Rudolf Meissner. Biokull fra parkavfall

Like dokumenter
Biokull fra parkavfall

Rudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall

Biokull det nye gull? Pyrolyse for produksjon av biokull og varme. Rudolf Meissner «Gartner 2018»

Utfasing av torv - biokull en mulighet?

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

Slam karbonbalanse og klimagasser

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

Luft og luftforurensning

Til jord skal du bli?

Slamavvanning med hjelp av slamskruv RoS 3Q. Tørking av avløpsslam - muligheter og påvirkning ved avhenting

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

En milepæl for slambehandling i havbruk

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Landbrukets klimautfordringer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Slam - sirkulær økonomi i praksis.

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

KARBONLAGRING I JORD

Bruk av biokull i forurensede masser

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Biologic Waste Management & Consulting

Dovrepeisen brenner for miljøet

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017


Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Filtralite Air. Filtralite Air LUFTBEHANDLING. Effektiv luktfjerning

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier


BRUN DUNK SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

Praktiske forsøk for biokull som jordforbedringsmiddel og mulige andre anvendelsesområder. Johan G Ellingsen Seniorrådgiver Norges Vel

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato:

Avfallsbransjen i en sirkulær, klimavennlig bioøkonomi Hva er vårt bidrag? Hvor er vår plass?

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

Forutsetninger for god plantevekst

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Anvendelser av biorest i Norge

Bona Craft Oil Brukerveiledning og teknisk datablad

Biogass i landbruket

Materialstrømsanalyse av trevirke

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. CLP.

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Bygningsmaterialer (5/6):

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Jorakomposten ditt eget økologiske kretsløp

Biofyringsolje til spisslast i varmesentralen. Biol AS, NOBIO 19. april 2012, Hamar. Foto: Jarotech AS

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Framtiden er elektrisk

Seminar Klima, avfall og biogass

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro!

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Jorakompost ditt eget økologiske kretsløp

Fröling Turbomat.

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Røyking av kjøtt og fisk

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Utfasing av olje i Osloskolen. Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Framtidsscenarier for jordbruket

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Biogass for industriell bruk

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Transkript:

Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall AFR-seminar om biologisk avfall Stavanger, 16.11.2017

Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall: Klimasatsprosjektet i Sandnes

Biokull: et ganske nytt emne (Utvikling av antall årlige publikasjoner i vitenskapelige tiddsskrifter om biokull.)

Hva er biokull? (Nesten) rent karbon fra plantemateriale, trekull. Vanligvis framstilt gjennom en pyrolyseprosess ("brenning" uten tilgang på oksygen). Også grillkull er en form for biokull, men det inneholder flere organiske reststoffer.

Biokullets egenskaper Biokull ha en meget stor indre overflate: 1 cm 3 biokull ~ 500 m 2 Porene gir mulighet for at både kjemiske forbindelser, ioner og mikrober kan koble seg til biokull. Høy kationbyttekapasitet. Høy ph-verdi (kalkingseffekt). Ekstremt lav varmeledningsevne. Biokull er hydrofob til å begynne med, men kan etter hvert ta opp vann 6 ganger sin egen vekt. Svært stabilt, dvs. brytes knapt ned når det graves ned i jorda. Halveringstid: mellom 100 og >1000 år.

Hva kan biokull brukes til? (1) Som stabil lagring av plantebasert karbon = klima-negativt tiltak (CCS)! Som jordforbredringsmiddel og i vekstmedier. Biokull kan regulere vannhusholdet (spes. i sandjord), kan hindre utvasking av næringsstoffer og sørge for en positiv mikrobiologi i jordsmonnet. Mange blandinger av vekstsubstrater bruker biokull for å oppnå spesielle egenskaper. I dyreproduksjon (som fôrtilsetning, strø, luktreduserende ingrediens i gjødsel). Kan gi både bedre fordøyelse/fôrutnyttelse, positive dyrehelseeffekter og reduserte utslipp til luft. Til dekontaminering av jord og ferskvann. Miljøfarlige stoffer trekkes inn i biokullet og holdes der. NB! Mulighet for flergangsbruk i trappetrinn (cascading).

Hva kan biokull brukes til? (2) Filtrering, bl.a innen drikkevann og kloakkrensing. Den store indre overflaten gir biokullet mulighet til å bli ladet opp med uønskede partikler. Virker som aktivkull. Bedre kompostering og biogassproduksjon. Biokull sørger for bedre kompostering med færre uønskede klimagassutslipp og for økt produksjon av biogass. Konstruksjonsmateriale: Blandet med leire eller sementmørtel kan biokull gi en murpuss som isolerer, puster og fuktighetsregulerer. Biokull absorberer også elektromagnetisk stråling. I funksjonelle tekstiler. Innvevd i tekstiler, virker biokull som deodorant, er varmeisolerende og pustende. Også som fyllstoff i hodeputer.

Oppdagelse av biokullets betydning for jordens fruktbarhet: "Terra Preta" Gammel kulturteknikk i Amazonas-området. Organisk avfall pluss biokull tilsettes jorda. Gir vedvarende fruktbar jord over århundre. Stor overraskelse for forskerne: Under normale omstendigheter ville jordsmonnet i tropene være utarmet meget raskt. Biokullet opprettholder fruktbarheten.

Hvordan produseres biokull? (1) Pyrolyse: "Forbrenning" (nesten) uten oksygentilførsel (<2%). Temperaturer på 350-800 grader. Varmen blir tilført utenifra. Det oppstår kull, syntesegass, bio-olje, varme, ev. litt aske. 50% karbon i biokullet, 50% i syntesegassen. Input-materialet (planterester, treflis) bør være relativt tørt. Prosess med varmeoverskudd. Stort karboninnhold i biokullet, meget stabilt kull.

Hvordan produseres biokull? (2) Hydrotermal karbonisering (HTC) Bruk av varme (180-250 grader) og trykk (10-20 bar). Som input brukes biomasse i en våt fase (opp mot 85% vanninnhold). Hydrolyse, splitting av makromolekyler, mellomprodukter, re-polymerisering HTC-kull, litt gass (5%), prosessvann (20%) HTC-kull er mindre stabilt enn pyrolysekull.

Eksempler på ulike typer pyrolysebiokull NB! Kvaliteten på biokullet er veldig avhengig av inputmaterialet.

Biokull i Sandnes Stavanger og Sandnes er i ferd med å etablere produksjon av biokull. Sandnes først ute. Nasjonalt "Klimasats"-prosjekt. Bulega (Vatne) det første aktuelle stedet. I drift fra våren 2019. Lite pyrolyseanlegg som kombinasjon av varmesentral og biokullproduksjon. Input-materiale: Kommunalt parkavfall, fliset opp til maks. 70 mm. Tørket til 25-30 fukt-%. Produksjon av ca. 75 t biokull/år. Varmeeffekt på 100 KW. Utslipp: Ingen bioolje. Bitte lite aske. Veldig ren forbrenning av syntesegassen.

Anvendelser av biokullet i Sandnes? Ikke fastlagt pr. i dag. Aktuelle anvendelsesområder: Vekstmedium for urbane trær og busker (jf. Stockholm) Ingediens i spesielle plantesubstrater, f.eks. for grønne tak. Fôrtilsetning hos gris og kyr Strøtilsetning hos fjærkre Tilsetning i Sele-komposten (hageavf.komp.) NB! Biokull har en verdi! Det selges i Mellomeuropa for ca. 1 / kg.