Biskop Erling J. Pettersen Visitasforedrag ved visitas i Høyland Sandnes prosti 20. 25. januar 2015

Biskop Erling J. Pettersen Visitasforedrag ved visitas i Høyland Sandnes prosti 20. 25. januar 2015 Innledning Det har vært spennende og lærerikt å bli bedre kjent med Høyland sokn denne uken. De tre ulike gudstjenestefellesskapene i soknet - Høyland, Austrått og Sviland - har hver sine særpreg, men alle har en felles visjon om «Levende Jesustro i livsnære fellesskap», Visjonen uttrykker ønsket om å være misjonerende menigheter som på en troverdig måte formidler evangeliet i sine lokalmiljø. Evangeliet formidles gjennom ulike hverdagsaktiviteter og på en særlig måte når menigheten samles til gudstjenester. Dette står dere sammen om - frivillige, tillitsvalgte og stab. Det er begrenset hva man får med seg i løpet av tre intense dager. Men jeg har likevel fått et klart inntrykk av et rikt mangfold og stort engasjement. Derfor: En varm takk til råd, frivillige og ansatte for den inspirasjonen dere har gitt oss disse dagene. Møte med menigheten På Sviland var det inspirerende både å være med på et åpent arrangement onsdag kveld og å møte konfirmantene på torsdag. Kveldsgudstjenesten torsdag, sammen med samtale om gudstjenestearbeidet i et område som står foran en sterk utbygging, ble et godt møte med frivillige med sterkt misjonalt engasjement. Den samme entusiasmen møtte jeg hos gudstjenesteutvalget i Høyland og ressursgruppen på Austrått. Samme dag fikk jeg møte konfirmantene i Høyland og Austrått-speiderne, begge møtene viste at bygda kan være stolt av den oppvoksende slekt. Jeg har også fått møte noe av bredden i det rike musikklivet, gjennom barnekoret Sangsus og kirkekoret Chorus, som begge var med ved visitasgudstjenesten i dag. Jeg gleder meg over en stab som nå er fulltallig og der de ansatte på en god måte utfyller hverandre. 1

Møte med kommunen Jeg vil benytte anledningen til å rette en varm takk til Sandnes kommune, ved ordfører Stanley Wirak, for det gode og åpne samarbeid mellom kommune og kirke, et samarbeid som ble gjensidig bekreftet i den gode samtalen under visitasen. I samtalen med kommunen ble det understreket at kirke og kommune står overfor en rekke felles utfordringer, særlig knyttet opp mot befolkningsvekst og utbygging. Vi var både inne på felles ansvar for å ta imot nye landsmenn og behovet for nye kirkebygg både på Austrått og i Ganddalen. Det diakonale arbeid som skjer gjennom CRUX, Byprestenes virksomhet og Både Og-huset i hjertet av byen, ble drøftet, sammen med menighetenes forebyggende arbeid blant barn og unge. Stavanger kommune støtter Kirkelig Dialogsenter, og dette arbeidet får ekstra betydning ved den økte andel innvandrere til kommunen. Trosopplæring Det legges ned et stor frivillig arbeid for barn og unge i Høyland sokn. Sammen med de andre menighetene i prostiet ble Høyland sokn i 2009 en del av trosopplæringsreformen. Målet med reformen er å sikre at alle døpte barn og unge i alderen 0-18 år skal få hjelp til livsmestring og bli kjent med de bibelske fortellinger; gudstjenesten og et fellesskap som tar barns og unges livsvirkelighet på alvor. Trosopplæringen har utvilsomt vært en positiv kraft inn i menighetsarbeidet og har gitt menighetene en større kontaktflate, ikke minst inn mot den yngre aldersgruppen og deres familier. Før trosopplæringsplanen ble godkjent i 2012, hadde menighetene gjort et godt og grundig planleggingsarbeid, og er nå godt i gang med implementeringsfasen. I Høyland har man i trosopplæringen kommet lengst med arbeidet for de yngste alderstrinnene. I alderen 0-6 år er det tilbud på de fleste årstrinn. Og som ellers: Vi står på skuldrene til de som tidligere har drevet et aktivt og myldrende barne- og ungdomsarbeid i menigheten. Det er mye å bygge på! Dåpssamtalen foregår som oftest hjemme hos dåpsfamilien, dette gir gode muligheter til å bli kjent. Noe av det som ofte kommer opp på disse samtalene er at mange er tilflyttere til 2

bydelen og ikke kjenner så mange. Det er en stor ressurs at menigheten da kan tilby forskjellige aktiviteter der tilflyttere kan treffe familie i samme situasjon. Babysang er et eksempel på en slik aktivitet, der de minste og deres foreldre møtes til fellesskap og sang. I 2013 hadde babysang 29% oppslutning. Småbarnssang kom i gang da noen foreldre etterlyste et tilbud etter at barnet hadde begynt i barnehage og foreldrene var tilbake i jobb etter permisjon. Videre har menigheten tiltak opp til og med 1.trinn og dåpsskolen. Fra 7 år og oppover er det noen hull. Men Tårnagenter og Lysvåken er tiltak som er godt etablerte med jevnt god oppslutning. Her er folkekirken på sitt beste i kontakten med barna og deres familier. Parallelt med at det nå jobbes målrettet med å få i gang flere tiltak også for de eldre aldersgrupper, er det viktig å jobbe videre med å forankre de tiltakene man har. I forhåndsmeldingen understrekes viktigheten av å knytte kontinuerlige tiltak opp til trosopplæringstiltakene med tanke på rekruttering. F.eks. er barnekoret Sangsus med på tiltaket for 4-åringer, og søndagsskolen er med på «finn sauen samling» for 3-åringer. Jeg vil peke på noen konkrete utfordringer i trosopplæringen: For det første er det viktig å arbeide målrettet med å rekruttere frivillige medarbeidere. Dersom trosopplæringsarbeidet skal kunne trappes opp og utvides, trenger en flere medarbeidere som kan være med å hjelpe til med ulike oppgaver. Derfor blir det særlig viktig for menighetene å jobbe strategisk med frivillig medarbeiderskap i tiden fremover. For det andre er det viktig å fortsette det gode arbeidet med å knytte trosopplæringsarbeidet sammen med gudstjenestearbeidet. Sist, men ikke minst, er det en kontinuerlig utfordring å skape eierskap til trosopplæringsarbeidet. Det er viktig at hele menigheten eier trosopplæringen. Det er hele menighetens ansvar at barn og unge får tilbud om opplæring i kristen tro, både gjennom breddetiltak og kontinuerlige tiltak. 3

Gudstjeneste Høyland sokn har tre gudstjenestefellesskap, Sviland, Høyland og Austrått. Sviland kapell var hundre år i 2013 og fikk da et svært godt jubileumsskrift. Kapellet ble reist med lokalt engasjement og har blitt bygdas kirke. Kapellet har et stabilt gudstjenesteliv som er viktig for bygda, både for de som kommer til dåp, konfirmasjon og trosopplæring - og for dem som har kirken som sitt menighetsfellesskap. Kirke og bedehus planlegger i forhold til hverandre. Det er fortsatt det lokale engasjementet som bygger kirke. Nå tenkes det framover, på å utvikle fellesskapet, se på hva familier trenger i gudstjenesten og kanskje også utvide bygget. For å lykkes som lokalmenighet trengs det varme. Bygget og gudstjenesten taler i seg selv, men også blikkene som møter oss, at noen hilser og møter nye med interesse kan formidle Guds nåde og Guds kjærlighet. Å skape gode gudstjenester handler ikke bare om hva slags gudstjenester vi planlegger, men hvilken atmosfære vi fyller dem med. Her har både stab og frivillige i Sviland, Austrått og Høyland mange talenter å spille på. Jeg har møtt mennesker denne uka det har vært godt å møte og bli kjent med. Den oppdagelsen håper jeg mange på Sviland, i Høyland og på Austrått vil gjøre framover. Rogaland representerer et mangfold av kulturer. I det moderne samfunnet kan vi bevege oss i flere ulike kulturer i løpet av én dag. Det kan gjøre oss usikre, men usikkerheten er kanskje like stor for de som møter oss. Det finnes også ulike tradisjoner for gudstjeneste. I Høyland sokn er det tre gudstjenestefellesskap, i Austrått, Høyland og Sviland, med hver sin profil. Som biskop ser jeg på det som en rikdom, men jeg er også klar over at det kan være en utfordring, for eksempel i forhold til noe så konkret som gudstjenesteplanlegging, å avvikle dåp eller inkludere trosopplæring i gudstjenesten. Igjen er gudstjenesten flere ting samtidig: Et samlingspunkt og fellesskap et symbol og et sted mange kommer ved viktige anledninger i livet eller sammen med barna. Viktigst av alt er Det store nærværet. Liturgi, forkynnelse, musikk, nattverd og fellesskap er «tynne steder», som det sies i keltisk tradisjon, steder der skillet mellom vår hverdag og Guds verden viskes ut, og der vi opplever, gjennom det vi gjør, at vi er nær Gud. Det kan skje 4

gjennom mange ulike måter å feire gudstjeneste på, men som kristne har vi felles lengselen etter å være i Guds nærhet og oppleve at Guds nåde berører våre liv. Det er mye viktigere enn hvilken måte vi feirer gudstjeneste på. Måten vi feirer gudstjeneste på kan likevel hjelpe oss, for å bruke store ord, å se Gud og komme til ham med våre liv, sammen. Det kan gjøres på ulike måter. Når Høyland sokn har tre gudstjenestesteder med ulik profil, betyr det at soknet gir mulighet for ulike mennesker å finne sitt språk og sitt fellesskap. Samtidig er ikke soknet større enn at disse fellesskapene trenger hverandre og har de samme menneskene som målgruppe. På visitasen har jeg merket gleden over å gå på tvers av de ulike fellesskapene, men også noen av utfordringene. Jeg vil gjerne peke på noen av dem det er viktig å holde gode gudstjenester for. Barna er viktige. Jesus selv ba oss være særlig oppmerksomme på å lære av barn, være sammen med barn og inkludere barn. Jeg kjenner ikke til noen menigheter som har angret på å være barnevennlige. Tvert imot vet jeg at voksne og eldre både her i soknet og ellers har stor glede av å feire gudstjenester der barn blir en ressurs snarere enn en utfordring. Derfor vil jeg oppfordre alle gudstjenesteutvalgene til å se seg selv fra barnas perspektiv, ikke fordi det ikke skal finnes anledninger for høytid og dybde, men fordi vi i det store og det hele, verken teologisk eller strategisk, kan være uten barna. Så tenker jeg på de som kommer til dåp og som deltar i trosopplæring. Jeg tror at Høyland sokn trenger ressursene i gudstjenestefelleskapene både i Høyland kirke, Sviland kapell og på menighetshuset for å møte disse på en god måte. Vi ønsker at mange skal oppdage nye sider ved troen de er døpt til, og at dåp og liv i tro skal få mer og mer å bety både for enkeltmennesker og lokalsamfunnet. Da må vi være til stede, på vårt beste, når de som litt mer sjelden besøker kirken kommer. Dåp, trosopplæring, konfirmasjon og gravferd favner bredt i kirken, mens gudstjenester ofte blir noe for de spesielt interesserte. Det er noe av det viktigste vi gjør å prøve å videreutvikle gudstjenestene så de kan nå flere. Det utfordrer oss på både kommunikasjon, gjennomføring og fellesskap. Men Høyland sokn har en positiv stab, dyktige prester, et levende musikalsk tilbud med høy kvalitet og frivillige med stort potensiale for å prege gudstjenesten med sine 5

talenter. Jeg ser derfor fram til å se hvordan gudstjenestelivet i soknet videreutvikles og jeg vil være i dialog med menigheten om hvordan det er hensiktsmessig å legge best mulig til rette for dette. Det viktigste er at ikke forskjeller i form og uttrykk tar blikket vårt vekk fra det som er større. Selv om gudstjenestefellesskapene er ulike i profil, hører de sammen og blir sterkest når de fungerer sammen, med sikte på å inkludere flest mulig i levende gudstjenestefeiring og fellesskap. Her er det plass for både eldre, barn og folk med ulik bakgrunn, personlighet og smak. Bibelen sier at det er gjennom kjærligheten i fellesskapet det er lettest for mennesker å se Gud. Det gjelder også i Høyland, som det viktigste menigheten kan spille på, også i gudstjenesten. Frivillighet I samtalen med ordfører ble det lagt vekt på at kirken er en hovedleverandør av frivillige. Dette fikk vi se et godt eksempel på under møtet med Høyland Eldresenter onsdag, og med besøket hos Austrått-speiderne samme dag. Og allerede første dag møtte vi frivillighetsentusiasmen i full utfoldelse i ledelsen av barnekoret Sangsus. Med den forventede vekst av unge familier i de store utbyggingsområdene er frivilligheten menighetens viktigste bærebjelke. Under kveldsarrangementet på Sviland skole onsdag, der frivilligheten var tema, ble det pekt på den store ressurs lokalsamfunnets pensjonister utgjør, samtidig som det ble pekt på at endrede reise- og fritidsvaner gjør det nødvendig å tenke nytt om organiseringen av de frivillige. Kirkens SOS ble nevnt som en god modell for en organisert og godt strukturert frivillighetsinnsats. Samarbeid kirke-skole-barnehage En viktig side ved menighetens tilstedeværelse i lokalmiljøet, er samarbeidet med skolene og barnehagene. Historisk sett har det alltid vært et tett samarbeid mellom skole og kirke. Den største forskjellen på samarbeidet mellom kirke og skole før og nå, er at samarbeidet nå ikke skal kalles trosopplæring. Tidligere kunne man si at kirken nådde hele bredden av de døpte gjennom samarbeidet med skolen, samtidig som skolen ivaretok store deler av 6

dåpsopplæringen gjennom sin kristendomsundervisning. I dag er premissene for dette endret. I skolen skal elevene lære om religion og livssyn, de skal ikke læres opp til tro. Dette gjelder også kirke-skolesamarbeidet, noe som åpner opp for nye muligheter for å videreutvikle samarbeidet, og finne nye former og innhold. Jeg satte stor pris på å møte representanter fra skoler og barnehager i soknet til et drøftingsmøte om samarbeidet. Foruten skolegudstjenesten ble det pekt på gode tilbakemeldinger på de populære julevandringene. Jeg erfarte at vi står sammen når det gjelder betydningen av at barn og unge får kjennskap til og trygghet i forhold til den kristne kulturarven. Den er en bærebjelke for å kunne navigere i det nye samfunnet, trygg i egen identitet og åpen i den dialog vi trenger for å motvirke rasisme og fremmedfrykt. Også her er det nødvendig med en dialog for å forstå den andre ut fra dennes tro og overbevisning. Her står kirken sammen med skolen i møte med det økende mangfoldet som preger lokalsamfunnet, og særlig preger skolehverdagen. Vi vet at religion har vært og er kilde til konflikt mange steder i verden. Men vi har også sett at religionene må være en del av løsningen, dersom vi skal få et samfunn preget av dialog, respekt og inkludering. I samtalen om våre felles utfordringer, som var dagsaktuelle etter Paris-massakren og debatten om ytringsfrihet, trakk jeg fram Hadia Tajiks refleksjon, som er klargjørende i det livssynsåpne samfunnet vi ønsker å være. Hun reflekterer over forskjellen mellom begrepene livssynsnøytralitet og verdinøytralitet. Hun skriver: Begrepene brukes som synonymer. Det er de ikke. Kristendom er et livssyn, samtidig som kristen kulturarv er en del av verdigrunnlaget i landets historie og samtid. Landet vårt kan bli livssynsnøytralt etter hvert som stat og kirke skilles, men verdinøytralt bør det aldri være et mål at landet blir. For meg er det selvsagt, sier Hadia Tajik, at staten har en viktig religionpolitisk rolle. Først og fremst for å sikre at de verdiene som gjennom mange års kamp er blitt fellesnorske: Demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likestilling og likeverd, er en realitet for alle borgere uansett tro, tvil eller ikke-tro. Ikke for å beskytte Gud. Han eller hun klarer seg selv. 7

Men for å beskytte menneskene fra diskriminering, intoleranse eller overgrep, når de vil utøve, uttrykke eller frafalle sin tro. Samt for å sikre at ikke-troende, sekulære, ateister, agnostikere og humanetikere også er frie til å gjøre det samme. Det var nettopp disse tankene som lå bak arbeidet med NOU en som la grunnlaget for det nye faget. NOU ens navn gir retning til samarbeidet om felles utfordringer: Identitet og dialog. Den engasjerte samtalen med skole og barnehage viste at det er ønskelig å bygge videre på det gode samarbeidet kirke-skole. I dette samarbeidet er det viktig å holde fast på to hovedpunkter: 1) Dialog er nødvendig for å sikre en dypt forankret sameksistens i en kultur som blir mer og mer pluralistisk. 2) En trygg forankring i egen kultur og religion er en forutsetning for en åpen og ekte dialog. Det er viktig at alle barn og unge får utvikle en egen trygg identitet. Skolen er den eneste institusjon som kan gi alle kunnskap om religioner og livssyn og derved fremme forståelse, innlevelse og gjensidig respekt. Jeg ønsker på vegne av kirken å støtte skolen og barnehagen i dette viktige arbeidet. Skolen er stedet der alle barn og unge møtes. Det er derfor viktig at den oppvoksende slekt her får hjelp til å bygge den nødvendige indre ballast som skal til for å leve i et samfunn som stadig er i endring. Jeg vil anbefale at dere etablerer faste treffpunkt der representanter for kirke og skole kan møtes for å sikre kvaliteten på samarbeidet og drøfte de konkrete planene. Voksende folketall og kirken i fremtiden Austrått og Sviland bydeler tilhører den delen av Sandnes som kommer til å få stor befolkningsøkning i de kommende årene. Pr. 1.1.2014 bor det 1004 mennesker på Sviland og 7843 på Austrått. Byggeprosjektene på Sviland og i Kleivane vil føre til vekst i folketallet på ca. 2000 mennesker i nær fremtid. 8

Sandnes-Øst vil være det store utbyggingsområdet i fremtiden. Det har vært antydet opptil 40 000 mennesker i løpet av en 30-40-årsperiode. Selv om det ligger langt fram, er det viktig å legge planer som møter denne utviklingen. På sikt er det planer om ny kirke på Austrått. Tomten på Riaren har en beliggenhet og størrelse som vil dekke behovet for en ny arbeidskirke her. Denne kirken vil ligge sentralt i Høyland sokn, nær skole og idrettsanlegg. Kommunen har gitt positive signaler til dette tomtevalget. Sviland vil på kort sikt ha behov for å få større lokaler knyttet til kapellet. Det er behov for lokaler som kan være bedre egnet til bredere menighetsarbeid enn det kapellet kan tilby i dag. Dette vil gi rom for å bygge menighetsfellesskapet knyttet til kapellet på en bedre måte enn i dag. På lengre sikt er det viktig å sikre høvelige tomter til minst to nye kirker i Sandnes-Øst. Når det gjelder Høyland kirke, har det vært lansert en idé om å gi rom for en fornyelse av fremste del av kirkeskipet mot alteret. Dette vil jeg støtte med tanke på den gode utvikling som skjer når det gjelder familievennlige gudstjenester. Målet må være at også kirkebygget i Høyland kan ta trosopplæringens drøm om et levende gudstjenesteliv på alvor. Når det gjelder Sviland kapell, har jeg full forståelse for ønsket om et lokale i tilknytning til kirken, både for å ivareta behov knyttet for eksempel til ulike trosopplæringstiltak, til konfirmasjonsundervisning og kirkekaffe. Diakoni Diakonien er kirkens omsorgstjeneste som skal prege alt liv i menigheten. Diakoni er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kampen for rettferdighet. Diakoni handler om å vise Guds kjærlighet i handling, konkret og håndfast. Mye av menighetens diakoni er ikke organisert, men skjer i hverdagen, i møtet mellom enkeltmennesker. Vi er kirke ikke bare de timene vi tilbringer i menighetssammenheng, men i den hverdagen hver av oss lever i til daglig. Her blir nestekjærlighet vist, fellesskap bygget, skaperverket vernet om og rettferdighet kjempet for på mange ulike måter. 9

Det har vært en god opplevelse å møte ansatte, rådsmedlemmer og frivillige som satser på det forebyggende arbeid blant barn og unge. Om en ikke har diakon på plass, så er det likevel en felles forståelse av menighetens ansvar for å sikre at barn og unge får et trygt oppvekstmiljø. Vi vet at en finner rus- og stoffproblematikk i økende grad i noen av ungdomsmiljøene. Møtet med Byprestene viste at menigheten har gode medspillere i dette viktige forebyggende arbeidet. Jeg vil utfordre både menigheten og Høyland Menighetspleie til å fortsatt støtte Byprestenes oppsøkende arbeid, og særlig deres ønske om å utvide den oppsøkende virksomheten til nettopp de utsatte ungdomsmiljøene. Byprestene er menighetenes arbeid i rusmiljøene, deres forlengede diakonale arm. Byprestene ønsker et tett samarbeid med menighetene i prostiet. De ønsker å bli invitert til kirkene minst en gang i året, både for å informere og bidra inn i gudstjenester. De ønsker også å bli tatt med i menighetenes forbønn. Alle menighetsråd har mottatt utkast til en avtale med Byprestene, og jeg vil utfordre menighetsrådet til å utarbeide en slik avtale som del av menighetens diakoniplan. Fra vår side deltar vi gjerne i utarbeidelsen av en slik plan. Den forutsetter ikke at en diakon er på plass i stab, men at det finner sted et planmessig tverrfaglig arbeid. Byprestene taler ofte om NÆRVÆR: Tid til å lytte, vilje til å hjelpe og tro på endring. Ordene kan settes som overskrift når plan for diakoni skal utarbeides. Og de gjelder fra de yngste aldersgruppene til de eldste. To setninger å ta med seg i det videre arbeidet med menighetens diakoni: «Hvis enhver tjente sin neste, så var verden full at gudstjeneste.» Sitat: Martin Luther. Eller dette: fra et dokument om kirkeordningen fra reformasjonstiden, i avsnittet om den felles fattigkassen, datidens sosiale hjelpeapparat: «Hva er den rette gudstjenesten? Det er: troens rette gode gjerninger, nemlig at vi tar oss av vår nestes nød.» 10

Misjon Menighetene i Høyland sokn ønsker i vid forstand å være misjonale og er opptatt av å nå ut, både i lokalsamfunnet og globalt. Gjennom sin brede kontaktflate er menigheten opptatt både av å dele evangeliet i hverdagen og ha et troverdig nærvær i lokalsamfunnet. Den misjonale identitet er selve nerven i det å være kirke. Når det gjelder ytremisjon, har Høyland sokn to misjonsprosjekter, et i Bangladesh i regi av Normisjon og et i Mali i regi av NMS. Man har med visse mellomrom besøk av representanter fra Normisjon og NMS som bidrar med forkynnelse og informasjon. Det informeres også om prosjektene gjennom menighetsbladet. Èn gang pr. semester tas det opp takkoffer i gudstjenestene til misjonsprosjektene. I tillegg avholdes det èn til to ganger om året møter på Menighetshuset i regi av NMS. Kirkemusikk og kultur Høyland kirke har i mange år hatt et rikt og variert musikkliv der kordriften har vært det bærende element. Korarbeidet er en av kirkens største frivillige virksomheter og er også i Høyland et kjerneområde i menighetens kirkemusikalske liv. I Høyland sokn er det for tiden to barnekor: Sangsus (3-5 år teller ca 35 medlemmer) og Sviland Barnegospel (teller 14 medlemmer). Begge disse korene, som deltar på gudstjenester og andre arrangement i menigheten, blir ledet av frivillige ledere. Høyland har også et voksenkor, Chorus, som vi har hatt gleden av å ha med oss i visitasgudstjenesten. Kantor har, sammen med sangpedagog, utviklet koret slik at det i dag har et godt rykte på seg med sin gode klang. Chorus deltar på gudstjenester og holder konserter 1-2 ganger per semester. De siste årene har koret samarbeidet med Hanne Krogh og Tre tenorer. Disse julekonsertene trekker fulle hus, og har virkelig bidratt til å sette Høyland kirke på kartet. 11

Den store variasjonsrikdommen i det musikalske språket i de ulike gudstjenestefellesskapene i soknet er en stor ressurs, samtidig som det er en kontinuerlig utfordring å holde sammen både tradisjon og fornyelse i en helhet av kvalitet. Avslutning Da vi besøkte Byprestenes lokaler, kunne vi lese i Nærværbrosjyren: «Det handler om å trekke til seg det gode. Fokusere på det som bygger opp. Se stort på det som kan synes lite. Det handler om å bygge livsmot og vilje til endring.» Det er kloke ord som også kan anvendes på menigheten. Byprestene er medvandrere, og de sier det så enkelt: «Vi opparbeider tillit gjennom å se hverandre.» En visitas gir nettopp mulighet til å se, lytte og forstå. Jeg har møtt rådsmedlemmer, frivillige og stab som ser utfordringene, og som vil være medvandrere slik at evangeliet om Jesus Kristus kan skape tro, livsmot og glede. Som kirke utfordres vi av det Ungdommens Kirkemøte har lært oss om det å være en misjonerende kirke. Ungdommen bruker tre begrep som jeg tror favner det som fortsatt må prege livet i våre menigheter. Det er ordene dele, dialog og nærvær. Med ungdommens egne ord: Med deling mener vi å fortelle om det Jesus har gjort og stadig gjør for oss. Med dialog mener vi en samtale mellom likeverdige partnere. En vellykket dialog innebærer ydmykhet, åpenhet og villighet til forandring. Med nærvær mener vi fellesskap som er solidarisk og viser omsorg for hverandre. Gjennom nærværet er vi lys og salt i verden. På toppturen til Vedafjellet onsdag ba vi for Høyland, Austrått og Sviland, for arbeid i kirke og bedehus, for alle frivillige og for våre politikere, som står overfor oppgaven med den store veksten som venter. 12

Ved varden, med utsyn over vide marker som vil fylles med mye nytt liv, fikk jeg lyse Guds velsignelse over mine medvandrere. På stien ned fra fjellet sang en gammel keltisk bønn i meg: Gud foran meg, Gud bak meg Gud over meg, Gud under meg Jeg søker din sti, Gud, du leder min fot. Når veiene blir bratte og elven går i stryk, vær med meg ved dag vær med meg ved natt vær med meg natt og dag. Og fra den samme gamle tradisjon lar jeg visitasforedraget munne ut i disse ordene, som går til alle dere medvandrere som deler evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling: Gud breie sin fred omkring deg Gud vare deg på din veg og fri deg frå det vonde og frå alle farar. Gud sende sin englehær og omgje deg på alle sider. Kristus være med deg der du vandrar. 13

Når det gjelder utfordringer som er felles for menighetene, vil jeg trekke fram følgende: Trosopplæring Det er viktig at hele menigheten eier trosopplæringen. Det er hele menighetens ansvar at barn og unge får tilbud om opplæring i kristen tro, både gjennom breddetiltak og kontinuerlige tiltak. Særlig viktig er det å fortsette det gode arbeidet med å knytte trosopplæringen sammen med gudstjenesten. Det blir særlig viktig for menigheten å jobbe strategisk med frivillig medarbeiderskap i tiden fremover. Dersom trosopplæringsarbeidet skal kunne trappes opp og utvides, trenger en flere medarbeidere som kan være med å hjelpe til med ulike oppgaver. Gudstjenestearbeid Jeg vil utfordre menigheten til å ha et kontinuerlig fokus på hvordan man kan skape et variert gudstjenestetilbud, slik at både den eldre og yngre generasjon kan finne sin plass i gudstjenestefellesskapet. En særlig utfordring i årene som kommer, med stor utbygging og økt tilflytting, er å skape inkluderende fellesskap og gode møteplasser. Vi vil i løpet av kort tid gi tilbakemelding på søknaden om å videreføre prøveordningen når det gjelder forordning. Samarbeid skole kirke Når det gjelder skole-kirke samarbeidet, ser vi at menighetene har mye å bidra med gjennom sine tiltak. For å sikre kvaliteten på samarbeidet, er det viktig å investere tid i kontakt med skolen. Jeg vil derfor anbefale dere å videreutvikle samarbeidet og samspillet med skolen gjennom faste møtepunkt der plan for skole-kirke samarbeidet drøftes. 14

Diakoni Menighetsrådet bør utarbeide en plan for diakoni og opprette et eget diakoniutvalg. Dette kan skje i et samarbeid med diakonirådgiver Asbjørn Finnbakk. Jeg vil utfordre både menigheten og Høyland Menighetspleie til å støtte Byprestenes oppsøkende arbeid, særlig deres ønske om å utvide den oppsøkende virksomheten til de utsatte ungdomsmiljøene. Byprestene har sendt et utkast til samarbeidsavtale til alle menigheter i prostiet. Jeg vil utfordre menighetsrådet til å utarbeide en slik avtale som del av menighetens diakoniplan. 15