HiBu Fakultet for økonomi og 2013 2016 Side 1/6 Fagplan Studieår 2013 2016, 1., 2. og 3. studieår HiBu - Avdeling for økonomi og Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum 3502 HØNEFOSS Tlf.: 32117100 Faks.: 32117110 e-post adresse: info.honefoss@hibu.no Filnavn: Øk-led 13-16.doc Dato: 06.06.2013 Sign: AGK
HiBu Fakultet for økonomi og 2013 2016 Side 2/6 Endringshistorikk Dato Sign Endring 01.06.2012 BSo Fagplanen revidert i forhold til kvalifikasjonsrammeverket 12.07.2012 KSR Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt 27.11.2012 AGK Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Mål for utdanningen... 3 Opptakskrav... 3 Internasjonalisering... 3 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Studieplan og studieinnhold... 4 Filnavn: Øk-led 13-16.doc Dato: 06.06.2013 Sign: AGK
HiBu Fakultet for økonomi og 2013 2016 Side 3/6 Innledning Studiet tilbys både på Hønefoss, Kongsberg og Drammen. Studiet bygger på nasjonal rammeplan vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Mål for utdanningen Kunnskapsmål: Kandidaten skal etter endt utdanning: - ha bred kunnskap om sentrale temaer innen økonomi og inklusiv fagområdets historie, tradisjoner og egenart. - kjenne til aktuelle verktøy og metoder for å løse aktuelle problemstillinger i en arbeidsstituasjon - være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor det økonomisk/administrative fagområdet. Ferdighetsmål: Kandidaten skal etter endt utdanning: - kunne anvende teorier og resultater fra økonomisk/administrativ forskning på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg ut fra dette. - kunne reflektere over egen faglig utøvelse som økonom, og være åpen for veiledning fra andre. - være i stand til å bruke faglige verktøy og teknikker for å løse relevante økonomisk/administrative problemstillinger som oppstår i en arbeidssituasjon. - kunne bruke IKT-hjelpemidler for å effektivisere Generell kompetanse: Kandidaten skal etter endt utdanning - være kvalifisert ti å fungere som en reflektert yrkesutøver og være i stand til å ivareta spesialistog rådgivningsoppgaver innenfor det økonomiske fagfelt i privat og offentlig sektor - ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - være i stand til å planlegge og gjennomføre varierte oppgaver og prosjekter som strekker seg over tid både alene og i gruppe med andre deltakere - både muntlig og skriftlig kunne formidle sentralt fagstoff relatert til praktiske problemstillinger - skape et godt faglig miljø ved å bidra i diskusjoner og dele erfaringer med andre - forstå betydningen av innovasjonsprosesser og nytenking Opptakskrav Generell studiekompetanse. Internasjonalisering Avdelingen har et utstrakt samarbeid med institusjoner i utlandet, blant annet i USA, Skottland og Tyrkia. Alle studentene blir oppfordret til å ha et utenlandsopphold på minst et semester. Høgskolen har en internasjonal koordinator som vil være behjelpelig med informasjon og hjelp til utforming av søknader. Filnavn: Øk-led 13-16.doc Dato: 06.06.2013 Sign: AGK
HiBu Fakultet for økonomi og 2013 2016 Side 4/6 Prinsipper for valg av læringsformer Nasjonal rammeplan for utdanningen sier følgende om arbeids- og læringsformer: Kandidatene skal gjennom problembasert læring og aktiv bruk av IKT for å oppnå kunnskaper om og forståelse for alle økonomiske emneområder. Av dette følger det naturlig at bruk av IKT får en sentral plass i utdanningen. Det er derfor viktig at den del av undervisningsressursen anvendes på veiledning og retting av papers i form av individuelt arbeid eller gruppearbeid i tråd med pedagogikk knyttet til problembasert læring. Det blir for øvrig i stor grad benyttet forelesninger som et viktig ledd i kunnskapsformidlingen. Der hvor det er naturlig skal både foreleseres egen forskning og annen internasjonal forskning aktuelle trekkes inn i undervisningen. Det er også viktig at studentene gjennom metodeundervisning og egne prosjektarbeid får innblikk i, og interesse for, hvordan de selv kan bidra til forskning og prosessene rundt dette. I de emnene hvor det er aktuelt skal hver enkelt foreleser allerede ved semesterstart redegjøre for hvordan den forskningsbaserte undervisningen er tenkt gjennomført. Studieplan og studieinnhold Studiet går over tre år og gir en bachelorgrad i økonomi og. De to første årene er felles for alle studentene, mens på det tredje året tilbys det fagspesialiseringer innen bedriftsøkonomi, regnskap, markedsføring og personaladministrasjon og kompetanseutvikling. Undervisningsspråk Normalt foregår all undervisning på norsk. I enkelte tilfeller vil engelsk bli benyttet som undervisningsog eksamensspråk. I slike tilfeller vil eksamensoppgaven bli gitt på engelsk uten muligheter til norsk oversettelse. Besvarelsen må også leveres på engelsk med mindre foreleser tillater at norsk språk kan benyttes. Dette vil det i så fall bli gitt opplysninger om ved semesterstart. Studiemodell for 1. og 2. studieår i bachelorstudiet: 1. SEMESTER 2. SEMESTER 3. SEMESTER 4. SEMESTER 5.+6. SEMESTER Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap Finansregnskap med analyse Finansiering/investering Driftsregnskap og budsjettering Ulike valgretninger: IKT for økonomer Makroøkonomi Mikroøkonomi Operasjonsanalyse Matematikk Forretningsjus Statistikk Samfunnsvitenskaplig metode Arbeids- og organisasjonspsykologi Organizations and Leadership Markedsføring Strategisk og foretaksetikk *Bedriftsøkonomi *Regnskap * Markedsføring *Personal- og kompetanse Filnavn: Øk-led 13-16.doc Dato: 06.06.2013 Sign: AGK
HiBu Fakultet for økonomi og 2013 2016 Side 5/6 Studiemodell for 3. år spesialisering i markedsføring: 5. sem (høst) 6. sem (vår) Consumer Behavior *) Bacheloroppgave New Product Development Prisstrategi Consumer analysis and marketing finance Merke og markedskommunikasjon Sales Management and Selling Markedsføringskanaler Alle emner er på 7,5 sp. *) Evt. Valgfag (7,5 sp) for de som tidligere har tatt Consumer Behavior Studiemodell for 3. år spesialisering i bedriftsøkonomi: 5. sem (høst) 6. sem (vår) Årsregnskap med skatt Finansiell styring I Prisstrategi Bacheloroppgave Finansiell styring II Valg fra andre studieprogram Valgfag fra andre studieprogram Valg fra andre studieprogram Alle emner er på 7,5 sp. Studiemodell for 3. år spesialisering i regnskap (her vil det bli mindre endringer utfra Finanstilsynets nye krav)*: 5. sem (høst) 6. sem (vår) Personbeskatning Årsregnskap med skatt Pengekrav (jus) Bedriftsbeskatning Selskapsrett Bacheloroppgave Praktisk regnskapsforståelse Valg Alle emner er på 7,5 sp dersom ikke annet er angitt. Studiemodell for 3. år spesialisering i strategi og kompetanse med vekt på Human Resource Management: Filnavn: Øk-led 13-16.doc Dato: 06.06.2013 Sign: AGK
HiBu Fakultet for økonomi og 2013 2016 Side 6/6 5. semester 6. semester Human Resource Management Ledelse av menneskelige ressurser (15 sp) Bacheloroppgave (7.5 stp) Arbeidsrett (15 sp) Valgemne (7.5 stp)* To valgfrie emner (7.5 stp *2) fra andre studieprogram ** *Entrepreneurship (7.5 stp), Inter-organizational Relationships and Negotiation (7.5 stp) eller prisstrategi (7.5 stp) **Nærmere angivelse av valgfag blir gitt i løpet av høsten. Filnavn: Øk-led 13-16.doc Dato: 06.06.2013 Sign: AGK
HiBu - Fakultetet for økonomi og 2013 2014 Side 1/3 BED321-3 Personbeskatning 7,5 studiepoeng Norsk 3. år økonomi og - spesialisering i regnskap HØST ORIENTERING Formålet er å gi studentene en bred innsikt i skatte- og avgiftspolitiske spørsmål for personligge skattytere utenom næringsvirksomhet. Disse kunnskapene skal studenten kunne anvende på praktiske tilfeller. Hovedvekten vil bli lagt på skatteregler for alminnelige lønnstakere, men skal også gi kunnskaper om skattlegging av fast eiendom og kapital, herunder gevinster og tap. Det vil bli lagt stor vekt på at studentene skal kunne vurdere konsekvenser av ulike valg som skattyteren kan gjøre. Skattytere flytter inn- og ut fra landet. Studentene skal kjenne til hovedreglene i skatteloven om dette og hvordan skatteavtalene Norge har inngått med andre land i hovedtrekk løser fordelingen av skatten mellom landene. Det legges stor vekt på bruk av IT-verktøy under studiet. Studentene må kunne bruke Norsk Lovdatas, skatteetatens databaser og andre databaser som hjelpemidler ved løsning av den obligatoriske oppgaven i kurset. 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: ha en bred innsikt i skatte- og avgiftspolitiske spørsmål for personlige skattytere ha kunnskaper om skattereglene for lønnstakere, pensjonister og andre personlige skattytere ha kunnskaper om forholdet mellom norske skatteregler og de skatteavtaler som Norge har inngått med andre land og hovedprinsippene i disse (OECDs mønsteravtale) Ferdigheter Studenten skal: kunne anvende skatte- og avgiftsreglene reglene på praktiske tilfeller som gjelder personlige skattytere kunne beregne alminnelig inntekt og eventuell personinntekt og formuesskatt for personlige skattytere kunne bruke Norsk Lovdatas, skatteetatens databaser og andre databaser som hjelpemidler ved løsning av skatterettslige problemer Filnavn: Personbeskatning 13-14.doc Dato: 25.04.2013 Sign: LRL
HiBu - Fakultetet for økonomi og 2013 2014 Side 2/3 Generell kompetanse Faget er obligatorisk del for alle som ønsker kompetanse som autorisert regnskapsfører Faget gir et godt grunnlag for de som ønsker å ta faget Skatterett til revisoreksamen Faget gir grunnlag for å arbeide med skattespørsmål på regnskapskontorer og i skatteetaten 2. INNHOLD Skatterettens plass i rettssystemet Rettkildelære i skatterett Generelt om skatter og avgifter og betydningen av disse for individ og samfunn Skattesubjekt og skatteobjekter Skatteberegning Skatt på formue Alminnelig inntekt utenfor virksomhet - Folketrygden, trygdeavgift/arbeidsgiveravgift Skattereduksjonsregler Omfanget av skatteplikten til Norge. Globalinntektsprinsippet Inn- og utflytting fra Norge Skatteavtalenes betydning. Hovedprinsippene i skatteavtalene for personlige skatteytere Skattekommune Alminnelig inntekt og personinntekt Prinsipper i skatteloven - Fortolkning av skattelovene Inntektsbegreper Fordel vunnet ved arbeid Skattefrie fordeler Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser Fordel vunnet ved eiendom Fordel vunnet ved kapital Kapitalgevinster og -tap Unntak fra skatteplikten - Underskudd, samordning Ligningsforvaltningen Skattebetalingsordningen Arveavgift 3. LÆRINGSAKTIVITETER Gjennom forelesninger presenteres normalt teoriene, modellene og metodene i fagblokken. Oppgaveløsning er viktig for innlæringen. Studentene må kunne tilegne seg deler av lærestoffet på egenhånd. Søkning på Norsk Lovdata, skatteetatens databaser og andre databaser og eksempler fra media er derfor en viktig del av innlæringen. Arbeidet med de to obligatoriske oppgavene utgjør en stor del av faget. Det vil bli benyttet IT som verktøy der hvor det er hensiktsmessig. Tilgang til egen PC vil derfor være å anbefale. Studenten plikter å skaffe seg tilgang til det materialet som er lagt ut på Fronter og følge med og eventuelt delta i de eventuelle diskusjonsgrupper som foregår der. Meldinger som er gitt via e-post på Fronter regnes som gitt til studentene. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. Filnavn: Personbeskatning 13-14.doc Dato: 25.04.2013 Sign: LRL
HiBu - Fakultetet for økonomi og 2013 2014 Side 3/3 5. DELTAKELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen Avsluttende vurdering Det inngår 1 skriftlig innlevering som vurderes med karakter og teller 20 % av endelig karakter. Oppgaven leveres innen fastsatt tidsfrist, oppgitt ved semesterstart. Oppgaven skal gjøres individuelt, men alle hjelpemidler er tillatt. Oppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Slutteksamen består av en 4 timers individuell, skriftlig prøve fra alle fagkomponentene og teller 80 % av den endelige karakter. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Lovsamlinger som kan være innarbeidet i henhold til gitte retningslinjer Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Hvis kalkulatoren er programmerbar, må den tømmes for alt innhold. 7. LITTERATUR Med forbehold om endringer: Fallan, Lars, Innføring i skatterett 2012-2013, 30. utg. Gyldendal Akademisk, Oslo 2012 ISBN 82-05-42418-0. Ny 31. utg. august 2013 Jacob Jarøy, Norsk Skattelovsamling 2011/2012 Studentutgave, Jacob Jarøy Forlag AS, Skien, januar 2010 ISBN 82-90875-33-1. Ny utgave januar 2013. Støttelitteratur: Fallan, Lars, Innføring i skatterett 2012-2013. Studiebok, 18. utg. Gyldendal Akademisk, Oslo 2012 ISBN 82-05-42541-5. Ny 31. utg. august 2013 Brudvik, Arthur J., Skatterett for næringsdrivende 2013, 36. utgave Cappelen akademisk forlag, Oslo 2013, ISBN: 82-02-40425-3 Brudvik, Arthur J., Oppgavesamling med løsningsforslag, 20. utgave, Cappelen forlag AS, Oslo 2011, ISBN 820234884 Lignings-ABC 2012/2013 34.utgave Gyldendal forlag, Oslo 2013 ISBN: 8205449954 Filnavn: Personbeskatning 13-14.doc Dato: 25.04.2013 Sign: LRL
HiBu - Fakultet for økonomi og 2013 2014 Side 1/2 BED320 Årsregnskap med skatt 7,5 studiepoeng Norsk 3. år økonomi og administrasjon spesialisering i regnskap HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal ha kunnskaper om, og en kritisk forståelse av de prinsipper norsk regnskapsvesen bygger på. Det legges vekt på regnskapsteori og verdivurderingsproblematikk. Dessuten skal studentene ha grundig kunnskap om avslutning av årsregnskapet. Det blir lagt stor vekt på sammenhengen mellom årsregnskap og skatteregnskap. Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap forstår de grunnleggende regnskapsprinsippene forstår de mest sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemene forstår de mest sentrale skattereglene for virksomheter forstår prinsippene for konsernregnskap kjenner regelverket for noter og årsberetning, spesielt for små foretak har innsikt i regelverket for små foretak kjenner til internasjonale regnskapsstandarder Ferdigheter kan avslutte et årsregnskap i samsvar med regnskapslovens og skattelovens regler for AS kan anvende reglene om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene kan beregne skattepostene i et årsregnskap for AS kan utarbeide enkelt konsernregnskap Generell kompetanse kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor ovennevnte kunnskaps- og ferdighetsområder kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer og kan utveksle synspunkter med andre fagpersoner kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv 2. INNHOLD Grunnleggende regnskapsteori Verdivurdering Regnskapsloven og norske regnskapsstandarder Utarbeidelse og presentasjon av årsoppgjøret Internasjonale regnskapsregler Aktuelle deler av skatteloven De viktigste ligningspapirene Skatteregnskapet Konsernregnskap Filnavn: Årsregnskap med skatt 13-14.doc Dato: 13.03.2013 Sign: LRL
HiBu - Fakultet for økonomi og 2013 2014 Side 2/2 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger og oppgaveløsning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Siden emnet bygger på grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap og finansregnskap med analyse, vil det anbefales at disse er gjennomført på forhånd. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte, men studentene forutsettes å følge med på hva som skjer i forelesningene. Individuell obligatorisk case. Casen vil være tilgjengelig senest 6 seks uker før skriftlig eksamen. Løsningen av casen (i papirformat) i 1 ett eksemplar skal innleveres senest kl 14:00 2 to uker før eksamen. Den obligatoriske caseløsningen må være godkjent før det gis anledning til å fremstille seg til eksamen. Nærmere opplysninger om formelle krav til det innleverte materialet vil fremgå av caseteksten. 6. AVSLUTTENDE VURDERING Skriftlig individuell eksamen på 4 timer. 50 % av eksamensoppgaven vil ta utgangspunkt i den obligatoriske casen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Lovsamling Ikke-kommuniserbar kalkulator. 7. LITTERATUR (med forbehold om endringer) Langli: Årsregnskapet. Siste utgave. Gyldendal akademiske. Støttelitteratur: Huneide, Pedersen, Schwenke og Sørensen: Årsregnskapet i teori og praksis. Siste utgave. Gyldendal akademiske. Filnavn: Årsregnskap med skatt 13-14.doc Dato: 13.03.2013 Sign: LRL
JUR310 JUR215 JUR312 Norsk Formuerett I Formuerett I Obligasjonsrett II (pengekrav) 3. år - Bachelor i jus (samtlige fag) 2. år - Bachelor i jus og (avtalerett, obligasjonsrett I og II, dynamisk tingsrett) 30 studiepoeng 25 studiepoeng 7,5 sp HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene avtalerett, obligasjonsrett, en kort innføring i dynamisk tingsrett og obligatorisk oppgavekurs relatert til nevnte emner. Studenter som tar bachelor i jus og skal ha fagene avtalerett, obligasjonsrett og en kort innføring i dynamisk tingsrett.(ikke obligatorisk oppgavekurs). Studenter som ønsker å bli autoriserte regnskapsførere skal ha faget obligasjonsrett II (pengekrav). Hovedformålet med undervisning og eksamen i emnet er at studenten skal ha vurderingsevne og selvstendighet til å drøfte løsningene på praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays. I tillegg til denne basiskompetansen, som også representerer ferdigheter, oppøves mer spesifikke muntlige og skriftlige ferdigheter. Det er en sterk indre sammenheng mellom avtaleretten og obligasjonsretten, bl. a. fordi obligasjonsretten først og fremst men ikke bare - behandler forpliktelser som er oppstått ved avtale. Det er også en indre sammenheng mellom de to nevnte fagene og den dynamiske tingsretten, idet de rettighetsovergangene (med tilhørende konflikter) som behandles i tingsretten, gjerne er stiftet ved avtale, og gjerne er kombinert med forpliktelser som ellers behandles i obligasjonsretten. En del av avtaleretten er forøvrig behandlet i emnet privatrett I, mens den dynamiske tingsretten behandles i hovedsak i formuerett II. Avtalerett (4 sp) Studenten skal ha kunnskap om og ferdigheter i først og fremst reglene om avtaleinngåelse ved hjelp av fullmektig og andre mellommenn, reglene om ugyldighet og reglene om tredjemannsavtaler. Dette er regler som tradisjonelt er blitt behandlet som deler av avtaleretten. (Reglene om inngåelse og tolkning av avtaler som studiemessig er lagt til privatrett I er også en del av avtaleretten). Reglene om fullmakt og ugyldighet har særlig forbindelseslinjer til to av de andre fagene i formuerett I og II. For det første må avtalerettens regler om fullmakt ses i sammenheng med selskapsretten, idet det er forbindelseslinjer mellom selskapsrettens regler om representasjonsrett og avtalerettens regler om fullmakt og annen representasjon. Til avtalerettens representasjonsregler hører også emner fra mellommannsretten, f eks om handelsagenter, kommisjonærer, meglere mv. For det annet må avtalerettens regler om ugyldighet ses i sammenheng med obligasjonsretten (kontraktsretten og pengekravsretten). Det er forbindelseslinjer mellom avtalerettens regler om ugyldighet og obligasjonsrettens regler om kontraktsbrudd. I avtaleretten inngår også en redegjørelse for hva ugyldighet er, forskjellige former for ugyldighet, samt reglene om habilitetsmangler, tilblivelsesmangler og innholdsmangler. Det må gjøres en reservasjon for hoveddelen av avtaleloven 36 om innholdsmangler og læren om bristende forutsetninger, som for å unngå dobbeltbehandling, pensummessig blir behandlet i obligasjonsretten. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse. Obligasjonsretten I (14 sp)
Studenten skal ha kunnskap om og ferdigheter i sentrale regler i obligasjonsretten. Obligasjonsretten er læren om skyldforhold, særlig skyldforhold som har grunnlag i kontrakt. Obligasjonsretten omhandler forpliktelsers innhold, endring, opphør samt virkningen av at forpliktelser ikke er blitt oppfylt på riktig måte. Både realforpliktelser og pengeforpliktelser behandles. En del temaer som er spesielt knyttet til pengeforpliktelser, er likevel skilt ut til egen behandling i formuerett II. Det går et skille mellom realforpliktelser og pengeforpliktelser. Det er et systematisk hensiktsmessighetsspørsmål hvorvidt pengeforpliktelser og realforpliktelser som bygger på kontrakt, skal behandles i separate disipliner, altså som pengekravsrett og kontraktsrett, eller i en felles disiplin, obligasjonsrett. Denne systematiske oppdelingen har ikke avgjørende betydning, og faget kan enten baseres på studium av fremstillinger av obligasjonsrett eller av pengekravsrett og kontraktsrett. I nåværende studieordning tas det utgangspunkt i obligasjonsretten som en felles disiplin for realforpliktelser og pengeforpliktelser, men slik at en del temaer som spesielt gjelder pengeforpliktelser, er skilt ut og inngår i emnet Formuerett II. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse. Obligasjonsrett II (6 sp) Studenten skal ha kunnskap om og ferdigheter i sentrale regler i obligasjonsretten knyttet til pengefordringer. Faget obligasjonsrett i formuerett II har nær sammenheng med faget obligasjonsrett i formuerett I. Det vises til fagbeskrivelsen for obligasjonsrett i formuerett I. I formuerett II er samlet de obligasjonsrettslige temaer som har særlig tilknytning til pengefordringer. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse. Dynamisk tingsrett (1 sp) Studenten skal ha kjennskap til sentrale problemstillinger i dynamisk tingsrett. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger. Fordypning i dynamisk tingsrett gis i Formuerett II. Obligatorisk oppgavekurs (5 sp) Obligatorisk oppgavekurs består av to deler: - Kurs i kildesøk - Et oppgavekurs. Obligatorisk oppgavekurs inneholder arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse på kurs i kildesøk og kildebruk samt annen undervisning, obligatorisk gruppearbeid, obligatorisk innlevering av skriftlig oppgave og obligatorisk muntlig presentasjon av oppgaven. Alle elementene må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen. Oppgaven på kurset hentes fra formuesretten og temaene avtalerett, obligasjonsrett og dynamisk tingsrett. Etter gjennomført obligatorisk oppgavekurs skal studentene kunne finne og bruke rettskilder og juridisk teori innen nevnte emner i formueretten. Videre skal de kunne bruke siteringspraksis og henvisningsteknikk korrekt, samt utarbeide litteraturliste. De skal kunne gjøre rede for fremgangsmåten som blir benyttet for å finne kildene, samt gjøre rede for hvilke vurderingskriterier som legges til grunn ved valg av kilde som blir brukt i eget arbeide. Dessuten skal studentene vite forskjell på lovlig bruk av andres arbeid og plagiering, og i sammenheng med dette erverve gode holdninger til bruk av kilder. Målet med kursene i kildesøk og kildebruk er å utvikle ferdigheter med hensyn til å søke i databaser og finne relevante kilder med hensyn til juridiske problemstillinger, og å kunne det tekniske med hensyn til henvisninger. Men også tilegne seg gode holdninger når det gjelder bruken av kildene, både ved bruk av kilder som er kvalitetssikret og ved bruk av andres kilder i eget arbeid. 2. INNHOLD Avtalerett Det kreves god forståelse av: Inngåelse av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, særlig for juridiske personer.
Hva det innebærer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale ikke er kommet i stand. Ugyldighetsregelen i avtaleloven 33. Det kreves kjennskap til: Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene. Godkjennelse av ugyldige disposisjoner. Tredjemannsavtaler. Avtaleinngåelse gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere. Det offentliges kontroll med standardkontraktsvilkår, jfr. markedsføringsloven 22. Obligasjonsrett I Det kreves god forståelse av Obligasjonsrettens (kontraktsrettens og pengekravsrettens) rettskildelære. Prinsippene for realforpliktelsers innhold, herunder hovedforpliktelser og biforpliktelser, resultatforpliktelser og innsatsforpliktelser, genus- og speciesforpliktelser, og av prinsippene for fastleggelsen av realforpliktelsers innhold, herunder prinsippene om opplysningsrisiko og misligholdt opplysningsplikt. Prinsippene for oppfyllelse av obligasjonsrettslige forpliktelser, hvem som kan oppfylle, hvem som kan motta oppfyllelse osv. Prinsippene om oppfyllelsestid for forpliktelser. Prinsippene om oppfyllelsesstedet for forpliktelser. Reglene om oppsigelse og avbestilling. Reglene om kontraktsrevisjon; forutsetningslæren, læren om force majeure og avtaleloven 36 som grunnlag for å revidere innholdsmangler. Reglene om mislighold og misligholdsbeføyelser, - detensjonsrett, rett til naturaloppfyllelse, retting, prisavslag, hevning, erstatning. Antesipert mislighold. Brudd på kreditorplikter. Prinsippene om bortfall av misligholdsbeføyelser ved forbehold, undersøkelsesplikt, reklamasjonsplikt, avkall, passivitet. Berikelse som kravsgrunnlag. Direktekrav. Det kreves kjennskap til Internasjonale instrumenter som UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts og Principles of European Contract Law Kontrakter og andre beslektede grunnlag for forpliktelser. Debitor og kreditor for obligasjonsrettslige (kontraktsrettslige og pengekravsrettslige), forpliktelser, herunder reglene om flere debitorer for krav og prinsippene om bruk av oppfyllelseshjelpere. Avtaler om misligholdsvirkninger; ansvarsfraskrivelser, ansvarsskjerpelser og konvensjonalbot. Tredjepersons erstatningsansvar for mislighold (tilskyndelse til mislighold, illojal konkurranse o.l.). Obligasjonsrett II Det kreves god forståelse av Innholdet i pengeforpliktelser, herunder plikt til å betale renter Betalingstid (forfalls- og frigjøringstid) Oppfyllelse av pengeforpliktelser (betalingssted, betalingsmidler, oppfyllelsesmåte, deloppfyllelse osv.) Økonomiske rettsvirkninger av betalingsmislighold, herunder forsinkelsesrenter Overdragelse av alminnelige (ikke-negotiable) pengekrav (kreditorskifte) Overdragelse av negotiable pengekrav Debitorskifte (gjeldsovertakelse) Condictio indebiti og andre grunnlag for tilbakesøking Samskyld og regress Motregning Foreldelse Det kreves kjennskap til Hovedspørsmål i kausjonsretten Deponering
Tillegg for autoriserte regnskapsførere Metode og oppgaveteknikk Dynamisk tingsrett Det kreves kjennskap til Sentrale problemstillinger i dynamisk tingsrett Obligatorisk oppgavekurs Del 1 Kurs i kildesøk Du skal delta på kurs i kildesøk. Finne rettskilder og juridisk teori om emne. Dette innebærer: o å kunne finne frem i trykte lovforarbeider, domssamlinger og Norsk Lovtidende o god kjennskap til bruk av basen Lovdata o god kjennskap til bruk av basen Gyldendal rettsdata o å kunne finne juridisk teori gjennom databasen Idunn o å kunne finne juridisk teori gjennom biblioteksystemet Bibsys Ask Gjøre rede for fremgangsmåten for å finne kildene du benytter, samt gjøre rede for hvilke vurderingskriterier du legger til grunn ved valg av kilde Kunne bruke korrekt siteringspraksis og henvisningsteknikk Vite forskjell på lovlig bruk av andres arbeid og plagiering Del 2 Oppgavekurs Du skal løse en oppgave i samarbeid i mindre grupper. Oppgaven besvares deretter individuelt skriftlig. Løsningen presenteres til slutt muntlig i plenum. Du danner selv en gruppe med andre kursdeltagere. Veiledning i plenum med kursleder Gruppearbeid uten kursleder og innlevering av oppgave Muntlig presentasjon av oppgaven 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, kursundervising, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 2. bachelor i jus eller 1. år Bachelor i jus og. 5. DELTAKELSE Obligatorisk fremmøte på oppgavekurs i to deler: Kurs i kildesøk og oppgavekurs. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatorisk arbeidskrav er oppgavekurs i to deler: Kurs i kildesøk og oppgavekurs. Det er krav om obligatorisk oppmøte i både på kurs i kildesøk og oppgavekurset. Alle delene av arbeidskravet må være godkjent og evaluert til bestått (se punkt 2) for at studentene skal har rett til å gå opp til eksamen i emnet. Studentene oppfordres til å besvare to oppgavesett som hver tilsvarer ett eksamenssett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert.
Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. For studenter som skal bli autoriserte regnskapsførere gis en skriftlig individuell eksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Obligatoriske arbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret 2013-2014. 7. LITTERATUR Obligatorisk litteratur Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget 2012 ISBN 9788245014198 Hov og Høgberg Alminnelig avtalerett Følgende kapitler inngår: Kapittel 4 til og med kapittel 7, kapittel 10 til og med - Kapittel 14, kapittel 17 og kapittel 18. Papinian 2009 ISBN 9788291060187 Hagstrøm, Viggo Obligasjonsrett Unntatt kap.7, kap.8.4-8.11, kap. 10.3 og 10.4, kap.27-35, kap.36.1-36.2, kap.37-39. 2011 ISBN 9788215017761 Bergsåker, Trygve Pengekravsrett, 2. utg. Unntatt kap V og kap IX Gyldendal Akademisk 2011 ISBN 9788205412064 Litteratur Innføring i dynamisk tingsrett?
HiBu - Fakultet for økonomi og 2013 2014 Side 1/3 BED326-3 Bedriftsbeskatning 7,5 studiepoeng Norsk 3. år økonomi og - spesialisering i regnskap VÅR ORIENTERING Personbeskatning 7,5 studiepoeng og Bedriftsbeskatning 7,5 studiepoeng er nødvendige fag å bli autorisert regnskapsfører. Faget er også meget nyttig for de skal ta videre studier innenfor revisjon (3. år bachelor eller master) eller økonomi. 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: ha en bred innsikt i skatte- og avgiftspolitiske spørsmål i næringsvirksomhet. ha kunnskaper om de skattemessige sider ved å endre eierform og ved sammenslutning og splitting av selskaper (fusjon/fisjon) ha kunnskaper om forholdet mellom norske skatteregler og de skatteavtaler som Norge har inngått med andre land og hovedprinsippene i disse (OECDs mønsteravtale) Ferdigheter Studenten skal: kunne anvende skatte- og avgiftsreglene reglene på praktiske tilfeller, med hovedvekt på eneeierforetak, ansvarlig selskap og aksjeselskap. kunne beregne alminnelig inntekt (skattemessig resultat) og eventuell personinntekt basert på et regnskapsmessig resultat, samt beregne betalbar skatt på grunnlag av midlertidige forskjeller. kunne bruke Norsk Lovdatas, skatteetatens databaser og andre databaser som hjelpemidler ved løsning av skatterettslige problemer Generell kompetanse Faget er obligatorisk del for alle som ønsker kompetanse som autorisert regnskapsfører Faget gir et godt grunnlag for de som ønsker å ta faget Skatterett til revisoreksamen Faget gir grunnlag for å arbeide med skattespørsmål på regnskapskontorer og i skatteetaten Filnavn: Bedriftsbeskatning 13-14.doc Dato: 25.04.2013 Sign:LRL
HiBu - Fakultet for økonomi og 2013 2014 Side 2/3 2. INNHOLD skattepliktig inntekt og fradrag i virksomhet skattlegging av personlig næringsdrivende (eneeierforetak) skattlegging av deltakerlignede selskaper beregning av alminnelig inntekt for aksjeselskaper, midlertidige og permanente forskjeller, utbytte, konsernbidrag, skattlegging av aksjonærer og deltakere i deltakerlignede selskap, skattekostnad, underskudd i aksjeselskap gevinst/tap ved salg av aksjer formuesverdi på børsnoterte og ikke børsnoterte selskaper personinntekt i eneeierforetak og ansvarlig selskap skattlegging ved omdanning i eierskap og ved fusjon/fisjon forholdet mellom norsk skatterett og Norges skatteavtaler med andre land lov om merverdiavgift skattebetaling 3. LÆRINGSAKTIVITETER Gjennom forelesninger presenteres normalt teoriene, modellene og metodene i fagblokken. Oppgaveløsning er viktig for innlæringen. Studentene må kunne tilegne seg deler av lærestoffet på egenhånd. Søkning på Norsk Lovdata, skatteetatens databaser og andre databaser og eksempler fra media er derfor en viktig del av innlæringen. Arbeidet med den obligatoriske oppgaven utgjør en stor del av faget. Det vil bli benyttet IT som verktøy der hvor det er hensiktsmessig. Tilgang til egen PC vil derfor være å anbefale. Studenten plikter å skaffe seg tilgang til det materialet som er lagt ut på Fronter og følge med og eventuelt delta i de eventuelle diskusjonsgrupper som foregår der. Meldinger som er gitt via e-post på Fronter regnes som gitt til studentene. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. 5. DELTAKELSE Ingen krav om deltakelse. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen Avsluttende vurdering Det inngår 1 skriftlig innlevering som vurderes med karakter som teller 20% av endelig karakter. Oppgaven leveres innen fastsatt tidsfrist, oppgitt ved semesterstart. Oppgaven skal gjøres individuelt, men alle hjelpemidler er tillatt. Oppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Filnavn: Bedriftsbeskatning 13-14.doc Dato: 25.04.2013 Sign:LRL
HiBu - Fakultet for økonomi og 2013 2014 Side 3/3 Slutteksamen består av en 4 timers individuell, skriftlig prøve fra alle fagkomponentene og teller 80 % av den endelige karakter. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Lovsamlinger som kan være innarbeidet i henhold til gitte retningslinjer. Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Hvis kalkulatoren er programmerbar, må den tømmes for alt innhold 7. LITTERATUR Med forbehold om endringer: Fallan, Lars, Innføring i skatterett 2010-2011, 30. utg. Gyldendal Akademisk, Oslo 2012 ISBN 82-05-42418-0. Ny 31. utg. august 2013 Jacob Jarøy, Norsk Skattelovsamling 2011/2012 Studentutgave, Jacob Jarøy Forlag AS, Skien, januar 2010 ISBN 82-90875-33-1. Ny utgave januar 2013. Kristoffersen, Trond, Innføring i merverdiavgift, Fagbokforlaget, Trondheim 2011, ISBN 82-450-1044-2 Støttelitteratur: Fallan, Lars, Innføring i skatterett 2012-2013. Studiebok, 18. utg. Gyldendal Akademisk, Oslo 2012 ISBN 82-05-42541-5. Ny 31. utg. august 2013 Brudvik, Arthur J., Skatterett for næringsdrivende 2013, 36. utgave Cappelen akademisk forlag, Oslo 2013, ISBN: 82-02-40425-3 Brudvik, Arthur J., Oppgavesamling med løsningsforslag, 20. utgave, Cappelen forlag AS, Oslo 2011, ISBN 82-02-34884 Lignings-ABC 2012/2013 34.utgave Gyldendal forlag, Oslo 2013 ISBN: 82-05-44995-4 Folkvord, Benn: Skatt ved fusjon og fisjon, Gyldendal forlag, Oslo 2006, ISBN- 82-05-36297 Skaar, Arvid Aage (red.) Norsk skatteavtalerett Gyldendal forlag, Oslo 2006 ISBN: 978-82-05-35549-1 Filnavn: Bedriftsbeskatning 13-14.doc Dato: 25.04.2013 Sign:LRL
JUR315 JUR216 JUR212 Norsk Formuerett II Dynamisk tingsrett Selskapsrett 3. år - Bachelor i jus (samtlige fag) 2. år - Bachelor i jus og (Dynamisk tingsrett) 2. år - Bachelor i jus og (valgfag: selskapsrett) 20 studiepoeng 6 studiepoeng 7,5 studiepoeng VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene dynamisk tingsrett, selskapsrett og rettshistorie. Hovedformålet med undervisning og eksamen i emnet strafferett og rettergangsordningen er at studenten skal ha vurderingsevne og selvstendighet til å drøfte løsningene på praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays. I tillegg til denne basiskompetansen, som også representerer ferdigheter, oppøves mer spesifikke muntlige og skriftlige ferdigheter. Den indre sammenhengen mellom de fagene som utgjør Formuerett II, er noe svakere enn det som er tilfelle for formuerett I og andre emner i studieprogrammene. Selskapsretten må i hovedsak ses som et fag løsrevet fra både dynamisk tingsrett og rettshistorie. Rettshistorie har som fag berøringspunkter med de fleste andre fag som omfattes av studieprogrammene, uten at det har noen spesiell sammenheng med dynamisk tingsrett og selskapsrett. Dynamisk tingsrett (6 sp) Studenten skal ha kunnskap om og ferdigheter i sentrale regler i dynamisk tingsrett. I dynamisk tingsrett behandles reglene om forholdet mellom konkurrerende rettighetshavere. Faget angår altså såkalte tredjepersonskonflikter. Dette er typisk konflikter der en part i en kontrakt er i et konkurranseforhold til andre omsetningserververe eller til kontraktsmotpartens kreditorer som ønsker å gjøre beslag i kontraktsgjenstanden gjennom utleggspant eller konkurs. Til faget hører også regler for tilsvarende konflikter der rettsposisjonen er etablert på annet grunnlag enn ved kontrakt, særlig ved utleggspant (tvangspant). Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse. Selskapsrett (7,5 sp) Studenten skal ha kunnskap om og ferdigheter i de sentrale reglene om selskapene og deres rettsforhold. Det meste av økonomisk virksomhet i samfunnet drives gjennom selskaper i privat eller offentlig eie. Selskapsrettens sentrale formuerettslige fokus ligger på tre forhold: Forholdet mellom deltakerne, mellom deltakerne og selskapet, og mellom disse og kreditorene. I moderne selskapsrett legges det også vekt på forholdet mellom selskapet og andre interessenter som ansatte og lokalsamfunn og selskapets samfunnsansvar herunder miljøhensyn. Selskapsretten omfatter både selskapets og selskapsdeltakernes interne forhold og forholdet mellom selskapet, dets medkontrahenter og andre interessenter. Faget gir en generell og rettssammenlignende gjennomgang av allmennaksjeselskaper, aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Selskapsformene er karakterisert ved eiernes ulike former for ansvar for selskapets forpliktelser, og faget har tette bånd til obligasjonsrettens behandling av ulike heftelsesformer og reiser særlige spørsmål i tredjepersonvernet. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse.
Rettshistorie (8 sp) Studenten skal ha en innføring i rettens nyere internasjonale historie. Faget har to sentrale emner: Den moderne statens rettshistorie og det privatøkonomiske livets rettshistorie. Faget er tidsmessig avgrenset til etter 1100 med særlig vekt på moderne rettshistorie etter 1750. Geografisk er faget internasjonalt. Det geografiske tyngdepunktet er vestlig retts historie. Norsk rettshistorie presenteres som en integrert del av denne internasjonale historien. Faget gir dessuten fortløpende globale perspektiver på rettens historie. Rettshistorie er et perspektivfag som vil vise historiske dimensjoner ved retten. Rettshistoriefaget er først og fremst et juridisk dannelsesfag som skal gi studenten kunnskap om og ferdigheter i den moderne rettens historiske bakgrunn og internasjonale karakter. Derved søker faget å bidra til at studenten kan forstå rettslige endringsprosesser i en stadig mer internasjonalisert verden. Faget legger vekt på å vise de rettslige aspektene ved dannelsen av den moderne staten. Likeledes legger faget vekt å vise fremveksten av det moderne økonomiske livet der kontrakten har stått sentralt. Slik knytter faget både til de andre fagene i formuerett II og det viser sammenhenger mellom privatrettslige og visse offentligrettslige fag. Studenten skal ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse. 2. INNHOLD Dynamisk tingsrett Det kreves god forståelse av Reglene om løsning av rettighetskollisjoner, herunder legitimasjonsreglene i gjeldsbrevloven. Reglene om tinglysning og annen rettighetsregistrering, herunder registreringens betydning. Reglene om opptrinnsrett, opplåning av pantobligasjoner og prioritetsvikelser. Det kreves kjennskap til Hva en panterett er og de viktigste formene for pant Hva en konkurs innebærer Selskapsrett Det kreves god forståelse av grunnleggende selskapsrettslige prinsipper og av ansvarlige selskapers, aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers rettsforhold, og dessuten kjennskap til SE-selskaper, og norsk filial av utenlandsk foretak (NUF). Innenfor denne rammen omfatter læringskravene: Selskapsrettens rettskilder aksjeloven, allmennaksjeloven, selskapsloven og Høyesteretts praksis, samt relevante EU-direktiver, -forordninger og rettspraksis fra EU-domstolen. Rettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform (registreringslovgivingen, regnskaps- og revisjonslovgivingen, foretaksnavneloven, konkurranseloven, børs- og verdipapirhandellovgivingen og skattelovgivingen). Selskapets formål og økonomiske funksjon. Begrepene selskap, ansvarlig selskap, aksjeselskap, allmennaksjeselskap, kommandittselskap, indre selskap, og andre eier- og organisasjonsformer så som enkeltmannsforetak, tingsrettslig sameie, samvirkelag, stiftelse og forening. Ansvarlige selskapers, aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers rettsforhold skal omfatte: Selskapsdeltakerne og deres rettsstilling; stiftelse og registrering; selskapsavtalen i ansvarlig selskap og vedtekt og aksjonæravtale i aksjeselskap og allmennaksjeselskap; selskapsdeltakernes ansvar for selskapets forpliktelser; reglene om finansiering av virksomheten, om kapitalinnskudd, og om deltakernes rett til selskapsformuen (utdelinger); organisasjon og representasjon; eierskifte, konkurs, inntreden, uttreden og utelukking av selskapsdeltaker; mislighold og oppløsning og avvikling. Rettshistorie Det kreves god forståelse av: Andre rettstradisjoner enn de vestlige (kinesisk og islamsk) De nye territorialstatene og deres styringssystemer etter 1100 Merkantil rett, kontraktsrettstenkning, naturrett og samfunnskontrakt før 1750
Forfatningsstatens, velferdsstatens og totalitære staters rettshistorie etter 1750 Dannelsene av og utviklingen av menneskerettighetene etter 1750 Det økonomiske livs rettshistorie etter 1750 (kontrakt, marked, arbeid og selskaper) Internasjonalisme og globalisme i moderne rett 3. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 2.år bachelor i jus eller 1. år bachelor i jus og eller tilsvarende. 4. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, kursundervising, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å besvare tre oppgavesett som tilsvarer ett eksamenssett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer for bachelor i jus som dekker samtlige emner. For bachelor i jus og gis en skriftlig individuell eksamen på 3 timer i dynamisk tingsrett og tilsvarende for valgfaget selskapsrett (individuell skriftlig eksamen på 3 timer). Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret 2013-2014. 7. LITTERATUR Obligatorisk litteratur Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget 2012 ISBN 9788245014198
Lilleholt, Kåre (red.) Knophs oversikt over Norges rett (13.utg) s. 358-405 Universitetsforlaget 2009 ISBN 9788215014067 Falkanger og Falkanger Tingsrett, 6. utg. s. 467-664 s. 685-719 og s. 725-731 Universitetsforlaget 2007 ISBN 9788215010687 Woxholth, Geir Selskapsrett, 4 utg. (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) Gyldendal Akademisk 2012 ISBN 9788205375901 Michalsen, Dag Rett. En internasjonal historie. Kap 1.1, 1.3, 3.1, 3.5 og kap. 4-7 i sin helhet Pax forlag 2011 ISBN 9788253034539
HiBu - Fakultet for økonomi og 2013-2014 Side 1/2 BED343 Bacheloroppgave 7,5 studiepoeng Norsk 3. år økonomi og administrasjon spesialisering i bedriftsøkonomi og regnskap VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Etter endt kurs skal studenten kunne gjøre rede for viktige elementer i elig metode (slik disse er formulert i emnebeskrivelsen til BMET2020) begrunne valg av relevante elementer ut fra en gitt problemstilling og valg av teoretisk perspektiv Ferdigheter Etter endt kurs skal studenten kunne behandle og analysere data formulere relevante problemstillinger velge relevante teorier og modeller innhente primær- og sekundærdata utarbeide en skriftlig, kvalitetssikret rapport Generell kompetanse Etter avsluttet kurs skal studenten kunne arbeide selvstendig og effektivt alene eller i samarbeid med andre med å utvikle en bacheloravhandling som tilfredsstiller grunnleggende vitenskapelige metodekrav reflektere over og vurdere kritisk egen og andres forskning 2. INNHOLD Modulen består av et forprosjekt og en bacheloroppgave. Forprosjektet må leveres innen fastsatt frist og vurderes til bestått/ikke bestått. Forprosjektet er et teoretisk rammeverk som inneholder en foreløpig problemstilling for den empiriske undersøkelsen. Innholdet består videre av: Valg av undersøkelsesdesign og -strategi, eventuell operasjonalisering av variabler, argumentasjon for utvalgsbeslutninger, datainnsamling og dataanalyse Planlegging og gjennomføring av prosjekt Rapportskriving 3. LÆRINGSAKTIVITETER Studentene må selv planlegge og gjennomføre alle aktiviteter i forprosjektet og det empiriske prosjektarbeidet. Det gis tilbud om veiledning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV For at studenten skal kunne få veiledning og vurdering på selve bacheloroppgaven må vedkommende ha bestått BMET2020 Samfunnsvitenskapelig metode eller tilsvarende samt det teoretiske forprosjektet. Filnavn: BED Bacheloroppgave 13-14.doc Dato: 14.03.2013 Sign: LRL
HiBu - Fakultet for økonomi og 2013-2014 Side 2/2 5. DELTAGELSE Det er ingen formelle krav til deltakelse utover gjesteforelesninger og presentasjoner, men erfaring tyder på at det er vanskelig og arbeidskrevende å nå læremålene alene, og det forutsettes at studentene benytter veiledning under arbeidet med bacheloroppgaven. 6. VURDERING Avsluttende vurdering Arbeidet med forprosjekt og bacheloroppgave foregår normalt i grupper på 2-3 studenter. Forprosjektet må være bestått før studenten kan gå videre og få veiledning på selve bacheloroppgaven. Arbeidet med bacheloroppgaven foregår under veiledning av faglærer innen den spesialisering studenten er tatt opp til. Forprosjektet vurderes til bestått/ikke bestått. Karakter på bacheloroppgaven utgjør 100 % av total karakter på kurset og følger en gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Det kan arrangeres muntlig eksamen på bacheloroppgaven for alle grupper eller bare utvalgte grupper. I så fall gis det en samlet karakter på bacheloroppgaven og den muntlige eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7. LITTERATUR Studentene må selv finne fram til aktuell litteratur på det aktuelle feltet. Filnavn: BED Bacheloroppgave 13-14.doc Dato: 14.03.2013 Sign: LRL