Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen i juli 29 Anders Lamberg* og Øyvind Kanstad Hanssen** *Vilt og fiskeinfo AS **Ferskvannsbiologen AS Lamberg Bio Marin 1
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Innledning Sagvatnanvassdraget har et nedslagsfelt på ca 247 km 2, og består av flere innsjøer og korte elvestrekninger. Det er bygget tre kraftverk i vassdraget. Ved Rekvatnet ligger Slunkajavrre kraftverk som utnytter vann fra Goigijavrre (539-542 moh.) og Slunkajavrre (516-531 moh.) med sistnevnte som reguleringsmagasin. Fra Rekvatnet (272-284 moh.) går vannet til Rekvatn kraftverk ved Fjerdevatnet (72 moh.). Sagfossen kraftverk utnytter det 4 meter høye fallet fra Rotvatnet, Strindvatnet og Sandnesvatnet (44,5-45,5 moh.) til havnivå ved Tømmernes innerst i Sagfjorden. I utløpselva fra Rotvatnet er det bygd en laksetrapp som første gang ble åpnet i 1992. De første 5-6 årene etter åpning av trappa ble det flyttet 5-6 laks fra utløpselva og opptil innsjøene (Halvorsen 2). Vassdraget regnes som tilgjengelig for anadrom laksefisk gjennom Rotvatnet, Strindvatnet og Sandnesvatnet og om lag,5 km opp langs Hoffmannselva mellom Fjerdevatnet og Sandnesvatnet. I tillegg regnes Røtelva og Lielva (begge v/rotvatnet) til anadrom streking. Tidligere fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget har ikke påvist sjøørret eller sjørøye i vassdraget, men Rotvatn, Strindvatn og Sandnesvatn har alle bestander av røye og ørret (Halvorsen 2). Elektrofiske i Hoffmannselva, Lielva har vist normale ungfisktettheter av ørret, mens tettheten av laksunger har vært lav (Jørgensen & Halvorsen 1996, Andersen 1999). Anadrom fisk i vassdraget påvirkes først og fremst av Sagfossen kraftverk som munner ut ved havnivå. Laks og sjøørret som skal vandre fra sjøen og opp i vassdraget, har kun mulighet for dette gjennom fisketrappen i Sagfossen. Smolt og vinterstøing har tre mulige vandringsveier: Gjennom fisketrappen, gjennom Sagfossen kraftverk og gjennom selve Sagfossen (Figur 1). Det renner ikke vann i Sagfossen når det ikke er overløp over dammen. Dette skjer svært sjelden så fisken som skal ut til sjøen, har i realiteten kun to valg. Hvorvidt den velger å vandre inn i det neddykkede inntaket til kraftverket finnes det lite informasjon om. Den viktigste veien for laks og sjøørret både opp i og ut av Sagvatnanvassdraget blir derfor gjennom fisketrappen. 2
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Figur 1. To mulige vandringsruter for utvandrende smolt og vinterstøing i Sagfossen i Hamarøy kommune. Det har vært prøvd ut to ulike telleinnretninger for voksen anadrom fisk i fisketrappen de siste 2 årene. I en periode var det montert en såkalt Kilvikteller som registrerer passerende fisk ved hjelp av lysdioder. Seinere har det blitt benyttet en mekanisk fisketeller (Kåre O. Myhre). Disse to tellerne gir bare et antall som resultat og det er usikkert hva som har utløst telling. I 29 ble det montert et videosystem i den nederste delen av fisketrappen. Ved hjelp av videoopptak var det mulig å registrere hva slags fisk som vandret og når de vandret. Denne rapporten gir en detaljert oversikt over fiskevandring i 29. 3
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Metode Videosystemet som består av et svart hvit undervannskamera med høy lysfølsomhet, et diodelys og en digital videoopptaker, ble montert i det første lange trinnet i fisktrappen langt nede i Sagfossen (Figur 2). Her var bildet upåvirket av luftbobler. Videoopptaket forgikk i såkalt time lapse modus med snaut 2 bilder pr sekund. Med denne registreringsmetoden var det mulig å registere all fisk som passerte kamera, både smolt og voksen fisk. I de fleste bildene var det mulig å registrere graden av lakselusinfeksjon på den siden av fisken som vendte mot kamera. Det ble benyttet en skala fra til og med 4 der angir ingen synlige lus mens 4 betyr betydelig antall voksen lus og skader påført av lus på fisken. Figur 2. Plassering av kamera i fisketrappen i Sagfossen i 29. 4
Kumulativ utvandring av laksesmolt (%) Antall laksesmolt (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Resultater Laks De første laksesmoltene ble registrert i midten av juni (Figur 3). Den 21. juni var 5 % av all registrert laksesmolt vandret ut gjennom fisketrappen (figur 4). Det ble også registrert en laksesmolt som vandret ut den 1. august. Totalt ble det registrert 36 individer. Smolten passerte kamera hovedsakelig om morgen og kveld (Figur 5). 12 1 8 6 4 2 Dato Figur 3. Utvandring av laksesmolt i fisketrappen i Sagfossen i 29. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Dato Figur 4. Kummulativ utvandring av laksesmolt i fisketrappen i Sagfossen i 29. 5
Frenkvens (%) Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 25 2 15 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 21 22 23 24 Time i døgnet Figur 5. Fordeling av passerende laksesmolt gjennom døgnet i fisketrappen i Sagfossen i 29. Det ble kun registrert en vinterstøing av laks. Dette individet vandret ut den 9. juni. Enkelte individer vandret opp og ned i trapa flere ganger. Det individet som passerte kamera flest ganger ble registret over 6 ganger opp og ned. Tilsvarende ble et annet individ registrert over 2 ganger opp og ned. De fleste indivdene passerte imidlertid kun en gang på vei opp. Den første laksen ble registrert opp 25. juni, men det vandrest flest fisk i august og september (Figur 6). Den 18 august hadde 5 % av laksen passert (Figur 7). Av 119 laks som ble rgistrert netto opp, var 2 (16,8 %) individer med oppdrettskarakterer. Oppdrettslaksen vandret seinere opp enn villaksen (Figur 8). Blant villaksen hadde 13 % tydelige garnskader. Der var flest smålaks blant villaksen, mens det var flest mellomlaks blant oppdrettslaksen (Tabell 1). Tabell 1. Fordeling av størrelse og kjønn for vill og oppdrettslaks som vandret opp fisketrappen i Sagfossen i 29. Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Hann Hunn Hann Hunn Hann Hunn Villaks 39 (56 %) 31 (44 %) 3 (11 %) 25 (89 %) ( %) 1 (1 %) 99 Oppdrett 1 (5 %) 1 (5 %) 5 (46 %) 6 (54 %) 4 (57 %) 3 (43 %) 2 6
Kumulativ oppvandring av laks (%) Antall laks (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Dato Figur 6. Oppvandring av laks i fisketrappen i Sagfossen i 29. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Dato Figur 7. Kumulativ oppvandring av all laks i Sagfossen i 29. 7
Kummulativ oppvandring (%) Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Dato Villaks Oppdrettslaks Figur 8. Kummulativ oppvandring av oppdrettslaks og vill laks i Sagfossen i 29. 8
Antall sjøørret (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Sjøørret Det ble kun registrert 8 sjøørretsmolt som vandret ned fisketrappen i Sagfossen i 29. Disse vandret i perioden 8. juni til 11. juli. Det vandret også ned 3 vinterstøing av sjøørret ut den 8. og 9. juni, like etter at trappen ble åpnet. Antall netto oppvandrende sjøørret var 87 individer. Oppvandringen foregikk i to perioder (Figur 9). Det var ingen sammenheng mellom kroppslengde og vandringstidspunkt. Gjennomsnittlig kroppslengde på videoregistrert sjøørrret var 35,7 cm (sd = 9,1, N = 134) hvor ca 8 % av individene var under 4 cm (Figur 1). 14 12 1 8 6 4 2-2 -4-6 -8 Dato Ned Opp Figur 9. Oppvandring av sjøørret i fisketrappa i Sagfossen i 29. 9
Antall sjøørret (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 35 3 25 2 15 1 5 25 3 35 4 45 5 55 6 65 7 Størrelsesgruppe Figur 1. Fordeling av størrelsesgrupper av sjøørret registrert i fisketrappa i Sagfossen i 29. Andre arter I tillegg til laks og sjøørret ble det registrert to røyer pa ca 3 cm, en pukkellaks (Figur 11) på ca 6 cm og en ål. Figur 11. Pukkellaks på vei opp fisketrappen i Sagfossen 15. august 29. 1
Grad av lusinfeksjon på laks (skala - 4) Grad av lusinfeksjon Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Lakselus Gjennomsnittlig lusinfeksjon på villaks, vurdert etter en skala fra 4, var 2,88 (sd =,81, N = 34) i 29. Oppdrettslaksen hadde høyere grad av lusinfeksjon enn både villaks og sjøørret (Figur 12). Villaksen registrert i fisketrappa i Sagfossen i 29 hadde mer lus og luseskader enn andre vassdrag i Norge i 28 og 29 (Figur 13). 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Villaks Oppdrettslaks Sjøørret Figur 12. Grad av lusinfeksjon på villaks, oppdrettslaks og sjøørret målt på en skala fra -4 i Sagfossen i 29. 3 2,5 2 1,5 1,5 Figur 13. Grad av lusinfeksjon på laks i 6 vassdrag i Norge i 28 og 29. 11
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Diskusjon Analysene av videoopptakene fra kameraet i fisketrappa i Sagfossen viste at det vandret 99 villaks, 2 oppdrettslaks og 87 sjøørret opp til Rotvatnet. Videosystemet i fisketrappa i Sagfossen var operativt hele sesongen i 29 med untak av noen få dager med strømbrudd i august. Den kusnstige belysningen var for svak til å gi et fullgodt bilde i mørket, så det kan ha vandret fisk i fra midten av august og ut sesongen som ikke har blitt fanget opp. Erfaringer fra videoovervåking i andre fisketrapper i Norge de siste 15 årene viser imidlertid at svært få fisk vandrer i mørket. Det antas derfor at mesteparten av fisken som vandret opp i Sagfossen i 29 ble registrert. Det foreligger ikke skjellprøver av laks fra vassdraget i 29 og en del av de fiskene som blir definert som villaks, kan ha hatt oppdrettsbakgrunn. Likevel har undersøkelsen trolig dokumentert at det er en bestand av laks i vassdraget. I tillegg har undersøkelsen vist at ørretbestandene i innsjøene har en liten andel anadrome individer. Vandringsforholdene ut i sjøen og opp igjen i vassdraget er vanskelige både for smolt og voksen fisk. Dette gjenspeiler seg i vandringstidspunkter for de ulike artene som er betydelig seinere enn i andre vassdrag i regionen. Andelen oppdrettslaks var relativt høy i 29, andel garnskadd fisk betydelig og i tillegg var belastningen av lakselus uvanlig høy. Det indikerer at den anadrome fisken i Sagvatnanvassdraget trolig har redusert sjøoverlevelse, og at oppdrettsfisk kan utgjøre en urovekkende høy andel av gytebiomassen av laks i vassdraget. Vi vet ikke hvor stor andel av smolten som vandrer gjennom kraftverket og hvor stor overlevelse de har, men tilbakevandringen av voksen fisk viser at bestandene av laks og sjøørret delvis opprettholdes av smoltutvandring gjennom trappa. Dette er ikke kjent fra noe annet vassdrag i Norge tidligere. 12
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Litteratur Andersen, R.E. 1999. Forsanvatn kraftverk alternativ A og B. Fagrapport/konsekvensutredning for naturmiljø, fisk, kulturminner, friluftsliv og reindrift. ENCO rapport 97-3. Halvorsen, M. 2. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 1999. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Rapport nr 1-2. 73 s. Jørgensen, L. & Halvorsen M. 1996. Fiskebiologiske undersøkelser i vassdrag med anadrom laksefisk i nordre Nordland. Rapport. Tromsø Museum, UiT. 73 s. 13