Innhold. En kombinasjon av forebyggende arbeid og ulike bekjempelsesmetoder... 57



Like dokumenter
Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet

Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering 2003

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Innhold. Forord... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Innhold. Forord... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4

Integrert skadedyrkontroll Integrert skadedyrkontroll Forebyggende tiltak Forebygging mot skadedyr... 83

Integrert skadedyrkontroll Integrert skadedyrkontroll Forebyggende tiltak Forebygging mot skadedyr... 73

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Biocider. Biocidforskriften og desinfeksjonsmidler i helsevesenet

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2

Biocidregelverket og desinfeksjon av drikkevann. Eli Vike, Klima og forurensningsdirektoratet

KONTROLLSKJEMA TILSYN MED SKADEDYRSBEKJEMPERE VIRKSOMHETENS NAVN: ADRESSE: TELEFON NR.: KONTAKTPERSON: DATO: DELTAGERE VED TILSYNET: FRA VIRKSOMHETEN:

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Forskrift om deklarering av kjemikalier til produktregisteret (deklareringsforskriften)

TILSYN MED SKADEDYR- BEKJEMPELSE I PRAKSIS

Kontrollert anlegg Navn: Sørlandets plastindustri AS Anleggsnr:

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk.

Felles miljødokument

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Nytt fra Miljødirektoratet Skadedyrdagene 2018

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:

3. DEFINISJONER... 2

3M Norge A/S Postboks Skjetten Telefon: Telefax:

Biocider Forordningen 528/2012 og norsk biocidforskrift. Christian Dons, Miljødirektoratet

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr:

Integrert skadedyrkontroll Integrert skadedyrkontroll Forebyggende tiltak Forebygging mot skadedyr... 81

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Håndtering av risiko knyttet til kjemikalier

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF

Ecoonline - Sommerseminar

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Jacobsen Dental AS

AROMATERAPI OG REGELVERK

Innhold. Forord... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4

Innhold. Forord... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4

Eksponeringsregister

CLP. Oversikt Seminar Klif , Ann Kristin Larsen

Brukerkurs Safe Use. Kjemisk arbeidsmiljø, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek m.m. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Feb 2019

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet

Krise vi mangler personregister for eksponering av farlige kjemikalier

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Plantevernmidler. godkjenning og bruk. Foto E. Fløistad, Planteforsk

Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte

Sikkerhetsdatablad. Disposisjon Eva Haug, miljøgiftavdelingen

Produkttype Produktet er en stoffblanding. Farlige stoffer Kjemisk navn Kons% EC-nr CAS-nr Symbol R-setninger AN

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Deklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for KLM Miljø AS

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen

TILLATELSE TIL INNSAMLING AV FARLIG AVFALL FOR Lindum Ressurs og Gjenvinning AS

Merking og etiketter i CLP

Deklareringsforskriften

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid

Høring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr:

Inspeksjon av Hadeland Glassverk AS Dato for inspeksjonen: 24. mai 2011 Rapportnummer: I.KLIF Saksnr.: 2011/499

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Klassifisering og merking av stoffer og løsninger

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Deklarering av kjemikalier til produktregisteret. Seminar om kjemikalieregelverket 3. mars 2015 Mette Follestad, Miljødirektoratet

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA

2. FAREINDENTIFIKASJON

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien Molde Telefon: Fax:

Hva gjør Arbeidstilsynet?

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000

RESCONSULT AS PROSEDYRE NS ISO 9001

Søknad om mottak av impregnert trevirke, Knarrevik, Fjell kommune

Fylkesmannen i Telemark

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr:

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

HMS - DATABLAD LISTA SILIKONSTIFT. BIL-GUSS AS Postboks Slemmestad Telefon: Fax:

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Horolith 3000

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Avfallshåndtering og utslipp fra laboratorier

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

NGIR - løyve til mottak og mellomlagring av impregnert trevyrkje.

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD CMT-test

Tillatelse til innsamling av farlig avfall. for. Hedmark Renovasjon & Resirkulering AS

Transkript:

Innhold INNHOLD... 1 INNLEDNING... 2 LOVER OG FORSKRIFTER... 3 Forskrift om skadedyrbekjempelse... 5 Biociddirektivet... 9 Merking av kjemikalier... 15 Farlig avfall; lagring og håndtering... 27 Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften... 31 Forskrifter om næringsmiddelhygiene... 45 Tilsyn med skadedyrbekjempelse... 49 INTEGRERT SKADEDYRKONTROLL... 55 En kombinasjon av forebyggende arbeid og ulike bekjempelsesmetoder... 57 IKKE-KJEMISK BEKJEMPELSE... 67 Mekanisk bekjempelse med bl.a. feller, sikringsutstyr og lyd... 69 Feller basert på lukt... 85 Biologisk kontroll... 93 KJEMISK BEKJEMPELSE... 101 Insekticider. Toksikologi... 103 Insekticider. Typer og virkemåte... 115 Insekticider. Formuleringer... 127 Insekticider. Resistens... 135 Rodenticider... 141 Spredeutstyr og -metoder... 155 Praktiske øvelser... 181 SIKKERHET... 193 Personlig verneutstyr... 195 Førstehjelp... 201 ARBEIDSOPPGAVER... 207 Arbeidsoppgaver... 209 Arbeidsoppgaver fasit... 257 1

Innledning Skadedyrbekjempere har en viktig oppgave i samfunnet. De hjelper til med å kontrollere skadedyr i og ved bygninger, i alt fra restauranter og næringsmiddelbedrifter til skoler, barnehager og private hjem. Skadedyr kan bekjempes ved mekaniske metoder og ved kjemisk bekjempelse. Ofte inngår kjemikalier i bekjempelsen, og god kunnskap for å unngå skadevirkninger på mennesker og miljø er derfor viktig. For å få godkjenning til å drive skadedyrbekjempelse, kreves det gjennomført og bestått eksamen på et to ukers kurs ved Folkehelseinstituttet samt praksis av minst to måneders varighet. Dette kravet trådte i kraft etter at Forskrift om skadedyrbekjempelse kom i 2002. De første kursene ved Folkehelseinstituttet ble holdt i 2003. Godkjenningen som skadedyrbekjemper er gyldig i 10 år. Etter dette må skadedyrbekjemperen gjennomføre et oppfriskningskurs. Denne boka er pensum til del 1 (første uke) av skadedyrkurset. Den er også pensum for de som tar oppfriskningskurs (fra 2012). For del 2 (andre uke) av kurset er det et eget pensum. Boka gir oppdatert basiskunnskap bl.a. i toksikologi, preparatkunnskap, biologi og bekjempelsesstrategi slik at man kan lese og forstå etiketter, sikkerhetsdatablad og faglitteratur når det skal velges bekjempelsesmetoder og midler. Det gis også informasjon om lover og forskrifter som regulerer skadedyrbekjempelsen i Norge. Helse og miljø blir vektlagt gjennom hele boka slik at skadedyrbekjemperen skal lære å kontrollere skadedyr på en effektiv måte med minst mulig risiko for helse og miljø. Vi håper boka vil være til nytte både for deltagere på Kurs for skadedyrbekjempere og andre som er interessert i kontroll av skadedyr. Folkehelseinstituttet, september 2010 2

Lover og forskrifter Lover og forskrifter Norsk regelverk er med på å styre hvordan bekjempelse av skadedyr skal foregå i Norge. Regelverket skal sørge for at bekjempelsen blir utført på en mest mulig helse- og miljøvennlig måte. I tillegg til Forskrift om skadedyrbekjempelse, som omhandler når, hvordan og av hvem skadedyrbekjempelse skal utføres, bør godkjente skadedyrbekjempere også kjenne til en del andre lover og forskrifter. Dette kapitlet bygger på fem forelesninger som omhandler aktuelt regelverk (se neste side): 3

Forelesninger: 1. Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskriften inneholder lover for når, hvordan og av hvem skadedyrbekjempelse skal utføres. For at skadedyrbekjempelsen blir utført når det er nødvendig og på riktig måte pålegger forskriften skadedyrbekjemper, kommunen og Folkehelseinstituttet ulike oppgaver. I forelesningen blir forskriften gjenomgått i detalj. Hele forskriften er viktig pensum. Foreleser: Helse- og omsorgsdepartementet 2. Biociddirektivet, merking av kjemikalier, farlig avfall Forelesningen består av tre deler som alle omhandler regelverk for bruk av kjemikalier. Forelesningen gir en innføring i godkjenningsordningen for aktive stoffer (biocider) i Norge som kursdeltager bør bli kjent med. Det blir forelest om regler for klassifisering og merking av kjemikalier, og kursdeltager bør lære å lese og forstå merkeetiketter. Farlig avfall vil forekomme ved kjemikaliebruk og det blir derfor forelest om hvordan slikt avfall i følge kapittel 11 i Avfallsforskriften, skal lagres og håndteres. Foreleser: Klima- og forurensningsdirektoratet 3. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Formålet med arbeidsmiljøloven er å sikre en trygg arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. Lovens 4-5 skal redusere helsefaren ved bruk av kjemiske midler. For å utdype denne paragrafen er det utarbeidet ulike forskrifter, først og fremst Kjemikalieforskriften og Stoffkartotekforskriften. Etter forelesningen skal kursdeltageren i grove trekk kjenne til innholdet i disse forskriftene. Foreleser: Arbeidstilsynet 4. Næringsmiddelhygiene Skadedyrbekjempere vil i sitt virke komme i kontakt med foretak som driver med næringsmidler (bl.a. restauranter, butikker, kornsiloer o.a.). God hygiene for å unngå skadedyr er her viktig. Det finnes eget regelverk som foretak som driver med næringsmidler skal følge. Kursdeltager bør kjenne til regelverket. Foreleser: Mattilsynet 5. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen skal føre tilsyn med skadedyrbekjempelse for å sikre at bestemmelsene i Forskrift om skadedyrbekjempelse overholdes. Det blir forelest om hvordan et slikt tilsyn gjennomføres i praksis. Kursdeltager bør vite hvem som er tilsynsmyndighet og kunne gi eksempler på hva tilsynsmyndighet kan sjekke. Foreleser: Kommunen 4

Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet re 5

Forskrift om skadedyrbekjempelse Les Rundskriv I-10/2002. Om krav til godkjenning av skadedyrbekjempere (ligger i utdelt mappe). I samme dokument kan du også lese Skadedyrforskriften (side 7). Fra side 15 finner du merknader til paragrafene i Skadedyrforskriften. Disse utdyper punktene i Skadedyrforskriften og er derfor også viktige å lese. Forskriftens formål I følge 1-1 er formålet med forskriften å forebygge at skadedyr 1) overfører smittsomme sykdommer til mennesker, 2) blir årsak til sykdommer hos mennesker eller 3) blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. En eventuell skadedyrbekjempelse for å oppnå punktene ovenfor skal utføres etter substitusjonsprinsippet. Forskriften skal sikre at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade. Hvordan formålet oppnås i praksis For at forskriftens formål ( 1-1) skal oppnås i praksis pålegger forskriften skadedyrbekjemper, kommunen og folkehelseinstituttet ulike oppgaver. I følge forskriften har skadedyrbekjemperen følgende sentrale oppgaver: 1. Bruke middel og metode som gir minst skadevirkning og ønsket resultat (substitusjonsprinsippet) ( 3-2) 2. Melding til kommunen ved bruk av midler merket giftig/meget giftig ( 3-3) 3. Krav om nabovarsel ( 3-4) 4. Protokoll ( 3-5) 5. Opplysningsplikt ( 3-5) 6. Veiledningsplikt ( 3-5) I følge forskriften har kommunen særlig to viktige oppgaver: 1. Pålegge eier eller bruker av bygning å iverksette forebyggende tiltak eller utrydding av skadedyr hvis forholdene tilsier dette ( 2,3, 2,4 og 2,5) 2. Føre tilsyn med skadedyrbekjempelse ( 5,2-5,9) I følge forskriften har Folkehelseinstituttet følgende oppgaver: 1. Godkjenne skadedyrbekjempere (Rundskriv + kapittel IV) 2. Trekke godkjenninger ( 4-2) 6

Lover og forskrifter Innhold i nabovarsel ( 3-4) I henhold til forskriftens 3-4 skal naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelse varsles. Nabovarsel kan imidlertid utelates dersom det er åpenbart unødvendig eller ikke er praktisk gjennomførbart. Dersom skadedyrbekjemperen utelater nabovarsel skal det kunne dokumenteres at nabovarsling er blitt vurdert og gis begrunnelse for at den er utelatt. Nabovarselet skal inneholde følgende punkter: Gjennomføringstidspunkt Hvor bekjempelsen finner sted Adresse/leilighetsnummer eventuelt åteplass Hvem som utfører oppdraget Adresse og telefonnummer. Hvilket skadedyr bekjempelsen gjelder Bekjempelsesmiddel Faresignaler/forholdsregler 7

Forskrift om skadedyrbekjempelse Innhold i protokoll og informasjonsskriv til oppdragsgiver ( 3-5) I henhold til 3-5 plikter skadedyrbekjemperen ved alle oppdrag å føre løpende protokoll over hvilke bekjempelsestiltak som iverksettes. Oppdragsgiver skal få et informasjonsskriv som viser innholdet i protokollen. Tilsynsmyndighet kan til enhver tid kreve å få forevist protokollen. Protokollen skal inneholde følgende punkter: Tidspunkt for tiltaket Tidspunkt/dato/klokkeslett for tiltaket (ved flere behandlinger utfylles nytt skjema) Sted Adresse for tiltak Type lokale (foretningsbygg, bakeri, bolighus osv.) Oppdragsgiver Navn, adresse, kontakttelefon Eier Navn, adresse og kontakttelefon dersom eier ikke er oppdragsgiver Anvendt middel Handelsnavn på preparatet Aktivt stoff (kjemisk navn) Konsentrasjon av aktivt stoff i bruksblandingen Løsemiddel (vann, oljepreparater og lignende) Kvantum Mengde av bruksblanding Metode Hvordan et kjemisk middel er brukt og hvor det er anvendt Bruk av eventuelt andre, ikke kjemiske metoder (klappfeller, frysebehandling, lysfeller, osv.) Andre tilleggsbehandlinger som vask, støvsuging, sikring osv. Resultat Umiddelbart resultat om mulig, resultat fra etterkontroll. Etterkontrollen angis med dato. Hvilken type skadedyr. Nøyaktig identifisering er nødvendig. insekter eller maur godtas ikke. Hva er identifiseringen basert på? (spor, dyret selv, bruk av feromonfeller eller annet deteksjonsutstyr) Størrelsen på angrepet Nabovarsel Er distribuert: Er ikke distribuert: Ble vurdert unødvendig: Skader av tiltaket Utilsiktet søl med kjemikalier, ødeleggelse av bygningsdeler eller lignende *Forholdsregler etter behandling Rommene kan tas i bruk straks/etter utlufting/etter timer Vask ikke de stedene som er behandlet med bekjempelsesmiddel før om uker, bruk støvsuger Barn og husdyr må/må ikke i denne tiden holdes borte fra disse stedene Barn og husdyr må ikke komme til åtestasjoner hvor det er utlagt rottegift *Ved ubehag eller mistanke om forgiftning ring Giftinformasjonen 22 59 13 00. *Skadedyrfirma og bekjemper Navn og kontaktinformasjon til ansvarlig skadedyrbekjemper og firma *Disse punktene står ikke oppført i forskriften, men det bør være en selvfølge at de tas med. 8

Lover og forskrifter Biociddirektivet Christian Dons, Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF tidligere SFT) 9

Biociddirektivet Biociddirektivet (98/8/EF) og norsk biocidforskrift Biocidprodukter benyttes til bekjempelse av uønskede organismer. Med biociddirektivet innføres harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-markedet. Den norske biocidforskriften gjennomfører direktivet i Norge og trådte i kraft januar 2004. Mange biocider og biocidprodukter har svært betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø. Godkjenning av slike stoffer og produkter, basert på en grundig vurdering, vil derfor bidra til bedre beskyttelse av menneskers helse og det ytre miljø. Regelverket vil i tillegg forenkle handelen av biocider og biocidprodukter mellom de ulike EØS-landene. Formål med biociddirektivet: Bidra til bedre beskyttelse av menneskers helse og det ytre miljø Forenkle handelen av biocider og biocidprodukter mellom de ulike EØS-landene Biociddirektivets virkeområde Et biocidprodukt inneholder et eller flere aktive stoffer (biocider) som gjør at produktet kan brukes til å drepe, tiltrekke, frastøte eller kontrollere skadelige organismer. Biociddirektivet ble vedtatt for å øke beskyttelsen for menneskers helse og det ytre miljø ved bruk av biocidprodukter. Det har vært store forskjeller mellom EØS-land når det gjelder regulering av biocidprodukter. De harmoniserte reglene i biociddirektivet bidrar derfor også til å forenkle handelen av biocider og biocidprodukter mellom de ulike EØS-landene. Direktivet trådte i kraft i EU-landene 14. mai 2000 og i Norge fra 1.januar 2004. Biociddirektivet omfatter 23 produkttyper fordelt på fire hovedgrupper: Desinfeksjonsmidler. Konserveringsmidler. Skadedyrbekjempningsmidler. Andre biocidprodukter. Eksempler på produkttyper som faller inn under biociddirektivets virkeområde er desinfeksjonsmidler for drikkevann, treimpregneringsmidler, rottemidler, insektrepellenter og bunnstoff til båter (se Tabell 1). Biociddirektivet omfatter ikke produkttyper som reguleres av andre godkjenningsordninger, som for eksempel legemidler, kosmetikk og tilsetningsstoffer i næringsmidler. Bekjempningsmidler i landbruket, plantevernmidler, er til dels svært lik en del av biocidproduktene. Det kan til dels være de samme stoffene i plantevernmidler og biocidprodukter. Plantevernmidlene omfattes imidlertid av Mattilsynets forskrift om plantevernmidler 10

Lover og forskrifter Viktig! Biociddirektivet omfatter ikke produkttyper som reguleres av andre godkjenningsordninger, som for eksempel legemidler, kosmetikk og tilsetningsstoffer i næringsmidler. Plantevernmidlene omfattes av en annen godkjenningsordning (se forskrift om plantevernmidler). Innføring av biociddirektivet i norsk rett Ifølge EØS-avtalen skal nye EU-direktiver innføres i Norge som gjeldende norsk rett. I 2003 ble EU og EFTA landene enige om teksten. Den norske biocidforskriften ble vedtatt januar 2004. Innholdet i Biociddirektivet og den norske biocidforskriften Biociddirektivet innfører krav om godkjenning for markedsføring av stoffene og produktene som omfattes av direktivet. For stoffer som var på EØS-markedet før 14. mai 2000 eksisterende aktive stoffer er det etablert overgangsordninger i forhold til kravet om godkjenning. Overgangsordningene gjelder også biocidprodukter som inneholder eksisterende aktive stoffer. Aktive stoffer godkjennes på EU-nivå Et aktivt stoff skal normalt vurderes for godkjenning av de ansvarlige myndigheter i det land hvor produksjonen eller markedsføringen av stoffet først skjer. Produsent eller markedsfører må framlegge den dokumentasjon som kreves i forskriften. Ansvarlig myndighet skal vurdere stoffets risiko i forhold til helse og miljø ut fra den dokumentasjon som er fremlagt i søknaden. Når slik risikovurdering er foretatt, skal EU-kommisjonen ta stilling til vurderingen av stoffet. Endelig godkjenning av et aktivt stoff skjer derfor på EU-nivå. Dersom et aktivt stoff godkjennes, føres det opp på en av "positivlistene" i biociddirektivet (vedlegg I eller IA) En godkjenning av et aktivt stoff er alltid knyttet til de produkttyper som det er søkt godkjennelse for, og er derfor begrenset til bestemte bruksområder. Biocidprodukter godkjennes på nasjonalt nivå Biocidproduktene må søkes godkjent i hvert enkelt EØS-land hvor produktene ønskes markedsført. Et hovedkrav for at et biocidprodukt skal kunne godkjennes, er at det aktive stoffet som produktet inneholder allerede er tillatt for bruk i den gitte produkttypen (oppført på positiv listene til direktivet). Produkter som inneholder lavrisikostoffer (vedlegg IA) godkjennes gjennom en forenklet prosedyre (registrering). 11

Biociddirektivet Gjensidig godkjenning av produkter Et biocidprodukt som er godkjent i et EØS-land, skal godkjennes gjennom en forenklet søknad i øvrige EØS-land. Det vil si at et biocidprodukt som allerede er godkjent for eksempel i Spania, Frankrike eller England, ikke kan nektes godkjenning i Norge dersom produktet ønskes markedsført her i landet. Det er under visse forutsetninger mulig å begrense bruksområdet til et produkt ved gjensidig godkjenning, for eksempel dersom nasjonale særforhold, slik som klima eller forekomst av skadeorganisme, taler for dette. Overgangsordninger Biociddirektivet har etablert overgangsordninger for aktive stoffer som ble markedsført på EØS-markedet før 14. mai 2000. Slike eksisterende aktive stoffer skal vurderes av EØSlandene i prioritert rekkefølge over en tiårsperiode. For å inngå i vurderingsprogrammet for eksisterende aktive stoffer, ble produsentene pålagt å melde stoffene inn i programmet (notifiseres) før 28. mars 2002. Vurderingene av de innmeldte stoffene ble fordelt i 4 faser fra 2004 til 2008 og ansvar for å motta og vurdere industriens data (rapportørland) ble fordelt mellom EØS-landene. Norge har derfor også ansvar for vurdering av noen aktive stoffer i programmet. Stoffer som ikke ble meldt inn (notifisert) til Kommisjonen innen 28. mars 2002, skulle trekkes fra EØS-markedet. Biocidprodukter som inneholder slike stoffer skulle også trekkes fra markedet innen 1. september 2006. Det ble bestemt at stoffer som inngikk i treimpregneringsmidler og rottemidler, skulle vurderes først. Fullstendig søknad for disse stoffene ble levert innen 28. mars 2004. Det tar 2-3 år å gjennomføre vurderingene og ta beslutninger i EU om oppføring på positiv listene i direktivet. Pr. februar 2010 er 30 stoffer oppført på positivlistene og mange står for tur å bli vedtatt oppført. I overgangsperioden, det vil si i den perioden hvor vurderingsprogrammet pågår, kan eksisterende aktive stoffer som inngår i programmet fortsatt innføres, omsettes og brukes i EØS-markedet uten godkjenning i henhold til biociddirektivets krav. Tidligere nasjonale regler og godkjenningsordninger for biocider i de forskjellige EØS-landene vil fortsatt gjelde for hvert enkelt stoff inntil stoffet er vurdert i programmet. Underveis har industrien trukket stoffer fra programmet eller det er ikke levert søknad. Slike stoffer blir i EU besluttet ikke oppført på positiv listene og det settes tidsfrister når stoffene skal tas ut av bruk. Den norske biocidforskriftens vedlegg 6 lister de stoffene og tidsfristene som gjelder for utfasing av disse stoffene og tilhørende produkter. Overgangsordningene gjelder også for biocidprodukter som inneholder eksisterende aktive stoffer. Slike produkter kan derfor innføres, omsettes og brukes i Norge uten godkjenning i henhold til biocidregelverket inntil de aktive stoffene som produktene inneholder er vurdert på EU-nivå. Aktuelle norske regler for biocidprodukter vil likevel gjelde i overgangsperioden. På lengre sikt vil det derfor kun være tillatt å benytte godkjente produkter til skadedyrbekjempelse. 12

Lover og forskrifter For Norges del er det svært få regler for biocider og biocidprodukter som vil gjelde i overgangsperioden. Aktuelle regelverk som vil forvaltes i denne perioden er forskrift om desinfeksjonsmidler for teknisk bruk i syke- og helsepleie og forskrift om desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg m.m. Disse forskriftene forvaltes av Statens legemiddelverk (SLV). Drikkevannsdesinfeksjonsmidler omfattes av Mattilsynets forskrift for drikkevann. Videre er enkelte stoffer og produkter særskilt regulert gjennom begrensningsforskriften. Dette gjelder pentaklorfenol (konserveringsmiddel i tekstiler), arsen (impregneringsmiddel, bunnstoff), kvikksølv (impregneringsmiddel, bunnstoff), kreosot (impregneringsmiddel) og TBT (bunnstoff). Disse reguleringene vil gjelde uavhengig av biocidforskriften. Bruk av metylbromid (skadedyrbekjempningsmiddel) reguleres gjennom egen forskrift på grunn av stoffets ozonnedbrytende egenskaper og er nå totalt forbudt. Generelle regler på kjemikalieområdet som produktkontrollovens aktsomhetsplikt og krav om klassifisering, merking og deklarasjon av produkter, vil gjelde både i overgangsperioden og etter at biocidforskriften har trådt i kraft. Den norske biocidforskriften krever dessuten at alle biocidprodukter registreres i Produktregisteret uavhengig av det generelle kravet til deklarasjon. Dette gjøres for å kunne ha oversikt over produktene og sikre at kun lovlige stoffer benyttes. NB! Den norske biocidforskriften krever at alle biocidprodukter registreres i Produktregisteret. Klima- og forurensningsdirektoratet er hovedansvarlig for biocidforskriften, men vil samarbeide nært med andre myndigheter, særlig Direktoratet for Arbeidstilsynet ved driften av godkjenningsordningen i forskriften. Når begynner produktgodkjenningen? Etter hvert som stoffene blir ferdig evaluert og godkjent for bruk i de ulike produktgrupper, vil de føres opp på positivlistene i biociddirektivet (vedlegg I eller IA og tilsvarende biocidforskriftens vedlegg 7). En oppdatert liste over alle godkjente stoffer finnes enklest ved å gå inn på EU kommisjonens hjemmesider (http://ec.europa.eu/environment/biocides/annexi_and_ia.htm). På denne siden finnes også det tilhørende inkluderings-direktivet for hvert enkelt stoff. Her kan man finne de eventuelle begrensinger som er lagt på de ulike stoffene. Det er viktig for leverandørene på det norske markedet å merke seg frist for når en søknad om godkjenning / gjensidig godkjenning må være sendt inn. De første produktene blir godkjent i henhold til direktivet og vår biocidforskrift i 2010. Produkter som ikke lengre er tillatt å bruke Det er mange stoffer som ikke lengre er tillatt å benytte i biocidprodukter. Det kan enten være et fullstendig forbud eller et forbud for bruk i enkelte produktgrupper. På EU kommisjonens sider, http://ec.europa.eu/environment/biocides/non_inclusions.htm, finnes en oversikt over 13

Biociddirektivet alle stoffer som ikke er lovlige å benytte i biocidprodukter eller i enkelte produktgrupper (tilsvarende finnes i biocidforskriftens vedlegg 8). De norske leverandørene må merke seg datoen for når produkter med det aktuelle virkestoffet må fjernes fra markedet. Gebyrer Ifølge biociddirektivets artikkel 25 skal alle kostnader forbundet med forvaltningen av biociddirektivet dekkes gjennom gebyrer. De vedtatte gebyrsatsene finnes som vedlegg 4 til biocidforskriften. Tabell 1. Oversikt over de 23 biocidproduktgruppene. Hovedgruppe 1. Desinfeksjonmidler 1. Desinfeksjonsmidler til hygiene for mennesker. 2. Desinfeksjonsmidler og andre produkter til privat bruk og bruk i det offentlig helsevesenet. 3. Veterinærhygieniske produkter. 4. Desinfeksjonsmidler til bruk i områder som kommer i kontakt med næringsmidler og fôr. 5. Desinfeksjonsmidler for drikkevann. Hovedgruppe 2. Konserveringsmidler 6. Konserveringsmidler for lukkede beholder (annet enn mat og fôr). 7. Konserveringsmidler for overflatefilmer. 8. Trebeskyttelsesmidler. 9. Konserveringsmidler for fiber, lær, gummi og polymeriserte materialer. 10. Konserveringsmidler for byggematerialer (murverk). 11. Konserveringsmidler for kjølevann og prosessvann. 12. Slimbekjempingsmidler. 13. Konserveringsmidler for metallbearbeidingsvæsker. Hovedgruppe 3. Skadedyr midler 14. Rottemidler. 15. Fuglebekjempingsmidler (avicider). 16. Sneglebekjempingsmidler (molluscicider). 17. Fiskebekjempingsmidler (piscicider). 18. Insektbekjempingsmidler (insekticider, acaricider og bekjempingmidler mot andre leddyr). 19. Repellenter og tiltrekningsmidler. Hovedgruppe 4. Andre biocidprodukter 20. Konserveringsmidler til næringsmidler eller fôr. 21. Begroingshindrende midler (bunnstoff). 22. Balsamerings- og preserveringsvæsker (utstoppingskjemikalier). 23. Midler for kontroll av andre virveldyr. 14

Lover og forskrifter Merking av kjemikalier Christian Dons, Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF - tidligere SFT) 15

Merking av kjemikalier Innledning Kjemiske produkter kan ha egenskaper som kan medføre fare for skader på mennesker, miljø eller brann og eksplosjon dersom de ikke blir håndtert riktig. For å gi brukeren opplysninger om mulige risiko for skader ved bruken skal alle kjemikalier som har kjente uheldige egenskaper merkes på en standardisert måte. Merkingen skal være på norsk, og den skal være lett synlig. Husk! Merkingen av kjemikalier skal være på norsk. Nye regler for klassifisering og merking fra 2010! Det er i EU-vedtatt nye regler for klassifisering og merking av kjemikalier. I en overgangsperiode fram til 2015 vil begge merkesystemene kunne forekomme. For enkelhets skyld beskrives nedenfor først det gamle systemet og merkesymbolene og så litt om det nye. Grunnlag for merkingen klassifisering av kjemiske stoffer Kjemiske produkter inneholder et eller flere kjemiske stoffer. Disse stoffene kan ha uheldige helse eller miljøegenskaper evt. ha brann og/eller eksplosjonsfarlige egenskaper. De mest brukte stoffene har vært gjennom omfattende testing og resultater av disse testene blir vurdert av eksperter i EU med tanke på de skadelige virkninger stoffene kan ha. EU tar så en beslutning om de enkelte stoffenes helse og miljøklassifisering på grunnlag av ekspertenes vurdering. Denne klassifiseringen er så grunnlaget for produktenes merking. Produktets klassifisering Klassifiseringen av produktene utarbeides på grunnlag av de enkelte stoffenes fastlagte egenskaper. Dette gjøres på grunnlag av testresultater for produktet, alternativt gjennom beregningsregler der de enkelte stoffenes egenskaper og stoffenes konsentrasjoner i produktet er avgjørende for produktets klassifisering og medfølgende merking. Reglene for å utføre slik merking er kompliserte og krever inngående kunnskap for å utføres riktig. Produkter som ikke inneholder stoffer som er klassifisert som brann og eksplosjonsfarlige, helse eller miljøskadelige eller har konsentrasjoner av slike stoffer under fastsatte grenser kreves ikke faremerket. Et produkt klassifiseres i en eller flere av til sammen 15 fareklasser. 16

Lover og forskrifter Fire brann/eksplosjonsfare-betegnelser og tilhørende symboler: E O F F+ Eksplosivt Oksiderende Meget brannfarlig Ekstremt brannfarlig En miljøskadelig-betegnelse og tilhørende symbol: N Miljøskadelig Fem helsefare-betegnelser og tilhørende symboler: Xi Xn C T T+ Irriterende Helseskadelig Etsende Giftig Meget giftig Farekoden T og symbolet giftig brukes både for produkter med akutt giftighet, men også produkter klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonskadelige der det er god dokumentasjon for at stoffet kan føre til slike skader. Produkter merkes med farekoden Xn og symbolet helseskadelig dersom det er mindre god dokumentasjon for den aktuelle skaden. Produkter som kan gi allergi ved innånding merkes med farekoden Xn og symbolet helseskade, mens produkter som kan gi allergi ved hudkontakt merkes med farekoden Xi og symbolet irriterende. Et produkt kan således ha flere symboler (piktogrammer) for henholdsvis brann/eksplosjonsfare, helsefare (meget giftig, giftig osv) og miljøfare. Faresymbolene er svarte på orange-gul bunn. 17

Merking av kjemikalier Risiko- og sikkerhetssetninger I tillegg til et faresymbol skal det på etiketten stå hvilke farer som er årsaken til faresymbolet. Dette gjøres ved såkalte risikosetninger (R-setninger). Risikosetningen for produktet bestemmes som tidligere nevnt gjennom de enkelte stoffenes klassifisering i EU. Det finnes mer enn 100 ulike fastlagte risikosetninger eller kombinasjoner av slike som skal brukes (eksempel (R48): Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning). Risikosetningene skal gi brukeren av produktet informasjon om hvilke farer produktet kan medføre dersom en blir eksponert for innholdet på en eller annen måte eller om det er fare for miljøskader eller brann/eksplosjon. Sammen med risikosetningene skal det også være sikkerhetssetninger (S-setninger). Disse forteller hvordan brukeren kan hindre eller redusere eksponering for produktet og derved redusere risikoen for mulig skade ved bruken. Sikkerhetssetningen gjelder for eksempel bruk av personlig verneutstyr, behandling ved uhell og avfallshåndteringen. Det finnes ca 70 ulike sikkerhets setninger eller kombinasjoner av slike (eksempel (S46): Ved svelging kontakt lege omgående og vis denne beholderen eller etiketten. Risikosetninger og sikkerhetssetninger: R-setning: I tillegg til et faresymbol skal det stå på etiketten hvilke farer som er årsaken til faresymbolet. Risikosetningene skal gi brukeren av produktet informasjon om hvilke farer produktet kan medføre dersom en blir eksponert for innholdet på en eller annen måte eller om det er fare for miljøskader eller brann/eksplosjon. S-setning: Sammen med risikosetningene skal det også være sikkerhetssetninger (S-setninger). Disse forteller hvordan brukeren kan hindre eller redusere eksponering for produktet og derved redusere risikoen for mulig skade ved bruken. Opplysninger om innhold På merkeetiketten skal det stå entydig kjemisk navn på de stoffene produktet inneholder og som er årsaken til faremerkingen. Dersom det er mange ulike stoffer i produktet vil de fire stoffene som bidrar mest til produktets fareklasse og som utgjør de alvorligste helsefarene ved produktet være navngitt. Opplysningene om sammensetningen er nødvendig for å kunne behandle eventuelle skader ved uhell eller misbruk som følge av bruk av produktet. Ved brann eller eksplosjonsfare i tilknytning til for eksempel et lager av produkter er sammensetning også nyttig for vurdering av tiltak. Opplysningene kan også være nyttig for brukere som for eksempel er allergiske eller spesielt følsomme for enkelte stoffer. Merk! Dersom det er mange ulike stoffer i produktet vil de fire stoffene som bidrar mest til produktets fareklasse og som utgjør de alvorligste helsefarene ved produktet være navngitt. 18

Lover og forskrifter YL-merking Yrkeshygienisk luftbehov I Norge har vi tidligere hatt en egen forskrift med krav om at produkter som inneholder løsemidler skulle YL-merkes. På grunn av nye EØS-regler ble denne forskriften opphevet i 2005, og det er nå frivillig for dem som produserer, importerer eller omsetter produktene om de vil fortsette å opplyse om YL på bokser/emballasje og sikkerhetsdatablad. Arbeidstilsynet anbefaler at leverandørene fortsetter å beregne og opplyse om YL-tall. Det er 7 ulike YL-grupper der 00 og 0 er de minst betenkelige og således krever minst mht ventilasjon/verneutstyr mens 5 er den høyeste gruppen der luftbehov/tiltak ved bruk er omfattende. Det er konsentrasjonen av løsemidlene, deres toksiske egenskaper og evnen til å fordampe som avgjør hvilken YL-gruppe produktet skal merkes med. YL-gruppe: Kjemiske stoffer og produkter som inneholder organiske løsemidler skal merkes med en såkalt YL-gruppe. Det er 7 ulike YL-grupper der 00 og 0 er de minst betenkelige mens 5 er den høyeste gruppen der luftbehov/tiltak ved bruk er omfattende. Det er konsentrasjonen av løsemidlene, deres toksiske egenskaper og evnen til å fordampe som avgjør hvilken YL-gruppe produktet skal merkes med. Annen informasjon på merkeetiketten Navn, adresse og telefon på den som er ansvarlig for produktet i Norge skal stå på merkeetiketten. Det kan enten være produsenten, importøren eller den som står ansvarlig for omsetningen. Det kan også stå et såkalt PR.nr. Dette er identifikasjonsnummeret for produktets deklarering til Produktregisteret. Se eksempel på merkeetikett under. Merk! Det er ikke tillatt å påføre tekst på merkeetiketten som for eksempel: Ikke giftig eller miljøvennlig. Eksempel på merkeetikett: 19

Merking av kjemikalier Hvem er ansvarlig for riktig merking? Det er den produktansvarlige på det norske markedet som er ansvarlig for at produktet merkes riktig. Regelverket er komplisert og dersom den ansvarlige bedriften ikke selv har tilstrekkelig kompetanse benytter bedriftene ofte konsulentfirmaer innen dette området for å utarbeide merkeetikettene og ofte samtidig sikkerhets-datablad (SDS) (Tidligere kalt HMS datablad). Det er Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF tidligere SFT), Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Oljedirektoratet (OD) som foretar stikkprøvekontroll av merkingen av kjemikalier. Merkeansvar: Det er den produktansvarlige på det norske markedet som er ansvarlig for at produktet merkes riktig, dvs. det kan være produsent, importør, omsetter. Hvilke kjemikalier merkes på denne måte? Alle kjemikaliene skal være vurdert og dersom det kreves i henhold til regelverket merket på denne måten. Imidlertid er det en del produkter som grenser opp til kjemikalier og som ikke kreves merket etter disse reglene. 20

Lover og forskrifter Produkter som ikke er merket som kjemikalier: Medisinske produkter (inkl veterinærmedisin). Kosmetiske produkter. Matvarer, alkoholholdige drikkevarer og tobakk. Avfall. Plantevernmidler. Disse er harmonisert med de generelle merkereglene, men har i tillegg noen egne merkeregler fastsatt i plantevernmiddelforskriften. Fôrvarer. Dersom et kjemisk produkt ikke har merkeetikett med faresymboler kan det være to grunner til dette. Enten er produktet vurdert ikke å være merkepliktig dvs. ikke være et farlig kjemikalie, eller den ansvarlige har ikke fulgt regelverket for merking. Yrkesbrukere av kjemikalier bør forsikre seg om at produktene er merket riktig og ha tilgjengelig sikkerhetsdatablad (SDS) for de aktuelle produktene. Annen informasjon på produktet Bruksinformasjonen på produktet er ikke en del av den pliktige merkingen, men skal være i tråd med de R- og S-setningene som finnes på merkeetiketten. Konsekvenser av merkingen Produkter som er merket med meget giftige eller giftige er forbudt å innføre eller omsette til privat bruk. Slike produkter kan bare utleveres private etter særskilt tillatelse. Unntatt fra dette er blant annet drivstoff og fyringsolje. Viktig! Produkter som er merket med giftig eller meget giftig er forbudt å innføre eller omsette til privat bruk. Deklarasjonsplikt Produkter som er merkepliktig og som omsettes i 100 kg eller mer pr. år skal deklareres av produktansvarlig til Produktregisteret. Alle biocidprodukter skal deklareres til Produktregisteret (uavhengig av merkeplikt og omsetningsmengde) Produktregisteret oppdateres med informasjon fra produktansvarlig hvert år og er et hjelpemiddel for myndighetene for å få oversikt over kjemikaliebruken i Norge og nyttig for Giftinformasjonssentralen ved forgiftningstilfeller. Enkelte andre land, bla alle de nordiske landene har liknende deklarasjonsplikt til sine Produktregistere. Informasjonen i Produktregisteret er foreløpig ikke tilgjengelig for publikum. Produkter som er deklarert i Produktregisteret får et PR.nr. som kan påføres merkeetiketten for å vise at opplysninger om produktet finnes i Produktregisteret. 21

Merking av kjemikalier Produktregisteret: Produkter som er merkepliktig og som omsettes i 100 kg eller mer pr. år skal deklareres av produktansvarlig til Produktregisteret. Alle biocidprodukter skal uansett deklareres til Produktregisteret. Sammenheng mellom merking og risiko for skade Merkingen av kjemiske produkter gjøres på grunnlag av de iboende egenskapene til produktet. For at en skade skal kunne oppstå må mennesker eller miljøet utsettes for en tilstrekkelig eksponering for de stoffene produktet inneholder. Ved å følge de sikkerhets setninger som står på etiketten og den veiledning som produsenten ellers angir skal ikke skade normalt kunne skje og derved risikoen for slik skade være redusert til et minimum. Mange aktuelle skadedyrprodukter fortynnes før de benyttes. Dette vil normalt gjøre den bruksferdige blandingen mindre skadelig. Dette er imidlertid helt avhengig av konsentrasjonen og egenskapene til de enkelte stoffene i produktet. Fortynnede løsninger bør derfor håndteres i tråd med de sikkerhetssetningene som er angitt på produktet og i sikkerhetsdatabladet (HMS-databladet). Spesielle forhold for skadedyrmidler Skadedyrmidler skal merkes som vanlige kjemikalier. Biocid regelverket omfatter denne type kjemikalier og det vil kreves en mer omfattende merking iht. til dette direktivet. Grunnmerkingen vil likevel være den samme. Skadedyrmidler inneholder ofte et eller flere virkestoffer i meget lave konsentrasjoner. Dette er stoffer med meget høy giftighet overfor det skadedyret de skal bekjempe. Stoffene kan også være giftige eller skadelige for oss mennesker dersom vi blir eksponert tilstrekkelig. Reglene for klassifisering og merking er meget generelle og det kan derfor være tilfeller der produkter ikke kreves merket eller får en mild merking, men likevel bør håndteres som farlig. Dette gjelder særlig enkelte rottemidler og insektmidler. Ved grundigere risikovurderinger etter biociddirektivet vil trolig en del slike produkter på sikt få en strengere merking. Nærmere informasjon om regelverket for merking av kjemikalier kan du få fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Mer informasjon om merking av kjemikalier (eksisterende regler) Informasjon om merking av kjemikalier som er rettet mot produsenter, importører og omsettere av kjemikalier: http://www.klif.no/publikasjoner/kjemikalier/1954/ta1954.html 22

Lover og forskrifter Kort om de nye merkereglene (CLP) Viktigste endringer Dagens oransjefargede faresymboler erstattes av sorte symboler mot hvit bakgrunn med rød ramme. For merking av helsefarlige produkter innføres også to helt nye symboler. De farebetegnelsene som i dag inngår i merkingen, for eksempel helseskadelig eller Irriterende forsvinner. Isteden kombineres symbolene med ett av to mulige signalord som graderer faren. Kriteriene og testmetodene for fysikalske farer (brann, eksplosjon, oksidasjon etc.) endres slik at de er i overensstemmelsen med regelverket for transport av farlig gods. Andre endringer i kriteriene for klassifisering gjelder blant annet konsentrasjonsgrenser og metoder for å beregne klassifiseringen av stoffblandinger. Systemet med risikosetninger og sikkerhetssetninger blir noe endret i forhold til dagens system. Farepiktogrammer Dagens svarte symboler på oransje bakgrunn erstattes i CLP av svarte symboler på hvit bakgrunn og med rød ramme. Betegnelsen på symbolene endres fra faresymboler i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, til farepiktogrammer i CLP. Fysikalsk-kjemiske egenskaper: Symboler for henholdsvis brannfare, oksiderende egenskaper, gasser under trykk, eksplosiver og etsende. Helsefare: Symboler for henholdsvis akutt helsefare, kronisk helsefare, etsende og annen helsefare som blant annet irritasjon. Miljøfare: Symbol for miljøfarer Signalord I CLP introduseres signalordene fare og advarsel. Disse signalordene brukes sammen med de ulike farepiktogrammene for å gradere faren. De farebetegnelsene som i dagens 23

Merking av kjemikalier forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier inngår i merkingen, for eksempel helseskadelig og irriterende forsvinner. Nye etiketter: Info på etikett: Navn og tlf. leverandør nominell mengde av stoff/stoffblanding produktidentifikator farpiktogram signalord faresetning sikkerhetssetning tilleggsopplysninger 24

25 Lover og forskrifter

Merking av kjemikalier 26

Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering Christian Dons, Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF tidligere SFT) (etter manus av George Nicholas Nelson, SFT, Korrigert okt 2007). 27

Farlig avfall; lagring og håndtering Regulering av farlig avfall ( spesialavfall )? Det er ulike lovverk og forurensningsmyndigheter som regulerer farlig avfall. Lovverk som regulerer farlig avfall: EU-direktiver. Forurensningsloven. Avfallsforskriften Kp 11 farlig avfall. Enkeltkonsesjoner. Forurensningsmyndigheter som regulerer farlig avfall: Miljøverndepartementet. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) Fylkesmannens miljøvernavdeling. Kommunen. Avfallsforskriften Kp 11 Farlig avfall Avfallsforskriften Kp 11 om farlig avfall regulerer oppbevaring, levering og håndtering av farlig avfall. Forskriften retter seg mot alle som har med farlig avfall å gjøre, det være seg kommuner, private, avfallsbesittere, innsamlere, bedrifter som lagrer avfall og bedrifter som sluttbehandler avfallet. Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet forbruks- og produksjonsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Avfallsforskriften Kp 11 om farlig avfall retter seg mot: Kommuner. Private Avfallsbesittere Innsamlere Mellomlagrere Sluttbehandlere. Hva er farlig avfall (Kp 11-4)? Avfallstyper merket med * i vedlegg 1 til forskriften; den europeiske avfallslisten (EAL) og annet avfall, herunder forbruksavfall, som innehar farlige egenskaper og overskrider prosentgrenseverdier gitt i vedlegg 3 til forskriften. 28

Lover og forskrifter Definisjon: Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet forbruks- og produksjonsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Forsvarlig oppbevaring av farlig avfall (Kp 11-5) Enhver som er i besittelse av farlig avfall har ansvar for at avfallet oppbevares, lagres og for øvrig tas forsvarlig hånd om. Dette gjelder både husholdninger og virksomheter. Ansvar for farlig avfall: Enhver som er i besittelse av farlig avfall har ansvar for at avfallet oppbevares, lagres og for øvrig tas forsvarlig hånd om. Dette gjelder både husholdninger og virksomheter. Avfallets farepotensiale stiller krav til lagringsplassen. Under alle omstendigheter er det en del generelle krav til lagringen når det gjelder merking, sikring, beskyttelse osv. Under lagring bør farlig avfall være: Beskyttet mot ytre påvirkning. Sikret mot uvedkommende/dyr/barn. Lagret ryddig og adskilt. Tydelig merket. Levering av farlig avfall (Kp 11-8) Virksomheter hvor det oppstår farlig avfall skal levere dette til godkjente virksomheter som har tillatelse fra forurensnings-myndighetene. Innlevering av farlig avfall: Virksomheten har plikt til å levere farlig avfall minst 1 gang pr år. Leveringsplikten inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kilo. Deklarasjon om avfallets innhold (Kp 11-12) Før farlig avfall leveres, skal den som er ansvarlig for avfallet fylle ut et standardisert deklarasjonsskjema. Gjenpart av deklarasjonsskjema skal følge avfallet ved viderelevering. Husholdninger er ikke deklarasjonspliktige. Både den som leverer farlig avfall og den som håndterer dette videre skal sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Under transport og mellomlagring skal emballasjen være merket lett synlig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan ha egne krav til merking av avfall som hhv lagres og transporteres (ADR) 29

Farlig avfall; lagring og håndtering Opplysninger som skal oppgis på deklarasjonsskjema er blant annet: Avfallsprodusent. Avfallstype (EAL-kode). Mengde. Avfallets egenskaper og sammensetning. Innhold av bestemte miljøskadelige stoffer. Hvor kan farlig avfall leveres? Farlig lavfall kan leveres på flere steder: Innsamlere med tillatelse fra KLIF (tidligere SFT) Mottaks- og mellomlagringsanlegg med tillatelse fra Fylkesmannen Behandlingsanlegg med tillatelse fra KLIF Kommunale mottaksordninger rettet mot husstander og mindre næringsvirksomheter Mer informasjon: Mer informasjon om farlig avfall finner du blant annet på følgende nettsteder: www.klif.no www.miljostatus.no www.regelhjelp.no 30

Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet 31

Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Dette kapitlet handler om lovverk i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Spesielt bør alle som har kjemikalier på sin arbeidsplass kjenne til de lover og forskrifter som omtales her. Lover og forskrifter er i stadig utvikling. Du finner de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter på www.arbeidstilsynet.no og www.lovdata.no Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet er en statlig etat. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at norske virksomheter følger arbeidsmiljøloven. Tilsynet kan foregå på to måter: 1) Internkontrollrevisjon for å avdekke om regelverk og prosedyrer følges. Revisjonene går over flere dager. 2) Verifikasjoner som er stikkprøver for å sjekke om internkontrollen fungerer i praksis. Tilsynet gjør at arbeidsmiljøet i Norge blir dokumentert. Ut ifra dette kan man finne ut hva som fungerer og ikke fungerer, og bruke denne kunnskapen til å spre informasjon om hvordan man skal oppnå et godt arbeidsmiljø. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Arbeidsmiljøloven skal sikre en trygg arbeidsplass med godt arbeidsmiljø. Dette er en omfattende lov som bl.a. tar for seg arbeidsgiver- og arbeidstakers plikter, krav til arbeidsmiljøet og regler om verneombud og arbeidstid. Om lovens formål står følgende: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Formålet med arbeidsmiljøloven: Sikre en trygg arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. 4-5. Særlig om kjemisk og biologisk helsefare Skadedyrbekjempere og andre som jobber med farlige stoffer er spesielt utsatt for helseskader. Stoffene kan være akutt giftige eller gi alvorlige skadevirkninger ved langvarig påvirkning. Hodepine, etseskader, kreft, allergi og skader på foster og forplantningsevne er eksempler på helseskader som kan oppstå. Hvor store skadene kan bli avhenger av kjemikaliedose og eksponering. For å unngå helseskader benyttes ulike vernetiltak. Dette kan 32

Lover og forskrifter for eksempel være valg av middel (benytte mindre giftige kjemikalier), ventilasjon og bruk av personlig verneutstyr som maske og briller. Arbeidsmiljølovens 4-5 inneholder bestemmelser om dette: 4-5. Særlig om kjemisk og biologisk helsefare Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. Kjemikalier og biologisk materiale som kan innebære helsefare, skal ikke brukes dersom de kan erstattes med andre eller med en annen prosess som er mindre farlig for arbeidstakerne. Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier eller biologisk materiale. Virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale. Kartoteket skal blant annet opplyse om fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Beholdere og emballasje for kjemikalier og biologisk materiale skal være tydelig merket med navn, sammensetning og advarsel på norsk. Arbeidsmiljølovens 4-5 skal: Redusere helsefaren ved bruk av kjemiske midler For å utdype arbeidsmiljølovens 4-5 er det utarbeidet ulike forskrifter, først og fremst Kjemikalieforskriften og Stoffkartotekforskriften. Kjemikalieforskriften (best.nr. 566) Formålet med forskriften er å sikre at arbeidstakernes helse beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå på grunn av kjemikalier i virksomheten. sikkerhet og Formålet med kjemikalieforskriften: Beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse ved bruk av kjemikalier. Kjemikalieforskriften kapittel I (Innledende bestemmelser) 2 Virkeområde Denne forskriften gjelder der farlige kjemikalier forekommer på arbeidsplassen. Den gjelder i alle situasjoner hvor en arbeidstaker kan bli eksponert for kjemikalier, både regelmessig og sporadisk. Forskriften omfatter både faste og skiftende arbeidsplasser. 33

Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Kjemikalieforskriften kapittel II (Risikovurdering og tiltak) 6 Risikovurdering Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) Kjemikalienes farlige egenskaper b) Leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet c) Forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer d) Mengden og bruksmåten av kjemikalier e) Om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig f) Antall arbeidstakere som antas å bli eksponert g) Eksponeringens type, nivå, varighet hyppighet og eksponeringsveier h) Grenseverdier og administrative normer i) Effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak j) Konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser k) Skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker Risikovurdering er en forutsetning for å bestemme hvilke risikoreduserende tiltak som er aktuelle. Utarbeidelsen av en risikovurdering skal skje i samarbeid med arbeidstakerne. Risikovurderingen skal brukes i forbindelse med valg av produkter, prosesser, arbeidsmetoder, arbeidsutstyr og utforming av arbeidslokalene. Den skal være grunnlag for hvilke risikoreduserende tiltak som iverksettes, hvilke arbeidsinstrukser som skal gis og hvilke rutiner som er nødvendig mht. beredskap og førstehjelp. Risikovurderingen kan deles i flere trinn, for eksempel slik: Trinn 1 Inndeling av virksomheten Trinn 2 Kartlegging av hvilke kjemikalier som forekommer, og deres egenskaper Trinn 3 Kartlegging og vurdering av eksponering Trinn 4 Risikovurdering Trinn 5 Tiltak Eksempel på risikovurdering av et etsende kjemikalie (trinn 4): 34

Lover og forskrifter Eksempel på skjema for risikoanalyse: NB! Risikovurdering av kjemikalier skal gi konklusjon om nødvendige vernetiltak. Dette er viktig for ansattes helse og sikkerhet. 7 Tiltak 1. Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen i 6. Arbeidsgiver skal bl.a. sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av farlige kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå, ved å: a) utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres b) stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til reparasjon, vedlikehold og renhold c) begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum d) begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum e) begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet f) iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak 35