A Alexander Langes vei Lange (1792-1867) var sogneprest i Asker 1838-61, ordfører 1842-53. Betydelig skoleadministrator, også på landsplan. St.Olavs orden 1859. Alfheim Alf Kristoffersens vei Almedalsveien Andersdammen Andrénbakken Anna Bøes vei Apalstien Apotekerhagen Arne Garborgs vei Kommunalt administrasjonslokale fra 1919. Bygget sto vis à vis nåværende Grindegården. Opprinnelig bygget som skysstasjon drevet av Hagbart Wettre frem til 1916 og hadde da stått der siden NSB kom i 1872. Alfheim fungerte også som bibliotek og sparebank. Alt ble avviklet da nåværende rådhus ble tatt i bruk. Huset ble revet i 1970-årene i forbindelse med ny veibygging og saneringen av Asker sentrum. Alf Kristoffersen (f. 1916) ble arrestert av tyskerne under siste krig og døde i tysk fangenskap 1945. Jfr. for øvrig Asker og Bærums Budstikke 27.9.1988. Gammelt navn i området. Etter trenavnet alm. Det lille tjernet på østsiden av Røykenveien på Heggedal Hovedgårds grunn (gr.nr. 79) har fra mange år tilbake på folkemunne blitt kalt Andersdammen. Etter tradisjonen har navnet sin opprinnelse etter Karl Andersen (død 1978) som bodde tett ved. Gammelt navn på veien eller bakken forbi slekten Andréns bruk øverst i bakken. Anna Bøe (1864-1956) startet 1897 og redigerte sammen med sin søster Cecilie bladet Urd frem til 1933. Hun var lenge bosatt på Borgen. I forbindelse med de mange små atkomstveiene til nybyggerfeltet i Bleikeråsen har man valgt å samle en del trenavn med utgangspunkt i det gamle navnet Lindløkka (husmannsplass under Ø. Bleiker?) som man ønsket å bevare. Se navnet Lindløkka. I de tilfellene der veiene ikke er farbare med bil, har man markert dette med endelsen sti etter vedkommende trenavn. I dette tilfellet villepletreet apal. Asker Apotek har ligget i Bankveien fra 1914. Den første bygningen brant ned og ble erstattet i 1924 av den bygningen som nå er flyttet og står ved siden av Fusdahlgården. Arne Garborg (1851-1924) var fast bosatt i Labråtan i "Kunstnerdalen» på Hvalstad fra 1898 til sin død 1924.
Arnestadveien Arvid Andresens vei Askeladdveien Askerbrubakken Askerjordet Asker terrasse Askervangen Askerveien Askåsen Etter gårdsnavnet Arnestad (gr.nr. 66). Mannsnavnet Arnulf eller Arne i forstavelsen finnes i gårdens navn på gammelnorsk: Arnulfstadir. Arvid Andresen (f. 1903) ble arrestert av tyskerne under siste krig og døde i tysk fangenskap 1944. I dette store byggefeltet på Borgen har flere av veiene navn etter norske eventyrskikkelser. Gammelt navn på bakken opp fra Askerelva i denne eldste, offentlige veien mellom Christiania og Bragernes (Kongeveien). Etter gårdsnavnet Asker (Vestre Asker, gr.nr. 3) på hvis grunn boligfeltet ligger. Det er trenavnet ask vi finner i Askernavnet. Veien ligger på Østre Asker gårds tidligere grunn (gr.nr.2). Jfr. Askerjordet. Jfr. Asker terrasse. Etter trenavnet ask.
B Badstuveien Baglerveien Intern vei innen sykehusområdet på Dikemark. Oppkalt etter den gamle husmannsplassen Badstua under Dikemark. Badstue eller kjone ble av de fleste gårder anvendt som korntørkehus. Øvre Blakstad har, så langt de historiske kilder rekker, vært av bygdas største gårder og sete for fremstående stormenn, blant annet baglerhøvdingen Gudolf af Blakkestadir. Se for øvrig Halv. Torgersen Asker, s. 322. Bakerløkka Kafé Varden kom inn i nybygg her i slutten av 1930- årene. Siden har Karl Sigernes med bakeri holdt til på stedet. Litt lenger borte lå baker Hoels hus med konditori. Bankveien Barlindbekken Bekkeveien I forbindelse med saneringen av Asker sentrum i 1980-årene ble daværende Drammensveien gjennom sentrum omdøpt til Bankveien (flere banker i sentrum). Gammelt navn på bekken av samme navn, for øvrig av trenavnet barlind. Veien krysser Billingstadbekken. Bergerveien Etter gårdsnavnet Berger (Nedre Berger, gr.nr. 32). Gammel flertallsform av berg eller fjell er bergar. Bergvangveien Bergveien Billingstadsletta Billingstadveien Billingstadåsen Bergvang er navnet på Gullbekks bruk og gartneri. Eiendommen lå opprinnelig under Berg gård (gr.nr. 17). Etter gårdsnavnet Berg (gr.nr. 17), i senere tid kalt Nedre Berg eller Store Berg. Den nest siste Drammensveien er alltid på denne rette strekningen blitt kalt Billingstadsletta. I perioden ca. 1880-1900 hadde Chr. & Omegns Traverselskap sin travbane her (Slepend-banen). Se for øvrig Billingstadveien. Etter gårdsnavnet Billingstad. Opprinnelsen til navnet foreløpig noe uklar. En tolkning går ut på at billing kan være et gammelt navn på tvilling. Jfr. Billingstadveien.
Biterudveien Bjerkeallen Bjerkåsholmen Bjerkås terrasse Bjerkåsveien/Bjerkåslia Bjørklundveien Bjørndalsveien Blakstad bryggevei Blakstadlia Etter den opprinnelige husmannsplassen Biterud under Asker prestegård (gr.nr. l). Etter trenavnet bjerk. Veien fører frem til odden eller holmen av samme navn. Odden ligger på gården Bjerkås' grunn (gr.nr. 68).Forstavelsen er trenavnet bjerk. Det har bare unntaksvis i Asker vært alminnelig å benytte ordet bjørk. Etter statens regelverk for navnsetting av veier skal dialektgrunnlaget på stedet benyttes, det vil si bjerk (Bjerkås, Bjerkøya o.s.v.) Familienavnet Bjerkåsholmen hører for øvrig til de mest kjente yrkesfiskere i det gamle Asker og i Vestfjorden. Jfr. Bjerkåsholmen. Jfr. Bjerkåsholmen. Gammelt navn i området. Etter den opprinnelige husmannsplassen Bjørndalen under Asker prestegård (gr.nr. l). Navnet kan ha sammenheng med dyrenavnet bjørn, men kan også være mannsnavnet Bjørn Etter gårdsnavnet Blakstad (gr.nr.61). Som mulig opprinnelse til navnet er nevnt mannsnavnet Blakki eller Blakkr. For øvrig var Blakstad et kjent baglersete i tidlig middelalder. Veien fører fra Blakstadmarka fram til det nye boligfeltet i skråningen ned fra Blakstad gård. Da det ble drevet pensjonat på gården, vandret damene og herrene oppover fra sjøen forbi nåværende bussholdeplass og opp lia. Blakstad var storgård alt i middelalderen og bevarte sin sentrale plass under senere brukere. Best kjent er kanskje Erik Jørgensen Blakstad som har fått et minnesmerke øverst på brinken, og Gudolf Blakstad, som var oppkalt etter den gamle baglerhøvdingen. I årene 1917-1922 var han ordfører i Asker og arbeidet også bl.a. med utbyggingen av Asker elverk. Blakstadmarka. Blakstadmarka er en gammel betegnelse på det skogområde som veien går i. Jfr. for øvrig Blakstad bryggevei.
Bleikerfaret Etter gårdsnavnet Bleiker (Øvre Bleiker, gr.nr. 54). Mulig at gårdsnavnet kan føres tilbake til "bleik"etter kalkforekomstene på store deler av gårdens grunn, spesielt mot sjøkanten. Bleikerhaugen Etter gårdsnavnet Bleiker (Øvre Bleiker, gr.nr. 54). Bleikerhaugen var en meget populær og tradisjonsrik festplass i bygda. Plassen ble i 1970- årene nedlagt på grunn av ny boligbygging. Bleikerjordet Etter gårdsnavnet Bleiker (Nedre Bleiker, gr.nr. 55). Jfr. for øvrig Bleikerfaret. Bleikerkollen Bleikervangen Bleikerveien Bleikeråsen Bloksbergstien Blåfjellveien Bondibråten Borgenbråten Borgentoppen Borgenveien Brages vei Bregneveien Breiviklia Jfr. Bleikerfaret.. Denne veien fører inn til boligfeltet av samme navn. Det ligger på Bleikers grunn, like ved gården. Jfr. Bleikerfaret. Jfr. Bleikerfaret. Gammelt oppnavn på en tidligere sti i området. Oppnavn på fjellpartiet bak Heggedal Idrettslags hytte "Blåfjellhytta" i Hallenskogen. Se Hallenåsen. Etter gården Bondi (Nordre Bondi, gr.nr. 52). På gl.norsk het gården Buandvin, av å bo eller rett og slett en anlagt boplass eller gård på en gressgang. Bondibråten antas å være en opprinnelig husmannsplass under gården. Etter gården Borgen (Søndre Borgen, gr.nr. 6). Det gamle navnet var Byrgin, men har neppe noe med borg å gjøre. Det er snarere gårdens høye beliggenhet i nærheten av et berg som er opprinnelsen. Trolig er Borgenbråten en eldre husmannsplass under Borgen. Jfr. Borgenbråten. For øvrig tilhørte dette veiområdet Nordre Borgen (gr.nr. 5). Jfr. Borgenbråten/Borgentoppen. Jfr. Idunns vei. Etter plantenavnet bregne. Breivika er navnet på sjøbukten utenfor fastlandet.
Breivikveien Brendsrudlia/ Brendsrudtoppen Brendsrudveien Brendsvollveien Brobakken Broveien Bruksveien Brusetfaret Brusethagen Brusetkollen Brusetsvingen Brusetveien Brønnøyveien Brønnøyåsen Jfr. Breiviklia. Begge disse veiene går parallelt nordover fra den opprinnelige husmannsplassen, Brendsrudbråtan eller Brendsrudstua. Stedet ble innkjøpt av juveler David Andersen og frue og skjenket Frelsesarmeen i 1912 under navnet Trollstua. Først ble stedet, en god del utvidet, benyttet som barnehjem. I 1983 ombygget til offiserskole. Jfr. for øvrig Brendsrudveien. Etter gårdsnavnet Brendsrud (gr.nr. 9). Så vel forstavelsen Brend som endelsen rud peker tilbake på en rydningsplass etter brann. For øvrig har gården rike kalkbrenningstradisjoner, kanskje helt fra middelalderen. Brend Brendsrud er en sagnfigur i bygda. Denne veien går parallelt med Gamle Drammensvei vis-à-vis Brendsrud gård. Brendsvoll er navnet på eiendommen ved boligfeltet. Se ellers Brendsrudveien. Navnet og veien har tilknytning til Nesøybroen. Jfr. Brobakken. Etter bedriften Arnestad Bruk (tidligere Chr. Jensens vei). Etter gården Bruset (gr.nr. 29). Det regnes med at en bro over bekken nord for gården (Bruarset) er opprinnelsen til navnet. Jfr. Brusetfaret. Jfr. Brusetfaret. For øvrig er navnet identisk med Brusetkollen Friluftsskole, opprinnelig anlagt av Tilla og Otto Valstad 1921. Senere er skolen betydelig utvidet og overtatt av Norske Kvinners Sanitetsforening. Jfr. Brusetfaret. Jfr. Brusetfaret. Etter øya og gården Brønnøen. Navnet har tilknytning til en kjent og årviss kilde eller brønn på øya som ble benyttet av sjøfarende. Gammelt navn var Brunnøy (gr.nr. 41). Jfr. Brønnøyveien.
Bråtenveien Bukkemyrveien Bukkene Bruses vei Bråten forekommer mange steder i bygda som enkeltstående eller som endelse ved flere navn på husmannsplasser. I dette tilfelle var Bråten en husmannsplass under Yggeset. Gammelt navn på myra i området. Trolig sitt navn etter vannplanten bukkeblad Jfr. Askeladdveien. Busserullen Asker Hotel som lå i Bankveien fra 1917 til 1965 hadde et serveringslokale som på folkemunne ble kalt Busserullen. Her var det servering av øl. Antrekket var uformelt. Båstadryggen Etter gården Båstad (Nedre Båstad, gr.nr. 47). Forstavelsen antas å være avledet av mannsnavnet Bosi. Båstad terrasse Båstadveien Båtbyggerlia Etter gården Båstad (Øvre Båstad, gr.nr. 48).Jfr. for øvrig Båstadryggen. Jfr. Båstadryggen. Båtbyggertradisjonene i Vollen gir bakgrunnen for navnet. Huset til den kjente båtbyggeren Chr. Jensen står fortsatt i området.
C Chr. Jensens vei Chr. Jensens (1870-1919) meget kjente skipsbyggeri i Vollen bygget blant annet polarskuta Maud for Roald Amundsen, sjøsatt 1917. Også den kjente selfangstskute "Vesle-Kari" ble bygget av Chr. Jensen.
D Dalebakken Daletoppen Gammelt navn på bakken forbi Dalen i Leangen. (Egentlig Lagdalen av lag i betydningen fiskested.) Det falt naturlig å navnsette den nye veien på toppen av Dalebakken med tilnavnet toppen. Dalslia Dalsmyrveien Dalveien Damveien Delebukta Devikveien Dikemarkveien Djuptrekkodden Dragonveien Veien fører frem til det gamle bruket Dalsmyra, opprinnelig under Vestre Hanevold gård (gr.nr. 13). Gjennomgangsvei fra Bjerkås til Rustadveien i dalsøkket syd for Yggesetmarka. Veien er navngitt etter inntaksdammen for den opprinnelige kraftstasjon for Oslo Staniol- og Metalkapselfabrikk A/S (1883). Dammen het på folkemunne Magan eller Vomma. Veien fører forbi Damløkka og Damstua til Bondivannet. Delebukta er navnet på bukta mellom Håkavik og Rabben. Her ble det i tidligere tider skipet ut tømmer, som også ble kalt deler. Dette er opphavet til navnet Delebukta. Det er det gamle strandsitterstedet Devik som her er gjengitt. Det er mye som tyder på at navnet har sammenheng med deler = skurlasttømmer, altså i en vik der man skipet ut deler. Jfr. Delebukta i Vollen. Devik er nevnt som husmannsplass under Syverstad gård i blant annet 1771, men da er navnet skrevet Døvik. Dette kan tyde på at opprinnelsen skal være Djupvik eller den dype vika. Etter distriksbetegnelsen Dikemark da de opprinnelige gårdene i området ble stedfestet som beliggende i Dikaramorkenne (Degermarck, Dykiamork o. l.). Det antydes at forstavelsen har sammenheng med de mange skogsvann i området, jfr. det tyske ord Teich, fuktig. Dikemark Jernverk anlagt 1697, nedlagt ca. 1805. Flere av de kjente og sikre fiskeplassene utenfor Askerlandet har endelsen trekk eller drag, der det var høvelig å trekke vadet eller nota. Se også Vierndraget. Også Djuptrekket er en slik fiskeplass. Stokker gård ble i perioden 1771-1882 stillet til disposisjon for det ridende batteridistrikt for
Akershus. Kompanisjefen selv hadde gården som bosted. Blant annet var kaptein Jacob Gløersen kompanisjef på Stokker 1834-42, nettopp i den periode han ble valgt som Askers første ordfører. I Billingstadområdet har man på grunn av gårdens nærhet gitt et par veier navn med tilknytning til det militære Drammensveien Drengsrudbekken Drengsrudhagen Før man fikk motorveibetegnelsen E 18 het alltid hovedveien mellom Oslo og Drammen, Drammensveien. Som veinavn er det fortsatt beholdt på den tidligere vei fra Asker over Engelsrud - Lierbakkene til Drammen Forstavelsen er mannsnavnet Dreng For øvrig er Dreng Drengsrud en eventyr- og sagnskikkelse i bygda. Se ellers Drengsrudveien Jfr Drengsrudbekken og Drengsrudveien Drengsrudveien Etter gårdsnavnet Drengsrud (g.nr. 7) Drengs vei Dr. Natvigs vei Dueåsen Dyrhusbakken Dyringveien Dælifaret Dælitoppen Se Drengsrudveien Dr. Nils Natvig (1869-1951) eier av den nordligste odden på Nesøya. Dr. Natvig var kirurg, sanitetsmajor og overlege ved Det Militære Sykehus Som nevnt i katalogens innledning har man i enkelte utbyggingsområder med flere veier forsøkt å samle trenavn, fuglenavn, andre dyrenavn eller f eks navn fra eventyrene våre Dette regnes som en forenkling for drosjer, postvesen o.l. Dyrhusbakken er et gammelt navn på veistumpen ved Østenstaddammen, oppkalt etter plassen Dyrhus der det bare er tufterester igjen Dyring er et av brukene fra jernverkstiden på Dikemark (1697-1805) Mange "engløkker" ble utlagt til bruk for verkets arbeidere. Eksempelvis fikk hammersmeden Ole Helsing leie en slik løkke. Helsingnavnet på Dikemark stammer altså fra denne svenske smeden. Det har vært gjettet på at Dyring har vært en lignende tyskfødt jernverksansatt. Etter gårdsnavnet Dæli (gr.nr 4) Dette er samme navn som Døli, Døle, Dolve, Dolva, osv, som alle betyr dal. Jfr Dælifaret
Dæliveien Jfr Dælifaret
E E 18 Riksveibetegnelsen for hovedveien Oslo - Stavanger. Edelvoldveien Eidhaugveien Eidveien. Eikeveien Ekornsporet Elgtråkket Gammelt bostedsnavn i området. Eidhaugen er et gammelt navn på den kollen eller skaukrullen som veien er anlagt mot. For øvrig er det gårdsnavnet Eid man har i forstavelsen (gr.nr. 77). Navnet har trolig tilknytning til eidet mellom Gjellum- og Bondivannet. Jfr. Eidhaugveien. Etter trenavnet eik. Jfr. Dueåsen. Jfr. Dueåsen. Ellefs vei Etter gårdbruker Ellef Erlandsen Blakstad (1677-1751), eier av Blakstad 1726-1748 og bygdelensmann 1731-1745. Elnesveien Elveplassen Elveveien Engelsrud terrasse Engelsrudlia Etter navnet Elnes (gr.nr. 67). Muligens var det gamle navnet Eldanes, da Elda var navnet på kyststripen fra Leangen og sydover (jfr. Eldubekken som renner ut ved Hval i Leangbukta). Hvorvidt Elnes er identisk med det gamle Elgjarnes som omtales i Haakon Haakonsens saga, er usikkert. Senere tids tolkninger har dratt dette sterkt i tvil og anser at navnet har noe med ild eller eld å gjøre. For. eks. kan ild fra saltkoking eller ildsignaler være opprinnelsen. Også forstavelsen el = vindstøt, skur eller hard strøm har vært tatt opp som mulig tolkning til navnet. Parkeringsplass med navn etter Askerelva. Veien går langs Neselvas nedre løp. Etter gårdsnavnet Engelsrud (gr.nr. 92). Engelsrud eller Ingelsru som man også kan finne skrevet, er avledet av mannsnavnet Ingolf (i eldre tiders dagligtale "Ingersru"). Jfr. Engelsrud terrasse.
Engelsrudstranda Eriksrudveien Veien går parallelt med Drammensveien og i sving ned mot Svinesjøen. Navnet kommer av at veien ligger på Engelsrud gårds grunn, og at det i sin tid var en mye brukt badeplass her. Etter gårdsnavnet Eriksrud, br.nr. 2, under Dikemark (gr.nr. 89) med forstavelse mannsnavnet Erik. I dagligtale tidligere "Ersru". Derfor kan man også finne navnet skrevet Ersrud slik det fremgår av dokumenter fra jernverkstiden på Dikemark (1697-1805). Eriks vei Etter gårdbruker Erik Jørgensen Blakstad (1827-90) på Blakstad gård (gr.nr. 61), ordfører 1886-89. Jfr. for øvrig veinavnet Blakstad brygge. Erlands vei Erteløkka Espens vei Eternitveien Eventyrveien Etter en av de eldre oppsittere på Blakstad gård (1720-80). Erteløkka var et større jordstykke særlig skikket for dyrking av erter. I Bjerkåsområdet er foruten Espens vei også Påls vei og Pers vei tatt fra eventyrene. Eventyrveien finnes også i dette området. Veien er oppkalt etter Norcems eternitfabrikk. Jfr. Espens vei.
F Fasanveien Fekjan Finkefaret Finsrudveien Fiolveien Fjellstadveien Fjellveien Fossnesveien Fredbos vei Fredtunveien Vakåsområdet hadde tidligere alltid en stor dyre- og fuglebestand. Fekjan har sin opprinnelse fra det gl.norske navnet fit som er en frodig, vasstrukken gressgang, gjerne i nærheten av vann. (Det passer fint her langs Neselvas utløp i fjorden.) I flertall, bestemt form, var navnet fitjane. Den gl.norske korte i har som vanlig på talespråket gått over til e, og derved har navnet blitt til fetjane og så i dette tilfelle endret til Fekjadn eller Fekjan. (Det forekommer flere steder, blant annet i Flesberg og Rollag.) Jfr. Dueåsen. Veien går nordøstover fra Gamle Drammensvei ved Skansejordet og fører bl.a. til gården Finsrud. Første stavelse er antagelig mannsnavnet Finn kombinert med -rud = rydning. Veien går i et område som er rikt på fiolarter og andre blomster. Fjellstad var gammel boplass under Ravnsborg (gr.nr. 28). Veien krysser den tidligere "Fjellstadsletta" som i gamle dager var populær for møter, lørdagsdans og fotball. Nyere, bratt vei fra Billingstad stasjon over NSBtunnel. Kort veiavgrening fra Strømnesveien straks syd for Verkenselva eller Dikemarkveien. Eldre navn som har tilknytning til et mindre vannfall eller stryk på dette stedet i elva. Veien oppkalt etter liersokningen Peder Fredbo (1870-1962). Dyktig håndverker, aktet og kjent skikkelse i Asker sentrum og Borgenområdet i over 60 år. Kjent skiidrettsfamilie. Etter Fredtun forsamlingslokale som opprinnelig tilhørte Asker Kristelige Ungdomsforening. Eiendommen ble i 1969 solgt til Filadelfiamenigheten. Ungdomsforeningen ble samtidig oppløst da dens virkeområde ble overtatt av de mange gruppene som sognet til Askertun ved kirken.
Furubakken Veien fører frem til den av Asker Skiklubb i 1902 anlagte skibakke. Norgesmesterskap kombinert renn 1950. Senere ikke benyttet. Furuholmsveien Furukollveien Fusdalbråten Over en vesentlig furukledd kolle på Brønnøya. Vei på Nes over furukledd kolle. Fusdalbråten er fortsatt i bruk. Huset står omtrent vis-à-vis Asker EI.verk. Opprinnelig husmannsplass under Fusdal. Jfr. for øvrig Fusdal terrasse. Fusdal terrasse Etter gårdsnavnet Fusdal (gr.nr. 50). Navnetolkingen usikker. I det 14. århundre finner man navnet skrevet Fugldal og i det 16. århundre bl. a. Funsdall og Fusdall. Trolig skal ikke endelsen være dal, men stall som på oldnorsk betyr en skammel, en avflatet høyde. Omtrent hele Asker sentrum ligger på Fusdals tidligere innmark.
G Galeasen Gartnerveien Gislebakken Gislehellinga Gjellum terrasse Gjellumlia Gjellumstubben Gl. Bleikervei Gl. Borgenvei Gl. Båstadvei Gl. Drammensvei Gl. Heggedalsvei Denne båttypen, samt Skonnerten og Jakteleia, er valgt for på Landøya å minnes Askers store delaktighet i den gamle kystfarten. Veien fører frem til Holmquists gartneri (anlagt 1928) på parsell av Ravnsborg gård (gr.nr. 28). Etter gårdsnavnet Gisle (gr.nr. 72, Søndre Gisle). Navnetolkingen usikker bortsett fra at det er en vingård som i gammel tid het Gislin eller Gislini. Navnet skal være enestående i landet. Det har vært gjettet på geisli = stråle eller solfylt sted. Gislebakken er for øvrig en del av den opprinnelige hovedvei mellom Vollen og Heggedal. Se Gislebakken. Etter gårdsnavnet Gjellum (gr.nr. 78). Navnet ble i middelalderen skrevet Gilheimr, senere Gylen, Gillum. Forstavelsen gil kan bety kløft, revne eller fure (passer dårlig der gården lå). Heggedal skole er bygget på Gjellums grunn. Gjellum terrasse ble utbygget 1953. Jfr. Gjellum terrasse. Jfr. Gjellum terrasse. Det er nå bare korte biter igjen av denne gamle veien etter at større deler av Nedre Bleiker er utparsellert (gr.nr. 55). Jfr. for øvrig Bleikerfaret. Under omleggingen av veiene i Borgenområdet ble den opprinnelige Borgenveien bare stykkevis fulgt. For å opprettholde kontinuiteten i veinavnsettingen har en større del av denne opprinnelige vei fått tilføyelsen Gl. Om navnet Borgen se veinavnet Borgenbråten. Se Båstadryggen. Selv om det er blitt flere "gamle Drammensveien" etter hvert, har man beholdt veinavnet på den aller første offentlige anlagte Drammensvei, eller Kongeveien som den ble kalt helt fra den ble anlagt ca. 1660. Jfr. Askerbrubakken. Se Heggedalsbakken, Heggedalsmarka, osv. For øvrig innbefatter Gl. Heggedalsvei også de bratte
Heggedalskleivene opp fra stasjonen. Et annet navn på Kleiva er også Ingerskleiva eller Ingers klev, etter en kvinne som i sin tid bodde ved foten av kleiva. Kleiva ble utbedret ca. 1850. Før den tid måtte folk fra Askerbørskogen på sommerstid dels ta seg frem via Underland for å komme ned til Heggedal. Om vinteren kjørte man ned ved nordre Sætre eller Vinnulstad og ut på isen. Se også Vinterveien. Gl. Konglungvei Gl. Leangvei Gl. Rustadvei Gl. Røykenvei Etter øya Konglungen. Det antas at opprinnelsen til navnet, er Kumlungr av kuml = hedensk gravminne eller rett og slett gravhaug. Se Leangveien. For øvrig har et bratt stykke av Gl. Leangvei fortsatt navnet Purkebakken på folkemunne. Se Rustadveien. Se Røykenveien. G. M. Brydes vei Veien er oppkalt etter skipsreder Gottfred Mauritz Bryde. Bryde eide blant annet Skjæret i Vollen som landsted. Hans søster Karin Bryde ble gift med forfatteren Olav Sletto bosatt i Vesleheimen i G. M. Brydes vei fra 1912. Granbakken Gransvea Granveien Navnet er tatt fra en temmelig stor sommervillaeiendom ved enden av veien, og som tilhørte den kjente konsul Christian Børs (1823-1905) og frue. Begge kjent for hjelpsomhet og velgjørenhet. De ble nærmest fastboende etter hvert. Christian Børs var generalkonsul i New York. Eiendommen Gransvea ble utskilt fra gården Bjerkås i 1941 og overdratt til Ludvik Sveen. Ifølge tradisjonen oppsto navnet kunstig med basis i Sveennavnet. Historien går neppe lenger tilbake. Navnet er meget benyttet i området. Veien gjennomløper skogområde med store grantrær. Grenaderveien I samme område finner man også Dragonveien og Husarveien. Alle er navn som peker tilbake til legdshærens tid da alle gårder pliktet å stille en eller flere soldater med utstyr. Også veiens nærhet til den
tidligere kjente kaptein- eller sjefsgården Stokker har vært medvirkende til navngivingen. Stokker var militær sjefsgård helt frem til ca. 1875. Se for øvrig også Dragonveien. Grensefaret (i Bærum) Greverudveien Grevlingåsen Grobråtenveien Grodalsåsen Grosetveien Grønsundveien Grønsundåsen. Gråtenveien Vei i grenselinjen mot Bærum ved Billingstad. Etter husmannsplassen Greverud under den tidligere Vakås gård, under Asker prestegård (gr.nr. l). Forstavelsen er trolig Greve brukt som oppnavn på en av husmennene. Veien går i skogområde med flere kjente grevlinghi. Veien oppkalt etter opprinnelig husmannsplass Grobråten under Engelsrud gård (gr.nr. 92). Se for øvrig Grodalsåsen og Engelsrud terrasse. Veien går langs Grodalselva inn i Røyken. Forstavelsen er gro og grodr, begge avledet av å gro, vokse, forøkes. Det vil si at elva er en hurtig voksende flomelv. Hvorvidt dette også passer for den korte elvestrekningen mellom Ulvenvannet og Verkensvannet, og som kan ha gitt navnet til Grobråtan, er usikkert. Se for øvrig Grobråtenveien. Etter gårdsnavnet Groset (gr.nr. 36).Forstavelsen antas i dette tilfelle å være avledet av kvinnenavnet Gro, men kan også være knyttet til elva nedenfor gården som muligens i eldre tider har hatt navnet Groa. Grønsundet er navnet på sundet mellom Nesøya og fastlandet. En eldre husmannsplass under V. Nes het også Grønsund. For øvrig regnes det med at det er det grønne "ålegraset" som har gitt sundet navn. Se Grønsundveien. Har navnet etter Nesøya hovedgårds største jorde, Gråtenjordet. Gråten var ofte et visst nedsettende navn. Gudolf Blakstads vei Gudolf Blakstad (1861-1922) var eier av Blakstad gård (gr.nr. 61) fra 1897 og nr. 4 av 15 søsken. Mangeårig medlem av formannskapet og ordfører 1917-22. Blakstad fikk i 1912 med stor dyktighet og arbeidsinnsats drevet gjennom elektrisk kraft til bygda.
Guiveien Gullhellaveien Guriåsen Gustav Wentzels vei Etter gården Gui (gr.nr. 76). Navnet er sammensatt av Gud og vin og peker hen på et sted som trolig har hatt tilknytning til hedensk gudsdyrkelse Forstavelsen er vel trolig gul (farge) og endelsen hella = flatt berg. Jfr. gul stenart i området. Har navn etter en kvinne som fra sitt hus ved foten av Slependbakken serverte kaffe m. m. for bykjørere fra Lier, Røyken og Asker. Maleren Gustav Wentzel (1859-1927) bodde i noen tid på Borgen etter å ha eid villa Hasselbakken i Asker sentrum 1892 til 1900. Representert i Nationalgalleriet.
H Hagakollen Hagaløkkveien Hagaveien Hajemveien Haldensvingen Haldenveien Etter gårdsnavnet Haga (gr.nr. 25). Haga betyr egentlien havnegang. Etter bruket Hagaløkka som lå på det sted der Asker trygdekasse nå ligger. Bruket lå opprinnelig under Fusdal gård (gr.nr. 50). Jfr. Fusdal terrasse. Se Hagakollen. Etter bruket Hajem nord i Semsvannet. I manntallet over husmenn i 1771 er Hajem (Hariom?) oppført som husmannsplass under Sem gård (gr.nr. 20). Det var i sin tid, i alle fall så sent som ca. 1830 to bruk, øvre og nedre Hajem. Det er øvre Hajem som er i behold. Tuftene etter nedre Hajem passeres til høyre for veien inn til gårdsbruket. Forstavelsen Ha tydes har eller høy (gress), d.v.s. Harheim, forkortet til Hajem. Se Haldenveien. Etter eiendommen Halden rett øst for Jørgensløkka. Begge er eldre eiendommer. Hallenåsen Halsåsen Halvard Torgersens vei Hampengen Hanevollveien Etter den forlengst nedlagte gården Hallen i Røyken kommune. Navnet skrives også Halden. Bruket tilhørte opprinnelig Kjekstad i Røyken, men ble i 1852 frasolgt. Hovedbygningen på Halden ble omkring 1920 flyttet til Brusetkollen friluftskole på på Hvalstad i Asker. Gården lå tett ved nåværende Hallenskog jernbaneholdeplass. Har navn etter nærliggende østre og vestre Halsbukt. Halvard Torgersen (1855-1949) var eier av øvre Berger gård siden 1879. Han var en stor kjenner av bygda, noe som resulterte i at han i 1917 utga Askerboken. Mangeårig medlem av kommunestyret, overformynder i 50 år og ordfører 1889-92. Jordet som veien går gjennom ble tidligere utnyttet til dyrking av hamp som antagelig ble benyttet til tauverk for skipsbruk. Etter gårdsnavnet Hanevold (gr.nr. 13 og 14) eller Haneval slik det ofte ble uttalt. Forstavelsen er rett
og slett "hane", og endelsen antas opprinnelig å være "vagle", altså hanevagle. Hans Østenstads vei Hasselstien Haugboveien Haugenlia Heggedalsbakken Heggedalsskogen Heggedalsmarka Heggedalsveien Heggeodden Hesjejordet Heslebergveien Hestehagen Hestesundveien Hofstadeikene Hofstadgata Hans Østenstad (1847-1919) var en av Askers første fastskolelærere. I 43 år virket han ved den forlengst nedlagte skole Linlandet eller Østre skole. Han var uteksaminert i 1861 fra Asker Seminar. Se Apalstien i Bleikeråsen. Etter gårdsnavnet Haugbo (gr.nr. 22). Navnet er trolig modernisert fra Haugabu som peker hen på alle gravhaugene på eiendommen. Etter husmannsplassen Haugen under Gjellum gård, gr.nr. 78. Etter gårdsnavnet Heggedal (gr.nr.79). Forstavelsen skriver seg fra elva Hegga (trenavnet hegg) som renner fra Heggsjø i Kjekstadmarka. På folkemunne blir deler av elva kalt Skithegga. Forstavelsen peker på urent, leret eller dyndet vann. Se Heggedalsbakken m. fl. Veien ligger på et jorde som fra gammelt har navnet Hesjejordet. Etter gårdsnavnet Hesleberg (gr.nr.65) som igjen er avledet av trenavnet hassel. Etter den opprinnelige husmannsplass av samme navn. Hestehagen tilhørte i sin tid Syverstad gård (gr.nr. 42) Veien går ned til det smale sundet av samme navn mellom Nesøya og fastlandet på Landøya. Det er antydet at sundet har navn av at hester har svømt over sundet. Store eiketrær straks øst for Hofstad gård. Fra Gamlehagen på Hofstad, der kjempeeiene står, har man en fantastisk utsikt. Det antas at eikene, kanskje 500-800 år gamle, er bygdas eldste. Etter gårdsnavnet Hofstad (gr.nr. 26). Etter navnet å dømme kan det her ha vært et gammelt gudehov. For øvrig har endelsen gata vært i bruk på folkemunne fra gammel tid, sannsynligvis fordi flere av husene ligger tett inntil veien og i dens lengderetning. Gata eller gutua betyr også ferdselsåre.
Hofstadåsen Hogstadveien Holmengata Holmenåsen Holtsmarks vei Homansbyveien Se Hofstadgata. Etter gårdsnavnet Hogstad (gr.nr. 10). Antas at navnet etter eldre skriftform må være Hosvastadir med adjektivet hoss i forstavelsen som betyr grå. Men det har også vært gjettet på mannsnavnet Hosvir som forekom i vikingtiden. Etter gårdsnavnet Holmen (gr.nr. 27). Endelsen gata har vært i bruk på folkemunne fra gammel tid fordi husene ligger tett inntil veien og ofte i dens lengderetning. Se Holmengata. Bernt Holtsmark eide og drev Tveiter gård (gr.nr. 19) og Øvre Sem hvor han i 1887 opprettet den senere landskjente Sem Landbruksskole sammen med broren Wilhelm. Skolen opphørte i 1914, ble senere Statens Småbrukerlærerskole, for i 1960- årene å gå inn som en avdeling under Norges Landbrukshøgskole. Bernt Holtsmark var stortingsrepresentant i flere perioder fra 1902, bl. a. i 1905. Han ble senere (1910) statsråd og sjef for Landbruksdepartementet. Som landbrukslærer og ekspert utga han flere bøker. Området i bakken ovenfor Heggedal Hovedgård fikk straks klengenavnet Homansbyen etter hvert som de første villaene ble oppført. Uten sammenligning for øvrig var det villastrøket Homansbyen i Oslo som var opphavet til navnet. Hovedgårdsveien Etter Nesøya Hovedgård (gr.nr. 40). H. Stordalens vei Herman E. Stordalen (1895-1961) var ordfører i Asker 1938-41 og 1945-51 etter å ha blitt fjernet av NS. Han var født på Kongsberg. Kom inn i Asker kommunestyre fra 1928 etter å ha flyttet til Heggedal. Fra 1938 bosatt på Hvalstad. Han var Arbeiderpartiets første, og hittil eneste ordfører i bygda. Formann i Akershus fylkesting 1945-51. Hukenveien Hulda Garborgs vei Etter bruket Huken som opprinnelig lå under Ånnerud gård (gr.nr. 8). I 1771 oppføres, som husmannsplass under Ånnerud, stedet Hachen som kan være feilskrift for Huchen eller Huken. Navnet kan muligens bety en fremspringende høyde. Hulda Garborg, f. Bergersen (1862-1934), gift med Arne Garborg. Hun var forfatter, pioner innen norsk
folkedans og teatersjef. Se for øvrig Arne Garborgs vei. Huldreveien Humlestien Husarveien Husejordet Hvalsbakken Hvalskroken Hvalsodden Se Askeladdveien. Se Apalstien. Se Grenaderveien. Etter navnet på plassen Huse eller Huset nær Blakstadelva tett ved broen. Stedet er i manntallet fra 1771 ført opp som husmannsplass under Blakstad gård. Opprinnelsen til navnet er naturligvis hus, men er på folkemunne blitt til Huse med litt lang u. I det nevnte manntall fra 1771 ble navnet faktisk skrevet med to u-er (Huuset) - trolig for å markere dette. Den forlengst nedlagte Åby Mølle ble i noen tid kalt for Huse Mølle. Jfr. Hvalsodden. Jfr. Hvalsodden. Etter gårdsnavnet Hval (gr.nr. 44). Navnet peker hen på en høyderygg, en holl eller hvall eller kval. Hvalstadjordet Alle disse veier er oppkalt etter Hvalstadlia gårdsnavnet Hvalstad (g.nr. 30). Hvalstadveien Forstavelsen hval eller kval betyr Hvalstadåsen høyderygg - i Hvalstad gårds tilfelle en fjellrygg. Man har også gjettet på at forstavelsen er mannsnavnet Vale, fordi som hovedregel har alle stad-navn et mannsnavn som forstavelse. Hvalstrand Hvalsveien Hvidstenveien Hvileskrenten Høgdaveien Stranden tilhørte Hval gård (gr.nr.44). Se for øvrig Hvalsodden. Se Hvalsodden. Etter bruket Hvidsten på Nedre Bergers grunn. Hvidsten var opprinnelig husmannsplass under Berger (gr.nr. 32). Navnet betyr hvit sten. Trolig har det sammenheng med kalkårene i fjellet. Starter fra Hvile gård. Terrenget er svært bratt opp mot den nærliggende ryggen - derav navnet. Hvile var et tidligere bruk under Bleiker. Antagelig skriver navnet seg fra at lasskjørere lot seg selv og hesten få en hvil her. I Thunefeltet på Nesøya.
Høgtunveien Høgåsveien Høn gårdsvei Hønsfaret De fleste gårder hadde navn på sine jorder, således også Vestre Asker (gr.nr. 3) på hvis grunn Høgtun lå. Jordet som veien går over, ligger høyt over Askerelva. Etter bruket Høgås som har bruksnummer under østre Hanevold (gr.nr.14). Veien fører frem til Høn gård straks syd for jernbanelinjen. Jfr.Hønskogen m.fl. Jfr. Hønsveien m. fl. Hønskogen Alle disse veier er oppkalt etter gårdsnavnet Høn, Hønskollen (grn.nr. 23 og 24). Navnet settes i forbindelse med Hønsveien har (hør) i betydningen høy eller substantivet ha = ettervokst av gress. Høyfjellsåsen Høymyrfjellet Høymyrmarka Høymyrveien Håkavikveien Veien er en stikkvei i et høyereliggende fjellterreng på Nesøya. Veien ligger på høyden over Høymyrdammen som er en gammel isdam. Driften kom i gang i 1852 med toppår i 1895-1896. Høymyrfjellet er et gammelt navn på stedet. Ligger nedenfor Høymyrfjellet. En lysløype går gjennom området. Etter den høytliggende myra på Bjerkås. Myra er senere oppdemmet til isdam, derfor nå navnet Høymyrdammen. Etter den opprinnelige husmannsplass Håkavik under gården Elnes (gr.nr. 67), men helt fraskilt Elnes i 1839. Se for øvrig Elnesveien. Forstavelsen i navnet er mannsnavnet Håkon..
I Idunns vei Inga Falsen Gjerdrums vei Ingolfs vei Isveien Veiene i tilknytning til skole- og ungdomssenteret ved Bleiker og Bondi har fått gudenavn fra norrøn mytologi. Inga Louise Falsen Gjerdrum (1863-1934), gift med Otto Adolf Gjerdrum, bodde på Askenga ved Billingstad og var en av de aller første kvinner i Asker herredsstyre, innvalgt i 1920-årene. Hun tok initiativet til at man fikk anlagt Billingstad jernbanestasjon. Hun var en søster av kunstmaleren Mimmi Falsen (f. 1861). Etter forstavelsen i gårdsnavnet Engelsrud (gr.nr. 92) eller Ingolfsrud slik det opprinnelig het. Det er fortsatt etterslep etter dette navnet når eldre askerfolk uttaler navnet "Ingersru". Med dette navnet har man ønsket å minnes en meget viktig næringsvei i det gamle Asker. Istrafikken varte ca. 1850 til 1930. Det ble over hele den nedre del av bygda bygget en mengde isdammer ved at mindre bekker ble demmet opp. Hertil kom alle ishusene og utskipningsstedene langs fjorden. Toppårene for iseksporten fra Askerlandet var 1895-97. Over 160 mann var da sysselsatt i næringen.
J Jacob Neumanns vei Jakteleia Jerpefaret Jacob Neumann (1772-1848) var kanskje Askers mest landskjente sogneprest (fra 1805 til 1822). Fra 1822 biskop i Bergen. Stiftet blant annet Selskabet for Askers Sogns Vel under nødsåret 1808 og opprettet Askers kornmagasin 1810. Kornmagasinets kapital ble senere grunnkapitalen for Asker Sparebank. Ble valgt inn på det første overordentlige storting høsten 1814. Jfr. Galeasen. Jfr. Dueåsen. Jerpåsveien Etter gårdsnavnet Hjerpåsen (gr.nr. 94) eller. Jerpåsen. Det foreligger to tolkinger av navnet: jarpr som betyr fargen brun eller fuglenavnet jarpi=jerpe. Det har også vært fremholdt at det ligger et mannsnavn - Jærp - til grunn. Johan Drengsruds vei John Østensens vei Johs. Hartmanns vei Johs. Nores vei Johan H. Drengsrud (1847-1913) var ordfører i Asker 1894-1907, eier av Drengsrud gård (gr.nr. 7) fra 1881 til 1901 da gården ble solgt til komm kaptein Kr. Fougner. Se for øvrig Drengsrudveien. John Reinhard Østensen (1852-1918) var ordfører i Asker 1892-93, eier av Vestre Nes 1877-1915 (gr.nr.39). Johs. Hartmann (1869-1946) opprettet sin landskjente pensjonatskole på Øvre Solstad 1899. I noen grad ble det også opptatt innenbygds elever på "Hartmann". Direktør Johannes Nore (1888-1972) var eier av Haugbo gård (gr.nr. 22) som han kjøpte i 1916 etter kgl.fullm. Christofer Hansteen. Nore var direktør for Brendselsentralen i Oslo fra 1920 og senere før siste krig leder av Norsk Brendselimport A/S med regjeringsoppdrag å sikre landet reserveopplag. Deltok to perioder i Asker herredsstyre, valgt på upolitisk liste. Sterke lokalhistoriske og askerkulturelle interesser, blant annet formann i Asker Museums Venner og i Askerkallen. Ridder av 1. klasse av St. Olav.
Jonasmyra Jon Smørs vei Det myrlendte området der den gamle Stålengdammen (iseksportdam) i dag ligger, er opprinnelsen. Navn etter Jonas Olsen Åreteigen (f. 1785) som dyrket opp Jonasmyra. Han kjøpte senere Sand. Jon Svaleson Smør, død 1483, hørte til en høyadelig middelalderslekt som eide store eiendommer, vesentlig på Vestlandet. Det er noe uklart hvorvidt Jon Smør ble eier av Nesøygodset etter giftermålet med datter av Alf Haraldssøn Bolt. J. R. Wilhelmsens vei J. R. Wilhelmsen, f. 1905, var en av de første som falt på norsk side under kamphandlingene i 1940. Julius Madsens vei Jutemyrveien Jørgensløkka Jørgens vei Jørnstadveien Jøssongveien Julius Madsen (1863-1948) var av yrke en meget kjent låssmed (drev låssmie sammen med Julius Bratlie). Madsen satt som arbeiderpartirepresentant i herredsstyret i 3 perioder i 20-årene og var bosatt på Skovli, en parsell av Gisle. Gammel ferdselsvei fra Borgen til og over Jutemyr. Det kan gjettes på at navnet heller burde være Gytemyr i forbindelse med bekken som renner ned mot Drengsrudvannet, hvorfra fisken dro opp for å gyte = legge egg. Jørgensløkka er et meget gammelt sted. Trolig bebygget omkring 1810 og er allerede navngitt som Jørgensløkka på det tidspunkt. Stedet har siden midten av 1800-tallet vært i Aaby-slektens eie. Jørgensløkka ligger opprinnelig på Fusdal gårds grunn (gr.nr. 50). Hvilken Jørgen gården har sitt navn etter, er usikkert. Men Jørgen-navnet forekommer ganske tidlig på 1800-tallet i Fusdalfamilien ved inngifte fra bl. a. Jørgensen Høen. Men det kan like godt være en annen "Jørgen" som har brudt opp stedet i sin tid. Veien ligger på et område under gården Blakstad (gr.nr. 61) der flere av gårdens eiere har fått sine fornavn knyttet til veiene. Jørgen Eriksen Blakstad (1787-1849) var eier av gården fra 1817. Opprinnelsen til stedsnavnet er "Jørn" etter fornavnet på eieren av den nærliggende gård Reistad (gr.nr.43). Jørn er en forkortelse av den avdøde eiers navn, Jørgen Jørgensen Aaby, f. 1875. Etter gården Jøssong (gr.nr. 11). Man mener at første ledd i ordet Jøssong i sin opprinnelige form er Hjasi
= hare, i folkespråket kalt jase. Blandt annet kan man i 1350 finne navnet skrevet Hiashung
K Kalkfjellet Kampenhaugveien Kapt. Gløersens vei Kari Trestakks vei Kirkelia Kirkeveien Kjeksla Kjøiaveien Klokkerjordet Kloppedalen I uminnelige tider har man brent kalk innerst Leangbukta. Bleiker gård (gr.nr. 55) hadde der sin kalkovn kanskje helt fra middelalderen. Råstoffet ble i vesentlig grad hentet fra kalkfjellet ovenfor bukta. Se for øvrig Bleikerfaret. Etter bruket Kampenhaug som opprinnelig lå under Vestre Hanevold (gr.nr. 13). Navnet Kampenhaug er neppe særlig gammelt. Forstavelsen går tilbake på kamp = sten. Dette passer godt slik gården ligger tett under ura i Høgås. Kaptein Jacob Gløersen var Askers første ordfører etter formannskapslovens innføring i 1837. Han var da bosatt på daværende militære sjefsgård Stokker. Han var ordfører til og med 1840 da han ble beordret til Fredrikstad. Han var opprinnelig fra Skjeberg, men fikk til slutt stilling som postmester i Skien der han også var forstander i Frimenigheten. Se Askeladdveien. Kirkelia er området nedenfor Asker kirke (gr.nr. l). Alle bygder har sin kirkevei som fører frem til stedets hovedkirke. Da motorveien E18 avløste den gamle Drammensveien mellom Asker og Hvalstad, ble denne veien omdøpt til Kirkeveien. Det gamle navnet Kjeksla på Nesøya er beholdt i veinavnet innerst i Halsbukta. Navnet kan ha noe med fiskeredskap, fiskemetoder eller båttyper å gjøre. Kjøia er et gammelt stedsnavn innenfor Bleikers opprinnelige område. Kjøia antas å være en liten pytt eller sump med høyt gress eller siv. Veien går gjennom den opprinnelige Prestegårdseiendommen (gr.nr. 1). Jordet antas å være det som klokkeren disponerte. I Kloppedalen var det i gamle dager bro eller klopp over bekken som rant ut i Gjellumvannet på dette sted. Knud Askers vei Knud Tollefsen Asker var Askers ordfører 1860-67 (Venstre) Han blir av mange regnet å ha vært bygdas
mest innflytelsesrike og effektive politiker. Han bodde på Østre Asker gård hvorfra han styrte sine omfattende virksomheter. Foruten bonde og politiker, var han skipsreder, isprodusent og eksportør. Drev i noen tid også gjestgiveri. Venn av Johan Sverdrup. Kodalsveien Kolleveien Konglungveien Kongsskogen Krillåsjordet Krillåsveien Etter den opprinnelige husmannsplass Kodalen, eller "Kuda rn" som det lokalt uttales. Plassen lå under Blakstad. (gr.nr. 61). Veien går over et kolleområde på Nesøya (over "Søndre Kolle"). Se Gl. Konglungvei. Skogsområdet mellom Drammensveien og Oppsjø. Tilhørte Kronen (Staten) i Dikemark Jernverks tid 1697-1805, derav navnet Kongsskogen. Det gamle navnet, Kongsskogen, var glemt inntil veinavnet kom. Men Slottsberget er et navn som har overlevd. Jernverket betalte årlig leieavgift for arealet til lensmannen i Asker. I Kongsskogen var det både gruber og boplasser for arbeidere ved verket. Etter opprinnelig husmannsplass Krillås under Vettre gård (gr.nr. 58). I husmannsmanntallet for 1771 er plassen benevnt Krillbekk som lå der hvor den eldste Vettre skole nå ligger. Gården Krillås har senere fått eget gårdsnummer etter at den ca. år 1806 ble betydelig utvidet (gr.nr. 59). Se Krillåsjordet. Kullebunnveien Oppkalt etter det gamle bruket Kullebunn (br.nr. 2), utskilt fra hovedbølet Borgen (gr.nr. 6) i 1851. Navnet har utvilsomt sammenheng med at en på dette sted i jernverkstiden på Dikemark (1697-1805) brant trekull på en såkalt kullebunn eller kølabonn
L Ladeveien Lagdalen Landøystranda Landøyveien Landåsveien Langenga Langkroken Langlibakken Leangbukta Leanglia Leangveien Leikvollveien Denne veien på Brønnøya har fått sitt navn etter en gammel utelåve = lade som tilhørte gården. Navn på gammelt bruk ved Leangbukta, kanskje av lag (n) = fiskested. Fra Moss og innover brukt i navn på fiskesteder der de dro vad etter makrell, sild o.a., eller om et sted der de la ut fiskeredskap (jfr. Bekkelaget). Også betegnelse for et sted hvor de glante, dvs. satt og speidet etter f.eks. makrell. Begge veier ligger på høydedraget ut mot Holmenbukta. Navnet betyr intet annet enn en landfast øy. Inntil 1880-årene, fra hvilken tid den ble sterkt utstykket, var området vesentlig havnehage for gården Nes (gr.nr. 39). Se også Hestesundveien. Veien går parallelt med Hønsveien og har navn etter et lite bruk som ble kjøpt av skipsreder J. L. Müller og kalt Landås. På de største gårdene hadde gjerne hvert jorde sitt navn. Slik også med dette jordet under gården Bleiker (gr.nr. 55): Langenga som er den lange enga. Betegnende nyere navn på denne veien i Holmen/ Ravnsborgområdet. Veien ligger i en lang li i øst/vestretning på Blakstad. Går ned til sjøen fra Slemmestadveien. Egentlig er navnet Leangbukta eksempel på pleonasme ( smør på flesk ) siden både norrønt -angr og tysk Bucht betyr bukt. Jfr. Leangveien. Etter gårdsnavnet Leangen (gr.nr. 45). Leangen er et gammelt Leiranger. Det er den leirfulle vika som her gir forstavelsen. Endelsen anger finner vi flere steder langs norskekysten for sammensnevrede bukter eller fjorder, jfr.hardanger,varanger,osv. Etter gårdsnavnet Leikvoll (gr.nr. 53). Se for øvrig Risengveien.
Lensmannslia Lerkeveien Lia Man ønsket med dette navnet å minnes lensmann Thore Strand som var bosatt på Vestre Fusdal (straks ovenfor veien). Han hadde embedet fra 1896 til sin død 1923. Uthuset hadde arrestlokale. Dette huset er gjenreist på Asker Museum. Veien går gjennom et område under gården Fusdal (gr.nr. 50) der også andre fuglenavn er benyttet som veinavn. Se Vipeveien. Veien har navn etter plassen Lia under Engelsrud gård. Den tar av ved Sporten vis-à-vis innkjøringen til Oppsjømarka og svinger nord- og vestover. Svært mange husmannsplasser hadde rent naturbetegnende navn i bestemt form. Andre eksempler er Bråten og Haugen. Liahagen Navn på del av Engelsrud (gr.nr. 92). Liastubben Lidarende Lille Øverbergvei Lilleåsen Lilleåsjordet Linlandveien Lindløkka Som navnet sier er det en ganske kort veistubb i området der plassen Lia lå. Se ellers Lia. Lidarende er navnet på avdøde Karl Haugen sen.'s småbruk i enden av denne veien eller i "enden av lia" som Haugen sa. For øvrig ingen tilknytning til "Gunnar fra Lidarende" i Njåls saga. Denne veien på Nesøya går over hva man i lange tider har kalt for Øverberget. Veien har fått navn etter et opprinnelig jordenavn og eiendommen Lilleås som var oppført før 1880. Se Lilleåsen. Etter bruket Linlandet, opprinnelig under Østern gård (gr.nr. 71), men ble fraskilt denne i 1798. Forstavelsen er plantenavnet lin. Lindløkka er trolig opprinnelig en husmannsplass under Øvre Bleiker (gr.nr. 54). Man har gått ut fra at forstavelsen er trenavnet lind, selv om navnet i gammel tid ofte ble skrevet Linløkka uten d. Se for øvrig veinavnet Apalstien om navnsettingen i dette nybyggerfeltet på Bleikeråsen der man har samlet en del trenavn med Lindløkka som utgangspunkt. L. P. Wettres vei L. P. Wettre (1866-1943) var Askers ordfører i tiden 1922-37 og ligningssjef i 32 år til 1941. Fikk i 1936 Kongens fortjenestemedalje i gull. L. P. Wettre var
eier av Nordre Vettre gård. (gr.nr. 58, br.nr. 10 og 11). Lundekroken Lysthusbråten Løkenesveien Løvhaugen Veien i en del av den opprinnelige Marienlysteiendom, br.nr. 2, under Berger gård (gr.nr. 32). Grosserer Johs. Lunde kjøpte eiendommen i 1870. Johs. Lunde bygde de første større bygninger på Marienlystområdet med fjøs, stall, låve, osv. Lysthusbråten er et bruk under Ånnerud gård (gr.nr. 8). Etter gårdsnavnet Løkenes (gr.nr. 56). I gamle dokumenter nevnes ofte Laukaneset. Viltvoksende løk finnes flere steder på eiendommen. Eldre lokalt navn er her beholdt i veinavnet for veien fra Guibekken forbi Løvhaugen (Lauhauen).
M Margrethes vei Marie Lilleseths vei Marieroveien Marklundveien Markveien Meierisvingen Morellveien Margrethe var datter av ridder og riksråd Flemming som var eier av Nesøygodset ca. 1450-90. Margrethe ble gift med den danske riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz som døde i 1496. Ekteparets sønn og sønnesønn ble i tur og orden eiere av Nesøy-godset. Navnet Rosenkrantz er derfor bevart i et annet veinavn på øya. Marie Lilleseth (1881-1974) var datter av John Larsen og Hanna Larsen f. Yggeseth. John Larsen var sag- og møllermester i Heggedal sentrum og en foregangsmann i denne del av bygda, den første representant i Asker herredsstyre fra Heggedal. Marie Larsen ble gift med Peder Lilleseth (fra Odal) og deltok aktivt i vel-arbeidet, skolesaker osv. Hun "kunne" Heggedals historie til bunns og hadde en spesiell evne og vilje til å berette om den helt til det siste. Mariero er et bruk opprinnelig under Gui eller Gisle på grensen mellom de to jordeiendommer.. Det ble bygget opp og dyrket av gartner W. Tank Lund noen år før århundreskiftet. Stedet ble oppkalt etter hans kone Marie. Tank Lund var ivrig venstremann og en tid formann i den upolitiske Asker Arbeiderforening. Veien er oppkalt etter småbruket Marklund, det eldste stedet på denne strekningen av Røykenveien, trolig fra slutten av 1800-tallet. Forstavelsen peker hen på endelsen i Heggedalsmarka. Husene ble satt opp i et lite område med trelund. Gammelt stedsnavn i Vollen på Bjerkåssiden. Veien førte inn i Østre- og Yggesetmarka. Asker Meieri fikk sin bygning i Bankveien i 1938 og holdt til her til 1969. Se veinavnet Apalstien på Bleikeråsen Munkesletta Munkesletta ligger på Løkenes eiendom (gr.nr. 56). Selv om Løkenes som svært mange andre av Askers gårder tilhørte Hovedøen kloster i middelalderen, synes det rart at nettopp dette feltet skulle bli hetende Munkesletta. Trolig er navnet et utslag av en mer romantisk tilfeldighet.
Myrabakken Populær skibakke gjennom mange år med sletta på en myr. Bakken ble i sin tid anlagt av sportsklubben "Frisk" i Asker. Myrveien Måsankroken Jfr. Nedre Måsan, vei i nærheten.
N Nedre Askerhagen I likhet med Øvre Askerhagen ble stedet benyttet til havnegang under Vestre Asker (gr.nr. 3). Nedre Berg vei Etter gårdsnavnet Nedre Berg, gr.nr. 17. Nedre Båstad vei Nedre Frydendal Nedre Høn terrasse Nedre Måsan Nes terrasse Nesbruveien Nesbukta Neslia Nesvangen Nesveien Nesåsen Nesøyveien Nilsemarka Nordengkollen Nordengveien Norderhaug Nordskog Nordvannslia Båstadgårdene var to gårder, Øvre og Nedre. Veien går over gr.nr. 48. Se for øvrig Båstadryggen. Veien går inn fra Semsveien syd for det gamle småbruket Frydendal. Frydendal ble i sin tid utskilt fra Østre Hanevold, gr.nr. 14. Veien ligger langs toppen av en skråning. Se for øvrig Hønskogen. Måsan er et eldre navn på torvmyrene = mosene i området. Se Nesbruveien Over Neselva fører en gammel stenbro, en buebro fra Peder Ankers tid. Anker var generalveiintendant 1798-1800. Broen er bevart ved siden av den nye veien. Forstavelsen kommer fra gårdsnavnet Nes (gr.nr. 39). Sett fra sjøen er Nesbukta beliggende mot Nes gårds grunn (gr.nr. 39). Se Nesbruveien og Nesbukta. Veien fører frem til og over Grønsundbroen til Nesøya. Eldre navn etter skipperslekten Nilsen som siden 1856 har hatt Bråten (Søndre Gisle, gr.nr. 72). Nordengen er et bruk under Billingstad gård. (gr.nr. 38). Det er opprinnelig et av gårdens jordenavn. Eldre villanavn fra den opprinnelige bebyggelse på Landøya. Jfr. Trollnes. Navn på en del av Nesøya. Veien fører ned til Nordvannet ved Dikemark.