Overvåkning av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøra- og Urvoldvassdraget 2017

Transkript

1 Anders Lamberg, Aslak Darre Sjursen og Jan Grimsrud Davidsen Overvåkning av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøra- og Urvoldvassdraget 217 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 218-9

2

3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat Anders Lamberg, Aslak Darre Sjursen og Jan Grimsrud Davidsen Overvåkning av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøra- og Urvoldvassdraget 217

4 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat Dette er en elektronisk serie fra 213 som erstatter tidligere Botanisk notat og Zoologisk notat. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Notatserien benyttes til rapportering fra mindre prosjekter og utredninger, datadokumentasjon, statusrapporter, samt annet materiale som ikke har en endelig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: Referanse Lamberg, A., Sjursen, A.D. &. Davidsen, J. G. 218 Overvåkning av av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøra- og Urvoldvassdraget 217. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 218-9: 1-4. Trondheim, august 218 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: e-post: post@vm.ntnu.no Ansvarlig signatur Torkild Bakken (Instituttleder) Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto: Sjøørret fanget i utløpet av Urvoldvassdraget. Fotograf: Sindre Håvarstein Eldøy ISBN ISSN

5 Sammendrag Lamberg, A., Sjursen, A.D. & Davidsen, J. G Overvåkning av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøra- og Urvoldvassdraget 217. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 218-9: 1-4. Denne statusrapporten oppsummerer resultatene for overvåkning av innsig og gytebestander av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøra- og Urvoldvassdraget i Nordland i 217. I 217 ble det registrert oppvandring av 777 villaks og 19 sjøørreter ved videoovervåkning i Brattfossen ca. 12 km oppe i Åbjøravassdraget. Dette er det høyeste antall laks som er registrert siden overvåkningen startet i 28. Andelen antatt rømt oppdrettslaks utgjorde,1 %. Ved drivtelling i Åelva nedstrøms Brattfossen ble det registrert 538 laks. Dette er også det høyeste antallet laks registrert i overvåkningsperioden. I tillegg ble det registrert 9 oppdrettslaks og 85 sjøørreter. Andel oppdrettslaks utgjorde derfor 1,6 % av lakseregistreringene her. Det er foreløpig rapportert inn 137 avlivet laks,185 avlivet sjøørreter og 4 avlivet sjørøye fra sportsfiske i Åbjøravassdraget. Det mangler imidlertid enda noen fangstrapporter i fra sportsfiske i 217. Under overvåkningsfiske på høsten ble det fanget 22 villaks og 4 oppdrettslaks (16 %). Ut i fra videoregistreringer, drivtellinger og avlivet fangst på sportsfiske er innsiget av laks til Åbjøravassdraget i 217 beregnet til å være 1455 individer. Andel rømt oppdrettslaks for gytebestanden i hele elva ble beregnet til,8 % (,8 til 1 % - et intervall som tar høyde for at kun 8 % av oppdrettslaksen ble gjenkjent). For 217 ble årsprosent for rømt oppdrettslaks i Åbjøravassdraget imidlertid beregnet til 8. %, hvilket ifølge det nasjonale programmet for overvåkning av rømt oppdrettslaks, regnes som et lavt til moderat innslag. Vassdraget havnet likevel på OURO sin liste for utfisking av oppdrettslaks i 218 og Fiskeridirektoratet stilte i tillegg midler til rådighet for ekstraordinære tiltak. En beregnet årsprosent fra skjellprøver i sportsfisket og høstfisket på 8 %, er over 8 ganger høyere enn det som ble registrert i drivtellingene og videoovervåkningen samlet. Dette skyldes trolig vesentlig høyere fangbarhet for oppdrettslaks enn villaks i høstfisket. På grunn av få fangede laks i høstfisket, var dessuten årsprosenten beheftet med et stort konfidensintervall. Ved videoovervåkning i Urvoldvassdraget ble det registrert oppvandring av 14 villaks og 4 oppdrettslaks (2,8 %). Antall laks er det høyeste som er registrert siden overvåkningen her startet i 26. Det ble registrert 3293 oppvandrende sjøørreter. Dette er også en kraftig økning i forhold til årene før 215.Det ble registrert 385 oppvandrende sjørøyer, noe som er lavere enn i 215 og 216. Ved drivtelling i innløpselva til Urvoldvatnet ble det registrert 43 villaks og 264 sjøørreter. Det ble i tillegg registrert 6 pukkellaks, av disse ble 5 fanget og avlivet. Under sportsfiske i Urvoldvassdraget ble det i 217 avlivet 9 villaks, 119 sjøørreter og 141 sjørøyer. Beskatningen av sjørøye i 217 er trolig langt over bærekraftig nivå. Det ble ikke registrert oppdrettslaks ved drivtelling eller stangfiske i Urvoldvassdraget i 217. Innslaget av rømt oppdrettslaks dette året regnes derfor som lavt. Urvoldvassdraget inngår ikke i det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettsfisk og det er derfor ikke beregnet en årsprosent for dette vassdraget. I 217 ble det registrert mer lakselus på sjøørreten i Urvoldvassdraget enn i 215 og 216 og dette indikerer at det har vært en økning i lusepresset i fjorden i løpet av de siste tre årene. Det ble videre i 217 registrert tidlig oppvandring av en del små individer, noe som kan tyde på prematur tilbakevandring. I både 216 og 217 har det i oppdrettsanleggene i fjordsystemet vært utbrudd av SAV-viruset som forårsaker fiskesykdommen pancreas disease (PD). Det kan forventes at et antall villfisk smittes i områder hvor PD er et problem og at enkelte av disse utvikler sykdom, men det er ukjent hvor stort et problem dette er. Det anbefales derfor å kartlegge eventuell utbredelse av SAV hos villaks og sjøørret i fjordsystemet, herunder i Åbjøra og Urvoldvassdraget. For begge de to vassdragene, Urvoldvassdraget og Åbjøravassdraget, er det de siste tre årene registrert en økning i bestandene av laks og sjøørret. Et unntak er sjøørretbestanden i Åbjøravassdraget som ikke øker, men er stabil. Her er det mistanke om store urapporterte fangster. Sjørøyebestanden i Urvoldvassdraget ser ut til å være påvirket av et høyt beskatningstrykk som varierer mellom år. Selv om det er registrert en økning i bestandene av anadrom fisk i de to vassdragene i Bindal de siste årene, vil den økte oppdrettsaktiviteten i den samme perioden kunne være en påvirkningsfaktor som ikke blir synlig i bestandsutviklingen før det har gått noen år. Så langt ser det ut til at variasjon i beskatningstrykket har den største påvirkningen på bestandene, slik at en eventuell påvirkning fra oppdrettsaktiviteten kan være maskert bak effekten av stor variasjon i fangst. Det er derfor viktig med korrekt fangststatistikk. Det vil foreligge en grundigere bestandsanalyse i sluttrapporten for prosjektet. Det skal ferdigstilles i 22. 3

6 Nøkkelord: Gytebestander lakselus overvåkning rømt oppdrettslaks Sjursen, A.D. og Davidsen, J. G., NTNU Vitenskapsmuseet, Institutt for naturhistorie, NO-7491 Trondheim Lamberg, A., Skandinavisk naturovervåkning AS, Ranheimsvegen 281, 755 Ranheim 4

7 Innhold Sammendrag... 3 Forord Innledning Materiale og metode Videoovervåkning Brattfossen i Åbjøravassdraget Ureidet i Urvoldvassdraget Spesifikasjoner på videoutstyr for begge vassdrag Analyser av videoopptak Drivtelling i Åelva og innløpselva til Urvoldvatnet Fiske i forbindelse med prøvetaking for skjellanalyser Fangststatistikk Resultater og diskusjon Åbjøravassdraget Videoovervåkning i Brattfossen Drivtelling og uttak av rømt oppdrettslaks i Åelva (nedstrøms Brattfossen) Innslag av oppdrettslaks basert på innsamlet skjell Fangst og beregnet innsig av villaks Vurdering av andel oppdrettslaks Fangst av sjøørret og sjørøye Urvoldvassdraget Videoovervåkning på Ureidet Registrering av lakselus på oppvandrende fisk Drivtelling og uttak av rømt oppdretts- og pukkellaks i innløpselva til Urvoldvatnet Innslag av oppdrettslaks basert på innsamlet skjell Fangst av villaks, sjøørret og sjørøye Status for oppnåelse av gytebestandsmål og samlet vurdering av innslaget av rømt oppdrettslaks og lakselus Referanser

8 Forord Oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen A/S har for perioden fått godkjenning for å prøve ut et alternativt driftsopplegg i Tosenfjorden. I den forbindelse ble det inngått en avtale om at de anadrome fiskebestander i Åbjøra- og Urvoldvassdraget i løpet av prøveperioden skal overvåkes samt at eventuelle effekter av rømt oppdrettslaks og påslag av lakselus skal undersøkes. Som regulant i Åbjøravassdraget ble det videre inngått avtale om at også Åbjørakraft AS skulle bidra til finansieringen av overvåkningen. NTNU Vitenskapsmuseet er overordnet ansvarlig institusjon for gjennomføringen av overvåkningen og har ansvaret for å sammenstille data og konklusjoner. Skandinavisk Naturovervåkning er leverandør av data fra videoregistrering, gytetelling og uttak av oppdrettslaks (harpunering) i de to vassdragene. Lakseskjell innsamlet i regi av høstfiskeovervåkningen ble finansiert av Fiskeridirektoratet og analysert ved NINA, mens skjell innsamlet av NTNU Vitenskapsmuseet ble analysert der. Vi takker for oppdraget og for godt samarbeid i året som har gått. Trondheim, august 218 Jan Grimsrud Davidsen prosjektleder 6

9 1 Innledning Åbjøravassdraget har et nedbørsfelt på 526 km 2 og munner ut i Tosenfjorden øst for Terråk i Bindal kommune i Nordland. Deltaområdet er todelt, først med et utløp i Floet (en stor brakkvannspoll) og deretter i fjorden. Deltaet ved utløpet i Floet fungerer både som innløp og utløp avhengig av vannføringen i vassdraget. Etter bygging av fisketrapper kan anadrome laksefisk vandre hele Åelva (ca. 16 km) opp til Åbjørvatnet (areal: 4,8 km 2 ) og videre ca. 7 km opp til Urdfossen i Åbjøra. I vassdraget finnes anadrome bestander av laks og ørret, og stasjonære ørret og røyebestander i Åbjørvatn. Sjørøyebestanden i vassdraget ble i 25 kategorisert som ikke selvreproduserende i bestandsstatusvurderingen til Fylkesmannen. Vassdraget er regulert for kraftproduksjon ved at totalt 133,5 km 2 (henholdsvis 13,1 og 3,4 km 2 ) av nedbørsfeltet er overført til Kolsvik kraftverk med utløp lengre inn i Tosenfjorden. Det er ikke noe krav om minstevannføring. Urvoldvassdraget ligger i Bindal kommune sør i Nordland. Midlere vannføring er 5 m³/s. Fra munningen av vassdraget ytterst i Tosenfjorden, stiger en ca. 2 meter lang elvestrekning opp til Urvoldvatnet 8 meter over havnivå. Urvoldvatnet er 2 km langt og ca. 3 meter bredt. I østenden av vatnet går Glømelva videre opp til Glømvatnet. Totalt er denne delen av vassdraget 2,5 km. Laksefisk kan i dag kun vandre ca. 1 km opp i denne delen av vassdraget. Det er gjennomført overvåkning av bestandene av anadrom fisk i både Åbjøravassdraget og i Urvoldvassdraget flere år før det foreliggende prosjektet ble startet opp i 215. I Åbjøravassdraget er det benyttet videoovervåkning i fisketrappa i Brattfossen, ca. 15 km oppe i vassdraget i alle årene i perioden fra 28 til og med 217. Denne overvåkningen dekker bestandene i vassdraget ovenfor fossen. I samme periode er det gjennomført drivtelling av gytefisk nedenfor Brattfossen, ned til og med Horstadfossen. Nedenfor Horstadfossen er det få gyteområder og stilleflytende elv. I kombinasjon fanger derfor drivtelling sammen med videoovervåkningen opp gytebestandene av laks og sjøørret i hele vassdraget. Gjennom denne overvåkningen er det også mulig å beregne innsiget av laks ved å ta med antall avlivet laks i fangstene. For sjøørret er det imidlertid ikke mulig å beregne det totale innsiget fordi mesteparten av de umodne individene og de kjønnsmodne individene som eventuelt ikke gyter hvert år, trolig har vinteropphold i de nedre delene av vassdraget, nedenfor Horstadfossen. I denne delen av vassdraget er det ikke mulig å gjennomføre drivtelling. I Urvoldvassdraget er det også gjennomført overvåkning i flere år før det foreliggende prosjektet startet i 215. Her er det gjennomført drivtelling av gytefisk på de strekningene det foregår gyting, i perioden fra 25 til og med 217 (med unntak av 211). I årene 26 til 21 er dessuten innsiget av laks, sjøørret og sjørøye overvåket med et videosystem plassert ca. 5 meter fra munningen til sjøen. Den omfattende overvåkningen som har foregått før 215, gir mulighet for å vurdere bestandsutviklingen over tid i de to vassdragene. Undersøkelsene fra før 215 viser at beskatning av anadrom fisk påvirker bestandsutviklingen betydelig. Spesielt gjelder dette for sjøørret og sjørøye. For å kunne vurdere påvirkningen fra den økende oppdrettsaktiviteten i fjorden utenfor, er det derfor nødvendig å måle beskatningseffekten samtidig med oppdrettsrelatert påvirkning. Denne statusrapporten oppsummerer resultatene for overvåkningen i 217 av bestandene av laks, sjøørret og sjørøye i de to vassdragene. Statusrapportene for perioden vil danne grunnlaget for en sluttrapport i 22 hvor eventuelle effekter av lakselus og rømt oppdrettslaks på de aktuelle bestandene vil bli vurdert. 7

10 2 Materiale og metode 2.1 Videoovervåkning Brattfossen i Åbjøravassdraget I Brattfossen, 15 km fra sjøen, ble det i 217, som i tidligere år, benyttet en passeringskanal med sensor ( i det øverste trinnet av trappa. Den passerende fisken utløste et videoopptak på 1 sekunder som ble analysert i ettertid. Videosystemet fikk strøm fra et solcelleanlegg med 4 solcellepaneler med batteribank på 5 Ah. Parallelt med lagring av videoklipp blir det også lagret kontinuerlig video med en bilderate på 3 bilder per sekund. Deler av dette bildematerialet ble gjennomgått for å sjekke at sensoren i passeringskanalen fungerte tilfredsstillende Ureidet i Urvoldvassdraget All anadrom fisk som skal vandre ut av eller opp i Urvoldvassdraget, må passere utløpselva ut av Urvoldvatnet. Utløpselva er ca. 23 meter lang og 8 til 15 meter bred. Det ble benyttet fire undervannsvideokamera som dekket tverrsnittet av elva ca. 85 meter fra munningen i sjøen. Området mellom munningen og videoovervåkningslokaliteten er påvirket av tidevannet ca. 5 meter inn i elva. Bunnen består av store steiner som deler opp tverrsnittet i flere smale «vandringsruter» for fisken. Antall «vandringsruter» ble redusert til to ved bruk av ledegjerder. Det ble plassert to kamera i hver vandringsrute. De to kameraparene utgjorde et stereopar, noe som gjør det mulig å måle kroppslengden på passerende fisk fra videopptakene. Videosystemet på Ureidet bestod av fire undervannskamera med lys, kabling til land, elektroskap med opptaker, strømregulator, datautstyr og antenne for 4G kommunikasjon til internett. For strømproduksjon ble det benyttet en vannturbin som hentet vann fra Urvoldvatnet ca. 15 meter oppstrøms. Fallhøyde 3,5 meter. I tillegg ble det montert et solcellepanel for vedlikeholdsladning av en batteribank (44 Ah) om vinteren. Bilde 1: Fisketeller i Brattfossen, Åelva. Foto: Jan Grimsrud Davidsen 8

11 Bilde 2: Utløpet fra Urvoldvatnet. Rød sirkel angir lokalisering av videokameraene for overvåkning av opp- og nedvandrende fisk. Foto: Frithjof Plahte Bilde 3: Tverrsnittet av utløpselva fra Urvoldvassdraget med ledegjerder. Fire overvåkningskameraer var plassert på bunnen i de to «vandringsrutene» som dannes av ledegjerdene. I forgrunnen er turbinen, som sørger for strømforsyning til videosystemet. Foto: Anders Lamberg. 9

12 2.1.3 Spesifikasjoner på videoutstyr for begge vassdrag Videokamera: MiniCam, farge, oppløsning 72x576 PAL. ( I Urvoldvassdraget ble det benyttet stereokamera for å måle hver passerende fisk mer nøyaktig enn det som har vært mulig i tidligere år. Undervannslys: Intellilight, ( Videoopptakssystem: Harddisk opptaker: MPEG 2, 2TB HDD, 3 «fields» pr. sek. 72 x Analyser av videoopptak Alle videopptak ble analysert ved manuell gjennomgang. Passeringstidspunkt for hver fisk ble loggført til nærmeste sekund. Fiskene ble definert til art (laks, sjøørret, røye, pukkellaks), kroppslengde, alder (smolt, umoden, kjønnsmoden, 1-, 2- og 3-sjøvinterlaks), kjønn (kun for laks), type (oppdrettslaks eller villaks; tabell 1), passeringsretning og grad av lakselusinfeksjon. Kroppslengden til passerende fisk ble målt ved bruk av stereokamera. Graden av lakselusinfeksjon ble definert etter en subjektiv skala fra til 4 der de ulike gradene er definert slik: = Ingen synlige lus eller skader av lus 1 = En eller noen få lus, primært ved gattet 2 = Flere lus på en eller to steder på fisken 3 = Lus over hele fisken 4 = Lus over hele fisken og synlige skader påført av lakselus 1

13 Tabell 1. Oversikt over morfologiske (ytre) kjennetegn på villaks og oppdrettslaks som blir lagt til grunn ved kategorisering av laks ved observasjon under vann. Førsteinntrykk (Habitus) Helhetsinntrykk Halefinne Pigmentering Gjellelokk Hodeform Villaks Individet har samme utseende og adferd som de øvrige laksene i samme elv. Store kantete finner. Slank og spoleformet kropp. Nyvandret fisk (pelagisk drakt): mørk rygg og øvre del av hode mot en sølvblank kroppsside. Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte tversgående sjatteringer i rødt, gult og grønt. Hunnfisk er noe mørkere og har mindre gytefarger. Stort areal i forhold til resten av kroppen. Kantet, skarp profil. Hos flergangsgytere kan det være noe avrundede finnefliker og rett avslutning på halefinnen. Nyvandret fisk (pelagisk drakt): få, sorte og store prikker ovenfor sidelinjen. Få prikker på gjellelokkene. Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte tversgående sjatteringer i rødt, gult og grønt. Hunnfisk er noe mørkere og har mindre gytefarger. Store, med jevne kanter som dekker gjellene helt, og slutter seg tett inntil kroppen. Nyvandret fisk: Jevn og buet form Gytefisk: Hannfisk har kraftig gytekrok Oppdrettslaks Individet har utseende og adferd som avviker fra de øvrige laksene i samme elv. Lubben, kantet kroppsform. Nyvandret fisk (pelagisk drakt): mørk rygg og øvre del av hode mot en sølvblank kroppsside. Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte tversgående sjatteringer i rødt, gult og grønt. Hunnfisk er noe mørkere og har mindre gytefarger. Mindre areal sammenlignet med villaks. Avrundede finnefliker og splittede eller sammenvokste finnestråler. Rettere avslutning (ørret-lik). Tykkere halerot. Nyvandret fisk (pelagisk drakt): tallrike sort prikker fordelt mer over hele kroppen (under sidelinjen) og på gjellelokkene. Ofte «sjøørret-lik» pigmentering. Fisk i gytedrakt: Generelt noe «pregløs» gytedrakt, uten store fargespill. Avkortet, ujevn profil og avdekker ofte en hvit vertikal linje på fiskekroppen bak gjellene. Nyvandret fisk: Ujevn, klumpete hodeform. Ofte deformert, nedoverbøyd underkjeve (hakeslepp). Ofte mer kjøttfullt snuteparti. Gytefisk: Lite utviklede sekundære kjønnskarakterer. Ryggfinne Rette kanter og finnestråler. Tydelig trekantet profil Liten og forkrøplet. Avrundede kanter. Bakre del av ryggfinnen ligger ikke ned til ryggen. Brystfinner Store og uten skader. Rette kanter og rette finnestråler. Ofte korte og forkrøplet. Sammenvokste og skjeve finnestråler. Ulik størrelse/form. 11

14 2.2 Drivtelling i Åelva og innløpselva til Urvoldvatnet Drivtelling av gytefisk i Åelva i Åbjøravassdraget i 217 ble gjennomført i henhold til Norsk standard for gytefisktelling (NS 9456:215). I Urvoldvassdraget ble tellingene ikke gjennomført ifølge Norsk standard fordi vassdraget inneholder en innsjø. I tillegg ble det i begge vassdragene lagt større vekt på skille mellom rømt oppdrettslaks og villaks (tabell 1) enn det standarden legger opp til (Svenning mfl., 215). Det ble gjennomført en telling i Urvoldvassdraget og en i Åbjøravassdraget (tabell 2). Sikt og vannføringsforhold var gode for drivtelling, og det antas at en stor andel av fisken her ble observert. Tabell 2. Tidspunkter for drivtellinger i Urvoldvassdraget og Åbjøravassdraget i 217. Vassdrag Elveavsnitt Dato Antall drivtellere Vannføring Sikt Urvoldvassdraget Øvre elv Lav 1-12 m Åbjøravassdraget Brattfossen til nedenfor Hårstadfossen ,2 m³/s 5 m 2.3 Fiske i forbindelse med prøvetaking for skjellanalyser I regi av høstfiskeovervåkningen finansiert av Fiskeridirektoratet ble det i perioden prøvefisket i Åbjøravassdraget og skjellprøver ble innsamlet og overlevert NINA som analyserte disse. Videre fisket NTNU Vitenskapsmuseet i forbindelse med et forskningsprosjekt på sjøørret i slutten av mars måned i Flostrømmen i Åbjøravassdraget og i Urvoldvatnet i april og mai. All laks som ble innfanget under dette fisket fikk før gjenutsetting tatt skjellprøve som i ettertid ble analysert ved NTNU Vitenskapsmuseet. Åpenbar oppdrettslaks ble avlivet. 2.4 Fangststatistikk Fangststatistikken for perioden ble innhentet fra Statistisk sentralbyrå ( Tallene for 217 ble kvalitetssikret mot Elvefangstregisteret ( Offentlige regler og selvpålagte restriksjoner for fangst av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøravassdraget og Urdvoldvassdraget har endret seg i årene fra 1993 til 217. Dette har påvirket fangststatistikken da eksempelvis fangstperiode, kvote og motivasjon for gjenutsetting av fisk har variert mellom år. 12

15 Laks (N) 3 Resultater og diskusjon 3.1 Åbjøravassdraget Videoovervåkning i Brattfossen Villaks, oppdrettslaks og sjøørret I 217 ble det registrert 777 oppvandrende villaks i fisketrappa i Brattfossen. Dette er det høyeste antallet som er registrert i overvåkningsperioden fra 28 til 217 (figur 1). Ytterligere ett individ, en hunnfisk med estimert kroppslengde på 96 cm, hadde morfologiske karakterer som kunne tyde på oppvekst i oppdrett (figur 2). I tillegg ble det registrert en hunnlaks med estimert kroppslengde på 71 cm, som manglet fettfinne (figur 3). Andel antatt rømt oppdrettslaks blant de oppvandrende individene i Brattfossen var derfor,1 % i 217 (figur 4), mens gjennomsnittet for hele overvåkningsperioden er,73 % (SD=1, og N=1) Figur 1. Antall laks registrert i fisketrappa i Brattfossen i Åbjøravassdraget i årene 28 til 217. Figur 2. Hunnlaks med estimert kroppslengde på 96 cm med forkrøplet ryggfinne, noe som tyder på oppvekst i klekkeri eller oppdrettsanlegg. 13

16 Andel oppdrettslaks (%) Figur 3. Hunnlaks med estimert kroppslengde på 71 cm som mangler fettfinne, og som derfor trolig er satt ut som smolt. 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Figur 4. Andel (%) rømt oppdrettslaks registrert i fisketrappa i Brattfossen i Åbjøravassdraget i årene 28 til

17 Sjøørret (N) Sjøørret (N) Det ble registrert 19 sjøørreter i fisketrappa i Brattfossen i 217. Dette er lavere enn i 216, men høyere enn gjennomsnittet for overvåkningsperioden fra 28 til 217 (x =13,8, sd=52,5 og N=1) (figur 5). Estimert kroppslengde for sjøørret varierte fra 4 til 92 cm (figur 6). Tidspunkt for passasje av fisketrappa og vannføring fremgår av figur Figur 5. Antall sjøørreter registrert i fisketrappa i Brattfossen i Åbjøravassdraget i årene 28 til Figur 6. Fordeling av kroppslengde for sjøørret registrert i fisketrappa i Brattfossen i

18 Laks/Sjøørret (N) Vannføring (m³/s) , 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Laks Sjøørret Vannføring Figur 7. Antall oppvandrende laks (hvit) og sjøørret (rød) per dag registrert på video i Brattfossen (Åbjøravassdraget) 217. Vannføringen målt ved NVE sin målestasjon ved utløpet av Åbjørvatnet er angitt med blått Drivtelling og uttak av rømt oppdrettslaks i Åelva (nedstrøms Brattfossen) I Åelva ble det under drivtellingen , registrert 538 villaks, 9 oppdrettslaks (1,6 %) og 85 sjøørreter (tabell 3). Antall laks er det høyeste som er registrert i overvåkningsperioden fra 28 til 217.Antall sjøørret var lavere enn de tre foregående årene (tabell 3). Tidspunkt for gjennomføring av drivtellingene, sikten i vannet og vannføring under drivtellingene, har variert mellom år (tabell 4). Alle disse faktorene kan påvirke telleresultatet. Jo seinere drivtellingene utføres, jo større andel av sjøørretene kan ha vandret ned i elva til vinteroppholdssteder i estuariet, slik at de ikke blir registrert under drivtellingene. Høyere vannføring kan gjøre observasjonsforholdene dårligere. Dårligere sikt kan også påvirke tellingene. Det har vært en tendens til at antall registrerte sjøørreter og antall registrerte laks har økt over år i de årene hele elvestrekningen i Åelva er undersøkt (fra 211 til 217) (figur 8). En multippel lineær regresjonsmodell der den avhengige variabelen er antall registrerte laks eller antall registrerte sjøørreter, og der de uavhengige variablene er tidspunkt for gjennomføring av drivtellingene, sikten i vannet, vannføring og år, forklarer 84,5 % (justert R²) av variasjonen i antall sjøørret mellom år, mens den forklarer bare 1 % (justert R²) for laks. For begge artene er det kontrollert for utviklingen over år. Hverken for laks eller sjøørret er sammenhengene signifikante på p=,5 nivå, men modellen for sjøørret viser en sammenheng på p=,1 nivå (Sjøørret: F=9,17 og p=,11 Laks: F=1,4 og p=,551). Høy vannføring samvarierer negativt med redusert sikt. Hverken vannføring eller sikt i vannet gir et signifikant bidrag til modellen for sjøørret. Det samme gjeldet for laks. Men, dagnummer (tidspunkt for gjennomføring av drivtellingene) påvirker modellen for sjøørret signifikant noe den ikke gjør for laks. Dette indikerer at det er viktig å gjennomføre drivtellingene av sjøørret tidlig på høsten, mens tidspunktet for laksetelling ikke påvirker antallet registrerte laks i samme grad. Dette støtter hypotesen om at sjøørretene forlater gyteplassene tidlig etter gyting og flytter seg ned i estuariet eller til sjøen. 16

19 Tabell 3. Villaks, oppdrettslaks og sjøørret observert ved drivtelling i Åelva (Åbjøravassdraget) i perioden Registrerte villaks er angitt med samlet antall, samt fordeling på størrelsesgrupper og kjønn. Oppdretts ble ikke fordelt på kjønn i perioden Smålaks: < 3 kg; mellomlaks: 3-6,9 kg; storlaks: >6,9 kg. År Dato Villaks (N) Oppdrett (%) Dekning (%) Smålaks (N) Mellomlaks (N) Storlaks (N) Oppdrett (N) Sjøørret (N) F M F M F M F M , , Tabell 4. Årlig variasjoner i dato, distanse svømt, vannføring og sikt under gytefisktelling i Åelva (Åbjøravassdraget) for perioden År Dato Distanse svømt (km) Dekning (%) Vannføring (m³/s) Sikt (m) Villaks (N/km) Sjøørret (N/km) ,7 68 4,6 5 51,8 3, ,8 1 7,2 4 26,1 91, , ,8 5 19,1 29, ,8 1 13, 3 12,2 44, ,8 1 5, 6 3,2 111, ,8 1 8,9 6 16,9 38, ,8 1 6,7 6 32,7 142, ,8 1 4,1 6 43,1 1, ,8 1 3,8 7 26, 12, ,8 1 7,2 5 54,9 86,7 17

20 Individer (N) År Antall laks Sjøørret Lineær (Antall laks) Lineær (Sjøørret) Figur 8. Antall sjøørret og laks registrert under drivtelling i Åelva i årene 211 til 217 i forhold til år. Det er kun tatt med år der hele elvestrekningen er undersøkt Innslag av oppdrettslaks basert på innsamlet skjell I regi av høstfiskeovervåkningen finansiert av Fiskeridirektoratet ble det i perioden fanget 29 fisk i Åbjøravassdraget fordelt på 22 villaks (herav en som ble klassifisert som usikker), 4 oppdrettslaks (16 %) og 2 sjøørreter. Åpenbar oppdrettslaks ble avlivet mens resten ble gjenutsatt. NTNU Vitenskapsmuseet fisket i slutten av mars måned i Flostrømmen i Åbjøravassdraget og i Urvoldvatnet i april og mai. Under dette fisket ble det ikke fanget noe oppdrettslaks, pukkellaks eller regnbueørret Fangst og beregnet innsig av villaks Antall laks registrert i fisketrappa i Brattfossen, antall registrert under drivtellingene og fangst (avlivet) utgjør til sammen innsiget av laks i Åbjøravassdraget. I 217 ble det rapportert 137 avlivet laks og 375 gjenutsatte individer totalt 512 (tabell 5). Andel gjenutsatt laks var 73,2 % og den høyeste andelen de siste 1 årene (figur 9). Utvidet oppsyn i 217 i forhold til de foregående årene, er antatt å gi en nøyaktigere fangststatistikk i 217. Likevel er ennå ikke alle fangstrapporter innlevert for 217 ( Den rapporterte fangsten av laks totalt i 217, var høyere enn gjennomsnittet for perioden 1993 til 217 (x = 331,2, SD = 154,3 og N = 25) (figur 1). Innsiget (videoregistrering i Brattfossen + drivtelling + fangst (avlivet) av laks til Åbjøravassdraget i 217 ble beregnet til å være 1455 individer. Dette er det høyeste antall laks i innsiget i overvåkningsperioden fra 28 til og med 217 (figur 11). 18

21 Laks (N) Andel gjenutsatt lask (%) Tabell 5. Rapporterte fangster av laks, sjøørret og sjørøye for Åbjøravassdraget og Urvoldvassdraget 217. Tallene er hentet fra fangstrapp.no. For Åbjøra har kun 4 av 1 vald rapportert, så det kan antas at tallene er for lave Smålaks Mellomlaks Storlaks Sjøørret Sjørøye Åbjøravassdraget Avlivet Gjenutsatt Urvoldvassdraget Avlivet Gjenutsatt , 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 9. Andel gjenutsatt laks registrert i fangstene i sportsfiske i Åbjøravassdraget i årene 28 til Avlivet Gjenutsatt Figur 1. Fangst av laks, avlivet og gjenutsatt, i Åbjøravassdraget i perioden

22 Innsig laks (N) Brattfossen Fangst Drivtelling Figur 11. Beregnet innsig av laks til Åbjøravassdraget i årene 28 til Vurdering av andel oppdrettslaks I årene fra 28 til og med 213 er det ikke skilt mellom oppdrettslaks og vill laks i fangstene. Fra og med 214 er det imidlertid analysert skjellprøver fra sportsfiske i vassdraget. Det er også gjennomført høstfiske i disse fire årene. I tillegg finnes det informasjon om andel oppdrettslaks fra videoovervåkningen i fisketrappa i Brattfossen og fra drivtellingene i Åelva, nedenfor Brattfossen. I gjennomsnitt har beregnet andel oppdrettslaks i høstfisket vært 7,9 ganger høyere enn den andelen som ble registrert under drivtelling, utført like før høstfisket (tabell 6). Visuell klassifikasjon av rømt oppdrettslaks kan være forbundet med en del usikkerhet. I en undersøkelse fra Trondheimsfjorden (Næsje mfl., 213) feilklassifiserte en erfaren kilenotsfisker 15% oppdrettslaks som villaks. En annen undersøkelse (Florø-Larsen mfl., 213) av lakseskjell fra elver rundt Trondheimsfjorden viste at 99,6 % av antatt villaks var klassifisert rett ved elvebredden, mens 78,6 % av antatt oppdrettslaks var bestemt rett. Metodetester gjennomført på Vestlandet i 216 og 217 (Anon, 218a) viste at det var en god sammenheng mellom samlet antall laks og innslag av antall oppdrettslaks observert av erfarne drivtellere og etterfølgende fangst i not og garn. Om en derfor antar at en erfaren drivteller klassifiserer mer enn 8 % av oppdrettslaksen korrekt, vil drivtelling maksimalt gi et estimat av andel oppdrettslaks som er 2 % for lavt. I 217 ble andel rømt oppdrettslaks estimert til 1,6 % i drivtellingene i Åelva. Om drivtellingen underestimerer med 2 %, kan den reelle andelen rømt laks som oppholdt seg i elva i perioden hvor drivtelling ble gjennomført ha vært 1,9 %. Dette avviker fra andel rømt oppdrettslaks registrert i høstfiske på 16 %. Høstfisket ble gjennomført av 3 personer som fisket på flere steder i elva (figur 12). Det lave antallet laks fanget i høstfiske (N=25), introduserer en høy usikkerhet, illustrert gjennom brede konfidensintervaller (tabell 6). For 217 ble beregnet årsprosent for rømt oppdrettslaks i Åbjøravassdraget på 8. % (Anon, 218a), hvilket jevnfør det nasjonale programmet for overvåkning av rømt oppdrettslaks regnes som et lavt til moderat innslag. 2

23 Tabell 6. Andel oppdrettslaks beregnet som årsprosent (Årspr.) eller registrert under drivtelling (Driv.), i videoovervåkningen i fisketrappa i Brattfossen (Video), i sportsfisket (Sport) og i høstfisket (Høst). Det er også beregnet 95 % konfidensintervall for utvalgsstørrelsen i høstfisket. År Årspr. Driv.(%) Video (%) Sport (N) Sport (%) Høst (N) Høst oppd. (N) Høst (%) 95 % konf.int ,5 1,2 2,3 39 5, ,2 5,1-25,3 % 215 3,7 1,9,6 64 1, ,7,3-15,4 % 216 1,3 1,5, 38, 16, - 14,6 % 217 8, 1,6,1 39 2, , 4,4-27,6 % Gj,sn. 5,6 1,6,8 45, 2,3 29,8 3, 9,5 SD 3,8,3 1,1 12,7 2,1 12,3 2,2 7,6 Figur 12. Oversikt over høstfiske, drivtelling og videoovervåkning i Åelva i 217. Tallene i de røde sirklene er oppdrettslaks tatt i høstfisket Fangst av sjøørret og sjørøye I 217 ble det rapportert en totalfangst på 438 sjøørret i Åelva (figur 13 og tabell 5). Av disse ble 253 (58 %) gjenutsatt (figur 14). I 217 ble det også fanget og avlivet 4 sjørøyer (figur 15 og tabell 5). Fra midten av 2-tallet og fram til i dag har det vært en nedgang i den rapporterte fangsten av sjøørret. Det antas dog, jf. lokale observasjoner, at det er et stort antall urapporterte fangster og det er derfor usikkerhet knyttet til den egentlige størrelse på fangsttrykket. 21

24 Sjøørret (N) Sjøørret (N) Avlivet Gjenutsatt Figur 13. Fangst av sjøørret i Åelva i Åbjøravassdraget i , 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 14. Andel gjenutsatt sjøørret i fangstene rapportert fra Åelva i Åbjøravassdraget i årene 28 til

25 Sjørøye (N) Figur 15. Fangst av sjørøye i Åelva i Åbjøravassdraget i Urvoldvassdraget Videoovervåkning på Ureidet Smolt Smolt av laks, sjøørret og sjørøye vandret ut av Urvoldvassdraget fra midten av mai til midten av juni i 217 (figur 16). De tre artene har tilnærmet likt utvandringsforløp uavhengig av år (figur 17). Det blir observert få stimer av smolt og mesteparten av fisken vandrer ut enkeltvis noen få i grupper på to eller tre sammen. Gjennomsnittlig antall registrerte laksesmolt, sjøørretsmolt og sjørøyesmolt har for alle årene og vært henholdsvis 71, 192 og 44 individer. Tallene mellom ulike år er dog ikke direkte sammenlignbare da vandringsveiene i 216 ble kanalisert forbi videokameraene i elva for derved å få bedre registreringer. En må derfor forvente at andelen av utvandrende smolt som blir registrert på video er høyere for 216 og 217 enn foregående år. Laksesmolten vandret ut til forskjellige tidspunkter i de ulike årene (figur 16 og 17). 23

26 Kumulativ smoltutvandring Kumulativ utvandring (%) 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Laksemsolt 217 Sjøørretsmolt 217 Sjørøyesmolt 217 Figur 16. Kumulativ utvandring av laks-, sjøørret- og sjørøyesmolt i Urvoldvassdraget i 217. Tallene mellom ulike år er ikke direkte sammenlignbare da vandringsveiene i 216 ble kanalisert forbi videokameraene i elva for derved å få bedre registreringer Laksesmolt Sjøørretsmolt Sjørøyesmolt Figur 17. Gjennomsnittlig kumulativ utvandring av tre arter av smolt i årene og i Urvoldvassdraget. De svarte, blå og røde vertikale linjene viser standardavviket for gjennomsnittsverdiene. Tallene mellom ulike år er ikke direkte sammenlignbare da vandringsveiene i 216 ble kanalisert forbi videokameraene i elva for derved å få bedre registreringer. Laks eldre enn smolt I 217 ble det registrert 8 nedvandrende vinterstøing av laks. Disse individene var fra 5 til 8 cm og var alle hunnlaks. Den første oppvandrende laksen passerte 18. mai (figur 18). Totalt passerte det 14 netto oppvandrende villaks i Urvoldvassdraget i 217. Dette er det høyeste antallet i overvåkningsperioden (figur 19). I 217 ble det også registrert fire laks med morfologiske karakterer som tyder på oppvekst i oppdrettsanlegg. Dette utgjør en andel oppdrettslaks på 2,8 % dette året, noe som er under gjennomsnittet for overvåkningsperioden (x=4,7, SD=3,5 og N=8). Antall oppdrettslaks har variert fra til 11 med en andel av totalt antall laks mellom til 9,1 %. Fordelingen av størrelsesklasser av laks i Urvoldvassdraget har vært lik de siste tre årene. Innsiget domineres av smålaks (figur 2). Av smålaksen var 42,1 % hunnfisk mens 71, % av mellomlaksen og alle storlaksene var hunner. 24

27 Laks (N) Laks (N) Laks opp Laks ned Figur 18. Antall opp- og antatt midlertidig nedvandrende laks registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget i Totalt Vill Oppdrett Figur 19. Antall netto oppvandrende vill- og oppdrettslaks registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget i årene og

28 Andel (%) 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 2. Fordeling av små-, mellom- og storlaks registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget i årene og I videoovervåkningen i Urvoldvassdraget i 216 ble det for første gang benyttet stereokamera, noe som gjorde det mulig å måle lengden på fisken mer nøyaktig. I dette året ble det registrert netto 472 oppvandrende sjøørret med kroppslengde mindre enn eller lik 27 cm (antatt førstegangsvandrere), mens det i 217 ble registrert 696 oppvandrende førstegangsvandrere. Smoltutvandringen ble i 216 registrert til 183 individer, mens det i 217 ble observert 446 utvandrende sjøørret smolt. Det betyr at det både i 216 og 217 ble registrert flere oppvandrende sjøørret opp av samme årsklasse, enn det som vandret ut. Årsaken kan blant annet skyldes innvandring av sjøørret fra andre vassdrag. Disse kan ha vinteropphold i Urvoldvassdraget for så å vandre tilbake til elva de ble født i på et senere livsstadium. Dette støttes av data fra akustisk merking som viser at 8 % av de sjøørretsmolt som ble merket i nabovassdraget i Leirelva etter et kortere eller lengre opphold i sjøen vandret opp i Urvoldvassdraget for overvintring (Davidsen mfl., 218). En annen årsak til at det registreres flere oppvandrende enn utvandrende smolt kan være at ikke all smolt som vandrer ut i perioder med høy vannføring blir registrert på videoen, men det antas at denne feilkilden er liten. Sjøørret eldre enn smolt I 217 ble det registrert 375 nedvandrende støing av sjøørret. Dette utgjør 82 % av all sjøørret som ble registrert opp i vassdraget i 216, minus fangsten dette året. Størrelsesfordelingen av sjøørret i 216 sammenlignet med størrelsesfordelingen for utvandrende støing i 217, viser at det er en høyere andel individer i størrelsesklassene fra cm og 3 47 cm som vandrer ut i 217 sammenlignet med oppvandringen i 216 (figur 21). Dette kan skyldes at flere av disse individene ble tatt i fangstene i 216 og at en del av disse fiskene er smolt (førstegangsvandrende) og ikke blant fisken som vandret opp i 216. Det er også gjennomgående høyere andel av større individer fra 216 som savnes blant de registrerte utvandrende støingene i 217. Disse kan ha vandret ut før overvåkningen startet 12 april. Totalt antall utvandrende sjøørret våren 217 er også 18 % lavere enn totalt antall som vandret opp i 216 (minus fangst). Det kan tyde på at flere individer har vandret ut før overvåkningen startet. De første som vandrer ut er da også oftest de største individene. 26

29 Frekvens (%) I 217 ble det registrert 3293 netto oppvandrende sjøørret på Ureidet. Dette er 13 % færre fisk enn i 216. Størrelsesfordelingen er noe forskjellig i de to årene, med en høyere andel individer i størrelsesklassene 2 til 27 cm og 3 til 38 cm. Det var imidlertid en lavere andel individer i størrelsesklassene fra 41 cm og oppover i 217 enn i 216 (figur 22 og 23). I 217 ble det registrert mer lakselus på sjøørreten enn tidligere år. Det ble også registrert tidlig innvandring av en del av de små individene, noe som kan tyde på prematur tilbakevandring. Begge disse observasjonene kan tyde på redusert vekstsesong for de små sjøørretene i 217. Da det er viktig med flere års data før enn kan konkludere om det er en generell tidligere oppvandring ved høy lusebelastning i fjorden vil disse data bli endelig analysert i sluttrapporten i 22. Utvandringen av støing av sjøørret i 217 foregikk over et kortere tidsrom enn oppvandringen av sjøørret fra sjøen (figur 24) Opp 216 Støing ut 217 Figur 21. Størrelsesfordelingen (kroppslengde i cm) for sjøørret som vandret opp i 216 sammenlignet med størrelsesfordelingen registrert for utvandrende ørretstøing våren 217 registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget. 27

30 Frekvens (%) Frekvens (%) 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Figur 22. Størrelsesfordelingen (kroppslengde i cm) for sjøørret som vandret opp i 216 sammenlignet med størrelsesfordelingen registrert oppvandrende sjøørret i 217 registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget. 6, 4, 2,, -2, -4, -6, Figur 23. Differansen i størrelsesfordeling (frekvens i 217 minus frekvens i 216) mellom oppvandrende sjøørret i 217 og 217, registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget. 28

31 Sjøørret (N) Ørret opp Ørret ned Støing Figur 24. Utvandring av støing av sjøørret og oppvandring av sjøørret fra sjøen registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget i 217. Sjørøye eldre en smolt Det vandret ut 384 veteranvandrere av sjørøye i perioden 6. til 28, mai 217 (figur 25). Antall oppvandrende individer i 216 var 598 mens beskatningen dette året var på 74 avlivede individer. Antall sjørøye-veteraner i vassdraget vinteren var derfor 524. Det ble registrert 385 netto oppvandrende sjørøyer eldre enn smolt, sommeren 217. Det ble registrert flest utvandrende individer med kroppslengde mellom 3 og 38 cm (figur 26). Blant de oppvandrende individene var det flere i størrelsesklassene 14 til 29 cm, men færre i størrelsesklassen cm. 29

32 Sjørøye (N) Sjørøye (N) Røye opp Røye ned Støing Figur 25. Utvandring av veteranvandrere av sjørøye og oppvandring av sjørøye (alle størrelsesgrupper) fra sjøen registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget i Støing 217 Figur 26. Fordeling av størrelsesgrupper (kroppslengde i cm) av utvandrende veteranvandrere av sjørøye og oppvandrende individer registrert i videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget i

33 Grad av lakselusinfestasjon ( - 4) Registrering av lakselus på oppvandrende fisk Graden av lakselusinfestasjon målt subjektivt fra bilder, på en skala fra til 4, var lik for villaks, sjøørret og sjørøye i 217 (figur 27). Andelen av laks med påslag av lakselus på nivå 2-4 på 4 %. Ved nivå 2 er det større ansamlinger av lus ved gattet eller noen på ryggen og noen få ved gattet, ved nivå 3 er det mange lus over hele kroppen mens nivå 4 angir at det er mye lus og store skader etter lus. For sjøørret og sjørøye var tilsvarende andel henholdsvis 43 % og 56 % For villaks er det ingen variasjon i grad av lakselusinfestasjon mellom år, mens det for sjøørret og sjørøye var en kraftig økning i 217 (figur 27). 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Laks Sjøørret Sjørøye Figur 27. Graden av lakselusinfestasjon registrert på laks, sjøørret og sjørøye beregnet fra resultater fra videoovervåkningen på Ureidet i Urvoldvassdraget i årene 215 til Drivtelling og uttak av rømt oppdretts- og pukkellaks i innløpselva til Urvoldvatnet I innløpselva til Urvoldvatnet ble det registrert 43 villaks og 264 sjøørret. Det ble ikke registrert noen oppdrettslaks. Fordeling på størrelse og kjønn framgår av tabell 7. Data fra tidligere år er inkludert, men er ikke 1% sammenlignbare da ikke alle strekninger ble inkludert hvert år. Det har vært gjennomført drivtelling av laks og sjøørret i Urvoldvassdraget i årene 25 til og med 217, med unntak av i 211. Tellingene har stort sett foregått i Glømelva (øvre elv) fra og med munningen inn i Urvoldvatnet og 1,4 km opp til kulpene der høyspentledningene krysser elva. Sammen med en strekning på ca. 2 meter i sidegreina Trollskardelva, er den undersøkte strekningen totalt 1,6 km. I noen år der det i tillegg gjennomført tellinger i utløpet av Urvoldvatnet og i utløpselva Urdåa der vassdraget ender i sjøen. Tallene i denne rapporten gjelder kun tellingene i de 1,6 kilometerne i øvre elv. Siden vassdraget inneholder en innsjø der all den umodne sjøørreten og all sjørøya oppholder seg, gjelder tellingene kun kjønnsmodne fisker og det er også knyttet usikkerhet til om all den kjønnsmodne fisken oppholder seg på gyteplassene samtidig. I forbindelse med sjøørretprosjektet i Tosenfjorden , ble 135 sjøørret fra Urvoldvatnet eller innløpselva merket med et akustisk merke. I 216 ble 8 fisk og i fisk registrert vandrende fra vatnet til innløpselva. Det var en utpreget vandring frem og tilbake mellom elv og innsjø i perioden i 216 og i 217. Resultatet understreker usikkerheten med tellingen av antall sjøørret på elv når denne er tilknyttet en innsjø. 31

34 Vekt hunnlaks (kg) Laks (N) Laks Antall laks registrert under gytefisktellingene i årene 25 til og med 216 har variert mellom 9 og 56 individer (figur 28). Antall oppdrettslaks har variert fra ingen registrerte individer til tre mens andelen av oppdrettslaks på gyteplassene har variert fra til 9,5 %. Total gytebiomasse av hunnlaks (figur 29) ble beregnet ved å bruke gjennomsnittsvekter fra fangstene og antall hunnlaks fra gytefisktellingene. For 217 ble gytebiomassen på 51,5 kg, hvilket er det nest høyeste siden Figur 28. Antall laks registrert under gytefisktelling i innløpselva til Urvoldvatnet i årene 25 til 217. I 211 ble det ikke gjennomført drivtelling. 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 29. Totalvekt av hunnlaks (gytebiomasse) beregnet fra data fra gytefisktelling i innløpselva til Urvoldvatnet i årene 25 til 217. I 211 ble det ikke gjennomført drivtelling. 32

35 Sjøørret (N) Sjøørret (N) Sjøørret Antall sjøørret registrert under gytefisktellingene i årene 25 til og med 217 har variert mellom 71 og 69 individer. Det har vært en kraftig nedgang i gytebestand av sjøørret fra 21 til 212 og 213. Etter dette har det vært en økning igjen (figur 3). Størrelsefordelingen på individer registrert under drivtelling for perioden fremgår av figur 31. Pukkellaks Det ble registrert seks oppvandrende pukkellaks i Urvoldvassdraget i 217. Av disse ble det fanget og avlivet fem individer, med kroppsvekt fra 1 til 2 kg. Oppvandringen var hovedsakelig i midten av juli og i midten av august Innslag av oppdrettslaks basert på innsamlet skjell NTNU Vitenskapsmuseet fisket i mai måned i Urvoldvassdraget. Under dette fisket ble det fanget 3 villaks (gjenutsatt), men ingen oppdrettslaks Figur 3. Antall sjøørret registrert under gytefisktelling i innløpselva til Urvoldvatnet i årene 25 til 217. I 211 ble det ikke gjennomført drivtelling < 1 kg 1-3 kg 3-7 kg > 7 kg Figur 31. Størrelsesfordeling for sjøørret registrert under gytefisktelling i innløpselva til Urvoldvatnet i årene 25 til 217. I 211 ble det ikke gjennomført drivtelling. 33

36 Tabell 7. Villaks, oppdrettslaks og sjøørret observert ved drivtelling i Urvoldvassdraget Årene er ikke 1 % sammenlignbare da enkelte områder av vassdraget har blitt utelatt i enkelte år. Det ble ikke gjennomført drivtelling i 211. Smålaks: < 3 kg; mellomlaks: 3-6,9 kg; storlaks: >6,9 kg. Laks Villlaks Smålaks Mellomlaks Storlaks Oppdrett Sjøørret År Dato Samlet Hunn Hann Hunn Hann Hunn Hann Samlet Hunn Hann Samlet < 1kg 1-3 kg 3-7 kg > 7kg ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

37 Laks (N) Fangst av villaks, sjøørret og sjørøye Fangst av villaks I Urvoldvassdraget ble det i 217 rapportert fangst av 15 laks, hvorav 6 (4 %) ble gjenutsatt (tabell 5). Jevnfør fangststatistikken ble det ikke fanget laks i Urvoldvassdraget i 214. I 215 ble det tatt 11 laks, i laks og i laks (figur 32). I årene 1993 til 217 har fangstene (avlivet) av laks variert fra til 36. I 216 var det ikke åpnet for fangst av laks i vassdraget Avlivet Gjenutsatt Figur 32. Fangst av laks rapportert fra Urvoldvassdraget i årene 1993 til 217. Beskatningsraten beregnet fra innsiget registrert i videoovervåkningen, har vært høyest for smålaks i alle årene fra 26 til og med 215 (tabell 8). I 216 var laksen fredet i vassdraget. I årene 26 til 21 var det enkelte driftsavbrudd i videoovervåkningen gjennom sesongen. I var videosystemet ombygd med forbedret strømforsyning. Dette gjenspeiles i avviket mellom registrert innsig (video), fangst og gytefisktellinger i øvre elv (tabell 9). Tabell 8. Beskatningsrater (%) beregnet fra innsiget av laks registrert i videoovervåkningen i Urvoldvassdraget i årene og I 216 var laksen fredet i vassdraget. NA indikerer at det ikke ble observert oppvandrende laks i denne størrelsesgruppen dette året, og det antas derfor at størrelsesgruppen ikke var representert i vassdraget dette året. År Smålaks Mellomlaks Storlaks 26 27,9 7,7, 27 16,4 14,3, 28 4,5 2, NA 29 34,6 6,3, 21 71,8 16,7 5, ,1, NA 216 fredet fredet fredet 217 8,2 2,5, 35

38 Sjøørret (N) Tabell 9. Antall laks registrert i innsiget (video) minus fangst og gytebestand i øvre elv i Urvoldvassdraget i årene og Negative tall tyder på at laks har passert videosystemet uten å bli registrert. Positive tall tyder på at det er laks som oppholder seg i nedre deler av vassdraget der det ikke blir gjennomført gytefisktelling eller at de var på gyteplassen på tidspunkter utenom gytetellingen. År Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Fangst av sjøørret Det ble i 217 rapport fangst av 476 sjøørret (figur 33 og tabell 5) hvilket er det høyeste antallet siden 214. Årsaken her skyldes nok lokale restriksjoner i fisket i perioden Gjenutsettelse av 75 % av fangsten er den høyeste andelen siden gjenutsetting av sjøørret startet i 29. Beskatningsraten for sjøørret var 3,6 % i 217 (figur 34). Det har vært en kraftig nedgang i uttaket av sjøørret i de siste årene Avlivet Gjenutsatt Figur 33. Fangst av sjøørret rapportert fra Urvoldvassdraget i årene 1993 til

39 Sjørøye (N) Beskatningsrate (%) 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 34. Beskatningsraten for sjøørret i Urvoldvassdraget i årene og Fangst av sjørøye Total fangst (avlivet) av sjørøye sommeren 217 var 141 individer (figur 35 og tabell 5). Dette er trolig langt over bærekraftig nivå. Beskatningsraten ble beregnet til 36,6 % i 217. Dette er litt høyere enn gjennomsnittet for overvåkningsperioden (x =31,1, SD=23,9 og N=8).), men beskatningsraten varierer mye mellom år og har visse år tidligere vært nær (figur 36). Det blir årlig rapportert om fangst av sjørøye i Åbjøravassdraget drøye 8 km sør for Urvoldvassdraget. Noen av disse individene blir fanget lenge etter at oppvandringen av sjørøye er ferdig for året i Urvoldvassdraget. Det kan derfor være at en del av sjørøyene fra Urvoldvassdraget overvintrer i Åbjøravassdraget Avlivet Gjenutsatt Figur 35. Fangst av sjørøye rapportert fra Urvoldvassdraget i årene 1993 til

40 Sjørøye (N) Beskatningsrate (%) , 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Sjørøye Beskatningsrate Figur 36. Antall oppvandrende sjørøye og beskatningsrate, Urvoldvassdraget i årene og Status for oppnåelse av gytebestandsmål og samlet vurdering av innslaget av rømt oppdrettslaks og lakselus Jevnfør kvalitetsnormen for norske laksebestander ble bestanden vurdert til moderat kvalitet i perioden (Anon, 218b). For at en laksebestand skal nå målet om tilstrekkelig god kvalitet, må den ikke være genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks eller andre menneskelige påvirkninger, den må ha nok gytefisk (nådd gytebestandsmål) og ha et normalt høstbart overskudd (Anon, 217). Gytebestandsmålet for Åbjøravassdraget er på 954 kg hunlaks ( kg). For Åbjøra ble både kriteriet «Gytebestandsmål og Høstingspotensial» og «Genetisk integritet vurdert» til moderat for perioden 21 til 214. Resultatene i den foreliggende rapporten gjelder for perioden 215 til 217. De viser at gytebestandsmålet er nådd i alle de siste tre årene. Andel rømt oppdrettslaks registrert i overvåkningen har vært under 2 % i alle de tre siste årene. Det er ikke gjort noen vurdering etter kvalitetsnormen for de siste årene. Totalbeskatning i Åbjøravassdraget i 217 (%, på vektbasis) var på 5 % Basert på rapporterte fangster, ble laksen i vassdraget ikke overbeskattet. Høstningsnivået må dog antas å være registrert for lavt satt grunnet sannsynlig underrapportering av laksefisket i 217, da kun 4 av 1 fiskevald har rapportert. Rapporteringen av fangst i 217 antas imidlertid å være vesentlig bedre enn i de foregående årene fordi det ble etablert fiskeoppsyn for første gang dette året. I Urvoldvassdraget er gytebestandsmålet satt til 75 kg hunlaks ( kg). Jf. lakseregistrert.no og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sine årsrapporter har det så langt ikke blitt vurdert om gytebestandsmålet har blitt oppnådd i dette vassdraget. Måloppnåelse vil ikke bli vurdert i denne rapporten, men det anbefales at det innsamles nok data på antall rognkorn per kg vekt av hunnlaks innen ulike størrelsesgrupper slik at en etter hvert har et godt grunnlag for å beregne oppnåelse av gytebestandsmålet. Parallelt med dette arbeidet bør det vurderes om vassdraget er plassert i rett gruppe for eggtetthet (2 egg/m 2, Anon 21) og om det er beregnet rett areal (5414 m 2, Anon, 21). Ved drivtelling og videoovervåkning i Åelva ble der til sammen registrert 1315 villaks og 1 oppdrettslaks. Dette gir et innslag av observert oppdrettslaks på,8 %. 38

41 Under høstfisket ble det registrert et innslag av oppdrettslaks på 16 %. Under NTNU sitt sjøørretfiske i Flostrømmen og Urvoldvatnet ble det ikke fanget noen oppdrettslaks. Resultater fra tidligere undersøkelser (Næsje mfl., 215; Svenning mfl., 215) indikerer at fangbarheten er høyere for oppdrettslaks enn for villaks, noe som kan medføre at innslaget av oppdrettslaks under høstfisket ble overestimert. Dette understøttes av observasjoner gjort av lokale deltakere i høstfisket i Åbjøra i 217. For å ta høyde for usikkerheten i estimatet av innslag av rømt oppdrettslaks i forbindelse med sportsfiske og høstfisket i vassdrag har det blitt utviklet en egen metode (Anon, 216) for å beregne årsprosenten av innslag av rømt oppdrettslaks. For 217 ble beregnet årsprosent for Åbjøravassdraget på 8, % (Anon, 218a), hvilket jf. klassifiseringen gjengitt i Anon. (216b) regnes som et lavt til middels innslag av rømt oppdrettslaks. Andelen er dog noe høyere enn i 216 (1,3 %). I Urvoldvassdraget ble det på video registrert innslag av rømt oppdrettslaks på 2,8 %, mens det under drivtelling ikke ble registrert noen. Av 3 laks innfanget av NTNU var det jevnfør analyse av skjellprøver heller ikke innslag av rømt oppdrettslaks. Innslaget av rømt oppdrettslaks i Urvoldvatnet i 217 regnes derfor som lavt. Urvoldvassdraget inngår ikke i det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettsfisk og det er derfor ikke beregnet en årsprosent for dette vassdraget. Basert på videoovervåkningen i Urvoldvassdraget var graden av lakselusinfestasjon lik for villaks, sjøørret og sjørøye i 217. For laksen var det ingen variasjon i grad av lakselusinfestasjon over perioden , mens det for sjøørret og sjørøye var en kraftig økning fra 215 og 216 til 217. I tidligere år har infestasjonen hos villaks vært betydelig høyere enn hos sjøørret og sjørøye og det har blitt forklart med ulik habitatbruk. Data fra forskningsprosjektet «Marine vandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Tosenfjorden» (Davidsen mfl., 218) viser at sjøørreten oppholder seg signifikant mer innenfor Bindalsfjord-Tosenfjord systemet enn utenfor. Laksen derimot vandrer gjennom Bindalsfjorden på sin vei til og fra beiteområdene i havet, men det er ukjent hvor lang tid den oppholder seg innenfor fjordsystemet. Om en antar at laksen kun benytter Bindalsfjorden for gjennomvandring kan en forklaring på den store forskjellen i 215 og 216 i lusepåslag mellom laks og sjøørret være at laksen har fått påslagene i området utenfor fjordsystemet. At infeksjonsgraden hos sjøørret og sjørøye i 217 har økt så kraftig tyder på at tettheten av lakselus i fjordsystemet har økt. Dette vil bli analysert nærmere i førnevnte rapport. I oktober 216 ble det påvist pancreas disease (PD) i Sinkaberg-Hansen sitt anlegg i Tosenfjorden (Tosbotn), mens det i mai 217 ble påvist PD ved anlegget på Øksningen i Bindalsfjorden. PD er forårsaket av salmonid alphavirus (SAV) (Boucher mfl., 1995; McLoughlin & Graham, 27). SAV er svært smittsom og kan forårsake PD hos både laks, sjøørret og regnbueørret. Jevnfør Åse Helen Garseth ved Veterinærinstituttet vil en kunne forvente at et antall villfisk smittes i områder hvor PD er et problem og at enkelte av disse utvikler sykdom. Men grunnet de metodiske vanskelighetene med å påvise sykdom hos vill fisk smittet med SAV finns det ikke noen god dokumentasjon på dette per i dag. Det anbefales å kartlegge eventuell utbredelse av SAV hos villaks og sjøørret i fjordsystemet, herunder i Åbjøra og Urvoldvassdraget, da en da tross de metodiske svakhetene kan påvise om muligheten for at PD kan utvikles er til stede. 39

42 4 Referanser Anon 21. Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2: 213. Anon 216. Rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet Fisken og Havet særnr. 2b: 56. Anon 217. Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks. - Temarapport nr 5: 81. Anon 218a. Rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet Fisken og Havet særnr : 69. Anon 218b. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene Nordland - Finnmark. - Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 11d: 347. Boucher, P., Raynard, R. S., Houghton, G. & Baudin Laurencin, F Comparative experimental transmission of pancreas disease in Atlantic salmon, rainbow trout and brown trout. Diseases of Aquatic Organisms 22: Davidsen, J. G., Eldøy, S. H., Sjursen, A. D., Rønning, L., Bordeleau, X., Daverdin, M., Whoriskey, F. & Koksvik, J. I Marine vandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Tosenfjorden. - under utarbeidelse. Florø-Larsen, B., Hokseggen, T., Skår, K. & Holthe, E Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA Veterinærinstituttets rapportserie : 2. McLoughlin, M. F. & Graham, D. A. 27. Alphavirus infections in salmonids - a review. Journal of Fish Diseases 3: Næsje, T. F., Aronsen, T., Ulvan, E. M., Jørrestol, A., Økland, F., Fiske, F., Østborg, G., Diserud, O., Rognes, T., Heggberget, T. G. & Krogdahl, R Tiltaksrettet overvå-king av villaks og rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden og tilsluttende elver. - NINA rapport 162: 7. Næsje, T. F., Aronsen, T., Ulvan, E. M., Moe, K., Fiske, P., Økland, F., Østborg, G., Diserud, O., Skorstad, L., Sandnes, T. & Staldvik, F Villaks og rømt oppdrettslaks i Namsfjorden og Namsenvassdraget: Fangst, atferd og andeler rømt oppdrettslaks. - NINA Rapport 1138: 16. Svenning, M., Kanstad-Hanssen, Ø., Lamberg, A., Strand, R., Dempson, B. & Fauchald, P Oppvandring og innslag av rømt oppdrettslaks i norske lakseelver; basert på videoovervåkning, fangstfeller og drivtelling. - NINA rapport 114: 53. 4

43

44 NTNU Vitenskapsmuseet er en enhet ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, NTNU. NTNU Vitenskapsmuseet skal utvikle og formidle kunnskap om natur og kultur, samt sikre, bevare og gjøre de vitenskapelige samlingene tilgjengelige for forskning, forvaltning og formidling. Institutt for naturhistorie driver forskning innenfor biogeografi, biosystematikk og økologi med vekt på bevaringsbiologi. Instituttet påtar seg forsknings- og utredningsoppgaver innen miljøproblematikk for ulike offentlige myndigheter innen stat, fylker, fylkeskommuner, kommuner og fra private bedrifter. Dette kan være forskningsoppgaver innen våre fagfelt, konsekvensutredninger ved planlagte naturinngrep, for- og etterundersøkelser ved naturinngrep, fauna- og florakartlegging, biologisk overvåking og oppgaver innen biologisk mangfold. ISBN ISSN NTNU Vitenskapsmuseet Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse