. jerv og gaupe skal søkes nådd innenfor forvaltningsområdene: Yngleområde for jerv Yngleområde for gaupe Om lisensfelling av jerv 2014/-15 Sju av jervene ble felt innenfor forvaltningsområdet for jerv, og to utenfor. Fire av dyra ble felt ved åtejakt, ett ved sporingsjakt med hund, og fire ved båsfangst. 75 % av kvoten ble tatt ut, mot gjennomsnittlig 63 %. Prosjektet Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland ble startet i 2014. 17 jaktlag deltok i prosjektet siste periode, og disse fikk støtte i form av åtebuer, viltkameraer og åtevarslere. Prosjektet skal videreføres. 9

Biologiske fakta om freda rovvilt BJØRN (URSUS ARCTOS), BJØRNEFAMILIEN Størrelse: Små binner fra 100 kg til store hannbjørner inntil 350 kg. Næring: Planter, bær, insekter, rein, elg og sau. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 4 6 år. Parringstid i mai/juni. Binna går drektig 6 8 mnd., og fosterutviklingen starter først om høsten. Fødsel i januar/februar. Vanligvis 2 3 unger. Hannbjørner kan drepe unger for å få paret seg med mora. Levevis: Alene. Binner lever hele livet nær oppvekststed, mens særlig unge hann bjørner som taper i kampen om brunstige binner, kan vandre svært langt. Ligger i hi 5 7 måneder hver vinter. Yngelpleie: Ungene forlater hiet sammen med binna i mai. Bjørne unger lever sammen med mora 2 3 år. ULV (CANIS LUPUS), HUNDEFAMILIEN Størrelse: Tisper 30 40 kg og hanner 40 60 kg. Næring: Elg, rein, rådyr, sau, hare, små gnagere og fugl. Åtsel når det er lite mat. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 2 år. Parringstid februar/april og fødsel april/juni. Drektighetstiden er 9 uker. Vanligst med 4 7 valper. Levevis: Ulver er flokkdyr med hierarkisk opp bygging og streng rangordning. På toppen står alfaparet og som regel er det bare de som får lov å pare seg. Yngelpleie: Første 3 uker ligger valpene rolig i hiet og får morsmelk. Fra 3 8 uker får valpene i tillegg halvfordøyd mat som tispa gulper opp til ungene. Fra 2 mnd. får ungene fast føde som tispa og de andre i ulveflokken bringer til ungene. 4 6 mnd. gamle blir ungene med på jakt. GAUPE (LYNX LYNX), KATTEFAMILIEN Størrelse: Voksen hunn 16 20 kg, voksen hann 20 25 kg. Kroppslengde inntil 130 cm. Næring: Rådyr, hare, skogsfugl, rein, rødrev, smågnagere og sau. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 2 år. Parring i mars og drektighetstid på 10 uker. Vanligst med 2 3 unger i kullet. Ungene blir født i mai/juni. Levevis: Gauper lever aleine, ev. med unger og hevder revir. Gaupa jakter kveld, natt og morgen og kan gå langt. Yngelpleie: Fra 5 måneders alder, i november, blir ungene med mor på jakt. Ungene følger mor fram til neste vår. KONGEØRN (AQUILA CHRYSAETOS), HAUKE FAMILIEN Størrelse: 4 5 kg. Hunnen er større enn hannen. Næring: Rype, hare, hønse fugler, smågnagere, rein, sau og åtsel. Reproduksjon: Kongeørn danner par og kan hekke fra 3 4 års alder. Paret bygger reir fra tidlig på vinteren, og har flere alternative reir i gamle furuer eller fjellhyller. Hunnen legger normalt to egg i mars/april og ruger i 40 45 dager. Levevis: Kongeørn er standfugl, men ung fugler kan trekke innen Skandinavia. Hvert par har sitt territorium. Yngelpleie: Eggene blir klekt i slutten av mai. Første 3 uker ligger hunnen mye på reiret og hannen finner mat. Seinere jakter begge foreldrene. Ungene er flygedyktige i slutten av juli.

JERV (GULO GULO), MÅRFAMILIEN Størrelse: Voksen tispe 8 12 kg og voksen hann 12 18 kg. Kroppslengde inntil 100 cm. Næring: Rein, elg (åtsel), hare, bever, små gnagere, fugl og sau. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 15 16 mnd. Parring om sommeren, deretter ligger befruktet egg i ro i livmora i opptil 6 mnd. Drektighetstid med fosterutvikling er kun 30 40 dager, og fødsel i februar/mars i hi. Vanlig kullstørrelse er 2 3. Levevis: Stor sett alene. Jerven samler mat, særlig utover høsten og lagrer kadaver i bekker og myrer for ha mat til vinteren. Yngelpleie: I mai/juni blir ungene med mor ut av hiet, og vandrer mellom flere hiplasser. Om nettene ligger ungene i ro, mens mor finner mat. Mot vinteren er ungene store nok til å leve alene. Kvote for betingede skadefellingstillatelser 2015/2016 Rovviltnemnda i region 3/Oppland vedtok 11. mai følgende kvoter for betingede skadefellingstillatelser for perioden 1. juni 2015 15. februar 2016: Jerv 6 dyr Gaupe 2 dyr Bjørn 3 dyr Ulv 4 dyr (2 dyr tatt ut) Godtgjøringsordning for skadefellingsforsøk Ordningen gjelder kommunalt og interkommunalt fellingslag. Privatpersoner eller lag som ikke er tilknyttet kommune eller fylke faller ikke inn under ordningen. Ordningen kan ikke brukes til kompensasjon til kommunene i forbindelse med administrasjon av skadefellingslagene eller godtgjøring av beredskapsvakt. Deltakere som mottar godtgjøring må være registrerte lisensjegere. Det kan maksimalt utbetales kr. 1400,- pr. jeger pr. døgn. For jaktlaget vil dekning av direkte og dokumenterte kostnader være begrenset oppad til kr. 15 000, per fellingsforsøk (bompenger, telefonutgifter, kjøring m.m.) Fylkesmannen skal fastsette en ramme for hver skadefellingstillatelse, og dersom det er behov for økning i rammen skal Fylkesmannen kontaktes i forkant. Utbetalingen må ikke overstige de rammene som framgår av Fylkesmannens vedtak om felling, og kommunen må beregne feriepenger/arbeidsgiveravgift av den gitte ramme. Den enkelte kommune har ansvaret for å føre utførlige timelister for mannskapet i fellingslaget for hvert fellingsforsøk. Timelistene skal inneholde dato, klokkeslett for start og slutt, antall timer, antall km kjørt, start og stoppested. Administrasjonskostnader knyttet til fellingsleder må spesifiseres. Sporhundekvipasjer Navn Tlf IKKE tilgjengelig Terje Dalbakk Lillehammer, Fåberg Ylva Österstrømt Hadeland, Gran Raymond Ødegård Vang i Valdres, Øye 91 65 53 01 1. 9. aug 48 03 71 78 94 19 78 32 Ved sporingsoppdrag i områder hvor ekvipasjene har lang reiseavstand, er det likevel mulig å ringe en av de andre (med unntak av Terje i oppsatt tidsrom). Ved flere sporingsoppdrag samtidig er alle tre tilgjengelige. Ekvipasjene kan settes inn i sporingsoppdrag på både bjørn, ulv, jerv og gaupe, selv om de har trent mest på bjørn. 11

Avgang fredet rovvilt 1. april 2014 6. juni 2015 Dato Sted Antall Kjønn Merknad ULV 10.05.2014 Nord-Fron 1 Hunn Skadefelling 15.05.2014 Vågå 1 Hunn Skadefelling 31.12.2014 Nord-Aurdal 1 Hann Skadefelling 17.05.2015 Ringebu 1 Hann Skadefelling 05.06.2015 Lillehammer 1 Hunn Skadefelling JERV 24.04.2014 Ringebu 3 Hiuttak kun valper 03.05.2014 Sør-Fron 3 Hiuttak 04.05.2014 Dovre 2 Hiuttak kun valper 17.12.2014 Sel 1 Hann Lisensfelling rifle 03.01.2015 Lom 1 Hann Lisensfelling rifle 04.01.2015 Øyer 1 Hann Lisensfelling rifle 18.01.2015 Lesja 1 Hunn Lisensfelling hagle 19.01.2015 Lesja 1 Hann Lisensfelling båsfangst 23.01.2015 Lesja 1 Hann Lisensfelling båsfangst 28.01.2015 Øyer 1 Hann Lisensfelling rifle 11.02.2015 Lesja 1 Hann Lisensfelling båsfangst 11.02.2015 Lom 1 Hann Lisensfelling båsfangst 14.04.2015 Øyer 3 Hiuttak 15.04.2015 Ringebu 3 Hiuttak 27.04.2015 Skjåk 3 Hiuttak kun valper 29.04.2015 Lom 3 Hiuttak GAUPE 25.08.2014 Søndre Land 4 Mordyr og tre unger Trafikk og påfølgende avliving 01.02.2015 Søndre Land 1 Hann Kvotejakt - rifle 01.02.2015 Gausdal 1 Hann Kvotejakt - rifle 01.02.2015 Ringebu 1 Hann Kvotejakt rifle 04.02.2015 Ringebu 1 Hann Kvotejakt rifle 11.02.2015 Vang 1 Hunn Kvotejakt rifle 15.02.2015 Vang 1 Hann Kvotejakt rifle 21.02.2015 Gausdal 1 Hann Kvotejakt rifle 25.02.2015 Nordre Land 1 Hann Kvotejakt rifle 13.03.2015 Sør-Aurdal 1 Hann Kvotejakt rifle 18.04.2015 Søndre Land 1 Hunn Trafikk BJØRN 15.05.2014 Øyer 1 Hann Skadefelling 18.05.2014 Gausdal 1 Hann Skadefelling 12 Om ekvipasjene Ekvipasjene er utdannet etter opplegg fra Scandinavian Working Dog Institute (SWDI). Utdanningen skal gjøre ekvipasjene i stand til å følge individspesifikke spor av rovvilt, uansett art, uten å slå over på spor av annet vilt. Alle tre ekvipasjer vil være gode redskap for å finne spor på barmark og følge dette, men som ved all bruk av hund, er det ingen garanti for at sporingsforsøkene lykkes. De siste årene har gitt mange gode erfaringer, både for ekvipasjene og skadefellingslaga som benyttet ekvipasjene (både på bjørn og ulv), og det er ønskelig at denne erfaringsutvekslingen videreføres i størst mulig grad også i år. Bruk ekvipasjene Det vil være en tett dialog og samarbeid mellom sporhundekvipasjene og kadaverhundekvipasjene. Beitelag og beitedyreiere oppfordres til å kontakte ekvipasjene ved mistanke om rovviltangrep før dokumentasjonen gjøres av SNO. Ekvipasjen vil da

komme til et så ferskt spor som mulig, og kan spore rovviltet i forkant av en evt. skadefellingstillatelse. Gis det ikke skadefellingstillatelse, avblåses sporingen. Gis skadefellingstillatelse er muligheten for å lykkes med et uttak bedre. I alle tilfeller hvor ekvipasjene brukes er det viktig at en kjentmann deltar sammen med ekvipasjen. Ekvipasjene bruker GPS som gjør det mulig for jaktlaget å se hvor ekvipasjen til enhver tid oppholder seg. Ved skadefelling underlegges ekvipasjen skadefellingsleder, og godtgjøres via Fylkesmannen (dette går utenom den rammen som er gitt det kommunale fellingslaget). Andre oppdrag anses som trening og gjøres etter avtale med beitelag/dyreeier/ SNO. Hundeførerne har løst lisens og er storviltjegere. Hundene går i bånd (langline) og vil ikke være en trussel for beitedyr eller annet vilt. Ekvipasjene er tilgjengelige for oppdrag i hele fylket. Ekvipasjene kan avløse hverandre og bistå hverandre der dette er nødvendig. MIDLER TIL FOREBYGGENDE OG KONFLIKTDEMPENDE TILTAK I 2015 Rovviltnemnda i region 3/Oppland fikk tildelt en økonomisk ramme fra Miljødirektoratet på kr. 4 500 000 til forebyggende tiltak, kr. 350 000 til tjenestekjøp og kr. 450 000 til drift av nemnd og sekretariat. Fylkesmannen har mottatt 36 søknader om midler til FKT fra kommuner, lag, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner. Det er totalt søkt om nær 8 millioner kroner. I tillegg har rovviltnemnda satt av midler til akutte tiltak og skadefellingsforsøk. Fylkesmannen har fordelt midler til følgende tiltak: Planlagt utvida tilsyn/overvåking og bruk av kadaverhund kr. 780 000 Kortvarig intensivt tilsyn ved akutte rovdyrskader/i kombinasjon med kadaverhund kr. 450 000 Tidlig nedsanking av sau med prioritet for beiteområder med tap til jerv kr. 410 000 Kurs og utdanningstiltak kr. 55 000 Beredskapskveer/flytting/kalvingstilsyn kr. 43 000 Oppland radiobjøllelag kr. 200 000 NJFF-Oppland og NINA - gaupeovervåking med viltkamera/gaupesporing kr. 350 000 Kongeørnovervåking kr. 60 000 Prosjekt Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland kr. 715 000 Prosjekt Effektiv skadefelling av freda rovvilt kr. 50 000 Norske kadaverhunder kr. 20 000 Annet kurs, lokale FOU m.m.kr. 147 000 Akutte tiltak kr. 770 000 Skadefelling Kr. 800 000 Sum kr. 4 850 000 Akutte tiltak Det er satt av midler til akutte tiltak som kan være ekstraordinært tilsyn, flytting av beitedyr og tidlig nedsanking. Søknad kan sendes hele beitesesongen, men evt. akutt tiltak må være avklart med Fylkesmannen i forkant av iverksettelse. Tidlig nedsanking av sau bør prioriteres i jervesonen, og Fylkesmannen anbefaler tidlig nedsanking primært i områder der det oppstår skader av jerv i august og utover. Tiltaket er tilskuddsberettiget dersom beiteområder/beitelag i samarbeid med kommunen søker fylkesmannen i forkant. Det godtgjøres med kr. 6/sau pr. dag for dagene før 1. sept. Kadaverhundekvipasjer Bruk av kadaverhundekvipasje øker sannsynligheten for å avdekke tap og tapsårsaker på et tidlig tidspunkt. Beitelag/dyreeier må ha avtale i forkant. Beredskapstelefon 91 34 35 54 v/leder Nils Steinvik. Se også www.norskekadaverhunder.no 13

Tilgjengelige kadaverhundekvipasjer Albrechtsen Torill Øyer 91111022 Arntsen Eivind Aurdal 91738180 Bakken Kåre Dovreskogen 48264845 Bredvold Bjørn Lillehammer 97775053 Eggen Else Løvås Heggenes 91545917 Ersvær Audun V.Gausdal 41493232 Grimnes Heidi Fagernes 97162971 Hansen Kristine Bybrua 95725960 Hovland Turid Roa 48196364 Kristiansen Hans K. Lunner 90899787 Krogh Are Kvam 41511112 Mathisen Jonny Kvam 48230371 Myhren Asgeir Tretten 95275314 Myren Guttorm Bøverdalen 91327765 Ristebråten Anne K. Hunndalen 91368604 Erstatning for tap av sau/tamrein drept av fredet rovvilt Det er Fylkesmannen som behandler søknader om rovvilterstatning. Det ble 30. mai 2014 vedtatt ny erstatningsforskrift, men hoved trekkene i det gamle regelverket er beholdt. Erstatningsforskriften finnes på Lovdata.no eller kan fås tilsendt fra Fylkesmannen. Det er dyreeiers ansvar å forevise kadaveret for SNO dersom det er mistanke om skade av fredet rovvilt. Fylkesmannen forholder seg til SNOs konklusjon om dødsårsak. Dersom det unnlates å melde om kadaverfunn der det er mistanke om rovviltskade, skal erstatningen avkortes eller bortfalle. Romsås Tor Ringebu 99257597 Romsås Tor Ringebu 99257597 Rudstaden Trine Dokka 95119771 Rudstaden Trine Dokka 95119771 Schytter Guro F. Fagernes 90887400 Smestad Arne Ringebu 91378276 Smestad Kjell V.Gausdal 90991249 Stenvold Gry Bybrua 91159595 Stenvold Gry Bybrua 91159595 Steinsrud Morten Rogne 91324103 Strand Kjell E. Fagernes 91111118 Teigen Øyvind Nordberg 95879588 Van Der Markt Astrid Ulnes 41659566 Rossing Tom E. Lom 47805458 Siste frist for å søke om erstatning for rovviltskader på sau er 1. november 2015, og for tamrein 1. april 2016. Søknadsfristen må overholdes og det er søkers eget ansvar å søke innen fristen. Selv om rovviltkontakt har vært på stedet og dokumentert rovviltskade, må det søkes om erstatning. Alle kadaver med status «antatt» og «dokumentert» tatt av rovvilt gjelder som dokumenterte skader i erstatningsoppgjøret. Det er obligatorisk å benytte elektronisk søknad; se www.miljodirektoratet.no. Antall dyr erstattet fordelt på rovviltart 14 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

KORT FORTALT! Ved funn av kadaver der det er mistanke om rovviltskade: La kadaveret ligge mest mulig urørt, men dekk det til for å verne mot åtseletere. Noter kartreferanse (ev. avmerk på kart) og ta gjerne bilder også nærbilde. Merk stedet slik at det er lettere å finne igjen, og vær innstilt på å påvise funnstedet dersom ikke GPS-kartreferanse er oppgitt. Meld snarest fra til en av SNOs rovviltkontakter, uansett kadaverets tilstand. Dersom lokal rovviltkontakt ikke er tilgjengelig, kontakt Esben Bø tlf. 95 72 27 33 eller Ole Knut Steinset tlf. 46 44 86 57. SNOs rovviltkontakter: Region Nord-Gudbrandsdal t.o.m. Nord-Fron/ Ottadalen: Region Toten/Land/Hadeland: Jon Nørstebø 91 51 66 79 Leif Westrum 47 81 18 77 Atle Erik Berget 95 80 88 48 Jon Petter Bergsrud 95 89 37 01 Kari Svendsgard 91 83 54 24 Kjell Arvid Briskodden 95 93 52 66 Jan Skogen 91 54 26 00 Christian Vole 90 10 21 08 Erling Dagsgard 90 99 94 96 Hans Mathias Ulberg 99 35 28 58 Tor Erik Myhren 99 29 76 27 Region Midt-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Lillehammer og Gausdal: Region Valdres: Christen Bårdsløkken 91 15 37 29 Per Ivar Stensæter 90 78 47 42 Odd Steinar Granheim 97 56 01 67 Stein Olav Windingstad 95 70 99 33 Eivind Fossum 91 12 95 62 Ved søknad om skadefelling: Kontakt kommunen/landbrukskontoret og oppgi antall undersøkte kadaver med SNOs konklusjon om dødsårsak. Oppgi også ev. kadaver som ikke er undersøkt av SNO og om det mangler lam, er urolige dyr m.m. Normalt søker kommunen Fylkesmannen om skadefellingstillatelse, men beitelag kan også søke selv. Dersom beitelag søker selv, må kommunen informeres. Fylkesmannens rovvilttelefon: 97 73 72 23, alle dager 08.00 22.00 Ved iverksatt skadefelling: Beskjed om nye skader gis direkte til fellingsleder. Tilsynet tilpasses etter fellingsleders ønske Beredskapstelefon kadaverhund: 91 34 35 54 Beredskapstelefon for Oppland Sau og Geit (Arnfinn Beito): 99 03 75 25 Sporhundekvipasjer: Terje Dalbak: 91 65 53 01 Ylva Österström: 48 03 71 78 Raymond Ødegård: 94 19 78 32 15

RETUR: Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 Lillehammer Rovviltnemnda i region 3/Oppland Ivar Odnes (Sp) leder: 95 04 70 24 Mariann Isumhaugen (Ap) nestleder: 45 60 75 35 Signe von Streng (Sv:) 99 43 57 23 Olaf Nils Diserud (Frp): 92 68 13 55 Jørand Ødegård Lunde (H): 95 93 56 78 Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord: 61 26 60 00 Vakttelefon for rovvilt: 97 73 72 23 Miljøvernavdelingen: Ola Hegge fung. avdelingsdirektør: 61 26 60 61 Steinar Fossum underdirektør: 61 26 60 69 Harald Klæbo: 61 26 60 56 Erik Sandberg: 61 26 60 70 Stein Egil Granli: 61 26 60 77 Landbruksavdelingen: Anders Prestgarden avdelingsdirektør: 61 26 61 60 Sidsel Røhnebæk: 61 26 61 54 www.fylkesmannen.no/oppland Statens Naturoppsyn: Sentralbord: 73 58 05 00 Jotunheimen, Lom regional rovviltansvarlig Esben Bø: 95 72 27 33 Gausdal regionmedarbeider rovvilt Ole Knut Steinset: 46 44 86 57 Mattilsynet Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres: internpost.nbhv@mattilsynet.no Avdeling Gudbrandsdal: internpost.gudbrandsdal@mattilsynet.no Avdeling Mjøsområdet: internpost.mjosomradet@mattilsynet.no Felles sentralbord: 22 40 00 00 www.mattilsynet.no