FLYFILLA Nr. 98-2011 Velkommen til årsmøte tirsdag 5. april kl 19.00 med foredrag av Merete Sæther Merete Sæther pakket ryggsekken og dro på tre måneders tur til Sør-Amerika. Tur-i-turen ble en reise ut til den Antarktiske halvøyen. Dette ble en reise spekket med opplevelser, og en av de største var møtet med mennesker og dyr i isødet! Antarktis er verdens karrigste, kaldeste sted. Og kanskje det vakreste. Overfarten fra Ushuaia i Tierra del Fuego til Antarktishalvøya tar nesten to døgn og går gjennom den beryktede Drakepassasjen, som er et av verdens mest uberegnelige farvann. Men, med godt selskap og herskapelig mat går tiden fort. I dette fantastiske området er mennesket en sjelden fugl midt i pingvinsamfunnet. Vi får blant annet være med til Cuverville Island der turister ikke får gå nærmere et dyr enn fem meter, men den store kolonien av bøylepinene med sine branngule nebb er nysgjerrige av natur og nærmer seg gjerne menneskene med sine fotoapparater på magen. Merete tar oss også med til naturhavnen Port Lockeroy der vi besøker det som spøkefullt kalles «kontinentets eneste turistfelle». På øya finnes en britisk forskningsstasjon med museum, suvenirbutikk og postkasse som holder åpent for publikum i sommersesongen. 1
Dette blir et foredrag spekket med pingviner, isfjell, hvaler, fugleliv og litt menneskeliv. Velkommen til Tidemandsstuen (www.tidemandsstuen.net)! Påmelding til Line Christoffersen på line.christoffersen@gmail.com eller på sms 951 89 659 innen fredag 1. april 2011. Det er åpent for å invitere gjester. Møter utover sommeren og høsten Årets sommerfest starter med en omvisning på Oscarshall (www.kongehuset.no) onsdag 8. juni 2011 kl. 17:00. Omvisningen tar ca. en time. Etterpå er det servering på ærverdige Rodeløkken Kafé (www.rodelokken.no). Møter til høsten er satt til tirsdag 30. august og tirsdag 25. oktober på Tidemandsstuen. Sett av datoene allerede nå! Vi minner om våre nettsider www.womentravellersclub.org for mer informasjon. Forrige møte: Erling Dokk Holm om arkitekturturisme og brutalisme Erling Dokk Holm bød på en reise i arkitekturturismens historie fra Goethes dannelsesreise til dagens valfarting til kjente bygninger rundt omkring i verden. En av de seneste trendene, er reiser i det brutalistiske landskapet. Brutalisme eller nybrutalisme er en kulturhistorisk stil innenfor arkitekturteorien som først ble benyttet i England i 1954 som en beskrivelse av blant annet Le Corbusiers senere arkitektur og de briters verk som var influert av ham. Typisk er bruken av rå betong og å la tekniske og funksjonelle detaljer bli til arkitektoniske motiver. Et brutalistisk bygning vil ha en enkel geometri og synlige strukturer og av materialbruk. Norske arkitekter omfavnet brutalismen, og den fikk stor betydning fra 1950-tallet og fram til midten av 1970- tallet. Blant norske arkitekter innenfor denne stilen er blant andre Erling Viksjø og hans patenterte naturbetong, bestående av en blanding av elvegrus og betong. Av hans bygg innen denne stilen kan nevnes Bergen rådhus, STK og hans bygninger i regjeringskvartalet. Viksjø samarbeidet også med andre kunstnere. Mest kjent er Picassos skisser som Carl Nesjar sandblåsete inn i fasaden på Y-blokken i regjeringskvartalet. Vi fikk også høre om arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto som blant annet har tegnet Chateau Neuf. Mange drabantbyer (for eksempel Ammerud) er barn av brutalismen, det samme er Hydrobygget, Indeksbygget og Rikstrygdeverket. Alle bygningene blir i dag besøkt og beundret av arkitekturturister fra innog utland. 2
Innkalling til årsmøte - sakslise 1. Godkjenning av innkalling 2. Styrets årsberetning (se vedlegg Årsberetning 2010) 3. Godkjenning av regnskap/budsjett (se vedlegg Årsregnskap og balanse 2010) 4. Valg (se vedlegg Valgkomiteens innstilling til valg av styremedlemmer) 3 styremedlemmer er på valg: Line Christofferen redaktør av Flyfilla Ulla Løvstrøm kasserer / finansansvarlig Inger Hjarrand Innkjøps/kjøkkensjef Lise Garvick og Merete Sæther har 1 år igjen av sin periode i styret og er ikke på valg før i 2012. Årets valgkomite har kontaktet flere av WTC medlemmene for å finne kandidater til årets valg. Valgkomiteen er glade for å kunne presentere følgende forslag: Nina Colbjørnsen sier ja til å tre inn i styret for 2 år Marit Helgerud sier ja til å tre inn i styret for 2 år Jannicke Martinsen sier ja til å tre inn i styret for 2 år Styret innstiller Inger Hjarrand og Ulla Mark Løvstrøm til Valgkomité i 2011. 5. Forslag til vedtektsendring: Vedtektene lyder nå: 6. KLUBBENS LEDELSE Klubbens ledes av et Styre bestående av Trampesjef (formann) og tre styremedlemmer (hvorav en vararepresentant). Trampesjefen velges for ett år av gangen. De øvrige styremedlemmer velges for to år. Styret er beslutningsdyktig når minst to medlemmer pluss Trampesjefen eller Visetrampesjefen er til stede. Avtroppende styremedlemmer danner valgkomité, og sender forslag om nye styremedlemmer til det sittende styret senest 3 uker før Årsmøtet. Styret foreslår at første ledd endres til: Klubben ledes av et Styre som består av Trampesjef (formann) og fire styremedlemmer (hvorav en vararepresentant). Styrets medlemmer velges for to år av gangen. Styret konstituerer seg selv. 6. Eventuelt Etter foredraget blir det som vanlig servering av litt mat. Vi vil kjøre årsmøtet parallelt. 3
Reisehilsener fra medlemmene Vi oppfordrer damene til å sende inn flere reisebrev send e-post, SMS, MMS, postkort, brev Send inn reiserapporter fra fjern og nær! 4
Hei alle! Vi har nå Australia bak oss og er akkurat nå i Molukkahavet, Indonesia. Det er 30 grader i luften og 29 grader i sjøen, så her er det ingen som gråter. Australia var en overraskende flott bekjentskap. Reisen som tok 36 timer i alt fra Gardermoen til Sydney gikk overraskende greit. 10 timer på Heathrow og 1, 5 timer i Bangkok, der vi bare var av for å få beveget bena. Så tilbake til Sydney. Alle som har vært i Sydney skryter av byen og vi stiller oss i samme kor. Spennende og vakker med blanding av moderne skyskraper og gamle viktorianske bygninger. Flotte havneområder og hyggelige åpne mennesker. Under de 3 dagene vi var der fikk vi med oss både tur i havneområdet, Blue Mountain (landskapet bak Sydney), Bondi Beach og omvisning på den flotte operaen. Forholdsvis dyrt i Australia! Priser bare litt under Norge og leilighetspriser i de store byene langt over Oslos. Men den delen slipper vi å bry oss. Ja, vi fikk også med oss den Olympiske byen som ble bygget til sommer-ol i 2000. 51 300 aktive deltakere! Så kommer i tillegg alle funksjonærer og ikke minst olympiakommiteen... Etterbruken er 100 %. Byen er i dag et eget byområde innen Sydney med det som har blitt vanlige privatleiligheter. Alle stadioner blir også flittig brukt. Det var den beste sommer-ol gjennom tidene og Sydney er kjempestolt for det. Det er litt forskjell i størrelse mot vinter- OL som vel har ca 3000 aktive deltakere. Zoologisk have var selvfølgelig et must. Kenguruer og koalabjørner stod øverst på listen. Koalaen ble min favoritt, spiser eukalyptusløv, sover og er ellers bare snille og søte. Hvilket behagelig liv! Måtte også se herdens farligste slange en taipan. Den har gift til å døde 40 5
mennesker... var glad det var et tykt glass mellom oss. Så gikk vi ombord på Balmoral den 24. og seilte ut av Sydney havn den 25. Det var med orkestrerer ute på dekk, folk som danset og gratis drinker. Fantastisk stemning og været siden 1 dag var strålende! Skipet er flott som forventet. Kledsel er langt mindre snobbete en forventet, til tross for at vi har et par smokingaftner mens vi er ombord. Fra Sydney bar det et døgn sør over til Eden ved Twofoldbay, et tidligere hvalfangersted, for hvalene som årlig kom opp fra Antarktis. Pent og grønt og på grensen mellom subtropisk og temperert klima. Vi hørte bl. a. bellbirds, skogsfugler som høres ut som små glassklokker når de synger - helt nydelig! 2 dager på sjøen nord over og vi ankom Brisbane. Det også en meget pen by, der vi så lite til oversvømmelsen for 1 måned siden. Det kan tenkes at det fortsatt påvirker det daglige livet for innbyggene, men alle har gått sammen om oppryddingen og det var meget lite å se. Innbyggene har stilt opp for hverandre og det finnes en stor frivillighets ånd. Alle hjelper alle der de kan. Imponerende! Hørte av vår guide at det er fortsatt er en hel del som ikke kan flytte inn i sine hjem på 1-1, 5 år. Det må selvfølgelig være tuft. Vi lå til kai bare den dagen og kl 18 seilte vi. En ny dag på sjøen, og neste dag var vi inne i Great Barrier Reef området. Rolf og jeg hadde som utflukt valgt en meget pen øy, der jeg skulle snorkle og Rolf se korallivet via en båt med glassbunn. Great Barrier Reef er nok det som skuffet oss, da vi sett meget lite av det. Vannet er grumsete etter orkanen for noen uker siden. Korallene likte seg ikke og gir ifra seg partikler som gjør både vann og vist nok luft uklar. Ja luften har vært disete. Jeg fikk se noen fargerike fisker de 20 minuttene det ble tid til snorkling. Rolf fikk heller ikke sett stort. Etter ytterligere en dag på sjøen var Cairns neste stopp. Rolf og jeg hadde der valgt å besøke et senter som viser aboriginals kultur, musikk og dans og livet i regnskogen. Meget bra laget og spennende presentasjon! Her som overalt ellers er det mannfolkene som påstår seg stå for det viktige, medan det er kvinnene som faktisk gjør det. Det var (selvfølgelig) en man som fødde det første barnet - fra vaden sin - og det var (selvfølgelig) et guttebarn som ble født. Vi selve har jo Kain og Abel som må ha stått for den videre menneskeproduksjonen innen den ene ble ihjelslått. Cairns var vårt siste Australske stoppested, men Great Barrier Reef er 250 mil langt og vi hadde ytterligere 1 dag på sjøen utetter revene. Hele tiden i GBR var det en los ombord. De tidligere dagene hadde båten måttet gå så langt fra land at vi ikke så kysten. Denne siste dagen innen vi nådde Torresstredet så vi øyer og ante korallrevene under vann, da de var lysere grønne i fargen enn øvrig havområder. Nå er vi 4. dagen på sjøen. Jeg kjeder meg overhodet ikke. Det er masse å høre og gjøre hvis man velger det. Det har vært ulike interessante foredrag om Great Barrier Reef og det er også historiske foredrag om bl.a. oppdagelsesreisende Captain Cook, han som oppdaget Australia og om Captain Bleigh (han med mytteriet på Bounty). Vi har vært heldige med været. Noen regnskurer, som raskt har gått over. 30 graders regn er heller ikke det verste. Vannet i bassengene pumpes direkte opp fra sjøen når vi går på dypt 6
vann. Bassengene har derfor saltvann og helt uten klor. Deilig! Rolf og jeg har tilbrakt mange timer på dekk. Med solkrem + 30 har vi fått en fin brunfarge. I aften lokal tid passerer vi ekvator og i morgen ankommer vi Bitung på Sulawesi. Det er den eneste Indonesiske havnen vi skal innom innen ferden går videre til Malaysiadelen av Borneo. Vi har en kjempespennende tur! Hilsen Ulla og Rolf 7
8