Skriv inn formel her. 6. og 7. januar Praktisk betongdimensjonering (11) Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Betongkonstruksjoner Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Tegninger, Bøyelister og Teknisk beskrivelse Morten André B. Helland, Structor Oslo AS Kursdagene 6-7. Januar 2015 Morten André B. Helland www.betong.net www.rif.no INNHOLD Lover, Forskrifter, Norske Standarder, Publikasjoner Norsk Betongforening Tegninger, bøyelister og teknisk beskrivelse (NS 3420) Nominell armeringsoverdekning vs minimumsoverdekning Praktiske eksempler BYGGTEKNISK FORSKRIFT, TEK10, 10-2 Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredstillende Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering avkonstruksjoner etter Norsk Standard NS- EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS- EN 1991 til NS-EN 1999, med nasjonale tillegg. Eurokode forutsetter igjen at underliggende standarder blir fulgt som f. eks NS-EN 13670+NA. 1
System av europeiske standarder som grunnlag for prosjektering, utførelse og materialvalg for betongarbeider Kom ny rev november 2014 NS-EN 206+NA Betong Produkt og prøvestandarder NS-EN 1991+NA Laster på konstruksjoner NS 3420 Beskrivelsestekster ISO 6934 eller ETA Spennarmering Produkt og prøvestandarder EU's Byggevareforordning Plan og Bygningsloven + forskrifter NS-EN 1990+NA Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN 1992+NA Prosjektering av betongkonstruksjoner NS-EN 13670+NA Utførelse av betongkonstruksjoner NS 3576 Armering Produkt og prøvestandarder Evt: Vegloven, Jernbaneloven, Lov om vassdrag og grunnvann, Lov om petroleumsvirksomhet EN 13369 - xx eller ETA Prefabrikerte elementer Produkt og prøvestandarder OVERSIKT OVER AKTUELLE STANDARDER NS-EN 1990+NA (Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner) NS-EN 1992+NA (Prosjektering av betongkonstruksjoner) NS-EN 13670+NA (Utførelse av betongkonstruksjoner) NS-EN 206+NA (Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar) NS-EN-ISO 3766 (Byggetegninger- Forenklet tegnemåte for amering i betong) NS 8330 (Byggetegninger- Tegninger for betongkonstruksjoner) NS 3420 (Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Aktuelle tilleggskrav / variantbegrensninger ifra: Norsk Betongforenings Publikasjoner SINTEF Byggforskserien Offentlig byggherrer som Statens Vegvesen, Jernbaneverket osv PRODUKSJONSUNDERLAGET, NS-EN 13670+NA PRODUKSJONSUNDERLAGET Produksjonsunderlag er definert i punkt 3.8 NS-EN 13670:2009+NA:2010 (Utførelse av betongkonstruksjoner): Dokumenter som omfatter alle tegninger, tekniske data og krav som er nødvendige for utførelsen av et bestemt prosjekt. MERKNAD: Produksjonsunderlaget er ikke ett dokument, men settet av dokumenter som er nødvendig for utførelsen av arbeidet slik det gis fra den prosjekterende til entreprenøren. Det omfatter prosjektbeskrivelsen som er utarbeidet for å supplere og klargjøre kravene i denne europeiske standarden, i tillegg til å henvise til de nasjonale bestemmelsene som gjelder på det stedet der byggverket skal brukes. Produksjonsunderlaget utarbeides av den prosjekterende (brukeren av NS-EN 1992), og danner grensesnittet mot den utførende (brukeren av NS-EN 13670) Men også: Produksjonsunderlaget er også en del av underlaget for uavhengig 3. partskontroll for prosjektering og utførelse. Men også: Produksjonsunderlaget danner også grunnlaget for As Built dokumentasjon. Punkt 3.15: Prosjektbeskrivelse: Prosjektdokument som beskriver kravene som gjelder for det bestemte prosjektet. 2
EUROKODE 2 (NS-EN 1992) VS UTGÅTT NS 3473 EUROKODE 2 (NS-EN 1992) VS NS-EN 13670 Gamle prosjekteringsstandarden, NS3473, definerte hva produksjonsunderlaget skulle omfatte Kravene til produksjonsunderlaget er generelt flyttet fra prosjekteringsstandarden til utførelsestandarden Eurokode 2 forutsettes brukt sammen med NS-EN 13670 (pkt 1.1.1 (3), 1.3 (1)) Krav til produksjonsunderlaget er ikke detaljert beskrevet i Eurokode 2, Prosjektering av betongkonstruksjoner. Generelt er kravene flyttet til NS-EN 13670. Eurokode 2 gir krav til at nominell armeringsoverdekning skal være gitt på tegningene (pkt 4.4.1.1/4.4.1.3) NS 3473 NS-EN 13670 (UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER) NS-EN 13670 (UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER) Hva må rådgivende ingeniør (RIB) vite om NS-EN 13670? ALT! NS-EN 13670 burde kanskje ha hatt navn: Produksjonsunderlag og Utførelse av betongkonstruksjoner NS-EN 13670 + NA refererer til Produksjonsunderlaget ca 90 ganger. Her må den prosjekterende komme med supplerende opplysninger (når det er relevant) Forskjellige klasser Mer detaljerte krav Arbeidstegninger Ca 30 av de 90 stedene der standarden ref til produksjonsunderlag har Standard Norge fastlagt min krav i Nasjonalt Vedlegg Dvs på de resterende 60 punktene må Rådgivende Ingeniør (RIB) gjøre valg Ikke alle de 60 punktene er relevante i alle prosjekter 3
NS-EN 13670 (UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER) Tabell A.1 Liste over opplysninger som produksjonsunderlaget kan inneholde, avhengig av hva som er aktuelt gt Nasjonalt Tillegg Ca 30% har Nasjoalt Tillegg valgt minimumskravet KOMPETANSEKRAV TIL UTFØRENDE Kompetansekrav til entreprenørens personell er definert i NS-EN 13670+NA Ingeniør/fagbrev + kurs + praksis Hensikten er å forsikre seg om at den utførende kan Utførelsesstandarden inkl NA, og den tekniske bakgrunnen for disse slik at de forstår kravene Dersom RIB er engasjert til å utføre kontroll på byggeplass, bør man etterspørre dokumentasjon på kompetanse (Kompetansebevis utstedt ifra f.eks BetongOpplæringsrådet) KOMPETANSEKRAV TIL PROSJEKTERENDE? Generelle formuleringer i Eurokode 2: Konstruksjonene prosjekteres av tilstrekkelig kvalifisert og erfarent personell Ansvarsrett for virksomheten. (forplikter at firmaets ansatte har relevant kompetanse etter PBL. Lokal ansvarsrett blir endret ifra 1/1/2016 etter pålegg i fra ESA, EFTAs overvåkningsorgan) Dokumenterte Kompetansekrav for den prosjekterende er en pågående debatt I land som UK, Japan og USA er det motsatt, der er det strenge krav til formell kompetanse for Rådgivende Ingeniør, men nesten ingen krav til personell til den utførende. NS-EN 206:2013 + NA:2014 BETONG. SPESIFIKASJON, EGENSKAPER, FREMSTILLING OG SAMSVAR Kap 6.2.2/NA.6.2.2 Grunnlegende krav for spesifikasjon av egenskapsdefinert betong. Krav nr a-g spesifiseres av den prosjekterende: a) Krav om samsvar med NS-EN 206+NA b) Trykkfasthetsklasse c) Bestandighetsklasse og evt Sulfatmotstandsklasse (SuR1 eller SuR2) d) D upper og D lower e) Kloridklasse jfr tabell 15 I tillegg for lettbetong: f) Densitetsklasse eller tilstrekkelig densitet I tillegg for tungbetong: g) Tilsiktet densitet h) Konsistensklasse, eller i spesielle tilfeller tilsiktet konsistentverdi (spesifiseres generelt av entreprenør) 4
NS-EN 206:2013 + NA:2014 Kap 6.2.3 gir evt tilleggskrav som kan spesifiseres som Tabell 2: Grenseverdier for eksponeringsklasser for kjemisk angrep fra naturlig jord og grunnvann NS-EN 206:2013 + NA:2014 Kjemisk angrep. Prøver må taes for å bestemme ph-verdi og konsentrasjon NGU har kart over bergart Alunskifer (www.ngu.no) Men kan likevel få overraskelser dersom fyllmasser inneholder Alunskifer eller Alunskifer oppe i lia gir avrenning I Eksponeringsklasse XA2 og XA3 spesifiseres Sulfatmotstandsklasse (SuR1 og SuR2) i produksjonsunderlaget. Er konsentrasjoner eller ph-verdier utenfor XA3 må spesial-komponert betong (XSA) benyttes, og evt andre tiltak som membran beskrives i produksjonsunderlaget. XSA gjelder også for konstruksjoner som er i kontakt med væsker med høyt sulfatinnhold og lav ph SuR1 SuR2 EKSPONERING MED LAV PH OG SULFATER Etter 20 års lagring i «Blindtarmen» på Wessels plass utenfor Stortinget CEM I + 15% silika CEM I TEGNINGER, BØYELISTER, TEKNISK- BESKRIVELSE Standardene definerer hva produksjonsunderlaget skal inneholde Norsk Betongforening og RIF bør komme med anbefalinger og presiseringer av hvilken informasjon som skal være plassert på formtegninger, armeringstegninger, bøyelister og i teknisk beskrivelse, og samspillet mellom disse. Dansk CEM I SRsement (11 år eksponering) 5
FORMTEGNINGER NS 8330:1982 Byggetegninger Tegninger for Betongkonstruksjoner Omhandler måltegninger (formtegninger) og utsparinger NS 8330 er ikke linket opp mot Eurokodene. (mer frivillig å bruke) ARMERINGSTEGNINGER NS-EN-ISO 3766:2003 Byggetegninger, Forenklet tegnemåte for armering i betong (innbafatter rettelsesblad AC:2004) Standarden omhandler utforming av armeringstegninger og bøyelister (tillatte formkoder) NA viser beregning av kapplengde ved bøying av armeringsstenger NS-EN-ISO 3766 er ikke linket opp mot Eurokodene utenom bøyelister Standarden er ikke oversatt i fra engelsk til norsk Få Rådgivere følger 3766 fult ut vedr utforming av armeringstegninger. (Standarden avviker for mye iforhold til norsk praksis) Betongforeningen jobber med å revidere Publikasjon nr 8 Armering, prosjektering og utførelse. Rev Publikasjon vil bl a komme med presiseringer av 3766 vedr armeringsteg og bøyelister tilpasset norsk praksis. ARMERINGSTEGNINGER ARMERINGSTEGNINGER Det er viktig at riktig armeringsjern kommer på riktig sted i konstruksjonen som forutsatt i prosjekteringen. Et eksempel på en uryddig armeringstegning. Hvordan klarer jernbinderen å legge riktig jern på riktig sted? Hva kunne ha vært gjort annerledes på tegning/ strukturen? 6
ARMERINGS- TEGNINGER Et eksempel på en ryddig armerings-tegning. ANMERKNINGSFELTET ARMERINGSTEGNING Grunnlag for prosjektering NS- EN 1990-1999+NA. (Eventuelle byggherrespesifikasjoner for eksempel HB N400 for Statens Vegvesen, Teknisk Regelverk for JBV osv.) Grunnlag for utførelse, iht. NS- EN 13670+NA. (Eventuelle byggherrespesifikasjoner for eksempel Håndbok R762) Fasthetsklasse for betong med henvisning til NS-EN 206+NA Eksponeringsklasse Bestandighetsklasse med henvisning til NS-EN 206+NA Kloridklasse med henvisning til NS-EN 206+NA Tilslagets største tillatte diameter, D upper Teknisk klasse for armeringsstål med henvisning til aktuell egenskapsstandard (NS 3576-1-5) Generelle omfaringslengder for armering Nominell armeringsoverdekning, For konstruktiv- og montasjearmering Tillatt avvik for konstruktiv- og montasjearmering ANMERKNINGSFELTET ARM.TEGNING FORTS. Utførelsesklasse Toleranseklasse iht. NS-EN 13670+NA eventuelt byggherrespesifikasjoner Forkortelser for beskrivelse av armeringsplassering (OK, UK, BS, osv) I tillegg kan følgende være aktuelt i anmerkningsfeltet for armeringstegninger: Kategori for muffeskjøter (dersom aktuelt, ISO 15835-1) Sulfatmotstandsklasse Orientering om at tegningen kun gjelder forhold vedrørende armering og at mål skal tas fra formtegningene. Punktene representerer forslag i Publikasjon nr 8 som er under utarbeidelse for Norsk Betongforening BØYELISTER Krav til hva en Bøyeliste er gitt i NS-EN-ISO 3766:2003+NA Innhold til en bøyeliste: Henvisning til at formkodene iht NS-EN-ISO 3766:2003+NA. Henvisning til utførelse etter NS-EN 13670+NA pos. nr. for armering Teknisk klasse for armeringsstål (B500NC osv) Dimensjon (ø12, ø16 osv) Dor diameter Kapp lengde pr stang korrigert for bøying iht NA 3766. Antall jern pr pos. nr. Total lengde [m] pr pos. nr. Evt henvisning til tegning 7
TEKNISK BESKRIVELSE, NS 3420-L:2010 Del L:Betongarbeider NS 3420 har ikke lov til å ha tekniske bestemmelser på de områdene som er dekket av de Europeiske Standardene TEKNISK BESKRIVELSE, NS 3420-L:2010 Toleransekrav ut over del 1 Fellesbestemmelser er nå iht NS-EN 13670+NA med unntak av innvendige vegger Punkt LG, d: 2010 utgave var oppdatert mhp nye og utgåtte standarder Den prosjekteredne spesifiserer Utførelsesklasser Kan ha ulik utførelsesklasse på ulike bygningsdeler Beskrivelse skal ha med alle prisbærende poster Kompetansekravene for utfølese av sprøytebetong ligger nå i Nasjonalt Tillegg til NS-EN 14487-2, og er derfor tatt ut av NS 3420-L Dette betyr generelt at toleransekravene i NS-EN 13670 gjelder bortsett fra innvendige vegger i bygninger. Dette for å sikre at helning og planhet blir tilfredsstillende med tanke på bruksegenskaper. Det er f. eks vanskelig å møblere inntil en vegg som er mye ut av lodd. Kravene i NS 3420-1, punkt 4 d) er strengere enn tilsvarende krav i NS-EN 13670. TEKNISK BESKRIVELSE, NS 3420-L:2010 NS 3420 LG, punkt LG y: EKSEMPEL Illustrasjon Spenncon Dette er medtatt som en påminnelse om at toleransekravene for betongarbeid ofte ikke tilfredsstiller krav for maling og belegg. I slike tilfeller må det spesifiseres et mellomarbeid, og en prisbærende post. Dersom dette er uteglemt av den prosjekterende medfører dette lett konflikter og diskusjon om ekstra kostnader i prosjekter. EKSEMPEL INFORMASJON I PRODUKSJONSUNDERLAG PARKERINGSDEKKE UISOLERT 8
DISPOSISJON EKSEMPEL PARKERINGSDEKKE Hva kan gå galt? Hvordan hindre at det går galt? Hvordan beskrive i produksjonsunderlaget hvordan det kan gå bra? Mye fokus på produksjonsunderlag iforhold til bestandighet PARKERINGSDEKKER UISOLERTE Aktuelle typer parkeringsdekker bygget opp av: Prefabrikkerte elementer Hulldekker + overbygning (vanntetting/slitelag) DT-Elementer + konstruktiv påstøp + (evt vanntetting/slitelag) Forskalingselementer + konstruktiv påstøp + (evt vanntetting/slitelag) Plass-støpt betong, (frittbærende og dekkepå grunn): Slakkarmert (+evt vanntetting/slitelag) Spennarmert (+evt vanntetting/slitelag) Annet: Bubbledeck (+evt vanntetting/slitelag) PARKERINGSDEKKE UISOLERT EKSEMPEL PÅ HVA SOM KAN GÅ GALT Parkeringsdekker i uisolerte parkeringshus kjennetegnes av: Eksponert mot frost Eksponert mot klorider Skal være vanntette (unngå lakkskader på biler i etg under) NB! Ikke glem tilsvarende eksponering nederst på søyler og vegger. Mulige lekkasjer langs med vegger og søyler til konsoller eller fundamenter under dekket. Parkeringsanlegg som ikke er prosjektert og beskrevet i riktig eksponeringsklasse med tilhørende betongkvalitet og armeringsoverdekning. Saltslafs har rendt ned langs søyler og vegger og skadet betongen. Hulldekket var belagt med støpeasfalt som tydeligvis ikke har vært tett... 9
EKSEMPEL PÅ HVA SOM KAN GÅ GALT Parkeringshus som ikke er prosjektert og beskrevet i riktig eksponeringsklasse. Hvem tror dere måtte ta regningen på 26 millioner i utbedringer? Dette haddevært unngått dersom det hadde vært beskrevet riktig betongkvalitet og armeringsoverdekning i produksjonsunderlaget. EKSEMPEL PARKERINGSDEKKE UISOLERT (UTENDØRS) Skal nå gå igjennom et eksempel på parkeringsdekke for å beskrive riktig betongkvalitet og armeringsoverdekning Forutsetninger for eks.: 100 års levetid 250mm plasstøpt spenn- og slakkarmert dekke Dekke uten membrann, påstøp, støpeasfalt, herdeplast eller lignende Brannkrav er ikke dimensjonerende iforhold til armeringsoverdekning Betongdekket skal være vanntett Stålglattet overflate, tørt vedlikehold EKSPONERINGSKLASSER, NS-EN 1992 EKSPONERINGSKLASSER OK dekke, XD3 UK, dekke. XC3 OK, dekke. XC4 10
EKSPONERINGSKLASSER EKSPONERINGSKLASSER KONKLUSJON EKSEMPEL, OK/UK DEKKE XC3/XC4 Utsatt for karbonatisering XD3 Utsatt for tinesalter med vekslende fuktighet OK dekke, XF4 XF4 Utsatt for frysing med tinesalter og høy vannmetning VALG AV BESTANDIGHETSKLASSE NS-EN 206 + NA VALG AV BESTANDIGHETSKLASSE NS-EN 206 Eksponeringsklasse/B M90 M60 M45 MF45 M40 MF40 estandighetsklasse X0 X X X X X X XC1, XC2, XC3, XC4, X X X X X XF1 XA1, XA2 a), XA4 b), X X X X XD1, XS1 XF2, XF3, XF4 X X XD2, XD3, XS2, XS3, X X XA3 a) XSA a) Betongsammensetning og beskyttelsestiltak fastsettes særskilt. MF45, MF40 gir betongsammensetting med innblandet luft. Påkrevd ved tineog frostbelastning i XF2-XF4 11
VALG AV MASSEFORHOLD, NS-EN 206 BESTANDIGHETSKLASSE, NS-EN 206 Tabell NA.12, NS-EN 206. Grenseverdier for luftinnhold, minste effektive bindemiddelmengde og største masseforhold for betong MF40 gir: Min 4% Luftinnhold Minste effektive bindemiddel 330 Største masseforhold 0,40 Minst 6% silika eller minst 14% FA eller slagg MF40 VALG AV BESTANDIGHETSKLASSE NS-EN 206 Konklusjon bestandighetsklasse: MF40 KLORIDKLASSE, NS-EN 206 OG EK2 Velger Kloridklasse: Cl 0,1 NS-EN 206 Eurokode 2 12
TILSLAG. STØRRELSE FRAKSJON D upper groveste fraksjon av tilslag. Den prosjekterende skal spesifisere i produksjonsunderlaget (tidligere betegnet D max ) D lower er gitt i NA 13670. NA gir D lowe 16mm D MAX Største fraksjonen som faktisk er brukt NS-EN 1992-1-1, punkt 8.2 Fri avstand mellom armeringstenger i samme lag skal ikke være mindre enn D g + 5mm eller 20mm for å sikre god utstøping av betongen VALG, FASTHETSKLASSE NS-EN 206: NS-EN 1992: NB: Forventet fasthet er avhengig av valgt sementtype. Nøyaktigere verdier enn tabellen fåes ved henvendelse til lokal betongleverandør. Med stadig økende bruk av blandingssementer gir tabellen over dårligere forventet fasthet FASTHETSKLASSE Ved bestemmelse av fasthetsklasse bør man først ta utgangspunkt i bestandighetsklassen. VALG, HERDEKLASSE, NS-EN 13670 Dersom denne er lav (høyt v/c-tall) er det bare statikken som bestemmer behov for trykkfasthet Dersom bestandighetsklassen er høy (lavt v/c-tall) bør man spesifisere en tilsvarende høy fasthet i de statiske beregningene. Sikrer nok minimumsarmering samt utnytter kapasiteten i materialet. I vårt parkeringsdekke-eksempel har vi Bestandighetsklasse MF40 Veiledningen i NS-EN 1992 gir forventet minste fasthetsklasse B40. Denne klassen er ikke definert i NS-EN 206. Derfor vil vi angi B45 i vårt eksempel. (forutsatt at B45 tilfredsstiller de statiske beregninger) Konklusjon, Fasthetsklasse: B45 (Oppnådd fasthet før oppspenning må oppgis eksplisitt i produksjonsunderlaget) (Hvordan finne r?. Betongprodusent skal oppgi denne) 13
HERDEKLASSE, NS-EN 13670 Dvs i praksis benytter man herdeklasse 3, 4 eller egenspesifisert herdetiltak/herdevarighet. (NA.8.5 sier at herdeklasse 3 er dårligste klasse i Norge) Statens Vegvesen har f. eks. egen spesifikasjon på herdetiltak for brodekker. Den går både på selve herdemetoden og varigheten. Herdetiltak for Gulv på Grunn bør man f. eks spesifisere herdetiltak med varighet mer enn min. varigheten gitt i NS-EN 13670. (dette er mest for å få en langsom uttørkning slik at det ikke blir store fuktforskjeller i tverrsnittet med resulterende kantreising) Velger herdeklasse 3 i dette eksempelet VALG UTFØRELSESKLASSE NS-EN 1990:2002+NA:2008, Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner VALG UTFØRELSESKLASSE Utførelsesklassene er knyttet opp mot pålitelighetsdifferensiering i NS-EN 1990 UTFØRELSESKLASSE, NS-EN 13670 Eksempel, Velger Utførelsesklasse: 3 (Vanligvis er parkeringsanlegg i Utførelsesklasse 2, men pga plasstøpt spennarmering benyttes Utførelsesklasse 3) 14
TOLERANSEKLASSE, NS-EN 13670 Toleranse-klasse 1 Rådgiver må velge Avtrukket-, brettskurt- eller ståltglattetoverflate. Det velges ofte "Brettskurt overflate". Dette gir imidlertid en overflate som det er vanskelig å holde støvfri og ren. En stålglattet eller slipt overflate gir nye bedre renhold EKSEMPEL - KONKLUSJON BETONGSPESIFIKASJON, ANGIS I PRODUKSJONSUNDERLAGET Fasthetsklasse: B45 Bestandighetsklasse: MF40 Eksponeringsklasse: XD3, XF4 (Jeg mener man bør oppgi eksp. klasse på tegninger. Dette gir f. eks info til evt uavhengig 3. parts kontroll) Kloridklasse: CL 0,1 D upper : 32mm (armeringstetthet er ikke omhandlet i eksempelet) Herdeklasse: 3 Utførelsesklasse: 3 Toleranseklasse: 1, stålglatttet overflate ARMERINGSOVERDEKNING Minimumsoverdekning gitt i NS-EN 1992-1-1 pkt NA.4.4.1.2 Tillatte avvik gitt i NS-EN 13670 pkt NA.10.6 Nominell overdekning lik summen av minimumsoverdekning og tillatt minus avvik. MIN OVERDEKNING, NS-EN 1992-1-1 Slakk armering Nominell overdekning og tillatte avvik skal stå på tegningene. Krav i NS-EN 1992-1-1 (pkt 4.4.1.1) Avklare om 50- eller 100-års levetid skal legges til grunn Jeg mener generelt at RIB bør anbefale byggherren å prosjektere for 100 års levetid for bærende konstruksjoner. Man ser at det ofte av gammel vane prosjekteres for 50 år for bærende konstruksjoner. Lenger levetid enn det NS angir regler for må prosjekteres spesielt i hvert enkelt tillfelle. Spennarmering Rådgiver må gi råd til byggherren på hva som skal legges til grunn vedr levetid 15
VANLIG SLAKK ARMERING 10 mm 10 mm NOMINELL OVERDEKNING KONKLUSJON KONSTRUKTIV SLAKK ARMERING Forutsetter 100 års dimensjonerende brukstid Eksponeringsklasser min overdekning XC3/XC4 35mm XD3 50mm XF4 Frost gir ingen krav til min overdekning Dvs 50mm blir gjeldende minimums overdekning Nominell overdekning = min overdekning + tillatt minus avvik Nominell overdekning = 50+10 = 60mm Nominell overdekning = 60mm, skal spesifiseres på tegningene. Tillatt minus avvik: -10mm, skal spesifiseres på tegningene. Tillatt pluss avvik: +12mm, skal spesifiseres på tegningene. (pluss avvik avhengiger av tverrsnittstykkelsen, H=250. I dette tilfellet +12mm) UK Dekke er ikke medtatt i oppsummeringen POST I BESKRIVELSE NS 3420 LG1.4.1; Betongdekker eller LG2; Betong for vanntett konstruksjoner BESKRIVELSE NS 3420 Avretting er med i m3 prisen for utstøping. Ståglatting eller brettskuring må taes med som egen post i LG8.5 LG8.5; Overflatebehandling MERKNAD: Stålglattet eller slipt overflate kan bli glatt på et utendørs/uoppvarmet dekke ved vann som fryser. For oppvarmet hus er det glatt overflate bra, og gir lett rengjøring. 16
OFTE FEIL BESKREVET BESTANDIGHETSKLASSE I PRODUKSJONSUNDERLAGET Konstruksjonsdeler som: Svalganger på boliger Utvendige trapper Nederst på søyler og vegger i parkeringshus Balkonger Fundamenter under dekke i parkeringshus De fire første pkt blir utsatt for frost, fund.vurderes i hvert enkelt tilfellet utifra plassering Blir også ofte utsatt for salting av vaktmesteren Noen ganger er disse konstruksjonsdelene feil speisifsert som M60, men skulle ha vært MF40, MF45 evt M40/M45 PRODUKSJONSUNDERLAG I FREMTIDEN? 3D prosjektering Hvordan vil produksjonsunderlaget se ut i fremtiden? Vil man gå helt vekk i fra tegninger? BIM /Bygningsinformasjonsmodellering), 3D Fagmodeller, 3D Tverrfaglig modell Får digitale filer som går rett i bøyebenken på bøyeverksted TAKK FOR MEG PRESENTASJONER DERSOM TID: 17
NS-EN 13670 (UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER) Pkt 4.2.1 Produksjonsunderlag: (1) Før utførelsen av noen del av arbeidene starter, skal produksjonsunderlaget for de aktuelle arbeidene være fullstendig og tilgjengelig. (2) Følgende elementer skal omfattes av produksjonsunderlaget: en referanse til denne europeiske standarden og, hvis det er utgitt, det nasjonale tillegget; en referanse til andre aktuelle europeiske standarder og europeiske tekniske godkjenninger; en referanse til aktuelle nasjonale forskrifter og standarder; en prosjektbeskrivelse som inneholder informasjon om og krav til det aktuelle prosjektet, og som er utarbeidet for å supplere og oppfylle kravene i dokumentene oppført ovenfor; tegninger og andre tekniske dokumenter som er nødvendige for utførelsen. EN 13670 (UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER) Produksjonsunderlaget iht EN 13670 gir da krav på 3 nivåer: 1. Krav som er identiske på alle byggeplasser i hele Europa (EN 13670) 2. Krav som er identiske i det enkelte land, nasjonalt (Nationalt Tillegg) 3. Krav somer unike for det enkelte prosjektet ( Prosjektbeskrivelse, valg av klasser, tegninger etc.) (Større byggherrer som ønsker variantbegrensninger mht krav på sine prosjekter kan legge inn et nivå til. Eksempel Statens Vegvesen og Jernbaneverket med sine prosess-koder, Håndbøker) NS-EN 13670 + EUROKODER Godt råd i fra Magne Maage, SKANSKA: Gå igjennom Nasjonalt Tillegg (NA) og merk av i standarden på alle punkter der det er NA ved å skrive NA i margen. Det er NA som gjelder i Norge der NA er formulert. KVALITETSKONTROLL AV PRODUKSJONSUNDERLAGET Forskrift om byggesak - SAK 2010: 12-3. Ansvarlig prosjekterendes ansvar: I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for a) at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 3 dersom prosjekterende står for valg av produkt. Innskjerping i forsinket iverksatt Forskrift(SAK10) 01.01.2013: I enhver byggesak skal det gjennomføres uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet når disse oppgavene er plassert i tiltaksklasse 2 eller 3. RIF kommer med egen Veileder for uavhengig kontroll av prosjektert konstruksjonssikkerhet på nyåret. 18
KVALITETSKONTROLL AV PRODUKSJONSUNDERLAGET Nasjonalt Tillegg i NS-EN 1990 (Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner) er sentral vedr prosjekteringskontroll NA.A1.3.2 (903) Prosjekteringskontroll NA ble skrevet før ny PBL. NA skal revideres for å tilpasses ny PBL RIF gir snart ut en veileder for Uavhengig Kontroll: Prosjektert Konstruksjossikkerhet TILSLAG. MINSTE ØVRE KORNSTØRRELSE For å sikre at betongens skjærstyrke er slik som forutsatt i prosjekteringsstandarden må den faktiske største partikkelstørrelsen i tilslaget være minst 16 mm (NS-EN 1992-1- 1/NA 6.2.2) Dette står i NS-EN 206, punkt NA.5.2.3.1 og i NS-EN 13670, punkt 8.1 (3) og F.8.1 UTFØRELSESKLASSE, NS-EN 13670 UTFØRELSESKLASSE, NS-EN 13670 Kap 4 i NS-EN 13670 beskriver hva som kreves i Utførelsesklasse 1, 2 og 3. Tabell NA.3 beskriver hva som kreves i Utførelsesklasse 1, 2 og 3. I tillegg til Norsk Standards krav må man se på hva Byggeforskriftene krever av uavhengig kontroll 19
TOLERANSEKLASSE, NS-EN 13670 TOLERANSEKLASSE, NS-EN 13670 Toleranseklasse 1 anses som normale toleranser, og NA til NS-EN 13670 angir bare toleranseklasse 1 Med mindre annet er oppgitt i produksjonsunderlaget gjelder toleranseklasse 1. Det må oppgis i produksjonsunderlaget hvilken overflatefinnish som kreves. (avtrukket, brettskurt, stålglattet, slipt) Dersom man unntaksvis benytter toleranseklasse 2, bør man i produksjonsunderlaget kreve dokumentasjon på at antakelsene i prosjekteringen er faktisk oppfylt Denne figuren er litt vanskelig beskrevet OVERDEKNING SPENNARMERING NOMINELL OVERDEKNING SPENNARMERING Forutsetter 100 års dimensjonerende brukstid, h=250mm tykkelse Eksponeringsklasser min overdekning XC3/XC4 45mm XD3 60mm XF4 Frost gir ingen krav til min overdekning Dvs 60mm blir gjeldende minimums overdekning Nominell overdekning, spenn arm = min overdekning + tillatt minus avvik Nominell overdekning, spennarm = 60+10 = 70mm Nominell overdekning, spenn arm = 70mm, skal spesifiseres på tegningene. Tillatt minus avvik, spennarmering: -10mm Tillatt pluss avvik, spennarmering: +7mm (0,03xh) 20
SPENNARMERING Se også Norsk Betongforenings Publikasjon nr 14. «Spennarmeringsarbeider» Publikasjonen kommer i rev utgave våren 2015. (rev utgave var på høring høsten 2014) NOMINELL OVERDEKNING MONTERINGSSTENGER (MONTASJEARMERING) Forutsetter 100 års dimensjonerende brukstid Eksponeringsklasser min overdekning XD3 50mm Nominell overdekning monteringsstenger = min overdekning Nominell overdekning monteringsstenger = 50mm Tillatt minus avvik, monteringsstenger: -5mm Tillatt pluss avvik, monteringsstenger: Ikke spesifisert. Gir seg selv når kravet til endelig konstruktiv armeringsplassering er gitt. NS 3420-L:2010, HOVEDKAPITTEL INNDELING LB Forskaling LC Armering LD Spennarmering LG Støping, herding og overflatebahandling av plasstøpt betong FORMTEGNINGER NS 8330:1982 Byggetegninger Tegninger for betongkonstruksjoner Det er ingen link mellom Eurokodene og NS 8330 Ofte benyttes Betongskilt. Gir info om betongspesifikasjon LJ Sprøytebetongarbeider LM Innstøping, gjenstøping og tetting LP Behandling av herdnet betong LV Sammensatte arbeider LW Levering og montasje av betongelementer LY Reparasjon og rehabilitering av betong 21
SPENNARMERINGSTEGNING/ SPENNLISTER BØYELISTER NS-EN ISO 3766:2003 Byggetegninger, Forenklet tegnemåte for armering i betong (innbefatter rettelsesblad AC:2004) PREFABRIKKERTE BETONG ELEMENTER PARKERINGSDEKKE PREFABRIKKERTE BETONG ELEMENTER GRENSESNITT Elementene produseres etter produktstandarende (f. Eks NS-EN 1168 Hulldekkelementer) Elementene spesifiseres etter metode2/annex Y til produktstandarden, dvs med egenskaper som deklareres av produsent iht produktstandard og Eurokode, eller, Elementene sertifiseres etter metode3/annex Y i produktstandarden, dvs at den er produsert iht motatt produksjonsunderlag fra Rådgiver Metode 2 er vanligst i Norge. Metode 3 mest vanlig ved import. Da må prosjektering uansett godkjennes av en RIB med norsk ansvarsrett Metode 2 krever at kunden oppgir alle rammebetingelsene som geometri, laster, eksponeringsklasser, levetid, Brannklasse etc etc til elementleverandør 22
PREFABRIKKERTE BETONG ELEMENTER - GRENSESNITT Se egne regler for Prefab elementer i NS-EN13670 kap 9 og NA. Montasjebeskrivelse Toleranser for opplegg skal gis i produksjonsunderlaget Dessuten er det ganske vanlig at hovedentreprenør og prosjekterende forlanger at elementleverandøren bruker sin ansvarsrett for prosjektering/utførelse for å redusere egen risiko i forhold til Plan og Bygningsloven i tilfelle noe skulle gå galt. I så fall er det enda viktigere å sikre koordinering med den øvrige prosjekteringen og byggeplassarbeidene. PREFABRIKKERTE BETONG ELEMENTER DT-element med konstruktiv påstøp og søyler kan leveres i eksponeringsklasse XD3 (klorider vekselsvis vått og tørt) Hulldekker kan ikke leveres i XD3 pga produksjonsmetode Prefabrikkerte elementer kan ha overbygning av Membrann og betongpåstøp Membrann og vanlig Asfalt Støpeasfalt Herdeplastbaserte membransystemer (Polyuretan, Epoxy etc) Iht til byggeforskriftene skal den prosjekterende sannsynliggjøre de valgte løsninger er holdare. Skal dokumentere løsninger, f. eks ved å benytte Norsk Standard Støpeasfalt som tetting har f. eks ingen dokumentasjon på 50- eller 100-års levetid. FUNDAMENT EKSPONERT FOR KLORIDER Salt kan renne i fra dekke og ned på fundament Ofte prosjekteres dette fundamentet XC2/M60, og da vil det fort bli korrosjon Ingen mulighet for inspeksjon. UNDERLIGGENDE KONSTRUKSJON EKSPONERT FOR KLORIDER Hulkil av støpeasfalt har løsnet ifra betongensøylen/veggene Hulkil av støpeasfalt er skadet Saltslafs renner derfor ned på underliggende konstruksjoner Fundament må sikres Overgang dekke/søyle er ofte ikke tett. Hullkil går ofte i stykker Fundament her må bygges i XD3 dersom ikke andre sikre tiltak utføres XD3 23
PROSJEKTERT UTFØRELSESFEIL? Skjøtejernskassetter så tett at det ikke er plass til å få ned betongen i veggen EKSEMPEL PÅ GRUNNVANNS RESULTATER Grunnvann i «Blindtarmen» mai 1955 ph = 3.92 SO 3 3.98 g/liter Grunnvann i Kirkegaten (dette er rekordmålingen i Oslo) ph = 1.17 SO 3 281 g/liter (Referanse: - NGI Publikasjon nr 86:1971, «Betong i Alunskifer» O. Fiskaa, H. Hansen og J. Moum - NGI Publikasjon nr.101:1973 «Betong i Alunskifer» av O. Fiskaa) THE END Kursdagene 6-7. Januar 2015 Morten André B. Helland 24