ÅRSMELDING 2010 1

2

INNHOLD Forord s. 5 Nadheims visjon og målområder s. 7 Statistikk og utvikling s. 8 Oppsøkende arbeid s. 12 Individuell oppfølging s. 15 Individuell oppfølging av personer utsatt for menneskehandel s. 17 Lauras hus s. 20 Prosjekt Psykososial oppfølging s. 28 Prosjekt Arbeid og kvalifisering s. 31 Norskkurs s. 36 Kvinnekveld s. 37 Åpent hus s. 37 Turer, aktiviteter, tekstveiledning og kunst- og håndverkskurs s. 38 Brukerrådet s. 39 Frivillig arbeid s. 40 Reiser s. 41 Samarbeidsforum s. 41 Økonomi s. 42 Ansatte s. 42 3

4

FORORD 2010 har vært et spennende og intenst år for Nadheim. Vi har økt brukermassen vår.vi har startet flere nye tilbud ved siden av grunndriften og de etablerte tiltakene våre med bidrag fra Justisdepartementets pott for tiltak innen prostitusjonsfeltet. Og vi har hatt et velfungerende og hardt arbeidende brukerråd som har vært uunnværlig i den kontinuerlige fornyelsesprosess som Nadheim er nødt til å være i. Lauras hus en trygg bolig med oppfølging for ofre for menneskehandel - er blitt et viktig tilbud i Nadheim sitt arbeid i 2010. Til sammen åtte personer, de fleste med barn, har tilbud om plass her. Lauras hus er også blitt et eget tiltak (tiltak 16) i regjeringens nye handlingsplan mot menneskehandel. Nadheim har gjennom dette tiltaket også fått et større fokus på en svært sårbar gruppe - barn av ofre for menneskehandel. Deres status og rettigheter synes svake, og skal løftes fram i 2011. Lauras hus er nettopp evaluert, og beboerne gir gode tilbakemeldinger. Tiltaket synliggjør også behovet for differensierte botilbud i feltet generelt. Kvinner og menn i prostitusjon har svært ulike livssituasjoner, og har ofte sammensatte utfordringer i livet. Nadheim har høstet mange erfaringer gjennom opprettelse av flere nye tilbud, som arbeids-og kvalifiseringstiltak og kurs i håndtering av symptomer på traumer. Og ikke minst har videreføring av tiltak som ble startet opp i senere år, som oppsøkende arbeid på innearenaen, gitt oss ny kunnskap. Vi erfarer hvor utfordrende det er å etablere kontakt og relasjon til mennesker som har lite eller ingen kontakt med, eller tillit til, hjelpeapparatet. Vi har i 2010 delvis påbegynt, delvis videreført et systematisk kontakt- og relasjonsetablerende arbeid i forhold til flere grupper som er relativt nye for oss. Det gjelder for eksempel thailandske kvinner, russiske kvinner og menn og transpersoner fra en rekke ulike land på innearenaen. Et mål for 2011 vil være å videreutvikle metodene i det oppsøkende arbeidet, avdekke behov og utvikle tilbudene våre slik at de oppleves adekvate og nyttige også for de grupper som idag bruker oss i mer begrenset grad. Vi har erfart hvordan en kan trekke veksler på den tillit brukerne har til Nadheim som lavterskelstiltak, når vi startet opp et arbeids-og kvalifiseringstilbud innen rammene for tiltaket. Vi vet at veien fra å være i prostitusjon til å velge og stå i en annen tilværelse kan være lang og kronglete. Det er viktig at brukerne bestemmer i hvilken takt og tempo prosessen skal skje og hvordan Nadheim kan bidra. I forhold til 5

arbeid og kvalifisering har den gode, allerede etablerte samarbeidsrelasjonen vært et godt utgangspunkt for arbeidet. Det er særlig gjennom tiltaket Arbeid og kvalifisering vi har erfart hvordan politiske føringer og lovgivning virker direkte inn på det handlingsrom vi har i forhold til å bistå folk som ønsker å velge noe annet enn prostitusjon. Når det største flertallet av personer som er i prostitusjon i hovedstaden har utenlandsk statsborgerskap er ikke minst den norske migrasjonspolitikken en tydelig hindring for folks mulighet til å komme seg ut av prostititusjon. Mange har ikke mulighet til å få arbeidstillatelse, og noen har behov for den oppfølging som finnes innen rammene for NAV, men det er noe de på grunn av statsborgerskapet sitt ikke har rett til. Hvor mye Nadheim enn ønsker å kunne hjelpe folk ut av prostitusjon, er det ikke mulig så lenge velferds-norge ikke ønsker å favne noen av dem som trenger det aller mest. Olav Lægdene Virksomhetsleder Anna Olofsson Nestleder 6

Nadheims visjon er et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon Oppsøkende arbeid Nadheim vil kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og gjennom oppsøkende arbeid etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Oppfølgning Nadheim vil bistå enkeltpersoner og grupper ut fra deres egen definerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Sosialpolitisk arbeid Nadheim vil, med et grunnleggende fokus på å tilrettelegge for alternativer til prostitusjon, arbeide sosialpolitisk gjennom å systematisere og dele erfaringer og kunnskap både nasjonalt og internasjonalt. 7

STATISTIKK OG UTVIKLING I 2010 hadde Nadheim kontakt med 901 personer fra 39 forskjellige land. Diagrammet og tabellen nedenfor viser utviklingen i antallet brukere og fordelingen av norske og utenlandske brukere i 2010, sammenlignet med foregående syv år. 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt Utenlandske Norske År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt 430 579 654 835 910 929 764 901 Utenlandske 329 471 576 619 773 572 732 Norske 250 183 259 292 156 192 169 Utviklingen i Nadheim sin brukermasse har sammenheng med utviklingen i prostitusjonsmarkedet. Også Nadheim sitt fokus og satsningsområder gir tydelig gjenklang i brukermassens utvikling. Frem til utgangen av 2008 økte Nadheims brukere stadig, på lik linje med økningen i gateprostitusjonen. Økningen nådde toppen i 2008, og sexkjøpslovens innføring medførte umiddelbart en kraftig nedgang i gateprostitusjonen. Da gata er den arena hvor Nadheim tradisjonelt har hatt flest kontakter med brukergruppen, hadde dette også betydelig innvirkning på Nadheim sin totale brukermasse. Nedgangen hadde imidlertid vært enda større, hadde det ikke vært for intensivering av og systematikk i Nadheims oppsøkende arbeid på innearenaen i 2009. Dette arbeidet har vi fortsatt med å videreutvikle, og har i 2010 kommet i kontakt med nesten like mange personer gjennom det oppsøkende arbeidet på innearenan som gjennom arbeidet på gata. 8

Avsenderland Asia Afrika Amerika Østeuropa Vesteuropa Thailand 54 Nigeria 251 Brasil 15 Romania 75 Spania 10 Filippinene 4 Eritrea 2 Dominikansk Russland 64 Italia 9 Japan 2 Ghana 1 republikk 4 Bulgaria 35 Tyskland 9 Ukjent 53 Somalia 1 Ecuador 4 Estland 18 Storbritania 3 Kongo 1 Cuba 3 Litauen 16 Sverige 3 Ukjent 7 Colombia 3 Polen 9 Hellas 2 USA 2 Latvia 8 Østerrike 2 PuertoRico 2 Tsjekkia 6 Portugal 1 Uruguay 1 Ungarn 6 Bolivia 1 Albania 5 Ukjent 9 Slovakia 1 Tyrkia 1 Ukraina 1 Ukjent 28 Totalt 113 263 44 273 39 Som en kan se av tabellen ovenfor, kommer Nadheims utenlandske brukere fra 38 ulike land, de aller fleste fra Nigeria, Thailand og en rekke østeuropeiske land. Diagrammet nedenfor viser de ti største nasjonene 1, inkludert Norge, og utviklingen i respektive gruppe sammenlignet med de to siste årene. 500 450 400 350 300 250 200 2008 2009 2010 150 100 50 0 Norge Nigeria Thailand Romania Russland Bulgaria Estland Litauen Brasil Spania 1 I diagrammet har vi valgt å sette sammen Thailand og Ukjent Asia, da vi antar at de aller fleste asiatiske kvinnene og mennene som ikke oppgir nasjonalitet kommer fra Thailand. 9

Norge Våre norske brukere møter vi gjennom våre lavterskeltiltak og vårt oppsøkende arbeid 2 ute, inne og på Natthjemmet 3. De vi kommer i kontakt med på innenarenaen gir inntrykk av å være rusfrie. De norske kvinnene som vi møter i gatene, og som bruker lavterskeltiltakene våre, er aktive rusbrukere, eller har ruserfaring. Flere av våre gjester på Kvinnekveld 4 har ikke prostitusjonserfaring, men er rusbrukere. Få norske kvinner er aktive i gateprostitusjon. De fleste møter vi som gjester på Kvinnekveld. Nigeria Antallet nigerianske personer er et estimat over hvor mange vi vurderer å ha vært i kontakt med. Vi har inntrykk av at antallet nigerianske personer i prostitusjon har økt i 2010, men på grunn av at vi ikke har arbeidet oppsøkende etter midnatt i samme grad som vi gjorde i 2009 har vi ikke hatt den samme kontaktflaten. Vi antar også at noen av dem som sier at de kommer fra Nigeria egentlig kommer fra andre afrikanske land. I Nigeria kommer de som regel fra staten Edu. For de aller fleste av dem har reisen til Europa vært lang og vanskelig. Initiativet til å reise bunner i håp om at det finnes et bedre liv. Men både reisen og tilværelsen i Europa er som regel preget av utnyttelse. Romania Antallet rumenske personer har økt totalt i 2010, og i tillegg er utskiftningen i gruppen stor. Omtrent 75% har vi møtt for første gang i 2010. Kvinnene er svært unge, og kommer fra fattige kår, mange fra områdene rundt byen Bacau. Flere er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. Vår erfaring med det rumenske miljøet tilsier at det i stor grad er et organisert miljø, der flere har fortalt historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel, og ikke bare til prostitusjon men også til tigging og vinningskriminalitet. I Romania er romfolket en svært marginalisert gruppe, noe som ytterligere forsterker sårbarheten til disse personene. Bulgaria Bulgarske kvinner er fortsatt en av de dominerende gruppene i gateprostitusjon, men til sammenligning med særlig 2006 og 2007, er gruppen kraftig redusert. Kun et fåtall personer har vi møtt for første gang i 2010, de aller fleste har oppholdt seg i Norge i flere år. 2 Se kapittel om Oppsøkende arbeid. 3 Natthjemmet er Kirkens Bymisjon sitt overnattingstilbud til kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet. 4 Se kapittel om Kvinnekveld. 10

Med få unntak kommer de bulgarske kvinnene fra Varna og de nærliggende byene Balchik og Dobrich ved Svartehavskysten. Mange har vært i prostitusjon siden de var svært unge, mange kan ikke lese og skrive og de fleste er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. De er altså å betrakte som en svært sårbar gruppe, med få reelle alternativer til prostitusjon. Thailand Vi har økt kontakten med personer fra Thailand ytterligere i 2010, og det har direkte sammenheng med vårt oppsøkende arbeid på innearenaen. Thailandske personer i prostitusjon i Norge har som regel kommet til Norge gjennom familiegjenforening med en norsk, eller nordisk mann. I forbindelse med innføringen av sexkjøpsloven, kartla FAFO prostitusjonen i Norge. I rapporten viser man til at thailandske personer i prostitusjon har sammensatte problemer, kjenner lite til rettighetene sine og har i liten grad kontakt med hjelpeapparatet. Det thailandske miljøet er derfor en svært viktig gruppe å nå frem til 5. Vi erfarer imidlertid at det er et utfordrende arbeid og at språk er et tydelig hinder. Vi opplever at vi ikke helt klarer å kommunisere tilbudet vårt, eller få definert hvilke tilbud som hadde vært adekvat for denne gruppen. Russland og Baltikum En gruppe vi i 2010 har økt kontakten med er russiske og baltiske kvinner, som vi har møtt gjennom det oppsøkende arbeidet på innearenaen. Som gruppe har russiske kvinner ikke vært å observere i gateprostitusjon på mange år. Baltiske kvinner i gateprostitusjon har også minket i antall over de siste årene, men de representerer en stor andel av dem som vi kommer i kontakt med på innearenaen. Det er også grunn til å tro at en stor del av østeuropeiske kvinnene som vi ikke kjenner nasjonaliteten til på innearenaen, kommer fra baltiske land. Vi har sett at mange av de russiske kvinnene har oppholdstillatelse i Spania, og snakker spansk. Flere forteller at de kommet til Spania gjennom familiegjenforening med spanske statsborgere. Vårt inntrykk er at miljøet er organisert. 5 Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO 11

Menn og transpersoner Nadheim har ingen tilbud spesielt rettet mot menn eller transpersoner, men våre individuelle oppfølgingstilbud er åpne for alle. I 2010 har vi rettet en spesiell innsats i forhold til å komme i kontakt med menn og transpersoner i prostitusjon 6. Vi har i løpet av året vært i kontakt med 65 menn eller transpersoner og det er tre ganger så mange som i 2009. Diagrammet viser at de største regionale gruppene er Asia, og Thailand peker seg ut som den største nasjonen, Vesteuropa, med Italia som største land, og Søramerika, hvor overvekten ligger på Brasil. Asia Afrika Ukjent Norge Vesteuropa Østeuropa Søramerika OPPSØKENDE ARBEID Gatearenaen Oppsøkende arbeid har vært Nadheim sin grunnpilar siden starten i 1981 inspirert av Laura Nadheim som i 40 år drev utstrakt oppsøkende virksomhet i kaiområdene og de omkringliggende gatene. Nå er dette et av Nadheims målområder der vi ønsker å kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Vårt grunnleggende fokus er respekt, likeverd og det å møte mennesker der de er. Med dette som utgangspunkt har vi som mål å etablere kontakt, bygge relasjoner og være en tilgjengelig ressurs i miljøet. Vi har erfart at regelmessig tilstedeværelse over tid er viktig for å vinne tillit. I samtalene informerer vi om Nadheim og andre hjelpetiltak, i tillegg til informasjon om prevensjon, sikkerhet, rettigheter, aktuell lovgivning og muligheten til bistand til ofre for menneskehandel. Møtene kan være alt fra lange samtaler til kun utdeling av kondomer, glidemiddel og intimservietter, noe vi alltid har med og deler ut som et skadereduserende tiltak. Om vinteren deler vi også ut betydelige mengder varmt tøy som vi mottar gratis fra bedrifter. I løpet av året har vi seks kvelder i måneden, arbeidet oppsøkende i de gatene i Oslo sentrum som utgjør prostitusjonarenaen utendørs. Vi har ved et par tilfeller også arbeidet nattetid. 6 Se kapitel om Oppsøkende arbeid 12

Vi har inntrykk av at gateprostitusjonen har fortsatt å øke i 2010, noe vi så antydning til siste halvdel av 2009, etter at gateprostitusjonen i begynnelsen av 2009 hadde minsket drastisk i forbindelse med innføringen av sexkjøpsloven. Afrika Norge Vesteuropa Østeuropa Søramerika Asia I løpet av året har vi kommet i kontakt med 332 personer gjennom dette arbeidet. Som en kan se av diagrammet er drøyt halvparten av de vi møter i gateprostitusjon afrikanske, en tredjedel er østeuropeiske, under en tiendel er norske og i tillegg møter vi noen få personer fra vesteuropeiske og søramerikanske land. I 2010 møtte vi seks menn eller transpersoner i gateprostitusjon. Disse kom fra latinamerikanske og østeuropeiske land. Innearenaen En kveld annenhver uke arbeider vi oppsøkende i forhold til innendørsarenaen. Vi tar utgangspunkt i et par nettsteder som er kjent for å annonsere for seksuelle tjenester, og ringer til annonsørene. Metoden er den samme som for oppsøkende utendørs bygget på respekt, og det å være informativ og tilgjengelig. Det er et utfordrende arbeid, og det er nødvendig at den som ringer allerede ved den første samtalen klarer å bygge nok tillit til å kunne kommunisere hvem vi er og gi nyttig og relevant informasjon på en tydelig måte. I etterkant av samtalen, eller hvis personen ikke tar telefonen, sender vi ut sms og/eller e-post med informasjon om Nadheim og tilbudet vårt. En stor utfordring i det oppsøkende arbeidet generelt er språk. Vi har derfor sett en stor nytteverdi i å ha språkdyktige ansatte. Engelsk, rumensk og spansk er de språk som brukes mest aktivt. Til sammen kom vi i kontakt med 286 personer, hvorav 230 kvinner og 56 menn eller transpersoner 7, gjennom det oppsøkende arbeidet innendørs, til sammenligning med i 2009 da vi kom i kontakt med 172 personer på den samme arenaen. 7 Se eget avsnitt om Menn og transpersoner på innearenaen 13

I diagrammet kan en se at kun et lite antall av dem vi kom i kontakt med på denne arenaen er afrikanske, en drøy Afrika Ukjent Norge Vesteuropa tredjedel er asiatiske og en knapp tredjedel er østeuropeiske (der halvparten er russiske). Asia Østeuropa I 2009 var litt over en tiendedel av dem vi kom i kontakt med på denne arenaen norske, men det har i 2010 minsket til kun halvparten. Mange Søramerika ønsker ikke å oppgi nasjonalitet, og veldig mange gir uttrykk for å være norske i annonsene. I de aller fleste tilfeller stemmer ikke dette. I løpet av året har vi også vært innom seks massasjeinstitutter. Der har vi på samme måte som i 2009 blitt møtt av stor usikkerhet, og det tenker vi har sammenheng med politiets fokus på innearenaen, og det å begrense prostitusjonen gjennom å angripe utleiemarkedet 8. Få ønsker å ta imot prevensjonsmidler, og vi tror at det handler om at en frykter at det skal bli brukt som bevis for at det foregår prostitusjon på stedet. I et helseperspektiv er det meget bekymringsfullt. En annen del av det oppsøkende arbeidet finner sted i samarbeid med Natthjemmet, Kirkens Bymisjons overnattingssted for kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet. Nadheim møter i liten grad norske kvinner i gateprostitusjon, og begynte derfor i 2009 å besøke Natthjemmet to formiddager i måneden, noe vi fortsatte med i 2010. Med det ønsker vi å øke tilgjengeligheten til Nadheims tilbud også for denne gruppen. Samarbeidet er svært nyttig, og viser hvordan Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak kompletterer hverandre. Hvert år gjennomfører vi Aksjon Oppsøkende der vi driver oppsøkende arbeid på ulike arenaer og tider i en uke. I år gjennomførte vi aksjonen i september, og i løpet av uken hadde vi seks økter fordelt på gata og massasjeinstitutter. Lørdag kveld/natt den uken, mellom 23.00 og 03.30, observerte vi 104 ulike personer i prostitusjon. 8 Politiet kaller dette arbeidet Operasjon Husløs. 14

Menn og transpersoner Som nevnt tidligere har Nadheim i 2010 arbeidet spesielt rettet i forhold til menn og transpersoner i prostitusjon på innearenaen. Vi har erfart at menn og transpersoner benytter seg av andre nettsider og et annet språk for å annonsere sexsalg. Vi ser også at det blir brukt andre måter for kontaktetablering, og andre møteplasser. I det oppsøkende arbeidet i forhold til menn og transpersoner har vi brukt e-post og sms i stor utstrekning, i tillegg til telefon. Gjennom dette arbeidet har vi kommet i kontakt med 56 menn og transpersoner. En knapp tredjedel er asiatiske, en femtedel er søramerikanske med overvekt på Brasil og en femtedel er er vesteuropeere, med overvekt på Italia. Under en tiendel er norske, og i tillegg kommer noen få fra østeuropeiske og afrikanske land. Vi opplever at mange etterspør informasjon om rettigheter og muligheter i Norge, og flere ønsker samtaler i forhold til prostitusjonserfaring. Vi har inntrykk av at de aller fleste er veldig opptatt av å være anonyme, og holder helst kontakt via telefon eller e-post. Noen har vi i etterkant av den første kontaktetableringen fulgt opp individuelt over tid, noen har vi hatt noen få samtaler med og andre har vi hatt en enkeltkontakt med. INDIVIDUELL OPPFØLGING Nadheim har som målsetting å bistå brukerne ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Relasjonsbygging står sentralt i Nadheim sitt arbeid og vi tror på tillit og gjensidig respekt som base for adekvat oppfølging. Afrika Norge Personer med prostitusjonserfaring er en svært heterogen gruppe, med ulike behov, ønsker og rettigheter i Norge. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en individuell tilnærming i tilbudet om oppfølging. Asia Søramerika Østeuropa Vesteuropa De brukere som benytter seg av tilbudet om individuell oppfølging er både norske og utenlandske. Totalt har vi i løpet av året fulgt opp 165 personer individuelt. Den største gruppen, en 15

drøy tredjedel, er østeuropeiske, en fjerdedel er norske, en fjerdedel er afrikanske, en tiendel er søramerikanske og noen få er asiatiske og vesteuropeiske. Nadheims norske brukere har som regel ruserfaring eller sliter med andre psykososiale forhold. Oppfølgingen består da ofte i støtte når det gjelder å nyttiggjøre seg helse- og sosiale tjenester, og spørsmål vedrørende bolig, arbeid, økonomiske forhold og avrusning og behandling. Vi tilbyr også samtaler og støtte angående psykiske forhold, sosialt nettverk og prostitusjonserfaring. Utgangspunktet for oppfølging av våre utenlandske brukere er informasjon om hvilke rettigheter og muligheter de har, og at dette knyttes til oppholdsstatusen deres. Mange uttrykker ønsker og behov for oppfølging som ikke kan imøtekommes, på grunn av mangel på rettigheter som følge av oppholdsstatus. Mange av de afrikanske kvinnene ønsker seg f.eks. ordinært arbeid, men har som regel ikke reell mulighet for å få arbeidstillatelse. I det en person blir innvilget opphold, møtes en av et stort system av rettigheter, muligheter og plikter som ofte oppleves som fremmed. Vår rolle blir da å bistå i å orientere seg i systemet, forholde seg til de plikter som foreligger, og benytte seg av de rettighetene og mulighetene en har. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som kommer i kontakt med oss når de allerede er innvilget oppholdstillatelse. Dette gjelder først og fremst thailandske kvinner som er, eller har vært, gift med norske menn. Ofte kjenner de ikke rettighetene sine og snakker begrenset norsk. I forlengelsen av Operasjon Husløs Også i 2010 har politiet drevet intens innsats i forhold til innearenaen. Operasjon Husløs har som mål å redusere prostitusjonen ved å angripe utleiemarkedet. En person som fremmer prostitusjon gjennom utleie av lokaler kan bli tiltalt for hallikvirksomhet 9. Når politiet avdekker prostitusjonsvirksomhet sendes det ut brev til utleier om at utleier har ansvar for at prostitusjonsvirksomheten i boligen opphører, og at utleier risikerer straffeansvar hvis forholdet fortsetter. For våre brukere, som ved å selge seksuelle tjenester ikke gjør noe kriminelt, får dette mange ganger konsekvenser som vanskeliggjør tilværelsen betydlig. For det første mister de boligen sin, da utleier som oftest blir meget stresset og kaster dem ut mer eller mindre på dagen. De kjenner sjelden til Husleieloven, og aksepterer utkastelsen til tross for at de har 9 Straffeloven 202 16

grunn til å motsette seg den. Ofte mister de også depositumet de har betalt. Når det gjelder forhold på hoteller, har vi flere ganger sett at kvinnene får beskjed om å forlate hotellet umiddelbart uten å få det de har betalt for videre opphold tilbake. Vi har i løpet av året fått mange henvendelser vedrørende denne problemstillingen. Bistanden fra vår side kan i de tilfellene være å få på plass advokatbistand, eller megle mellom utleier/hotell og personen slik at leieforholdet kan fortsette, eller bli avsluttet på en human måte og at personen får tilbake depositumet eller det de har betalt for et videre opphold. Vi er bekymret for hvilke konsekvenser politiets arbeid får i denne sammenhengen. Dels fordi vi ser at våre brukeres tilværelse blir vanskeligere, og dels fordi vi får tilbakemeldinger fra brukerne på at deres tillit til politiet svekkes. De sier at de kvier seg, blant annet for å be politiet om hjelp, eller anmelde kriminelle forhold på grunn av at de er redde for å miste boligen sin. Noen sier også at de for første gang ser seg nødt til å ty til en hallik. INDIVIDUELL OPPFØLGING AV PERSONER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Nadheim har i løpet av 2010 identifisert og/eller fulgt opp 56 personer som har vært utsatt for menneskehandel 10. Tilsvarende tall for 2009 var 53. 29 personer var nye for oss i 2010 og av dem var 27 kvinner og 2 menn. Personene har alle fortalt oss historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel. Deres fortellinger er ulike, men alle er enten blitt utnyttet i en sårbar situasjon, eller blitt utsatt for vold, trusler eller forledelse, der bakpersonens hensikt har vært å utnytte henne eller ham oftest i prostitusjon. Allerede i 2009 ble også andre former for utnyttelse aktualisert, og vi har også i 2010 identifisert mulige ofre for menneskehandel for tigging og andre tvangstjenester. I 2010 har vi kun identifisert to menn som mulig utsatt for menneskehandel, og ingen har vært mindreårig. 10 Straffeloven 224 17

60 50 40 30 20 10 0 2007 2008 2009 2010 Totalt Nye for året Nye kvinner Nye menn Nye mindreårige Diagrammene over, og nedenfor viser utviklingen når det gjelder identifiserte mulige ofre de siste tre årene. 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Nigeria Romania Litauen Bulgaria Eritrea Filippinene Kongo Tsjekkia Estland Statsløs 2008 2009 2010 Felles for disse personene er at de har søkt en eller annen form for bistand fra oss. Noen har fortalt sin historie ved den første kontakten med oss, og noen har vi kjent i flere år før den egentlige beskrivelsen av den egne situasjonen kommer frem. Mange følger vi tett opp mens andre allerede bor på krisesenter i regi av ROSA-prosjektet eller får sin hovedoppfølging av for eksempel Pro Sentret og bruker Nadheim på andre måter, for eksempel gjennom deltakelse på stabiliseringskurs 11. 11 Se kapitel om prosjekt Psykososial oppfølging 18

De fleste har henvendt seg til oss etter å ha møtt oss gjennom vårt oppsøkende arbeid, eller etter å ha blitt anbefalt av bekjente å ta kontakt med oss. Flere har blitt henvist til oss av advokater eller politiet. Noen har først blitt kjent med oss gjennom våre lavterskeltiltak. Å bistå en person utsatt for menneskehandel krever et nært samarbeid med andre instanser. De fleste ønsker juridisk bistand, noe som de har krav på, og vi kontakter da en advokat. Denne kan bistå i forhold til å få avklart kvinnens oppholdsstatus og midlertidig lovliggjøre den. Denne kan videre bistå i forbindelse med en eventuell anmeldelse og straffesak. Ofre for menneskehandel kan søke om midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, (refleksjonsperiode). I løpet av refleksjonsperioden, som er på seks måneder, skal personen ha til hensikt å bryte med miljøet bak menneskehandelen, ta imot bistand og vurdere å samarbeide med politiet i forhold til å straffeforfølge bakpersonen/e. Åtte av våre brukere ble innvilget refleksjonsperiode i 2010, i tillegg hadde tre personer søknad om refleksjonsperiode til behandling ved utgangen av året. Alternativt kan mulige ofre for menneskehandel søke om asyl. Hvilken etat som er ansvarlig for oppfølging i forhold til bolig og økonomi er avhengig av personens oppholdsstatus. Kommunen, gjennom NAV, har ansvar for personer som er innvilget refleksjonsperiode, mens staten, gjennom UDI, har ansvar for asylsøkere. I løpet av 2010 har vi henvist fire kvinner til samtale om tilbudet til ROSA-prosjektet, og tre av dem valgte å ta imot hjelpen. Totalt i løpet av året bodde ni kvinner på krisesenter, eller i alternativ bolig, i regi av ROSA-prosjektet. ROSA står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse og er et prosjekt underlagt Krisesentersekretariatet. Prosjektet er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, og tilbyr trygt oppholdssted og oppfølging på krisesenter til kvinner utsatt for menneskehandel. Denne boligformen er åpen for både reflektanter og asylanter. Det samme gjelder Lauras hus 12, der ti kvinner, hvorav seks med barn, har bodd i løpet av året. Reflektanter som av ulike grunner ønsker en annen boligform, eller ikke kan bo på krisesenter så som menn - har krav på en bolig i regi av kommunen. I Oslo er det Grünerløkka sosialsenter som har et byomfattende ansvar for den sosialfaglige oppfølgingen i menneskehandelssaker. Asylanter kan velge å bo på mottak, eller søke om alternativ bolig gjennom UDI. 12 Se kapitel om Lauras hus. 19

I Oslo Politidistrikt ble det i 2007 opprettet en spesialenhet mot hallikvirksomhet og menneskehandel, STOP-prosjektet. Det er de som i hovedsak koordinerer straffesaker som gjelder menneskehandel i Oslo. Når reflektanter i løpet av refleksjonsperioden anmelder forholdet, og politiet etterforsker saken, kan personen innvilges en ny midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse for et år av gangen. En forutsetning er at politiet vurderer personens tilstedeværelse i landet som viktig for etterforskningen. Seks av Nadheims brukere ble, så langt vår kunnskap strekker seg, innvilget dette i 2010. I tillegg hadde en person sin søknad om ny midlertidig tillatelse under behandling ved utgangen av året. Hvis en person utsatt for menneskehandel ønsker å returnere frivillig til hjemlandet, kan en få bistand av IOM, Internasjonal Organisasjon for Migrasjon, til reise og reintegrering i hjemlandet. I 2010 benyttet en kvinne seg av tilbudet, og returnerte til Bulgaria. I tilegg har flere personer vært i samtale med IOM om retur, men hittil ikke ønsket å ta imot tilbudet. LAURAS HUS Kirkens Bymisjon søkte i 2007 om midler til å starte opp prosjektet Trygge boliger. Bakgrunnen for initiativet til prosjektet var at fagfeltet etterlyste et mer differensert botilbud til mulige ofre for menneskehandel. Nadheim fikk i oppdrag å starte opp prosjektet. Boenheten som ble etablert fikk navnet Lauras hus og åpnet for innflytting 15. april 2009. Prosjektet var ved oppstart knyttet til tiltak 10, om trygge bosteder med tilpasset oppfølging, i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006-2009) Stopp menneskehandelen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer prosjektet, som er et spleiselag mellom dette og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (HDir), Justis- og politidepartementet (JD), Utlendingsdirektoratet (UDI) og NAV Drift og utvikling. I tillegg er Oslo kommune en viktig samarbeidspartner for prosjektet og representert i prosjektets referansegruppe. I den nye handlingsplanen mot menneskehandel (2011-2014) Sammen mot menneskehandel er Lauras hus tiltak 16, og en tar sikte på å videreføre prosjektet ut 2011. Prosjektets målgruppe er mulige ofre for menneskehandel og innholdet er et tilbud om trygge boliger med sosial og helsemessig tett oppfølging. Lauras hus består av fem leiligheter beliggende i samme hus, med tilknyttede fellesarealer. Boenheten er døgnbemannet. I løpet av 2010 har Lauras hus utvidet 20

med tre utflyttings-/oppfølgingsleiligheter, som tre tidligere beboere i hovedbasen har flyttet til. Lauras hus samarbeider med ROSA-prosjektet og Oslo kommune ved Grünerløkka sosialsenter om inntak. De mål som den sosialfaglige oppfølgingen på Lauras hus tar sikte på er at beboerne skal o oppleve at de gis muligheten til å definere egne ønsker og behov, o oppleve trygghet og respekt og o få bistand i henhold til individuell plan, med mål om at en etter endt botid opplever økt selvstendighet, ny selvforståelse og økt selvfølelse. Innholdet i oppfølgingen tar altså utgangspunkt i en Individuell plan, og denne utarbeides i samarbeid mellom beboer og primærkontakt. Planen gir en kartlegging av beboerens nåværende situasjon, samtidig som den inneholder beboerens ønsker og mål for fremtiden. Planen inneholder fire hovedområder; bolig, helse, aktivisering og nettverk. I løpet av 2010 har Lauras hus hatt ti beboere. Syv kommer fra Nigeria, en fra Litauen, en fra Eritrea og en fra Bulgaria. To av beboerne har født barn under oppholdet på Lauras hus, og fire hadde medfølgende barn når de flyttet inn. Ved innflytting var tre reflektanter, fire var asylsøkere med tilbakelakt refleksjonsperiode, to søkte oppholdstillatelse på bakgrunn av å ha vitnet i sak om menneskehandel 13, og en hadde fått innvilget oppholdstillatelse med rett til bosetting. Tre personer har i løpet av året skiftet oppholdstillatelse en er blitt innvilget oppholdstillatelse med begrensninger, en har gått over fra reflektant til asylsøker, og en er blitt innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av å ha vitnet i sak om menneskehandel. Fellesskap og aktivitet er viktige deler av prosjektet, og beboerne gis tilbud både om felles- og individuelle aktiviteter. Fellesmiddager og beboermøter er ukentlige aktiviteter. Daglig sysselsetting er en annen viktig del. En av beboerne har, gjennom et samarbeid med ROSA-prosjektet, deltatt på ADORA-prosjektet som er et utdanningsprosjekt for kvinner utsatt for menneskehandel. Fem har deltatt på norskundervisning og en har vært i arbeid. De resterende har vært hjemmeværende med barn. Seks av beboerne har hatt barn, hvor en fødte i løpet av året. For mødrene har det vært viktig å finne og aktivere til andre tilbud, som åpen barnehage og Marte-kafeen 14. Flere har også benyttet seg av ulike 13 Utlendingsforskriften 8-4 14 Marte-kafeen er en kafé for alenemødre som er drevet i regi av Røde kors. 21

tiltak i regi av FORUS 15. Vi har også hatt en flott samarbeid med Røde Kors Ungdom om besøksvenner for beboerne, et prosjekt som vil bli videreutviklet i 2011. Beboerne har fått tilbud om å delta i prosjekt Psykososial oppfølging 16. To av beboerne har deltatt på dette i løpet av året. Fire har gått i regelmessig terapi gjennom DPS. Myndiggjøring er et sentralt begrep på Lauras hus. Det vil si at det er kvinnen selv som er ekspert på eget liv og egne erfaringer, og det er avgjørende at hun medvirker til sorteringen av hva hun trenger hjelp til, hvilke mål hun har, og hva som bør fokuseres på. Gjennom samtaler, veiledning og støtte søker personalet å hjelpe kvinnene med å nå sine mål. Da kvinnene har mye å tenke på og kan slite med depresjoner og traumer, er det avgjørende med et godt tillitsforhold og en god dialog for å kunne finne frem til løsninger og fatte gode beslutninger. Vi ønsker å bidra til at beboerne kan holde mot og livsglede oppe i en ellers ensom og utfordrende tilværelse. Kvinnene bærer på mye frustrasjon og smerte, og opplever ikke minst mye frykt i forhold til fremtiden. I løpet av 2010 har prosjektet gjennomgått en intern evaluering 17. Resultatet var oppløftende vi kunne slå fast at beboerne er fornøyde med tilbudet og at tiltaket treffer målgruppen. Mange ønsker å bo på Lauras hus, samtidig som evalueringen også viser hvor viktig et differensiert botilbud, med ulike typer av boligløsninger, er på feltet. Utfordringer knyttet til oppfølgingsarbeidet i forhold til personer utsatt for menneskehandel Ulike rettigheter avhengig av oppholdsstatus Det at asylanter og reflektanters rettigheter, muligheter og plikter er ulike, er problematisk og en hindring for å kunne tilby ofre for menneskehandel et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Ofre for menneskehandel skifter alltid oppholdsstatus i prosessen mot permanent oppholdstillatelse, og oftest 15 FORUS Senter for barn, unge og familier driver ulike barnevernstiltak i regi av Kirkens Bymisjon Oslo. Home-Start Familiekontakten er et familiestøttende program for familier med små barn, som selv opplever at de er i en vanskelig livssituasjon og har behov for støtte. Familiehuset Nanna-Marie driver bl.a. barsel-/småbarnsgrupper, og har i løpet av året drevet en egen slik gruppe for de av beboerne på Lauras Hus som har barn. 16 Se kapitel om Prosjekt Psykososial oppfølging. 17 Nadheim. (2011). Evalueringsrapport. Prosjekt Trygge boliger. (Lauras hus). 22

også i den prosess som går mot retur. Også reflektanter som skal søke om permanent oppholdstillatelse med bakgrunn i å ha vitnet i straffesak om menneskehandel, får status som asylsøkere mens søknaden blir behandlet. Men en persons utsatte situasjon, eller behov for bistand, endrer seg ikke med et skifte av oppholdsstatus. Det virker helt urimelig at en person som i opp til flere år har vært etablert i en kommune som reflektant, plutselig skal måtte flytte og forholde seg til ordinært mottakssystem, som innebærer at en kan bli plassert hvor som helst i landet. Vi ser at barn ofte er inne i bildet, noe som gjør problemet ekstra alvorlig. Barn er spesielt sårbare og det er særlig uheldig at de skal rives opp fra etablerte støttenettverk med barnehage, avlastningshjem og barnevern, på grunn av at mor midlertidig skifter oppholdsstatus. Som generell målsetting for de tiltak som berører bistand til ofre, mener vi derfor at en bør strebe etter å gjøre rettigheter, muligheter og plikter mer like og mer knyttet til det å ha vært utsatt for menneskehandel, og mindre til status som reflektant eller asylsøker. Sikring av et helhetlig og koordinert oppfølgingstilbud Oppfølgingstilbudet til ofre ofre for menneskehandel bør koordineres og sikres av en formelt ansvarlig funksjon. Manglende koordinering av sikkerhetstiltak og sosial oppfølging kan få dramatisk negative konsekvenser. En person utsatt for menneskehandel skal ikke være prisgitt tilfeldigheter og egen evne til å oppsøke hjelpeapparatet, formulere sine behov og hevde sine rettigheter. Bolig Opprettelsen av Lauras hus er et positivt skritt i riktig retning, og vi ser at vi med Lauras hus bøter på noe av boligutfordringen en har i feltet. Både tilbudet om en bolig med oppfølging på døgnbasis for de som opplever behov for det, og oppfølgingsleiligheter for dem som opplever at de er klare for et neste skritt, men der oppfølgingen likevel er sikret. Men mangelen på et differensiert botilbud fortsetter å være en utfordring. Personer blir boende i lang tid på krisesentra som i utgangspunktet skal være et krisetilbud, eller i meget uegnede former for boliger i regi av kommunen. Da mange mulige ofre er asylsøkere, bør mottakssystemet i større grad skreddersy løsninger for gruppen, slik at de får den bistand de har behov for. 23

Advokatbistand Ofre for menneskehandel bør gis helhetlig og tilstrekkelig juridisk bistand. Etter innspill fra KOMprosjektet 18 endret Justisdepartmentet i november 2009 Rundskriv om advokatsalær, slik at det er gitt anledning til å søke Fylkesmannen om utvidelse av antallet timer fri rettshjelp i forbindelse med vurdering av en eventuell anmeldelse. Dette er meget gledelig. Men vi vet av erfaring at mulige ofre for menneskehandel ofte har behov for juridisk bistand i forbindelse med andre forhold knyttet til menneskehandelssituasjonen (for eksempel når tvangsekteskap har vært et ledd i menneskehandelen), og det er fortsatt en utfordring å få tilrettelagt for det. Når det gjelder asylsøkere har de krav på advokatbistand først når de påklager et avslag fra UDI. Det vi da har erfart er at de fleste kun får tilbud om en telefonsamtale med advokaten i forbindelse med at klagen skal utformes. Dette er et kritisk punkt for mange, og vi ser at mange kommer til oss og forteller om egne erfaringer med menneskehandel på dette stadiet. Den advokatsamtalen blir derfor svært viktig, og det er avhengig av at advokaten er tilgjengelig og kompetent. Arbeid og aktivitet Hvis identifiserte mulige ofre ikke umiddelbart ønsker å returnere til hjemlandet sitt, er Nadheims erfaring at de fleste ønsker norskundervisning. Vi mener derfor at reflektanter, i likhet med asylsøkere, bør få tilbud om norskundervisning. Dette vil gi refleksjonsperioden et innhold, samtidig som det vil kunne styrke personenes selvhjulpenhet på flere måter. I tillegg kan norskundervisning bidra til nettverksbygging, noe som også kan få betydning i forhold til det å bryte med prostitusjonsmiljøet. Enkelte frykter at det å tilby norskundervisning kan bidra til å bygge opp under en forventning om opphold i landet, noe få i realiteten får. Vi mener at det likevel er et tilbud det bør legges tilrette for, da mange ønsker det, og det har en nytteverdi. Men det er også viktig å ha et differensiert tilbud også når det gjelder aktivisering og kvalifiserende aktiviteter, mange ønsker feks. data- eller engelskkurs. Vi har god erfaring, og veldig godt samarbeid med ADORA-prosjektet. Det er et tilbud som mange uttrykker stor tilfredshet med, og vi mener at en bør kunne trekke veksler på den modell med utdanning under tett oppfølging som ADORA-prosjektet utviklet, og applisere den til å gjelde også andre typer av yrkesutdanninger eller kursing. 18 KOM står for Koordineringsenhet for ofre for menneskehandel. Tiltaket er nå permanent, og administrativt underlagt Politidirektoratet. Nadheim er representert i enhetens referansegruppe. 24

I dag har reflektanter arbeidstillatelse. Det er betydningsfult for noen, men i praksis vil dette være en mulighet få kan benytte seg av, ikke minst i forhold til manglende norskkunnskaper, manglende arbeidserfaring, manglende ID-dokumenter, samt at mange sliter med dårlig psykisk helse. En mulighet kan være å knytte NAV sin kvalifiseringsmodell opp mot gruppen reflektanter. Innholdsmessig treffer denne modellen målgruppen godt. Grunnen til at reflektanter ikke kan benytte seg av ordningen er at oppholdsperioden er relativt kort. Det burde imidlertid kunne gis unntak for gruppen reflektanter fra NAV sin side. Arbeiderfaring og arbeidstrening vil være svært relevant uavhengig av om vedkommende blir i Norge over tid, eller returnerer til hjemlandet sitt etter endt refleksjonsperiode. Helsehjelp Personer utsatt for menneskehandel har ofte behov for en helhetlig helsemessig oppfølging over tid. Asylanter er pliktige medlemmer av folketrygden og kan da stå på liste hos fastlege. Dette gjelder ikke automatisk reflektanter, da det er avhengig av reglene for folkeregistrering. I utgangspunktet kreves ID i forbindelse med folkeregistrering og nettopp mangel på ID-dokumenter er en ofte forekommende problemstilling i feltet. Med hjelp av et skriv fra KOM, med en utskrift fra DUF og et passbilde av personen som er innvilget refleksjonsperiode har det som regel løst seg. Kun hvis personen har fått lov til å folkeregistrere seg har vedkommende blitt tildelt personnummer, og med det blitt pliktig medlem av Folketrygden og fått tilbud om å stå på liste hos fastlege. Det er heller ikke uproblematisk som reflektant det å bli tildelt personnummer. Hvis personen etter endt refleksjonsperiode søker asyl blir personnummeret etter hvert inaktivt, da en må ha oppholdstillatelse for å ha personnummer. Som asylsøker søker en om oppholdstillatelse og skal da bli tildelt et D-nr, som fungerer som et midlertidig personnummer. En kan ikke ha et D-nr etter at en har hatt personnummer, og folk ender da opp med å ikke ha noe nummer i det hele tatt. Ofre for menneskehandel sliter ofte med store traumer, noe som vanskeliggjør hverdagen og det å være i ordinært arbeidsliv. Tilgang til adekvat oppfølging i forhold til psykisk helse for ofre for menneskehandel bør være en selvfølge. Da mange mulige ofre har et kort opphold i Norge, bør det raskt gis tilbud om en helsemessig vurdering og tilbud om relevant oppfølging dersom dette vurderes som nødvendig. Vi ser dessverre at på grunn av at det er lang ventetid innenfor helsevesenet rekker ikke folk å få verken fysisk eller psykisk helsemessig bistand innen tidsrammen for refleksjonsperioden. 25

Barn av ofre for menneskehandel Flere av våre brukere har hatt medfølgende barn når de har blitt identifisert som mulige ofre for menneskehandel, eller så har de født barn under oppholdet i Norge. Barn av ofre for menneskehandel virker på mange måter å være en glemt gruppe, og flere utfordringer i oppfølgingsarbeidet er knyttet til dette. Når det gjelder barn av reflektanter skal det registreres en søknad om familiegjenforening for barnet med forelder. Det som er problematisk er at saksbehandlingstiden for en familiegjenforeningssøknad er langt lenger enn en refleksjonsperiode, og at barnet derfor i havner i et vakuum. Det dreier seg for eksempel om retten til barnetrygd. Vi har også at dette kan få uheldige konsekvenser i form av at foreldrene ofte havner i situsjoner hvor de blir nødt til å utbrodere situasjonen sin for å forklare uklarhetene i barnets oppholdsstatus. I forhold til barnevernstjenester har utfordringen gjort seg gjeldene når det gjelder barn til reflektanter i Oslo som mottar bistand fra sosialtjenesten i bydel Grünerløkka. Det har da vært uenighet om det er barnevernstjenesten i den bydel som forelderen mottar sosiale tjenester, eller om det er den bydel som familien faktisk bor som skal ha ansvaret. Vi har fått opplyst at rutinene skal være klinkende klare på hvordan en bekymringsmelding skal håndteres når det råder uenighet mellom bydelene. Men siden det har vist seg å ikke fungere i praksis, og at det kan få meget bekymringsfulle konsekvenser, ser vi at det hadde vært en fordel med et sentralisert ansvar også i forhold til barnevernstjenester. Andre utnyttelsesformer enn prostitusjon I løpet av de siste to årene har Nadheim identifisert personer som ofre for menneskehandel for andre formål enn prostitusjon. Vi har også, på bakgrunn av at det ikke eksisterer noen hjelpetiltak for ofre for menneskehandel for andre formål, som tigging og tvangstjenester, blitt bedt av andre aktører å bistå personer som i utgangspunktet er utenfor Nadheim sin målgruppe. Gjennom dette arbeidet har vi erfart at det finnes miljøer i hovedstaden, hvor det er behov som ikke blir avdekket, og at det mangler steder å henvende seg til for dem som ønsker og trenger bistand. Men Nadheim er et sted for personer med prostitusjonserfaring, og har verken mandat eller kapasitet til å utarbeide og gi et godt oppfølgingstilbud, og er ikke riktig instans til å gjøre det heller. 26

Permanent opphold Nadheim sin erfaring er at mange ofre for menneskehandel uttrykker et behov og et ønske om permanent opphold i Norge. På dette punktet har det skjedd positive forandringer gjennom at ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift trådte i kraft 1. Januar 2010. I forhold til å gi oppholdstillatelse dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn formuleres at For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om / / utlendingen har vært offer for menneskehandel. 19 I utlendingsforskriften 8-4 står at en som har vitnet som fornærmet i sak om menneskehandel skal innvilges oppholdstillatelse". Det mest interessante er imidlertid at en også åpner for å kunne innvilge oppholdstillatelse til personer som har avgitt vitneforklaring, enten for retten eller for politiet, i sak om menneskehandel eller hallikvirksomhet. Dette hvis personen gjennom sitt vitnemål er kommet i en like vanskelig situasjon som en som vitnet som fornærmet i sak om menneskehandel. I disse sakene skal UDI/UNE foreta en vurdering. 20 I 2010 ble en av Nadheims brukere innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av å ha vitnet i sak om menneskehandel, og hun var selv ikke fornærmet i saken. I tillegg hadde hun forklart seg om egen sak til politiet, men politiet hadde av ulike grunner ikke kunnet ta ut tiltale. Tre brukere er blitt innvilget oppholdstillatelse, hvorav en oppholdstillatelse med begrensninger, og det er i vedtakene lagt vekt på at de har vært utsatt for menneskehandel. Det avgjørende for vedtakene er imidlertid at personene har barn som har norske fedre og derfor er norske statsborgere. De aller fleste får avslag, og beskjed om å returnere til hjemlandet, også når UNE kan slå fast at det er sannsynliggjort at personen har vært utsatt for menneskehandel. Vi ser det som bekymringsfullt, særlig når personene har barn. Også når det gjelder opphold på bakgrunn av at en har forklart seg for politiet eller vitnet i en sak om menneskehandel er vi bekymret for den uforutsigbarheten som folk møter i dette. Vår erfaring er at det kan virke tilfeldig hvem som får sjansen til å forklare seg for retten i en menneskehandelsak hvor en selv er fornærmet. Av ulike grunner kan det bli tatt ut tiltale for hallikvirksomhet, eller saken blir henlagt. Når en velger å gå til anmeldelse av bakperson er det umulig å forutsi hva konsekvensene eller resultatet vil bli. 19 Utlendingsloven, 38, første ledd 20 Instruks GI-31/2010 "Vitneinstruksen", utgitt av Justis- og politdepartementet 08.12.2010 27

Nadheim har lenge poengtert vekten av å knytte ofres rettigheter til permanent opphold til deres status som utsatt for menneskehandel og følgene av det, og ikke bare til en eventuell status som viktig vitne i en straffesak. Det gjør vi fortsatt. PROSJEKT PSYKOSOSIAL OPPFØLGING Høsten 2009 startet Nadheim prosjekt Psykososial oppfølging, finansiert av midler fra Justisdepartementets bevilgningspott for tiltak innenfor prostitusjonsfeltet. De ansatte på Nadheim som har arbeidet med gjennomføringen av prosjektet har enten videreutdanning i psykisk helsearbeid og/eller psykiatrisk praksis. Bakgrunnen for prosjektet var at Nadheim, og andre hjelpetiltak, hadde identifisert store psykososiale utfordringer i brukergruppen, og et stort behov for å kunne stabilisere livet sitt innenfor de rammer de lever under. Mange er preget av store påkjenninger og traumer, og er tydelig psykisk ustabile slik at det truer egen, men også andres, helsesituasjon. Flere har blant annet omsorg for barn. Dette prosjektet handler om å se om det er mulig å skape økt livskvalitet til en gruppe mennesker som lever marginalt, gjennom tilpassede strukturerte kurs fra en behandlingsinstitusjon, men tilrettelagt for, og gjennomført innenfor rammene av, et lavterskeltilbud. Hovedmålet i henhold til prosjektsøknaden var følgende: Å utvikle og etablere et tilpasset behandlingstilbud for kvinner og menn med prostitusjonserfaring som har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse og dissosiative symptomer. Innsatsfaktorene har falt i to hovedkategorier; Tilrettelegging av kurs for mennesker som har vært utsatt for traumer, og kompetanseheving for de sosialfaglig ansatte på Nadheim. Stabiliseringskurs Prosjektets tilpassede kurs tok utgangpunkt i et eksisterende kursopplegg spesielt utviklet for stabilisering av pasienter med komplekse dissosiative lidelser. Modellen bygger på fasemodellen for behandling av traumelidelser og er beregnet for pasienter i fase 1 av behandling for slike lidelser. Det er med andre ord utviklet for å skape betingelser for behandling, gjennom å introdusere deltakerne til tenkemåter og øvelser som virker stabiliserende og fremmer egenmestring. Selv om videre behandling ikke har vært del av prosjektet som sådan, ble prosjektet gjennomført ut fra en faglig begrunnet 28

antakelse om at stabilisering og egenmestring er av verdi uavhengig av et eventuelt videre behandlingsforløp. Modum Bads traumeavdeling tilbyr et kurs for personer med traumatiske erfaringer som omhandler stabilisering og symptomreduksjon og er første fase i en behandling av traumerelaterte lidelser. Når kurset måtte omarbeides og tilpasses Nadheims målgruppe var det primært begrunnet i deres ustabile livssituasjon, typen traumatiserende erfaringer som er representert, språk og lese- og skriveferdigheter. Tilpasningen ble gjort av fagpersonell ved Modum, og endret sammensetning av temaer (vurdert ut fra aktualitet for vår målgruppe), kombinasjon av arbeidsmåter og øvelser (gjennomførbart uten å kunne lese og skrive), kursstruktur (færre kurssamlinger, men med lengre varighet, for å redusere faren for frafall), og tilpasning av læremateriell (oversettelse til engelsk) 21. I løpet av 2010 har tre kurs vært organisert, med til sammen 23 deltakere fra Nigeria, Eritrea, Thailand, Romania, Estland, Bulgaria og Kongo. Åtte deltakere startet på det første kurset, som hadde ti samlinger. Ingen sluttet underveis og 4-5 møtte til hver samling. På det andre kurset startet åtte deltakere. Kurset hadde seks samlinger, og fire deltakere deltok på fire samlinger eller mer. Den samlede erfaringen fra de to første kursene ble applisert på det tredje kurset, som ble det mest vellykkede. Kurset hadde åtte samlinger, og seks av syv deltakere fullførte kurset og nesten samtlige deltok på hver samling. I løpet av kursene har deltakerene i tillegg til samlingene møtt til veiledning og oppfølgingssamtaler med ansatte på Nadheim. Kompetanseheving for personalet Prosjektets kompetanseheving rettet mot personalet ved Nadheim var begrunnet i deres møte med mennesker med traumatiske erfaringer. Siktemålet med kompetansehevingen var å øke medarbeiderne ved Nadheim, herunder Lauras hus, sin innsikt i følgene av denne typen lidelser, og å sette dem i stand til å hjelpe brukere til å anvende mestringsfremmende og stabiliserende øvelser. Kompetansetiltakene var dels generelle, tematiske fagarrangementer for medarbeidere ved Nadheim, dels faglig veiledning av personell med ansvar for oppfølging av kursdeltakere, (veiledningen ble gitt av personell ved Modum), og dels deltakelse i kurs i traumebehandling ved Senter for krisepsykologi for medarbeidere tilknyttet prosjektet. 21 Kursheftet, Sommerfuglkvinnen kurshefte for kvinner som lever vanskelig liv (Annika With og Judith van der Weele), behandler temaene og beskriver øvelsen i kurset. Deltakerne fikk utdelt heftet første kursdag. 29