Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse med vedlikehold.
Først litt om NHS AS og meg selv; NHS AS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Rolf Ekholt Besøk oss gjerne på Termografi i bygg bør alltids foretas ved trykkforskjeller kj for å oppnå best resultat. Foredraget tar derfor for seg termografering g ved under og overtrykk ihht NS-EN 13829, Metode B Alle termo-bildene vist i foredraget er derfor tatt under over- eller undertrykk.
For å oppnå riktig undertrykk brukes datastyrte vifteanlegg av type BlowerDoor e.l. Systemet brukes også for å kontrollere byggets tetthet ihht forskriftens krav nedfelt i paragraf 8.22. Når så byggets tetthet er dokumentert settes viften i cruise modus, som da vil sørge for jevnt undertrykk på 50 pascal. Dette tilsvarer en utvendig vindstyrke på ca 9 m/s. Lekkasjepunkter vil så dokumenteres ved bruk av termografikamera og lufthastighetsmåler.
Termografi kan lettest forklares ved at vi lager bilder ved bruk av varme, istedenfor med farge som ved vanlig fotografering. På bildet kan vi se at kald luft detter ned langs tømmerstokken grunnet luftlekkasje. Tømmerhuset hadde ekstremt høye lekkasjetall, noe som nok er tilfelle med de fleste laftede tømmerhus. Det er også lagt inn to spotter som viser overflatetemperaturen ved disse Hva sier dette oss?
Til høyre sees ett Mollierdiagram En tenkt, og ikke uvanlig situasjon er at luftfuktigheten inne holder mellom 40 60 % RH Vi sier videre at temperaturen er 20 C. Dette tilsier at det vil oppstå kondens når luft med 50 % kjøles ned til ca 9 10 C Kanskje mer interessant er at muggsoppen vil ha vekstvilkår allerede ved 70-75 % RH
Det vi altså ser etter er kald luft som kjøler ned overflater og som viser seg som flammer på overflaten. Ihht forskriften skal Utilsiktet luftgjennomstrømning ikke forekomme. Dette p.g.a. at for høy luftfuktighet kan gi mugg-, soppvekst og andre hygieniske problemer Her sees samme sted ved vanlig foto Det er ingen tegn til skader på panelt overflate Skader forårsaket av kondens er ofte skjult i konstruksjonen og omtales gjerne som trege skader
La oss se på et konkret eksempel hvor vi ble kontaktet av huseier i forbindelse med vedlikehold Huset er fra 80-tallet, det er dermed ikke snakk om reklamasjon overfor håndverker, kun veiledning rundt hva som bør gjøres av vedlikehold Huset, som er med meget høy standard hadde luftlekkasjer som ga ett lekkasjetall på 6,7 ved undertrykk. Kravet er 4. Huseier hadde ved oppføring gitt håndverkerne frie hender hva gjaldt kostnad, for derved d å sikre at han fikk god kvalitet på arbeidet.
De innringede merkene var årsaken til at vi ble tilkalt l Utover disse merker har huseier ikke opplevd problem med huset fra 1989 Termografering utvendig ved vifta satt på overtrykk viste til dels store luftlekkasjer, som igjen er årsaken til soppskaden. Resultatet gir god grunn til å foreta en kontroll ved åpning av konstruksjon k og utbedring av tettesjiktene
I de eksemplene som ble vist er årsaken en kombinasjon av utett vind- og dampsperre. Vanligste lekkasjepunkter er i overganger mellom vegg- og gulv/takkonstruksjoner samt ved vinduer/dører og andre gjennomføringer. På nevnte punkter slurves det mye ved oppføring av bygg.
Vi ser også etter redusert isolasjonsevne i konstruksjoner. Dette viser seg som en nedkjølt overflate. Dette kan skyldes enten manglende isolasjon eller at utvendig vindsperre ikke har tilfredsstillende tetthet slik at kald luft trekker inn og kjøler ned isolasjonen. Her sees noen eksempler på dette. Her kan ikke sees de karakteristiske flammene, kun at isolasjonen er nedkjølt på knevegg opp mot skråtak. Grunnen til at vi ikke ser flammer skyldes at innvendig dampsperre p har tilfredsstillende tetthet, det er nok verre med den utvendige vindsperra.
Her sees et bilde hvor det er en kombinasjon på både nedkjølt isolasjon samt luftlekkasjer l ved flammer på venstre side av bildet Her er det mistanke til at det mangler isolasjon i ett fakk da temperaturen er ganske jevnt kald i fakket
Prioriteringer for fremtiden Vi har hatt krav til tetthet i Norge siden 1981, kravet ble noe forandret i 1985 og har siden vært det samme frem til ny forskrift av 2007. I alle disse år har det vært oppført hus som er i strid med dette kravet, det er god grunn til å tro at en høy andel av norske boliger faktisk er oppført i strid med tetthetskravet. Prioriteringer for fremtiden Skal vi møte kravet til tette hus ihht forskriften, (som kjent er denne vesentlig forandret med strengere krav i 2007 utgaven) anses det for nødvendig med langt større fokus på detaljer ved oppføring av bygg. Gode løsninger har vi hatt i mange år, men å bygge etter disse har vært, og er mangelvare. En håndverker vet alltids best, ordtaket om at det er vanskelig å lære en gammel bikkje nye triks kommer godt med her.
Prioriteringer for fremtiden Etter hvert som det har blitt mer fokus på inneklima og miljø har vi også åfunnet at det slurves kolossalt med tetting. Skal vi komme dette til livs må byggebransjen fratas egenkontroll av utført arbeid, noe som mest sannsynlig vil komme allerede neste år. Det er vanvittig naivt å tro at en fagmann vil levere ett dokument som sier at bygget er oppført i strid med forskriften. Prioriteringer for fremtiden En uavhengig kontroll av damp- og vindsperre ved trykktesting ihht til NS- EN 13829 anses derfor å være påkrevd og bør være en prioritering for både myndigheter, byggherre og utførende.
Prioriteringer for fremtiden Det er i dag to foreninger i Norge som begge har til hensikt å samle landets byggtermografører. Det vi i fellesskap må få til er en felles plattform hvor samtlige aktører i markedet jobber etter en felles norm, og en felles godkjenningsordning, aktørene må ha kompetanse til å foreta både trykktesting og termografering, og må være uavhengige av partene i en byggeprosess. Prioriteringer for fremtiden En uavhengig kontroll bør deles inn i to faser; Første skritt er å kontrollere byggets utvendige tettesjikt samt fuktkontroll av treverket, Ett vindtett bygg er også vanntett er en påstand som vanskelig kan motbevises og faren for å bygge inn fukt vil derfor elimineres. Kontroll 2 foretas når bygget er isolert og montering av innvendig dampsperre fullført, huset trykktestes for sertifisering.
Prioriteringer for fremtiden Den viktigste prioriteringen er å få utførende i byggebransjen med på dette Å få dem til å forstå at en slik kontroll ikke er for å ta dem, men se det som en hjelp til å i fellesskap kunne oppnå vårt felles mål; Tette og sunne boliger i tråd med forskriftens funksjonskrav. Prioriteringer for fremtiden Dersom en slik kontroll blir obligatorisk vil man på sikt luke vekk slurvet på byggeplassene Samtidig vil håndverkerne bli trent opp til å ha riktig fokus ved utførelse av detaljer.
Prioriteringer for fremtiden Dersom slik fokus ikke oppnås vil vi i fremtiden se langt flere tilfeller av syke hus, hvor det er skadelig for mennesker å oppholde seg. En annen mulighet er å gå tilbake til tømmerhus, det trekker som fy, men du så sunt det er å bo i dem! Prioriteringer for fremtiden TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!