nr. 3 2012 Sjømannskirkens ARBEID er vår utstrakte hånd der det ikke finnes sjømannskirke. Hjelp oss å være tilstede
Ø V Hjelp oss å være tilstede i gleder og sorger Helt siden Sjømannskirken ble opprettet for nær 150 år siden, har vi oppsøkt mennesker der de er. Sjømannskirker verden over ser en markert økning i antall akutte hendelser som krever umiddelbar oppfølging. Ofte i forbindelse med sykdom, død og ulykker. S er alltid på reise for å ta vare på nordmenn der det ikke finnes sjømannskirke. I fjor bisto de fem ambulerende sjømannsprestene i alt fra skipsbesøk til begravelser. Mer enn 10 600 nordmenn i alle verdenshjørner var i kontakt med de ambulerende sjømannsprestene. Stadig flere nordmenn befinner seg i fjerntliggende strøk, og behovet for hjelp øker kraftig. Men ikke alle som ønsker det har en kirke de kan gå til. Derfor er Sjømannskirkens ambulerende prestetjeneste et viktig omsorgstilbud. Våre fem ambulerende sjømannsprester reiser dit nordmenn er - i alle livets faser, i glede og i sorg. De ambulerende sjømannsprestene er også en viktig del av akuttberedskapen vår, og de kan raskt tre støttende til ved større kriser og ulykker. «Behovet for hjelp er økende og med din gode støtte kan vi møte og hjelpe flere». Anne Netland er en av Sjømannskirkens ambulerende sjømannsprester og har hele Sør-Amerika som arbeidsfelt. På de neste sidene kan du lese litt om Annes arbeid blant nordmenn langt hjemmefra. 3
Dødsfall om bord 4 Et plutselig dødsfall på en norsk båt utenfor Rio de Janeiro slo ned som en bombe blant mannskapet. Da ble sjømannsprest Anne Netland en viktig samtalepartner for det norske mannskapet om bord. Anne Netland var i Guatemala da hun fikk en telefon. En ung brasilianer om bord på en norsk båt er død. Dødsfallet er brått og uforståelig. Kan Anne komme til Rio og bistå mannskapet? Det tar minst ett døgn å komme seg fra Guatemala til Rio de Janeiro. I mellomtiden ble avdøde bragt i land, og en brasiliansk, katolsk prest velsignet båten. Lystenning og Fadervår på mange språk - Jeg har vært med på lignende hendelser før, men da har jeg hatt rollen den katolske presten hadde. Jeg husker jeg lurte på hva min rolle ville bli denne gangen, forteller Anne. Etter en lang reise kom Anne omsider om bord på båten. Da viste det seg at mannskapet hadde et enormt behov for å prate. Heldigvis hadde hun husket å ta med seg noen vokslys, og alle om bord fikk hvert sitt lys. Det var folk fra mange forskjellige land, med forskjellige kulturbakgrunner og forskjellig kjennskap til den avdøde. Anne ba hver enkelt om å tenne et lys og si noen minneord om den avdøde, eller rett og slett bare fortelle hvordan de hadde det. - ALLE hadde noe å si, forteller Anne. - Noen skalv litt. Noen gråt litt. Enkelte hadde mye å fortelle, andre var mer ordknappe. Men felles var at alle hadde noe på hjertet. Etterpå ba vi Fadervår på hvert vårt språk, før jeg satte meg lett tilgjengelig for prat i byssa. Det gikk med mange kopper kaffe den ettermiddagen. Hjelp oss å være tilstede i sorgen Beredskap til sjøs Gjennom vår beredskapstjeneste får vi ukentlig to til tre henvendelser. Ofte gjelder dette hendelser på skip som krever umiddelbar oppfølging i forbindelse med sykdom, død og ulykker. har en sentral rolle i dette arbeidet. Takket være deres brede erfaring fra beredskapsaker og større ulykker kan de raskt reise ut og bistå i møte med det uforutsette. 5
Dåp på fremmed båt Lille Magnus ble døpt om bord på en fiskebåt i Uruguay mens sola gikk ned over Mar del Plata. Når vi ambulerende sjømannsprester kommer til et nytt sted ber vi ofte ambassaden eller konsulatet om en liste over alle nordmenn på stedet, forteller Anne Netland. Da jeg skulle på min første tur til Uruguay var det ikke mange navn på listen jeg fikk fra konsulatet i Montevideo, men jeg sendte en fellesmail om at sjømannspresten for Sør-Amerika var på vei, i tilfelle noen ville ta kontakt. En av de som svarte var en norsk kar som drev med dypvannsfiske ved Sydpolen. En av båtene hans lå akkurat ved havn i Montevideo og losset fisk. Han hadde en liten gutt som så gjerne skulle vært døpt - kunne Anne holde barnedåp om bord i båten? På null komma niks ble nordmenn og uruguayanere invitert til dåp på broen i fiskeskøyta. Der ble lille Magnus i matrosdress døpt i vann fra en tinnskål med vikingmønster, mens sola gikk ned over Mar del Plata. Brobygger for nordmenn i utlandet Etterpå var det dåpsfest i byssa, og der ble nye kontakter knyttet. Plutselig hadde jeg et nettverk av nordmenn og venner av Norge i Montevideo som ønsket besøk og kontakt fremover, smiler Anne. Hjelp oss å være tilstede i gleden Kirkelige handlinger opplever ofte å bli spurt om å arrangere dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Betydningen av sin egen tro blir for mange tydeligere og viktigere når de oppholder seg i fremmede kulturer. Disse kirkelige handlingene blir ofte nære, spesielle og unike når det skjer så langt hjemmefra. 7
«Lysglimt i en tøff hverdag» besøket hos den unge jenta. Det er små, men viktige ting som gjør en vanskelig hverdag litt enklere bak murene. - Vi kom frem til et nedslitt fengsel med gretne fangevoktere som konfiskerte halvparten av det jeg hadde tatt med meg, sier Anne, - men den unge piken lyste opp da jeg kom. Hun fortalte om en trist barndom med mye ensomhet og lengsel. Soningsforholdene var elendige, og hun kjente ofte på frykten av å være alene i alt det fremmede. «Alle er like verdifulle. Det har alltid vært Sjømannskirkens utgangspunkt i møte med alle mennesker» - Som ambulerende sjømannsprest fungerer jeg ofte som en livline for nordmenn i en vanskelig situasjon i et fremmed land. Ett av de møtene som har gjort mest inntrykk på meg var en personlig samtale med en ung pike som satt fengslet i Sør-Amerika, forteller Anne Netland. Soningsforholdene i Sør-Amerika er svært vanskelige, fortsetter Anne. Det er ofte trangt om plassen, mange på cellene og dermed også en del vold. For de innsatte er det viktig å ikke vise svakhet, og man kan bli ganske hard av å sitte inne lenge. Et sterkt møte om ensomhet og lengsel For de som ikke har noen pårørende på utsiden av fengselet er det vanskelig å få tak i selv de enkleste nødvendighetsartikler. Derfor tok jeg med toalettsaker, bøker, blader, norsk melkesjokolade og medisiner til Lysglimt i en tøff hverdag - Men plutselig smilte hun opp over hele ansiktet, og jeg la merke til lyset som ble tent i øynene hennes. Nå begynte hun nemlig å fortelle om troen sin. Denne troen som gjorde at hun kunne føle på en frihet midt i et mørkt fengsel i Sør-Amerika. Hun sa: «Faktisk merker jeg at jeg har en større frihet inni meg enn mange av fangevokterne her i fengselet. Jeg kan be. Jeg kan gråte ut min frustrasjon til Gud, og jeg har også dager der jeg kan takke for små lysglimt. Takk for at du kom og besøkte meg.» - Det å kunne besøke alle typer mennesker, uansett hva som er bakgrunnen for at de sitter fengslet, er en viktig del av jobben min, sier Anne tankefullt. Jeg er takknemlig for at jeg kan være med å skape små lyspunkter i en tøff hverdag, og gi mot til tro, håp og engasjement. Bli med å gi litt lys bak murene fengselsbesøk Folk som er fengslet i utlandet befinner seg i en vanskelig situasjon, ikke minst på grunn av språkproblemer og krevende soningsforhold. I mange deler av verden er de innsatte avhengige av å ha pårørende til å forsyne seg med toalettsaker, bøker, kosttilskudd og mat utover det helt elementære. Havner man i fengsel på andre siden av jordkloden i forhold til sine nærmeste, betyr det mye å få besøk og en prat. 9
Helt alene når sykdommen rammer i utlandet Når helsa svikter og du bor tusenvis av mil borte fra Norge kan du føle deg veldig ensom. Som utflytter til Brasil har man gjerne ikke det største nettverket, og det blir langt mellom sykebesøkene. Jeg har besøkt en dame som er rammet av en alvorlig lungesykdom, og den brasilianske familien har ikke stilt opp slik hun hadde forventet seg og håpet på, sier Anne Netland. Viktig besøk Kontakten med den lungesyke damen ble opprettet via det norske konsulatet. - Det var en uventet situasjon for henne første gang jeg stakk hodet innom. Hun hadde ikke hatt noe med kirken å gjøre siden konfirmasjonen i 1957. Men litt etter litt ble det likevel knyttet viktige bånd. - Vi hadde mye å prate om. Jeg var innom i februar, og neste gang jeg kom spurte jeg om hun hadde hatt besøk siden sist. Da svaret var NEI, skjønte jeg at mine besøk betydde mer enn jeg kanskje var klar over. Etter Annes siste sykebesøk i Brasil fikk hun en hyggelig melding fra en fjern pårørende som hadde fått vite at hun hadde vært der. - Det var tydelig at det hadde betydd mye for flere. Hjelp oss å være tilstede i ensomheten Sykebesøk Å bli syk i utlandet, uten sine nære og kjente i en fremmed kultur, et fremmed språk, kan gjøre en spesielt sårbar. har derfor fokus på å oppsøke de som har det ekstra tungt. Mennesker som vet livet går mot slutten, kan være i dyp ensomhet. Da blir et sykebesøk ekstra viktig og høyt verdsatt. får en helt sentral rolle for dem som er langt hjemmefra. 11
Hjelp oss å være tilstede N Ø V Kontakt oss gjerne på: giverservice@sjomannskirken.no eller giverservice tlf 55 55 22 52 Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Det er et økende behov for støtte der det ikke er en Sjømannskirke. gjør alt de kan for å være der for mennesker som trenger hjelp. Med din støtte kan vi hjelpe flere! Bruk vedlagte giro og gi din støtte til de ambulerende sjømannsprestenes arbeid. Tusen takk! S