C 749 Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Income Statistics for Persons and Families 1999-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok, Historisk statistikk, Regionalstatistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, Historical Statistics, Regional Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, februar 2003 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-5248-2 Trykt versjon ISBN 82-537-5249-0 Elektronisk versjon ISSN 1503-4666 Emnegruppe 05.01 Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/80 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark, (.)
Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Forord Inntektsstatistikk for personer og familier inneholder opplysninger om de fleste kontantinntekter som den norske befolkningen mottar. I tillegg til å vise total for ulike typer inntekter, presenterer statistikken også gjennomsnittstall for ulike familietyper, hvordan inntektene er sammensatt og inntektsfordeling for årene 1999 og 2000. Statistikken er fremkommet ved å koble sammen inntektsopplysninger fra selvangivelsen med en rekke andre registre over inntekt. Det er derfor mulig å lage en omfattende inntektsstatistikk som dekker de fleste kontante inntekter som befolkningen mottar. Et av formålene med statistikken er å presentere inntektsmål som kan benyttes som levekårsindikator. Statistikken viser de økonomiske ressursene de ulike familietypene har til disposisjon til forbruk og sparing. Hovedresultatene fra inntektsstatistikk for personer og familier er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås websider på Internett under emne: Inntekt, formue og skatt (http://www.ssb.no/emner/05/01/). Publikasjonen er utarbeidet av førstekonsulent Alice Steinkellner sammen med rådgiver Jon Epland. Ansvarlig seksjonssjef er Per Ove Smogeli, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 14. januar 2003 Svein Longva Nils Håvard Lund 3
Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Norges offisielle statistikk Preface Income statistics for persons and families contains information about the most of cash income that the Norwegian population receives. In addition to show the total amounts of different types of income, the statistics also presents average amounts of income for different family types, income components and the distribution of income for the years 1999 and 2000. The income information is based on tax returns for the resident population of Norway and additional information on tax-free income from a number of public registers. The term income thus covers most cash income received by persons in Norway. One of the objectives of the statistics is to present an income parameter that can be used as an indicator of the level of living. The statistics shows the economic resources at the disposal of the different family types for consumption and saving purpose. The main results from the income statistics for persons and families are available at Statistics Norway's web-site on the Internet under the subject: Income, property, taxes (http://www.ssb.no/english/subjects/05/01/). The publication has been prepared by Ms. Alice Steinkellner and Mr. Jon Epland. Responsible for this publication is Head of Division Mr. Per Ove Smogeli, Division for Income and Wage Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 14 January 2003 Svein Longva Nils Håvard Lund 4
Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Innhold Tabellregister...7 1. Hovedresultater og bruk av tabellene...9 1.1. Hovedresultater...9 1.2. Bruk av tabellene...9 2. Bakgrunn og formål...9 2.1. Formål og historie...9 2.2. Brukere og anvendelsesområder...9 3. Om produksjon av statistikken...10 3.1. Omfang...10 3.2. Datakilder...10 3.3. Utvalg...10 3.4. Datainnsamling...10 3.5. Oppgavebyrde...10 3.6. Kontroll og revisjon...10 3.7. Analyse...10 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger...10 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene...10 4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene...12 4.3. Standard grupperinger...13 5. Feilkilder og usikkerhet...13 5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil...13 5.2. Utvalgsfeil...14 5.3. Ikke-utvalgsfeil...14 6. Sammenliknbarhet og sammenheng...14 6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted...14 6.2. Sammenheng med annen statistikk...14 7. Tilgjengelighet...14 7.1. Internettadresser...14 7.2. Språk...14 7.3. Publikasjoner...14 7.4. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet...14 Tidligere utgitt på emneområdet...59 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk...60 5
Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Norges offisielle statistikk Contents List of tables... 8 1. Main results and use of tables... 15 1.1. Main results... 15 1.2. Use of tables... 15 2. Background and purpose... 16 2.1. Purpose and history... 16 2.2. Users and applications... 16 3. Statistics production... 16 3.2. Data sources... 16 3.3. Sampling... 16 3.4. Collection of data... 16 3.5. Response burden... 16 3.6. Control and revision... 16 3.7. Analysis... 16 4. Concepts, variables and classifications...16 4.1. Definition of the main concepts... 16 4.2. Definition of the main variables... 16 4.3. Standard classifications... 17 5. Sources of error and uncertainty... 17 5.1. Collection and processing errors... 17 5.2. Sampling errors... 18 5.3. Non-sampling errors... 18 6. Comparability and coherence... 18 6.1. Spatial comparability and comparability over time... 18 6.2. Coherence... 18 7. Availability... 18 7.1. Internet address... 18 7.2. Language... 18 7.3. Publications... 18 Previously issued on the subjects... 59 Recent publications in the series Official Statistics of Norway... 60 6
Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Tabellregister 1. Inntektsregnskap for bosatte personer. Millioner. 1994-2000...19 2. Inntektsregnskap for bosatte personer. Antall personer med. 1994-2000...20 3. Inntektsregnskap for bosatte personer. Gjennomsnitts pr. person. 1994-2000. Kroner...21 4. Inntektsregnskap for bosatte personer. Gjennomsnitt for personer med. 1994-2000. Kroner...22 5. Inntektsregnskap for familier, etter familietype og antall barn i familien. Gjennomsnitt. 1999. Kroner...23 6. Inntektsregnskap for familier, etter familietype og antall barn i familien. Gjennomsnitt. 2000. Kroner...24 7. Inntektsregnskap for enslige forsørgere med utvidet barnetrygd etter antall barn. Gjennomsnitt. 2000. Kroner...25 8. Inntektsregnskap for ektepar uten barn etter hovedinntektstakerens alder.gjennomsnitt. 1999. Kroner...26 9. Inntektsregnskap for ektepar uten barn, etter hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt. 2000. Kroner...27 10. Inntektsregnskap for ektepar med barn og samboerpar med felles barn, etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 1999. Kroner...28 11. Inntektsregnskap for ektepar med barn og samboerpar med felles barn, etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2000. Kroner...29 12. Inntektsregnskap for par med barn og enslige forsørgere, etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2000. Kroner...30 13. Inntektsregnskap for par med barn etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2000. Kroner...31 14. Inntektsregnskap for enslige forsørgere etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2000. Kroner...32 15. Inntektsregnskap for ektepar med barn og samboerpar med felles barn etter antall barn. Gjennomsnitt. 1999. Kroner...33 16. Inntektsregnskap for ektepar med barn og samboerpar med felles barn etter antall barn. Gjennomsnitt. 2000. Kroner...34 17. Inntekt etter skatt for ektepar uten barn etter fylke. Gjennomsnitt i 2000- og indeks for faste priser. 1993-2000...35 18. Inntekt etter skatt for ektepar med barn og samboerpar med felles barn etter fylke. Gjennomsnitt i 2000- og indeks for faste priser. 1993-2000...36 19. Antall og andel ektepar uten barn etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2000...37 20. Antall og andel ektepar med barn og samboere med felles barn etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2000...38 21. Antall og andel enslige forsørgere med utvidet barnetrygd etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2000. Kroner...39 22. Inntekt etter skatt for par med barn og enslige forsørgere, etter fylke. Gjennomsnitt. Kroner. 2000...40 23. Inntekt etter skatt for par med barn og enslige forsørgere. Inntekt etter skatt, gjennomsnitt og median, og antall familier, etter fylke. 2000...40 24. Hovedposter fra inntektsregnskapet. Bosatte folketrygdpensjonister 17 år og over, etter pensjonsstatus og kjønn. Med og uten minstepensjon. Gjennomsnitt i. 1999...41 25. Hovedposter fra inntektsregnskapet. Bosatte folketrygdpensjonister 17 år og over, etter pensjonsstatus og kjønn. Med og uten minstepensjon. Gjennomsnitt i. 2000...43 26. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen og resten av den bosatte befolkningen. Sum i millioner og antall med. 1999...45 27. Inntektsregnskap for bosatte 1. generasjonsinnvandrere, etter landbakgrunn. Antall med og sum i millioner. 1999...46 28. Inntektsregnskap for personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, etter landbakgrunn. Bosatte. Antall med og sum i millioner. 1999...47 29. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen og resten av den bosatte befolkningen. Sum i millioner og antall med. 2000...48 30. Inntektsregnskap for bosatte 1. generasjonsinnvandrere, etter landbakgrunn. Antall med og sum i millioner. 2000...49 31. Inntektsregnskap for personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, etter landbakgrunn. Bosatte. Antall med og sum i millioner. 2000...50 32. Inntekt etter skatt for ulike familietyper. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt og antall familier, etter kommune. 2000...51 7
Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Norges offisielle statistikk List of tables 1. Income account for residents. Million. 1994-2000... 19 2. Income account of residents. Number with amount. 1994-2000... 20 3. Income account for residents. Average per person. 1994-2000. Kroner... 21 4. Inntektsregnskap for bosatte personer. Gjennomsnitt for personer med. 1994-2000. Kroner... 22 5. Income account for families, by family type and the number of children in the family. Average. 1999. Kroner... 23 6. Income account for families by family type and the number of children in the family. Average. 2000. Kroner.. 24 7. Income account for single parents with family allowance for one more child than they actually have, by the number of children. Average. 2000. Kroner... 25 8. Income account for married couples without children by the age of the main income earner. Average in. 1999... 26 9. Income account for married couples without children, by the age of the main income earner. Average. 2000. Kroner... 27 10. Income accounts for married couples with children and cohabiting couples with common children, by the age of the youngest child. Average. 1999. Kroner... 28 11. Income accounts for married couples with children and cohabiting couples with common children, by the age of the youngest child. Average. 2000. Kroner... 29 12. Income accounts for couples with children and single parents, by the age of the youngest child. Average. 2000. Kroner... 30 13. Income accounts for couples with children, by the age of the youngest child. Average. 2000. Kroner... 31 14. Income accounts for single parents, by the age of the youngest child. Average. 2000. Kroner... 32 15. Income account for married couples with children and cohabiting couples with common children by the number of children. Average. 1999. Kroner... 33 16. Income account for married couples with children and cohabiting couples with common children by the number of children. Average. 2000. Kroner... 34 17. After-tax income for married couples without children by county. Average in 2000- and index at constant prices. 1993-2000... 35 18. After-tax income for married couples with children and cohabiting couples with common children by county. Average in 2000- and index at constant prices. 1993-2000... 36 19. The number and the percentage of married couples without children by intervals of after-tax income and county. 2000... 37 20. The number and the percentage of married couples without children by intervals of after-tax income and county. 2000... 38 21. The number and the percentage of single parents with family allowance for one more child than they actually have (extra allowance), by intervals of after-tax income and county. 2000. Kroner... 39 22. After-tax income for couples with children and single parents, by county. Average. Kroner. 2000... 40 23. After-tax income for couples with children and single parents. Average and median after-tax income and the number of families, by county. 2000... 41 24. Main entries from the income account for resident receivers of social security benefit. Average in. 1999 25. Main entries from the income account for resident receivers of social security benefit. Average in. 2000... 43 26. Income account for the immigrant population and the rest of the resident population. Sum in million and the number with amount. 1999... 45 27. Income account for first-generation immigrants residing in Norway by land background. The number of persons with amount and sum in million. 1999... 46 28. Income account for persons born in Norway with two foreign-born parents, by land background. Residents. The number with amount and sum in million. 1999... 47 29. Income account for the immigrant population and the rest of the resident population. Sum in million and the number with amount. 2000... 48 30. Income account for first-generation immigrants residing in Norway by land background. The number of persons with amount and sum in million. 2000... 49 31. Income account for persons born in Norway with two foreign born parents, by land background. Residents. The number with amount and sum in million. 2000... 50 32. After-tax income for different family types. Average after-tax income and the number of families, by municipality. 2000... 51 8
Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 1. Hovedresultater og bruk av tabellene 1.1. Hovedresultater Summen av alle kontante inntekter som den norske befolkning mottok, seg til 850 milliarder i 2000. Den viktigste enkeltkomponenten er yrkesinntekt (dvs. lønn og netto næringsinntekt) med 596 milliarder. Dette tilsvarte om lag 70 prosent av samlet inntekt. Overføringer (dvs. pensjoner og stønader) er den nest største inntektskomponenten med 177 milliarder, eller knapt 21 prosent av samlet inntekt. De resterende inntektene kom i form av kapitalinntekter (dvs. renter av bankinnskudd og avkastning på verdipapir) som seg til omtrent 77 milliarder, eller 9 prosent av samlet inntekt. Utlignet skatt og negative overføringer (dvs. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier i arbeidsforhold) seg til 217 milliarder i 2000. Når en trekker fra skatt og negative overføringer kommer en frem til inntekt etter skatt. Summen av inntekt etter skatt var 633 milliarder i 2000 Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for ektepar uten hjemmeboende barn var 335 400 i 2000. Innenfor denne familietypen finner man de høyeste inntektene i aldersgruppen 45-54 år, med en gjennomsnittlig inntekt etter skatt på 414 300. De laveste inntektene har de aller eldste. Ektepar uten barn der hovedpersonen er 80 år og eldre, hadde for eksempel en gjennomsnittsinntekt etter skatt på 223 700 i 2000. Par med barn i alderen 0-17 år hadde en inntekt etter skatt på 478 500 i 2000. Tilsvarende for enslige forsørgere med barn i samme aldersgruppe var mye lavere, 253 500. I begge gruppene økte inntekten med barnas alder. For barnefamilier med 0- åringer, hadde parfamiliene en inntekt etter skatt på 422 400, mens de enslige forsørgerne hadde en inntekt etter skatt på 194 300. Blant parfamilene med barn, var det 2 prosent som hadde en inntekt etter skatt på under 200 000. For enslige forsørgere var denne andelen 26 prosent. Det er klare regionale forskjeller i familieinntektene for alle familietyper. De høyeste inntektene finner man i fylkene Akershus, Oslo og Rogaland, mens inntektsnivået er lavest i innlandsfylkene Hedmark og Oppland samt Nord-Trøndelag. Den klart høyeste gjennomsnittsinntekten, har familier i Oslo. Ser vi på medianinntekten, ligger Akershus en del høyere enn i Oslo. Dette har sin årsak i at inntektene i Oslo er mer spredt enn i Akershus. 1.2. Bruk av tabellene Opplysninger om skattepliktige inntekter (f.eks. lønn, nærings- og kapitalinntekter) er i denne statistikken hentet fra selvangivelsens materiale. Dette betyr at størrelsen på inntektene og skattene er bestemt av skatteligningens regler og ligningspraksis. En skal i den forbindelse være oppmerksom på at det vil være tilfeller av feilføringer som ikke vil ha betydning ved beskatningen, men som kan virke inn på størrelsen til enkeltposter i inntektsregnskapet. En slik feilføring gjelder næringsinntekter opptjent i en annen kommune enn der skattyter er bosatt (utenbygds næringsinntekter). I selvangivelsen blir slike inntekter ofte registrert i posten "andre inntekter" sammen med kapitalinntekter som for eksempel aksjeutbytte som ikke er utdelt etter kriteriene i aksjeloven, og ikke-betalte gjeldsrenter som det ble gitt fradrag for året før. I inntektsregnskapet inngår posten "andre inntekter" i kapitalinntekter, og det er ikke mulig å skille ut utenbygds næringsinntekter. På grunn av denne feilføringen vil inntektsstatistikken vise for høye i kapitalinntekter og for lave tall for næringsinntekt. Denne feilføringen har imidlertid ingen betydning for samlet inntekt eller inntekt etter skatt. Kroneene er avrundet til nærmeste hundre. 2. Bakgrunn og formål 2.1. Formål og historie Formålet med statistikken er å gi en helhetlig beskrivelse av inntektssammensetning og inntektsnivå for alle bosatte personer og for ulike familiegrupper. Statistikken presenterer ellers generell inntektsutvikling og inntektsfordeling blant ulike familiegrupper. Fra og med 1993 innførte ligningsetaten IT i behandlingen av de personlige selvangivelsene. Dette førte til at alle opplysninger fra selvangivelsen ble tilgjengelig i elektronisk form. Ved å koble sammen inntektsopplysninger fra selvangivelsen med en rekke andre registre ble det da mulig å lage en omfattende inntektsstatistikk som dekker de fleste kontante inntekter som befolkningen mottar. 2.2. Brukere og anvendelsesområder De viktigste brukerne av statistikken er Finansdepartementet, Sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og forskningsmiljøene innen områdene økonomi, skatteforskning og levekår generelt. I tillegg er statistikken etterspurt av kommuner i forbindelse med planlegging, og av større bedrifter i markedsføringsøyemed og konsulentoppdrag. Dersom man ikke finner det materialet man søker i denne publikasjonen, kan det være aktuelt å ta direkte kontakt med Statistisk sentralbyrå for å få tilgang til 9
Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Norges offisielle statistikk ikke publisert materiale, eller bli veiledet til andre publikasjoner. Spesialanalyser basert på det samme materialet kan også være en mulighet. 3. Om produksjon av statistikken 3.1. Omfang e bosatte personer i landet per 31.12 i ligningsåret. 3.2. Datakilder Inntektsopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesregisteret (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre) Ligningsregisteret (skatter, nettoinntekt med videre.) Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer) Rikstrygdeverket (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre) Sosialdepartementet (sosialhjelp) Statens lånekasse for utdanning (lån og stipend) Husbanken (bostøtte) Befolkningens høyeste utdanning (høyeste fullførte utdanning) Familiestatistikken (familietype) 3.3. Utvalg Fulltelling. 3.4. Datainnsamling Administrative registre. 3.5. Oppgavebyrde Ingen. 3.6. Kontroll og revisjon Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder (f.eks. selvangivelsesstatistikk, skattestatistikk, opplysninger fra Husbanken og Statens lånekasse for utdanning og data fra Rikstrygdeverket). 3.7. Analyse Personer og familier. 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene Inntekt etter skatt er et sentralt begrep i inntektsstatistikken for personer og familier. Inntekt etter skatt er samlet inntekt, dvs. summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer, fratrukket utlignet skatt og negative overføringer. Inntektsregnskapet Inntektsregnskapet inneholder følgende hovedposter og underposter: Yrkesinntekt +Lønnsinntekt +Netto næringsinntekt +Kapitalinntekt +Brutto renteinntekt +Aksjeutbytte +Realisasjonsgevinster -Realisasjonstap +Andre kapitalinntekter +Overføringer +Skattepliktige overføringer +Pensjoner o.l. fra folketrygden +Tjenestepensjon m. m. +Arbeidsledighetstrygd +Mottatte bidrag m.m. +Skattefrie overføringer +Barnetrygd +Bostøtte +Stipend +Forsørgerfradrag +Sosialhjelp +Grunn- og hjelpestønad +Engangsstønad ved fødsel +Kontantstøtte +Andre overføringer =Samlet inntekt -Sum utlignet skatt og negative overføringer +Sum utlignet skatt +Negative overføringer =Inntekt etter skatt -Renteutgifter og boliginntekter +Renteutgifter -Boliginntekter 10
Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Lønnsinntekt omfatter lønn, sykepenger, fødsels- og adopsjonspenger, honorarer og andre godtgjørelser (inkl. inntekt opptjent til sjøs). Naturalytelser som f.eks. verdi av fri bil, fri avis o.l. inngår også. Overskudd på utgiftsgodtgjørelse, annen arbeidsinntekt og skattepliktige sykepenger inngår. Lønnsinntekten omfatter også lønnsinntekten til barn under 13 år. Arbeidsledighetstrygd er skilt ut som egen post under skattepliktige overføringer. Se for øvrig merknader til posten arbeidsledighetstrygd. Næringsinntekt omfatter inntekt av jord- og skogbruk, fiske og fangst, inntekt av annen næringsvirksomhet og skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet. Til fradrag kommer underskudd i næring og avskrivninger. Brutto renteinntekt omfatter renter av bankinnskudd i norske banker. Beløpet omfatter også renteinntekter på norske ihendehaverobligasjoner, panteobligasjoner og andre gjeldsbrev. Aksjeutbytte omfatter utbytte av aksjer i norske og utenlandske selskap, og i likestilte selskap (herunder andeler i aksjefond). Aksjeutbytte er i likhet med renteinntekter regnet brutto. Realisasjonsgevinster omfatter gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom og gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer. Realisasjonstap omfatter tap ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom og tap ved salg av norske og utenlandske aksjer. Andre kapitalinntekter omfatter nettoinntekt ved utleie av fast eiendom, avkastning på sparedelen av livsforsikring, inntekter fra utlandet (ikke aksjeutbytte, aksjegevinst og arbeidsinntekter fra utlandet) og posten andre inntekter på selvangivelsen. Pensjoner fra folketrygden omfatter skattepliktige trygdeytelser, alderspensjon, uførepensjon, pensjon til gjenlevende ektefelle, overgangsstønad, egen barnepensjon og attføringspenger. Barnepensjon til barn under 17 år inngår også. Tjenestepensjon m. m. omfatter pensjon og livrenter som har sammenheng med egen og ektefelles tidligere arbeids- eller tjenesteforhold. I tillegg omfatter posten utbetalinger fra egen pensjonsforsikring. Arbeidsledighetstrygd omfatter lønnsmottakeres og næringsdrivendes dagpenger under arbeidsledighet og blir hentet inn fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. Arbeidsledighetstrygd i næringsvirksomhet blir spesifisert på selvangivelsen. Mottatte bidrag omfatter pliktig underholdsbidrag, livrenter utenfor arbeidsforhold, føderåd utenfor jordog skogbruk mv. Barnepensjon til barn under 17 år blir lagt til pensjoner o.l. fra folketrygden. Barnetrygd er en skattefri trygdeytelse som utbetales månedlig. For årene 1997 og 1998 ble et beregnet på bakgrunn av opplysninger om antall barn, husholdningstype og bosted. Fra og med 1999 blir et innhentet fra Rikstrygdeverket. Barnetrygden er i de fleste tilfeller beregnet og ført som inntekt for moren. Bostøtte utbetales til husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter, f.eks. barnefamilier, eldre og uføre. Beløpet er ført som inntekt for søkeren. Til og med 1997 fantes det to ulike bostøtteordninger: Sosialdepartementets botilskuddsordning for pensjonister og Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning (KAD). I 1997 ble de to ordningene samordnet ved at botilskuddsordningen for pensjonister ble innlemmet i den ordinære bostøtteordningen fra KAD. I inntektsundersøkelsene før 1997 hadde en imidlertid bare opplysninger om den ene av de to ordningene, dvs. utbetalt bostøtte fra KAD sin bostøtteordning. Dette betyr at når de to ordningene ble samordnet i 1997, førte dette til at en i inntektsstatistikken fikk en økning i både antall mottakere av bostøtte og i utbetalt som altså i stor grad må tilskrives denne regelendringen. Stipend omfatter utbetalinger av studiestipend fra Statens lånekasse for utdanning. Lån er ikke medregnet som inntekt. Forsørgerfradrag er en ordning som eksisterte til og med 2001. Dette fradraget ble trukket direkte fra på skatteet, eller utbetalt som en overføring dersom vedkommende ikke var ilignet skatt. I inntektsregnskapet blir forsørgerfradraget betraktet som en overføring, dvs. ikke regnet med under fradrag i skatt. Sosialhjelp består av sosiale bidrag og sosiale lån. Grunn- og hjelpestønad utbetales av Rikstrygdeverket. Ytelsene skal dekke visse varige og nødvendige sykdomsutgifter som ikke dekkes av det offentlige på annen måte (grunnstønad), og utgifter for personer med behov for særskilt tilsyn eller pleie i huset (hjelpestønad). Engangsstønad ved fødsel er en ytelse som blir gitt til mødre som ikke har vært yrkesaktive før fødselen, og som dermed ikke har rett til fødselspenger. Fødselsengangsstønaden i 1999 og 2000 var på 32 138 som ytes for hvert barn. Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter fødselen. Dersom det ytes fødselspenger til mor, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger. 11
Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Norges offisielle statistikk Kontantstøtten for ettåringer ble innført i august 1998 og utvidet til også å gjelde toåringer fra og med 1. januar 1999. Fra og med 1999 utbetales kontantstøtten fra måneden etter at barnet er fylt 1 år og til og med den måneden barnet fyller 3 år. Vilkåret for å få kontantstøtte er at det ikke foreligger avtale om fulltids barnehageplass med statlig driftstilskudd. Det gis gradert kontantstøtte dersom avtalt oppholdstid i barnehage er under 33 timer per uke. Kontantstøtten ytes per barn uten inntekts- eller behovsprøving. Ordningen er skattefri. Andre overføringer består av stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere, utdanningsstønad til enslige forsørgere, diverse skattefrie utbetalinger som inngår i kode 916 "Skattefrie utbetalinger" på Lønns- og trekkoppgaveregisteret, kursstønad til flyktninger og yrkesskadeerstatning. De to sistnevnte inntektene kom med i inntektsbegrepet fra og med 2000. Sum utlignet skatt omfatter sum skatter fratrukket sum fradrag i skatt. Sum skatter omfatter inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og staten og medlemsavgifter til folketrygden Sum fradrag i skatt omfatter aksjesparing med skattefradrag (AMS) (opphevet fra og med 2000), omfatter nedsettelse etter 80-prosentregelen, fradrag for boligsparing for ungdom (BSU), Finnmarksfradrag, fradrag i skatt på etterbetalt pensjon, skattebegrensning etter 78 (liten skatteevne) og godtgjørelsesfradrag. Inntekt etter skatt omfatter samlet inntekt minus sum utlignet skatt. Renteutgifter omfatter summen av fradragsberettigede gjeldsrenter ført på selvangivelsen, og del av boligselskapsutgift (tidligere "underskudd i borettslag"). Boliginntekter omfatter inntekt av prosentlignet boligeiendom, herunder egen bolig i borettslag, boligaksjeselskap eller boligsameie. Gjennomsnitt betyr det aritmetiske gjennomsnittet. Medianen er verdien til den midterste observasjonen i et datamateriale som er sortert etter størrelsen på en variabel. Medianen deler altså datamaterialet i to like store deler. Desiler angir en tideling av et datamateriale som er sortert etter størrelsen på en variabel. For eksempel har vi rangert husholdningene etter størrelsen på husholdningens inntekt etter skatt. Første desil utgjør da den tidelen av husholdningene som har lavest inntekt etter skatt, den siste angir de 10 prosentene som har de høyeste inntektene etter skatt. Ginikoeffisienten (G) er et mål på ulikheten i fordelingen av inntekten innen populasjonen. G varierer mellom 0 og 1, hvor ulikheten er størst jo større G er. Dersom G=0 er all inntekt likt fordelt, mens G=1 betyr at en person eller husholdning mottar all inntekt og de andre ikke mottar noe. 4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene Familie Grunnlaget for familiestatistikken er Det sentrale folkeregister. Gruppering av personer til familier er foretatt ved hjelp av et familienummer som er knyttet til hver enkelt person. Familienumre blir holdt løpende à jour ved meldinger om vigsler, skilsmisser, dødsfall, flyttinger med videre. Kun barn som er registrert på samme adresse som foreldrene regnes med i denne familien. Hovedinntektstaker Familiens hovedinntektstaker er den som har fått registrert den høyeste samlede inntekten blant inntektstakerne i familien. I de tilfellene der det ikke finnes noen inntektstaker i familien, regnes familiens eldste person som hovedinntektstaker. Geografisk område Hvert enkelt individ er registrert med bostedskommune per 1. januar året etter inntektsåret. Siden familiestatistikken omfatter alle bosatte personer i landet, kan det publiseres tall for alle landets kommuner. Barn I noen tabeller blir barn definert uavhengig av alder såfremt de er bosatt sammen med foreldrene. I andre tabeller har vi bare tatt med de som er under 18 år. Dette gjelder tabeller hvor barna er inndelt i aldersintervaller. Da fremgår det av teksten hvilke aldersgrupper tabellen omfatter. Alder er satt lik alder i fylte år ved utgangen av året. Sivilstand er per 31. desember i inntektsåret. Innvandrerbefolkningen omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn: Dette er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrere har altså på et tidspunkt innvandret til Norge. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. 12
Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Landbakgrunn bestemmes ut fra eget, eventuelt mors eller dernest fars fødeland hvis det er utenlandsk, og ellers Norge. 4.3. Standard grupperinger Familiegrupper Adresseinformasjonen i folkeregistreringen er mangelfull for noen familietyper, for eksempel enslige og samboere uten felles barn. Derfor omfatter statistikken kun følgende familietyper: Ektepar uten barn Ektepar med barn Samboere med minst ett felles barn I tillegg publiseres tall for følgende familiegruppe basert på Rikstrygdeverkets kjennemerke over: Enslige forsørgere med utvidet barnetrygd Sosioøkonomisk status Sosioøkonomisk status består av to hovedgrupper: Yrkestilknyttede Ikke yrkestilknyttede En person er yrkestilknyttet dersom inntekt av næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større enn folketrygdens minsteytelse til alders- og uførepensjonister. Minsteytelsen 1 i perioden var som følger : 1997-68 320 1998-77 360 1999-83 256 2000-86 756 Gruppen Yrkestilknyttede deles i selvstendig næringsdrivende og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt fall som ansatt. Denne grupperingen er tilnærmet lik SSB Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84). Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i Inntekts- og formuesundersøkelsene: Yrkestilknyttede - Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Selvstendig næringsdrivende i andre næringer. - Ansatte Ikke yrkestilknyttede - Pensjonister og trygdede - Andre ikke yrkestilknyttede 1 Kilde : Skattedirektoratets Lignings ABC Utdanning Her er påført koden for høyeste fullførte utdanning i tråd med standard for utdanningsgruppering. Landbakgrunn - verdensregioninndeling Norden Vest-Europa forøvrig unntatt Tyrkia Øst-Europa Nord-Amerika og Oceania Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika samt Tyrkia Fylker Kommuner 5. Feilkilder og usikkerhet 5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil Inntektsstatistikk for personer og familier er en totaltelling, dvs. den omfatter samtlige bosatte personer i landet. En unngår dermed usikkerhet av typen utvalgsvarians, frafall og utvalgsskjevhet som utvalgsundersøkelser gjerne er beheftet med. Det kan likevel forekomme feil i registerstatistikken. Opplysningene i ligningsmaterialet kan inneholde feilutfylling ved innsending av selvangivelsen fra den enkelte skattyter. En rekke slike feil blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Dette kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt. Feil kan også oppstå i forbindelse med at inntekts blir registrert elektronisk. Denne registreringen skjer manuelt på ligningskontorene, men det finnes kontroller i data-systemet som avdekker de fleste inntastingsfeilene. En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i IT-behandlingen mm. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige. Enslige forsørgere blir definert på bakgrunn av opplysninger hentet fra Rikstrygdeverket. Ifølge Rikstrygdeverket har enslige forsørgere som er alene om omsorgen for barn under 18 år, rett til utvidet barnetrygd, dvs. barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antallet. Samboere med særkullsbarn (barn som bare den ene av samboerne er mor/far til) har ikke rett til å få utvidet barnetrygd dersom samboerne har levd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene. Det kan likevel forekomme at noen 13
Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Norges offisielle statistikk enslige forsørgere med utvidet barnetrygd lever sammen med en annen person i et ekteskapslignende forhold. Dette kan for eksempel skyldes at mottakerne av utvidet barnetrygd har gitt uriktige opplysninger til trygdekontoret, eller at en eventuell samboer ikke har bodd i husholdningen i 12 av de siste 18 månedene. Som del av konsistenskontrollen har det blitt oppdaget at om lag 2000 enslige forsørgere med utvidet barnetrygd også er klassifisert som tilhørende en av de tre familietypene som benyttes i den offisielle familiestatistikken. De fleste av disse var å finne i familietypen "samboere med felles barn". Dette kan igjen skyldes noen av de faktorene som er nevnt over. I slike tilfeller har en latt den offisielle familiestatistikken få forrang ved at disse personene har blitt fjernet fra klassifiseringen som enslig forsørger, og beholdt i familiestatistikken. Inntektsstatistikk for personer og familier består av flere ulike statistikkilder der noen publiseres som egne statistikker. Dette gjelder for eksempel selvangivelsesstatistikken og skattestatistikken. I forbindelse med publisering av disse statistikkene blir det gjennomført ulike konsistenskontroller for å avdekke eventuelle logiske brister. For selvangivelsesstatistikken blir det, for eksempel, kontrollert at delpostene stemmer med sumpostene. På grunn av at registeret har så stort omfang både når det gjelder antall observasjoner og sfelt, er det likevel ikke praktisk mulig å gjennomføre alle konsistenskontrollene på individnivå. For flere av de oppgitte variablene er det også umulig å kontrollere mot andre statistikkilder. 5.2. Utvalgsfeil Ingen på grunn av at dette ikke er et utvalg, men en totaltelling av alle bosatte i Norge. 5.3. Ikke-utvalgsfeil Det kan oppstå feil i registreringen av inntekter i de grunnlagsdata vi mottar (f.eks. fra skattemyndighetene og trygdeetaten), som ikke fanges opp ved konsistenskontroller. Det er imidlertid ikke oppdaget systematiske feil ved de ulike inntektskomponentene. 6. Sammenliknbarhet og sammenheng 6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted Inntektsstatistikken har gjennomgått flere betydelige endringer opp gjennom årene. Inntektsbegrepet har endret seg over tid som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre. Inntektsårene 1993-2000 er sammenlignbare. 6.2. Sammenheng med annen statistikk Inntektsbegrepene er tilnærmet identisk med Inntektsog formuesundersøkelsen for husholdninger (IF). IF er en utvalgsundersøkelse, i motsetning til Inntektsstatistikken for personer og familier som er en fulltelling, og kan i tillegg gi tall for husholdningsenheten. Utvalgsundersøkelser vil ha større usikkerhet når det gjelder å gi tall for små grupper eller mindre geografiske områder. Selvangivelsen er grunnlaget for all inntektsstatistikk for personer i Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesstatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i selvangivelsen, og opplysningene innhentes for alle personer i landet. Statistikken ble først tilgjengelig for årgangen 1993. 7. Tilgjengelighet 7.1. Internettadresser http://www.ssb.no/emner/05/01/inntpf/ http://www.ssb.no/english/subjects/05/01/inntpf_en/ 7.2. Språk Bokmål (NOS, Norges offisielle statistikk) Bokmål (DS, Dagens statistikk på internett) Engelsk (DS) 7.3. Publikasjoner Jon Epland og Gisle Frøiland (2002): Husholdningenes inntekter. En sammenligning av nasjonalregnskapet og inntektsundersøkelsens inntektsbegreper. Notater 2002/76. Statistisk sentralbyrå (2002): Lønn viktigste inntekt for enslige forsørgere, Dagens statistikk, frigitt 21. juni 2002, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (2002): Sjølvmeldingsstatistikk 2000. NOS C724. Statistisk sentralbyrå (2002): Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 1997-1999. NOS C701. Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (2001): Dokumentasjon av inntektsstatistikken for personer og familier 1993-1998. Notater 2001/61. 7.4. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Rådatafiler med inntektsdata som har gått igjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret. Brukere som har behov for tall for andre tilgjengelige kjennemerker, kan bestille slike på oppdragsbasis ved å henvende seg til direkte til Statistisk sentralbyrå. Av 14
Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 hensyn til datakvalitet og personvern vil ikke tall som baserer seg på få observasjoner bli publisert. Dersom du ønsker å bestille tabeller eller trenger ytterligere informasjon, kan du ta kontakt med : Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk (420) Telefon : 62 88 52 42 Telefax : 62 88 54 83 1. Main results and use of tables 1.1. Main results Total income for the whole resident population amounted to 850 billion in 2000. The single most important component is income from employment. In 2000 the sum of wages, salaries and net entrepreneurial income amounted to 596 billion. This was 70 per cent of total income. The second most important income component is transfers, which amounted to 177 billion. Income from property, on the other hand, amounted to about 77 billion. Married couples without children had an average aftertax income of 335 400 in 2000. Within this family type, where the main income earner was in the age group 45-54, we find the highest after-tax income, while couples where the main income earner was 80 years or older had the lowest incomes. Couples with children under 18 had an average aftertax income of 478 500 in 2000. The comparative figure for single parents with children under 18 years of age, was much lower, 253 500. Within couples with children (both married couples and unmarried couples) and single parents, average income is higher the older the children are. For families where the youngest child is less than a year, couples had an after-tax income of 422 400, while single parents had 194 300. Among couples with children, only 2 per cent had an after-tax income of less than 200 000. For single parents this percentage was 26. There are distinct regional differences in respect to family income. The highest average income are found among families in the counties Akershus, Oslo and Rogaland, while the lowest income level is found among families in the counties of Hedmark, Oppland and Nord-Trøndelag. Highest after-tax income, was found among families in Oslo. If we consider the median income instead of the average amount, Akershus comes better out than Oslo. The reason for this is that the income distribution among families in Oslo is more unequal, compared to Akershus. 1.2. Use of tables The main source of income data in this statistics is the Tax Return. As a consequence the size of each income and tax components registered in the Tax return depends on the current tax law and the practice of the local tax office. One should therefore be aware of the fact that some income entries that will have no impact on the level of taxation, may not be specified in the Tax Return. One such income item is entrepreneurial income earned outside the municipality of residence. If 15
Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Norges offisielle statistikk a person receives income from self-employment earned in a different municipality from where he lives, this kind of income will not be registered as self-employment income in the Tax Return, but rather as "other types of income" (along with a number of other unspecified income items). The income statistics will thus report too high figures for "other types of income", while the opposite is true for self-employment income. However, for aggregated income components like total income or after-tax income this practice will have no impact. This publication covers the years 1999 to 2000. 2. Background and purpose 2.1. Purpose and history The purpose of the statistics is to provide a comprehensive description of income composition and level for all residents of Norway and for the different groups of families. The statistics otherwise show general income trends and their distribution among different groups of families. In 1993, the local tax offices began using IT to process personal tax returns. Consequently, all tax return data became available in electronic form. By linking the income data from the tax returns to a number of other registers it became possible to prepare comprehensive income statistics covering most of cash income received by the population. 2.2. Users and applications The main users of the statistics are the Ministry of Finance, Ministry of Social Affairs, Ministry of Children and Family Affairs and research institutes in fields like economics, taxes and living conditions. In addition, the statistics is demanded by local planners and by large companies for marketing purposes and consulting. 3. Statistics production 3.1. Population persons residing in Norway as of 31st December of the fiscal year. 3.2. Data sources Income data are received by linking different administrative registers and statistical data sources for the whole population as of 31st of December of the fiscal year. Income and biographical data are collected from the following sources: Data from the Tax Return (wages and salaries, entrepreneurial income, pensions etc.) The Tax Register (taxes, net income etc.) End-of-the-Year Certificate Register (unemployment benefit, various tax-free transfers) The National Insurance Administration (family allowances, basic and additional amounts, cash benefit etc.) Ministry of Social Affairs (social assistance) State Educational Loan Fund (loans to students, scholarships) State Housing Bank (dwelling support) Education statistics (highest completed education etc.) Family statistics (family type etc.) 3.3. Sampling Entire population 3.4. Collection of data Administrative registers 3.5. Response burden None 3.6. Control and revision Consistency controls are undertaken by comparing information from various sources (e.g. tax returns statistics, tax statistics, the State Housing Bank, the State Educational Loan Fund, the National Insurance Administration etc.). 3.7. Analysis Person and family 4. Concepts, variables and classifications 4.1. Definition of the main concepts After-tax income consists of the following components: Employment income + Property income + Transfers (e.g. family allowances, dwelling support, scholarships, basic and additional amounts, social assistance etc.) - Total assessed taxes and negative transfers 4.2. Definition of the main variables Main income earner Main income earner is the person in the family with the highest total income. In case there is no income earner in the family, the oldest person is the main income earner. 16
Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000 Age is defined as of 31st December of the fiscal year. Families are grouped by the age of the main income earner. Immigrant population The immigrant population consists of first-generation immigrants without Norwegian background and persons born in Norway of two foreign-born parents. First-generation immigrants without Norwegian background: These are persons born abroad of two foreign-born parents. First-generation immigrants emigrated to Norway at some point. Persons born in Norway of two foreign-born parents are persons who are born in Norway of two parents born abroad, and in addition have four grandparents born abroad. National background is the person's own, their mother's or possibly their father's country of birth. Persons without an immigrant background only have Norway (000) as their national background. When both parents are born abroad they are in most cases born in the same country. In cases where the parents have different countries of birth the mother's country of birth is chosen. 4.3. Standard classifications Family groups Statistics Norway publishes statistics for the following three family types: Married couples without children Married couples with children Cohabiting couples with common children In addition Statistics Norway publishes statistics for the following family group based on The National Insurance Administrations variable: - Single parents with extra family allowances (i.e. single parents that receive family allowance for one more child than they actually have). Socio-economic status Socio-economic status consists of two main groups: Economically actives Non-economically actives A person is economically active if his or her income from self-employment together with wage and salary are larger than the minimum National Insurance benefits paid to old age pensioners and recipients of disability benefit. Minimum benefits in 1993-2000 were as follows: 1993: 54 438 1994: 60 701 1995: 62 757 1996: 65 284 1997: 68 320 1998: 77 360 1999: 83 256 2000: 86 756 The economically actives are divided into the following groups: Self-employed Employees If income from self-employment is greater than income in form of wage and salary, the person is classified as self-employed, and in the opposite case as employee. This grouping is virtually the same as Statistics Norway's Standard for classification by socio-economic status (SNS 5/84). We have the following sub-groups of self-employed: Self-employed in primary industry Self-employed in other industries Non-economic actives are divided into two groups: Pensioners and recipients of social insurance Other non-economic actives Counties 5. Sources of error and uncertainty 5.1. Collection and processing errors Data from the tax returns can contain errors made by the individual taxpayer that fills out the form. A number of the errors are discovered and corrected by the tax offices. Errors that do not have any practical significance for the tax return are often not corrected by the tax offices, causing discrepancies in the material. In particular, small amounts under the tax-free limit are frequently left uncorrected even though they are not filled out properly. Some data collection and processing errors are unavoidable. These include coding errors, revision errors, data processing errors, etc. Comprehensive efforts have been made to minimize these errors, and we regard these types of errors to be relatively insignificant. Single parents are defined on the basis of information collected from the National Insurance Administration. According to the National Insurance Administration, single parents are entitled to allowance for one more 17