Hvordan velge miljøriktige



Like dokumenter
Miljøriktig materialvalg Fagseminar

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Isolasjonsprodusentenes forening

ECOPRODUCT. Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev NAL NABU. ECOproduct

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

ARBEIDET MED MILJØVENNLIG MATERIALBRUK I NORWEGIAN WOOD. Katharina Th. Bramslev hambra Rådgiver materialbruk Norwegian Wood

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS

Innholdsfortegnelse. 1 Innledning... 5

BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

Brukerveiledning. Byggeportalen Byggenormserien, Planserien, pbl for praktikere, Byggkatalogen og ECOproduct. Brukerveiledning Byggeportalen 1

HVORFOR TRENGER VI EPD?

UNNGÅ HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I BYGG en veileder for. prosjekterende og utførende

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

ECOproduct. Metode for å gjennomføre miljøvennlige material- og produktvalg i byggeprosjekt.

ECOproduct. Metode for å gjennomføre miljøvennlige material- og produktvalg i byggeprosjekt. Sist oppdatert

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra

Hva er miljøprogrammering?

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

ECOProduct: Metodebeskrivelse. Sigrid Strand-Hanssen, SINTEF Byggforsk Versjon 1.8,

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

Brød & Miljø Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen

BREEAM N0 RProsessnotat April 2013

BREEAM-NOR Materialer

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

ANSKAFFELSE AV MILJØVENNLIGE BYGNINGSPRODUKTER

SINTEF MILJØSERTIFIKAT. Thale S. Plesser, Seniorforsker SINTEF Byggforsk.

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Miljøoppfølgingsskjema

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning

Substitusjonsplikten Veileder

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking.

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter

ECOproduct. metodikk og web-basert verktøy for miljøinformasjon om bygningsprodukter

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE OKTOBER 2013

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli as.no Moe Polyplan AS as.

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

Miljøstrategi

STorefjell mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

Nei Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 17.2 Forrige kontroll:

Vi tar det ekstra skrittet. Casco og miljøet

Fødestuer: Hvor mange «laken» kan man spare?

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

Miljøvurdering av materialer

Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nye Oslo lufthavn effekten av innovative anskaffelser

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Policy vedrørende miljøriktige innkjøp for Innkjøpsgruppen. Side 1 av

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø

Årsrapport Energi og miljø

Mal for Kvalitetsprogram Kontorbygg

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO

Verktøy for miljøprogrammering

HMS-datablad Dette HMS-databladet er i overensstemmelse med direktiv 91/155/EU og med NF ISO Produktnavn: Freshpro desinfeksjonsog

målfastsettelse hambra/grønn Byggallianse

Miljøhensyn i praksis. Tormod Lien Miljømerking

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Klassifisering og merking av stoffer og løsninger

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Felles miljødokument

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

RESCONSULT AS PROSEDYRE NS ISO 9001

FDV dokumentasjon HMS sikkerhetsdatablader

Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009

Oppfølging av kvalitetskriterier i Norwegian Wood. rådgiver Katharina Th. Bramslev hambra

Bærekraftige materialvalg. Elisabeth Magnus Klimax 1. oktober 2015

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

Fasademaling med Dryonic-teknologi, bionisk virkeprinsipp for tørre fasader mot alge- og soppangrep, uten biocidisk filmbeskyttelse. iht.

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen Bjørn Remen

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: Internt nr: Erstatter dato: Urinalfrisker

Transkript:

Hvordan velge miljøriktige byggprodukter? Bruksanvisning for ECOproduct et verktøy til miljøriktige valg

2 Hva er ECOproduct? 2 Hvordan er ECOproduct bygget opp? 4 Hva kan ECOproduct brukes til? 4 Hvordan konkretisere miljøkrav? 10 Bruk databasen til å velge mellom alternative produkter? Hva er ECOproduct? ECOproduct består av: En metodikk for å vurdere miljøegenskapene til et bygningsprodukt En database med ferdig vurderte produkter Metodikken er fritt tilgjengelig på nettet (bl.a. på www.ecobox.no og www.sintef.no) og kan benyttes av alle. Databasen eies og driftes av Norsk Byggtjeneste og finnes på www.nbtoda.no. Hvordan er ECOproduct bygget opp? Metodikken består av et sett med miljøkriterier innen hovedområdene: Inneklima Helse- og miljøfarlige stoffer Ressursbruk Drivhuseffekt På bakgrunn av de entydige kriteriene, får bygningsproduktet en karakter for hvert hovedområde grønt, hvitt eller rødt, der grønt står for godt, hvitt for gjennomsnittlig og rødt for dårlig. For Inneklima og Ressursbruk, gis også karakterer på delområder som vist i illustrasjonen under. Slik kan miljøprofilen til et gitt produkt se ut Inneklima Emisjon av gasser Emisjon av partikler eller fibre 2 2 Helse- og miljøfarlige stoffer Forbruk og innhold av helse- og miljøfarlige stoffer 2 Ressursbruk Råmaterialer Energiressurser Avfall Drivhuseffekt Emisjon av gasser som bidrar til global oppvarming 7 4 6 6 2

Kriteriene er fastsatt av SINTEF Byggforsk. Det er brukt anerkjente kriterier der dette finnes, som f.eks. norske miljømyndigheters risikovurdering av helse- og miljøfarlige stoffer. Kriteriene og metoden for å komme fram til de ulike karakterene, er beskrevet i en egen metodebeskrivelse. Vurdering av et produkt kan i utgangspunktet gjøres av hvem som helst, på bakgrunn av miljødokumentasjon for produktet og kriteriene i ECOproducts metodebeskrivelse. Vurderingsgrunnlag Som grunnlag for å vurdere produktet opp mot miljøkriteriene, kreves en miljødeklarasjon for produktet. Her står det f.eks. hva slags og hvor mye energi som går med til å produsere produktet og om produktet er basert på jomfruelige eller resirkulerte råstoffer. Miljødeklarasjonen sier imidlertid ikke noe om produktets miljøegenskaper er bra eller dårlig i forhold til hva en kan forvente. Derfor er ECOproducts kriterier et viktig supplement til miljødeklarasjonen. Vi anbefaler å etterspørre en miljødeklarasjon kalt EPD (Environmental Product Declaration), som er en 3.parts verifisert miljødeklarasjon, utarbeidet i henhold til to internasjonal ISO-standarder (ISO 14 025 og ISO 21 930). For mer informasjon om EPD og oversikt over hvilke produkter som har slik deklarasjon se www.epd-norge.no. I ECOproduct databasen til Norsk Byggtjeneste, er det et krav at ECOproduct vurderingen foretas på bakgrunn av en EPD for produktet. Eksempel på EPD. 3

Hva kan ECOproduct brukes til? Utbygger kan bruke ECOproduct til å sette konkrete miljøkrav til bygningsprodukter i miljøprogram og tekniske beskrivelser Arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører kan bruke ECOproduct til å sammenligne og velge mellom alternative produkter ECOproduct kan brukes som dokumentasjon på det som er valgt i forhold til byggemyndighet i forhold til Husbanken i forhold til utbyggers krav som del av et FDV-system Hvordan konkretisere miljøkrav? Et miljø- eller kvalitetsprogram definerer overordnede miljømål, f.eks. at prosjektet skal velge miljøriktige materialer. En miljø- eller kvalitetsoppfølgingsplan spesifiserer tiltak og ansvar for at målet skal nås. Hva betyr det i praksis? Utbygger kan ha ulik oppfatning om hvor listen skal legges. Noen er kun opptatt av at lovverket følges og at dette er dokumentert. Noen har fokus på inneklimaet og er opptatt av å velge dokumentert lavemitterende produkter, slik at for eksempel bygget klarer seg med lavere luftmengder i henhold til Veiledning til Teknisk Forskrift (REN 8-34). Andre har høye miljøambisjoner også når det gjelder CO2-utslipp og utnyttelse av råmaterialer. ECOproduct kan benyttes til å stille miljøkrav til materialer tilpasset den enkeltes ambisjonsnivå. Videre følger noen eksempler på formuleringer knyttet til ulike miljømål hos utbygger, samt en veiledning til hvordan ECOproduct kan brukes. Men merk at dette kun er eksempler og utbygger kan selvsagt stille andre mål og formulere målene annerledes. 1 SFT, Byggemiljø og Grønn Byggallianse har utarbeidet folderen Kjenner du Substitusjonsplikten og ditt ansvar som byggherre, som kan lastes ned på bl.a. www.byggemiljo. no under Veiledninger Mål: Følge Substitusjonsplikten Substitusjonsplikten er en plikt alle utbyggere og entreprenører har i henhold til Produktkontrolloven 3a. Den sier at bruker av et produkt skal undersøke om produktet inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og hvis det gjør det, velge et alternativ med mindre risiko hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Utbygger/entreprenør skal kunne dokumentere at han har et system for å undersøke produkter han bruker og en godkjent grunn til å velge produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer 1. Forslag til formulering i miljøoppfølgingsplan: Stoffinnhold i alle kjemikalier skal dokumenteres gjennom Sikkerhetsdatablad for produktet og vurderes opp mot kriterier i ECOproduct. Produkter med rødt symbol på Innhold av helseog miljøfarlige stoffer, i ECOproduct skal unngås. Evt. avvik må begrunnes og godkjennes av byggherre. Hvordan bruke ECOproduct? Kriteriene for området Innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, i ECOproduct, bygger på myndighetenes risikoklassifisering av kjemiske stoff. Det vil i praksis si at hvis et produkt inneholder stoffer som myndighetene har klassifisert som helse- eller miljøfarlige i vesentlig omfang, vil karakteren her bli rød. Utbygger tilfredsstiller således Substitusjonsplikten ved å spesifisere et krav til leverandør eller entreprenør 4

om å unngå produkter med rødt symbol og kreve godkjent avviksmelding dersom leverandør/entreprenør mener at de av en eller annen grunn må bruke et slikt produkt. Det er lovebestemt at alle kjemikalier skal ha Sikkerhetsdatablad (tidl. HMS-datablad) som spesifiserer type og mengde helse- og miljøfarlige stoffer. For faste produkter er det vanskeligere å få oppgitt innhold av slike stoffer. Her må man inntil videre prøve å unngå verstingene, oppgitt i SFT s Liste over prioriterte stoffer og etterspørre dokumentasjon på at disse stoffene ikke finnes i relevante produktgrupper. Eksempel: Regjeringskvartalet R6 I miljøprogrammet til det nye Regjeringskvartalet, R6, har Statsbygg (SB) et overordet mål om Miljøriktig material- og produktvalg med strenge krav til dokumentasjon av miljøegenskaper og oppfølging i alle faser av prosjektet. Videre har de et delmål om å Følge Substitusjonsplikten. For å etterkomme målet har de spesifisert følgende i miljøoppfølgingsplan: Etterspør dokumentasjon ihht ECOproduct. Unngå produkter med rødt symbol på Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. I beskrivelsene har de brukt formuleringen: For kjemikalier som skal benyttes, så som fugemasse, lim etc., skal helse- og miljøegenskaper dokumenteres gjennom et HMS-datablad. For produkter med Svane-merke eller EU-blomst er miljømerket tilstrekkelig som dokumentasjon på at miljøkravet er oppfylt. ECOproduct skal benyttes som verktøy for å vurdere produktets miljøegenskaper... Det er entreprenørens ansvar å kontrollere at produktet oppfyller helse- og miljøkravene som er stilt. Dersom det er behov for å bruke et produkt som ikke oppfyller kravene skal dette meldes som avvik til SB, med begrunnelse for at avviket er nødvendig. Produkt med avvikende helse- og miljøegenskaper skal godkjennes av SB. I de spesifikke postene har de spesifisert Alle produkter skal oppfylle krav tilsvarende akseptabel eller bedre (hvit eller grønn) i ECOproduct med hensyn til innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Det er her entreprenøren som skal kontrollere de alternative produktene opp mot kriteriene i ECOproduct, enten ved å sammenligne HMS-datablad mot metodebeskrivelsen eller ved å velge blant ferdig vurderte produkter i ECOproduct-databasen til Norsk Byggtjeneste. Ved å etterspørre dokumentasjon har også Statsbygg mulighet til å kontrollere at produktene tilfredsstiller miljøkravet. Fasaden til regjeringskvartalet R6. Tegning: ba arkitekter as 5

Kort innføring i å finne innhold av helse- og miljøfarlige stoffer i et produkt med utgangspunkt i Sikkherts-/ HMS- datablad og metodebeskrivelsen til ECOproduct: For å gjøre en fullstendig vurdering av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, kreves en oversikt over både stoffer som brukes i produksjonen og stoffer som følger produktet i bruk. I fremtiden vil EPD ene inneholde slik informasjon. Dersom man kun kan få Sikkerhetsdatablad (tidl. HMS-datablad) fra produsent, kan man likevel gjøre en vurdering av stoffer som følger produktet i bruk. I Sikkerhetsdatabladet er stoffinnhold, risikosetninger og mengder spesifisert og det er mulig å selv sjekke dette opp mot kriteriene. Utdrag fra et standard Sikkerhets- (HMS-)datablad Stoffblandingers sammensetning og stoffenes klassifisering Stoffer er helse- eller miljøfarlige i henhold til Forskrift om klassifisering og merking m.v. av farlige kjemikalier. Vedlegg VI Stofflisten Kjemisk navn* CAS nummer EC nummer % Klassifisering nafta (petroleum), hydrogenavsvovlet tung 64742-82-1 265-185-4 25-50 Xn; R65 R66 nafta (petroleum), hydrogenbehandlet tung 64742-48-9 265-150-3 10-25 Xn; R65 R66 diklofluanid 1085-98-9 214-118-7 1-2.5 Xn; R20 Xi; R36 R43 N; R50 alkanes, c11-15-iso- 90622-58-5 292-460-6 1-2.5 Xn; R65 R66 2-butanonoksim 96-29-7 202-496-6 0-1 Carc. Cat. 3; R40 Xn; R21 Xi; R41 R43 Administrativ/administrative norm/normer er, hvis tilgjengelig, oppført i punkt 8 koboltkarboksylat Se avsnitt 16 for de fullstendige R-setningene det vises til ovenfor 13586-82-8 237-015-9 0-1 Xi; R38 R43 N; R51/53 Bildetekst til malingsboks 6

Alle Sikkerhetsdatablad skal inneholde oversikt over stoffinnhold, tilhørende risikosetning (R-setning) og mengde. Metodebeskrivelsen inneholder enn tabell med kategorisering av R-setningene: 1. CMR-virkninger: R40, R45, R46, R49, R60-R63 (R64, R215) 2. Akutt giftige (meget giftig/giftig): R23-R28 3. Kroniske virkninger: R33, R39, R48, R68 (R41, R65-66) 4. Allergifremkallende: R42, R43 5. Miljøskadelige: R51-R59 (R50) 6. Helseskadelige (etsende, helseskadelig eller irriterende: R20, R21, R22, R34-R38 (R29, R31-32, R67) 7. Ingen merking eller merket brannfarlig: R1-R19 (R30, R44) Metodebeskrivelsen inneholder også en tabell som gir score basert på risikotype og mengde. Det stoffet som gir dårligste score, bestemmer score for hele produktet. Detaljert fremgangsmåte er beskrevet i metodebeskrivelsen. Kriterier for bedømming av helse- og miljøfarlige kjemikalier i det ferdige produktet (i utherdet tilstand) Gruppe Mengde Ingen Spormengder <2 vekt% 2 vekt% 10 vekt% 20 vekt% i Bedømming Score 7 Ingen merking eller merket brannfarlig 1 1 1 1 1 1 Utmerket 1 6 Helseskadelig 1 2 3 4 6 7 God 2 5 Miljøskadelige 1 2 4 5 7 7 Gjennomsnittlig til god 3 4 Allergifremkallende 1 2 5 6 7 8 Gjennomsnittlig 4 3 Kroniske virkninger 1 2 6 6 7 8 Tilgrensende gjennomsnittlig 2 Akutt giftige (meget giftig/giftig) 1 2 6 7 7 8 Marginalt gjennomsnittlig 5 6 1 CMR-virkn., PBT, vpvb Ihht vedlegg 2b 1 2 7 7 7 8 Dårlig 7 Prioritetslista 1 2 8 8 8 8 Uakseptabel 8 Mål: Velge sunne materialer for et godt inneklima Produkter med lav emisjon (avgassing) av helsefarlige stoffer bidrar til et godt inneklima, noe mange både boligkjøpere og kontorleietakere er opptatt av. Teknisk Forskrift-97 stiller også krav om å ta hensyn til dette: TEK 8-33. Forurensninger 2. Forurensning fra materialer Bygnings- og overflatematerialer skal ikke avgi forurensninger til inneluften i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Bygnings- og overflatematerialer skal tilvirkes, håndteres, lagres og anvendes slik at emisjoner av forurensning og lukt til romluften blir lavest mulig. Materialene skal tåle normal bruk. Ved å velge dokumentert lavemitterende materialer har man dessuten i henhold til Veiledning til Teknisk Forskrift-97 (REN 8-34), mulighet til å dimensjonere for lav 7

materialbelastning og dermed mindre luftmengder. Dette kan være både energibesparende og kostnadseffektivt. Forslag til formulering i miljøoppfølgingsplan: Maling, gulvbelegg og fugemasse i oppholdsrom skal tilfredsstille grønt symbol på Inneklima i ECOproduct. Hvordan bruke ECOproduct? Kriteriene for området Inneklima i ECOproduct, er basert på anerkjente internasjonale grenseverdier (utviklet av Finnish Society of Indoor Air Quality). Beste klasse i ECOproduct betyr klasse M0 eller M1 i det finske systemet. Dokumentasjon på at produktet oppfyller beste klasse (grønt symbol), er tilfredsstillende dokumentasjon på at produktet er dokumentert lavemitterende i TEK-97. Eksempel: Regjeringskvartalet R6 For Regjeringskvartalet R6 har Statsbygg et delmål: Velge lavemitterende produkter i oppholdsrom. I Miljøoppfølgingsplanen har de spesifisert: Etterspør dokumentasjon ihht ECOproduct. Velg produkter med grønt symbol på Inneklima. I teknisk beskrivelse for arbeider dette omfatter (malingsarbeider, gulvbelegg, bygningsplater i kontorer og andre oppholdsrom), er det spesifisert: Produkter som eksponeres mot oppholdsrom skal tilfredsstille klasse M1 i Finnish Society of Indoor Air Quality system for klassifisering av emisjon til innemiljø (ref. også ECOProdukt metodebeskrivelse). Det er en del produsenter som har dokumentasjon på avgassing ihht den finske metoden; særlig produsenter av gulvbelegg, maling og lim. Dersom produsenten ikke har en EPD på produktet, kan man etterspørre emisjonstest ihht den finske metoden og vurdere denne opp mot kriterier i ECOproduct, der; M0 og M1 gir grønt M2 gir hvitt M3 gir rødt Mål: Bygget skal bidra til lavest mulig utslipp av klimagasser Det er stort fokus på klimagasser og byggenæringens bidrag til utslipp. Byggenæringens utslipp skyldes hovedsaklig energibruk til drift og utslipp ved produksjon og transport av materialer til bygget. Byggherrer som er bevisste på dette og ønsker å 8

Linoleum bidra til lave klimagassutslipp, kan sette krav til minst mulige klimautslipp for brukte materialer. Teknisk Forskrift-97 setter også krav til å velge utslippsfattige materialer og produkter: 8-5. Ytre miljø Byggverk skal plasseres, oppføres, brukes og avskaffes på en måte som medfører lite belastning på det ytre miljø. For innbygging i byggverk skal det velges materialer og produkter hvor fremstillingsprosessen er energieffektiv og utslippsfattig. Materialer og produkter til byggverk skal velges slik at det også ved byggverkets avskaffelse brukes lite energi med lav grad av forurensning. Det skal velges materialer og produkter med potensial for gjenbruk og gjenvinning. Forslag til formulering i miljøoppfølgingsplan: De 10 mest brukte produktene (målt etter m 2 eller lm) skal tilfredsstille grønt symbol på Drivhuseffekt i ECOproduct. Hvordan bruke ECOproduct? Drivhuseffekt består kun av èn parameter i ECOproduct; utslipp målt i CO 2 ekvivalenter. Vurderingen her gjøres i forhold til en referanseverdi og er en relativ parameter. Denne referanseverdien er gjennomsnittet av produkter med samme funksjon. Er produktet like bra som gjennomsnittet vil det havne på midten; altså hvitt symbol som står for gjennomsnittlig. Er det under halvparten så bra, gis det dårligst score, altså rødt symbol. Mindre utslipp enn 70 prosent av referanseverdien gir grønt. Det arbeides med å samle flest mulig produkter med samme funksjon som grunnlag for beregning av referanseverdi. Dersom du får oppgitt utslipp fra et produkt i CO 2 ekvivalenter, kan du sjekke dette opp mot referanseverdier for ulike produktgrupper, som ligger tilgjengelig på nett, for å se i hvilken score produktet vil få. 9

Eksempel: Kvalitetskriterier i Norwegian Wood I Norwegian Wood, som var et paraplyprosjekt for en rekke byggeprosjekter i Stavanger, satte prosjektledelsen miljøkrav til alle hovedområdene i ECOproduct. Kvalitetskriteriet på materialvalg lød For de 10 mest brukte produktområdene (skjønnsmessig) skal byggherren sørge for at det blir innhentet miljødokumentasjon av aktuelle produkter i god tid før valg av produkt (EPD- Environmental Product Declaration). Miljødokumentasjonen vurderes i hht ECOproduct-metoden. Produkter med dårligste karakter på ett av de 4 hovedområdene aksepteres ikke uten godkjent avviksmelding.. I praksis viste det seg å være vanskelig å følge det opp, fordi for få produkter hadde en EPD. Innholds av helse- og miljøfarlige stoffer var det letteste å følge opp da, det var relativt lett å få informasjon om produktets stoffinnhold. Det er viktig at utbyggere og entreprenører etterspør EPD er fra produsentene slik at det blir praktisk mulig å stille miljøkrav og sammenligne produkter. Produsentene er lovpålagt å levere den miljødokumentasjonen som blir etterspurt i henhold til Produktinformasjonsloven og bestillere av bygningsprodukter kan i mye større grad enn nå benytte den rettigheten til å få informasjon om miljøegenskapene til produktet de vil kjøpe. Mål: Unngå bruk av materialer fra truede arter og knappe ressurser Byggenæringen forbruker ca 40 av verdens råvareressurser og det er viktig å være kritisk til dette råvareforbruket. Vi vet f,eks at regnskogen er truet av ulovlig hogst og selv etablering av plantasjer kan forårsake tap av regnskog (ved at regnskogen brennes for å rydde plass til plantasjene). Vi vet at det er knapphet på en rekke råmaterialer. Ved å foretrekke fornybare materialer og ved å foretrekke materialer basert på resirkulerte råvarer, vil miljøbelastningen knyttet til ressursbruk reduseres. Det er også viktig å stimulere til at produsentene tilrettelegger produktene sine for fremtidig resirkulering og gjenvinning og slike produkter bør foretrekkes. Forslag til formulering i miljøoppfølgingsplan: Produkter som gir grønt symbol i ECOproduct under Ressurser prioriteres der det er teknisk og økonomisk forsvarlig. Hvordan bruke ECOproduct? På hovedområdet Ressurser har ECOproct kriterier på: Type råmateriale, type og mengde energi (som brukes til produksjon), type avfall og mengde avfall (som genereres når produktet skal avhendes). En EPD for produktet gir alle opplysninger som trengs for å vurdere produktet opp mot de gitte kriteriene. Dette er den vanskeligste parameteren å vurdere på egen hånd, men metodebeskrivelsen gir en bruksanvisning på hvordan dette gjøres. Bruk databasen til å velge mellom alternative produkter ECOproduct er et egnet verktøy til å sammenligne produkter. Til en slik bruk er det klart enklest å benytte databasen til Norsk Byggtjeneste, der ferdig vurderte produkter er samlet. Databasen har en søkerfunksjon som gjør det enkelt å etterspørre f.eks. bygningsplater og få en oversikt over hvilke plater som ligger inne og hvilken score de har på de ulike miljøområdene. Databasen er selvsagt også et godt egnet verktøy til å vurdere et produkt i henhold til krav som foreslått i foregående kapittel. Ved å 10

Skjermbilde som viser hvordan man kan sammenligne produkter i ECOproduct databasen (bildet er fra versjon 1. Versjon 2 som legges ut på nett våren 2009 vil ha ny layout men samme funksjonalitet) bruke databasen slipper man å selv innhente dokumentasjon, noe som viser seg å være den vanskeligste og mest tidkrevende utfordringen, og å vurdere den opp mot de ulike kriteriene i metodebeskrivelsen. Man kan søke på ulike bygningstyper med samme funksjon, f.eks. bygningsplater eller isolasjon. Man får da opp profilene til produkter i denne produktgruppen med beste profil først; dvs produkter med flest grønne symboler. Man kan så velge ut et spesifikt produkt og få mer detaljerte opplysninger om dette. Man kan også søke på et navngitt produkt i databasen og se om det ligger inne og hvilken score det har fått. Etterspør dokumentasjon Det er en felles utfordring for hele næringen å fylle opp databasen med ferdig vurderte produkter. Jo flere produkter som ligger inne, jo lettere er det å bruke databasen. Men produsenter trenger en etterspørsel etter EPD er og etter å ligge i databasen for at de skal finne det bryet verdt. 11