Tor Arve Røssland. Oslo



Like dokumenter
Tor Arve Røssland. Svarte-Mathilda II

Tor Arve Røssland. Oslo

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Brannsår, rus eller friheit?

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt kl Davik Oppvekst

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Molde Domkirke Konfirmasjonspreike

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Jon Fosse. For seint. Libretto

Tormod Haugland MØRK MATERIE

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad

mmm...med SMAK på timeplanen

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Det Norske Samlaget Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs

Det Norske Samlaget Omslag: Stian Hole. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid


Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Til deg som bur i fosterheim år

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Rom ved havet, rom i byen

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

OK, seier Hilde og låser.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing

Kom ikkje inn i mitt hus

Originalens tittel: Cœur de Lion 2007, 2011 Ariana Reines/Fence Books Det Norske Samlaget

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

Det Norske Samlaget Omslagsdesign: Torill Stranger / Blæst design. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Ingelin Røssland. Kirsebærsnø. Roman

Korfor går skulegrensene på Radøy der dei går?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral

Samansette tekster og Sjanger og stil

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Brødsbrytelsen - Nattverden

Thore Eithun Helland. Roman

Jon Fosse. Andvake. Forteljing

«Ny Giv» med gjetarhund

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Stephen J. Walton Roadmovie. Manuset. Omsett av Bodvin Rovde

MI BRILJANTE VENNINNE

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Uprisen: med hjartet i vurderingskriteria

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Brukarrettleiing E-post lesar

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Brukarrettleiing. epolitiker

Metodiske verktøy ved kursleiing

Påmelding til renn i kretsen og utanfor kretsen.

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

2016 Det Norske Samlaget

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

1. Forord s Når eit barn døyr s Dødsulukke i skulen s Dødsulukke utanfor skulen s Dødsfall etter lang sjukdom s.

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

I N N H O L D. Forord

1982 Det Norske Samlaget Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2010 ISBN

Jon Fosse. Trilogien. Andvake Olavs draumar Kveldsvævd. bokklubben


Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post:

Brukarrettleiing. For bruk av datamaskin/projektor i undervisningsrom

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08


ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Hallo i nedslagsfeltet!

Transkript:

Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda III Oslo

Det Norske Samlaget 2013 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8374-0

Om denne boka Siste boka i lesaranes favorittgrøssar-serie Elisabeth og Gry drar til Venezia for å finne ut kva som skjedde med bibliotekaren Viggo. Kva var han på sporet av då han døydde? Lesaren blir også tatt med til 1500-talets Venezia, der Gallo-brørne går i gang med spegelproduksjon. Dei blir både offer og reiskap for dei demoniske kreftene som seinare skal heimsøkje Hardanger på 1800-talet og notidas Bergen. Her får lesarane som har følgt Svarte-Mathilda frå spegel til spegel endeleg vite den grufulle byrjinga på historia. Eller går den kanskje endå lenger bakover i tid? Den tredje boka om Svarte-Mathilda er mørkare og skumlare enn dei to første, som har blitt lesarfavorittar og nominert til Uprisen. Frå 11 år.

Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda III Oslo

KVA HAR HENDT TIL NO? Den første boka om Svarte-Mathilda fortalte om Elisabeth på fjorten år. Ho hadde akkurat mista storebror sin i ein brann. Foreldra skilte seg, og mor tok med seg Elisabeth og flytta til ein liten stad utanfor Bergen. I den nye leilegheita såg Elisabeth uforklarlege ting. Ho kom i kontakt med spøkelset Marie van Vliet, ei jente som ble drepen i leilegheita for over tjue år sidan. Saman med klassekameraten Philip og den nysgjerrige bibliotekaren Viggo kom Elisabeth over historia om Mathilda Langetun, ei jente som levde i Hardanger på slutten av 1800-talet. Mens dei nøsta opp den tragiske fortida til Mathilda, kom dei over vandrehistoria om Svarte-Mathilda eit demonisk spøkelse som gøymer seg i spegelen på badet, og seier du namnet hennar sju gonger inn i spegelen, kjem ho og tar deg! Elisabeth og Philip prøvde det ut, og Svarte-Mathilda kom ut av spegelen. Ho skadde Elisabeth, og Philip forsvann sporlaust. Boka slutta med at Elisabeth trudde ho hadde stengt Svarte-Mathilda inne i ein gammal medaljong ho fann i Hardanger. Ein medaljong med speglar inni, som Svarte- Mathilda ikkje kunne flykte frå. I den andre boka reiste Elisabeth til Italia for å gå på språkskule saman med venninna si, Gry. Dei skulle bu hos ein italiensk vertsfamilie, i eit herskapshus utanfor byen Verona. Elisabeth begynte tidleg å høyre lydar i det gamle huset, men ho avskreiv det som draumar og

frynsete nervar. Det var tydeleg at eldstedottera i huset, Lydia, skjulte noko grufullt. Veslesøstera til Lydia var endå meir mystisk, og Elisabeth fann ikkje eingong ut kva ho heitte. Også i andre boka blei vi førte tilbake til Hardanger, denne gongen til 1899, då guten Sivert kom til Langetungarden for å stele verdisaker. Allereie første natta opplevde Sivert underlege ting i huset, ein gammal spegel begynte å snakke til han. Han såg ei lita jente der inne, som han fekk djupe kjensler for, og det å beskytte spegelen blei det viktigaste i livet hans. I Verona opplevde Elisabeth at nokon var etter henne, ein ufyseleg, liten gut, med ansikt som ein gammal mann. Svarte-Mathilda var heller ikkje langt unna. På mystisk vis dukka ein medaljong opp på soverommet til Elisabeth, og Svarte-Mathilda blei sleppt ut av medaljongen. Ho angreip Gry og Elisabeth, men dei klarte å forsvare seg. Det blei avslørt at veslesøstera til Lydia eigentleg var eit spøkelse, og at Lydia hadde vore plaga med skuldkjensle sidan søstera forsvann. Foreldra hadde aldri fått vite dette, og dei fann heller aldri liket av dottera, ikkje før Elisabeth hjelpte dei med å kommunisere med henne. Sjølv fekk Elisabeth letta samvitet litt med tanke på Philip si forsvinning. Like etter fann dei ut at bibliotekaren Viggo døydde i Venezia, og at Svarte- Mathilda mest sannsynleg stod bak. Sivert hadde fått eit unaturleg langt liv i gåve av Svarte-Mathilda, mot at han passa på henne og skaffa henne offer. Svarte-Mathilda hadde meir lyst til å ha

Elisabeth som tenar og brydde seg ikkje om kven som kom i vegen for henne. Svarte-Mathilda fortalte Sivert at så lenge ho ikkje drep den som ytrar namnet hennar, blir ho ikkje dratt tilbake i spegelen. Elisabeth blei meir og meir plaga av syn og draumar som avslørte stadig fleire bitar av historia om Svarte- Mathilda. I ein draum såg ho fleire medaljongar og blei overtydd om at Svarte-Mathilda kunne flytte seg mellom dei, sjølv om dei var milevis frå kvarandre. Elisabeth og Gry las i nyheitene at Viggo hadde kasta seg utfor eit tårn i Venezia. Like etterpå fekk dei den krypterte dagboka hans tilsendt på e-post og bestemte seg for å reise til Venezia for å finne dei gjenverande medaljongane, og finne ut kva som hendte med Viggo.

Ein spegel er farleg, ikkje berre for henne som speglar seg, men uheldigvis er dette også sant for han som lagar den.

1 Elisabeth var under sjøen. Ho spegla seg i ei glinsande svart åre som glei gjennom vatnet framfor ansiktet hennar. Ho såg eit lys langt borte. Eit glimt av Philip framfor spegelen, den dagen dei hadde lokka fram Svarte-Mathilda. Høyrte stemma hans seie at han ikkje trudde på det. Høyrte si eiga stemme gjenta det mørke namnet. Såg det blodtørstige blikket til Svarte-Mathilda før lyset gjekk. Prøvde å hoste, utan å få det til. Ville berre symje til overflata. Ville ut av dette marerittet, bort frå desse minna. Elisabeth bråvakna av si eiga stemme. Ho såg rundt seg for å sjekke om nokon hadde høyrt henne. Men ingen ensa henne, og Gry snorka lågt. Elisabeth ville ikkje sove meir, sjølv om den jamne duren av toget var behageleg og søvndyssande. Hovudet var fullt av tankar og vonde kjensler, det var lettare å halde styr på dei når ho var vaken. Verken Gry eller Elisabeth hadde hatt lyst til å møte Altichieri-familien igjen etter kvelden før. Orka ikkje å snakke med dei. Møtet med den døde tvillingsøstera til Lydia hadde vore utmattande. Men den vesle søvnen Elisabeth hadde fått på toget, var det ikkje mykje hjelp i når ho drøymte slik. Kroppen var tung, som om ho hadde eit vått ullteppe rundt seg. Skulle ho vekkje Gry? Det hadde vore kjekt å ha nokon å snakke med. Korleis kunne Gry vere så roleg? Etter

nesten å ha blitt drepen av Svarte-Mathilda, og etter det som hendte med Franco og Marco. Følte ho ikkje noka skuld? Elisabeth dulta forsiktig borti henne. Gry gnei seg i augene og strekte seg. Er vi framme snart? Eg trur det, sa Elisabeth. Elisabeth var framleis ikkje sikker på om det var ein god idé å ha med Gry på dette. Dei hadde kanskje ein fordel i det at Gry hadde sett Svarte-Mathilda, samtidig var Gry ekstremt impulsiv. Ho kunne finne på å gjere noko halsbrekkande dumt. Kanskje det hadde vore betre om Elisabeth berre hadde stukke av? Kven er det du trur du lurer? tenkte Elisabeth. Gry ville sjølvsagt ha tatt første toget etter henne. Ho visste jo kvar Elisabeth skulle! Vi bør sikkert prøve å opne dagboka til Viggo igjen, sa Gry. Det har vel gått nokre timar sidan sist vi prøvde å logge oss inn? Eg aner framleis ikkje kva passordet kan vere, sa Elisabeth. Vi har forsøkt så mange. Men plutseleg var det som det gjekk eit lys opp for Elisabeth. Ho slo på datamaskina, logga seg inn på eposten og skreiv inn passordet «Mathilda la Nera». Og vips, der opna dagboka til Viggo seg. Ho måtte nesten flire litt, men smilet forsvann fort. Den forferdelege tanken på at han var død, trefte henne igjen. Ho trudde det ikkje. Akkurat som med Philip klarte ho ikkje å forstå at han verkeleg var død. Klarte du det? sa Gry. Kva var det? Svarte-Mathilda på italiensk, Mathilda la Nera.