Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 11 ARBEIDSPROGRAM 1
Endringer til utsending 18. mars fra Arbeidsprogramkomiteen Arbeidsprogramkomiteen ønsker ikke at arbeidsprogrammet skal ta mye plass på Landsmøtet, da det ikke er en hovedsak, og har derfor ført en svært restriktiv politikk. Likevel har vi funnet det nødvendig med noen endringer. I tillegg til de foreslåtte endringene av kapittel 24, 37 og 38 er det noen kapitler vi vil se nærmere på: I kapittel 19 Sykehus kommer det til å bli foreslått inn et nytt avsnitt om Samhandlingsreformen. I kapittel 23 Pensjon kommer avsnittet om offentlig ansattes pensjon til å bli oppdatert og omskrevet. I kapittel 31 Informasjonsteknologi vil det bli foreslått inn et eget avsnitt om opphavsrett/kompensasjon for de yrkene som blir rammet av fildeling. I kapittel 11 Naturressurser og kapittel 13 Klima og Miljø vil det bli foreslått oppdateringer i samsvar med Fossilfri Framtid. I kapittel 16 Næringsliv vil avsnittet om Verkstedsindustrien bli foreslått oppdatert og omskrevet. I tillegg kommer mindre oppdateringer og fjerninger av utdaterte setninger og kulepunkter til å bli foreslått i flere kapitler (for eksempel dersom en sak allerede er vedtatt). For å bruke mindre tid på Landsmøtet, og fordi oppdateringer kommer til å bli nødvendig også mellom Landsmøtene, spesiellt i valgår, foreslår komiteen at Landsstyret får mandat til å komme med oppdateringer til arbeidsprogrammet mellom Landsmøtene. - Komiteen 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Kapittel 24: Innvandrings-/integreringspolitikk og rasisme Rødts mål er et flerkulturelt samfunn uten rasisme og nasjonal undertrykking, med åpne grenser og demokratiske rettigheter for alle folkegrupper. Norge er i dag i praksis stengt for folk fra den tredje verden. Nesten ingen av de som søker får innvilget politisk asyl i Norge, og innvandrings-/integreringspolitikken er preget av mistenkeliggjøring mot innvandrerne. Dette skaper splittelse mellom befolkningsgrupper, og går særlig ut over muslimer. Bruk innvandrernes kompetanse Innvandrere kommer til Norge med kvalifikasjoner, utdanning og arbeidserfaring, som fullt ferdige ressurser for samfunnet, uten å ha kostet den norske staten en krone. Staten bevilger penger til kommunene for å få innvandrere i arbeid, men disse pengene brukes til lønnsbudsjett, sosialhjelp, prosjektarbeid eller andre formål framfor tiltak som direkte kommer innvandrere til gode. Disse må brukes direkte på hver innvandrer ut fra en individuell plan, slik at kvalifikasjonene kan brukes i Norge. At innvandrere ikke får jobb, handler ikke om problemer med språk eller motivasjon. Det som mangler er tiltak som setter innvandrere i stand til å konkurrere på like fot med andre i arbeidslivet. Innvandrere må brukes som eksperter på hvordan innvandrere kan integreres i arbeidslivet, slik at det kan lages funksjonelle planer. at mennesker på flukt fra forfølgelse og undertrykking skal få politisk asyl i Norge Det må opprettes et overvåkingsorgan for at asylretten overholdes. å øke antallet kvoteflyktninger. at klimaflyktninger skal få asylstatus i FN og at Norge skal ta imot ofre for globale miljøendringer. at Norge overholder Barnekonvensjonen i behandlingen av mindreårige asylsøkere at alle skal ha rett til å komme til Norge for å legge fram søknad om asyl. Rødt sier nei til visum som innvandringspolitisk virkemiddel og kontrolltiltak for å stoppe utlendinger før de når norskegrensa. hjelp fra en uavhengig advokat fra 1. dag i Norge til rettferdig behandling av asylsøknaden er gitt. at asylmottak skal organiseres desentralisert: vanlige boliger i vanlig lokalmiljø. at mottaksordningene skal være drevet og eid av det offentlige. oppholdstillatelse til alle som har vært mer enn 15 måneder i landet uten noe krav til arbeid. at staten fullfinansierer bosetting av de som har fått innvilget asylsøknad. Det må også gis økonomisk støtte ved familiegjenforening. Familiens medlemmer skal ha rett til arbeid og trygderettigheter. arbeidstillatelse og tilbud om norskopplæring mens asylsøknader behandles. at introduksjonsprogrammet skal være en rett til flyktninger og innvandrere, og at det skal være individuelt tilpasset personens behov og forutsetninger. rett til morsmålsundervisning i skolen. at det offentlige tilrettelegger særskilt for innvandrere i helsevesen og eldreomsorg. at profesjonsutdanningen ved universitet og høgskoler innfører kvoter for ungdom fra flyktning- og innvandrerfamilier. 3
47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 at programmer for å vurdere innvandreres kompetanse og utdanning fra hjemlandet må tilbys over hele landet, slik at det blir lettere å godkjenne denne kompetansen i Norge Rasisme og muslimhets Rasisme er et undertrykkingsredskap som stabiliserer og styrker maktforholdene og samfunnsordenen ved å sette grupper opp mot hverandre. Norges behandling av samene og minoriteter som kvener, romanifolket og tatere er eksempler på dette. I kjølvannet av «krigen mot terror» og USAs krigføring i Midtøsten blir muslimer over hele verden utsatt for rasistisk hets og diskriminering. Islam presenteres som vestens fiende for å legitimere imperialistiske kriger, og fører til rangering av personer etter religion og kultur. Konsekvensene er vold og trakassering, særlig av muslimer, men rasismen rammer alle som forbindes med ikke-vestlige land. Muslimer må stadig forsvare seg mot beskyldinger om at de støtter terror og kvinneundertrykking. Folk med bakgrunn fra muslimske land blir systematisk diskriminert på arbeidsmarkedet, i boligmarkedet og av media. en sterkere allianse mellom venstresida og muslimske miljøer, mot rasisme og imperialisme. lik rett til arbeid og utdanning. at ytre høyre og anti-muslimske krefter ikke skal styrkes gjennom politiske tiltak som pakkes inn i retorikk om likestilling og ytringsfrihet, men som rammer alle muslimer eller andre minoritetsgrupper. Statlig rasisme Den statlige rasismen er med på å legalisere all annen form for rasisme. Myndighetene benytter den motstanden og volden som de selv har skapt mot innvandrere og flyktninger som begrunnelse for ytterligere innstramminger i den statlige flyktning- og innvandringspolitikken, og hjemsendelser av asylsøkere til konfliktområder i strid med FNs anbefalinger. Likevel har mange lokalsamfunn tatt vel i mot innvandrere, gitt asylsøkere kirkeasyl, og skjult dem for makthaverne. Rødt støtter slike former for sivil ulydighet. Regjeringens innvandrings- og integreringspolitikk fører til at norske og innvandrede arbeidere settes opp mot hverandre, og det skjer også mellom innvandrergrupper. Dette fremmer rasisme. at alle som bor i landet skal ha rett til å forenes med familien sin og at de som har barn i Norge skal få beholde eller få oppholdstillatelse. at en som gifter seg med en person med oppholdstillatelse i Norge, automatisk gis slik tillatelse. at ingen asylsøkere ufrivillig hjemsendes til utrygge områder i strid med FNs anbefalinger. nei til bruk av tvangsmidler som ransakelse, beslag, pågripelse, varetekt og deportasjoner uten rettssak. Asylfengsel og teltleire må bort. at asylsøkere skal ha rett til økonomisk hjelp som tilsvarer minst statens veiledningssatser for sosialhjelp og ha rett til helsetjenester. at også illegale innvandrere sikres rett til helsetjenester. 4
94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 at trygderettigheter som gjelder for nordmenn skal gjelde for flyktninger og innvandrere. 20 års pensjonsopptjening for innvandrere som har flyttet hit som voksne. at en skal gi samme straff for samme forbrytelse, enten en er innvandrer eller nordmann. at når rasisme avdekkes i statlige institusjoner som politi- og ambulansetjeneste må tjenestemenn og ledelse stilles til ansvar. Granskning av slike saker må skje gjennom uavhengige instanser. EU og EØS EØS-avtalen og tilpassingen til EU forsterker den statlige rasismen. Grensene rundt EU blir stengt, og flyktningpolitikken blir harmonisert, mens det er fri arbeidsvandring og import av arbeidskraft innenfor EØS-området. Samtidig gjør staten lite eller ingenting for at de innvandrerne som bor i Norge, får arbeid, og at deres kompetanse blir brukt. Dette fører til dårligere sosiale kår og til dannelse av en ny underklasse. at Norge må åpne grensene for innvandring. Innvandringsstoppen må oppheves og samme regler som i dag gjelder for innbyggere i EØS-land, må gjelde for alle. norsk tariff og arbeidsvilkår for alle som jobber i Norge. å si opp Schengen-avtalen og Dublin-konvensjonen. Trakassering, vold og organisert rasisme Nye rasistiske og fascistiske grupper og partier har vokst fram i Europa de siste årene, også i Norge. Rasistisk vold og trakassering har økt sterkt. Rasistiske uttalelser har etter hvert blitt mer åpne og godtatt. Politiet legger til side de fleste anmeldelsene og bagatelliserer rasistiske handlinger. at rasismeparagrafen (paragraf 135 A) blir håndhevet. at paragrafen bedres for å ramme rasistiske handlinger og propaganda. innføring av redaktøransvar ved rasistiske ytringer på nettforum. at det åpnes for å inndra skjenkebevillinger ved diskriminerende eller rasistisk praksis på utesteder. bred folkelig mobilisering mot alle former for rasisme og nynazisme. å forby fascistiske og nazistiske organisasjoner. Kvinnefrigjøring Rødt tolererer ikke at kvinner diskrimineres under dekke av kultur eller religionsfrihet og støtter kvinner som gjør opprør mot dette. Det gjelder selvsagt alle religioner og trosretninger. Samtidig må ikke kvinners rettigheter brukes som unnskyldning når andre interesser står på spill, for eksempel for å legitimere krigføring eller i forsøk på å forby religiøse plagg og symboler. Kvinner bør selv bestemme hva de skal og ikke skal ha på seg. Derfor er Rødt mot lovforbud mot hijab og niqab. selvstendig status for innvandrerkvinner. at loven om retten til asyl på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse håndheves. 5
142 143 144 145 146 ingen diskriminering i arbeidsliv, skole eller liknende på grunn av religiøst begrunnede plagg. For mer utfyllende informasjon om Rødts politikk på disse områdene, se Antirasistisk manifest, http://roedt.no/program/antirasistisk-manifest/ 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 Kapittel 37: Kriminalitet og straff Fordi vi lever i et klassesamfunn har både kriminalitet, politi og rettsvesen et klassestempel. All statistikk viser at de fleste forbrytelsene som straffes begås av menn i alderen 20-40 år med bakgrunn fra arbeiderklassen. De kjennetegnes av lav utdanning, lav inntekt, er ofte uten jobb og har dårlige boforhold. Kriminaliteten i borgerskapet og makteliten er av en annen karakter, mer skjult og rammer samfunnet på en annen måte. Borgerskapets og maktelitens kriminalitet Sosiale nettverk innenfor borgerskapet og makteliten, og forgreininger inn til personer i rettsvesenet, politiet og i politiske maktstillinger, gjør at bare en liten del av kriminaliteten i disse kretsene avdekkes. Hvitvasking av penger, korrupsjon, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskaps- og verdipapirkriminalitet er mest utbredt. Miljøkampen har også avdekket ulike former for miljøkriminalitet, og maktforholdene i arbeidslivet gjør at ansatte utsettes for skadelig/farlig arbeidsmiljø. Rødt vil arbeide for at politi og rettsvesen prioriterer alle disse formene for kriminalitet på en helt annen måte enn i dag. Organisert kriminalitet Den organiserte kriminaliteten er ofte særlig alvorlig og omfattende med internasjonale forbindelser og store økonomiske og sosiale konsekvenser for samfunnet. Slik kriminalitet kan omfatte handel med narkotika, mafiavirksomhet, ulovlige spill, prostitusjon og menneskehandel. Den innbefatter ofte også korrupsjon og hvitvasking av penger, og har forgreininger inn i samfunnets maktelite. Rødt vil prioritere bekjempelsen av denne type kriminalitet langt høyere enn i dag bl.a. ved å melde Norge ut av Schengenavtalen slik at vi kan styrke grensekontrollen. Tradisjonell kriminalitet og vold Kriminaliteten gjenspeiler både maktforhold, sosiale og økonomiske forhold, og hvilke verdier som samfunnet prioriterer. Undertrykking, diskriminering, fattigdom og økte klasseforskjeller styrker denne utviklinga. Ulike former for kriminalitet, og særlig lavere terskel for bruk av vold, rammer hele samfunnet og skaper utrygghet for mange. Kriminalitet i tilknytning til rus/psykiatri Vi ser også eksempler på at mennesker går rundt som tikkende bomber på grunn av traumatiske opplevelser og psykiske problemer de ikke har fått hjelp med. at det åpnes for at det settes i verk ulike tiltak, der bl.a. det psykiatriske tilbudet styrkes kraftig. at rusmisbrukere både må få hjelp i den situasjonen de er i, og hjelp til å komme ut av misbruket. Vold mot kvinner og barn Vold i nære relasjoner, og særlig vold mot kvinner og barn, er et stort samfunnsproblem som både må bekjempes gjennom politiske tiltak og bruk av straffereaksjoner. Bare en liten del av volds - og voldtektssaker mot kvinner blir anmeldt. Blant de sakene som blir anmeldt er henleggelsesprosenten høy, og bare 10 % blir domfelt. Politiet og rettsvesenet mangler både kompetanse og kunnskap om vold mot kvinner og barn. 7
50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Forebygging og tiltak blant barn og unge Det forebyggende arbeidet blant barn og unge må styrkes kraftig, og tiltakene som settes inn må komme på et langt tidligere tidspunkt enn i dag. Investeringer i gode oppvekstvilkår er avgjørende for å forebygge alle former for kriminalitet Det er også viktig å tenke nytt om hva slags reaksjoner, behandling og tilbud som kan få unge kriminelle på rett kjøl. Fengsel og alternativ soning Reaksjoner og straff i kampen mot kriminalitet må både ta hensyn til de som rammes og innrettes mot at de som har begått straffbare handlinger skal tilbake til samfunnet. Erfaringene viser at en restriktiv kriminalpolitikk med sterk bruk av fengselsstraff ikke reduserer tradisjonell kriminalitet. Negativ læring inne i fengslene, vanskeligheter med jobb, bolig og nye venner etter løslatingen sementerer kriminelle mønstre. Rødt er enig i kritikken av måten varetekt brukes på i Norge, og vil arbeide for å forandre denne praksisen. Vi er også for å bygge ut flere alternativ til fengsel. Målsettingen er at det skal hjelpe de dømte til et liv uten kriminalitet. Rødt er positiv til utprøving av nye straffeformer som for eksempel elektronisk fotlenke. Vi støtter også bruk av alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere som for eksempel bekymringssamtale, konfliktrådsmekling, ungdomskontrakt og samfunnstraff. å bygge ut rehabiliteringstiltak som alternativ til fengsel. at den kriminelle lavalderen heves til 16 år, og at ingen under 18 år skal i fengsel. å ta i bruk alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere. at rusmisbrukere og straffedømte skal få behandlings-, arbeids- og utdanningstilbud. å gi tilbud om behandling til alle som blir dømt for incest, seksuelle overgrep, kvinnemishandling og overgrep mot barn. å stoppe bruk av fengsling i asylsaker. Politisk kamp må ikke kriminaliseres Demokratiske rettigheter og offentlig velferd hadde ikke eksistert uten arbeiderklassens kamp mot urettferdighet og for sosial forandring. Denne kampen har makthaverne forsøkt å kriminalisere til alle tider. Det er mange eksempler på hvordan politi og rettsvesen har blitt brukt og brukes til dette. Kampmidler som for eksempel ulovlig streik og sivil ulydighet har vært brukt og brukes for å vinne fram i viktige politiske saker. Rødt støtter bruk av slike kampformer, og er mot bøter eller straff for å skremme folk fra å kjempe for rettferdige saker. Rettssikkerhet og fri rettshjelp Rettssikkerhet er et viktig demokratisk prinsipp. For at dette skal være reelt, er fritt valg av forsvarer for den siktede/tiltalte viktig. Ordninga med fri rettshjelp utenom straffesaker bør utvides til å dekke flere saksfelt, samtidig som inntektsgrensene må heves kraftig. Vi har mange eksempler på at klassejussen lever i beste velgående. Overgrep fra politiet og rettssystemet, der personer blir dømt for drap de ikke har begått, viser dette. Dette viser også at loven og rettssikkerheten i praksis ikke er lik for alle, og må forandres gjennom politisk kamp. en kraftig utviding av ordninga med fri rettshjelp. bedre rettssikkerhet for utsatte grupper. Alle som blir siktet eller tiltalt skal fritt kunne velge forsvarer. 8
99 100 å styrke rettssikkerheten til kvinner og barn i volds - og overgrepssaker- fri rettshjelp til tiltalte i forbindelse med politiske demonstrasjoner, aksjoner o.l. 9
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Kapittel 38: Rusmidler Rødt er for en kunnskapsbasert og restriktiv alkoholpolitikk, og støtter tiltak som kan redusere alkoholbruken. Vi støtter også arbeidet for å forebygge nye alkohol- og narkotikaskader, og arbeidet mot den økende alminneliggjøringa av ulike former for rusgifter. En arbeiderklasse, der mange er svekket på grunn av bruk av rusgifter, står svakere i den daglige kampen og i kampen for et sosialistisk samfunn. Bruk av rusgifter skaper store problemer i livet til mange mennesker. Særlig rammes barna hardt i familier der en eller begge foreldrene er avhengige av rusgifter. Forskning og undersøkelser viser at det er alkohol som er det store problemet. Det rammer langt flere enn dem som rammes av narkotika. Rapporter fra de store byene viser at det er en klar sammenheng mellom vold i helgene og alkoholbruk. Forskning og kartlegging har også avdekket at norsk ungdom er feilinformert om farene og skadevirkningene knyttet til rusmidler, og at disse feiloppfatningene faktisk forsterker seg opp gjennom skoletiden. Rødt mener det er viktig å styrke arbeidet i skolen på dette området bl.a. for å utsette alkoholdebuten for ungdom. Rødt mener at rusmisbrukere skal behandles med respekt, og som medmennesker med problemer som de trenger samfunnets hjelp til å komme ut av. Alle rusmisbrukere har rett til et verdig liv med egen bolig, økonomisk støtte og helse- og sosialtjenester. De som har helse til det skal få hjelp til opplæring og utdanning for å komme inn i arbeidslivet, og bruke sine evner og ressurser i et meningsfylt arbeid. å støtte tiltak som oppmuntrer til en alkoholfri livsstil og for redusert alkoholforbruk. at det skal være vanlig at sosiale møteplasser er rusfrie. å styrke rusgiftundervisningen i fagopplæringen i yrker som har med barn og ungdom å gjøre. å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene. at det settes i verk tiltak tidlig overfor barn og unge som lever i risikopregede oppvekstmiljøer og/eller i familier med rusgiftproblemer. fortsatt salgsmonopol for sprit og vin. skjerpet kontroll med skjenke- og utsalgssteder, og at det reageres merkbart og forutsigbart på brudd på alkoholloven og bevillingsvedtekter. krav om nabovarsling (til både juridiske og faktiske naboer) før behandling av søknad om skjenkebevilling. tap av skjenkerett for utesteder som nekter ansatte arbeidskontrakt eller på annen måte omgår lovfesta rettigheter. å styrke og utvikle et differensiert og kunnskapsbasert behandlings- og hjelpeapparat for avhengighetsbehandling. en kraftig utbygging av ettervernstilbud til rusmisbrukere. styrket innsats mot smugling av alkohol og narkotika. at Statens pensjonsfond ikke skal investere i alkoholkapital. 10