Hvordan informerer vi om misjonsarbeidet i vare s0sterkirker?

Hvordan informerer vi om misjonsarbeidet i vare s0sterkirker? AV 0YVIND DAHL Tilrettc1agt etter et foredrag p5. Nordisk Misjonrerkurs, Horne Ungdomsskole, Hirtshals. Danmark. 3. august 1977. Etterat jeg kom tilbake fra Madagaskar som misjonrer i Det Norske Misjonsselskap, reiste jeg en tid rundt og besekte foreninger, skoler og leirer. To ganger ble jeg presentert pa denne maten: «idag er vi sa heldige at vi harmed oss en levende misjonrer!» Et besek av en misjonrer Val' en ekstraordinrer begivenhet. En misjonrer er etter manges oppfatning ikke noe ganske alminnelig menneske. En misjonrer er et menneske som for det ferste hal' noe underlig som kalles misjonrerkall og for det andre hal' reist ut til fremmede land i Asia, Afrika eller Latin-Amerika og opplevd mye rart. Derfor kan han ogsa fortelle om eventyrlige hendelser. Et besek av en misjonrer er derfor en stor begivenhet - underholdningen er sikret... Det er ikke alle misjonrerer som feler seg he!t vel nar de star pa podiet som det rare dyr fra Afrika. Det er vel holler ikke alle som feler seg sa ekstraordinrere, mange mener seg ikke a ha opplevd sa forunderlige ting heller. Noen hal' holler ikke evnen til a formidle sine inntrykk fra misjonsmarken. Hvem hal' ikke sett misjonrerens hundre lysbilder, noen underbelyste og noen overbelyste, men alle fulle av dyrebare minner - i hvertfall for fotografen. Del' er ogsa mange underlige forestillinger ute og gar om misjonreren med tropehjelmen pa hodet som under palmene forteller halvnakne hedninger om Jesus. Dersom det er riktig at del' er mange vrangforestillinger ute og gar, hva skyldes det? Er det ikke val' egen skyld? Hvordan informerer vi? Hva slags bilde gir vi av misjonreren, og misjon, av kirken og u-landene? Og hvor mye av val' informasjon blir forstatt? Hva er resu!tatet av val' fortelling? Og hvilken malsetting hal' vi? Det er bare de frerreste som hal' anledning til a reise ut, og enda frerre far leve seg inn i forholdene under en lengre periode. Nar S - Nonk tldmkrut lot "'j_ 6S

vi informerer skriftlig, eller muntlig, eller med audiovisuelle hjelpemidler er del uunngaelig al vi gir el hilde av arbeidsforholdene og menneskene. Del er viktig a studere neye det bildet vi gir, og vurdere om del er slik vi ensker at det skal vrere. Hvilket bilde gir vi av misjonreren? Hvorfor tror mange at misjonreren er halvveis helgen? Hvilket bilde gir vi av oss selv? Er del ikke ofte delle: En misjonrer er en som har gitl avkall pa mange av denne verdens goder, som ofrer seg i en uegennyttig innsats for de nedstedte og ulykkelige, som ulrettelig og til tross for mange vanskeligheler all tid er opptatt av a forkynne Guds ord. Jeg vii ikke pasta at dette sies retl ut. Men ofte er det dette som rent indirekte kommer fram gjennom var informasjon. Kanskje fordi del ogsa er dette misjonsvennene gjerne vii here. Slik ensker de sine utsendinger. Det kan vrere nyttig, for a gi bildel litl flere nyanser, a forseke og se pa hvordan den utenlandske misjonreren tar seg ut for landets egne innbyggere uten de briller som var misjonsinformasjon utslyrer oss med: Misjonrerene er sett fra innbyggernes side fremmede. Tildels er de som andre fremmede: uheflige og uforstaelige. Han/hun snakker gebrokkenl og har mangelfulll kjennskap tillandets skikker. Derfor gjer de mange feil, men i lokalsamfunnet kan en se gjennom fingrene med dette, nettopp fordi de er fremmede. Del er ikke bare misjonrerens oppfersel sam gir grunn til undring. Der knytter seg en aura av mystikk rundt hans/hennes person. For eksempel: Hvordan kan det ha seg at misjonreren alltid har nok mat og god mat? De bar i noen hus som ligner mest pa slott, i hvertfall skiller de seg skarpt ut fra vanlige hus i omgivelsene. De omgir seg med en rekke gjenstander: beker, mobler, elektrisk Iys, kjoleskap, slike ting sam vanlige folk aldri vii kunne skaffe seg. De har innlagt vann, fine klrer, nesten alltid bil, dessuten noe sam heter arbeidsbudsjett og penger. Hvor far de all dette fra? De dyrker ikke jorden, de rna ha skjulte kilder pa den andre siden av havet. Hvor kommer pengene fra? Mysterium. Det er videre uforstaelig at de sam snakker am kjrerlighel, om krislent fellesskap vilnekte a gi forskudd pa lennen IiI kirkens medarbeidere. De sam har sa mye, kunne de ikke dele med andre? 66

67 Enda en merkelig ting: Misjonrerene har makt. De vet a vinne seg respekt. De kan alltid komme ut av det med myndighetene selv om de er fremmede. Derfor vii det 10nne seg a sta pa god fot med demo Sett med disse 0yne raser vare hjemmelagede forestillinger om misjonrerenes selvoppofrende og uegennyllige innsats sammen. En misjonrer som i Norge h0rer til de lavestl0nnede, vii omplantet til et helt annet samfunn, automatisk h0re til overklassen. Vi kunne ogsa trekkc fram andre kritiske synspunkter pa misjonreren. Mest kjent hos oss er anklagene om kulturimperialisme. Misjonrercne er ikke bare passivt et fremmedelement. Aktivt bryter de opp et gammelt kulturm0nster, ringeakter og forbyr visse stedegne skikker og innf0rer nye skikker og normer. Det vii f0re for langt a ta delle problemkompleks opp her i hele sin bredde. La dette vrere tilstrckkelig til a gi oss en f01else av at det her er nok av sprengstoff som star klar til a underminere vart idealiserte bilde av misjonrerene. Mindre kjent er kanskje angrepene fra statsledere i disse landene. Misjonrerene har ikke bare brutt opp de gamle kulturelle m0nstre, men bidratt til a splitte den nasjonale enhet, ikke minst ved a innf0re fremmede konfesjonelle skillelinjer importert fra Europa. Katolikker i forskjellige ordener, reformerte, lutheranere, pinsevenner, metodister og hva det na er alt sammen. Nei, den gamle religionen var mer inkluderende og vakner na ogsa til nyll liv. Mange revolusjonrere statsledere anklager ogsa misjonrerene for a ha forsvart kolonialismen. Frigj0ringskamp, kamp for nasjonal uavhengighet er blill ford0mt som umoralske og synd mot Gud, hevdes det. Ofte cr den nasjonale frigj0ringskamp blitt stemplet som kommunisme. «Vi har herb>, sier president Samora Mache1 i Mosambik, «fra biskoper og kirken at vi skulle fornekte oss selv, akseptere var tilstand og vrere takknemligc.»*) Ogsa innenfor kirkelige kretser er det nok kritikk a hente. Misjonrerene dominerer den lokale kirken, slipper ikke landets cgne borgere til, legger ikke tilstrekkelig vekt pa lederutdannelse, s0rger.} Fra en tale i «Establishing People's Power to serve the Masses. (Dar c,s Salaam 1977). I samme talco siet han videre: «I vatl land har misjonrerene hert oss at A va:re ulydige mot koloniregjeringen og kolonisatorcne var en syod og at vi skulie v.cre mcget takknemlige for den portugisiske koloniseringen fordi den hadde brakt ass den sanne tro.

68 ikke tilstrekkelig far a bygge app en sikker akanami asv. De mest radikale kirkeledere har sam kjent fareslatt maratarium, - full tilbaketrekning av misjanrerer ag pengehjelp utenfra far en bestemt periade - far a bryte alle avhengighetsband til de vestlige kirker. Jeg har tatt med disse kritiske synspunkt pa misjanreren, ikke fardi jeg mener at de er hundre prasent karrekte, men fardi de kanskje kan hjelpe ass til a se lilt mer kritisk pa ass selv. Nae rett kan det vrere i kritikken. Vi behaver ikke a rase ass, eller bli innbilske... Men samtidig vii jeg gjerne understreke at det er grunn til a undersake haldbarheten i aile de pastander sam slynges ut. Ved et nrermere studium av far eksempel misjanrerenes levestandard i farhald til landets egne innbyggere, vii en kanskje finne at misjanreren lever et langt mer nakternt ag sparsammelig liv enn mange av deres egne. Og nar det gjelder kulturimperialismen vii det kanskje i et lengre perspektiv vise seg at neltapp misjanrerene var de sam tak yare pa gammel stedegen kultur ved at de laget skriftspraket ag gjarde apptegnelser bade av falklare, etnagrafi ag religian. Pastanden am at misjanrerene har spliltet nasjanene app i farskjellige kanfesjaner averskygger det faktum at nettapp kristendammen har bidralt til a bygge bra mellam tidligere stridende stammer ag folkegrupper ag blant annet gilt kvinnen en helt ny verdighet ag pasisjan i samfunnet. At misjanreren sta i ledtag med kalanimakten er agsa en sannhet med madifikasjoner. Oet er kanskje mer sant i de partugisiske kalaniene hvar det pavelige kankardat ga den katalske kirken utilbarlige privilegier. Misjanshistarien viser agsa eksempler pa direkte kanflikt mellam misjan ag kalanimakt. (Eksempel: Misjanens skaler pa Madagaskar ved arhundreskiftet.) Men alt delte skal ikke undersla at det sanne bildet av misjonreren er langt mer sammensatt enn det selvpartrett vi gjerne maier av ass selv gjennom var misjansinfarmasjan. Og kanskje er tiden inne til a ta kritikken alvarlig ag drafte saklig de argumenter sam settes fram. Oet var kanskje heller ikke sa skadelig am misjansvennenes glansbilde ble erstaltet av et mer nyansert bilde av misjanrerenes u!salte ralle. «Jeg sender dere sam lam iblant ulver», sier Jesus (Luk. 10:3). Oet fantastiske er ja at Jesus kan bruke svake ag farvirrede lam neltapp i den u!salte stilling sam misjanrerene har...

69 Hvilket bilde gir vi av den nasjonale kirken? Bildet vi gir av misjomeren bidrar i stor grad ogsa til a fargelegge den lokale kirken pa en noksa ensidig mate. Misjomeren oppfattes som selve krumtappen i kirkens arbeid. Det er han/hun som tar initiativ og lede!se og far arbeidet gjort. Bare i liten grad kommer den lokale innsats fram i rapportene. Og nar det skjer er det som regel en direkte felge av misjonrerens arbeid. Vi herer tale om «misjonreren og hans innfedte medarbeidere». Nar det av og til likevel hender at disse «innfedte medarbeideme» kommer fram i beretningene dreier det seg som regel om den eller de som er enige i yare egne oppfatninger og de som uttaler seg positivt om misjonrerene og misjonens arbeid og formidler dette videre. Dette ferer til at de som leser beretningene og intervjuene far inntrykk av at der hersker uproblematiske forhold mellom kirkens medarbeidere rent generelt og mellom kirkens arbeidere og misjonrerene. En som har vrert ute vet at dette dessverre ikke alltid er tilfellet, selv om der heldigvis ogsa finnes mange harmoniske forhold. Enna henger ogsa disse talematene igjen: Vi snakker om «vare misjonsmarker», «vare skaler» og «vare kirker», Dessverre sel' det ut til at vi bare i liten grad tar hensyn til at det er vokst fram en nasjonal kirke med sin egen identitet og myndighet der hvor det fer var misjonrerene som hadde.bukta og begge endene», som det heter. Det er ikke underlig at den unge kirkens ledere oppfatter yare talemater bade som imperialistiske og diskriminerende. Mange er meget felsomme nettopp pa dette punkt. Vi ville vel heller ikke like a bli omtalt pa denne maten av utlendinger som arbeider i vart land. Det som gjer forholdet srerlig beklagelig er at en slik informasjon gir inntrykk av at de unge kirkene er umodne, hjelpelese og avhengige av yare misjonrerer, var innsikt, var hjelp og yare penger. Dette kan vrere tilfellet mange steder i en overgangsfase, men vi skal vrere oppmerksomme pa at selvbevisstheten er voksende. Kampen for uavhengige asiatiske, afrikanske og latin-amerikanske kirker bade nar det gjelder penger og utenlandsk personell er en kamp som fortjener var fulle stette.

70 I misjonsinformasjonen kan vi stelle denne kampen ved a legitimere den og anerkjenne fullt ut de anstrengelser som yare bredre og sestre gjer for a danne en selvstendig og uavhengig kirke, selv om det enna bare dreier seg om sma skritt. Kanskje burde de i sterre grad fa adgang til yare spalter og bli trukket inn i informasjonsarbeidet her hos oss. En god regel for oss er at det vi skriver skal kunne Ieses uten skarn av yare bredre og sestre del' ute... Men skal delle kunne skje rna vi ogsa vrere apne for kritikk og selvkritikk. Del' kan ogsa komme politiske og teologiske oppfatningel' som bryter med yare egne. Vi rna vrere villige til a ta den risiko som el fullt medarbeiderskap vii medfere. Skal kirken virkelig bli stedegen rna vi risikere at vi kolliderer i tanke, teologi og praksis. Del er ikke til a komme forbi at del' er ulikheter mellom asiatisk, afrikansk og europeisk tankegang og arbeidsmetoder. Vi rna vrere villige til a overlate kirkerallet til dem som nylig hal' tall sertifikat og selle oss selv i baksetet. Om veien ikke ble den vi hadde forutselt hal' vi kanskje enna muligheter til a si hvor vi hadde tenkt oss hen...? Det rna vrere en malselling a fa fram i misjonsinformasjonen at utenlandske misjonrerer er den selvstendige lokale kirkens medarbeidere under nasjonal administrasjon og ledelse. Misjonen er Guds misjon, ikke val' misjon. Som kristne er vi sendt ut med hans oppdrag: Po. forkynne at «Guds rike er kommet nrel'>' (Luk. 10:9). Idag er jo ogsa situasjonen den at det er de lokale arbeidere, prestel', lrerere, katekister og evangelister som brerer dagens byrde og hete i misjonsarbeidet. Forstaelsen for misjonsarbeid blant deres egne og i naboland er ogsa voksende og flere av de unge kirker sender selv ut misjonrerer. Ogsa delle rna mer fram ivai' opplysningsvirksomhet. Hvilket hilde gir vi av politiske, sosiale og okonomiske forhold? Vi kan fort bli enige om at politiske, sosiale og akonomiske forhold er meget viktige for kirken og misjonens arbeid i et land. Og like fullt heter del i misjonsinstruksen for Det Norske Misjonsselskap 15: «Misjonreren rna ikke ta del i vedkommende lands politikk.» Delle hal' vrert tolket slik at misjonrerene ikke hal' engasjert seg direkte i partipolitikk eller i offentlig administrasjon og forvaltning hverken i koloniliden eller i liden eller uavhengighelen. Del ideelle ensket er at misjonrerene skal vrere «politisk nay

h ale". Like fullt er det klart at misjonsarbeidet far politiske og samfunnsmessige konsekvenser i det land hvor arbeidel pagar. Derfor er forholdet mellom kirke og politikk brennende aktuelt i de f1este sakalte misjonsland. Bare i liten grad har disse forhold kommet fram i var misjonsinformasjon. En undersakelse av de tre starste misjonsbladene i Norge (Pal Repstad NOTM nr. I og 2 1974) viser at strukturelle og politiske forklaringer spiller en beskjeden rolle i misjonsbladene. B1adene er svrert personalistiske i sin utviklingsfilosofi. De lokaliserer arsakene tilu-iandenes falligdom til det enkelte menneske. Samfunnskritiske utsagn vendes sredig mot fire omrader: Kultur- og massemedia, andre kristelige retninger enn ens egen, skole- og utdanningssparsmal og sparsmal som har med hjem og familie a gjare. Det er religiase og moralsk-kulturelle sparsmal som oftest vurde res ut fra en meget individualistisk synsvinkel. Den akonomiske seklor, kritikk av materielle forhold i hjemlandet er nrermest fravrerende. Na kan en vel si at a lete eller politiske og strukturelle analyser og arsakssammenhenger i misjonsbladene er som a lele eller fisk i frukllrrerne. Det er noe annet som er misjonsbladenes anliggende, nemlig a fortelle om kirkens evangeliserende arbeid ute. Delle er rell og san!. Det er likevel sikkert at det som star eller ikke star i bladene er med pa a prege folks holdninger overfor u-iandene og overfor politiske sparsmal i det hele. Misjonsinformasjonen har derfor viktige politiske konsekvenser i vart eget land. En bok som nylig er gill ut av studieavdelingen i Del Lutherske Verdensforbund, Jargen Lissner: «The Politics of Altruism» tar opp disse forhold. Hva er arsaken til at klaften mellom de rike og fallige land stadig blir starre? Er det bare arsaker innenfor u-iandet selv, slik som religiase forhold (hedenskap, overtro, tabuforestillinger), eller er det mentalitetsfaktorer (tradisjonalisme, manglende arbeidsmotivasjon, lavt aspirasjonsniva.) og mangel pa opplysning i u-iandene selv. Eller har det noe med var egen politikk overfor u-landene a gjare? Slik som ravarepriser, handelsavtaler, multinasjonale selskaper, forskjellige former for nykolonialisme osv.? Er det sa at disse forhold er slyrt av en ulykkelig mekanisme der vi i yare industrialiserte land ma brere hovedansvaret for den skjeve fordeling av verdens goder og den akende kjaft? Er det sant at vi gir med den ene handen og tar dobbelt igjen med den andre? Hvordan na dette er: Har disse materielle, akonomiske forhold noe 71

a gjare med Val' kristne tro og praksis? Eller kan vi flykte inn i den trygge «andelige» sfrere og si:,da verden ga sin skjeve gang...» Det er viktig at vi som enkeltmennesker og som kristne stiller oss pol. den fattiges og utbyttedes side i kampen for en starre internasjonal rettferdighet. Del' er situasjoner da misjonrerer/misjonsselskaper ma si klart fra: Dere bedriver void, dere gjar urett, dere krenker menneskeverdet. Kirken hal' en kritisk og profetisk funksjon ogsa i misjonslandene. Vi rna ikke vrere sa redde for strukturene at vi ikke tar a ta politiske sparsmal opp. Vi risikerer a sementere urettferdige sosiale forhold istedenfor at vi skulle vrere lys og salt. Vi rna vage a handle for evangeliets troverdighets skyld. Misjonrerene som hal' sett naden og urettferdigheten pol. nrert hold hal' plikt til a si fra. Ellers kan reaksjonen bli den: «De hal' sett naden, men for teller oss ikke noe advarende om den, da kan det vel neppe vrere sa ille. Forholdet mellom rike og fattige land harer til Val' tids mest brennende sparsmal. Urettferdigheten er e!terhverl blitt synlig for noen hver. Men hvorfor er ikke misjonsinformasjonen i teten nar det gjelder a papeke skjevheten nettopp i disse forhold? Pa hvilken mate influerer motivet pa vb misjonsinformasjon? Problemet er langt fra noe nytt i misjonsdebatten. Allerede Misjonsselskapets farste misjonrer deltok i den. Biskop H. P. S. Shreudel's beretninger hjemover ble nemlig utsatt for atskillig kritikk. Misjonsvennene hjemme anske! a hare om den enkelte zulu'ers «indre hjerteforhold til sandheden». «Bmdre og sastre» i Norge begynte a anfektes fordi arbeidet bar sa liten frukt. Pol. en direkte henvendelse fra hjemmeledelsen svarer Schreuder med en skarp «aaben erklrering» i februar 1856 hvor han understreker at beretningene fra misjonsmarken skal inneholde saklige og Dakterne kjensgjerninger. «De subjektive missionsberetninger, fyldte med fromme betraktninger, forhaabninger 0.1.» kan ikke brukes som andelig oppbyggelse, slik folk ansker det. Motivet for misjon ligger i Herrens befaling, og dette er tilstrekkelig. Misjonreren Johannes Johnson skriver i 1895,40 ar senere: Det «missionsinteresserede publikum» vii ikke hare om «famlende begyndelser, om feilgreb, om kjadelighet og stridbarhet, om hele dette menneskeapparats tusen svage sider, skjant det staar paa 72

prent baade i forklaringen og i menneskelivets store aabne bog». Nei, «om sterke omvendelser vii man hare, om lysets scire, om lidelser sam ba:res med Paulus' heltemodighel. Man vii here am noe fra en haiere verden end den, hvor man selv gaar og strrevcr og famler paa sin ensformige vei mod Guds rige.» Men misjonsmarken er ikke en slik liten «vidunderverden». (Tor B. Jergensen: NOTM nr. 2 1977). Disse historiske tilbakeblikk skulle va:re tilstrekkelige for a vise poenget: Hvorfor forteller vi am seirene, men ikke am nederlagene? Hvorfor am omvendelsene men ikke frafallet? Hvorfor solskinnshistoriene og ikke am stormva:r og intriger, bakvaskelse og undergravning? Er del hva misjonsvennene ensker a here vi presenterer for dem? Og ikke den ubehagelige virkelighet? Hvilke motiver hal' vi for val' informasjon? Er det mulig at motivene farger informasjonen? Vi er nedt til a ha penger for a kunne drive misjonsarbeidel. Hvordan influerer delle pa val' informasjon? Hvilke motiver appellerer vi til? Det kan va:re ideelle motiv slik sam misjonsbefalingen og den kristne omsorg for det hele menneske. Kravet am rettferdighet er ogsa et slikt motiv. Et annet mulig motiv er smigel'. Vi appellerer til kristen nestekja:rlighet, storsinn, den enkeltes samvillighet og ber am almisser. Et tredje mativ kan va:re skyld. Vi appellerer til et skyldkompleks for verdens ned. Dette er kanskje det mest effektive nar det gjelder a fa penger inn i kassen. Men det er et spersmal am det er helt fair play. Under Biafra-krigen sa vi barn med oppblaste mager og tynne ben og armer og store sergmodige eyne sam sa pa ass. Motivet gil' skyldfelelse. Nedhjelpsorganisasjonene forteller ass samtidig at de kan gjere jobben for ass. Det er en rekke motforestillinger mot slik informasjon. Den gil' inntrykk av at katastrofen er det permanente. Den reduserer mennesket, fordi de blir objekter istedenfor mennesker. Noen hal' kalt en slik fremstilling «pornografisk» nellopp av denne grunn. Under et kurs for misjona:rer i 1976 ble det vist en film sam nellopp vakte slike motforestillinger. De sam reagerte sterkest val' afrikanerne sam sa denne filmen. Afrikanske bredre og sestre val' uuevert til kamera pa en hensynsles mate. Fattigdom, mennesker uten kla:r, sykdom, apne og rennende Sal', osv. En etioper sam sa filmen sa at her val' det «pi ty and not love» sam val' 73

mativeringen. Hvardan ville vi like am bilder fra narkatika-milje, parna-livet ag slum ble brukt far a fartelle falk i andre land hvardan vi lever her? Misfarsta ikke. Jeg er ikke imat pengeinnsamling. Men Val' infarmasjan ma vrere slik at yare bredre ag sestre kan lese det ag se bildene uten a fele seg beskjemmet. I-Iensikten ma vrere a skape farstaelse far deres situasjan ag respekt far det enkelte mennesket. En brukbar vei a ga ma vrere a appellere til falks rettferdighetssans ag den kristnes farvalteransvar. Hva vi hal' er ikke vart, men Guds. Takknemlighet far syndenes farlatelse leder ass til amsarg far yare medmennesker. Vi appellerer til et medlidende giversinn, ikke pa grunn av skyld, men ut fra salidaritet med yare bredre ag sestre. Hva vi hal' til farvaltning hal' de et rettmessig krav pa nettapp fardi vi alle er Guds skapninger med det samme menneskeverd. Derfar er det agsa betenkelig nar mange vanskelig kan tenke seg a gi uten at det er til bestemte "prasjektep>. Det ligger et egaistisk mativ bakam kravet am eremerking. Jeg vii vite hvar mine penger gal'... Vare bredre ag sestre skulle ikke bli fremstilt sam barnslige ag hjelpelese fremfar alle barriere!' ag prablemer de star averfar. De hal' andre vanskeligheter ag prablemer enn ass, andre farutsetninger, andre ressurser. De har ofte en hey arbeidsinnsats, men med lite resultat. Det kan vrere mange grunner til det far dem som for oss. Vi er bredre ag sestre. Alle er vi ett i Kristus. Vi ma ha amsarg far hverandre sam i en starfamilie. Deres kamp er Val' kamp. Deres ned er Val' ned. Vi ma mete dem med respekt ag farstaelse ag arbeide gjennam Val' infarmasjan far a skape respekt ag farstaelse. I det stare samspillet ag det kristne fellesskapet hal' vi alle nae a lrere av hverandre. Vi i de "gamle» kirker ma vrere apne ag la ass berike ag inspirere av den friskhet ag nytenkning sam finner sted i de "unge» kirker, samtidig sam vi ikke skal kaste vrak pa Guds ard sam er "vart arvegads» ag sam skal danne selve fundamentet agsa far de nye kirkene sam vakser fram. Kanskje vi nettapp tealagisk hal' nae a bidra med i deres situasjan. Her ma vi vrere apne far hverandre, elske ag rere hverandre. Ja, egentlig er det kjrerligheten sam er det drivende mativ bak all infarmasjan am medmennesker.