Gytebestand av laks og sjøørret i Stordalselva i 2012

Transkript

1 SNA-Rapport 2/2013 Gytebestand av laks og sjøørret i Stordalselva i 2012 Laks og sjøørret som passerer fisketelleren i Støvelfossen i juni Vemund Gjertsen Anders Lamberg og Rita Strand Skandinavisk Naturovervåkning AS

2 Sammendrag I Stordalselva ble det montert videosystemer for fiskeregistrering i fisketrappene i Støvelfossen og Årbogfossen. I Støvelfossen passerte det totalt 6558 fisk der 638 (10,8 %) var villaks, 8 oppdrettslaks og 5912 sjøørret. Oppvandringen foregikk jevnt i hele sesongen fra 24. mai til slutten av august. Antall laks som passerte telleren i Støvelfoss er redusert med 35 % fra Andel laks registrert i fisketrappa i Støvelfossen i 2005, var 90,5 %. Det har med andre ord vært en forskyvning i artsfordelingen, noe som også reflekteres i fangsten de siste 12 årene der andel laks er redusert fra drøyt 90 % i til under 40 %. I Støvelfossen ble andel smålaks beregnet til 48,1 %, andel mellomlaks 48,9 % og andel storlaks 3,0 %. Tilsvarende fordeling i fangstene var 71,4 %, 27,1 % og 1,5 %. Gjennomsnittlig andel smålaks i fangstene de siste 18 årene har vært 87,1 %, mens andelen mellomlaks var 11,8 % og andelen storlaks 1,1 %. Andelen hunnlaks i fisketrappen var lavest for smålaks med 25 %. Hos mellomlaks var 69 % hunner og hos storlaks 63 %. Det ble registrert 8 (1,2 %) oppdrettslaks med kroppslengder fra 50 til 90 cm I videoovervåkingen i Årbogfossen ble det registrert 181 laks og 5 sjøørret. Oppvandringen her foregikk fra videosystemet ble montert den 15. juni og til 18. juli. Trappen var deretter ute av drift i fram til 14. august. Dagene etter åpningen av trappen var det størst vandring gjennom trappene pr døgn. Det ble beregnet en gytebestand på totalt 498 laks der totalvekt av hunnlaks var 992,4 kg. Dette utgjør 32 % av beregnet gytebestandsmål for Stordalselva. 2

3 Innhold Sammendrag... 2 Forord Innledning Metode Videoovervåking i Støvelfossen og Årbogfossen Resultater Videoregistrering i Støvelfossen Laks Sjøørret Videoregistrering i Årbogfossen Beskatningsrate og gytebestand Fangst av laks og sjøørret i Stordalselva fra 2000 til Diskusjon Litteratur

4 Forord I de siste årene er fiskeregler for vassdrag med laks og sjøørret blitt fastsatt med bakgrunn i et standardisert gytebestandsmål (GBM). Dette har ført til økende fokus på registrering av gytebestander av anadrom fisk. Videoovervåkning i fisketrapper gir oversiktlige og stabile overvåkningsplasser for anadrom laksefisk, og gir viktig informasjon om oppfyllelse av gytebestandsmål, og for å utvikle GBM som forvaltningsvektøy videre. For å få oversikt over gytebestanden av laks og sjøørret i Stordalselva ble det montert et videoregistreringssystem i fisketrappene i Støvelfossen og Årbogfossen i I 2012 ble overvåkingen videreført. Oppdragsgiver for prosjektet var Stordalen elveeierlag. Kontaktperson hos oppdragsgiver var Harald Stjern. Vi vil takke for et konstruktivt samarbeid i Fredrik Strand i Lighthouse Sensor Systems har designet og laget elektronikk som styrer videosystemet i Støvelfoss og Årbogfossen. Det rettes en takk til ham for høykvalitets konsulenthjelp. Ranheim Anders Lamberg Prosjektleder 4

5 1 Innledning Fangstene av laks i Stordalselva og Norddalselva har variert de siste 25 årene men har flere år vært over 5000 individer. De to elvene opptrer i tidligere offentlig fangststatistikk som ett vassdrag. I 1989 var samlet rapportert fangst på over individer, mens det i 2001 ble tatt opp over 6000 laks. De siste fem år har gjennomsnittlig fangst vært 1205 laks for de to vassdragene samlet. Beskatningsraten varierer trolig mye mellom år. I år med lav vannføring i fiskesesongen blir det tatt få fisk. For eksempel var total fangst i laks mens det i året før og etter ble fanget 6195 og Dette reflekterer i trolig liten grad innsiget, men mer fiskeforholdene. Antall sjøørret i fangstene i perioden fra 1993 til 2012 har variert fra 204 til 1124 individer samlet i de to elvene. I motsetning til fangstene av laks, har fangstene av sjøørret vært relativt stabile i hele perioden. Som nevnt er fangsttallene avhengig av fiskeregler, fiskeforhold og vannføring. For å kunne få sikrere tall på innsiget av laks og sjøørret til vassdragene, er det nødvendig med registreringsmetoder med høyere nøyaktighet. Videoovervåking av oppvandrende fisk eller drivtelling av gytefisk kan gi et bedre grunnlag for vurdering av bestandsutvikling. En mekanisk fisketeller for fisketrapp har vært i drift Støvelfossen i Stordalselva i flere år på 2000-tallet. I 2003 ble det montert et videosystem i tilknytning til telleren. Det er kun i 2005 at videomaterialet er blitt gjennomgått for en hel sesong (Lamberg and Øksenberg 2007). Dette året ble det registrert 3807 laks og 403 sjøørret som passerte fisketrappen i Støvelfossen i perioden fra 29. mai til 5. november. Det er kjent at en del av den oppvandrende fisken i Stordalselva kan vandre opp gjennom Støvelfossen og dermed utenom fisketrappen, men andelen er ukjent. Tellingene i fisketrappen kan derfor ikke regnes som komplette for vassdraget. I 2011 ble videosystemet i Støvelfossen rustet opp og det ble i tillegg montert et videosystem i Årbogfossen i Stordalselva. Resultatene fra undersøkelsene i 2011 var svært forskjellig fra det som ble sett i 2005 (Lamberg et al. 2012). Lite laks ble registrert i alle delundersøkelsene (tellinger i trappene og gytefiskregistreringer), mens det ble observert svært mye sjøørret som vandret opp Støvelfossen i Stordalselva sjøørret og 976 laks gikk opp fisketrappen i Støvelfossen, mens 491 laks og 23 sjøørret passerte fisketelleren i Årbogfossen. 5

6 2 Metode 2.1 Videoovervåking i Støvelfossen og Årbogfossen I Støvelfossen ble det montert og startet opp et videosystem i fisketrappen den 14. mai. Systemet ble driftet fram til 5. oktober. Tilsvarende ble det startet opp et videosystem i fisketrappen i Årbogfossen den 30. juni, som var i drift fram til og med 5. oktober. Begge videosystemene er av samme type, produsert av Lighthouse Sensor Systems. Videosystemet består av en passeringskanal i rustfritt syrefast stål med sensor og et videosystem med kamera, undervannslys og videoopptaker. Passeringskanalen består av en kalv montert på betongveggen og en avbildningskanal som leder fisken videre fram mot sensoren. Sensoren detekterer passerende objekter og har innebygget programvare som gjør det mulig å stille inn varierende følsomhet i forhold til størrelsen på passerende objekter. Sensoren har som oppgave å starte videosystemet når det passerer fisk. Kamera monteres slik at det dekker hele avbildningskanalen. Videosystemet lagrer opptak kontinuerlig i en sløyfe som slettes etter 10 sekunder. På signal (trigg) fra sensoren lagres dermed video 10 sekunder før fisken passerte. Det er også mulig å kjøre videoopptakeren parallelt i såkalt «time lapse» modus der det tas opp fra 1 til 4 bilder uavhengig av trigg fra sensoren. På denne måten vil all informasjon om passerende fisk alltid være lagret uansett. Plasseringen av telleren ble endret i Teller og kamera ble i 2012 plassert ovenfor det øverste trinnet i fisketrappen. Telleren kunne heises opp og ned med en vinsj, noe som lettet arbeidet med rengjøring og vedlikehold av telleren. Problemer med at telleren ble utløst på grunn av bobler i vannet var fraværende i Det har i tillegg vært plassert en mekanisk fisketeller i fisketrappen i Stjernsfossen på initiativ fra Stordalen grunneierlag. Telleren er ikke koblet til kamera, og har i år hatt problemer med stort antall utløste alarmer. Data fra denne er ikke tatt med i denne rapporten. 6

7 Figur 1. Fisketeller montert i fisketrappen i Støvelfossen i Stordalselva. Sensoren plassert som siste passeringspunkt etter kalven og avbildningskanalen. Plasseringen på bildet avviker fra plasseringen i 2012 da telleren ble plassert etter øverste trinn i trappen. Figur 2. Bilde fra overvåkningskamera som er plassert utenfor avbildningskanalen i fisketrappen i Støvelfossen. Bildet viser smålaks, større kjønnsmoden sjøørret og umoden sjøørret. 7

8 3 Resultater 3.1 Videoregistrering i Støvelfossen Laks Det ble registrert netto 638 laks som vandret opp gjennom fisketrappen i Støvelfossen i perioden 22. mai til 25. september. Andel smålaks ble beregnet til 48,1 %, andel mellomlaks 48,9 % og andel storlaks 3 %. Andelen hunnlaks var lavest for smålaks med 25 %. Hos mellomlaks var 69 % hunner og hos storlaks 63 %. I tillegg ble det registrert 8 (1,24 %) oppdrettslaks med kroppslengder fra 50 til 90 cm. Den første laksen ble registrert 22. mai mens oppvandringen startet for fullt den 31. mai. Det var jevn oppgang fram til 22. august, gjennomsnittlig 5,0 laks pr dag fra første til den siste laksen passerte (sd = 5,85, N = 127). Etter 22. august var imidlertid gjennomsnittlig oppgang pr dag 0,32 individer (Figur 3). Den 3. juli hadde 50 % av all laks i 2012 vandret opp. Dette er samme dag som sjøørreten (Figur 4). Det vandret laks opp gjennom fisketrappen i alle døgnets timer, men relativt få om natten (Figur 5). Den første oppdrettslaksen vandret opp den 24. juni. Oppdrettslaksen vandret opp litt senere enn villaksen. 50 % hadde passert Støvelfossen 31. juli. Det er 28 dager seinere enn villaksen. 3 av oppdrettslaksene vandret opp i vassdraget etter fiskesesongens slutt. Storlaksen (laks over 90 cm) vandret først gjennom fisketelleren i Støvelfossen. Deretter kom mellomlaksen opp fisketrappen, før smålaksen gikk opp gjennom telleren (Figur 6). I 2012 vandret laksen (alle størrelsesgrupper) tidligere opp enn i 2011 (Figur 7). 8

9 Frekvens(%) Netto oppvandrende laks(n) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ Figur 3. Oppvandring av laks gjennom sesongen i Støvelfossen i Stordalselva i Laks Sjøørret Figur 4. Kumulativ oppvandring av laks og sjøørret i Støvelfossen i Stordalselva i

10 Frekvens(%) Frekvens(%) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ ,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Time i døgnet Figur 5. Oppvandring av laks gjennom døgnet i Støvelfossen i Stordalselva i ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 6 Kumulativ oppvandring av laks i Støvelfossen i Stordalselva i 2012 fordelt på størrelsesgruppene smålaks, mellomlaks og storlaks. 10

11 Frekvens(%) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ Figur 7 Kumulativ oppvandring av laks (alle størrelsesgrupper) i Støvelfossen i Stordalselva i 2011 og

12 3.1.2 Sjøørret Det ble registrert 5912 netto oppvandrende sjøørret i fisketrappen i Støvelfossen i Av disse var 1837 trolig førstegangsvandrere (31,1 %), 1884 var umodne andregangsvandrere (31,9 %) og 2191 eldre individer (37,1 %). De største sjøørretene som passerte fisketelleren i Støvelfossen hadde en kroppslengde på ca 75 cm. Sjøørreten startet oppvandring litt senere enn laksen i 2012, men nådde 50 % total oppvandring på samme dag som laksen (Figur 4). I tillegg ble det fanget 356 sjøørret nedenfor fisketrappen i Støvelfossen. Gjennomsnittsvekten på denne fisken var 0,55 kg. Oppvandringen av sjøørret startet ikke før rundt 1. juni i De største sjøørretene (over 38 cm) gikk først gjennom fisketelleren, deretter kom andregangsoppvandrende umoden sjøørret før den minste førstegangsoppvandrende sjøørreten kom sist opp gjennom fisketrappen (Figur 8). Tidspunktet for oppvandring av førstegangsvandrende sjøørret (<30 cm) var i 2012 litt tidligere enn i 2011, og 50 % av ørreten i denne størrelsesgruppen vandret opp 4 dager tidligere enn året før (Figur 9). Andregangsoppvandrerne (30 37 cm) av sjøørret vandret også opp litt tidligere enn året før. 50 % av fisken i denne størrelsesgruppen hadde vandret opp 3 dager tidligere enn i 2011 (Figur 10). Den største sjøørreten hadde lik oppvandring i 2012 som i 2011 (Figur 11). Størrelsen på sjøørreten i Støvelfossen har endret seg de to siste årene med fiskeundersøkelser. I 2011 var det en høyere andel fisk i den minste størrelseskategorien enn i I 2012 ble det observert større andel fisk i alle de høyere størrelsesgruppene (Figur 12). 12

13 Frekvens(%) Frekvens(%) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ ,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 < 30 cm cm > 37 cm Figur 8. Kumulativ oppvandring for tre ulike størrelseskategorier av sjøørret registrert i Støvelfossen i Figur 9. Kumulativ oppvandring av førstegangsoppvandrende sjøørret (<30 cm) i Støvelfoss i Stordalselva i 2011 og

14 Frekvens(%) Frekvens(%) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ Figur 10 Kumulativ oppvandring av annengangs oppvandrende sjøørret (30-37 cm) i Støvelfoss i Stordalselva i 2011 og Figur 11 Kumulativ oppvandring av kjønnsmoden sjøørret (>37 cm) i Støvelfoss i Stordalselva i 2011 og

15 Frekvens (N) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ >30 cm cm cm cm cm over 70 cm Figur 12 Lengdefordeling av sjøørret i telleren i Støvelfoss 2011 og

16 Frekvens(N) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ Videoregistrering i Årbogfossen Det ble registrert netto 181 laks og 5 sjøørret som vandret opp gjennom fisketrappen i Årbogfossen i perioden 16. juni til 26. august. Dette er en nedgang fra oppvandringen i Da vandret 491 laks og 23 sjøørret opp fisketrappen. Andel smålaks ble beregnet til 47,5 %, andel mellomlaks 50,8 % og andel storlaks 1,7 %. Andelen hunnlaks som passerte telleren var 56,9 %, og det var henholdsvis 44,2 %, 69,6 % og 33,3 % hunnfisk i størrelseskategoriene smålaks, mellomlaks og storlaks. På grunn av utbedring av trappen i Årbogfossen ble fisketrappen stengt fra 30. juli til den 14. august. Det var i denne perioden ikke mulig for laksen å passere dette punktet i elva (Figur 13). Den første laksen ble registrert 16. juni (Figur 13). Aktiviteten gjennom fisketelleren var jevn fra første passering til 18. juli. Da fisketelleren ble åpnet 14. august var det en topp i fiskepasseringer 15. august og de to påfølgende dagene. Siste passering i fisketelleren var 27. august (Figur 13) Sjøørret Laks Figur 13. Oppvandring av laks og sjøørret i fisketrappen gjennom sesongen i Årbogfossen i

17 3.3 Beskatningsrate og gytebestand Laks Total fangst av laks i Stordalselva i 2011 var 406 individer. Av disse ble 266 tatt nedenfor Støvelfossen. Sammen med 638 laks som ble registrert i fisketrappen i Støvelfossen, ble det registrerte innsiget til elven på 904 laks (Tabell 1). Det er også trolig et ukjent antall laks som kan ha vandret opp fossen. Gytebestandsmålet for Stordalselva er satt til 3090 kg hunnfisk ( kg) (Anon. 2011). Ut fra gjennomsnittsvekt på den laksen som ble fanget i sportsfiskerfangstene i Stordalselva i 2012, utgjorde den laksen som passerte fisketrappen i Støvelfossen, fratrukket sportsfiskerfangster lenger opp i vassdraget, noe som utgjør 32 % av beregnet gytebestandsmål for Stordalselva. Dette er en økning i forhold til 2011 da 27 % av gytebestandsmålet ble nådd. Årsaken til dette er et større antall hunnfisk i de største størrelsesgruppene. Tabell 1. Totalt innsig, fangst, beskatningsrate og gytebestand fordelt på ulke elvestrekninger i Stordalselva i < 3 kg 3-7 kg > 7 kg Totalt Fangst nedenfor videokamera (N) Videoregistrering Støvelfossen (N) Registrert innsig (N) Fangst ovenfor kamera (N) Fangst ovenfor Årbogfossen (N) Videoregistrering Årbogfossen (N) Beskatningsrate nedenfor Støvelfossen (%) 36 % 22 % 21 % 29 % Beskatningsrate ovenfor Støvelfossen (%) 33 % 6 % 5 % 19 % Beskatningsrate ovenfor Årbogfossen (%) 21 % 2 % 33 % 12 % Total beskatningsrate (%) 60 % 27 % 29 % 45 % Gytebestand ovenfor Årbogfossen (N) Gytebestand Støvelfoss - Årbogfossen (N) Total gytebestand for Stordalselva (N) Gjennomsnittsvekt beregnet fra fangst (kg) 1,8 4,1 8,2 Andel hunnlaks Støvelfoss (%) 25 % 69 % 63 % 48 % Gytebiomasse hunnlaks (kg) 85,1 822,6 87,5 995,2 GBM for Stordalselva (kg hunnlaks) 3090 (32 % av gytebestandsmål nådd i 2012) 17

18 Sjøørret I Støvelfossen i Stordalselva gikk det i 2012 opp 5912 sjøørret. I tillegg ble det fanget 356 sjøørret nedenfor fisketrappen. Det totale innsiget var ut fra dette minimum 6268 individer. Mye av sjøørreten som passerte fisketrappen i Støvelfossen var under fangbar størrelse i sportsfiske (35 cm). Totalt var det 3098 sjøørret på 35 cm eller større som passerte fisketrappen. Hvis hele bestanden av sjøørret i vassdraget har gått gjennom telleren er den innrapporterte beskatningsraten for sjøørret i vassdraget på 19,5 % i Beskatningen av totalbestanden var på 12,6 %. Andelen kjønnsmoden sjøørret i Stordalselva har steget fra 2011 til Antall sjøørret fra 40 cm og oppover har økt fra 1268 individer i 2011 til 1946 individer i

19 Fangst av laks (N) Andel laks (%) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ Fangst av laks og sjøørret i Stordalselva fra 2000 til 2012 Mens fangstene av laks i Stordalselva har gått jevnt ned de siste 13 årene, har fangsten av sjøørret vært stabil. Andelen laks i fangstene har dermed gått ned fra ca. 90 % i 2000 til under 40 % i 2012 (Figur 14). I 2012 økte fangstene av sjøørret, og 2012 er det første året der fangstene av sjøørret har overgått fangstene av laks i vassdraget, basert på offentlig statistikk. I tidligere fangstatistikk ble Stordalselva og naboelva Nordalselva rapportert samlet. Siden 1993 har andel små- mellom- og storlaks vært relativt stabil, med gjennomsnittlig 87,13 % (sd = 8,7) smålaks, 11,77 % (sd = 8,33) mellomlaks og 1,1 % (sd = 0,72) storlaks med unntak av fangstene i 2011 og 2012, der andelen mellomlaks har økt på bekostning av smålaks (Figur 15) Figur 14. Fangst av laks og sjøørret i Stordalselva i perioden 2000 til Andel laks i fangstene er vist med lilla linje. Antall laks Antall sjøørret % laks 19

20 Frekvens (%) Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva 2012 SNA- Rapport 02/ < 3 kg 3-7 kg > 7 kg Figur 15. Fordeling av størrelsesgrupper av laks i fangstene i Norddalselva og Stordalselva samlet i årene 1993 til

21 4 Diskusjon I fisketrappen i Støvelfoss ble det registrert 638 villaks og 5912 sjøørret i I forhold til i 2011 er det en markant nedgang i antall laks og en liten økning i antall sjøørret. I fisketrappen i Årbogfossen har det også gått færre laks opp i 2012 enn i 2011, med 491 laks i 2011 mot 181 i Det er uvisst hvor mye laks som kan gå opp selve Støvelfossen, noe som gjør at registreringene i fisketrappen er minimumstall. Sannsynligheten for at store mengder fisk skal velge å gå opp selve fossen er derimot liten. Hadde store mengder laks gått utenom laksetrappen i Støvelfossen burde det også vært mer laks i fisketrappen i Årbogfossen, der all laks må gå gjennom trappa for å komme videre opp elven. Beskatningsraten beregnet ovenfor Støvelfossen de siste to årene, avviker heller ikke fra det som er funnet i lignende elver, noe som tilsier at en mindre andel av bestanden går gjennom selve fossen. Registreringene av laks i fisketrappen i Støvelfossen og Årbogfossen gir ut fra dette mest sannsynlig et godt bilde av bestandssituasjonen i elva. I Stordalselva er trolig den delen av elva som ligger ovenfor Årbogfossen den viktigste delen av vassdraget for gyting og oppvekst av laks. Den lakseførende strekningen ovenfor Årbogfossen er på 10,3 km. Området nedenfor Årbogfossen har gode gyte og oppvekstområder i de første meterne, for så å bli preget av fin grus og slett elvebunn ned mot Stordalsvannet. I 2012 gikk det opp 181 laks til delen av elva som ligger ovenfor Årbogfossen. Gytebestanden var ut fra den innrapporterte fangsten (21 individer), på 160 laks på denne elvestrekningen. Det er usikkert om denne gytebestanden er stor nok til å utnytte potensialet i dette området i Det er ikke gjennomført noen gytefisk eller gytegropregistrering i denne delen av elva i Fordelingen av gytefisken på strekningen er derfor ikke kjent. Det totale innsiget av laks til vassdraget var 32 % lavere i 2012 i forhold til året før. Antallet som passerte Støvelfoss var 36 % lavere. Det ble fanget flere laks mellom Støvelfoss og Årbogfossen i 2012 enn i 2011, og antall laks som potensielt kunne vandre opp i Årbogfossen var derfor 42 % lavere i I tillegg vandret en lavere andel av potensielt tilgjengelig laks opp i trappen i Årbogfossen i 2012 enn i 2011 (henholdsvis 33,5 % og 52,7 %). Det ble gjennomført restaureringsarbeid på fisketrappen i Årbogfossen i perioden 20. juni til 12. august. Trappen var derfor stengt for laksevandring. Dette er normalt en periode der det vandrer laks og det kan være at den totale oppgangen på dette punktet i elven er redusert i 2012 på grunn av dette. Samtidig var det 101 videoklipp registrert i videosystemet i perioden 17. til 24. august som av tekniske årsaker var kortere enn de skulle være. En del av disse kan være utløst av laks som ikke ble registrert. Dette gir i så fall potensielt et tillegg på 101 laks. Det ble 21

22 imidlertid ikke registrert laks på noen av korte videoklippene som ble lagret fra disse dagene, noe som tyder på at det var få vandrende laks i denne perioden. Dersom vi likevel kompenserer med å legge til 101 laks til registreringene i Årbogfossen, vandret en lik andel av «innsiget» til Årbogfossen opp i 2012 i forhold til i Siden det ble fanget en høyere andel laks mellom fossene i 2012 enn i 2011 (15,4 % mot 4,6 %) skulle det, dersom alle andre forhold er like, forventes ikke at en lik, men lavere andel av «innsiget» til Årbogfossen vandret opp i trappen. Å legge til 101 laks (alle videoklippene som var ufullstendige i Årbogfossen) ser derfor ut til å være en overkompensasjon. Det er følgelig sannsynlig at gytebestanden ovenfor Årbogfossen kan ha vært litt over 160, men maksimalt 260. En forutsetning er uansett at fangststatistikken fra områdene ovenfor Årbogfossen er korrekt og det ikke er dør laks i tidsrommet mellom oppvandring og gyting. Bestanden av laks i Stordalselva har gått kraftig tilbake de siste 10 årene. Hva som er årsaken til tilbakegangen av laks i vassdraget er vanskelig å si. Forhold i vassdraget kan ha endret seg slik at det ikke produseres like mye smolt som tidligere, beskatningen kan ha vært for høy noen som har resultert i for få gytefisk eller sjøoverlevelsen til den smolten som går ut av vassdraget, kan ha blitt redusert av forhold i sjøen. Årsaken kan også være en kombinasjon av disse faktorene. Å svare på dette kun ut fra registreringene i Støvelfossen og Årbogfossen er umulig. For å komme nærmere et svar på dette i Stordalselva, kreves blant annet kunnskap om smoltproduksjonen i vassdraget. Det foreligger observasjoner av de fysiske forhold i elva som kan tyde på at oppvekstforholdene for laksunger, spesielt i grunne områder, har vært dårlige de siste årene. Lav vintervannføring, bunnis og påfølgende mildvær, har løftet substratet (H. Stjern pers. med.). Spesielt gytegroper kan ødelegges under slike forhold. Fenomenet er observert hyppigere de siste årene enn tidligere på 2000-tallet og kan ha redusert overlevelsen for ungfisk av laks i større grad enn for sjøørret fordi ungfisk av sjøørret vokser hovedsakelig opp i områder i vassdraget som er dypere enn der laksen vokser opp. Disse dype leveområdene er mindre utsatt for innfrysing og vinterflommer. Fram til 2005 ble det satt ut lakseyngel i øvre deler av vassdraget. Omfanget og effekten av disse tiltakene er ukjent, men siden utsettingene foregår på et tidspunkt etter de skadelige flommene og den utsatte fisken får tid å vokse seg større før neste vinter, kan det være at utsatt fisk har hatt stor betydning for den totale bestanden. Sjøørretbestanden i Stordalselva har økt fra registreringene i 2005 og fram til 2011 og ytterligere fram til Beskatningen har i 2012 vært innenfor et nivå som er bærekraftig. Svært få sjøørret går opp 22

23 Årbogfossen og til øvre del av Stordalselva. Sjøørreten benytter områdene fra Årbogfossen og ned til Stordalsvatnet, utløpet av Stordalsvatnet og ned til Støvelfoss samt mindre bekker som drenerer til Stordalsvatnet, som gyte- og oppvekstområder. Det har vært en diskusjon om hvorvidt sjøørreten fortrenger laksen i vassdraget. Bestandene av sjøørret har økt i den perioden laksen har hatt tilbakegang i vassdraget. Hvorvidt lave gytebestander av laks har åpnet nye områder for sjøørreten, eller om sjøørreten har fortrengt laksen er usikkert. I vassdrag der laksebestandene har gått tilbake, finnes det flere eksempler der sjøørretbestandene har styrket seg når bestandene av laks går ned. I flere vassdrag med lakseparasitten Gyrodactylus salaris har man fått sterke bestander av sjøørret. Under reetablering av laksebestandene i disse vassdragene ser det ut til at sjøørretbetsandene reduseres noe når laksen kommer tilbake. På den annen side kan det være at ungfisk av sjøørret er mer aggressive enn lakseyngelen, og at laksen ofte blir begrenset til de områdene av elva der vannhastigheten er høyest (Heggenes et al. 1999; Harwood et al. 2001; Armstrong et al. 2003). Antall tilbakevandrende smålaks er redusert i de fleste vassdragene i regionen rundt Stordalsvassdraget siden 2007 (Anon. 2011). Det er sannsynlig at faktorene som påvirker dette forholdet også angår Stordalsvassdraget. Den betydelige økningen i sjøørretbestanden tyder imidlertid ikke på at det er den første delen av sjøfasen som er et problem, der laksesmolt og sjøørretsmolt oppholder seg i samme område. Uansett årsak til nedgangen i smålaksebestanden i vassdraget, kan tiltak knyttet til selve vassdraget styrke bestanden på kort sikt. Utsetting av ensomrig settefisk kan være et slikt tiltak. Samtidig kan det ikke utelukkes at variasjon i klimatiske forhold spiller en rolle. Det foreligger ikke vannføringsmålinger eller temperaturmålinger fra elva noe som gjør det vanskelig å sammenligne mellom år. Det er mulig at vannføringsmålinger fra nærliggende vassdrag kan gi en indikasjon på kritiske endringer det siste tiåret. Til slutt skal det presiseres at uansett årsak til reduksjon i antall tilbakevandrende smålaks, så må vassdraget forvaltes på en måte som sikrer et tilstrekkelig antall gytefisk og en jevn fordeling av gytefisk på de viktigste oppvekstområdene slik situasjonen er i dag. 23

24 5 Litteratur Anon Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 3b, 566 s. Armstrong, J., P. S. Kemp, G. J. A. Kennedy, M. Ladle, and N. J. Milner Habitat requirements of Atlantic salmon and brown trout in rivers and streams. Fisheries Research 62: Harwood, A. J., N. B. Metcalfe, J. D. Armstrong, and S. W. Griffiths Spatial and temporal effects of interspecific competition between Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in winter. Can. J. Fish. Aquat. Sci 58: Heggenes, J., J. L. Baglinière, and R. A. Cunjak Spatial niche variability for young Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (S. trutta) in heterogeneous streams. Ecology of Freshwater Fish 8:1-21. Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet, and V. Gjertsen Gytebestander av laks og sjøørret i Stordalselva og Norddalselva i VFI-rapport 01/2012. Lamberg, A., and S. Øksenberg Fiskeregistrering i fisketrappa i Støvelfossen i Stordalselva i LBMS-rapport:5s. 24