Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet 6, 9, 11, 12, 14, 21, 22, 41, 43 og 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 10 Generelle bestemmelser Kontroll og dokumentasjon Konstruksjon Brann, maskineri og elektro Stabilitet og tilhørende sjødyktighet Redningsredskaper og -arrangementer Sikkerhetstiltak Radio Navigasjonshjelpemidler Avsluttende bestemmelser Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Virkeområde Denne forskriften norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde. 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven 41 i) Det Norske Veritas (DNV) ii) Lloyd's Register of Shipping (LRS) iii) Bureau Veritas (BV) iv) Germanischer Lloyd (GL) v) American Bureau of Shipping (ABS). b) Eksisterende fartøy: Fiske- og fangstfartøy som ikke er nytt fartøy. c) Fartøyinstruks: Dokument som angir fartøydata og anbefalte begrensninger for bruk av fartøyet. d) Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. e) Godkjent foretak: Foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet til å gjennomføre kontroll i henhold til denne forskrift. f) Godkjent, typegodkjent og akseptert: i) For utstyr som omfattes av forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift. ii) For annet utstyr:
a) Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr som godkjennes av Post- og teletilsynet. b) Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon. c) Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. f) Nytt fartøy: Fartøy hvor selve utførelsen påbegynnes, ved kjølstrekking eller tilsvarende, etter 1. juli 2011. g) Nordisk Båt Standard: Nordisk Båt Standard for yrkesbåter under 15 meter (1990) 3 Dispensasjon Etter skriftlig søknad kan Sjøfartsdirektoratet i særlige tilfeller gi unntak fra krav som følger av denne forskrift. Vilkår for å gi slikt unntak er at det foreligger sterke grunner og at det finnes sikkerhetsmessig forsvarlig. Kapittel 2 Kontroll og dokumentasjon 4 Ikrafttredelse For fartøy med største lengde fra 8 meter til 10,67 meter kommer kravene om kontroll i dette kapittelet til anvendelse som følger: a) For fartøy bygget etter 1. januar 1998 gjelder kapittelet fra 1. juni 2012. b) For fartøy bygget i perioden 1. januar 1992 til 31. desember 1997 gjelder kapittelet fra 1. juni 2013. c) For fartøy bygget i perioden 1. januar 1983 til 31. desember 1991 gjelder kapittelet fra 1. juni 2014. d) For fartøy bygget i perioden 1. januar 1970 til 31. desember 1982 gjelder kapittelet fra 1. juni 2015. e) For fartøy bygget før 1970 gjelder kapittelet fra 1. juni 2016. Uavhengig av byggedato på fartøyet gjelder kapittelet fra 1. juni 2012 for alle fartøy med største lengde over 8 meter som skal operere i fartsområde Bankfiske I. Uavhengig av byggedato på fartøyet gjelder kapittelet fra 1. juni 2014 for alle fartøy med største lengde over 8 meter som skal operere i fartsområde kystfiske. 5 Kontroll ved godkjent foretak Plikt til Fullstendig kontroll ved godkjent foretak gjelder for følgende fartøyer 1. Alle nye fartøy med største lengde på 8 meter og derover. 2. Eksisterende fartøy med største lengde fra 8 meter til 10,67 meter.
3. Alle fartøy med største lengde på 9 meter og derover som ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 30 måneder. Plikt til Periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak gjelder for følgende fartøyer: a) Alle fartøy fra 9 til 15 meter største lengde skal fremstilles for periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak innenfor en periode på 30 måneder. b) Denne perioden regnes fra dato for siste fullstendig kontroll, eller dato for siste periodisk forenklet kontroll. Kontrollen kan finne sted inntil seks måneder før denne perioden er utløpt uten at dato for neste kontroll blir endret. Plikt til Annen kontroll ved godkjent foretak gjelder for følgende fartøyer: 1. Fartøy som ombygges eller forandres skal fremstilles for kontroll ved godkjent foretak. Kontrollen skal sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. 2. Fiske- og fangstfartøy skal også fremstilles for kontroll ved godkjent foretak når det har lidt skade eller har gjennomgått reparasjoner. Kontrollen behøver normalt ikke omfatte andre deler enn de som har vært skadet eller gjennomgått reperasjoner. Kontrollen skal likevel ha det omfang som er nødvendig for å sikre at fartøyets tilstand fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. All kontroll ved godkjent foretak utføres slik det fremgår av kontrollskjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Kontrollen omfatter ikke radioinstallasjoner og elektriske anlegg. For klassede fartøy kan kontrollen med skrog og maskineri utføres ved anerkjente klasseinstitusjoner. 6 Reders egenkontroll For alle fartøy fra 8 til 9 meter største lengde skal det foretas årlig egenkontroll i samsvar med skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. For fartøy med største lengde på 9 meter til 15 meter største lengde gjelder følgende: 1. Reder plikter å få utført egenkontroll av fartøyet i forbindelse med fremstilling for fullstendig og periodisk forenklet kontroll. Egenkontrollen skal være avsluttet før kontrollen av godkjent foretak gjennomføres. Egenkontroll skal utføres i henhold til kontrollskjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet eller eget skjema tilpasset fartøyet, utarbeidet av godkjent foretak. 2. Etter utført egenkontroll skal reder eller fører fylle ut og undertegne meldingsskjema, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. 3. Når meldingsskjema er undertegnet av reder eller fører skal skjemaet overlates til godkjent foretak. 7 Dokumentasjon ved nybygg og ombygging Ved bygging eller ombygging av fartøyet skal på forhånd tegninger og annen nødvendig /tilhørende dokumentasjon forelegges for godkjent foretak for kontroll.
8 Dokumentasjon for oppbevaring ombord For fartøy med største lengde fra 8 til 9 meter største lengde skal dokumentasjon på fullstendig kontroll samt utfylt skjema etter årlig egenkontroll oppbevares om bord og kunne fremlegges ved senere inspeksjoner/tilsyn. For fartøy med største lengde fra 9 meter til 15 meter største lengde skal gyldig fartøyinstruks med opplysinger om fartøyets lengde, bredde og dypgående, maksimalt fartsområde og bruksområde, samt utfylt kontrollskjema, oppbevares om bord og kunne fremlegges ved senere inspeksjoner/tilsyn. For fartøy fra 6 til 15 meter største lengde skal kontrollbok utstedt i henhold til forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip oppbevares om bord og kunne fremlegges ved senere inspeksjoner/tilsyn. For fartøy fra 6 til 15 meter største lengde skal tilsynserklæring for elektriske anlegg over 50 V og installasjonsbevis for elektriske anlegg med 50 V og lavere oppbevares om bord og kunne fremlegges ved senere inspeksjoner/tilsyn. Kapittel 3 Konstruksjon 9 Virkeområde Dette kapittelet gjelder for fartøy med største lengde på 6 meter og derover bygget etter 1. januar 1992 For fartøyer som er gjenstand for reparasjoner, forandringer, ombygninger og utrustning i forbindelse med dette, gjelder fortsatt de krav til fartøyer som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn hva som er uttrykt i denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt. Når et eksisterende fartøy er gjenstand for reparasjoner, forandringer og ombygninger av større omfang samt utrustning i forbindelse med dette, skal fartøyet oppfylle kravene til nye fartøy. 10 Byggekrav Fartøy skal være konstruert, dimensjonert og utrustet i henhold til Nordisk Båt Standard. Alternativt kan regler fra anerkjent klasseinstitusjon legges til grunn. Fartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde bygget mellom 1. desember 1968 og 1. januar 1992 skal med hensyn til konstruksjon og styrke for skrog, overbygninger og dekkshus, utrustning, maskineri, rørledninger m.v., tilfredsstille reglene til anerkjent klasseinstitusjon. Fartøy bygget før 1. mars 2007 av kjent og velrenommert norsk eller utenlandsk fabrikasjon og type, kan aksepteres som likeverdig med bestemmelsen i første ledd hva angår
konstruksjonsmessige forhold og dimensjonering av skrog mv., såfremt vanntett inndeling, lensesystem, lukningsmidler, lenseportareal, baughøyde og fribord mv. er i samsvar med Nordisk Båt Standards krav. Trefartøy med en hastighet ikke over 15 knop og med god tilkomst for besiktelse av innvendige konstruksjoner og sammenføyninger kan, som et alternativ til Nordisk Båt Standards krav til dimensjonering av trefartøy (Y25), godtas om det dokumenteres at fartøyet er bygget i overensstemmelse med anerkjente byggemetoder og av materialer som erfaringsmessig har vist seg å gi forsvarlig styrke og kvalitet. Kombinasjoner av forskjellige typer byggematerialer tillates ikke i utvendig skrog under lastet vannlinje. Fartøyer beregnet på fart i is skal være skrogforsterket i samsvar med de forventede seilingsforhold, jf. Nordisk Båt Standard Y33. For alle fartøy, uavhengig av byggedato, skal løfteutstyr tilfredsstille forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip eller Nordisk Båt Standard, Y15. Løfteinnretning for lettbåter som brukes i forbindelse med fiske og som sjøsettes og tas om bord uten personer skal vurderes i henhold til disse bestemmelser. 11 Vanntett integritet På alle fartøy skal alle utvendige åpninger kunne lukkes værtett for å forhindre at vann trenger inn i fartøyet. Slike åpninger skal tilfredsstille kravene i Nordisk Båt Standard Y4 og Y5. På alle fartøy skal luker og dører som kan åpnes under fiske normalt være arrangert nær fartøyets senterlinje. 12 Skansekledninger, rekkverk og beskyttelsesanordninger Fartøy bygget etter 1. januar 2012 skal ha skansekledninger eller rekkverk plassert på alle utsatte deler av arbeidsdekk, og på dekk av overbygninger som har funksjon som arbeidsplattform. Skansekledninger eller rekkverk skal ha en minstehøyde på én meter over dekk. I tilfeller hvor en høyde på minst én meter vanskeliggjør normal drift av fartøyet, kan en lavere høyde godtas, dog ikke mindre enn 600 millimeter. Kapittel 4 Brann, maskineri og elektro 13 Brannsikring Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal tilfredsstille kapittel Y14 i Nordisk Båt Standard hva angår konstruksjonsmessig brannsikring.
Oljefylte ovner skal være godkjent(av hvem). Når ovnen er montert, prøvet og kontrollert, skal reder eller fører innen seks måneder få kontrollert installasjonen hos godkjent foretak. Gassfyrte anlegg skal tilfredsstille forskrift 20. oktober 1983 nr. 1580 om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller andre lette kullvannstoffer anvendt ombord på fartøy, og installasjonsbevis skal oppbevares om bord. 14 Brannslokningsanlegg i maskinrom. Alle fartøy med lengde på 10,67 meter til 15 meter største lengde, bygget etter 2. januar 1988, skal være utstyrt med brannslokningsanlegg i samsvar med følgende retningslinjer: a) Slokningsanlegget bør være arrangert kun for manuell utløsning. b) Automatisk utløsning kan tillates når fartøyet er forlatt. c) Mengden av slokningsmiddel fastsettes i hvert enkelt tilfelle avhengig av maskinrommets størrelse. Slokningsmiddel skal være godkjent. d) Utløsning av slokningsanlegget skal skje fra sted utenfor maskinrommet. e) Utløserutstyret skal være tydelig merket og utstyrt med instruks for bruk og beskyttet mot utilsiktet utløsning. f) Det skal være en beskrivelse av brannslokningsinstallasjonen med instruks for bruk og vedlikehold i henhold til anleggsleverandørs spesifikasjoner om bord i fartøyet. 15 Brannoppdagelses og -alarmanlegg Nye og eksisterende fartøy med største lengde mellom 10,67 og 15 meter skal være utstyrt med et typegodkjent brannoppdagelses- og brannalarmanlegg for maskinrom og røkvarslingsanlegg for lugarene. Om bord i nytt fartøy skal det i maskinrom installeres minimum èn røykdetektor og èn varmedetektor. I fellesrom eller lugar installeres èn røykdetektor. Det installeres ett brannalarmorgan i styrhus og ett brannalarmorgan i innredning når hensyn tas til fartøyets størrelse. Typegodkjennelse av brannoppdagelses- og brannalarmanlegg skal være i samsvar med retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. 16 Brannslokningsapparater Alle fartøy skal utstyres med minst to godkjente brannslokningsapparat på minst 6 kg. Minst ett av disse skal plasseres på egnet sted utenfor maskinrom. Apparater med slokningsmiddel under trykk tillates ikke anbrakt i lugarer. Apparater som kan bli utsatt for frost, skal være av frostsikker type. Brannslokningsapparater skal årlig gjennomgå service/kontroll av en sakkyndig person og datoen for kontroll skal finnes på apparatet. NS3910 skal legges til grunn for kontrollen.
17 Ventilasjonssystemer Maskinrom skal være utstyrt med minst to ventilatorer. Åpninger til ventilator må kunne stenges fra dekk i tilfelle brann i maskinrom. Lugar skal være utstyrt med minst to ventilatorer slik at tilstrekkelig ventilasjon oppnås når nedgangskappe er stengt. Ventilatorene skal ha minste diameter 8 cm. 18 Materialer i rørledninger m.v. Sjøvannsledninger, lenseledninger, rør som fører olje, og andre rørledninger nødvendige for skipets sikkerhet skal være av ikke brennbart materiale. Korte fleksible rørforbindelser kan godtas på sjøvannsledninger dersom disse forbindelser er av et materiale som ikke lett gjøres ubrukbart av varme. Korte fleksible rørforbindelser kan tillates for rør som fører olje i tilfeller hvor dette er nødvendig på grunn av vibrasjoner. Slike rørforbindelser skal være oljebestandige, armerte og av et materiale som ikke lett gjøres ubrukbart av varme. Materialer som lett skades av varme, tillates ikke benyttet til spygatter, sanitære avløp eller andre avløp nær vannlinjen hvor svikt i materialet som følge av brann kan forårsake innstrømning av vann. 19 Isolasjon av maskinrom på trefartøy Maskinrom i nye og eksisterende fartøy av tre skal isoleres med ikke brennbart materiale av godkjent type for å unngå branntilløp, og om nødvendig skal isolasjonen beslås med tynnplate av galvanisert stål eller aluminium. Isolasjon skal foretas etter følgende retningslinjer: a) I maskinrom uten garnering isoleres casing av tre, bjelker og underside av dekk, samt skott i for- og akterkant av maskinrom. Dørk skal være av stål eller aluminiumsplate. b) I maskinrom med garnering skal alt treverk isoleres ned til underkant av dørk. Bak brenseloljetank kan isolasjon sløyfes når den øvrige isolasjon slutter tett inntil (rundt) tanken. Dørk skal være av stål eller aluminiumsplate. c) Ovennevnte krav til isolasjon kan frafalles når det er installert et godkjent brannslokningsanlegg i maskinrommet. I fartøy hvor motor ikke er anbrakt i eget rom, skal brennbart materiale som utsettes for varme fra eksosmanifolder, eksosrør etc., isoleres for å unngå branntilløp. Når motorkasse (deksel) benyttes, skal denne være isolert innvendig for å unngå branntilløp, og isolasjonen skal omgis av galvanisert stålplate eller aluminiumsplate. 20 Maskineri og rørsystemer Alle fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal tilfredsstille kapittel Y6 i Nordisk Båt Standard når det gjelder lensesystemer. Fartøy bygget før 1. januar 1992 skal så langt dette er praktisk mulig tilfredsstille kapittel Y6 i Nordisk Båt Standard.
Alle fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal tilfredsstille kapittel Y9 i Nordisk Båt Standard når det gjelder brennoljesystemer. Alle fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal tilfredsstille kapittel Y8 i Nordisk Båt Standard når det gjelder motorinstallasjon. Alle fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal tilfredsstille kapittel Y7 og Y10 i Nordisk Båt Standard når det gjelder ror og propellarrangement. 21 Elektriske anlegg. På fartøy mellom 6 og 15 meter største lengde som er bygget etter 1. januar 1992 skal det elektriske anlegget konstrueres i henhold til krav fastsatt i Nordisk Båt Standard (Y11). 22 Nødkraftkilde og nødlys, m.v. Fartøy med største lengde mellom 10,67 og 15 meter som er bygget etter 1. januar 1992 skal ha en nødkraftkilde som gir tilfredsstillende nødbelysning i minst 2 timer tilstrekkelig til: a) Belysning av aktuelt område for redningsmidler, alt utsetningsmateriell og av sjøen hvor redningsmidlene settes ut samt belysning av ganger, trapper og utganger for atkomst til redningsmidlene og nødvendige navigasjonslys. b) Alarmsystem i henhold til gjeldende brannforskrifter. For fartøy bygget før 1. januar 1992 skal nødkraftkilden og nødbelysningen være tilfredsstillende og kontrollert av godkjent foretak. Nødkraftkilden skal enten være: a) Akkumulatorbatteri som kan tåle nødbelastningen uten oppladning eller for stort spenningsfall og som automatisk kobles til nødstrømtavla når hovedkraftkilden svikter,eller b) En generator drevet av en passende kraftmaskin med en selvstendig brenselforsyning og med en hensiktsmessig startanordning. Brenslet som anvendes skal ha et flammepunkt som ikke er under 43 C (110 F). Arrangementet skal være slik at hele nødinstallasjonen fungerer når skipet har 22,5 grader slagside, og/eller når skipets trim er 10 grader. Tavler for hoved- og nødkraftkilde skal så vidt mulig plasseres og anordnes slik at de ikke samtidig kan utsettes for vann eller ild. Tavlene skal være tydelig merket. Dersom nødkraftkilden plasseres i maskinrommet skal den anbringes over dørk og på et godt ventilert sted. For nytt fartøy med lengde inntil 15 m kan nødkraftkilden godkjennes/anordnes i henhold til Nordisk Båtstandard 1990, Y-11 Kapittel 5 Stabilitet og tilhørende sjødyktighet
23 Virkeområde Med mindre annet er bestemt i den enkelte paragraf gjelder dette kapittel for nye fartøy samt eksisterende fartøy som gjennomgår endringer som påvirker oppdriftsgivende volumer eller som innebærer at nedlasting økes. For eksisterende fartøy gjelder følgende: 1. For fartøy med største lengde fra 6-10,67 meter bygget etter 1. januar 1992 og før 1. juli 2011 skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til Nordisk Båt Standard for yrkesfartøy under 15 meter (1990) eller forskrift 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fartøy med største lengde på 15 meter og derover. Alternativt kan stabilitetsberegninger i henhold til denne forskrift utarbeides. 2. For fartøy med største lengde fra 8 til 10,67 meter største lengde bygget etter 1. mars 1983 og før 1. januar 1992 skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til Nordisk Båt Standard for yrkesfartøy under 15 meter (1990) eller forskrift 7. januar 1983 nr. 12 om bygging av fartøy. Alternativt kan stabilitetsberegninger i henhold til denne forskrift utarbeides. 3. For fartøy bygget før 1. mars 1983 skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til Nordisk Båt Standard for yrkesfartøy under 15 meter (1990) eller forskrift 2. oktober 1968 nr. 8943 om bygging av fiske og fangstfartøy. Alternativt kan stabilitetsberegninger i henhold til denne forskrift utarbeides. Eksisterende fartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde skal ha stabilitetsberegninger i samsvar med de forskrifter som var gjeldende på byggetidspunktet eller ved senere vesentlig ombygging. 24 Generelt Fartøy skal generelt tilfredsstille kravene i Nordisk Båt Standard for yrkesfartøy under 15 meter (1990), bl.a. med hensyn til oppdriftsgivende volumer, værtett integritet m.v. Fartøy skal være konstruert og bygget slik at kravene i dette kapittel vil bli oppfylt under de driftsforhold som det vises til i 25. Skroggeometri, hydrostatikk, krysskurver og dokumentasjonsunderlag skal utføres ved hjelp av EDB-program godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Lastetilstander, hydrostatikk og formstabilitet skal beregnes med fri trim. Fartøy skal etter ferdigstillelse underkastes en krengeprøve etter prosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og faktisk deplasement og tyngdepunktets beliggenhet skal fastslås for lettskipstilstanden. Dersom det foretas endringer som påvirker fartøyets stabilitet, skal reviderte stabilitetsberegninger, ev. basert på lettskipsdata fra ny krengeprøve, utarbeides og forelegges Godkjent Foretak for godkjennelse. Stabilitet og lettskipsdata skal være kontrollert av godkjent foretak før fartøyet tillates satt i drift. 25
Stabilitet for lukkede fartøyer For lukkede fartøy, jf. Nordisk Båt Standard (Y2), skal det utarbeides GZ-kurver (kurver som viser den rettende arm) korrigert for trim og for fri overflatevirkning i brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker for følgende lastetilstander: a) Avgang til fiskefeltet med 100 prosent brennolje, ferskvann, forråd, fiskeredskap og full utrustning for øvrig. b) Hvis driftsmåten tilsier det, på feltet med maksimal mengde fangst på dekk, lasterommet tomt og med 10-50 prosent brennolje, ferskvann, forråd, samt full utrustning. Kondisjonen skal vises med den minste aktuelle mengde brennolje, ferskvann og forråd. c) Ankomst havn uten fangst med 10 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. d) Avgang fra fiskefeltet med fulle lasterom, nedlasting skal være til største tillatte driftsdypgående, minimum 50 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. Det skal ikke benyttes høyere egenvekt for last enn for sjøvann. Fangst på dekk, hvis driftsmåten tilsier det, skal tas med. Eventuelle vannballasttanker skal være tomme. e) Ankomst havn med fulle lasterom og maksimalt ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning og med samme mengde last som i bokstav d). Fangst på dekk, hvis driftsmåten tilsier det, skal tas med. Eventuelle vannballasttanker skal være tomme. f) Lastetilstander som representerer de stabilitetsmessig ugunstigste trinn ved fylling/lensing av lasterommene og eventuelle vannballasttanker skal utarbeides. Dersom fartøyet opererer i lastetilstander som er ugunstigere enn tilstander som nevnt i første ledd skal beregninger utarbeides for slike lastetilstander. Når det gjelder de tilstander som det vises til i første og annet ledd, skal følgende tas hensyn til i beregningene: a) Tillegg for vekt av sjøvann i fiskeredskaper på dekk. b) Tillegg for overising. c) I fullastkondisjoner skal lasten være homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. Med homogent fordelt last menes at volumetrisk tyngdepunkt, og samme tetthet, skal benyttes for last i alle rom som er tilgjengelig for føring av denne. Dersom lastens egenvekt i homogentilstandene (for fartøy som skal føre flytende last, dvs. fisk i bulk eller fisk i is/vann) blir mindre enn for sjøvann, skal det i tillegg utarbeides fullastkondisjoner med egenvekt som for sjøvann, hvor det tas hensyn til effekt av fri overflate. d) Tillegg for fri overflateeffekt av ombordværende væsker og av last som kan medføre fri overflateeffekt. e) Ballast skal være slik plassert og sikret at den ikke kan forskyve seg. Permanent ballast skal ikke fjernes eller flyttes fra fartøyet. Flytende ballast kan aksepteres som permanent ballast, forutsatt at den er lagret i helt fulle tanker og disse tankene ikke er tilknyttet fartøyets pumpesystemer. Når flytende ballast benyttes som permanent ballast skal det tas inn detaljerte opplysninger om dette i fartøyinstruks og stabilitetsdokumentasjon. f) Vannballasttanker skal i utgangspunktet holdes helt fulle eller helt tomme. Vannballast (sjøvann) kan regnes med i ballasttilstander, hvis dette benyttes
enten i tanker som er spesielt beregnet for dette formål, eller i andre tanker som også er konstruert for å føre vannballast, og som er tilknyttet ballastsystemet. Hvis vannballastmengden er forskjellig i avgangs- og ankomsttilstand, skal det beregnes mellomtilstander som viser når etterfylling og lensing av vannballast må finne sted. Beregningene skal eventuelt vise stabilitetssituasjonen umiddelbart før etterfylling eller etter lensing av vannballast. g) Is, emballasje, salt etc. skal bare regnes med hvis det har negativ effekt på stabiliteten. Følgende minstekrav til stabilitet skal være oppfylt: a) Arealet under GZ-kurven skal ikke være mindre enn 0,055 meterradianer fra 0 til 30 graders krengningsvinkel og ikke mindre enn 0,090 meterradianer fra 0 til 40 grader eller fyllingsvinkelen θ f dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader eller mellom 30 grader og θ f hvis denne vinkelen er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,030 meterradianer. GZ-kurven skal beregnes uten initial slagside. b) Den rettende arm skal være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel som er lik eller større enn 30 grader. c) Største rettende arm GZ max skal inntreffe ved en krengningsvinkel som fortrinnsvis er større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader. d) Initialmetasenterhøyden (GM) skal ikke være mindre enn 350 millimeter. e) Fartøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv. f) Den rettende arm (GZ) for krengevinkler fra 40 til 65 grader skal ikke noe sted være mindre enn 100 millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling gjennom luker, dører, lenseventiler eller lignende som må stå åpne under drift, men som raskt kan lukkes værtett. Som alternativ til stabilitetskriteriene i fjerde ledd kan Nordisk Båt Standard for yrkesbåter under 15 meter 1990 kapittel Y3 og Y30 legges til grunn. I tillegg skal fartøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand være positiv. Fartøy bygget etter 1. januar 1992 skal ha en baughøyde på minst 43 x Loa + 310 [mm] målt vertikalt ved forstevnen fra lastet vannlinje til utsatt dekk. Alternativt kan baughøydekrav i Nordisk Båt Standard legges til grunn. Hvor baughøyden oppnås ved at det er anbrakt overbygning skal denne være lukket og strekke seg fra forstevnen til et punkt minst 0,10 LOA aktenfor forreste del av skroget. Krav til baughøyde skal være tilfredstilt for 0- trim og for lastekondisjoner med forlig trim. 26 Stabilitet og fribord for åpne fartøy Åpne fartøy skal tilfredsstille kravene som er gitt i Nordisk Båt Standard Y3. 27 Vann på dekk og i åpne rom Fartøy bygd etter 1. januar 1992 og fartøy som er eller blir vesentlig ombygd etter denne dato, herunder med påbygging av levegg eller lignende, skal kunne motstå virkningen
av vann på dekk, idet det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. For fartøy hvor vann kan samle seg på værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til virkningen av slik vannansamling. For eksempel kan slike arrangement være åpen bakk, åpne dekkshus med sidevegger mot borde, separate sidevegger i borde eller lignende oppbygninger på dekk. For fartøy hvor luker og liknende åpninger periodevis må stå åpne under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader. Beregninger med vann på dekk skal utføres i henhold til 3-6 (3) i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fartøy med største lengde på 15 meter og derover. Dersom det arrangeres utkapp i skansekledning over ordinær rekkehøyde, som utgjør minst 60 % av det samlede arealet over én meter rekkehøyde, kan krav om vann på dekk beregninger frafalles. Slike utkapp må ikke tildekkes på en måte som gjør at effektiv drenering ved en eventuell fylling hindres. 28 Overising For fartøy bygget etter 1. januar 1992 eller som er vesentlig ombygd etter denne dato og som opererer i større fartsområde enn Kystfiske skal følgende tillegg tas med i stabilitetsberegningene: a) 30 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus. b) 7,5 kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten. c) Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent. Fartøy beregnet for drift i områder hvor det erfaringsmessig forekommer ising, skal være konstruert for å gi minimal ising, og være utstyrt med hensiktsmessige midler til å fjerne is. Fartøy som kun opererer i fartsområde større enn Kystfiske i perioden 15. mai til 1. september, og hvor slik begrensning fremgår av Fartøyinstruksen, trenger ikke ta med overisingstillegg i stabilitetsberegningene.
29 Stabilitetsopplysninger Stabilitetsopplysningene skal kontrolleres av Godkjent Foretak. Brev vedrørende kontroll av stabilitetsberegninger, stabilitetsplakat og øvrig stabilitetsdokumentasjon skal oppbevares om bord i fartøyet. Reder plikter å forelegge stabilitetsopplysninger for skipsføreren, slik at denne kan vurdere fartøyets stabilitet ved alle ulike driftstilstander. Stabilitetsplakat skal slås opp i styrehus og være basert på mal fra Sjøfartsdirektoratet. Plakaten skal minst inneholde følgende opplysninger: a) Type last og maksimal mengde last i rom og på dekk i henhold til 25 (1) bokstavene b), d) og e), b) vekt og plassering av fiskeredskap, c) minste krengevinkel for første toppunkt på GZ-kurven og ev. andre begrensninger som vannballast eller rulledempningstank. 30 Fribord Lukket fartøy skal ha fribord som tilfredsstiller kravene i henhold til Nordisk Båt Standard (Y3). Fartøyet skal være påført nedlastingsmerker på begge sider av fartøyet i henhold til Nordisk Båt Standard (Y2). For fartøy med overbygning over hele fartøyets bredde, kan minimum fribord i henhold til Nordisk Båt Standard (Y3) måles fra laveste del av utsatt dekk utenfor lukket overbygning. Fribord til overkant av nedlastingsmerke midtskips, jf Nordisk Båt Standard (Y2), kan korrigeres i henhold til dette selv om eventuelt dekk inne i en slik lukket overbygning ligger nærmere lastet vannlinje enn 200 mm. Ved måling av fribord til lastet vannlinje skal det tas hensyn til beregnet trim i henhold til Nordisk Båt Standard for yrkesbåter under 15 meter 1990. Kapittel 6 Redningsredskaper- og arrangementer 31 Redningsvester Alle fartøy skal ha en typegodkjent redningsvest for hver person om bord. Redningsvester skal oppbevares lett tilgjengelig i nærheten av redningsmidlene. Oppbevaringssted for redningsvester skal være tydelig merket. Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal settes opp i styrehus, messe og dertil egnet sted. 32 Redningsdrakter Dekket fartøy og åpent fartøy med styrehus skal minst ha en typegodkjent redningsdrakt med termiske egenskaper for hver person ombord. Redningsdrakter som
anskaffes etter 1. januar 2012 skal også tilfredsstille LSA-kodens krav til redningsvester med hensyn til flyteevne og stabilitet. For personer som ikke kan benytte standard redningsdrakt skal det være tilgjengelig om bord annen redningsdrakt i tilpasset størrelse. Redningsdrakt som avviker fra standard størrelse og form skal spesielt merkes slik at disse er lett kjennelig. Redningsdrakt skal være utstyrt med: a) Løftestropp eller liknende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kg med person i drakten. b) Signalfløyte som er sikret til drakten med snor. c) Lys som tilfredsstiller LSA-kodens krav til lys på redningsvester. Løftestropp, gripeline, fløyte, lys o.s.v. skal festes slik at draktens egenskaper ikke reduseres på grunn av utstyrets montering og slik at dette ikke er til hinder for bruk av drakten. Redningsvester og redningsdrakter skal være merket slik at det vil være mulig å spore tilknytning til fartøyet hvor utstyret har sin opprinnelse. Redningsdrakt som er 8 år eller eldre, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med intervaller som ikke overstiger 30 måneder. Dokumentasjon for trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord. Redningsdraktene skal oppbevares på egnet plass i eller i nærheten av styrehus. På fartøy med mer enn én redningsdrakt pr. person skal de ekstra redningsdraktene oppbevares på et lett tilgjengelig sted. Oppbevaringssted for redningsdrakt skal være tydelig merket. Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal settes opp i styrehus, messe og annet dertil egnet sted. 33 Redningsflåte Alle fartøy skal føre redningsflåte med kapasitet for alle personer fartøyet er vurdert for. Oppblåsbare redningsflåter skal være typegodkjent. Fartøy hvor antall personer om bord ikke er over tre og hvor flåten er plassert maksimalt tre meter over vannlinjen i ugunstigste lastetilstand kan alternativt benytte redningsflåte som er beregnet for minst fire personer og som er produsert i henhold til ISO 9650-1 (Group A). Oppdrift skal være i samsvar med LSA-kodens krav til oppdrift for friflytflåter. Slik flåte skal ha samsvarserklæring fra produsenten, og denne skal oppbevares om bord på fartøyet, og kunne fremlegges ved senere inspeksjoner/tilsyn. Når fartøyet, før ikrafttredelse av denne forskrift, har redningsflåter om bord, som ikke er typegodkjent, men som er produsert i henhold til krav som tilfredsstiller 12 nr. 1 i forskrift 15. oktober 1991 nr. 709, skal disse ha flåter i henhold til første eller annet ledd innen: 1. juni 2012 for fartøy som skal operere i fartsområde Bankfiske I. 1. juni 2013 for fartøy som skal operere i fartsområde Kystfiske.
1. juni 2014 for fartøy som skal operere i fartsområde Fjordfiske. Oppblåsbare redningsflåter skal kontrolleres av godkjent servicestasjon for oppblåsbare redningsflåter minst hver 24. måned. Relevante godkjenningskriterier og fabrikantens anbefalinger skal legges til grunn. Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal settes opp i styrehus, messe og andre dertil egnede steder. Redningsflåter skal være utstyrt med friflyt-arrangement som er i henhold til bestemmelsene i LSA-koden. 34 Plassering av redningsmidler Redningsmidlene skal så vidt mulig fordeles likt på begge sider av fartøyet og være anbrakt slik at det er tilstrekkelig plass for klargjøring, betjening og innskipning. Redningsmidlene skal være plassert i forsvarlig avstand fra vannlinjen og propeller, og så vidt mulig kunne sjøsettes ved rett skuteside. Redningsmidlene skal plasseres slik at ikke noen del av disse stikker utenfor fartøyets sider. Redningsflåter skal være plassert slik at en person kan foreta utsettingen alene. 35 Innskipning i redningsmidler og utstyr for alarmering Det skal treffes tilfredsstillende tiltak for innskipning i redningsmidlene, som skal omfatte: a) Hensiktsmessige midler til å varsle alle om bord om å møte ved redningsmidlene samt om når fartøyet skal forlates. b) Minst en leider eller annet godkjent utstyr som gir adkomst til redningsmidlene når de ligger på vannet, med mindre høyden fra innskipningsdekket til vannflaten er mindre enn to meter når fartøyet har minste driftsdypgående i ballast. c) Tilfredsstillende utstyr til å belyse det stedet der redningsmidlene er anbrakt, og selve utsettingsprosessen, samt også til å belyse sjøen hvor redningsmidlene settes ut inntil utsettingen er fullført. Kraft til belysningen skal kunne leveres fra nødkraftkilde i henhold til 22. 36 Forholdsregler for å holde redningsmidler og annet redningsutstyr klart til bruk Før fartøyet forlater havn og under hele reisen skal alle redningsmidler og annet redningsutstyr være i god stand og klar til øyeblikkelig bruk. Redningsmidlene skal kunne settes sikkert og hurtig på vannet under alle forhold, også under ugunstige krenge- eller trimforhold. 37 Livbøyer Fartøy skal være utstyrt med minst en godkjent livbøye for hver tredje person om bord, opp til åtte livbøyer.
På hver side av fartøy på 10,67 til 15 meter største lengde, skal minst en livbøye være forsynt med en flytende redningsline på minst 30 meters lengde. På fartøy under 10,67 meter største lengde er det tilstrekkelig med èn slik bøye om bord. Minst halvparten av det samlede antall livbøyer skal være utstyrt med godkjent bøyelys festet til bøyen. Hver livbøye skal være varig merket med fartøyets navn og hjemsted. Alle livbøyer skal anbringes lett synlig og tilgjengelige. De må kunne frigjøres lett og hurtig. På fartøy som skal ha to eller flere livbøyer, skal minst en bøye være plassert akterut og den andre i nærheten av det sted hvor arbeid med fiskeredskaper foregår. For øvrig skal bøyene være hensiktsmessig fordelt på begge sider av fartøyet. Under opphold i havn skal det være minst en livbøye forsynt med en line av minst 30 meters lengde klar til bruk i nærheten av landgang, leider eller lignende. 38 Nødsignalutstyr og pyroteknisk utstyr Ethvert fartøy skal være utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og om natten. Fartøy skal etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følgende nødsignalutstyr: Alle fartsområder: to stk. røyksignaler. Fjordfiske: tre fallskjermlys og tre røde håndbluss. Kystfiske: tre fallskjermlys og tre røde håndbluss. Bankfiske I: seks fallskjermlys og fire røde håndbluss. Bankfiske II: seks fallskjermlys og fire røde håndbluss. Nødsignalutstyr skal være tydelig merket og skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig. De skal oppbevares i egnet pakning og utskiftes senest innen påført holdbarhetsdato eller etter tre år fra produksjonsdato dersom ikke holdbarhetsdato er påført. Nødsignalutstyret skal være typegodkjent. 39 Alarmanlegg, alarminstruks og øvelser Dekket fartøy og åpent fartøy med styrehus, med besetning på mer enn èn, skal ha et alarmsystem for å varsle de ombordværende ved fare. Alarmsystemet skal være tilknyttet brannalarmanlegget som kreves etter 15. Alarmen skal i tillegg kunne utløses manuelt fra sentralt sted om bord. Etter at alarmen har blitt aktivert skal den automatisk fortsette å lyde inntil den manuelt blir slått av. Fartøy skal være utstyrt med klare instrukser (alarminstruks) for hvert medlem av besetningen, og som skal følges i nødssituasjoner. Alarminstruksen skal være slått opp i styrehus og messe. Instruksen skal inneholde slik informasjon som er nærmere beskrevet nedenfor:
a) Detaljert beskrivelse av alarmsystemet som nevnt i første ledd, samt hvilke tiltak som skal utføres av besetningen når alarmen går. Alarminstruksen skal også beskrive i hvilken rekkefølge besetningen skal forlate fartøyet. b) Plassering av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr, lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt hvilke forholdsregler som skal tas c) Hvilke personer som er ansvarlig for å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt, i god stand og klart til øyeblikkelig bruk. d) Angi stedfortreder for nøkkelpersoner som kan ha blitt tjenesteudyktige. Det skal herunder tas hensyn til at ulike nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak. Alarminstruksen skal være utarbeidet og gjort kjent for de som er ombord før fartøyet går til sjøs. Hvis det skjer endringer i besetningen etter at alarminstruksen er utarbeidet, som gjør det nødvendig med endringer i alarminstruksen, skal skipsføreren enten endre instruksen eller lage en ny instruks. Rednings- og brannøvelser skal foretas minst en gang hver tredje måned og når mer enn 1/3 av besetningen blir skiftet ut. Ved øvelsene skal alarminstruksen følges og hele besetningen skal delta. Kap 7 Sikkerhetstiltak 40 Fartsområdebegrensinger Fartøy under 6 meter største lengde eller åpent fartøy som definert i Nordisk Båtstandard tillates ikke benyttet i større fartsområde enn Fjordfiske. Fartøy mellom 6 og 10,67 meter største lengde kan maksimalt benyttes i fartsområde til og med Bankfiske I. Fartøy som ikke har overisingstillegg i stabilitetsberegningene sine kan kun oppnå fartsområde Bankfiske 1 i perioden 15. mai til 1. oktober. Resten av året er Kystfiske maksimalt fartsområde. Fartøy mellom 10,67 og 15 meter største lengde kan maksimalt benyttes i fartsområde til og med Bankfiske II. 41 Vedlikehold m.m. av faste og flyttbare atkomstmidler om bord Faste og flyttbare atkomstmidler skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Holdetau, håndrekker eller avsperringer skal settes opp når det er fare for at noen kan falle over bord, ned i rom, tanker o.l. Korridorer, nødutganger, dekkshus og ellers alle ferdselsveier, arbeids- og oppholdssteder skal være utstyrt med håndrekker/håndlister, rekkverk eller annet tilsvarende utstyr som sikrer forsvarlig ferdsel og opphold om bord
42 Atkomstmiddel for sikker iland- og ombordstigning Alle fartøy skal ha om bord tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte. 43 Lukningsmidler - luker og dører Luker/dører på utsatt dekk til lasterom og andre rom/tanker under dekk, skal være lukket og skalket når fartøyet er i sjøen. Når lasteromsluker og eventuelt dører må holdes åpne i forbindelse med fartøyets drift, herunder lasting av fangst, skal lukningsmidler være klar for lukking straks. Lukedeksler skal være sikret når de står i åpen stilling. Luker i dekk, mannhull og lignende som står i åpen stilling skal være godt belyst og effektivt avsperret. Luker og vanntette, værtette og spruttette dører, skal holdes i orden og kunne lukkes straks på en enkel måte. Dørene skal være tydelig merket med skilt om at de skal holdes lukket når fartøyet er i sjøen. 44 Luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk Dersom luker til overbygget arbeidsdekk eller produksjonsdekk står i åpen stilling skal disse være klar for lukking straks dersom det oppstår fare for vannfylling av arbeidsdekk. Sideluker skal kunne lukkes i løpet av 15 sekunder. Luker skal være tydelig merket med skilt om at de skal holdes lukket når de ikke er i bruk under fiske. Konstruksjon og arrangement av garn- og linespill, luker til overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk, samt lysalarm og kommunikasjon i forbindelse med fjernmanøvrering av luke og manøvrerings- og lukningsanordninger skal være utført i henhold til forskrift av 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fartøy med største lengde på 15 meter og derover, 2-16 annet og tredje ledd. 45 Drenering av overbygget arbeidsdekk m.v. Når det for drenering av overbygget arbeidsdekk er anbrakt lenseklaffer, skal disse generelt holdes lukket når fartøyet er i sjøen. 46
Føring av dekkslast og fisk løs i rom. Dekkslast skal være sikret mot forskyvning og lett kunne frigjøres ved behov. Fisk skal bare føres i rom eller tanker som er dimensjonert, utført og anordnet for dette formålet. 47 Nedlasting, drenering av åpent dekk Fartøy skal lastes slik at det er et forsvarlig fribord under alle forhold, konstruksjon, stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning slik at sikkerheten for fartøy og mannskap ivaretas. Det tillatte fribord i henhold til nedlastingsmerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes. Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt spring e.l. medfører at noen del av utsatt fribordsdekk kommer under vann. Fra åpent dekk skal det være fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger eller gjennom åpent rekkverk. 48 Kontroll av gassfare mv. Før noen uten godkjent eller akseptert åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, lasterom, trange innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, skal man ha forvisset seg om at lufta der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger. Før arbeid settes i gang i rom som nevnt i første ledd, skal det foretas omhyggelig utlufting. I større rom skal det anvendes mekanisk ventilering. Så lenge arbeid pågår skal det være kontinuerlig ventilasjon. Så lenge det pågår inspeksjon/arbeid i tanker/rom, skal oksygeninnholdet og eventuelt gasskonsentrasjonen måles med korte tidsintervaller. Arbeidet/inspeksjonen skal overvåkes av to personer, hvorav den ene har lett tilgang til trykkluftapparat og er trent i bruken av dette. 49 Merking av tanker, rom m.m. og fareplan Alle dører, luker, mannlokk, m.m. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket med skilt eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning og/eller oksygenmangel som en kan utsettes for. På steder hvor skilt og klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket eller lignende i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033, eller NS 4210, og ha norsk tekst som klart uttrykker følgende:
FARE DANGER OKSYGEN MANGEL LACK OF OXYGEN (Symbol) FARE DANGER GIFTIG GASS POISON GAS (Symbol) FARE DANGER EKSPLOSIV ATMOSFÆRE EXPLOSIVE ATMOSPHERE (Symbol) For fartøy som anløper havner utenom Skandinavia, Island og Grønland, skal varselskilt som nevnt i første ledd også ha engelsk tekst. 50 Skilt og oppslag Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig, og skal derfor om nødvendig belyses. Teksten skal være på norsk, om nødvendig også på andre språk. Varselskilt skal ha minst 20 mm høye bokstaver og forbudsskilt skal ha minst 30 mm høye bokstaver. Dersom ikke annet er bestemt, skal fargene være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033 eller NS 4210. 51 Oppbevaring av brennstoff Dersom ekstra beholdning av brennstoff ikke kan anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget, lett tilgjengelig og godt ventilert rom/skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet/skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A60. 52 Varselskilt ved radarantenne Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: Arbeid i radarmast pågår. 53 Radarreflektor Fartøy som ikke har overbygninger av stål eller likeverdig materiale med hensyn til radarrefleksjonsevne skal være utstyrt med radarreflektor. 54 Refleksmiddel Fartøy skal være fast utstyrt med lysreflekterende midler som er godt synlige både fra sjøen og lufta, med bredde minst 50 mm og lengde minst 300 mm. På hver side av fartøyet skal det anbringes minst fire lysreflekterende midler. Midlene skal være plassert så høyt oppe på skroget som mulig i en brutt linje med en avstand av ca. 500 mm. Det skal dessuten være montert seks lysreflekterende midler som er lett synlig fra lufta.
55 Sklisikring av dekk På steder hvor det arbeides, samt vanlige ferdselsveier om bord, herunder trapper, skal underlaget være slik utformet at det gir godt fotfeste, eventuelt skal det være utstyrt med særskilt sklisikring. 56 Leidere På fartøyets aktre del skal det være montert fast leider med håndrekker. Leiderens nederste trinn skal nå minst 300 mm under vannlinjen. Frem til 1. januar 2013 kan det på fartøy bygget før 1. januar 1992 benyttes løse leidere. På fartøy med 1 person om bord skal slik leider være hengt ut over rekka på hver side av fartøyet. Leidere som kan utløses fra sjø kan benyttes. På fartøy med to eller flere personer ombord skal det være minst en leider om bord som kan benyttes som atkomst fra sjø. Kapittel 8 Radio 57 Dokumentasjon som skal finnes om bord Følgende dokumentasjon vedrørende radioutstyr skal finnes om bord: Fjordfiske og Kystfiske Bankfiske I og Bankfiske II IAMSAR volume III X X Instruksjonsbøker for hvert enkelt radioutstyr X X Kanalplan og frekvenstabeller for det aktuelle X X fartsområdet Tillatelse til bruk av frekvenser (konsesjon/licence) X X Radiodagbok. Dekksdagboken kan benyttes som X X radiodagbok Tegninger X X GMDSS-dekningskart X «GMDSS Operating Guidance for Masters of Ships in X Distress Situations» ITUs «Manual for use by the Maritime Mobile and X Maritime Mobile-Satellite Services» GMDSS-nødprosedyrer (skal være oppslått ved X X radiostasjonen Tegninger som viser radioarrangementet (antennetegninger, tegninger over radioutstyrets plassering i styrehuset og kablingsdiagram) X X
58 Sikkerhetssertifikat for radio Fartøy skal ha Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy. på: Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes for en periode a. 36 måneder for fartsområde Bankfiske I eller mindre b. 12 måneder for fartsområde Bankfiske II Sikkerhetssertifikat for radiotelefon på fiske- og fangstfartøy utstedes av et godkjent radioinspeksjonsforetak, på bakgrunn av en besiktelse. Slik besiktelse kan skje inntil to måneder før gyldighetstiden for eksisterende sikkerhetssertifikat utløper, uten at dato for neste besiktelse blir endret. 59 Krav til godkjenning Utstyr som kreves i dette kapittelet skal være typegodkjent. Utstyr som er installert før 1. juli 2012, kan fritas å samsvare fullt ut med gjeldende ytelseskrav under forutsetning av at det er likeverdig med utstyr som oppfyller ytelseskravene samt oppfyller de krav som ble stilt til utstyret da det ble installert. GMDSS radioutstyr som ikke er påkrevd etter denne forskrift, men som frivillig installeres om bord, skal enten tilfredsstille kravene i denne paragraf, eller kravene i direktiv 2004/71/EF. 60 Funksjons- og utstyrskrav Fartøy skal kunne sende nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige radiosystemer (primær og sekundær alarmeringskilde). Duplisert radioutstyr, manuell satellitt EPIRB og fri-flyt satellitt EPIRB, kan benyttes som sekundær alarmeringskilde. For fartøy med Fartøyinstruks for fartsområde Fjordfiske gjelder ikke kravet om sekundær alarmeringskilde. Fartøy skal være utstyrt med radioinstallasjoner som nevnt i tabell nedenfor. Radiodekningsområder A1 A2 Noter Større Fartsområder Fjordfiske Kystfiske enn Radioutstyr og radioredningsmidler Kystfiske VHF radioinstallasjon som minst kan sende og X X X X 1, 2, motta DSC på kanal 70 og telefoni på kanal 6, 13 og 16. Vaktmottaker for VHF kanal 70 som enten er X X X X 1, 2, integrert i VHF-installasjonen, eller er en egen enhet. Radartransponder (radar-sart), eller - X X X 7 AIS-transponder (AIS-SART) NAVTEX mottaker 518/490 khz - - X X 5,