ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.
Arbeidsinnvandring til Vestlandet
OM PROSJEKTET HOVUDMÅL: Korleis handtere arbeidsinnvandringa til Vestlandet slik at den kan fungerer som ein ressurs for arbeids- og samfunnsliv?
DELMÅL: Utvikle kunnskap om arbeidsinnvandringa til Vestlandet Korleis opplever kommunane på Vestlandet potensiale i arbeidsinnvandringa? Korleis handterer kommuane på Vestlandet arbeidsinnvandringa?
DELMÅL 1: KUNNSKAP OM ARBEIDSINNVANDRINGEN TIL VESTLANDET Kartlegging basert på tilbakemelding frå rådmennene i kommunane Registerdata Statistisk sentralbyrå
DELMÅL 2: KOMMUNANE SOM TENESTEPRODUSENT OG TILRETTELEGGAR Korleis arbeider i kommunane med arbeidsinnvandring? Samordning med andre aktørar frå næringsliv og sivilsamfunn 8 kommmunar Vestlandet
DELMÅL 3: OFFENTLEG INFORMASJON TIL OG FOR ARBEIDSINNVANRARAR Kva er informasjonsbehovet? Korleis fomidlar kommunar og fylkeskommuane informasjonen? Korleis opplever arbeidsinnvandrarane den digitale informasjonen? 4 kommunar + fylkeskommunane
REGISTERDATA STATISTISK SENTRALBYRÅ Variablar i planlagt analyse: Kjønn Utdanningsnivå Innvandringsgrunn Sysselsett Yrkesfelt (1-siffernivå) Næring Industritype (2-siffernivå) Kombinasjon: Alder + alle over Kombinasjon: Yrke + kjønn/innvandringsgrunn/utdanningsnivå Landbakgrunn Norden Estland, Lativa, Litauen, Polen; Slovakia og Romania Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia Europa elles Andre land
REGISTERDATA STATISTISK SENTRALBYRÅ Leveringstidspunkt for data: Desember 2014 Total dataproduksjon - 41 tabellar tilrettelagt for vidare analyse Analysearbeid våren 2015
VESTLANDET SOM «ARBEIDSINNVANDRINGSREGION» 3 Forholdstal arbeid-flukt 2012 2,5 2 1,5 1 0,5 0
ANALYSE AV KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL I dei følgjande analysane ser vi berre på kommunane i Møre og Romsdal og skil vi mellom: Prosjektkommunar: Kommunar som integreringsprosjekt Andre kommunar: Kommunar som ikkje har integreringsprosjekt
PROSJEKTKOMMUNANE (MERKA RAUDT) - BÅDE KOMMUNAR MED MANGE, MEN OGSÅ RELATIVT FÅ INNVANDRARAR 1526 Stordal 1514 Sande 1517 Hareid 1516 Ulstein 1525 Stranda 1523 Ørskog 1546 Sandøy 1534 Haram 1545 Midsund 1528 Sykkylven 1504 Ålesund 1505 Kristiansund 1547 Aukra 1515 Herøy 1535 Vestnes 1502 Molde 1531 Sula 1532 Giske 1524 Norddal 1576 Aure 1529 Skodje 1519 Volda 1573 Smøla 1563 Sunndal 1560 Tingvoll 1548 Fræna 1554 Averøy 1557 Gjemnes 1551 Eide 1539 Rauma 1520 Ørsta 1511 Vanylven 1543 Nesset 1571 Halsa 1566 Surnadal 1567 Rindal 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
ARBEIDSINNVANDRING SOM RESSURS 100% Arbeidsinnvandring som ressurs 90% 80% 70% 25% 35% 25% 31% 60% 50% 40% 30% 20% 75% 59% 75% 56% 10% 0% Prosjektkommunar: Positivt for folketalsutviklinga Andre kommunar: Positivt for folketalsutviklinga Prosjektkommunar: Viktig for å sikre arbeidskraft til privat næringsliv Andre kommunar: Viktig for å sikre arbeidskraft til privat næringsliv Heilt einig Litt einig
ARBEIDSINNVANDRING SOM RESSURS 100% Arbeidsinnvandring som ressurs 90% 80% 70% 60% 58% 50% 40% 30% 59% 58% 56% 20% 10% 0% 33% Prosjektkommunar: Bidrar til kulturelt mangfald 18% Andre kommunar: Bidrar til kulturelt mangfald 8% 13% Prosjektkommunar: Andre kommunar: Viktig for å sikre arbeidskraft til Viktig for å sikre arbeidskraft til offentleg sektor offentleg sektor Heilt einig Litt einig
ARBEIDSINNVANDRING OG TENESTEYTING 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 42% 50% Prosjektkommunar: Bidrar til at ein må vere nytenkjande ift til kommunale tenester Arbeidsinnvandring og tenesteyting 59% 50% 59% 12% 8% 6% Andre kommunar: Bidrar til at ein må vere nytenkjande ift til kommunale tenester Prosjektkommunar: Utfordrane å levere kommunale tenester utan arbeidsinnvandring Andre kommunar: Utfordrane å levere kommunale tenester utan arbeidsinnvandring Heilt einig Litt einig
ARBEIDSINNVANDRING OG TENESTEYTING 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 33% 33% Prosjektkommunar: Stor auke i behov for offentlege tenester Arbeidsinnvandring og tenesteyting 47% 6% Andre kommunar: Stor auke i behov for offentlege tenester 33% 25% Prosjektkommunar: Stiller kommunen som organisasjonen overfor store utfordringar 47% 6% Andre kommunar: Stiller kommunen som organisasjonen overfor store utfordringar Heilt einig Litt einig
KOMMUNANE SOM UTVIKLINGSAKTØR 100% 90% 80% Arbeidsinnvandring i kommunale planar 94% 70% 60% 50% 40% 50% 30% 20% 33% 10% 0% 0% Arbeidsinnvandring blir tematisert som eit eige område i plan- og utviklingsarbeidet til kommunen Integrert i anna plan- og utviklingsarbeid retta inn mot innvandring 17% 6% Innvandring blir ikkje tematisert i plan- og utviklingsarbeidet til kommunen Har prosjekt Har ikkje prosjekt
KOMMUNANE SOM UTVIKLINGSAKTØR
OPPSUMMERT MØRE OG ROMSDAL Prosjektkommunane skil seg ut, særleg med tanke på utviklingsarbeid Tolking: Mange av desse kommunane er i gang med prosessar Dei synest i større grad å ha foranka arbeidet enn andre kommunar i eige planverk Men dei fleste er etter alt å døme i det ein kan kalle ein start- og utviklingsfase i dette arbeidet
OPPSUMMERTE ERFARINGAR SÅ LANGT SAMLA FOR VESTLANDSPROSJEKTET Arbeidsinnvandringa opplevd som ein ressurs Utviklingsarbeid retta mot arbeidsinnvandring og arbeidsinnvandrarar klart prioritert område berre i kvar tiande kommune på Vestlandet Få kommunar som arbeider breitt og aktivt med arbeidsinnvandring som tema Elles prega av kommuneorganisasjonar som er lite involverte Arbeidsinnvandringa blir gjerne meir definert som eit fenomen som kan gi kommunen ekstra oppgåver, utan at kommunen treng å engasjere seg noko ut over dette: Mange er håndverkere som skaffer seg jobb og bolig selv. Arbeidsinnvandrerne får kommunale tjenester på lik linje med andre innbyggere. Litt ekstra i forhold til språk i barnehage, skole med videre, men stort sett klarer arbeidsinnvandrerne seg i kommunen like godt som innfødte Er dette tilstrekkeleg for at arbeidsinnvandring blir ein reell ressurs?