Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaurering av Rikssalen 1
Restaurering av Rikssalen Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Januar 2014 Bildet på omslaget viser stenkdekor avdekket under dørkarmene i Rikssalen. 2
Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaureringen av Eidsvollsbygningen I 1814 var det som vi i dag kjenner som Eidsvollsbygningen et privat hjem for Carsten Anker, og hovedbygning på Eidsvold Jernverk. Anker overtok verket og bygningen i 1794, og satte da i gang med omfattende arbeider for å modernisere byggingen. Dette arbeidet var ikke helt ferdig da det i februar 1814 ble bestemt at huset skulle brukes til riksforsamlingens møter i april og mai samme år. For å forberede bygningen til riksforsamlingen, måtte det improviseres en egnet forsamlings sal. Restaurering ved grunnlovsjubileene hvert femtiende år (1864, 1914 og 1964) har alle presentert rikssalen på sin måte. Helt til i dag. Statsbygg har på vegne av Kulturdepartement gjennomført en total restaurering av Eidsvollsbygningen til grunnlovsjubileet 2014. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814. Målet har vært å få bygningen til å framstå mest mulig slik den gjorde i 1814. Restaureringsarbeidet er unikt både i norsk og nordisk sammenheng. 3
Restaurering av Rikssalen Det er slik vi har vært vant til å se Rikssalen, men i dag vet vi at dette interiøret ikke er historisk korrekt. Rikssalen slik vi kjenner den Rikssalen i Eidsvollsbygningens 2. etasje er antakelig landets mest kjente rom. Det var her riksforsamlingen holdt sine plenumsmøter den begivenhetsrike våren 1814, da Norge erklærte sin selvstendighet, forfattet sin Grunnlov og valgte prins Christian Frederik som Norges konge. Fotografiene her viser Rikssalen slik vi har vært vant til å se den: Tre benke rader, hvitmalte vegger, girlandere i taket, noen få bilder på veggene. I enden et podium med bord og stoler i rokokkostil. Vinduet drapert i gule gardiner og en lysekrone i taket. Det kunne ha sett slik ut i 1814, men denne framstillingen er bare delvis basert på faktisk kunnskap. I dag vet vi at dette ikke er historisk korrekt. Rommet der eidsvolls mennene var samlet så ganske annerledes ut. 4
Eidsvollsbygningen 1814-2014 5
Restaurering av Rikssalen Hvordan så det egentlig ut? Forestillingen om hvordan det så ut i Rikssalen i 1814 er dels preget av hvordan det har sett ut de siste årene, men kanskje enda mer av Oscar Wergelands kjente maleri som henger i Stortingssalen. Problemet er at Oscar Wergeland ikke hadde nøyaktig kunnskap om hvordan det opprinnelig så ut. Festsalen stod tom da han malte bildet i 1884, 70 år etter de historiske hendelsene. Benker og podium var fjernet og veggene var dekket av grønnmalt lerret. Wergeland gikk gjennom dagbøker og gjorde inter vjuer for å danne seg et inntrykk av hvordan det hadde vært, men opplysningene var ufullstendige. Han visste hvem som var til stede, og hvordan de var plassert alfabetisk i forhold til valgkretser. Han hadde rett med hensyn til gran bar girlanderne oppunder taket, som visnet og slapp nåler Riksdagsfnugg ned på de som satt langs veggene. Mange andre detaljer har imidlertid vist seg å være feil. Oscar Wergelands maleri fra 1884. 6
Eidsvollsbygningen 1814-2014 7
Restaurering av Rikssalen Hva vet vi i dag? For å kunne gjenskape Rikssalen tilnærmet slik den var våren 1814, har prosjektets kunsthistoriker, Geir Thomas Risåsen, og Norsk institutt for kulturminneforskning gjort omfattende tekniske og historiske undersøkelser. Det er gjort farge analyser av vegger og malte flater. Brann takster og bygningstegninger er studert. Også dagbokopptegnelser fra de som var tilstede i 1814 har vært gjennomgått på nytt for å få et så klart bilde som mulig. Vi vet at Carsten Anker hadde planlagt den 72 kvadratmeter store salen som husets festsal, men at rommet langt fra var ferdig. Gipsmakeren hadde pusset himlingen, og snekkeren hadde laget underlag for rommets gesimser, men veggene bestod av nakent tømmer. Vegger Tømmerveggene ble kledd med uhøvlet plank. Deretter ble de malt med en hvit limmaling (kritt, vann og lim). For å skape en illusjon av mur på veggene, ble de påført stenkdekor: ved hjelp av bjerkeris ble rødbrun og blågrå maling kastet på veggene der de dannet et prikkete mønster. Stenkdekoren var trolig intakt fram til ca 1864, da det ble satt lister rundt dører og vinduer. Det var bak dette listverket stenk dekoren ble funnet i 2012. Vinduer For å gi godt lys i rommet var det store vinduer i hver ende. På Oscar Wergelands maleri er vinduene smårutede, men branntakstene har vist at de opp rinnelige vindusflatene var fire ganger så store. Å produsere glass i store flater var svært krevende og kostbart, men hvis det var ett rom som fortjente slike kostbare glass var det festsalen. De smårutede vinduene erstattet de store rutene en gang mellom 1827 og 1846. Lamper Det var ingen lysekrone i Rikssalen, men derimot fire rundtbrennende oljelamper (som lampetter) på langveggene såkalte argantlamper. Argantlampen revolusjonerte belysningen i private hjem, ettersom den hadde en lysstyrke som tilsvarte 6 til 10 vokslys, men var ikke i vanlig bruk i 1814. Restaureringsarbeidet i Rikssalen har vært mer omfattende enn ved noen tidligere restaureringer. 8
Eidsvollsbygningen 1814-2014 Malerier Eidsvollsmennene så uansett ikke stort av den provi soriske stenkdekoren på veggene, for de var i stor grad dekket av malerier. I alt 35 malerier fra Carsten Ankers malerisamling var hengt opp i salen da møtene begynte. Noen av bildene er identifisert, og motivene for de fleste er beskrevet i skriftlige kilder. Som vanlig var på den tiden besto samlingen av store og små bilder, med varierende motiver og beregnet på å henge symmetrisk. Det var viktigere å ha en riktig sammensatt samling enn bilder av kjente malere. En moteriktig maleri samling skulle henge symmetrisk på hver vegg. Møbler På Wergelands maleri er det to rokokkostoler på podiet der Falsen står og Christie sitter. Dette er neppe historisk korrekt. Carsten Anker hadde vært direktør for Det kongelige Meubelmagazin i København med oppgave at udbrede en god Smag i Meubelarbejdet. Han var derfor mer enn alminnelig opptatt av tidsriktige møbler og interiør. Det fantes ingen rokokkomøbler i huset, men enkle nyklassi sistiske stoler som var på moten den gangen. På åpningsdagen 11. april var podiet ordnet som en tronstol hvorfra Christian Frederik holdt sin tale til representantene. Benker Det har til nå vært antatt at representantene satt på tre rader langs langveggene i Rikssalen, slik det også er framstilt på Wergelands maleri. En ny gjennomgang av tilgjengelige kilder (erindringer, dagbøker og brev) og tolkning av disse i lys av tiden og salens funksjon i 1814 (både som tronsal 11. april og 19. mai og som møtesal for represen tantene) sår tvil om dette. Ifølge Nikolai Wergelands Breve, som gjengis i Henrik Wergelands Norges Konstitutionshistorie, var det tre benkerader. Andre kilder som eidsvollmennene Jacob Aall, Sibbern og Møller oppgir to rader. Alle er imidlertid enige om at de satt meget trangt. Det tilsier at to er det korrekte. Representantene ville hatt god plass dersom det var tre. Til gjengjeld ville det vært svært trangt for Regentens prosesjon gjennom salen 11. april, da salen fungerte som tronsal. 9
Restaurering av Rikssalen Restaureringsarbeidet Den meste krevende delen av restaureringsarbeidet i Rikssalen har vært arbeidet med å fjerne sporene av tidligere oppussing. For å få fjernet gammel maling, uten å skade det underliggende treverket, var det nødvendig å bruke ulike typer malingfjernere i tre omganger. Sparkel som har vært brukt til å tette sprekker mellom veggbordene har blitt fjernet. Sparkelen ble trolig lagt på i 1964 for å skape en plan overflate for malingen. Sparkel ble ikke bruk i 1814. Derimot ble aviser ofte bruk for å tette sprekker. Utgaver av Morgenbladet fra 1821 ble funnet i veggene. Under restaureringsarbeidet er deler av den gamle stenkdekoren tatt vare på, sammen med en bit av veggene der tidligere besøkende har satt sin signatur. Tagging var med andre ord ikke uvanlig på 1800-tallet heller. Ida M. Gamre er malermester og bas for prosjektet med å restaurere malerarbeidene i den gamle bygningen. Da karmene rundt dørene i Rikssalen ble fjernet ble en del av den opprinnelige veggen avdekket. Den viste at veggene hadde vært malt med kritthvit limolje og stenkdekor. Her ser vi også at besøkende har tagget navnene sine på veggen en eller annen gang midt på 1800-tallet. Slik så de veggene ut før de ble påført hvit maling og stenkdekor 10
Eidsvollsbygningen 1814-2014 Her fjernes gammel sparkel mellom bordene, trolig lagt på under restaureringsarbeidet i 1964. 11
Restaurering av Rikssalen Biskop Gunnerus gate 6 0155 Oslo Postboks 8106 Dep 0032 OSLO www.statsbygg.no www.eidsvoll1814.no 12