SAK NR 27/06: KLAGE FRA A PÅ JORDSKIFTEDOMMER B VED X JORDSKIFTERETT

TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK NR 27/06: KLAGE FRA A PÅ JORDSKIFTEDOMMER B VED X JORDSKIFTERETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 26. juni 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Jon Høyland, fungerende leder, Halvor Kjølstad, Trine Buttingsrud Mathiesen, Vidar Otterstad og Wenche Frogn Sellæg. Vidar Otterstad møtte som vararepresentant for Sigurd Klepp, som er inhabil. Ved brev av 15. mars 2006 har A inngitt klage på jordskiftedommer B ved X jordskifterett. Klagen gjelder dommeratferd og innholdet i avgjørelser. Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere tilskrev klageren i brev av 6. april 2006. I brevet ble det vist til fristreglene i domstolloven 237 fjerde ledd, og til begrensning i Tilsynsutvalgets kompetanse som følger av domstolloven 236 fjerde ledd. Klageren ble bedt om å presisere når de påklagede forhold fant sted. A presiserte og utdypet klagen i brev av 11. april 2006. Klagen med supplement er forelagt jordskiftedommer B som har avgitt uttalelse den 15. mai 2006. Embetsleder er orientert om saken. Embetsleder ga uttalelse i brev av 18. mai 2006. Brevet er sendt klager til orientering. Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere har innhentet uttalelse fra klagers prosessfullmektig, advokat C. Saksforholdet er i korthet følgende: Klagen gjelder særlig dommeratferd. X jordskifterett hadde i 2005 to saker til behandling hvor A fungerte som fullmektig for sin far, D, sak [...]/2000 og [...]/2004. Sak nr [...]/2000 var en sak om grensemerking, mens sak [...]/2004 gjaldt fastsetting av bruksrett i form av vegrett. Begge sakene var administrert av jordskiftedommer B. Sak [...]/2000 ble avsluttet høsten 2005. Dommen ble ikke påanket, og avgjørelsen er rettskraftig. Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telefon 73 56 70 00 Telefaks 73 56 70 01 E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 I sak [...]/2004 ble dom avsagt 19. desember 2005. Dommen ble forkynt for klager 11. januar 2006. Dommen ble påanket til X lagmannsrett, men ble avvist fra ankebehandling som følge av at kravet til ankesum ikke var oppfylt. Klager A - har i hovedsak vist til følgende: Saken gjelder hovedsakelig dom fra X jordskifterett angående jordskiftesaken i Z, men har også referanser til jordskiftesaken på Y som ble avsluttet i fjor. Klager har vært fullmektig for sin far i to jordskiftesaker de siste årene, og har observert at B har opptrådt flåsete og har hatt liten kontroll under møtene. I sak [...]/2000 ble det holdt grensemerking den 5. juli 2005 på Y. Jordskiftedommer B opptrådte da hissig overfor far til klager. Klagers far spurte B om E også hadde veirett over F s eiendom, siden dette ikke var nevnt i dommen. Da svarte B spydig: Ja selvsagt! Tror du de dro med helikopter til naustene sine for hundre år siden!? I sak nr [...]/2004 ble første rettsmøte holdt den 19. mai 2005 i Z. Jordskiftedommer B uttalte da at det sannsynlige utfall av saken var at G fikk utvidet bruksrett på veien, men at de selvsagt skulle høre på A sine motargumenter. B s svake møteledelse medførte at motparten fikk øse sine frustrasjoner over på klageren og hans far. B kom videre med uttalelser under rettsmøtet som er totalt upassende for en dommer. Han uttalte blant annet at det måtte være en fordel for klager og hans far å få flere å dele vedlikeholdet på. Denne uttalelsen var så dum at han umiddelbart ba om unnskyldning. Da var skaden allerede skjedd. Klager stiller spørsmål om hva som er vitsen med å være upartisk i rettsmøtet, når man slenger med leppa under befaringen. Dette gjaldt i begge saker og kan bevitnes. Dom ble avsagt den 19. desember 2005. Resultatet var ikke sjokkerende, men premissene var det. Jordskiftedommer B løy for å rettferdiggjøre dommen. B kom med påstander om tidspunktet for anlegg av veiene på eiendommene som i beste fall må sies å være feil. Videre er dommer B s uttalelser om stiftelsesgrunnlaget og betydningen av vegretten feilaktige og løgnaktige. Det faktum at begjæringen fra G opprinnelig gjaldt jordskifte etter vegloven, jf innkallingen, og at dette ble endret og strøket over til 2e etter telefonsamtale, viser at dette ble gjort av jordskiftedommer B for å rettferdiggjøre dommen. I begge saker formulerte B motpartens påstander, noe som gjorde det lettere for ham å avsi en dom. I sak [...]/2004 om Z ble B s forsøk på å formulere påstanden stanset av klagers advokat. Innklagede jordskiftedommer B har i hovedsak vist til følgende: Mange av de forhold som A påpeker i klagen og i presiseringen går på realitetene i de to aktuelle sakene. De kunne vært prøvd ved rettsmiddel som anke eller kjæremål. Sak nr [...]/2000 er avsluttet og rettskraftig. Dommen i sak nr [...]/2004 ble påanket, men ble avvist fra lagmannsretten da kravet til ankesum ikke var oppfylt. Jordskiftedommer B tar avstand fra klagers påstander om mangelfull begrunnelse og om at det er løyet og bløffet i domspremissene. Dette kunne for øvrig vært belyst ved ankebehandlingen.

3 Dommerens bistand til å formulere påstand for partene, går etter hans oppfatning ikke ut over den veiledningsplikt han har som dommer. De forhold som kan prøves av Tilsynsutvalget for dommere oppfatter B å være begrenset til misnøye med hans dommeropptreden under rettsmøter og befaring i marka. Han har vanskelig for å kjenne seg igjen i A sin fremstilling av enkelte situasjoner og uttalelser fra hans side. Dette omfatter også uttalelser som klager har tillatt seg å gjengi i sitats form. Som dommer opplevde han stemningen mellom partene som spent og opphetet ved de anledningene det vises til, men ikke mer enn det som er vanlig i saker med så høyt konfliktnivå. Han kan ikke huske spesielle uttalelser fra klagers motpart som han som dommer burde ha stoppet. Han kjenner seg ikke igjen i klagers beskrivelse av ham som hissig og spydig i sine kommentarer under rettsmøtene og spesielt befaringene i marka. Dommer B har vanskelig for å føle seg truffet av anklagene fra A. Heller ikke avdelingsingeniørene som har vært med fra jordskifteretten deler klagerens oppfatning av møtesituasjonene og hans opptreden i retten. Klagers prosessfullmektig, advokat C, gir sin tilslutning til A sin beskrivelse av jordskiftedommer B s bistand til den selvprosederende motpart under hovedforhandling den 21. september 2005. Dommer B gikk langt under rettsmøtet i å instruere G i hva hans påstand burde være. Det ble klart påpekt fra advokat C s side at dette fravek fra tidligere nedlagt påstand. G opprettholdt sin opprinnelige påstand. Advokat C har ingen øvrige kommentarer i forhold til den materielle side av jordskifterettens avgjørelse, da denne ble påanket til X lagmannsrett. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for behandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd andre setning. Det er ingen av partene som har bedt om å få gi forklaring for utvalget. Utvalget legger til grunn at klager har klagerett. Det vises til domstolloven 237 første ledd nr. 1. Det følger av denne bestemmelsen at den som mener at en dommer har overtrådt bestemmelsene i 236 og som selv har vært direkte berørt av dette har rett til å klage dommeren inn for Tilsynsutvalget. Generelt bemerkes at utvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Imidlertid gjelder det visse lovbestemte unntak fra denne myndigheten. En viktig begrensning i utvalgets myndighet følger av bestemmelsen i domstolloven 236 fjerde ledd, som sier at utvalget ikke kan vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig. Det betyr at dersom et forhold kan brukes som grunnlag for kjæremål eller anke til høyere domstol, kan Tilsynsutvalget ikke vurdere dette. Klager

4 som bygger på forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig skal derfor avvises fra klagebehandling i Tilsynsutvalget. De forhold i klagen som knytter seg til innholdet i rettsavgjørelsene i sak [...]/2000 og [...]/2004, er forhold som kunne vært gjenstand for bruk av rettsmidler. Det er uten betydning for spørsmålet om avvisning at anken i sak [...]/2004 ble avvist fra ankebehandling på grunn av for lav ankesum i saken. Den delen av klagen som knytter seg til innholdet og formuleringer i rettsavgjørelsene i saken blir etter dette å avvise, jf domstolloven 236 fjerde ledd. Tilsynsutvalget går deretter over til å vurdere den del av klagen som knytter seg til jordskiftedommer B s gjennomføring av rettsmøter med befaringer i sak [...]/2000 og [...]/2004. Det følger av domstolloven 237 fjerde ledd at fristen for å klage på en dommer er tre måneder etter at forholdet som er grunnlag for klagen, fant sted eller etter at klageren ble kjent med eller burde være kjent med dette forholdet. Klagen ble inngitt den 15. mars 2006. Den del av klagen som retter seg mot jordskiftedommer B s gjennomføring av rettsmøter, gjelder i det vesentlige rettsmøter med befaring gjennomført den 19. mai og 5. juli 2005. Tremånedersfristen for disse delene av klagen utløp dermed allerede henholdsvis 19. august og 5. oktober 2005. Klagen var dermed for sent innkommet. Domstolloven 237 fjerde ledd gir imidlertid Tilsynsutvalget adgang til å ta en sak opp til behandling etter klage eller av eget tiltak innen ett år etter at forholdet fant sted. Loven er formulert slik at dette er en adgang utvalget har, etter vurdering på fritt grunnlag. Klager kan ikke påberope seg noen rett til behandling av klagen etter denne bestemmelsen. I forarbeidene til bestemmelsen (Ot prp nr 44 (2000-2001)) uttaler departementet på side 179 om dette spørsmål at utvalget blant annet kan vektlegge om klager hadde rimelig grunn til å oversitte fristen. Videre legger departementet til grunn som en forutsetning for å ta en forsinket klage til realitetsbehandling, at klagen er fremsatt så snart det forhold som umuliggjorde eller sterkt vanskeliggjorde klagen er opphørt. Tilsynsutvalget har kommet til at det er tilstrekkelig grunn til å ta klagen under behandling, selv om tremånedersfristen er oversittet. Utvalget har lagt vekt på at jordskifterettens dom i saken ble avsagt den 19. desember 2005, og at klagen er inngitt innen tre måneder etter dette tidspunkt. Det er også lagt en viss vekt på at adgangen til å klage jordskiftedommere inn for Tilsynsutvalget er en ny ordning som trådte i kraft 1. januar 2006. Tilsynsutvalgets kompetanse til å realitetsbehandle en klage over dommerens atferd i et rettsmøte er begrenset. Som nevnt ovenfor, kan utvalget ikke vurdere forhold som kan gjøres til gjenstand for kjæremål eller anke til overordnet domstol, jf domstolloven 236 fjerde ledd. Dersom dommeren utviser en uheldig prosessledelse, vil det kunne gi grunnlag for anke over saksbehandlingen. Utvalgets kompetanse til å behandle klager over dommerens atferd under rettsmøter er nærmere utredet av Domstolkommisjonen i NOU 1999: 19 side 325 flg, særlig side 326 første spalte. Her fremgår det at utvalget forutsettes å kunne behandle uhøvisk eller utilbørlig atferd fra dommerens side. Det uttales videre at:

5 Dette innebærer bla. a. at grov, ubehøvlet opptreden fra en dommers side i et rettsmøte vil kunne gjøres til gjenstand for disiplinær forføyning. Det samme må gjelde (andre) utslag av slett møteledelse Tilsynsutvalget har ikke funnet det godgjort at jordskiftedommer B har opptrådt uhøvisk eller utilbørlig under rettsmøtene. Klageren har beskrevet B som flåsete med liten kontroll, hissig og spydig, og har eksemplifisert dette. Det er beklagelig hvis en part får et slikt inntrykk av rettens administrator. På den annen side ser ikke Tilsynsutvalget bort fra at klageren på grunn av sakens karakter kan ha vært særlig på vakt mot mulige overtramp, og derved lettere kan ha misforstått B s atferd. B har selv ikke kjent seg igjen i klagerens beskrivelse av atferden. Klagerens prosessfullmektig, advokat C, har i sin uttalelse bare gitt sin tilslutning til klagerens beskrivelse av at B gikk langt i å instruere motparten, G, i hvilken påstand han skulle nedlegge. De øvrige beskrivelser fra klageren står ukommentert. At dommeren hjelper en selvprosederende part med å formulere en påstand, er vanlig og må være helt i orden hvis det skjer innen rammen av saksanlegget. Hvis dommerens forslag går ut over denne ramme og i realiteten åpner en ny sak, kan det være spørsmål om det foreligger en saksbehandlingsfeil. Uansett skal det mye til før en slik bistand kan sies å stride mot god dommerskikk. Tilsynsutvalgets konklusjon blir etter dette at klagen blir å avvise så langt den gjelder forhold som kan overprøves ved rettsmidler, og at det for øvrig ikke foreligger grunnlag for å gi disiplinærtiltak. Tilsynsutvalget for dommere fatter slikt enstemmig: vedtak: 1. Klagen avvises i den utstrekning den gjelder forhold som kan overprøves ved rettsmidler 2. Det foreligger for øvrig ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak overfor jordskiftedommer B. * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for tingretten ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239. Kopi av dette vedtak sendes embetsleder ved X jordskifterett til orientering.