SAK LR 05/04: NYE VEDTEKTER FOR KA Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft og Frank Grimstad I. BAKGRUNN Landsrådsmøtet i oktober 2002 påla styret en gjennomgang av vedtektene for KAs virksomhet. Det enstemmige vedtaket hadde følgende ordlyd: Landsrådet ber styret om å gjennomgå vedtektenes 3 med tanke på bedriftsmedlemmers status og deltagelse i valgprosessen. Saken legges fram for landsrådet i 2003. Styret i KA behandlet saken i august 2003. I tillegg til en gjennomgang av vedtektene med tanke på bedriftsmedlemmenes status m.v. ble det i saksframlegget lagt opp til en gjennomgang av vedtektene i full bredde, bl.a. formål, styrende organer, valgordninger m.v. Vedtektene er ikke blitt endret siden 1996. I tillegg omtalte saksframlegget spørsmålet om eventuell navneendring. I styrets vedtak 27/03 ble Erling Birkedal, Geir Sørebø og Elin Saltrøe oppnevnt til en arbeidsgruppe med oppgave å levere forslag til nye vedtekter. Frank Grimstad og Øystein Dahle Kraft har vært sekretær for gruppen. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter og styret har blitt løpende orienter om arbeidsgruppas arbeid. Innholdet i dette saksframlegget er behandlet av styret 1. mars 2004. Styret inviterer landsrådet til å fatte tre ulike vedtak i denne saken: 1. Nytt navn på organisasjonen. 2. Endringer i 1-4 i vedtektene som skal gjøres gjeldende fra 1. april 2004. 3. Synspunkter/innspill på forslag til nye 5-14 som skal vedtas endelig i 2005 og gjøres gjeldende fra 2006. II NYTT NAVN PÅ ORGANISASJONEN? Arbeidsgruppa har drøftet behovet for nytt navn på organisasjonen. Bakgrunnen for dette er at dagens navn er ikke dekkende for organisasjonens virksomhet, da arbeidsgivervirksomheten utgjør bare en del (og minkende) del av virksomheten. De fleste tilsvarende organisasjoner som tidligere hadde arbeidsgiverorganisasjon i navnet har nå skiftet navn. Nye organisasjoner bruker også andre betegnelser (NHO Næringslivets hovedorganisasjon, HSH Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, KS Kommunenes sentralforbund, PBL Private barnehagers landsforbund. osv). For flere av disse er det mulig å være medlem uten tilslutning til arbeidsgivervirksomheten og denne medlemskategorien er sterkt økende i bl.a. NHO. Styret har ønsket et navn med følgende kvaliteter: Informativt om hva organisasjonen vil være Gir gode - og ønskede - assosiasjoner i forhold til organisasjonens ønskede profil Har en rytme og form som er god å bruke. Arbeidsgruppa har vurdert følgende alternativer mht nytt navn: 1. Nytt navn med samme forkortelse Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon med forkortelsen KA er sterkt innarbeidet i mange kirkelige miljøer. Arbeidsgruppen har derfor vært skeptisk til å endre på innarbeidet forkortelse. En mulighet har derfor vært å skifte til et navn der en kunne beholde forkortelsen og logo. Eksempel: Kirkens Aktivum. For å beholde kontinuiteten er det også drøftet en utvidelse av nåværende navn. Eksempel vil være Kirkens arbeidsgiver- og serviceorganisasjon eller Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. En slik utvidelse fra nåværende navn kan gjennomføres uten at logo og forkortelse endres.
Side 2 Det er lagt til grunn en økumenisk forståelse av begrepet Kirkens, dvs. vi forstår kirken som den verdensvide kirke, ikke ett enkelt trossamfunn. 2. Et helt nytt navn Arbeidsgruppen har vurdert tjenligheten av et helt nytt navn på organisasjonen. Dette vil være mest aktuelt hvis det er behov for å markere at det har skjedd noe helt nytt med organisasjonen, ved fusjon e.l., eller hvis en vil signalisere en helt annen profil. Et slikt navnebytte vil forutsette en mer gjennomgripende endring av logo, webadresse, konvolutter mv, og vil normalt forutsette et omfattende informasjonsarbeid. Eksempler vil her kunne være Kristen Norges Hovedorganisasjon, Kirkens Fellesorganisasjon, KirkeKompetanse e.l. Styrets forslag Styrets forslag til nytt navn er Kirkens Arbeidsgiver- og serviceorganisasjon. Begrunnelse: Vi ønsker et navn med en viss kontinuitet med dagens navn. Begrepet "service" er enkelt å forstå for de fleste, tydeliggjør vårt formål, åpent i innhold og er ikke "truende" i forhold til f.eks. andre sentrale kirkelige organer. Forkortelsen KA kan fortsatt brukes Arbeidsgruppen har bl.a. drøftet følgende motforestillinger mot forslaget: Usikkert om dagens forkortelse (KA) fortsatt kan brukes etter navneendring. Eventuelle nye forkortelser blir uansett nye navn som er ukjente (KAS eller KAOS) Begrepet service kan virke fremmed for i en kirkelig kontekst. Styret ser det som tjenlig at informasjon om navneendringen kobles sammen med informasjon om nye vedtekter, eventuelt også flytting av sekretariatet i desember -04. III. UTKAST TIL NYE VEDTEKTER FOR KA 1-4 Styret foreslår at landsrådet vedtar nye vedtekter i 1-4 med umiddelbar virkning. 5 14 i forslaget til vedtekter foreslås behandlet foreløpig på landsrådet i 2004. Endelig vedtak for disse paragrafene gjøres av landsrådet i 2005. Formålet med vedtak i 2004 for 1-4 er bl.a. følgende: 1 4 legger premisser for utformingene av resten av vedtektene Vedtak når det gjelder 1 4 gir bedre grunnlag for at nye virksomheter skal vurdere medlemskap i KA. Styret ønsker mer tid til å vurdere bestemmelsene i 5 14. Endelig vedtak i landsrådet i 2005 er tilstrekkelig for at eventuelle nye vedtekter gjøres gjeldende for neste funksjonstid for landsråd og styre. Vedlagt er gjeldende vedtekter satt synoptisk sammen med styrets forslag til nye vedtekter for organisasjonen. 1 2 Formål og medlemskap Formålet med disse endringene er i hovedsak å åpne organisasjonen for ulike typer medlemmer med kirkelig forankring uten at KAs nåværende nære tilknytning til menighetsråd og fellesråd vektlegges spesielt. Styret finner grunn til å understreke at eventuell medlemsvekst og endring av medlemsprofil vil være et strategisk spørsmål som vil avgjøres av en rekke forhold. Det vil være bl.a. være opp til KAs styrende organer å ta stilling til ønskelig medlemsutvikling i årene framover. Men styret mener at forslaget til nye vedtekter fjerner unødvendige begrensninger for eventuell medlemsvekst. Vedtekter for arbeidsgivervirksomheten Det er i dag to sett vedtekter; ett for arbeidsgivervirksomheten og ett for resten av virksomheten. Styret mener det ikke er behov for endringer i dagens vedtekter for arbeidsgivervirksomheten - med unntak av første del av 1:
Side 3 Dagens 1: Alle fellesråd og menighetsråd med arbeidsgiveransvar som er medlem av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) samt andre medlemmer med arbeidsgiveransvar er tilsluttet arbeidsgivervirksomheten. Forslag til ny 1: Medlemskap i KA innebærer at arbeidsgiver overdrar partsansvaret i henhold til Lov om arbeidstvister av 1927. Medlemmer kan reservere seg mot å overdra dette partsansvaret. Reservasjonsretten omtalt over innebærer en formalisering av dagens praksis med henholdsvis B- og C-medlemmer i KA. (A-medlemmer = kirkelig fellesråd, B-medlemmer = alle andre medlemmer som har overdratt partsansvaret, C-medlemmer = medlemmer som ikke har overdratt partsansvaret) 3 Oppgaver Forslaget innebærer i hovedsak en språklig bearbeiding og en mer fullstendig omtale av KAs arbeidsformer og arbeidsområder. 4 Landsråd Arbeidsgruppen har vurdert følgende hovedalternativer som aktuelle: 1. Videreutvikling av dagens modell med landsråd der delegater velges dels fra fellesrådsmedlemmer med et visst antall fra hvert bispedømme - og dels fra andre medlemsgrupper. 2. Opprettelse av et "landsting" etter modell av f.eks. KS der alle medlemmene har rett til å sende delegater, eventuelt grupper av medlemmer. Dette vil minne om generalforsamlinger i andre organisasjoner som vil samle langt flere delegater enn dagens landsråd, men vil samles sjeldnere. I begge de mulige modellene må det tas stilling til bl.a. følgende: Hvor ofte landsråd eller landsting skal møtes. Hvilke "kvoteringsregler" som bør gjelde i forhold til medlemmenes størrelse. Hvorvidt det skal lages regler som sikrer at kirkelige organer eller andre medlemsgrupper skal behandles særskilt. Hvilke egne "styrer" for deler av virksomheten som bør etableres. Hvilke saker et landsråd skal behandle. Styret har falt ned på en videreutvikling av dagens landsrådsmodell, men der antall landsrådsmedlemmer utvides, og der begrensingene for antall organisasjonsmedlemmer m.v. er fjernet. Forslaget innebærer at landsrådet møtes hvert år. Vi har imidlertid også drøftet om landsrådet kun møtes 2. hvert år. Dette vil i så fall kreve at det opprettes et kontrollutvalg e.l. for å sikre godkjenning av styrets virksomhet i de årene som landsrådet ikke er samlet. Styret har drøftet muligheten for at det i tillegg til overordnede styrende organer for hele organisasjonen opprettes egne styrende organer for bestemte grupper av medlemmer. Det vil f.eks. kunne etableres eget styre for gruppen av Den norske kirkes rådsorganer. Tilsvarende vil det kunne være eget styre for andre større kategorier medlemmer, f.eks. organisasjonsmedlemmer og diakonale institusjoner. Intensjonen bak dette forslaget er ikke forlatt, men vi har valgt å overlate til styret å eventuelt opprette slike grupper i medhold av 8 der det er følgende forslag: Styret - oppnevner utvalg/råd for enkelte områder eller spesielle saker, og fastsetter nærmere regler for deres virksomhet. Virksomheten i Norges Kirkevergelag kunne ha blitt videreført på tilsvarende måte, men bl.a. av historiske årsaker gis denne delen av KA en selvstendig beskrivelse i vedtektene ( 8). III. UTKAST TIL NYE VEDTEKTER FOR KA 5-14 5 Valg av landsråd En hovedtanke bak endringer i vedtektene har vært ønsket om å redusere Den norske kirkes rådsorganer sin særstilling. Samtidig er styret opptatt av at vedtektene sikrer at KA fortsatt kan beholde sin sentrale plass og legitimitet som kompetent premissleverandør på vegne av rådsorganene i
Side 4 Den norske kirke. Dette hensynet er forsøkt ivaretatt ved at disse rådsorganene er sikret et visst antall medlemmer i landsråd og styre, jf. også 7. Andre medlemmer vil få det antall i landsrådet som svarer til deres størrelse. Størrelsen på landsrådet vil derfor være avhengig av totalt antall tilsatte i medlemsmassen. Det må vurderes nærmere hvordan andre organisasjoner blir representert i landsrådet. I forslaget er menighetsråd og fellesråd representert med 33 representanter, og disse har i dag om lag 4 500 årsverk. Styret legger opp til at andre virksomheter til sammen skal være representert med forholdsmessig samme antall representanter pr årsverk som rådsorganene, dvs. om lag 1 representant pr 140 årsverk. Men vi har lagt til grunn at det må lages retningslinjer som f.eks. differensierer mellom små og store virksomheter, og hvordan andre medlemmer skal velge sine representanter. Det er mulig å se for seg egne samlinger for landsrådsmedlemmer valgt av menighetsråd/fellesråd for å drøfte særskilte problemstillinger internt i Den norske kirke. Tilsvarende samlinger kan etableres for andre kategorier medlemmer, f.eks. diakonale institusjoner, andre trossamfunn, friskoler mv. Dette vil ikke bli regulert i vedtektene, men styret kan utarbeide regler for grupper av medlemmer eller spesielle saker, jf 8. Kirkemøtet kan i dag oppnevne to representanter til Landsrådet. Dette vurderer styret som en verdifull ordning, og er anbefalt videreført. Vi har drøftet muligheten for at andre tilsvarende sentrale instanser kunne vært representert på tilsvarende måte, slik som f.eks. Norges kristne råd, Norges Frikirkeråd, KNIF, men vi har lagt til grunn at det nå ikke er grunnlag for dette. Representanter for slike instanser kan eventuelt velges på fritt grunnlag. Hvis KA på sikt får en annen medlemsprofil vil det være mulig å justere dette. Bestemmelsen om at landsrådet kan oppnevne medlemmer på fritt grunnlag skal åpne for at det kan gis plass for spesielle ressurspersoner e.l. som Landsrådet anser som ønskelig å ha med. Landsrådet avgjør selv om denne muligheten skal benyttes. 6 Valgkomitè Vi foreslår en ny bestemmelse om valgkomitè for å bidra til at nominasjonsprosessen og valg til styret kan foregå på en mest mulig forutsigbar og åpen måte. Styret antar at det skal legges føringer mht geografi, kjønn mv i forhold til valg av styremedlemmer, men er usikker på hvordan dette skal gjøres på en tjenlig måte. Dette vil bli spesielt vurdert fram til neste landsråd. 7 Styre I likhet med sammensetningen av landsrådet foreslås det at størrelsen på styret avgjøres av antall årsverk i KAs medlemsmasse. Ut fra samme begrunnelse over i 5 foreslås det at menighetsråd / fellesråd sikres et visst antall medlemmer i styret. Denne gruppen på 6 personer kan i enkelte saker som angår interne forhold i Den norske kirke opptre som en egen gruppe. Antall styremedlemmer fra andre medlemmer avgjøres av antall årsverk, og de skal være representert i styret med forholdsmessig samme antall pr årsverk som menighetsråd/fellesråd, dvs. om lag ett styremedlem pr. 750 årsverk. Dagens medlemsmasse ville gi et styre med 9 medlemmer. Økende antall nye medlemmer vil øke antall styremedlemmer med 1 stk. pr. 750 årsverk, men begrenset oppad til 7 medlemmer. Bestemmelsen om at landsrådet kan oppnevne inntil 2 styremedlemmer på fritt grunnlag skal åpne for at det kan gis plass for spesielle ressurspersoner e.l. som landsrådet anser som ønskelig å ha med. Landsrådet avgjør selv om de vil benytte denne muligheten. Landsrådet og styrets funksjonstid følger nå funksjonstiden for menigehetsråd/fellesråd i Den norske kirke. Dette bestemmelsen foreslås fjernet, men dette vil i praksis ikke ha noen betydning når vi nå følger samme 4-årssyklus. Styret vurderer om det er tjenlig å frikjøpe valgt leder for organisasjonen, men vi antar at det ikke er nødvendig å omtale dette i vedtektene spesielt.
Side 5 8 Styrets oppgaver Styret foreslår en mer omfattende og klargjørende beskrivelse av styrets oppgaver. Det er prinsipielt lite nytt i forhold til dagens praksis. 9 Arbeidsutvalg Dagens vedtekter omtaler ikke arbeidsutvalg særskilt. Styret anbefaler at dagens praksis med arbeidsutvalg formaliseres. Forslaget innebærer at styret står fritt til å velge antall medlemmer i arbeidsutvalget (fra 3 til 5 medlemmer). 10 Sekretariat I tråd med gjeldende praksis innebærer forslaget at styret formelt forholder seg kun til administrerende direktør, og denne står fullt ut ansvarlig overfor styret i forhold til arbeidet i sekretariatet. Det er ulik praksis i organisasjoner/bedrifter når det gjelder ansvars- og rollefordeling mellom valgt leder og den tilsatte daglige leder. Styret har ikke funnet det hensiktsmessig å omtale dette spesielt i vedtektene, men legger til grunn at styret sørger for den nødvendige avklaring. 11 Regional-ledd i KA? Styret har vurdert om vedtektene skal omtale et eget regionalt ledd i organisasjonen. Et slik regionalt ledd kunne ha en rolle som nettverkbygger og initiativtager for ulike tiltak på regionalt nivå. Samtidig vil et slikt regionalt ledd ha behov for ressurser, f.eks. noe midler til sekretariatsfunksjoner. Styret er usikker på tjenligheten i et regionalt ledd i organisasjonen, og har derfor latt dette stå åpent inntil videre. 12 Innmelding/utmelding og 13 Vedtekstendringer Ingen endring av betydning i forhold til gjeldende vedtekter. 14 Eksklusjon m.v Dette er foreslått for å tydeliggjøre forpliktelsen som et medlemskap innebærer. Styret legger til grunn av eksklusjon mv. kun er aktuelt i helt spesielle tilfeller. Forslag til vedtak: 1. Landsrådet vedtar at Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon endrer navn til Kirkens Arbeidsgiver- og serviceorganisasjon. Forkortelsen KA brukes som før. Styret avgjør når nytt navn skal tas i bruk. 2. 1, 2, 3 og 4 i forslag til nye vedtekter for KA vedtas som gjeldende fra 1. april 2004. 3. Landsrådet støtter i hovedsak 5 14 i forslaget til nye vedtekter for KA. Landsrådet ber styret arbeide videre med denne delen av vedtektene på bakgrunn av drøftingene på landsrådet. Styret fremmer forslag til nye vedtekter for KA på landsrådsmøtet i 2005. Nye vedtekter gjøres fullt ut gjeldende fra og med 2006.