Veiledning om hold av HAMSTER



Like dokumenter
Veiledning om hold av hamster

Veiledning om hold av ØRKENROTTE

Veiledning om hold av MUS

Veiledning om hold av CHINCHILLA

Veiledning om hold av KANIN

Veiledning om hold av kanin

Veiledning om hold av DEGUS

Veiledning om hold av MARSVIN

Veiledning om hold av ROTTE

Veiledning om hold av MINIGRIS

Veiledning om hold av degus

Veiledning om hold av PAPEGØYE

Veiledning om hold av mus

Veiledning om hold av marsvin

Veiledning om hold av FINKEFUGLER

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det

Veiledning om hold av ørkenrotte

Veiledning om hold av chinchilla

Veiledning om hold av ILDER

Veiledning om hold av UNDULAT

Veiledning om hold av rotte

Veiledning om hold av SKILPADDE

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Varslingsplikt. Veiledning om hold av KATT

Veiledning om hold av KATT

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk

Veiledning om hold av papegøyer

Veiledning om hold av HUND

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND

Til ansatte i Overhalla kommune

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Pass på kattens ledd. Informasjonsbrosjyre til katteeiere. For daglig bevegelse

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.

Slik får du et ryddig og harmonisk hjem

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Ta med en da vel... Alt du trenger å vite om katten din...

Avspenning og forestillingsbilder

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr

Eventyr og fabler Æsops fabler

Velkommen hjem, valp!

PASS AV KANIN Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund

hvilket dyr passer for meg? Gode råd om anskaffelse av kanin, marsvin, chincilla, degus, gullhamster, dverghamster, rotte og ørkenrotte.

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre

Hvorfor kontakt trening?

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Oppstartprøve. Bokmål

Veiledning om hold av landskilpadde

Wonder Core Smart brukerveiledning WCS-61

Forskrift om velferd for småfe

Del 2.9. Når noen dør

Kommandoord for klikker-trening

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Liv Mossige. Tyskland

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

NKFs veiledning for hold av kanin som husdyr

Valpetrening. Din oppdretter har tatt hånd om valpen i den første åtte uker, så er det din tur! Og du får akkurat den hunden du fortjener!

DRONNINGHUMLA VÅKNER

Slik gjør du. for katten HJEMMET TRYGGERE 10 TIPS. for et bedre katteliv

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

DRONNINGHUMLA VÅKNER

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

Periodeplan for ekornbarna juni 2017

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

Dyner KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Cellulosefiber. Dun og fjær. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

RYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen

Månedsbrev for mai Bjørka

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Til deg som har fått kneprotese

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Sorgvers til annonse

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Tre trinn til mental styrke

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

The agency for brain development

Transkript:

Veiledning om hold av HAMSTER

Til deg som har eller vurderer å skaffe deg kjæledyr Å ha kjæledyr medfører et stort ansvar. Et dyr er ikke en bruk og kast -vare, men et levende og følende individ. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige belastninger. Som dyreeier må du spørre deg selv: «Hva kan jeg gjøre for å tilfredsstille dyrets behov og gi det et godt liv?» Du må tenke nøye gjennom om et kjæledyr passer inn i hverdagen din. 2

Som dyreeier har du ansvar for: Å skaffe deg kunnskap om dyrets behov Kjæledyr har behov for å bli aktivisert og leve i et miljø som er tilpasset dyrearten. Hvordan dyrearten lever i naturen, gir en pekepinn om hvilke behov kjæledyret ditt har. Trenger det å være sammen med andre dyr av samme art, ha mulighet for å gjemme seg på et trygt sted eller stadig utforske nye miljøer? Dyr som kjeder seg, er ensomme, utrygge eller frustrert på annen måte, kan utvikle atferdsforstyrrelser. Det er du som er ansvarlig for at dyret ditt har det godt. Før du velger å anskaffe et kjæledyr, må du sette deg grundig inn i dyreartens behov. Du bør kjøpe eller låne en bok om dyrearten og skaffe informasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller interesseforeningen. Du kan også finne mye informasjon på internett. Å verne dyret mot sykdom, skade og smerte Du må gjøre det du kan for å hindre at dyret ditt blir sykt, skadet eller sprer sykdom til andre dyr eller mennesker. Hvis dyret likevel blir sykt eller skadet, har du ansvaret for å begrense lidelsen. Du må blant annet vurdere om dyret bør tas med til veterinær. Mange sykdommer og skader kan behandles med legemidler og inngrep. Noen ganger er det likevel bedre å avlive et lidende dyr enn å utsette det for langvarig, smertefull behandling. Dette kan veterinæren hjelpe deg å vurdere. Kjæledyr skal avlives av veterinær eller andre personer som vet hvordan dette skal gjøres. Andre ting å tenke over: 16-årsgrense Ikke alle dyr egner seg for barnefamilier. Barn må lære at dyr skal behandles forsiktig, og at dyr ikke er leketøy. Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. Godt naboskap Kjæledyr kan sjenere naboene. Du bør tenke over om dyret passer inn der du bor. Forebygg uønsket formering Kjæledyr bør ikke formere seg uten at dette er planlagt. Mange arter formerer seg raskt hvis du ikke passer på å skille kjønnsmodne hanndyr og hunndyr. Å drive oppdrett på dyr krever mye tid og kunnskap. Ukritisk avl kan føre til genetiske defekter, som igjen fører til lidelser for dyra. Hvis du velger at dyrene dine skal få unger, er det ditt ansvar å sørge for at de får gode hjem. Dyrevelferdsloven sier mer om hvordan dyr skal behandles. Du finner loven og mer informasjon på www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold Hilsen Mattilsynet 3

Hamsterens biologi og atferd Hamsteren er et lite pattedyr som tilhører gnagerfamilien. Gullhamster er den vanligste hamsterarten i norske hjem. I naturlig tilstand lever de fleste hamstere i områder med stepper og ørken. Der bor de i et nettverk av underjordiske ganger med egne rom til å sove og hamstre mat i. Hamsteren lever for seg selv og søker ikke kontakt med andre hamstere utenom parringstiden. Den skaffer seg et revir som den aggressivt forsvarer mot inntrengere. Hamsteren er et nattdyr som sover store deler av dagen. Dette gjelder også de tamme hamsterne. Synet er dårlig, men til gjengjeld har den god hørsel og luktesans. De fleste hamsterartene har store kinnposer som de hamstrer mat og redemateriale i. Dette tar de med seg tilbake til tunnelen de bor i og lagrer det i de ulike rommene. Hamsterens lange fortenner vokser hele livet. Den må gnage for å hindre at tennene blir for lange. Hamstere finnes i ulike fargekombinasjoner av brun, hvit, svart og grå. Hamsteren er kjønnsmoden ved 3-5 ukers alder. Hannen og hunnen kommuniserer ved hjelp av duftsignaler. Etter paringen skilles de for godt. Ungene fødes etter ca. 20 dager, og hunnen tar hånd om dem alene. Viltlevende hamstere får unger to til tre ganger årlig. Vanlig levealder er 2-4 år. 4

Hva du bør tenke over - før du skaffer deg hamster Hamsteren er et lite dyr som trives best alene. Barn ønsker seg ofte dyr som kan klappes og koses med, noe hamsteren ikke er så godt egnet til. Hamsteren er nattaktiv og dette må respekteres. Mange barn synes det er skuffende at hamsteren sover på de tider av døgnet hvor de selv er våkne. 5

Hamsteren i ferien Du er ansvarlig for at hamsteren din får forsvarlig stell, også når du er bortreist. Før du anskaffer deg hamster, bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til å passe hamsteren i feriene. Du bør informere den som skal passe dyret om rutinene for fôring, renhold og lufteperioder. Du bør også informere om hvilken veterinær som skal kontaktes ved behov. Du kan ta med deg hamsterburet i bilen når du drar på ferie, men de fleste hamstere vil foretrekke å slippe transport med løfting av bur, trekk fra vinduer og mangel på ro. Hamstere som er svake, syke eller har diende unger bør ikke utsettes for transport eller andre stressende begivenheter. Planlegger du å reise til eller fra utlandet med kjæledyr? Husk at de fleste land stiller strenge krav om gyldige vaksiner og helsedokumenter, før dyr kan innføres til landet. Du bør sette deg godt inn i hvilke regler som gjelder for din reise i god tid før du drar. Informasjon om hvilke krav som gjelder for dyr som innføres til Norge finner du på mattilsynet.no 6

Krav til miljø og nødvendig utstyr Buret Hamsteren er et aktivt dyr og har behov for mye plass å bevege seg på. Det anbefales derfor å kjøpe et størst mulig bur som tillater variert aktivitet. Buret kan gjerne ha flere etasjer eller avdelinger med rørsystemer mellom, men pass på at utformingen er slik at dyret ikke kan skade seg. Bunnen av buret dekkes med et tykt lag makulert papir eller støvfritt smådyrstrø. Hamsteren trenger også matskål, drikkeflaske og et hus der den kan sove i fred. Tilgang på redemateriale er også viktig for hamsterens trivsel, f. eks. høy, treull eller ubleket papir. Syntetiske materialer kan skade hamsteren og bør ikke brukes. I tillegg trenger hamsteren aktivitetsobjekter, for eksempel klatrestativ og løpehjul. For å unngå fare for skader og sår på føttene, er det viktig at løpehjulet har heldekkende underlag. Ufargede pappruller egner seg godt som tunneler. Hamsteren trenger også noe å gnage på, for eksempel kvister og greiner eller egne gnagesteiner som du får kjøpt i dyrebutikken. Rengjøring Hamsteren er et renslig dyr. Den legger avføringen i et bestemt hjørne av buret. Strøet i dette hjørnet bør skiftes daglig. Bunnmaterialet i hele buret bør skiftes én til to ganger i uken. Vask samtidig buret med en såpe som er ufarlig for dyret og ikke lukter for sterkt. Hamsteren lager seg rede i et hjørne av buret. I redet legger den ofte fra seg fôr som den bringer med seg i kinnposene. Dette fôret ligner små sorte perler, ikke helt ulikt avføringen. Under den ukentlige rengjøringen bør også redematerialet byttes ut, men la likevel noe ligge igjen slik at hamsteren kjenner seg hjemme. Det er også viktig å passe på at maten hamsteren tar med seg til redet fjernes før den blir gammel og dårlig. Overflødig ferskt fôr bør fjernes hver dag. Plasser buret på et sted med behagelig stuetemperatur (20-24 C), uten trekk og med tilgang til dagslys. Hamsteren bør ha fred og ro på dagtid, men er aktiv og kan lage støy om natten. Buret bør ikke stå i direkte sollys, i trekk eller på kaldt og fuktig underlag. Buret bør heller ikke plasseres i nærheten av TV, datamaskiner eller musikkanlegg siden hamsteren er svært følsom for lyd. 7

Fôring Hamsteren skal alltid ha tilgang til friskt drikkevann. Det er best å bruke en drikkeflaske og skifte vannet daglig. Du bør med jevne mellomrom sjekke at drikkenippelen fungerer. I vill tilstand spiser hamsteren stort sett vegetabilsk mat, men også larver og insekter. Du bør derfor passe på at fôrblandingen inneholder protein. Du kan også gi protein som tilleggsfôr i form av f.eks. en leverbit, hundekjeks eller kokt eggehvite én gang i uken. Fôrblanding til hamster få du kjøpt i dyrebutikken. Frukt, grønnsaker og høy gis som tilleggsfôr i små porsjoner, men vær oppmerksom på at stive strå kan skade kinnposene. Hamsteren setter også stor pris på friskt gress og løvetannblader. Brå endringer i hamsterens matvaner kan gi hamsteren diaré, så nye typer mat bør innføres gradvis. Aktivitetsbehov I naturen bruker hamsteren mange av døgnets timer til forskjellige aktiviteter, for eksempel å lete etter mat, fostre opp unger og lage rede. I fangenskap får den alt servert. Du må derfor gi hamsteren mulighet for forskjellige aktiviteter slik at livet i buret ikke blir kjedelig. Uten aktiviteter og utfordringer i buret kan hamsteren få det som kalles atferdsforstyrrelser. Den kan for eksempel begynne å gnage mye på sprinklene i buret. Lite mosjon kan dessuten føre til dårlig muskulatur og fedme. Selv om hamsteren har et stort og innholdsrikt bur, har den fremdeles behov for å gå på oppdagelsesferd utenfor buret med jevne mellomrom. Du bør alltid holde øye med hamsteren under disse lufteturene og særlig passe på at den ikke gnager på elektriske ledninger, forsvinner inn i smutthull, blir klemt i dører eller lignende. Du kan gjerne lage en trygg innhegning på gulvet med spennende, ufarlige ting å undersøke. Siden hamsteren liker å grave huler og ganger i jorda, kan en stor kasse med smådyrstrø eller bakteriefri jord være en ideell lekeplass i kveldstimene når dyret er mest aktivt. 8

Håndtering Hamsteren er lite sosial og har ikke behov for klapp og kos. Den kan likevel vennes til menneskelig håndtering slik at den ikke føler seg truet av dette. Hvis hamsteren føler seg truet, kan den forsvare seg ved å bite. Det er viktig at voksne passer på at barna behandler hamsteren på en forsiktig og rolig måte. Hamsteren er et skjørt dyr, og hardhendt klemming og kos kan lett føre til beinbrudd. Dyret bør ikke løftes høyt, men heller håndteres mens du sitter på gulvet. Du kan for eksempel sette deg på gulvet når hamsteren løper fritt rundt og la den selv ta initiativet til kontakt. Hvis du gir den en godbit og klapper den forsiktig, oppnår du etter hvert dyrets tillit. Om sommeren, hvis temperaturen tillater det, kan lufteturen gjerne finne sted i en utendørs innhegning. Hvis hamsteren holdes utendørs, må du være til stede hele tiden. Hamsteren er utrolig rask og kan fort forsøke å krype under eller over innhengningen. Derfor bør innhegningen ha et tak, også for å beskytte hamsteren mot angrep fra rovfugl og sterk sol. Det er viktig å respektere hamsterens døgnrytme. Den skal ikke vekkes når den sover. Håndteringen må skje på dyrets premisser og i dens aktive periode. 9

Behov for kroppspleie Hamsteren er et renslig dyr. Den trenger ikke å bades. Skulle det likevel være nødvendig med rengjøring, kan du tørke den forsiktig med en fuktig, lunken klut. Man bør også gi hamsteren sand slik at den har anledning til å sandbade for å kvitte seg med naturlige oljer i pelsen. Ville hamstere bor i ørkenområder, så sandbading er naturlig for dem. Buret bør inneholde noe som gjør at hamsteren sliter ned klørne selv, for eksempel en ruglete stein. Tennene til hamstere vokser hele livet. Det er derfor viktig at de slites naturlig og sjekkes jevnlig. Hvis dyrene får nok å gnage på, for eksempel grener og treleker, regulerer dette oftest seg selv. Hvis tennene vokser seg for lange eller skjeve, må de slipes. Dette bør utføres av veterinær. Helse og sykdom En frisk hamster har klare, blanke øyne, tørr nese og glatt, skinnende pels. Det kan være vanskelig å oppdage om hamsteren er syk. Dette er fordi den har et forsiktig kroppsspråk, men også fordi den sover om dagen. Du kan legge merke til om hamsteren er aktiv eller om den også sover i sin normalt aktive periode, og se etter tegn på trivsel eller mistrivsel. Noen tegn på dårlig velferd eller sykdom hos hamsteren kan være at hamsteren oppholder seg i et skjulested det meste av tiden biter på buret utfører overdrevet pelsstell endrer spise- eller toalettvanene drikker uvanlig mye og ofte sitter sammenkrøpet ikke vil bevege seg hopper i salto har rennende eller unormalt tørre øyne har diaré har dårlig matlyst har tung pust har dårlig balanse nyser klør seg til stadighet har svulster mister pels Hamstere kan bli smittet av forkjølede mennesker, og omvendt. Du må derfor passe på at forkjølede mennesker i husstanden ikke har nærkontakt med hamsteren. 10

11

Mattilsynet forvalter lov om dyrevelferd. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Våre veiledninger om hold av kjæledyr er utviklet i samarbeid med interesse- og dyrevernorganisasjoner. Varslingsplikt Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. (Fra Lov om dyrevelferd, 5.) Du kan varsle Mattilsynet om dyr som lider via våre nettsider: http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/varsle_oss/ Les mer om dyr og dyrevelferd her: http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/ Du kan også kontakte Mattilsynet!på telefon 22 40 00 00. Denne brosjyren er utarbeidet av Mattilsynet sammen med Norges Zoohandleres Bransjeforening og Dyrebeskyttelsen Norge Andre bidragsytere er NOAH - for dyrs rettigheter og Dyrevernalliansen. www.mattilsynet.no