Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stord Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: hege.etterlid@stord.kommune.no Innsendt av: Hege Etterlid Innsenders e-post: hege.etterlid@stord.kommune.no Innsendt dato: 8/17/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Stord Kommune (Offentlig) Stilling: Økonomisjef
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Stord kommune meiner at barnehagesektoren må vere underlagt lokalpolitisk prioritering på lik linje med andre kommunale tenester (som skule og primærhelsetenester). Fordelen med rammefinansiering er å sikre demokratisk handlingsrom for å finne dei beste løysingane lokalt. Om barnehagane skal ha same lokaldemokratiske styring som andre sektorar, må prinsippet om rammefinansiering gjelde også for dei. Tilskotsberekning basert på nasjonale satsar bryt med prinsippa bak rammefinansieringa, og reduserer kommunen sitt sjølvstyre, mogleik for prioritering og å vere kostnadseffektive. Nasjonale satsar vil føre til at kommunar som driv effektivt får auka kostnader fordi andre kommunar ikkje driv like kostnadseffektivt. Stord kommune meiner at dagens modell betre samsvarar med rammefinansieringa. Den nye modellen vil redusere kommunen sin mogleik til lokal styring av eit stort område som me har ansvar for. Modellen kan føre til ein dyrare og meir ineffektiv barnehagestruktur. Det har vore mykje uro og klager sidan dagens modell vart innført, men me meiner at med dei endringane som vart gjort i 2012 og frå 2015 (frå å ta utgangspunkt i budsjett til å bruke rekneskapen frå to år tidlegare) er mykje av grunnlaget for dette borte. Ordninga er forenkla, og har gjort tilskotet meir føreseieleg for dei private barnehagane. Dette har ført til færre klagesaker. Kommunen meiner at dei faglege utfordringane med dagens modell er undeordna i høve til ulempene i høve til prinsipp om rammefinansiering og lokalt sjølvstyre. Kommunen har bygga kompetanse i å berekne tilskotet til dei private barnehagane, og utvikling av vegleiaren frå KS og PBL har "rydda opp i " mykje som tidlegare gav grunnlag for tolking og diskusjon. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Dei fleste private barnehagar har vesentleg lågare pensjonsutgifter enn dei kommunale. Dette har ført til ei overfinansiering av private barnehagar innanfor dagens ordning. Eit betre alternativ er å få dekka pensjonspremien etter rekning t.d ved å gje barnehagar med ytelsesbasert pensjon tilskot basert på faktiske kostnadar. For innskotsbasert pensjon kan satsen liggja på 7% som er høgast mogeleg sats. Det viktigaste er likevel at finansieringa av pensjon vert meir lik dei reelle utgiftene dei private barnehagana har til pensjon. Pensjonen bør bereknast og kompenserast i samsvar med verkelege utgifter i den enkelte barnehage, men ei sjablonmessig berekning vil vere ei forenkling i berekning av tilskotet til dei private barnehagane. Ein slik sjablonmessig prosentsats bør bereknast årleg, evt. som eit snitt av siste tre år. Prosentsatsen bør ta høgde for bruk av premiefond, då dette er eit viktig bidrag til finansiering av pensjonspremien.
3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Stord kommune meiner at private barnehagar med dokumenterte særleg store pensjonutgifter kan søke om ekstra kompensasjon for dette. Meirkostnadane som vert kompensert bør begrensast til kommunen sitt nivå på pensjonsutgifter. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Kapitalkostnadane vil kunne varier mykje pga alderssamansetninga på eigedomane. Ein nasjonal sats gjev større føreseielegheit for dei private barnehagane, men tek ikkje nødvendigvis omsyn til standard og alder på bygningsmassen som vert nytta til barnehagedrift. Det bør vere valfritt for kommunane om dei vil berekne tilskotet utfrå gjennomsnittlege kapitalkostnader i kommunale barnehagar eller bruke nasjonal sats. Dette ivaretek prinsippet om rammefinansiering av kommunesektoren. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Dette gjer at tilskotet til dei private barnehagane vert meir føreseieleg.kapitalkostnader bør sjåast i eit langsiktig perspektiv. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Dersom byggeår vert valgt, må kommunen ha høve til å berre gje tilskot til den arealdelen det er gjeve godkjenning for, slik at me har reell påverknad på standard og deknignsgrad når det gjeld areal per born mm. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats?
Pålagt nasjonal sats bryt med prinsippet om rammefinansiering av kommunen. Stord kommune har ingen kommunale familiebarnehagar, og vil difor likevel bruke nasjonal sats. 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Pålagt nasjonal sats bryt med prinsippet om rammefinansiering av kommunen. 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Stord kommune støttar forslaget med bakgrunn i at rammefinansieringa er basert på kvar barnet er folkeregistrert. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Frie inntekter for 2016 må aukast slik at ordninga vert fullt ut finansiert. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Dette føl av barnehagelova 14 tredje ledd. Å fjerne dette forenklar forskrifta. 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Det kan vere tilfelle der ekstraordinære situasjonar medfører ekstraordinære utgifter i kommunale barnehagar. Stord kommune meiner at desse ikkje skal inn i berekningsgrunlaget. Eit døme kan vere ein brann i ein kommunal barnahage, som medfører
auka utgifter f eks til leige/ombygging av midlertidige lokale. Private barnahagar bør ikkje få auka tilskot som følgje av dette. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Stord kommune meiner det er tilstrekkeleg at dette står i forvaltningslova. 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Kommunen har plikt til å tilby barnehageplassar etter barnehagelova 12a, og kan ikkje alltid velje bort å drive dyre barnehagar. Kommunale barnehagar som er minimum 25 prosent dyrare enn gjennomsnittet, bør haldast utanfor grunnlaget for berekninga. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Stord kommune meiner at utgifter til midlertidige barnehagar bør haldast utanfor slik som i dag. Det er knytt store eingongsutgifter til avvikling av midlertidige barnehagelokale (nedrigging og flytting av midlertidige bygg, tilbakeføring av uteområde). Desse kostnadane vert belasta kommunen sitt driftsbudsjett, og bør ikkje medføre auka tilskot til dei private barnehagane. 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Stord kommune meiner det er rett å ikkje vidareføre regelen om ekstra tilskot, då dette føl av alminnelege forvaltningsrettslege reglar. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret?
Tidsfristen 31.10 er for knapp med tanke på sakshandsaming og fristar for utsending av politiske saker. Kommunal deflator er ikkje kjent før framlegglegging av forslag til statsbudsjett, omlag 8.10. Vedtak innan 31.10 må eventuelt gjerast med atterhald om: kommunal deflator nasjonale satsar nivå på foreldrebetaling 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Stord kommune meiner det er viktig med ei klageordning.det bør kome på plass ei ordning med tvisteløysing. 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Kommunen sin mogleik til å stille vilkår til private barnehagar bør kome fram i barnehagelova. Kommunen bør ha høve til å stille vilkår for den offentlege støtta. Private barnehagar skal dokumentere at dei leverer eit tilbod i samsvar med kvaliteten dei har fått tilskudd for. Kommunen bør kunne avkorte tilskotet dersom barnehagen ikkje kan dokumentere kvalitet, inkludert ordna løns- og arbeidsvilkår. Slik kan kommunen utvikle ein heilheitleg lokal barnehagepolitikk, uavhengig av eigarskap. 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger?
Dette bør gjerast med eigne tellingar. Det må vere mogeleg å korrigere der det har vore endringar som har påverka bemanning og kostnader i dei kommunale barnehagane. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Same tolkning må gjerast gjeldande både for pedagog- og arealnorm. Det er uheldig med ulik tolkning av når born er under/over 3 år innanfor same lovverk. Dette har og mykje å sei for kostnadsnivået. Det er ikkje uvanleg at barnehagane tek inn fleire born etter nyttår fordi borna vert rekna som 3 år, utan at bemanninga (kostnadsnivået) aukar. I slike tilfelle vil eventuelle nye vedtak om tilskot i vårhalvåret utløyse tilskot som om borna var under 3 år samtidig som barnehagen kan ha kostnader som om dei er over tre år. Regelverket bør samordnast. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Stord kommune meiner det er viktig med ei klageordning. Det bør kome på plas ei ordning med tvisteløysing. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats?
Berekning av valfri nasjonal sats må gjerast med utgongspunkt i dagens berekning, men med mogleik for å justere for: forskjellar knytt til bemanningstettleik justering for lokal arbeidsgjevaravgift (kan verta aktuelt ved ev kommunesamanslåing) Justering for lokale kapitalkostnader 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Ein nasjonal sats bør gjelda for alle. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Stord kommune meiner det er viktig med ein klageordning. Det bør kome på plass ei ordning med tvisteløysing. 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Stord kommuen støttar forslaget om fråtrekk tilsvarande andre offentlege tilskot og indirekte offentleg økonomisk støtte (gratis/billegare lokale, anna driftsstøtte, administrativ støtte mm).
5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Same berekningsgrunnlag bør ligge til grunn, uavhengig av kjelde for berekning. Det må nyttast same metode for rapportering av bemanning i KOSTRA, BASIL og ev andre offentlege statistikkar. Rapportering på bemanning bør skje ein plass, ein gong. 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Grunna kort høyringsfrist rekk ikkje Stord kommune å handsame dette politisk. Dette er uheldig fordi høyringa omhandlar viktige prinsippspørsmål om tilhøve mellom stat og kommune. Uttalen er lagt som referatsak til neste komitémøte. Dersom det er store motførestellingar til eit eller fleire av svara, vil Stord kommune koma attende til ei presisering som er politisk forankra. Høyringa handsamar ikkje to viktige avvik mellom rammefinansiering og tilskotsberekning: Staten gjev dei private barnehagane moglegheit til å ta inn barn utan rett til barnehageplass. Kommunane må betala tilskot utan å få rammeoverføring. Skjeringspunktet for rammetilskotet er 1.7 medan retten til plass er 1.9. Også her må kommunane betale for plassar som ikkje er finansiert over rammetilskotet (folkeregisteret per 1.7) Rapportane frå PwC og TF viser at dagens regelverk overkompenserer midlar til dei private barnehagane i høve til pensjon. Sjølv om andre sider ved regelverket delvis kan motverka dette, vil framlegget som no ligg føre ytterlegare forsterka ei overkompensering av dei private barnehagane. Uavhengig av kva modell som vert valt, må ein unngå dette. Det som i utgangspunktet var tenkt som ei forenkling, kan fort bli svært arbeidskrevjande. Dette gjeld særleg klagehandsaming i høve til kapitaltilskot og handsaming av ekstratilskot til pensjon.
Stord kommune meiner det er uheldig med ei endring av dagens finansieringsmodell etter utprøving i berre eit år. Begge modellane vil føre til ekstrakostnader som vil kunne redusere andre kommunale tenestetilbod om det ikkje vert kompensert gjennom auka rammetilskot.