3 Summary in English: Gambling behaviour and gambling problems in Norway 2008 Background: The previous Norwegian population-based survey of gambling behaviour and gambling problems was conducted early in 2007. At that time, slot machines were easily accessible in public places such as shopping centres, groceries, kiosks and cafés, and comprised approximately 61% of the gambling market. The 2007 study showed that the major proportion of people with gambling problems played the slot machine. A new law was effectuated which banned all slot machines from the market July 1 st 2007. New gaming terminals will be introduced during the autumn of 2008. The Norwegian Gaming and Foundation Authority initiated a new population-based survey with data collection during the summer of 2008. Materials and methods: A random population sample (N=10 000) in the age group 16-74 years received the study questionnaire by post. The questionnaire included items on gambling behaviour and the instrument NODS for assessment of gambling problems. Results: The response rate was 35%. In the total sample, 88% reported to ever have played monetary games (2007: 88%). Overall, 77% reported to have played monetary games during the last 12 months (2007: 70%). The prevalence of last-year problematic gambling was 0.8% (2007: 0.7%), indicating that 29 200 people have present gambling problems in Norway. The average age at first gambling was lower among problematic gamblers than in the total sample. Problematic gamblers participated in more games than non-problematic gamblers and more often reported Internet gambling from foreign operators as the most important form of gambling (40% and 2%, respectively). Most problematic gamblers (70%) reported to have played the slot machine the year prior to the slot machine ban. In the total sample, 1.5% of respondents reported that a close family member had had a gambling problem during the previous year. Conclusion: We found no change in the proportion of people with gambling problems in 2008 compared to 2007, despite the fact that all slot machines were removed from the market. Most problematic gamblers in the current study were young men who had played the slot machine the year prior to the ban, and a large proportion reported that Internet gambling was their most important form of gambling.
5 Forord Den forrige norske undersøkelsen om pengespillvaner og pengespillproblemer ble gjennomført første kvartal 2007 av SINTEF på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. I ettertid er alle gevinstautomater, men ikke bingoautomater, fjernet fra det norske markedet (virkning fra 1. juli 2007). Dette var en viktig endring, da omsetningen på gevinstautomatene utgjorde 61 % av den totale omsetningen på pengespill i Norge i 2006. Med utgangspunkt i ønske om mer informasjon om pengespill i Norge etter automatforbudet lyste Lotteri- og stiftelsestilsynet ut en anbudskonkurranse våren 2008. Hensikten med en ny studie skulle være å skaffe tall for spillevaner og spilleproblemer for perioden hvor gevinstautomatene ikke var tilgjengelige. Resultatene skulle sammenholdes med funn fra 2007. Omfanget av spilleproblemer/spilleavhengighet siste 12 måneder skulle måles. Anbudskonkurransen resulterte i at oppdraget med å gjennomføre en ny befolkningsundersøkelse gikk til SINTEF. Innsamlingen av data ble gjennomført sommeren 2008, altså omtrent ett år etter at automatforbudet trådde i kraft. Vi har benyttet samme måleinstrument (NODS) som ble benyttet i de to foregående undersøkelsene (2002 og første halvår 2007). Prosjektprotokoll, spørreskjema og analyseplan for denne undersøkelsen ble i stor grad basert på 2007-undersøkelsen. Vi har fått innspill til nytt spørreskjema og protokoll fra overlege Hanne Gro Wenzel, NTNU/Orkdal DPS, professor K. Gunnar Götestam, NTNU/St. Olavs Hospital og seniorforsker og psykolog Rolf W. Gråwe, SINTEF Helse. Bruttoutvalget i denne undersøkelsen ble trukket av EDB Infobank etter godkjenning fra Sentralkontoret for folkeregistrering, Skattedirektoratet. Trykking, utsending, innsamling og skanning av spørreskjema ble utført av Sentio AS. Vi vil vi takke kolleger ved SINTEF Helse, Avdeling for epidemiologi for innspill og kommentarer i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten, med spesiell takk til forsker Tommy Haugan som har vært kvalitetssikrer og forskningssjef Bjørn Buan som har vært prosjektansvarlig for dette prosjektet. Trondheim, november 2008 Inger Johanne Bakken og Hanne Weggeberg
7 Hovedfunn I denne undersøkelsen har vi benyttet oss av spørsmålssettet NODS (se side 14 i denne rapporten for forklaring) til å måle nåværende pengespillproblemer. I rapporten opererer vi hovedsakelig med tre kategorier av spillere: normalspillere (NODS 0 poeng), risikospillere (NODS 1-2 poeng) og problemspillere (NODS 3-10 poeng). Pengespillvaner I 2008-undersøkelsen oppga 88 % av utvalget at de hadde spilt pengespill noen gang i livet. Tilsvarende tall fra 2007 var også 88 %. 77 % av utvalget oppga å ha spilt pengespill i løpet av de siste 12 månedene i 2008, mot 70 % i 2007. Personer som spilte pengespill hyppigst i 2008 var typisk menn, over 45 år og med lavere utdannelse, likt med funn fra 2007. Det var mest vanlig å ha deltatt i lotterispill (Lotto, Viking Lotto, Extra, Keno), fotballtipping og hestespill i 2008. Slik var det også i 2007. Flere oppga å ha kjøpt skrapelodd eller å ha deltatt i Tipping i 2008 sammenlignet med 2007 (skrapelodd: 50 % mot 31 %, Tipping: 21 % mot 12 %). Vi fant store kjønns- og aldersforskjeller i spillevaner. Nærmere 30 % av menn i aldersgruppen 16-24 år oppga å ha spilt internettpoker, mot seks prosent av kvinner. I aldersgruppen 45+ var det nesten ingen som oppga å ha spilt internettpoker, verken blant kvinner eller menn. I alt 5,4 % av utvalget oppga å ha deltatt i internettspill fra utenlandske operatører (oddsspill, internettpoker eller kasinospill på Internett). To prosent av mennene i utvalget, mot bare 0,2 % av kvinnene, hadde spilt internettspill minst en gang i uka i snitt året før undersøkelsen. Nærmere halvparten av de som hadde deltatt i internettspill ukentlig eller hyppigere hadde tapt 1 000 kr eller mer i løpet av én spilledag, mot under to prosent av de som sjelden eller aldri deltok i internettspill. I alt 0,7 % av utvalget rapporterte å ha spilt hyppigere enn én gang i måneden i snitt på gevinstautomater (inkludert utlandet/på ferger) etter 1. juli 2007. Om lag en femtedel av spillerne av Lotto, Viking Lotto, Extra og Joker oppga å ha spilt slike spill ukentlig eller hyppigere. Blant pokerspillere på Internett oppga også om lag en femtedel at de spilte ukentlig eller hyppigere. Pengespillproblemer Andelen nåværende problemspillere var den samme i dette utvalget som i undersøkelsen fra 2007. o Andelen nåværende problemspillere var 0,8 % (tilsvarende 29 200 personer i den norske befolkningen). I 2007 og også i 2002 var andelen 0,7 %. Disse andelene er ikke statistisk signifikant forskjellige.
8 Den typiske problemspilleren var en ung enslig mann med ungdomsskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning (likt med 2007). Debutalder for problemspillerne (14,7 år) var lavere enn for normalspillerne (18,8 år). I 2007 var tilsvarende tall henholdsvis 14,9 og 18,7 år. Problemspillerne spilte hyppigere og hadde opplevd større tap i løpet av én spilledag sammenlignet med normalspillerne, som i 2007. Problemspillerne deltok i et bredt spekter av ulike spill. Internettpoker og oddsspill fra Norsk Tipping ble oftest oppgitt som viktigste spill i denne gruppen. I 2007-undersøkelsen ble gevinstautomater oftest oppgitt som det viktigste spillet av problemspillerne, etterfulgt av internettpoker. Risikospillere lignet mer på problemspillere enn på normalspillere i demografisk profil og spillevaner. Internettpoker var det spillet som oftest ble oppgitt som viktigst også i denne gruppen, etterfulgt av lotterispill fra Norsk Tipping (Lotto, Viking Lotto, Extra og Joker). Over 70 % av problemspillerne hadde minst én gang i måneden spilt på gevinstautomater året før automatforbudet, noe som stemmer godt overens med 2007-undersøkelsen hvor 65 % av problemspillerne svarte at de hadde spilt på gevinstautomater. Problemspillerne rapporterte oftere enn normalspillerne om selvmordstanker, tvangstanker/-handlinger, eller alkohol-/stoffmisbruk. Problemspillerne oppga også oftere at de hadde søvnproblemer, depresjon eller angst. Risikospillerne rapporterte slike forhold hyppigere enn normalspillerne, men sjeldnere enn problemspillerne. Disse funnene var i samsvar med funn fra 2007. Problemspillerne oppga flere og andre årsaker for å spille pengespill (eksempelvis ta igjen tidligere tap, for å forbedre økonomien, for å oppnå en rusfølelse, for å glemme problemer ) enn normalspillerne ( for spenning/moro ). Begge grupper oppga for å vinne som en viktig årsak. Tilsvarende resultater ble funnet i 2007. Pengespillproblemer i familien I alt 3,5 % av det totale utvalget oppga å ha opplevd å ha et familiemedlem med spilleproblemer. I alt 1,5 % hadde opplevd dette siste år. I 2007-undersøkelsen oppga 2,3 % av utvalget å ha opplevd pengespillproblemer i familien noensinne. Blant de som hadde opplevd pengespillproblemer i familien oppga omtrent halvparten at pengespill i familien hadde ført til konflikter, mens en tredjedel hadde opplevd dårligere økonomi i familien som et resultat av at et familiemedlem spilte pengespill i løpet av det siste året. Konflikter og dårligere økonomi som følge av pengespilling ble også oppgitt hyppig blant de som rapporterte at de hadde opplevd pengespillproblemer i familien i 2007-undersøkelsen. En tiendedel av de som hadde opplevd pengespillproblemer i familien oppga at pengespilling i familien hadde ført til mindre kontakt med venner og bekjente i løpet av siste år.
9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...11 1.1 Bakgrunn for studien...11 1.2 Pengespillmarkedet i Norge...11 1.3 Henvendelser til Hjelpelinjen for spilleavhengige...13 1.4 Spilleavhengighet...14 1.5 Metoder for kartlegging av spilleavhengighet...14 1.6 Tidligere norske studier...14 1.7 Pårørende og spilleproblemer...15 2 Materiale og metoder...17 2.1 Utarbeidelse av spørreskjema...17 2.2 Gjennomføring av undersøkelsen...17 2.3 Studiepopulasjon og svarprosent...17 2.4 Frafallsanalyse...18 2.5 Kartleggingsverktøy...19 2.5.1 NODS...19 2.5.2 Lie-Bet...19 2.5.3 Spilleproblemer i familien...20 2.5.4 Egenrapportert helse...20 2.6 Kategorisering av spillgrupper...20 2.7 Databehandling...21 2.7.1 Manglende opplysninger...21 2.7.2 Dataanalyse...21 3 Resultater...23 3.1 Spillevaner...23 3.1.1 Total spillhyppighet...23 3.1.2 Tap på spill...25 3.1.3 Årsaker til å spille pengespill...26 3.1.4 Antallet spillgrupper...26 3.1.5 Deltakelse i spillgruppene...27 3.1.6 Demografiske variable og deltakelse i spillgruppene...27 3.1.7 Deltakelse i hvert enkeltspill...28 3.1.8 Spillhyppighet innenfor hvert enkeltspill...30 3.1.9 Endret forbruk...31 3.1.10 Spill på gevinstautomat...32 3.1.11 Nettspill...35 3.2 Spilleproblemer...37 3.2.1 Emner i NODS...37 3.2.2 Lie-Bet...37 3.2.3 Forekomst av spilleproblemer i ulike demografiske grupper...38 3.2.4 Spillhyppighet...41 3.2.5 Debutalder og største tap på spill...41 3.2.6 Årsaker til å spille pengespill...42 3.2.7 Deltakelse i ulike enkeltspill...43 3.2.8 Opptatthet av enkeltspill: tid, tanker, penger og viktigste spill...44 3.2.9 Helsetilstand...48 3.2.10 Tidligere spill på gevinstautomater...49 3.2.11 Endret forbruk...49 3.2.12 Daglige spillere...49
10 3.3 Spilleproblemer i familien...51 3.3.1 Forekomst av pengespillproblemer i familien...51 3.3.2 Tidligere spill på gevinstautomater...52 3.3.3 Endring i totalforbruket av pengespill i nærmeste familie...52 3.3.4 Betydning av spilleproblemer i familien...53 3.3.5 Spilleproblemer i familien og rapporterte helseproblemer...54 3.3.6 Sammenhengen mellom spilleproblemer i familien og egne spilleproblemer..54 4 Diskusjon...55 4.1 Svarprosent og utvalg...55 4.2 Spørreskjemaet og tidspunktet for undersøkelsen...56 4.3 Spillevaner...57 4.4 Spilleproblemer...59 4.4.1 Forekomst av spilleproblemer før og etter automatforbudet...59 4.4.2 Faktorer assosiert med spilleproblemer...62 4.4.3 Spilleproblemer og psykisk helse...62 4.4.4 Daglige spillere...63 4.5 Spilleproblemer i familien...63 5 Konklusjon...65 6 Referanser...67 Vedlegg 1: Spørreskjema...71 Vedlegg 2: Tabeller for spillhyppighet for hver spillgruppe...77 Vedlegg 3: Tabeller for daglige spillere...83
11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for studien Spill om penger er utbredt og har lange tradisjoner i Norge. Flere undersøkelser har vist at de aller fleste nordmenn har spilt pengespill og at mange spiller regelmessig [1-4]. Spill fra Norsk Tipping og Rikstoto kan kjøpes i de fleste dagligvarebutikker og kiosker, og har stor sendeflate i fjernsyn; flere pengespill fra Norsk Tipping trekkes på direkten i beste sendetid, og det er hyppige sendinger fra veddeløpsbanen. Gjennom de siste årene har det skjedd store endringer i det norske pengespillmarkedet. Nye norske spill er kommet på markedet og tilgangen til Internett, og dermed også det internasjonale nettbaserte pengespillmarkedet, har økt. Samtidig er det innført nye regulatoriske tiltak rettet mot spill på automater. Ved inngangen til 2007 var det utplassert i overkant av 12 000 gevinstautomater i Norge på offentlige steder som kjøpesentre, kiosker og kaféer. De representerte en viktig inntektskilde for en rekke idrettslag og humanitære organisasjoner, men var svært omdiskutert. Flere saker kom opp i media hvor enkeltpersoner eller pårørende beskrev hvordan spill på automater hadde påvirket deres liv. I 2003 ble det fremmet et forslag om endring i lovverket som innebar at Norsk Tipping skulle ha monopol på drift av gevinstautomater, men spillebransjen saksøkte staten ovenfor EFTA-domstolen. Staten vant saken i EFTA-domstolen i mars 2007, og i Høyesterett 26. april 2007. Det ble dermed åpnet for at de eksisterende gevinstautomatene kunne avvikles, og 1. juli 2007 ble alle gevinstautomatene fjernet. Norsk Tipping har utviklet nye spillterminaler som skal erstatte de gamle gevinstautomatene. Forsøk med utplasseringen av nye terminaler startet høsten 2008 i et begrenset geografisk område (Hedmark og Oppland). At gevinstautomatene ble fjernet er bakgrunnen for at Lotteri- og stiftelsestilsynet lyste ut en anbudskonkurranse for gjennomføring av en ny befolkningsbasert undersøkelse av pengespillvaner og pengespillproblemer i Norge. Undersøkelsen skulle gjennomføres før Norsk Tippings nye spillterminaler ble utplassert høsten 2008. Oppdraget gikk til SINTEF Helse, som også gjennomførte forrige befolkningsundersøkelse med datainnsamling første kvartal 2007. Den nye undersøkelsen ble gjennomført sommeren 2008, altså omtrent ett år etter at gevinstautomatene ble fjernet, og før utplassering av de nye spillterminalene fra Norsk Tipping. 1.2 Pengespillmarkedet i Norge Pengespill og lotterier i Norge reguleres av Lov om pengespill m.v. av 28.2.1992 nr. 103, Lov om lotterier av 24.2.1995 nr. 11 og Lov om veddemål ved totalisator av 7.1.1927 nr. 3, alle med senere endringer. Lotteri- og stiftelsestilsynet er underlagt Kultur- og kirkedepartementet og har ansvaret for forvaltning og kontroll med pengespill og lotterier. Sentralt i lovverket står prinsippet om at pengespill skal reguleres og kontrolleres. Hensikten med denne lovreguleringen er å sørge for innsyn i spillmarkedet, begrense omfanget av spilleproblemer, forhindre en negativ utvikling av spillmarkedet, og sørge for at deler av omsetningen går til gode formål, deriblant tiltak vedrørende uheldig spilleatferd.
12 Omsetningen i det norske pengespillmarkedet økte kraftig fra 2001 til 2005, fra 22 411 til 42 362 millioner kroner (Tabell 1.1). Gevinstautomatene stod for den største økningen, fra 8 598 millioner kroner i 2001 til 27 754 millioner kroner i 2005. Tabell 1.1 Brutto omsetning, pengespill i Norge 2001-2007. Statistikken omfatter ikke kjøp av spill over Internett fra utenlandske operatører (Kilde: Lotteri- og stiftelsestilsynet [5-10]) Brutto omsetning i millioner NOK 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Norsk Tipping (egne spill) 7 861 8 940 8 921 8 805 8 433 8 846 9 514 Norsk Rikstoto 2 626 2 479 2 414 2 623 2 781 2 780 3 162 Extra 746 794 822 812 771 773 874 Gevinstautomater 8 598 15 426 22 789 26 034 27 754 23 203 10 700 1 Bingo med entreprenør 1 337 1590 1 609 1642 1 732 1 891 2 600 1,2 Tivoli.no/SMS.jackpot 3-36 13 24 14 - - Landslotteri 4 493 454 531 466 508 424 500 1,4 Bingo uten entreprenør 290 320 310 320 250 230 - Lokale/regionale lotteri 100 110 100 100 120 100 - Totalt 22 411 30 149 37 509 40 827 42 362 38 246 27 400 Per innbygger (avrundet) 5 000 6 600 8 200 8 900 9 200 8 200 5 800 1 Foreløpige estimerte tall. 2 Bingo totalt (med og uten entreprenør). 3 Fra perioden 2002 til og med første halvår 2005 var det gitt to prøvekonsesjoner for norske spill på elektroniske plattformer. Spillene opphørte da konsesjonene utløp 1. juli 2005. 4 Lotteri totalt (eksklusive skrapelodd fra Norsk Tipping). Etter 2005 falt den totale omsetningen til 38 246 millioner kroner (Tabell 1.1). Omtrent hele denne nedgangen kunne tilskrives nedgang i omsetning på gevinstautomatene, etter innføring av seddelforbudet på gevinstautomater 1. juli 2006. Dette forbudet innebar at kun mynter kunne brukes som innsats, og at vekslingsautomater ikke kunne stå i samme lokale som gevinstautomatene. At gevinstautomatene ikke var tilgjengelige andre halvår 2007 førte til et ytterligere fall i omsetning fra 2006 til 2007. Gevinstautomatene utgjorde 38 % av omsetningen i spillmarkedet i 2007 (Figur 1.1), som er en betydelig nedgang fra 2006, da automatene stod for 61 % av markedet. Norsk Tipping sto for en andel på 35 % og Rikstoto en andel på 12 % av markedet i 2007, mens Bingo, Extra og lotterier eksklusiv Flax utgjorde henholdsvis 10 % og 2 %. Lotteri Bingo (eksklusiv Flax) 10 % 2 % Norsk Tipping (egne spill) 35 % Gevinstautomater 38 % Extra 3 % Rikstoto 12 % Figur 1.1 Brutto prosentvis omsetning i pengespill i Norge i 2007 [10].
13 1.3 Henvendelser til Hjelpelinjen for spilleavhengige Hjelpelinjen for spilleavhengige ble opprettet i samarbeid mellom Lotteri- og stiftelsestilsynet og Sykehuset Innlandet HF, Sanderud, i april 2003 som et prøveprosjekt. Hjelpelinjen ble videreført som en permanent ordning i 2005. Målsetningen for hjelpelinjen er blant annet å bistå mennesker som har problemer med pengespill og deres pårørende. Statistikk fra Hjelpelinjen viser en nedgang i antall henvendelser fra eller om spillere på 35 % mellom andre halvår 2005 og andre halvår 2006, noe som sannsynligvis skyldtes seddelforbudet på automater [11]. Antallet førstegangs henvendelser til Hjelpelinjen der gevinstautomater var hovedproblemspill viste en sterk nedgang også fra 2006 til 2007 (Figur 1.2). Første halvår 2006 ble gevinstautomater tatt opp som et hovedproblemspill i det store flertallet av samtalene; 711 av 840 førstegangs samtaler dreide seg om automater. Fra første til andre halvår 2006, etter at seddelforbudet ble innført, ble antallet samtaler om gevinstautomater betydelig redusert, fra 711 til 270. Antallet samtaler om automater viste en ytterligere liten nedgang fra 2. halvår 2006 til 253 samtaler 1. halvår 2007. Etter avviklingen av gevinstautomatene har Hjelpelinjen mottatt svært få henvendelser om automater (kun 14 førstegangs samtaler andre halvår 2007). I samme periode har antall førstegangs samtaler om noen av de andre spillkategoriene vist en økning, spesielt poker, som i 2. halvår 2007 var det spillet som oftest ble omtalt som hovedproblemspill, med 114 samtaler. 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Gevinstautomater Poker Bingo/bingoautomater Odds/Tipping Hest Kasinospill Skrapelodd Lotto/Extra/Keno Andre pengespill Ikke oppgitt Totalt 1. halvår 2006 2. halvår 2006 1. halvår 2007 2. halvår 2007 Figur 1.2 Hovedproblemspill i førstegangs samtaler med Hjelpelinjen første og andre halvår 2006 og 2007 (antall samtaler)) [11]
14 1.4 Spilleavhengighet Alvorlig spilleavhengighet er definert som en psykiatrisk lidelse, og er inkludert som impulskontrollforstyrrelse i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) [12]. Patologisk pengespill kjennetegnes blant annet av at man bruker mer og mer tid og penger på spill, at man hele tiden eller i perioder mister kontroll over spillingen, er sterkt opptatt av spill og av å skaffe mer penger til spill, forsøker å redusere spillingen uten hell og prioriterer pengespill fremfor jobb, skole og sosial omgang. Spilleavhengighet kan føre til store problemer relatert til økonomi, psykisk og fysisk helse, utdannelse, arbeid og familie, noe som kan gi negative konsekvenser for den spilleavhengige selv, for pårørende og for samfunnet [13,14]. 1.5 Metoder for kartlegging av spilleavhengighet Det er gjennomført et relativt stort antall studier hvor formålet har vært å få et mål for omfanget av spilleavhengighet og informasjon om hva som kjennetegner en person med spilleproblemer (se for eksempel referansene [15-17] for oversiktsartikler). Når resultater fra slike studier skal sammenlignes, er det viktig å ta hensyn til pengespillmarkedet i landet hvor undersøkelsen er gjennomført, utvalget som har bidratt med informasjon, og instrumentet (spørsmålssettet) som er benyttet for å definere spilleavhengighet. Innen pengespillforskning benyttes en rekke instrumenter for kartlegging av spilleproblemer. De mest brukte instrumentene er blitt samlet og utgitt på norsk av en ekspertgruppe gjennom et prosjekt organisert av Østnorsk kompetansesenter [18]. Foreliggende studie er basert på instrumentet NORC DSM Screen for Gambling Problems (NODS), som ble utviklet av The National Opinion Research Center til bruk i en amerikansk befolkningsundersøkelse gjennomført i 1998 [19]. Samme instrument ble benyttet i 2002- og 2007-undersøkelsene [1,2]. NODSspørsmålene er basert på DSM-IV-kriteriene for spilleavhengighet. NODS består av 17 spørsmål som måler spilleproblemer for de siste 12 månedene ( nåværende ) og 17 spørsmål som måler spilleproblemer for noen gang i livet ( livstid ) (se resultatdelen av denne rapporten for nærmere beskrivelse). Maksimalt 10 poeng kan oppnås, og spillere kategoriseres som lavrisikospillere (0 poeng), risikospillere (1-2 poeng), problemspillere (3-4 poeng) og patologiske spillere (5 eller flere poeng) [18]. I de tidligere norske undersøkelsene er begrepet problemspiller benyttet for de som skåret 3 eller flere poeng i NODS [1,2]. Dette begrepet benyttes også i foreliggende rapport. The Lie-Bet Questionnaire består av bare to spørsmål som er basert på DSM-IV [18]. Positivt svar på ett eller begge spørsmålene kan brukes som indikasjon på spilleproblemer. Andre verktøy som ofte benyttes er The South Oaks Gambling Screen (SOGS), som er basert på forrige utgave av DSM (DSM-III) og ble introdusert allerede i 1987, eller DSM-IV kriteriene direkte [18]. 1.6 Tidligere norske studier I den forrige norske undersøkelsen (2007) av pengespillvaner og pengespillproblemer ble det funnet en forekomst av livstids problemspill (NODS 3+) på 1,7 % og en forekomst av nåværende problemspill på 0,7 % i aldersgruppen 16-74 år [2]. Svarprosenten i denne undersøkelsen var 36 %. Disse funnene var i godt samsvar med funn fra 2002-undersøkelsen i aldersgruppen 15-74 år (henholdsvis 1,4 % og 0,7 %, livstids og nåværende problemspill, svarprosent 55 %) [1]. Begge undersøkelsene viste høyest forekomst av problemspill blant unge menn, og at gevinstautomater
15 var det spillet som flest problemspillere hadde deltatt i. I 2007-undersøkelsen ble det i tillegg til spørsmål om deltakelse også inkludert spørsmål om hva som ble regnet som viktigste spill. Mens normalspillerne først og fremst var opptatt av Lotto/Viking Lotto, oppga problemspillerne en rekke ulike spill, men hyppigst spill på automater. I en studie med datainnsamling i 1997 benyttet Götestam og Johansson et spørreskjema basert på DSM-IV-kriteriene for å kartlegge spilleavhengighet blant voksne 18 år og eldre [20]. I alt 2 014 personer ble intervjuet over telefon (svarprosent 48 %). I denne studien ble det funnet en forekomst av patologisk spill på 0,15 % og 0,45 % av problemspill, med høyest forekomst blant menn under 30 år. Ved å benytte de samme kriteriene som i 1997-undersøkelsen fant Johansson og Götestam en forekomst av patologisk spill blant ungdom 12-18 år på 1,8 % (datainnsamling 1999, N=3 237, svarprosent 46 %) [21]. I den store Ung i Norge -undersøkelsen som ble gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2002 (N=11 637, svarprosent 92 %) ble det funnet at 3,2 % av ungdom i alderen 13-19 år hadde pengespillproblemer definert ved Lie-Bet-spørsmålene og et ekstra kriterium hentet fra DSM-IV ( chasing, å prøve å ta igjen tidligere tap) [22]. Våren 2004 ble det gjennomført en spørreundersøkelse (N=1 351, svarprosent 70 %) blant ungdom i videregående skole hvor det ble benyttet et instrument basert på DSM-IV for kartlegging av spilleproblemer [23]. I denne studien ble det funnet en total forekomst av problematisk og patologisk spill på 4,4 %, med svært store kjønnsforskjeller (gutter 7,3 %, jenter 0,6 %). 1.7 Pårørende og spilleproblemer Det er på verdensbasis gjort svært få undersøkelser av pårørendes opplevelse av spilleproblemer i familien. Tidligere internasjonale studier har som regel inkludert små og selekterte utvalg, typisk personer som har søkt om hjelp [14]. I 2007-undersøkelsen endret vi Lie-Bet-spørsmålene slik at de skulle være tilpasset opplevelse av familiemedlemmers pengespill, og fant en forekomst av pårørende som opplevde familiemedlemmers pengespill som problematisk på 2,0 % [2].
17 2 Materiale og metoder Studien ble anbefalt igangsatt av Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Midt-Norge. Tillatelse for gjennomføring ble innhentet fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS. 2.1 Utarbeidelse av spørreskjema Spørreskjemaet som er utviklet for denne undersøkelsen er basert på spørreskjemaene som ble benyttet i befolkningsundersøkelsene fra 2002 [1] og 2007 [2]. Spørreskjemaet var til gjennomlesning og kommentaring hos ti menn og kvinner i varierende alder uten forskningsbakgrunn. 2.2 Gjennomføring av undersøkelsen Bruttoutvalget, 10 000 personer 16-74 år, ble trukket av EDB Infobank etter godkjenning fra Sentralkontoret for folkeregistrering, Skattedirektoratet. Trykking og utsending av spørreskjema ble utført av Sentio AS, Trondheim. Spørreskjema ble utsendt i mai 2008 (uke 22). Det ble sendt ut en purrerunde i august (uke 34). I forkant av den første utsendelsen ble det sendt ut en felles pressemelding fra SINTEF og Lotteriog stiftelsestilsynet som ble gjengitt i mange av landets aviser. Deltakerne kunne velge om de ville returnere spørreskjemaet i den vedlagte ferdigfrankerte svarkonvolutten, eller om de ville logge seg på en oppgitt internettadresse for besvarelse av undersøkelsen. Skjemaene ble skannet hos Sentio AS. Det ble kontrollert for duplikater ved å undersøke om noen svarte både ved første utsendelse av spørreskjemaet og i purreundersøkelsen. Hvis deltakeren svarte både på post og web ble webutgaven slettet. 2.3 Studiepopulasjon og svarprosent I alt 281 skjemaer kom i retur merket ukjent adressat, og bruttoutvalget ble dermed redusert til 9 719. Vi fikk inn 3 229 besvarelser per post og 212 over Internett, totalt 3 441 besvarelser. Vi ekskluderte fire besvarelser hvor kjønn og alder ikke var innfylt og registreringsnummeret for undersøkelsen var fjernet. Én besvarelse bar klart preg av villkryssing da det var krysset av for den høyeste kategorien for alle spill i alle spørsmål om spillevaner og det var avvik mellom spørreskjemaopplysninger og registeropplysninger (alder, kjønn, bostedsfylke). Denne besvarelsen ble også ekskludert. Den totale svarprosenten ble dermed 35 % (3 436/9 719).
18 2.4 Frafallsanalyse Det var et svært godt samsvar mellom sammensetningen av bruttoutvalget med hensyn på kjønn, alder og bosted (fylke) og befolkningsdata for 2008 hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikkbank (www.ssb.no) (data ikke vist). Sammenlignet med bruttoutvalget var andelen kvinner og andelen eldre noe høyere i nettoutvalget (Tabell 2.1). Tabell 2.1 Demografiske variable for deltakere i undersøkelsen og bruttoutvalget Kjønn Alder Fylke Deltakere Bruttoutvalg Beregnet vekt n=3 436 n=9 719 Kvinner 53,2 49,0 0,921 Menn 46,8 51,0 1,090 16-20 6,5 7,5 1,155 21-25 4,5 8,1 1,796 26-45 34,8 38,1 1,092 46-55 21,4 18,8 0,878 56-65 21,1 17,3 0,818 66-74 11,7 10,3 0,883 Østfold 5,5 5,6 1,050 Akershus 10,3 10,8 0,918 Oslo 10,4 12,1 1,020 Hedmark 4,3 4,0 0,957 Oppland 4,0 3,9 1,045 Buskerud 5,7 5,4 1,144 Vestfold 5,1 4,9 1,018 Telemark 3,1 3,7 0,919 Aust-Agder 2,4 2,2 1,076 Vest-Agder 3,3 3,5 1,179 Rogaland 8,6 8,7 1,116 Hordaland 9,4 9,5 1,056 Sogn og Fjordane 2,3 2,2 0,988 Møre og Romsdal 5,3 5,1 1,046 Sør-Trøndelag 7,2 6,0 0,785 Nord-Trøndelag 3,0 2,5 0,840 Nordland 5,4 5,0 0,925 Troms 3,5 3,3 1,036 Finnmark 1,2 1,5 1,121
19 2.5 Kartleggingsverktøy 2.5.1 NODS Instrumentet NODS ble benyttet for kartlegging av spilleproblemer. NODS består av 17 spørsmål som dekker hele livet (livstid) og 17 spørsmål som dekker det siste året (nåværende), men bare spørsmål relatert til de siste 12 månedene ble inkludert i undersøkelsen. Spørsmålene 27-40 i spørreskjemaet (se Vedlegg 1) representerer NODS-instrumentet. Vi benyttet den norske oversettelsen av NODS som ble publisert i 2003 [18]. De ulike emnene i NODS er gjengitt i Tabell 2.2 med referanse til spørsmålsnumrene i spørreskjemaet. Tabell 2.2 Emner i NODS Emne Nummer i skjema 1 Stikkord Opptatthet 27 eller 28 Tanker/planlegging av fremtidig spill Toleranse 29 Behov for økning i spill Abstinens 30 og 30a Rastløshet/irritabilitet ved forsøk på å slutte/redusere/kontrollere spill Tap av kontroll 31 og 31a Gjentatte forsøk på å slutte/redusere/kontrollere spill Flukt 32 eller 33 Spilt for å glemme/redusere personlige problemer/følelsesmessige vanskeligheter Forfølge tap 34 Forsøkt å vinne tilbake tidligere tap Løgn 35 og 35a Har løyet om omfanget av spill gjentatte ganger Illegale handlinger 36 Begått illegale handlinger for å få penger til spill Risikert forhold 37 eller 38 eller 40 Pengespill har ført til alvorlige eller gjentatte problemer i forhold til familie/venner/skole/jobb Kausjonering 39 Har måttet spørre familie/andre om hjelp i pengekrise hovedsakelig forårsaket av pengespill 1 Se vedlegg 1, spørreskjema, for full ordlyd. I samsvar med 2002- og 2007-undersøkelsene har vi gruppert problemspillere (NODS 3+) og patologiske spillere (NODS 5+) i én gruppe, problemspillere, i de fleste analysene. Begrepet normalspillere brukes om spillere som ikke scoret noen poeng på NODS, mens begrepet risikospillere benyttes for de som scoret 1-2 poeng i NODS. 2.5.2 Lie-Bet Lie-Bet er et kort instrument utviklet for å kartlegge spilleavhengighet, basert på de 10 DSM-IV kriteriene i det amerikanske diagnosesystemet [24]. Det inkluderer to spørsmål: Har du noen gang følt behov for å spille for mer og mer penger? Har du noen gang løyet for mennesker som er viktige for deg, om hvor mye du spiller?
20 2.5.3 Spilleproblemer i familien Vi modifiserte Lie-Bet-spørsmålene slik at de ble tilpasset spilleproblemer i familien: Har du noen gang opplevd at et nært familiemedlem har brukt mer og mer penger på pengespill? o Har du opplevd dette de siste 12 månedene? Har du noen gang opplevd at et nært familiemedlem har løyet eller holdt skjult for deg om hvor mye han/hun spiller? o Har du opplevd dette de siste 12 månedene? 2.5.4 Egenrapportert helse Vi benyttet oss av spørsmålet om helse fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT): Hvordan er helsa di nå? Svaralternativene var svært god/god/ikke helt god/dårlig. Vi spurte også deltakerne om de hadde opplevd noe av følgende i de siste 12 månedene (ja/nei): Søvnproblemer Depresjon/nedstemthet Selvmordstanker Angst Tvangstanker/-handlinger Alkohol-/stoffmisbruk 2.6 Kategorisering av spillgrupper I en del av analysene har vi gruppert spillene etter inndelingen vist i Tabell 2.3. Tabell 2.3 Enkeltspill som inngår i spillgruppene Lotterispill Fotball Odds Hest Bingoautomat Bingovarianter Gevinstautomat Internett Enkeltspill Lotto, Viking Lotto, Extra, Joker (inkl Internett/mobil) Keno Skrapelodd som Flax og lignende Tipping Oddsspill fra Norsk Tipping Hestespill, for eksempel V75 eller V65 fra Rikstoto Bingoautomat Bingo, databingo, radiobingo Gevinstautomater (inkl utlandet/ferger) Internettbaserte oddsspill (ikke Norsk Tipping) Internettpoker Gevinstautomater eller andre kasinospill på Internett
21 2.7 Databehandling I de fleste analysene er resultatene presentert i forhold til totalantallet deltakere (N=3 436) eller i forhold til antallet deltakere som oppga at de hadde spilt pengespill siste 12 måneder (N=2 640). I kapittelet om pengespill i familien er en del av analysene gjennomført for de som oppga at noen i nærmeste familie spilte pengespill (N=1 982). Antallet som inngår i analysene vil være redusert ved manglende svar, noe som fremgår av tabellene og resultatbeskrivelsene. Resultater for spillevaner er stort sett presentert uten desimaltall. Summen av andeler blir dermed ikke alltid eksakt 100 % på grunn av avrunding. Vi har ikke inkludert konfidensintervall i tabellene da dette ville ha gjort tabellene tungt lesbare. Markering med gult eller grønt er benyttet for å gjøre leseren oppmerksom på tall vi mener er av spesiell interesse, og som det er henvist til i teksten. 2.7.1 Manglende opplysninger Manglende kompletthet av svar kommer frem i alle tabeller hvor dataene inngår. For de aller fleste spørsmålene som vi hadde bedt hele utvalget om å besvare var graden av kompletthet høy (98-99 %). Et viktig unntak var spørsmålet om subjektiv helse (spørsmål 11 i spørreskjemaet) som vi hadde hentet fra spørreskjemaet som inngår i HUNT. Her manglet det svar i 298 tilfeller (10 %), noe som trolig skyldes en uheldig plassering i skjemaet da tilsvarende spørsmål i 2007- undersøkelsen var tilnærmet komplett besvart. I alt 68 personer unnlot å besvare spørsmål 5 om bosted (by/tettsted/landet). For 17 av disse viste opplysninger om landsdel at de var bosatt i Oslo, og bosted ble endret til by. Dermed stod vi igjen med 51 personer uten opplysninger om bosted. I alt 53 personer unnlot å besvare spørsmål 6 om fødeland. To av disse hadde oppgitt foreldrenes fødeland og fikk tildelt denne verdien (henholdsvis Norge og Annet ikke-vestlig land ). I alt 22 personer unnlot å besvare spørsmål 14 Har du noen gang spilt pengespill?. I alt 16 av disse svarte annet sted i skjemaet at de hadde spilt pengespill de siste 12 månedene, og ble gitt verdien Ja. De resterende seks ble gitt verdien vet ikke. I alt 33 personer unnlot å besvare spørsmål 21 Har du spilt pengespill de siste 12 månedene?. Av disse svarte 27 andre steder i spørreskjemaet at de hadde spilt ulike pengespill de siste 12 månedene. Alle disse ble tildelt verdien Ja, mens de resterende seks ble stående med manglende svar. 2.7.2 Dataanalyse Vi har justert alle analyser med hensyn på de tilgjengelige registerdataene alder, kjønn og fylke [25]. Alle antall i tabellene henviser til vektet antall. Siden analysene er vektet vil tilbakeregning til antallet som inngår i analysene (totalantall multiplisert med andel) ikke alltid resultere i et heltall. Dataene ble analysert ved hjelp av kjikvadrattester og kjikvadrattest for trend. Variabler med p- verdi < 0,10 i kjikvadrattest ble undersøkt videre i multivariat logistisk regresjon. For utvelgelse av variabler til endelig modell benyttet vi trinnvis inklusjonsprosedyre ( forward-stepwise selection method ) [26]. I alle analyser ble p-verdier < 0,05 regnet som signifikante. Wilsons metode ble benyttet til å beregne 95 % konfidensintervall (KI) for proporsjoner [27].
23 3 Resultater Vi beskriver pengespillvaner, forekomst av pengespillproblemer og problemer knyttet til pengespill i familien. 3.1 Spillevaner I hele utvalget oppga 88 % (n=3 037) at de hadde spilt pengespill minst én gang i livet, 11 % svarte at de aldri hadde spilt pengespill, mens de resterende svarte vet ikke. I alt 2 640 personer, eller 77 % av utvalget, oppga at hadde spilt pengespill minst én gang de siste 12 månedene. Gjennomsnittlig debutalder for spill på pengespill var 18,7 år (standardavvik 8,9 år) (N=2 919). 3.1.1 Total spillhyppighet I hele utvalget oppga 61 % at de spilte sjeldnere enn månedlig/aldri, 23 % oppga at de spilte månedlig, mens 17 % oppga at de spilte ukentlig. Blant spillere siste 12 måneder oppga 49 % å ha spilt sjeldnere enn månedlig, 30 % å ha spilt månedlig og 21 % å ha spilt ukentlig. Tabell 3.1 viser spillhyppighet i ulike kategorier. Vi fant en større andel ukentlige spillere blant menn enn blant kvinner, og økende andel ukentlige spillere med økende alder og med lavere utdanningsnivå. Videre fant vi høyest andel ukentlige spillere blant personer i de midtre sjiktene av inntekt.
24 Tabell 3.1 Spillhyppighet etter ulike demografiske variable, hele utvalget (N=3 433) 1 Spillhyppighet Sjeldnere enn Total månedlig/aldri Månedlig Ukentlig Antall % % % Kjønn* Kvinne 1 698 65 22 13 Mann 1 735 56 24 20 Aldersgrupper* 16-24 472 78 16 6 25-44 1 279 64 23 13 45-64 1 273 54 25 21 65-74 409 52 24 24 Sivilstand* Ikke besvart 2 36 66 21 13 Gift/samboende 2 271 59 24 17 Ugift/aldri vært gift 777 69 19 12 Tidligere gift/separert/fraskilt 267 57 23 19 Enke/enkemann 82 45 24 31 Utdanning* Ikke besvart 2 37 67 13 20 Ungdomsskole 770 49 25 26 Videregående skole 1 184 57 27 16 Høyskole/Universitetsnivå 1 443 70 18 11 Husholdningens inntekt* Ikke besvart 2 329 73 16 11 Inntil kr.200 000 229 68 19 13 kr.200 000-399 000 662 54 25 22 kr.400 000-599 000 742 54 26 20 kr.600 000-799 000 779 59 25 16 kr.800 000 eller mer 692 70 19 12 Fødeland Ikke besvart 2 53 65 22 12 Norge 3 181 61 23 17 Annet vestlig land 136 62 24 14 Ikke-vestlig land 63 67 19 15 Bosted Ikke besvart 2 52 68 22 10 I en by 1 708 63 22 15 På et tettsted 945 60 23 17 På landet 728 57 23 19 Landsdel* Oslo 467 69 19 12 Østlandet utenom Oslo 1 217 60 23 16 Vestlandet 800 62 22 16 Sørlandet 219 62 23 15 Midt-Norge 405 57 23 19 Nord-Norge 325 51 27 22 1 Data fra tre personer som ikke besvarte spørsmål om spillehyppighet er holdt utenfor analysene. 2 Kategorien ikke besvart er holdt utenfor kjikvadratanalysen. *Statistisk signifikant forskjell mellom gruppene, < 0,001 i kjikvadrattest. Markert med gult: kategorier med 20 % ukentlige spillere.
25 Bare 3 % av kvinner mot 10 % av menn i aldersgruppen 16-24 oppga at de spilte minst én gang ukentlig (Tabell 3.2). For både kvinner og menn var det flest ukentlige spillere i den eldste aldersgruppen (henholdsvis 21 % og 25 %). Tabell 3.2 Spillhyppighet etter kjønn og alder, hele utvalget (N=3 433) 1 Total Spillhyppighet Sjeldnere enn månedlig/aldri Månedlig Ukentlig Antall % % % Kvinner 16-24 år 263 86 11 3 25-44 år 670 70 21 8 45-64 år 590 56 25 19 64-74 år 176 49 30 21 Totalt 1 698 65 22 13 Menn 16-24 år 209 68 22 10 25-44 år 609 57 24 19 45-64 år 683 53 25 23 65-74 år 234 55 20 25 Totalt 1 735 56 24 20 1 Data fra tre personer som ikke besvarte spørsmål om spillhyppighet er holdt utenfor analysene. Markert med gult: kategorier med 20 % ukentlige spillere. 3.1.2 Tap på spill I alt 2 251 personer, eller 85 % av siste års spillere, besvarte spørsmålet om største tap (gevinst minus innsats) på pengespill i løpet av én dag de siste 12 månedene. I alt 53 % av disse svarte at det største beløpet de hadde tapt i løpet av en dag var mindre enn 50 kr, 32 % oppga 50 199 kr, 13 % 200-999 kr og 2 % oppga å ha tapt over 1000 i løpet av en dag.
26 3.1.3 Årsaker til å spille pengespill I alt 2 333 personer, eller 88 % av siste års spillere, besvarte spørsmålet om årsaker til å spille pengespill (multirespons). Årsakene som hyppigst ble oppgitt var For moro (63 %), For å vinne (53 %), Spenning (32 %), Støtte en god sak (19 %) og For å forbedre økonomien (14 %). 3.1.4 Antallet spillgrupper I dette utvalget var det flest som oppga at de hadde spilt innenfor én spillgruppe de siste 12 månedene (41 %) eller at de ikke hadde spilt pengespill i det hele tatt (24 %) (Figur 3.1). Andelen som oppga at de hadde spilt på fire eller flere spillgrupper var litt over 8 %. I snitt oppga de som hadde spilt pengespill siste 12 måneder at de hadde spilt innenfor 1,9 ulike spillgrupper. 45 40 35 Andel (%) i utvalget 30 25 20 15 10 5 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Antall spillgrupper Figur 3.1. Antall spillgrupper, hele utvalget
27 3.1.5 Deltakelse i spillgruppene Forekomst av de ulike gruppene av spill (se Tabell 2.3 for gruppering av spill) blant alle spurte og blant spillere siste 12 måneder er vist i Tabell 3.3. Hele 75 % av deltakerne oppga at de hadde spilt lotterispill siste 12 måneder. Deretter fulgte spillgruppene fotball, hest og gevinstautomater. Blant spillere siste 12 måneder oppga 97 % at de hadde spilt lotterispill det siste året, mens andelen som oppga at de hadde spilt fotballspill var 27 %. Tabell 3.3 Deltakelse i ulike grupper av pengespill siste 12 måneder Antall (n) Andel (%) i hele utvalget (N=3 436) Andel (%) blant spillere siste 12 måneder (N=2 640) Spillgruppe Lotterispill 2 518 75 97 Fotball 710 21 27 Odds 318 9 12 Hest 477 14 18 Bingoautomat 22 1 1 Bingovarianter 129 4 5 Gevinstautomat 464 14 18 Internett 185 6 7 Minst ett pengespill 2 640 78 100 3.1.6 Demografiske variable og deltakelse i spillgruppene I Vedlegg 2 finnes tabeller om spillhyppighet relatert til demografiske variable for spillgruppene Lotterispill, Fotball, Oddsspill, Hestespill og Bingo. Da bare 23 personer oppga at de spilte spill i spillgruppen Bingoautomater har vi ikke gjengitt analysene for denne spillgruppen. Spill på gevinstautomat og over Internett er diskutert mer inngående i egne avsnitt senere i dette kapittelet. Tabellene viser store forskjeller i spillhyppighet og store demografiske forskjeller mellom spillerne for de ulike spillgruppene. Spillgruppen med høyest andel ukentlige spillere er Lotterispill. Den typiske ukentlige spilleren i denne gruppen er mann, 45 år og eldre, gift/samboende eller tidligere gift, utdanning på ungdomsskolenivå, inntekt i mellomsjiktet, og noe oftere bosatt i Midt- eller Nord-Norge enn ellers i landet (Vedlegg 2, Tabell 1). Blant ukentlige spillere i gruppen Fotball finner vi typisk en mann over 45 år, med ungdomsskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå (Vedlegg 2, Tabell 2). I gruppen Oddsspill er det store kjønnsforskjeller (0,1 % ukentlige spillere blant kvinner, 2,0 % blant menn). Enslige og personer med videregående skole som høyeste utdanningsnivå er noe oftere representert blant ukentlige oddsspillere (Vedlegg 2, Tabell 3). Den typiske ukentlige spilleren i gruppen Hestespill var mann, 45-64 år og med ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå (Vedlegg 2, Tabell 4). Bare 0,6 % av menn og 0,1 % av kvinner oppga at de spilte bingo ukentlig. I denne gruppen var det litt flere eldre (65-74 år) og personer med ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå enn ellers i utvalget (Vedlegg 2, Tabell 5).
28 3.1.7 Deltakelse i hvert enkeltspill Tabell 3.4 viser andel i hele utvalget, blant livstidsspillerne og blant spillerne i spillgruppen som oppga at de hadde spilt de ulike spillene i løpet av de siste 12 månedene. Det var klart vanligst å ha spilt på de store lotterispillene (Lotto, Viking Lotto, Extra, Joker) (oppgitt av 83 % av siste års spillere). Deretter fulgte skrapelodd, Tipping og hestespill fra Rikstoto. Hele 18 % av siste års spillere oppga at de hadde spilt på gevinstautomater. Tabell 3.4 Deltakelse i ulike typer enkeltspill siste 12 måneder, hele utvalget og grupper av utvalget. Antall Andel av hele utvalget (N=3 436) Andel av livstidsspillere (N=3 037) Andel av spillere siste 12 måneder (N=2 640) Andel (%) av spillerne innenfor spillgruppen Spillgruppe (N) Enkeltspill n % % % % Lotto, Viking Lotto, Extra, Joker 2 081 61 69 79 83 Lotterispill (2 518) Keno 189 6 6 7 8 Lotterispill (2 518) Skrapelodd 1 717 50 57 65 68 Lotterispill (2 518) Bingovarianter 129 4 4 5 100 Bingovarianter (129) Bingoautomat 22 1 1 1 100 Bingoautomat (22) Hestespill fra Rikstoto 477 14 16 18 100 Hest (477) Tipping fra Norsk Tipping 710 21 23 27 100 Fotball (710) Oddsspill fra Norsk Tipping 318 9 11 12 100 Odds (318) Gevinstautomater (inkl utlandet/ferger) 464 14 15 18 100 Gevinstautomat (464) Internettbaserte oddsspill (ikke Norsk Tipping) 117 3 4 4 63 Internett (185) Internettpoker 115 3 4 4 62 Internett (185) Kasinospill på internett 50 2 2 2 27 Internett (185) Minst ett pengespill 2 640 77 88 100
29 Forekomst av de store lotterispillene økte sterkt med alder for både kvinner og menn, mens spill på skrapelodd og gevinstautomater viste motsatt tendens. Også deltakelse i internettbaserte spill avtok sterkt med alder (Tabell 3.5). Tabellen viser videre at skrapelodd var det vanligst forekommende spillet med 81 %, etterfulgt av de store lotterispillene (40 %) og gevinstautomater (31 %) for kvinner i aldersgruppen 16-24 år. For menn i samme aldersgruppe var også skrapelodd det spillet flest hadde deltatt i (80 %), etterfulgt av Tipping (46 %), de store lotterispillene, og gevinstautomater (begge med 43 %). Tabell 3.5 Deltakelse (%) i ulike typer enkeltspill etter alder og kjønn, nåværende spillere (N=2 640) Alder 16-24 25-44 45-64 65-74 Total Kvinner n=159 n=538 n=471 n=138 n=1 306 Lotto, Viking Lotto, Extra, Joker 40 78 88 91 78 Keno 4 6 6 2 5 Skrapelodd 81 77 64 53 70 Bingovarianter 8 6 6 9 6 Bingoautomat 2 1 1 0 1 Hestespill fra Rikstoto 3 11 12 11 11 Tipping fra Norsk Tipping 21 18 16 15 17 Oddsspill fra Norsk Tipping 4 5 2 2 3 Gevinstautomater (inkl utlandet/ferger) 31 15 8 7 14 Internettbaserte oddsspill (ikke Norsk Tipping) 0 1 0 0 1 Internettpoker 6 2 0 1 2 Kasinospill på Internett 2 2 1 0 1 Menn n=139 n=490 n=537 n=168 n=1 334 Lotto, Viking Lotto, Extra, Joker 43 83 84 85 79 Keno 11 10 8 7 9 Skrapelodd 80 67 53 48 60 Bingovarianter 5 4 3 4 4 Bingoautomat 2 1 1 1 1 Hestespill fra Rikstoto 14 26 28 24 25 Tipping fra Norsk Tipping 46 40 31 36 37 Oddsspill fra Norsk Tipping 36 31 11 8 21 Gevinstautomater (inkl utlandet/ferger) 43 28 14 10 22 Internettbaserte oddsspill (ikke Norsk Tipping) 22 14 2 1 8 Internettpoker 30 11 0 1 7 Kasinospill på Internett 10 4 0 0 3 Markert med gult: Økning med økende alder. Markert med grønt: Nedgang med økende alder.
30 3.1.8 Spillhyppighet innenfor hvert enkeltspill Tabell 3.6 viser spillhyppighet innenfor hvert enkeltspill. Tabellen viser at 23 % av de som hadde spilt på de store lotterispillene, hadde spilt slikt spill minst én gang i uka i gjennomsnitt. Blant de som hadde deltatt i Keno det siste året, var det bare 8 % som hadde spilt Keno minst én gang i uka i snitt I gruppen av spillere som oppga at de hadde spilt på gevinstautomater de siste 12 månedene, var det bare to personer som rapporterte at de hadde spilt slikt pengespill ukentlig. Vi har gjort nærmere analyser av gruppen som har spilt på gevinstautomater. Disse er beskrevet i et senere avsnitt (Kapittel 3.1.10). Tabell 3.6 Hyppighet av hvert spill blant de som har deltatt i spillet Spillhyppighet for angitt spill Sjeldnere enn N månedlig Månedlig Ukentlig Enkeltspill % % % Lotto, Viking Lotto, Extra, Joker 2 081 45 32 23 Keno 189 72 20 8 Skrapelodd 1 717 91 8 1 Bingovarianter 129 83 9 9 Bingoautomat 22 0 82 18 Hestespill fra Rikstoto 477 81 10 8 Tipping fra Norsk Tipping 710 67 22 12 Oddsspill fra Norsk Tipping 318 67 22 12 Gevinstautomater (inkl utlandet/ferger) 464 95 5 0 Internettbaserte oddsspill (ikke Norsk Tipping) 117 69 16 15 Internettpoker 115 48 31 22 Kasinospill på Internett 51 63 17 20 Markert med gult: Enkeltspill med høyest andel ukentlige spillere (over 20 %).
31 3.1.9 Endret forbruk Tabell 3.7 viser endring i forbruk på pengespill sammenlignet med året før undersøkelsen. De aller fleste oppga å ikke ha endret sitt forbruk, verken på enkeltspill eller på pengespill totalt. Tabell 3.7 Endring i forbruk på spill blant spillere siste år Antall (andel som har svart) Nedgang Uendret Økning Spill Lotto, Viking Lotto, Extra, Joker 2329 (88 %) 7,7 89,7 2,6 Keno 1929 (73 %) 3,3 95,0 1,7 Skrapelodd 2068 (78 %) 6,5 91,0 2,5 Bingovarianter 1936 (73 %) 3,2 96,1 0,7 Bingoautomat 1918 (73 %) 2,7 96,6 0,7 Hestespill fra Rikstoto 1966 (75 %) 3,7 94,4 1,9 Tipping fra Norsk Tipping 1985 (75 %) 4,7 93,4 1,9 Oddsspill fra Norsk Tipping 1931 (73 %) 3,9 94,3 1,8 Gevinstautomater (inkl utlandet/ferger) 1950 (74 %) 5,7 93,1 1,2 Internettbaserte oddsspill (ikke Norsk Tipping) 1921 (73 %) 3,0 95,4 1,6 Internettpoker 1915 (73 %) 2,8 95,4 1,7 Kasinospill på Internett 1914 (73 %) 2,2 96,6 1,2 Pengespill totalt 1961 (74 %) 6,3 90,7 3,0
32 3.1.10 Spill på gevinstautomat Tidligere automatspill Blant de 3 037 som hadde spilt pengespill minst én gang i livet, besvarte 3 003 personer (99 %) spørsmålet om de hadde spilt på gevinstautomater året før de ble trukket fra markedet (1. juli 2006 30. juni 2007). Blant disse oppga 1,6 % at de hadde spilt ukentlig, 3,0 % hadde spilt minst én gang i måneden, 23 % hadde spilt sjeldnere enn månedelig, mens de resterende ikke hadde spilt på gevinstautomater året før forbudet. Tilsvarende analyser blant de 2 640 personene som hadde spilt pengespill siste år ga omtrent den samme fordelingen av hyppighet av tidligere spill på gevinstautomatene (resultater ikke vist). Spill på automater etter 1. juli 2007 Alle gevinstautomater ble fjernet fra det norske markedet 1. juli 2007. I spørreskjemaet skrev vi at gevinstautomatene ble fjernet denne datoen (Vedlegg 1, spørsmål 18). Vi spurte spesifikt Hvor ofte omtrent har du spilt på disse spillene etter 1. juli 2007?. I alt svarte 464 personer, eller nærmere 14 % av utvalget, at de hadde spilt på Gevinstautomater inkl utlandet/ferger etter 1. juli 2007. De aller fleste av disse (95 %) oppga at de hadde spilt sjeldnere enn månedlig. I alt 25 personer svarte at de spilte på gevinstautomater En til flere ganger i måneden (n=23) eller En til flere ganger i uken (n=2). Disse er gruppert som månedlige spillere i de følgende analysene, og utgjør til sammen 0,7 % av utvalget (25/3436).