Fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma i årene 2001 til 2012

Transkript

1 SNA-rapport 07/2013 Fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma i årene 2001 til 2012 Oppsummering av resultater fra videoovervåking, gytefisktellinger og utlegging av rogn. En av mange stimer av umoden sjøørret som vandret opp i Skjoma i Etter 2008 er det ikke registrert slike stimer. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* Øyvind Kanstad Hanssen** *Øksenberg Bioconsult **Ferskvannsbiologen AS Skandinavisk naturovervåking AS

2 Rapport nr. 07/2013 Antall sider - 44 Tittel - Fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma i årene 2001 til Oppsummering av resultater fra videoovervåking, gytefisktellinger og utlegging av rogn. Forfattere - Anders Lamberg, Rita Strand, Sverre Øksenberg* og Øyvind Kanstad Hanssen** *Øksenberg Bioconsult **Ferskvannsbiologen AS Oppdragsgiver Statkraft Energi AS Referat: Etter regulering av Skjoma i 1977 var laksefangstene i elva fremdeles høye med opptil 300 laks pr år. På 1990 tallet gikk fangstene ned. Ungfiskundersøkelser med elektrofiske på utvalgte lokaliteter viste at produksjonen, spesielt av laks, fremdeles var tilfredsstillende. Det ble konkludert med at laksen vandret opp seinere enn fiskesesongen trolig fordi vannføringen i fiskesesongen var for lav og at dette ga reduserte fangster. I 2001 ble det startet en fullskala videoovervåking av oppvandrende laks og sjøørret i Skjoma. Denne overvåkingen som er gjennomført hvert år siden 2001, viser at laksen vandrer opp hovedsakelig i juni - juli hvert år. Det er ikke gjennomført undersøkelser av tettheten av ungfisk i den samme perioden, men fra og med 2004 ble også smoltutvandringen overvåket med undervannsvideo. Smoltovervåkingen viser at det vandret ut et forventet antall smolt i årene 2004 til Etter dette ble det registrert et minkende og svært lavt antall smolt. I den samme perioden som det er gjennomført videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma, er det gjennomført årlige drivtellinger av gytefisk (med unntak av i 2012). Også disse registreringene viser en sannsynlig kollaps i smoltutvandring fra og med 2008/2009. Dette måles gjennom registrering av antall umodne førstegangsvandrende sjøørret i elva om høsten. Det har i hele overvåkingsperioden vært et godt samsvar mellom drivtellinger/fangst og videotellinger når det gjelder telling av innsiget av fisk. Avviket har i gjennomsnitt vært på under 1 %. Det er derfor stor sannsynlighet for at det har skjedd noe med ungfiskproduksjonen av årsklassen av laks og sjøørret som vandret ut som smolt fra og med årene Det er vist at vintervannføringen i Skjoma har vært lav de siste 20 årene, men vannmåleren i vassdraget gir ikke tilstrekkelig nøyaktige registreringer ved lave vannføringer om vinteren. Det er derfor ikke mulig å se om det har vært spesielt lave vintervannføringer i årene fra og med 2004 da smolt fra 2009 ble «unnfanget». Det eksisterer imidlertid målinger av vanntemperatur fra en lokalitet i Skjoma siden Disse målingene viser at det spesielt i årene fra 2004 og fram til i dag har vært lavere temperatur i månedene januar til og med mars. Den foreliggende rapporten anbefaler start av ungfiskundersøkelser fra og med 2013 for å avdekke hva status er nå og eventuelt om hypotesen om innfrysing av gytegroper støttes. Ranheim, mai 2013 Skandinavisk naturovervåking AS Ranheimsvegen Ranheim / anders@lakseinfo.com 2

3 Innhold Forord Innledning Metode Videoovervåking Videolokalitet og kameraplassering Videoanalyse Gytefiskregistrering Rognplanting Vannføring og vanntemperatur Resultater Videoovervåking Laksesmolt Voksen laks oppvandring Eggdeponering, egg til smolt overlevelse og sjøoverlevelse Sjøørret oppvandring Fangststatistikk og beskatningsrate Lakselus Andre fiskearter Oter og laksand Drivtelling av gytefisk Laks Sjøørret Rognplanting Elektrofiske i rognplantingsområder Vannføring og vanntemperatur Vannføring Vanntemperatur

4 4 Diskusjon Litteratur

5 Forord Oppdragsgiver Statkraft Energi AS har blitt pålagt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma i Narvik kommune i forbindelse med vannkraftreguleringen i vassdraget som stod ferdig i Siden 2001 har laks og sjøørretbestandene i Skjoma blitt overvåket i full skala ved hjelp undervannsvideokamera og drivteling av gytefisk. I tillegg er det gjennomført en grundig bonitering av hele vassdraget i Samtidig ble det i 2009 gjennomført stamfiske av laks og påfølgende utlegging av øyerogn i I 2010 kom det ny anmodning fra DN om at Statkraft skulle videreføre undersøkelsene som pågikk fra 2001 til 2008 og fortsette med årlig utlegging av øyerogn og overvåking fram til Den foreliggende rapporten oppsummerer resultater fra årene 2010 til Det rettes en takk til ansatte ved Statkrafts anlegg i Skjomen for hjelp i forbindelse med undersøkelsene. I tillegg rettes det en takk til Reidar Hansen, Leif Kåre Hansen, Jens Oppdal og Ole Martin Ingebrigtsen for lokal oppfølging og faglige innspill. Ranheim Anders Lamberg prosjektleder Skandinavisk naturovervåking AS 5

6 1 Innledning I de siste tolv årene har bestandene av laks (Salmo salar L.) og sjøørret (Salmo trutta L.) i Skjoma blitt overvåket gjennom videoovervåking av ned- og oppvandrende fisk fra mai til oktober og drivtelling av gytefisk om høsten. I de første årene var sjøørretbestanden relativt høy med en alderssammensetning som tydet på god rekruttering, og andelen kjønnsmoden sjøørret økte i 2005 til 2007 etter noen tidligere år med høye antall umodne individer. Etter 2007 gikk sjøørretbestanden ned. Gytebestanden av laks varierte, men økte jevnt i årene 2005 til 2010 (Lamberg et al. 2011b). Den registrerte størrelsesfordelingen tydet imidlertid på en økende andel storlaks og en minkende andel smålaks i gytebestanden (Lamberg et al. 2011a). Samtidig er det de siste årene registrert et kraftig synkende antall smolt og umodne sjøørret. Totalt sett ser det ut til at det har vært en rekrutteringssvikt i elven for både laks og sjøørret de siste årene. De lave gytebestandene av laks i 2003 til 2006 (fra ca. 50 til 100 individer) kunne ha vært årsaken til lave smolttall i 2009 og 2010 (Lamberg et al. 2011a), men at det samtidig blir registrert svært få sjøørretsmolt og umodne sjøørret tyder på at det er fysiske forhold i elven som er årsaken. Overvåkingsprosjektet i Skjoma har tatt i bruk nye metoder for å overvåke bestandene av laks og sjøørret. Det har foregått en kontinuerlig utvikling av metodene samtidig som arbeidet har gitt konkrete bestandsdata. De første årene har det vært knyttet usikkerhet spesielt til videoregistrering av smolt. Etter hvert som denne metoden har blitt utviklet, testet og anvendt i flere vassdrag er det tydelig at det lave antallet smolt som er registrert i Skjoma i årene fra 2004 og fram til i dag, ikke er et resultat av feil ved metoden, men en reell svikt i rekrutteringen i elven. I 2006 ble det gjennomført en bonitering av vassdraget ovenfor dagens lakseførende strekning. Målet var blant annet å kartlegge potensial for oppvekst av laksunger i denne delen av vassdraget gjennom kunstig rognutlegging. For å sjekke forholdene for mulig utvidelse av lakseførende strekning, ble det i 2010 og 2011 plantet rogn på seks lokaliteter ovenfor Storefallet i Skjoma. Elfiske årene etter har vist at fisken overlever til 1+ stadiet. Det er ikke gjennomført elfiske her i Den foreliggende rapporten oppsummerer resultater fra fiskeribiologiske undersøkelser i Skjoma i årene 2001 til Det konkluderes med at det er en svikt i produksjonen av ungfisk for både laks og sjøørret. 6

7 2 Metode 2.1 Videoovervåking Videolokalitet og kameraplassering Videosystemet som benyttes i Skjoma består av åtte undervannskamera (Figur 1), og er tidligere beskrevet i årsrapporter fra prosjekter i vassdraget (Lamberg og Osmundsvåg 2007a, b; Lamberg et al. 2008). I 2011 ble det montert tre halogenlyskastere på elvebredden for å gi bildene tilstrekkelig lys når det blir mørkt om natten (etter 10. august). I 2012 ble det gjort opptak av et firedelt bilde for hvert av de to videosignalene. I tillegg ble en ekstra opptaker koblet til hvert av videosignalene. Disse lagret opptak i sløyfe på ca. 30 dager. Når diskene var fulle ble starten av opptaket automatisk overskrevet. På denne måten hadde man alltid de siste 30 dager med opptak tilgjengelig om noe skulle gå galt med opptakene på hovedmaskinene Videoanalyse Opptak fra smoltperioden fra 8. mai til 1. juli ble analysert manuelt ved avspilling i fra 12,5 til 50 ganger reell hastighet. Resten av sesongen ble analysert manuelt ved avspilling i ganger opptakshastighet. Fiskepasseringer ble tidfestet og fisken bestemt til art og kroppslengden estimert. Figur 1. Tverrsnitt av overvåkingslokaliteten i Skjoma med plassering av åtte kamera. På et tidspunkt på våren etter at vinterstøing av laks og sjøørret har vandret ut og før voksen fisk har vandring opp fra sjøen, ble elven regnet som tom for voksen fisk. All oppvandring regnes da som ny fisk som kommer fra sjøen. Nedvandringer i denne perioden defineres som midlertidig nedvandring av ny fisk såfremt fisken ikke bærer preg av å ha stått i elven over vinteren (lav kondisjonsfaktor). De fleste nye fiskene har synlig lakselus på kroppen noe som betyr at de har vært en lengre periode i sjøen. På denne måten beregnes netto 7

8 oppvandring ved å trekke antall nedvandrende fisk fra antall oppvandrende fisk. Mesteparten av nedvandrere i perioden juni til og med august kan spores til oppvandring like før, og som oftest stemmer stimstørrelse og artssammensetning hos nedvandrere med oppvandrende fisk like før. Det er med andre ord fisk som vandrer flere ganger opp og ned på videolokaliteten. I årene 2001 til 2008 har det blitt benyttet både undervannsvideoovervåking (Lamberg et al. 2009a) og drivtelling av gytefisk (Lamberg and Øksenberg 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008; Kanstad-Hansen and Lamberg 2010) for å overvåke bestandene av anadrom laksefisk i Skjoma. Begge metoder har vært under utvikling i den samme perioden. Når metodene skal evalueres, er det viktig å definere hvilke mål man har ved å anvende dem. I utgangspunktet skal begge metoder registrere antall fisk som vandrer fra sjøen og inn i et vassdrag. Registreringene skal skille mellom arter, kroppsstørrelse og kjønn for hvert individ og i tillegg skal det skilles mellom oppdrettsfisk og villfisk. Det er også viktig å skille mellom umodne og kjønnsmodne sjøørret (tabell 1). Grunnen til at det er viktig å skille mellom alle disse typene fisk, er at målet er å registrere årets gytebestand i forhold til oppvekstvilkår for ungfisk oppe i elven. Vinterstøing fra fjorårets bestand vandrer ofte ut samtidig som oppvandringen av årets bestand starter. Dersom en ikke klarer å skille disse to typene fisk fra hverandre, vil tallene bli unøyaktige på et nivå som i beste fall tilsvarer offentlig fangststatistikk. Tabell 1. Beskrivelse av 11 typer fisk som skal gjenkjennes fra videobildene. Målene er kun retningsgivende og vil kunne variere mellom år. Art Type Kroppslengde Morfologi Laks Smolt < 15 cm Blank, svarte finner Laks Smålaks Ca cm Laks Mellomlaks Ca cm Laks Storlaks > 80 cm Laks Vinterstøing slank, stort hode Laks Oppdrettslaks dårlige finner, høy kondisjonsf. Sjøørret Smolt Ca cm Sjøørret En sommer i sjøen < 25 cm blank Sjøørret To somre i sjøen cm umoden blank Sjøørret Kjønnsmoden oppvandrer > cm kjønnskarakterer Sjøørret Kjønnsmoden utvandrer slank, stort hode I september får fisken i Skjoma stadig mer tydelig gytedrakt og utover i denne måneden er det meste av aktiviteten rundt kameraene gytefisk som svømmer fram og tilbake. I 8

9 begynnelsen av oktober har det hvert år siden 2001 vært gjennomført drivtelling av gytefisk av laks og sjøørret ved bruk av dykkerdrakt, maske og snorkel. Resultatene fra disse undersøkelsene tas også med her, men er rapportert mer i detalj i egne rapporter (Lamberg and Øksenberg 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008; Lamberg et al. 2009b, 2011b). Likeledes ble detaljer fra bonitering av vassdraget foretatt i 2006, presentert i egen rapport (Lamberg et al. 2007). Graden av lakselusinfeksjon ble også vurdert subjektivt med en skala fra 0 4 der 0 angir ingen tegn på luseskader eller levende lus mens verdien 4 blir gitt til fisk med store skader og mange fastsittende lus. Denne måten å registrere lus på benyttes for å sammenligne mellom arter, år og vassdrag. Verdiene kan ikke sammenlignes med det som registreres i oppdrettsanlegg eller offentlig luseovervåking generelt. 2.2 Gytefiskregistrering Gytefiskregistreringene i Skjoma ble gjennomført ved å svømme ned ca. 13 km elvestrekningen fra Lillefallet øverst, til Pato like ovenfor munningen. Laks og sjøørret ble klassifisert i grupper etter kroppsstørrelse. Laks ble kategorisert i størrelsesklassene smålaks, mellomlaks og storlaks mens sjøørret ble delt i klassene < 1 kg, 1-3 kg, 3 7 kg og > 7 kg. De siste årene er det blitt lagt vekt på å skille mellom umodne førstegangsvandrende og annengangsvandrende i gruppen sjøørret under 1 kg. I tillegg ble det skilt mellom laks som hadde typiske oppdretts- og villfiskkarakterer. 2.3 Rognplanting Det ble fanget inn gytefisk for stryking i Skjoma i oktober i 2008, 2009 og Melke og rogn ble hvert år fraktet til stamfiskanlegget til genbanken i Bjerka. Etter befruktning ble eggene oppbevart i anlegget til øyerognstadiet. I mai ble eggene lagt i Withlock-Vibert rognbokser som ble gravd ned på egnede lokaliteter i 2010 og 2011 (Figur 2). Egg fra stamfiske i 2008 ble ikke plassert ut på grunn av manglende veterinære godkjenninger. Tilslaget av plantet rogn ble forsøkt kontrollert gjennom elektrofiske oppstrøms Storfallet i 2010 og I 2012 ble det ikke utført elektrofiske på grunn av svært lave fangster tidligere år og lavt rognantall plantet i Vannføring og vanntemperatur Vannføringsdata ble hentet fra NVEs vannmålestasjon Gamnes øverst på lakseførende strekning av Skjoma. Vanntemperaturer ble hentet fra NVEs temperaturlogger på 9

10 Stibergterskelen (Figur 2) og Skandinavisk naturovervåkings egen temperaturlogger på kameralokaliteten. Figur 2. Plassering av videoovervåkingssystem, temperaturlogger og rognbokser i forbindelse med fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma i årene 2001 til I data for fordeling av gytefisk i vassdraget er Tennhøla (markert med grønt) benyttet som grense for øvre og nedre del av vassdraget. 10

11 Laksesmolt (N) 3 Resultater 3.1 Videoovervåking Laksesmolt Antall registrerte laksesmolt i Skjoma har gått ned i perioden 2004 til 2012 (Figur 3). Observasjonsforholdene under smoltutvandring har variert mellom år (Figur 4). I perioder med raskt stigende vannføring kan vannet bli grumsete og sikten redusert. I de årene med redusert sikt i perioden fra 15. mai til 1. juli har gjennomsnittlig vannføring vært høyere en i de årene der vannføringen har vært stabilt lav under smoltutvandring (Figur 4). Det er en tydelig sammenheng mellom vannføring og videosystemets dekningsgrad i de årene det er registrert smolt i Skjoma (Figur 5). Det er også en positiv sammenheng mellom antall utvandrende laksesmolt og gytebiomassen for den samme årsklassen smolt (Figur 6). Tidspunkt for utvandring av smolt har variert i den undersøkte perioden (Figur 7). Utvandringen er hovedsakelig knyttet til vanntemperatur og i gjennomsnitt har 25 % av laksesmolten vandret ut ved vanntemperatur på 7 C, mens 75 % vandret ut ved ca. 8 C (Tabell 2). Kumulativ lufttemperatur (summerte døgngrader) forklarer 75,2 % av variasjonen i smoltutvandringstidspunkt (75 % kumulativ utvandring)(figur 8) Årstall Figur 3. Antall laksesmolt registrert i Skjoma i årene 2004 til

12 Dekningsgrad (%) Gjennomsnittlig vannføring (m³/s) Dekningsgrad (%) 25,0 2 15,0 1 5, Gjennomsnittlig vannføring Dekningsgrad Figur 4. Gjennomsnittlig vannføring (m³/s) i smoltutvandringsperioden fra 15. mai til 1. juli i Skjoma i årene 2004 til Videosystemets gjennomsnittlige dekningsgrad (%) er angitt med svarte firkanter for hvert år y = -3,966x + 129,43 R² = 0, ,0 1 15,0 2 25,0 Gjennomsnittlig vannføring (m³/s) Figur 5. Vannføring i smoltutvandringsperioden i forhold til dekningsgrad (%) for videosystemet i Skjoma i årene 2004 til

13 Frekvens (%) Gytebestand (antall egg) y = 1071,7x R² = 0, Laksesmolt (N) Figur 6. Smoltutvandring i forhold til antall egg i gytebestanden det året den utvandrende smolten ble «unnfanget». En foreslått lineær modell er angitt med svart linje. Data fra 2008 er utelatt (rødt punkt) mens data fra Skjoma ellers i 2004 til 2012 er tatt med Figur 7. Kumulativ utvandring av laksesmolt i Skjoma i årene 2004 til

14 Dagnummer fra 1. april Tabell 2. Vanntemperatur ved henholdsvis 25 og 75 % kumulativ utvandring av laksesmolt i Skjoma i årene 2004 til Årstall 25 % 75 % ,2 8, ,0 5, ,0 6, ,4 8, ,3 8, ,9 8, ,1 8,0 Gjennomsnitt 6,6 7,9 SD 1,0 1,2 N y = -526x + 80,329 R² = 0, Kumulativ lufttemperatur Figur 8. Forholdet mellom kumulativ lufttemperatur og tidspunkt (dagnummer fra 1. april) for 75 % kumulativ smoltutvandring i Skjoma i årene 2004 til

15 Frekvens (%) Voksen laks oppvandring Bestandsdata med størrelses- og kjønnsfordelinger blir registrert dobbelt, både ved hjelp av video og gjennom drivtellingene. Med unntak av registreringer i 2012, gir drivtellingene de mest komplette dataene. I 2012 ble det ikke gjennomført drivtellinger. I videoregistreringen ble det registrert netto 101 oppvandrende voksne laks i Skjoma i Av disse var 28 smålaks (27,8 %) 21 mellomlaks (18,1 %) og 52 storlaks (51,1 %). Andel hunnfisk av flersjøvinterlaks var 35,0 %. For de andre årene presenteres bestandsdata hovedsakelig fra drivtellingene (Kapittel 3.2), mens oppvandringsforløp og andel oppdrettslaks blir presentert fra videoovervåkingen. Det blir imidlertid gjort en sammenligning av de to observasjonsmetodene når det gjelder registrering av størrelsesfordeling i 2011 (Figur 10), andel oppdrettslaks i hele perioden (Tabell 4). Tidspunkt for 50 % kumulativ oppvandring av voksen laks varierer mellom år fra 6. til 30. juli (Figur 9). Andel registrerte laks med morfologiske karakterer som tyder på oppvekst i oppdrettsanlegg, varierte fra 1,2 til 20,6 % (Tabell 3) Figur 9. Kumulativ oppvandring av voksen laks i Skjoma i årene 2002 til I 2006 mangler det videoopptak fra juli måned. 15

16 Frekvens (%) Tabell 3. Andel oppdrettslaks registrert i innsiget av laks til Skjoma de siste 12 årene. År Andel oppdrettslaks (%) , , , , , , , , , , ,0 Gjennomsnitt 7,1 Standardavvik 6,7 5 45,0 4 35,0 3 25,0 2 15,0 1 5,0 Smålaks Mellomlaks Storlaks Gytefisktelling Videoregistrering Figur 10. Fordeling av små-, mellom- og storlaks registrert på video sammenlignet med tilsvarende fordeling funnet under drivtelling av gytefisk i Skjoma i

17 Tabell 4. Andel oppdrettslaks beregnet fra videoregistreringer sammenlignet med andel registrert under drivtellinger i Skjoma i de siste 11 årene. År Andel oppdrett video (%) Andel oppdrett drivtelling (%) ,8 0, ,5 4, ,8 4, ,6 3, ,4 1, , ,6 3, ,0 0, ,4 2, , ,2 Gjennomsnitt 7,7 2,7 Standardavvik 6,7 2,3 17

18 3.1.3 Eggdeponering, egg til smolt overlevelse og sjøoverlevelse Antall laksesmolt registrert i er de laveste som er registrert siden videoovervåking av smolt ble startet opp (Tabell 5). Overlevelse fra egg til smolt fra gytesesongene 2001 til 2007 har vært i gjennomsnitt 0,1 % (sd=0,10, N= 8). I de to siste årene, 2011 og 2012 var overlevelsen derimot 04 % begge år. Sjøoverlevelse for tilbakevandrende smålaks fra smoltgenerasjoner i årene 2004 til 2011 har vært gjennomsnittlig 25,5 % (sd=17,36, N=7). I flere av disse årene har forholdene for smoltregistrering fra videobilder vært preget av perioder med dårlig sikt i vannet (2005, 2006, 2009 og 2011). Gjennomsnittlig sjøoverlevelse fra smolt til smålaks for fire av disse årene har vært 39,1 % (sd = 17,53 N = 3). I 2011 var antall registrerte utvandrende laksesmolt kun 5 individer, men sikten i vannet var periodevis dårlig så det kan ikke utelukkes at det vandret flere smolt enn det som ble registrert. Forholdene for videoregistrering er imidlertid aldri så dårlige at en ikke følger trender over år. Tabell 5. Biomasse av hunnlaks, beregnet antall egg (beregnet fra video) og antall laksesmolt registrert fra video i Skjoma de siste ni årene. Teoretisk produksjon av smolt (røde tall) for tre ulike teoretiske overlevelsesrater fra egg til smolt. Gyteår Antall hunnfisk (N) Kg hunnfisk Tot. # egg Overlev. Fra egg smolt (N) Smolt vekt år sm me st sm me st 1 % 0,50 % 0,10 % Ant. smolt video ,

19 Frekvens (%) Sjøørret oppvandring Bestandsdata med størrelsesfordelinger blir registrert dobbelt, både ved hjelp av video og gjennom drivtellingene. I denne rapporten presenteres bestandsdata hovedsakelig fra drivtellingene (Kapittel 3.2), mens oppvandringsforløp for sjøørret blir presentert fra videoovervåkingen. Unntaket er fra 2012 da det kun var videoovervåking i vassdraget. Det ble registrert totalt 72 netto oppvandrende kjønnsmoden sjøørret fra videoopptak i Skjoma i 2012, og ingen umodne sjøørret ble registrert. Oppvandringen av kjønnsmodne sjøørret (> 40 cm) foregikk hovedsakelig i juli og september, og var vesentlig senere enn i 2010 og 2011 (Figur 11). Uvanlig høy vannføring og dårlig sikt i vannet i perioden 14. til 16. juli har trolig ført til at antall kjønnsmodne sjøørret er registrert for lavt i Bestanden i Skjoma har gått kraftig ned de siste seks årene (Figur 12). Antall utvandrende sjøørretsmolt har også vært lavt de siste årene, og i 2012 ble det ikke registrert noen sjøørretsmolt på vei ned (Figur 13). Det er usikkerhet knyttet til artsbestemmelse av smolt de første årene i Skjoma, men uavhengig av art har totalt antall smolt vært lavt Figur 11. Kumulativ (N) oppvandring av sjøørret med kroppslengde større enn 40 cm i Skjoma i årene 2003 til 2012 (data fra 2006 er utelatt fordi videoundersøkelsene ikke var komplette dette året). 19

20 Smolt (N) Sjøørret (N) Umodne Kjønnsmodne Figur 12. Antall førstegangsutvandrende og kjønnsmodne ( 40 cm) sjøørret registrert fra videoopptak i Skjoma i årene 2003 til 2012 (data fra 2006 er utelatt fordi videoundersøkelsene ikke var komplette dette året) Antall laksesmolt Antall sjøørretsmolt Figur 13. Antall nedvandrende laksesmolt og sjøørretsmolt i Skjoma i perioden

21 3.1.5 Fangststatistikk og beskatningsrate Fangststatistikken for Skjoma blir rapportert samlet for hele vassdraget. For å kunne benytte data fra videoovervåking av Skjoma i beregning av beskatningsrater må man spesifisere hvor stor del av fangstene som blir tatt nedenfor kameralokaliteten. Dette har ikke vært mulig i alle år, men det tas normalt få fisk nedenfor kameraene. Laks I perioden fra 2001 til 2012 har det kun vært åpnet for begrenset fiske etter laks i Det har enkelte år blitt rapportert fangst av noen få laks. Disse var for skadd til at de kunne settes ut eller feilaktig artsbestemt som sjøørret. Innrapportering av avlivet laks har trolig ikke vært 100 % nøyaktig. Likeledes er det indikasjoner på at oppdrettslaks har blitt tatt opp uten å bli rapportert. Ved å bruke det datagrunnlaget som foreligger fra offentlig fangststatistikk, varierte beskatningsraten for laks fra 0 til 35 % (Tabell 6). Tabell 6. Beskatningsrater for laks i Skjoma i årene 2001 til Det er kun i 2005 at det var åpnet for begrenset fiske etter laks i Skjoma. År Beskatningsrate laks , , , , , , , ,9 Gjennomsnitt 5,6 SD 9,9 Sjøørret I årene 2002 til 2012 har total fangst av sjøørret i Skjoma variert fra 57 til 653 individer (Figur 14). Gjennomsnittsvekten for sjøørret i fangstene har økt jevnt de siste 10 årene (Figur 15) (Spearman rank: rs=0,847, P=02, df=11). Det er innført minstemål på fangst av sjøørret i Nordland der fisk under 30 cm skal settes ut. Beregning av beskatningsrate kan derfor beregnes på to måter; enten med grunnlag i totalt innsig av sjøørret eller med grunnlag i innsig av sjøørret over 30 cm. Beregnet fra totalt innsig av sjøørret varierte beskatningsraten fra 14,2 til 60,9 % (Figur 16). Beregnet fra innsig av kjønnsmoden sjøørret varierte beskatningsraten fra 12,6 til 67,8 % (Figur 17) 21

22 Gjennomsnittsvekt (kg) Fangst av sjøørret (N) Figur 14. Fangst av sjøørret i Skjoma i årene 2002 til ,5 3 y = 0,14x + 1,3509 R² = 0,6761 2,5 2 1,5 1 0, Figur 15. Gjennomsnittsvekt (kg) i fangster av sjøørret i Skjoma i årene 2002 til En enkel lineær modell er forslått for utviklingen i gjennomsnittsvekt (svart linje). 22

23 Beskatning kjønnsmoden sjøørret (%) Beskatningsrate sjøørret (%) Figur 16. Beskatningsrate beregnet fra totalt innsig av sjøørret i Skjoma i årene 2001 til Figur 17. Beskatningsrate beregnet for kjønnsmoden sjøørret i Skjoma i årene 2001 til

24 Grad av lusinfeksjon (0-4) Lakselus Gjennomsnittlig infeksjonsgrad av lakselus (subjektivt vurdert: Se metodekapittel) har ikke endret seg i de årene dette er registrert i Skjoma (Figur 18). 2,5 2,0 1,5 1,0 0, Figur 18. Gjennomsnittlig grad av lakselusinfeksjon, vurdert etter en skala fra 0 4, på voksen laks registrert i Skjoma i 2009 til

25 3.1.7 Andre fiskearter Det er registrert brunørret (Salmo trutta L.), stingsild (Gasterosteidae) og sjørøye (Salvelinus alpinus L.), Skrubbe (Platichthys flesus), havniøye (Petromyzon marinus), pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og sei (Pollachius virens L.) i tillegg til laks og sjøørret i Skjoma i perioden fra 2001 til Av disse er det sjørøye som er registrert oftest (Tabell 7). Tabell 7. Observasjoner av sjørøye, pukkellaks og havniøye i videoovervåkingen i Skjoma i årene 2001 til År Sjørøye Sjørøye Pukkellaks Havniøye opp ned

26 3.1.9 Oter og laksand Det ikke gjennomført en systematisk registrering av laksand og oter i alle år i Skjoma. Det er særlig i perioden fra 2001 til 2005 at registreringene er mangelfulle. Det er likevel klart at det har skjedd en endring i antall observasjoner av disse to predatorene de siste to årene (Tabell 8). Tabell 8. Observasjoner av oter og laksand i videoovervåkingen i Skjoma i perioden 2001 til År Laksand Oter

27 Laks totalt (N) 3.2 Drivtelling av gytefisk Laks Antall registrerte laks totalt har variert mellom 53 og 213 med gjennomsnitt på 128,64 individer (sd= 54,14, N=11)(Figur 19) i Skjoma de siste 11 årene. Andel oppdrettslaks registrert under drivtellingene i Skjoma i denne perioden har vært gjennomsnittlig 2,09 % (sd=1,54, N=11)( Figur 20). Andel storlaks har økt i samme periode (Spearman rank: rs=0,915, p>01, df=8) (Figur 21), andel mellomlaks har vært stabil mens andel smålaks har gått ned (Figur 22 og Figur 23). Romlig fordelingen av laks i vassdraget varierer mellom år, men det har blitt en stadig høyere andel laks i nedre i vassdraget de siste 10 årene (Figur 24)(Spearman rank: rs=-0,648, p=49, df=8) Figur 19. Antall laks totalt registrert under drivtelling i Skjoma i årene 2001 til

28 Storlaks (%) Oppdrettslaks (%) 5,0 4,5 4,71 4,0 3,5 3,77 3,0 2,5 3,16 2,99 2,62 2,0 2,25 1,5 1,0 0,5 1,75 0,79 0, Figur 20. Andel oppdrettslaks registrert under drivtellinger i Skjoma i årene i 2001 til y = 1,9718x + 7,7497 R² = 0, Figur 21. Utvikling av andel storlaks registrert under gytefisktelling i Skjoma i årene 2001 til

29 Smålaks (%) Mellomlaks (%) 7 6 y = -65x + 48,079 R² = Figur 22. Utvikling av andel mellomlaks registrert under gytefisktelling i Skjoma i årene 2001 til y = -1,9068x + 44,171 R² = 0, Figur 23. Utvikling av andel smålaks registrert under gytefisktelling i Skjoma i årene 2001 til

30 Andel laks (%) 100 % Laks N= % 60 % 40 % 20 % 0 % Ovenfor Tennhøla Nedenfor Tennhøla Figur 24. Fordelingen av laks ovenfor og nedenfor Tennhøla i Skjoma i årene 2001 til Sjøørret Totalt antall sjøørret registrert under drivtelling i Skjoma i årene 2001 til 2011 har variert. De siste fem årene har det vært en tydelig nedgang (for 2012 foreligger det kun data fra videoovervåking)(figur 25). Av de kjønnsmodne sjøørretene har det hvert år blitt registrert flest individer i størrelsesklassen 1 til 3 kg (Figur 27). Totalt har antall umodne sjøørret under 1 kg vært i flertall de første årene (Figur 26). I de siste årene har det imidlertid vært en kraftig nedgang i antall umodne sjøørret (Figur 26). Det har i alle år blitt registrert flest sjøørret i de nedre delene av vassdraget nedenfor Tennhøla. Denne fordelingen har vært stabil de siste 10 årene (Figur 28). 30

31 Sjøørret (N) Sjøørret (N) Figur 25. Totalt antall sjøørret registrert under drivtelling i Skjoma i årene 2002 til I 2012 ble det registret kun 72 oppvandrende sjøørret i videoovervåkingen Kjønnsmodne Umodne Figur 26. Antall kjønnsmodne og umodne sjøørret registrert under drivtellingene i Skjoma de siste 10 årene. 31

32 Andel registrert (%) Kjønnsmodne sjøørret (N) < 1 kg 1-3 kg 3-7 kg < 7kg Figur 27. Fordeling av størrelsesklasser av kjønnsmodne sjøørret i Skjoma fra % Ørret N= % 60 % 40 % 20 % 0 % Ovenfor Tennhøla Nedenfor Tennhøla Figur 28. Fordeling av sjøørret i øvre og nedre deler av Skjoma i årene 2001 til

33 3.3 Rognplanting Ved planting av rogn i elva 4. mai 2010 ble 7920 rognkorn fordelt på 8 Withlock-Vibert bokser (Figur 29). To av disse boksene ble gravd ned om lag 300 m ovenfor Storfallet, mens de øvrige seks ble gravd ned mellom samløpet mellom Nord- og Sørdalselva og terskelbassengt til Bogholmterskelen (Figur 30). Bunnsubstratet i denne delen av elva var preget av mye innblanding av sand i ellers relativt grove masser, og hver plantegrop ble derfor gravd ekstra stor og kun sortert, grov stein ble lagt tilbake som overdekning av rognboksene På grunn av at rogna fra Skjoma-laksen er spesielt stor, med 3750 rognkorn/l, kan yngelen få problemer med å svømme ut av boksene. Dette ble kontrollert i perioden rett før antatt swim-up (når plommesekkyngel normalt kommer opp fra grusen), men ble ikke observert som et problem. Imidlertid viste denne kontrollen at alle plantegropene var fylt med sand igjen, og at rognboksene dermed var dekket av et tett, sandholdig substrat. Rognboksene ble tatt opp 6. juli og basert på registreringene av død rogn og plommesekkyngel i boksene hadde overlevelsen samlet sett fra planting til swim-up vært 85,9 %. Det må tas et lite forbehold for at en del død rogn/plommesekkyngel ikke ble identifisert på grunn av mye soppdannelse i boksene. Figur 29. Utplanting av rognbokser ovenfor Storfallet i Skjoma. Rognboksen holdes nede i den utgravde gropen ved hjelp av en stav mens stein fylles over. 33

34 Tabell 9. Innlegging av rogn i Genbanken, Bjerka s anlegg, overlevelse frem til planting og klekkeprosent i 2010 og Innlagt rogn Befruktnings prosent / overlevelse til planting N = ,5 % 2011 N = ,8 % Planta rogn Klekkeprosent Boks ,5 Boks ,0 Boks ,3 Boks ,1 Boks ,0 Boks ,0 Boks ,0 Boks ,5 Snitt = 85,9 Boks ,8 Boks ,4 Boks Boks Boks Snitt = 99,7 Figur 30. Markering av lokaliteter for planting av rognbokser i Skjoma våren 2010 og Ved tilbakeføring av rogn til elva 10.mai 2011 ble 2 bokser plantet i Sørelva og 3 bokser noen hundre meter nedenfor samløpet mellom Sør- og Nordelva (Figur 30). Ved kontroll av 34

35 rognboksene 28. juni ble de to nederste rognboksene ikke gjenfunnet, mens antall døde rognkorn i de tre resterende boksene var hhv. 2, 6 og 0 rognkorn. Dødeligheten har dermed trolig vært meget lav for rogn planta i Elektrofiske i rognplantingsområder Høsten 2010 ( og 25. oktober) ble det gjennomført et enkelt elektrofiske i områdene rundt hver rognplantingslokalitet. Det ble ikke påvist laksunger(årsyngel) på den øverste og nederste rognplantingslokaliteten, mens det ble påvist hhv. 1 og 3 årsyngel på de to midtre. Lav fangbarhet på årsyngel og sannsynlig spredning av fisk ut fra plantingsområdet kan til en viss grad forklare manglende funn av laksunger. Ved nytt, enkelt elektrofiske 20. og 24. september 2011 ble det på planteområdet i Sørelva fanga 5 årsyngel hvorav 2 (40 %) var laksunger. Det ble i tillegg fanga 26 ørret (>0+)/100 m 2 ved en omgangs fiske. Fiske i området nedstrøms nedre planteområde i 2011 og ved øvre planteområde fra 2010 ga en fangst av 3 laksunger (1+) og 33 ørret (>0+)/100 m 2. Kun årsyngel av ørret (4 ind.) ble registrert på denne lokaliteten. Fiske ved det nedre planteområdet fra 2010 ga en fangst av 3 laksunger og 8 ørretunger. Innfanga årsyngel av laks i 2010 og 2011 var mellom 40 og 48 mm, mens 1+ var mellom 62 og 73 mm. 35

36 Vannføring (m³/s) 3.4 Vannføring og vanntemperatur Vannføring Gjennomsnittlig årlig vannføring i årene 1994 til 2012 har variert mellom 3,4 og 6,6 m³/s for de årene det foreligger flere enn 310 målinger (dager) pr år (Figur 31). For de øvrige årene mangler det data for betydelige deler av året. Det er også registrert en varierende vintervannføring om vinteren, under smoltutvandring, i perioden den voksne fisken vandrer og i gytetiden, men ingen systematisk endring over tid (Figur 32, Figur 33, Figur 34, Figur 35 og Figur 36). 14,0 Årlig vannføring 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Figur 31. Gjennomsnittlig årlig vannføring i Skjoma i 10 av de 20 årene i perioden mellom1993 til

37 Vannføring (m³/s) Vannføring (m³/s) 3,5 Vannføring desember - januar 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Figur 32. Gjennomsnittlig vannføring i desember og januar i Skjoma i 13 av de 20 årene i perioden mellom1993 til ,0 Vannføring februar - mars 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Figur 33. Gjennomsnittlig vannføring i februar og mars i Skjoma i 13 av de 20 årene i perioden mellom1993 til

38 Vannføring (m³/s) Vannføring (m³/s) 45,0 Vannføring 15. mai til 1. juli 4 35,0 3 25,0 2 15,0 1 5,0 Figur 34. Gjennomsnittlig vannføring i smoltutvandringsperioden fra 15. mai til 1. juli i Skjoma i 17 av de 20 årene i perioden mellom1993 til ,0 Vannføring 1. juni til 15. september 3 25,0 2 15,0 1 5,0 Figur 35. Gjennomsnittlig vannføring i perioden for oppvandring av voksen fisk i Skjoma i 17 av de 20 årene i perioden mellom1993 til

39 Vannføring (m³/s) 9,0 Vannføring i oktober 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Figur 36. Gjennomsnittlig vannføring i gytetiden i Skjoma i 18 av de 20 årene i perioden mellom1993 til Vanntemperatur Sommertemperaturen har økt i løpet av årene 1983 til 2010, mens vintertemperaturen har blitt lavere i Skjoma de samme årene (Spearman rank (Tabell 10))(Figur 37, Figur 38, Figur 39, Figur 40, Figur 41, Figur 42 og Figur 42). Spesielt gjelder dette for temperaturen om vinteren fra 2004 og frem til 2012 (Figur 41 og Figur 42) som er blitt vesentlig lavere. Tabell 10. Korrelasjonsanalyse av utviklingen av vanntemperaturer over år i Skjoma i perioden 1984 til Signifikante korrelasjoner med p < 5 er markert med *. Periode av året Spearman rank (rs) p N April - mai 0,124 0, Juni - juli 0,498 12* 25 August - september 0,713 00* 24 Oktober - november 0, Desember - januar -0,256 0, Februar - mars -0,703 00* 24 39

40 Vanntemperatur ( C) Vanntemperatur ( C) Vanntemperatur ( C) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 April - mai 1,0 0,5 y = 147x - 27,138 R² = Figur 37. Gjennomsnittlig vanntemperatur i april og mai i Skjoma i årene 1983 til ,0 Juni - juli 1 8,0 6,0 4,0 2,0 y = 848x - 160,58 R² = 0, Figur 38. Gjennomsnittlig vanntemperatur i juni og juli i Skjoma i årene 1983 til ,0 August - september 1 8,0 6,0 4,0 2,0 y = 98x - 186,49 R² = 0, Figur 39. Gjennomsnittlig vanntemperatur i august og september i Skjoma i årene 1983 til

41 Vanntemperatur ( C) Vanntemperatur ( C) Vanntemperatur ( C) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Oktober - november 1,0 0,5 y = 242x - 46,573 R² = Figur 40. Gjennomsnittlig vanntemperatur i oktober og november i Skjoma i årene 1983 til ,4 0,3 0,3 Desember - januar y = -011x + 2,3532 R² = 186 0,2 0,2 0,1 0, Figur 41. Gjennomsnittlig vanntemperatur i desember og januar i Skjoma i årene 1983 til Målinger fra årene 2004 til 2012 er markert med røde punkter. 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1-0,1 Februar - mars Figur 42. Gjennomsnittlig vanntemperatur i februar og mars i Skjoma i årene 1983 til Målinger fra årene 2004 til 2012 er markert med røde punkter. y = -054x + 10,874 R² = 0,

42 4 Diskusjon Bestandene av laks og sjøørret i Skjoma er overvåket gjennom videoovervåking og drivtelling av gytefisk de siste 12 årene. I denne perioden er det et år (2006) med ufullstendig videoregistrering og ett år (2012) uten at det ble gjennomført drivtelling av gytefisk. I årene før 2004 ble kun den voksne fisken overvåket. I årene etter dette er også smoltutvandringen registrert. Forholdene for videoovervåking varierer med sikten i vannet. Normalt er Skjoma en klar elv med over 10 meter sikt. Dersom vannføringer stiger raskt, kan vannet bli farget og i verste fall blir ikke dekningsgraden for videosystemet 100 %. Slike episoder varer normalt noen timer, men det har også vært år der sikten har vært redusert i noen dager. Ikke i noen tilfeller har sikten vært så dårlig at ikke har vært mulig å overvåke deler av utvandringen eller oppvandringen. Det betyr at bestandsutviklingen trolig er fulgt bedre enn i noe annet norsk vassdrag der overvåkingen ikke foregår i fisketrapp. I de første årene hadde Skjoma en stabilt høy bestand av sjøørret med alle årsklasser (etter smoltstadiet) representert. Gjennomsnittlig antall kjønnsmodne sjøørret har vært 636 individer med flere år med opp mot 1000 gytefisk. Laksebestanden har vært betydelig lavere målt i antall gytefisk og har variert fra 53 og 213 individer. Gytebiomassen varierte i årene og utgjorde fra til lakseegg. Fra og med 2008 har det tilsvarende vært en gytebiomasse med et beregnet gjennomsnitt på egg. I årene fra og med 2004 til og med 2008 var smoltutvandringen (både laks og sjøørret) nær det potensialet som var beregnet for vassdraget (Lamberg m. fl. 2006). Antall umodne førstegangsvandrende sjøørret registrert under drivtellingene i årene før smoltovervåkingen startet, var også høye med over 1000 observerte individer. Etter 2009 falt antallet registrerte smolt brått, og antall umodne sjøørret registret under drivtellingene ble også kraftig redusert fra og med I alle årene etter dette har smoltutvandringen vært svært beskjeden. I de samme årene har antall tilbakevandrende sjøørret blitt redusert fra over 700 til 72 registrerte individer i Også fangstene av sjøørret hår gått kraftig ned de siste årene. Gjennomsnittsstørrelsen i fangstene har øket fra snaut 1,5 kg til snaut 3 kg i den overvåkede perioden. Det er ikke åpnet for fangst av laks i Skjoma, men videoovervåkingen viser at det har vært en økning i andel storlaks fra 10 til over 50 %, mens andel smålaks har gått ned fra 40 til ca. 20 %. Det er antatt at mange av de oppvandrende laksene er flergangsgytere basert både på utviklingen av størrelse, men også basert på morfologiske kjennetegn. 42

43 De til dels store endringene i bestandssammensetning for både laks og sjøørret, og den kraftige nedgangen i antall registrerte smolt, tyder på en rekrutteringssvikt som startet i 2004/ 2005 og som har vedvart fram til Det er ikke gjennomført ungfiskundersøkelser i vassdraget siden 1998 så det finnes ikke kunnskap om det er visse stadier av ungfisk som blir berørt. Det er framsatt en hypotese om at vannføringen i elva er redusert de siste årene og at dette øker faren for innfrysing av egg. Det er registrert lave vintervannføringer i flere år der gjennomsnittlig vannføring i januar til mars har vært under 500 liter i sekundet. Vannføringsmåleren som benyttes i vassdraget er imidlertid ikke egnet til å måle så lave vannføringer nøyaktig og det er antatt at målingene ikke reflekterer det riktige nivået. Det eksisterer derimot målinger av vanntemperatur i perioden fra 1983 til 2010 som viser at gjennomsnittlig vanntemperatur har falt i årene fra og med Særlig gjelder dette i tidsrommet januar-mars der det er registrert lengre perioder med minusgrader. Målingene stammer fra kun ett målepunkt og det er ikke kjent om dette er representativt for gyteområdene i elva. Gytegropene er for det meste lokalisert til grunne områder av elva på grunn av den lave vannhastigheten i de dype områdene. Det er derfor sannsynlig at endret vintervannføring og innfrysing/tørrlegging kan ha påvirket ungfiskproduksjonene på en slik måte at det knapt registreres utvandrende smolt fra elva de siste årene. For å finne årsaken til den kraftige nedgangen i antall utvandrende smolt anbefales det å gjennomføre ungfiskundersøkelser på et representativt utvalg lokaliteter i elva. Det vil også være nyttig å legge ut temperaturloggere på kjente gyteplasser for å finne ut det skjer en innfrysing av egg under lav vintervannføring. Forsøkene med å plante rogn oppstrøms Lillefallet for å vurdere om laks vil finne brukbare gyteområder her etter eventuell etablering av fisketrapp i fallene, viste at klekkesuksessen (86 % i 201 og nær 100 % i 2011) var bedre en forventet ut fra det noe høye innholdet av sand og fin grus i substratet. Innslagene av laksunger i elektrofiske-fangstene tilsier, ut fra den lave rognmengden som faktisk er planta, at overlevelsen hos laksunger ikke er dårlig og at veksten trolig kan anses som normal. Vi vurderer det derfor som sannsynlig at laks kan etablere seg ovenfor dagens vandringshinder gjennom naturlig gyting dersom fisketrapper etableres i Lillefallet og Storfallet. 43

44 6 Litteratur Halvorsen, M Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport Fylkesmannen i Nordland. Rapport nr. 4/2004:71 s. Kanstad-Hansen, Ø., and A. Lamberg Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i Ferskvannsbiologen 2010/5:16s. Lamberg, A., S. Bjørnbet, R. Strand, and S. Øksenberg. 2011a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i VFI-rapport 10/2011:35s. Lamberg, A., and M. Osmundsvåg. 2007a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma NNO-rapport 1/2007:12s. Lamberg, A., and M. Osmundsvåg. 2007b. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma NNO-rapport 2/2007:16s. Lamberg, A., R. Strand, and S. Øksenberg. 2009a. Overvåking av laks og sjøørret i Skjoma fra LBMS-rapport 02/2009:30pp. Lamberg, A., H. Wibe, M. Osmundsvåg, and S. Øksenberg Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma NNO-rapport 4/2008:22s. Lamberg, A., and S. Øksenberg Gytefiskregistrering i Skjoma i LBMSrapport:6pp. Lamberg, A., and S. Øksenberg Gytefiskregistrering i Skjoma i LBMSrapport:6pp. Lamberg, A., and S. Øksenberg Gytefiskregistrering i Skjoma i LBMSrapport:5pp. Lamberg, A., and S. Øksenberg Gytefiskregistrering i Skjoma i LBMSrapport:11pp. Lamberg, A., and S. Øksenberg Gytefiskregistrering i Skjoma i LBMSrapport:11pp. Lamberg, A., and S. Øksenberg Gytefiskregistrering i Skjoma i LBMSrapport:10pp. Lamberg, A., and S. Øksenberg Gytefiskregistrering i Skjoma i LBMSrapport:11pp. Lamberg, A., S. Øksenberg, and R. Strand Bonitering av Skjoma LBMSrapport 5/2007:44pp. Lamberg, A., S. Øksenberg, and R. Strand. 2009b. Gytefiskregistrering i Skjoma i VFIrapport 5/2009:14s. Lamberg, A., S. Øksenberg, and R. Strand. 2011b. Gytefisktelling av laks og sjøørret i Skjoma i VFI-rapport 08/2011:17s. 44