Rapport fra arbeidsgruppe for studentdata På grunnlag av møtet 23.06.2006 i styringsgruppen for DBH ble det nedsatt en arbeidsgruppe for studentdata. Endelig versjon av dokumentet var ferdig våren 2007. Dette dokumentet representerer arbeidsgruppens rapport. Medlemmer og mandat Medlemmer: Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen (leder) Fredrik Tennøe Dalen, Kunnskapsdepartementet Kjersti Sandsdalen, Kunnskapsdepartementet Helge Bjørnhaug, Universitetet i Oslo Øyvind Dahl, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Øyvind Edvardsen, Høgskolen i Tromsø Hans Jacob Berntsen, Høgskolen i Telemark Grete Koppang, Diakonhjemmets høgskole Yngve Bersvendsen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (sekretær) Arbeidsgruppens mandat: - Vurdere studieprogrambegrepet. Se på tiltak for å begrense mengden nye små studieprogrammer, for dermed å kunne gi bedre oversiktelighet og redusere risiko for feil innplassering i finansieringssystemet. - Vurdere nye rutiner for tilordning av kostnadskategorier på nye programmer. - Gjennomgå alle opplysningene om studieprogrammene, med spesiell vekt på studienivå. - Eventuelt andre problemstillinger i tilknytning til problembeskrivelsen ovenfor, eller andre forhold vedrørende studentrapporteringen til DBH. 1. Studieprogrambegrepet/omfanget av mange nye programmer/analyseenheter Definisjon av studieprogram i DBH: Med studieprogram menes en gitt samling emner som studenter kan tas opp til og få studierett på. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet. Arbeidsgruppen fant ikke grunn til å endre på denne beskrivelsen. Omfanget av nye programmer. I den hensikt å bidra til reduksjon av antall nye programmer mente gruppen at det bør legges til et par retningslinjer for opprettelse av programmer:
199800772 YB/LR 2 1. I de tilfelle der et studieprogram har flere underliggende studieretninger, bør det unngås at studieretningene i seg selv blir definerte som studieprogrammer. 2. Institusjonene anmodes til i størst mulig grad ikke dele opp eksisterende programmer slik at de blir på mindre enn 30 studiepoeng. Det bør unngås å opprette nye programmer på mindre enn 30 studiepoeng. Enkeltemner bør ikke registreres som program, men samles som paraplyprogrammer. Gruppen diskuterte muligheten for å legge sterkere begrensninger i opprettelsen av nye små programmer. Dette kan f.eks. gjøres ved at institusjonene instrueres til å opprette aggregerte programmer for et sett faktiske programmer med like egenskaper, f.eks. et sett årsstudier eller halvårsstudier per fakultet/avdeling innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, pedagogiske fag etc. Arbeidsgruppen antar at for noen institusjoner vil dette være hensiktsmessig, og er til dels også implementert ved enkelte universiteter. Men gruppen kom frem til at å sette slike generelle begrensninger for hele sektoren ikke er realistisk, spesielt for statlige høgskoler. Detaljeringsgraden er man avhengig av for intern informasjon og for å kunne rapportere korrekt ift. DBHs spesifikasjoner. Man begrenset derfor denne problemstillingen til å anbefale retningslinjene ovenfor. Det må i denne forbindelse nevnes at opprettelse av nye dataelementer tilknyttet programmene i seg selv er en årsak til økningen i antall programmer. Egenskaper som finansiering, organisering og spesifikasjon av fulltid/deltid gjør at det tvinges frem en oppsplitting av programmer av rapporteringsårsaker. Eksempelvis dersom det eksisterer en årsenhet i historie, som er lagt opp både som et fulltidsstudium og deltidsstudium, så må institusjonen splitte opp dette i to programmer for å tilfredsstille DBHs krav om korrekt heltid/deltids-spesifikasjon. Det samme forholdet gjelder ulik finansiering og ulik organisering. Denne effekten av innføring av nye egenskaper ved programmer bør tas med i betraktning når ytterlige informasjonsbehov diskuteres. Analyseenheter. Selv om det ikke settes sterke begrensninger i opprettelsen av programmer lokalt, er det et stort behov for aggregerte størrelser basert på felles egenskaper ved et sett enkeltprogrammer. Arbeidsgruppen velger å kalle disse størrelsene for analyseenheter. Denne aggregeringen må foretas av DBH. Aggregeringen kan gjøres ved å benytte eksisterende dataelementer i DBH, eventuelt modifisere disse dersom det er behov for det. På grunnlag av disse dataelementene kan det fremstilles analyseenheter basert på: - Studium - SSBs nus-system - Studienivå - Finansiering, f.eks. egenfinansierte programmer og eksternt finansierte programmer - Organisering, dvs. campus -programmer, desentraliserte programmer og fjernundervisningsprogrammer - Heltid/deltid, f.eks. heltidsprogrammer vs. deltidsprogrammer - Studieomfang, i form av programmenes studiepoeng - KDs kostnadskategorier - Organisasjonsenheter - Geografi, institusjonens plassering ift. fylke/landsdel Det kan lages analyseenheter som benytter et sett av disse kriteriene, f.eks. studieprogram av studium type humanistiske fag med et studieomfang på 180 studiepoeng på studienivå lavere grad. Mulighetene er mange, og jo flere kriterier involvert, jo mer detaljert blir analyseenhetene. De fleste av dataelementene nevnt ovenfor er brukt som analyseenheter i DBH-rapporter. Her blir det en oppgave for DBH å benytte disse dataelementene for å fremstille studentdata på en fleksibel måte som øker analysemulighetene.
199800772 YB/LR 3 2. Forslag til ny rutine for tilknytning av kostnadskategorier til studieprogrammer For å lette departementets arbeid med å fastsette kostnadskategorier på nye programmer, går arbeidsgruppen inn for at institusjonene selv registrerer forslag til kostnadskategori. Det må gjøres ved at nye programmer legges ut på DBH, hvoretter institusjonene innen en viss frist må ha registrert sitt forslag. Kriteriene for plassering må ligge tilgjengelig sammen med de nye programmene. Det må legges ut informasjon om hvordan tilsvarende andre programmer er blitt kategorisert tidligere, samt opplysninger om programmene som studiepoeng, nus-kategori, nivå og studium. Det må legges inn et kommentarfelt for tekstlig grunngivning. Når forslagene er lagt inn kan departementet gå inn og markere forslaget som godkjent, eventuelt endre kategori. Departementet har gitt en eksakt spesifikasjon på beregning av andel egenfinansiering for studieprogrammer som har en blandingsfinansiering egen/eksternt, og som tar utgangspunkt i programmets finansieringskategori. For programmer som ikke er endelig fastsatt, gjøres denne beregningen på grunnlag av institusjonens forslag, og endres dersom departementet bestemmer en annen kategori enn forslaget. 3. Dataelementer som beskriver studieprogrammer Når det gjelder de ulike dataelementene har arbeidsgruppen fokusert mest på nivå-beskrivelsen. Studienivå Følgende nivåer og spesifikasjon gjelder per i dag i DBH (uthevet): - LG - Lavere grad. - HG - Høgre grad/hovedfag. - MG - Mastergrad, inkludert de 4.årige sivilingeniør- og siviløkonom-utdanningene. - PR- Profesjonsstudium, dvs. programmer på mer enn 240 studiepoeng. - DG - Doktorgrad. - VU Videreutdanning. - HU- Høgskolekandidatutdanning, 2- eller 3-årige utdanninger som gir rett til tittelen høgskolekandidat. - US - Annet/uspesifisert nivå. Omfatter programmer på videregående skoles nivå, som forkurs for ingeniørutdanning, eller programmer som ikke er mulig å plassere i nivåene ovenfor. Arbeidsgruppen kom frem til at man må se helt nytt på innholdet i nivåspesifikasjonen. Derfor ønsker man å ta utgangspunkt i nivåinndelingen som ligger inne i FS, som er forholdsvis detaljert. Disse nivåene kan FS aggregere til et sett nivåer som blir rapportert til DBH. Disse nivåene kan DBH aggregere til noen hovednivåer, og det blir dermed et to-nivås hierarki som DBH-rapporter kan fremvise. I Mstas finnes ikke noen detaljert nivåinndeling, og her må institusjonene fysisk erstatte de eksisterende nivåkodene med nye nivåkoder for programmer, emner og kandidatbenevnelser, noe som kan være forholdsvis arbeidskrevende.
199800772 YB/LR 4 Forslag fra arbeidsgruppen: Nivåkode Nivåets navn Aktuell for: P=Programmer Nærmere forklaring: Aggregeres til hovednivåer: E= Emner K=Kandidatbenevnelser B3 Bachelor, normert studietid 3 år P og K Bachelor, normert studietid 3 år. Lavere nivå B4 Bachelor, normert studietid 4 år P og K Bachelor, normert studietid 4 år. Lavere nivå HK YU Høyskolekandidat, normert studietid 2 år Yrkesutdanning, normert studietid 4 år P og K Høyskolekandidat, normert studietid 2 år. Lavere nivå P og K Programmer og kandidatbenevnelser for hhv.allmennlærerutdanning og faglærerutdanning med normert studietid 4 år (240 studiepoeng). P og K Programmer og kandidatbenevnelser på 60 studiepoeng, som PPU. ÅR Årsstudium (60-studiepoengsenheter) LN Lavere nivå P, E og K Omfatter: - Programmer på mindre enn 60 studiepoeng på lavere nivå. - Programmer og kandidatbenevnelser over 60 og mindre en 120 studiepoeng som ikke inngår i nivåkategoriene B3, B4, HK og YU, f.eks. videreutdanninger innen helsefag på 90 studiepoeng (anestesi/operasjon/intensiv, barnepleie etc.) - Emner som inngår i bachelorprogrammer (B3 og B4), høgskolekandidatprogrammer (HK), yrkesutdanninger (YU) og årsstudier (ÅR). - Emner som inngår i de tre første årene av en 5-årig mastergrad. - Annet som ikke passer i de fem kategoriene over. Lavere nivå Lavere nivå Lavere nivå M2 Master, normert studietid 2 år P og K Iht. 3 i forskrift om krav til mastergrad. Høyere nivå ME Master, erfaringsbasert, 1 ½ 2 år P og K Iht. 5 i forskrift om krav til mastergrad. Høyere nivå MX Master, normert studietid P og K Iht. 7 i forskrift om krav til mastergrad. Høyere nivå 1 1 ½ år HN Høyere nivå P, E og K Omfatter: Høyere nivå - Hovedfag-/magistergradsprogrammer/-grader, med tilhørende emner. - 2-årige videreutdanning er innen helsefag (f.eks. jordmor) - Emner for alle masterprogrammer med studietid t.o.m. 2 år (M2, ME, MX). - Emner som inngår i de 2 siste årene av en 5-årig mastegrad (M5). - Emner som inngår i profesjonsprogrammer (PR). M5 Master, normert studietid 5 år P og K Iht. 4 i forskrift om krav til mastergrad. Integrert mastergrad/profesjon PR Profesjonsstudium P, E og K Profesjonsprogram/grader med over 240 studiepoeng for hele studietiden; teologi, medisin, psykologi, veterinær etc. Integrert mastergrad/profesjon (5-7 år). Tilhørende emner kan plasseres på PR, eventuelt på lavere nivå (LN) eller høyere nivå (HN). FU Forskerutdanning P, E og K Doktorgradsnivå; programmer, emner og grader. Forskerutdanning US Uspesifisert nivå P og E VGS-nivå, samt uplassert og lovlige semesterregistreringer dr.grad. Uspesifisert nivå Forskriften ang. mastergrad finnes på: http://odin.dep.no/kd/norsk/utdanning/hogreutdanning/kvalitetsreformen/045071-200002/index-dok000-b-n-a.html Forskriften for bachelorprogram ved den enkelte institusjon finnes på: http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftloksok?base=alle&sys=2&felt=titt&emne=bachelorgrad&button=s%f8k&pros=02 Høyskolekandidat er fortsatt i bruk. Den er toårig, og kan inngå som de to første årene i en bachelorgrad eller være selvstendig. Angående videreutdanning
199800772 YB/LR 5 Forslaget ovenfor har ikke med et eget nivå for videreutdanning (VU). Gruppen mener at å oppfatte videreutdanning som et eget nivå som et alternativ til de øvrige nivåene kan være noe misvisende, da videreutdanning er en egenskap ved programmer/emner uavhengig av studienivå. Arbeidsgruppen foreslår derfor at videreutdanning som eget nivå går ut, og at det istedenfor opprettes et nytt dataelement for studieprogrammer, med tre mulige dataverdier: - Dataverdi 0: Nei, ikke videreutdanning - Dataverdi 1: Ja, videreutdanning, krever ikke en universitets/høgskoleutdanning for studierett - Dataverdi 2: Ja, videreutdanning, krever en universitets/høgskoleutdanning for studierett Dette innebærer at det må legges inn et nytt dataelement i FS og Mstas, og at institusjonene registrerer denne opplysningen for hvert enkelt program. Konsekvensen for DBH-rapporter vil være at videreutdanning vil forsvinne som et eget nivå i studentrapporter, inkludert budsjettrapporter. Det må istedenfor lages en egen inngang kalt videreutdanning, der man kan få frem opptak, registrerte studenter, eksamensproduksjon m.m. på de programmene som institusjonene har haket av som dette, også fordelt på videreutdanning som det kreves/ikke kreves en UH-utdanning for studierett, som vil være en ny informasjon. Denne endringen berører ikke selve definisjonen av begrepet videreutdanning, som er: Videreutdanning (programmer med dataverdi 1 og 2) er programmer som gir ny formell kompetanse på universitetsog høgskolenivå. Dette er spesielt tilrettelagte videreutdanningsprogram på lavere eller høyere grads nivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Det foretas egne opptak til videreutdanninger. Med spesiell tilrettelegging menes her at tilbudene både mht. målgruppe, faglig innhold og pedagogisk tilnærming, har en intensjon om å være videreutdanning tilpasset behov i samfunns- og arbeidsliv. Denne beskrivelsen har ikke arbeidsgruppen funnet grunn til å endre. Studium Gruppen mener at de eksisterende kategoriene ikke er tilstrekkelig god, og må muligens revideres. På sikt kan det bli aktuelt å fase ut studium-tabellen og gå over til nus-inndelingen, men man må da forsikre seg om at ikke viktig informasjon forsvinner. Problematikken bør diskuteres videre. Andel av heltid og studiepoeng Data for disse to dataelementene kan være problematisk for samleprogrammer som består av et sett mindre programmer eller et sett emner. Eksempelvis er det opprettet programmer som Enkeltemner ved HF-fakultetet, der det er rapportert studenter som er påmeldt et eller flere enkeltemner, og som ikke går på noe spesifikt studieprogram. Siden disse studentene tar enkeltemner med ulikt studiepoeng, og over ulik tidsrom, vil studiepoeng og andel av heltid være problematisk å angi eksakt. Dette blir et skjønnspørsmål, basert på hvor mange studiepoeng som tas i gjennomsnitt. F.eks. dersom disse studentene antas å ta gjennomsnittlig 15 studiepoeng på ett semester (30 er normert på fulltid), kan det legges inn studiepoeng på 15, andel av heltid 0.5. Andel av heltid benyttes for omregne antall personer til heltidsekvivalenter, og er mest interessant for statlige høgskoler. Øvrige dataelementer som institusjonene må legge inn data for på studieprogrammer; prosent egenfinansiering, organisering og prosentandel praksis anses som mindre problematisk rent definisjonsmessig. De to siste er imidlertid ganske nye dataelementer, og datakvaliteten bør gjennomgås.
199800772 YB/LR 6 4. Nye data til DBH Kandidater på praktisk-pedagogisk utdanning. Rapportering av kandidater på PPU har vært variabel på grunn av at PPU ikke alltid har vært oppfattet som en vitnemålsgivende kandidatutdanning. Arbeidsgruppa mener at det må presiseres klart at Praktisk-pedagogisk utdanning bør legges inn som kandidatbenevnelse, og at det blir rapportert ferdige kandidater på dette for samtlige institusjoner. Primærsøkere/opptak (NOM-opptaket via SO). Fra og med 2007 må DBH ha data om primærsøkere, basert på data til Samordna opptak (SO). Må ha data på antall personer og inntakskvalitet fra videregående opplæring (antall karakterpoeng, antall fordypningspoeng, antall realfagspoeng, antall yrkesfaglige poeng etc). Data rapporteres på studieprogramnivå, og kan tas ut enten fra FS og Mstas eller fra SO. Et problem med data oversendt fra SO er at disse må dekonverteres fra kodesettet (institusjonskoder og studieprogramkoder) som benyttes i SO til kodesettet som benyttes i DBH (samt FS og Mstas). Frist for rapportering bør være den samme som for studentdata for høstsemesteret: 15.10. Det må sikres at data samsvarer med endelige tall fra Samordna opptak. Arbeidsgruppen mener også at data om primærsøkernes geografiske tilknytning er interessante data, og ønsker dette til DBH. Utvekslingsstudenter. Til DBH rapporteres utvekslingsstudenter med et opphold på mer enn 3 måneder. I tillegg ønsker NOKUT data på personer som har et kortere opphold. Arbeidsgruppen ser behovet for dette, men data må rapporteres slik at det blir mulig å få rapporter i DBH hvor studenter med utvekslingsopphold på mindre enn 3 måneder holdes utenfor og andre rapporter hvor de tas med. DBH tar dette opp med NOKUT. 5. Videre arbeid Programmer som fører fram til grad eller ikke Arbeidsgruppen diskuterte om det kunne være aktuelt å legge til et nytt dataelement på studieprogrammer som spesifiserte hvorvidt et program fører fram til en grad eller ikke. Denne informasjonen skal ligge inne både i FS og Mstas, men datakvaliteten er usikker. Tas opp ved senere anledning. Nuskoder Mstas har ikke lagt til rette for nuskoder på emnenivå, og for de som har FS er datakvaliteten høyst varierende. Dersom DBH hadde hatt gode data på dette for alle institusjonene, kunne f.eks. arbeidsgruppene som vurderer karaktersetting ved institusjonene fått data fra DBH, istedenfor å måtte kontakte den enkelte institusjon. Eksamensproduksjonen kunne da også vært relatert til fag, eksempelvis, fag som engelsk, matematikk, sosiologi etc, noe som ikke er mulig å gjøre på studieprogramnivå. Arbeidsoppgaven med å legge inn data på emnenivå, med god kvalitet, er meget omfattende. Arbeidsgruppen mener at det bør opprettes en egen gruppe for gjennomgang av nuskoder og praktisk bruk av disse. Arbeidsgruppa tok opp hvorvidt det er ønskelig/mulig å fase ut dagens studium-variabel, og erstatte denne med nus-klassifiseringen. Alternativt forbedre klassifikasjonen for studium. Bør tas opp i den nye arbeidsgruppen.
199800772 YB/LR 7 Data på årskull Arbeidsgruppen mener det vil være interessant å få inn registrerte studenter og eksamensdata på årskullnivå. Må eventuelt begrense seg til de som faktisk er registrert, dvs. se bort fra permisjoner, overganger mellom programmer, forsinkelser i studietid etc. For institusjonene kan dette eksempelvis si noe om fremtidig produksjon. Noen pilotinstitusjoner kan plukkes ut for å analysere datakvaliteten. Må arbeides videre med. Ferdige kandidater vs fullførte studieprogrammer Forskjellen på ferdige kandidater og fullførte studieprogrammer, som er to separate rapporteringer til DBH, ble diskutert. Førstnevnte tar med kun vitnemålsgivende programmer, som stort sett gir en grad, mens sistnevnte tar med alle programmer, dvs. både vitnemålsgivende og ikkevitnemålsgivende programmer. Ferdige kandidater blir dermed et subsett av fullførte programmer. For universiteter og vitenskapelige høgskoler, er fullførte studieprogrammer i ulik grad rapportert, og anses ikke som viktig, f.eks. personer som fullfører årsenheter etc, som ikke gir et vitnemål. For de fleste av disse institusjonene er data lagt inn slik at det er de samme tallene som kommer ut i begge datauttakene. Det kan nevnes at i tilsvarende data til SSB kommer vitnemålsgivende kvalifikasjoner ikke med i datauttaket for fullførte studieprogrammer. For statlige høgskoler er fullførte også på ikke-vitnemålsgivende programmer viktig å synliggjøre, spesielt videreutdanninger innen helsefagene. Forholdet mellom disse to rapporteringene bør diskuteres videre. Arbeidsgruppen foreslår at FS og Mstas implementeres slik at programmer på mindre enn 30 studiepoeng ikke tas med i datauttaket for fullførte studieprogrammer. Det ble diskutert litt hvordan studenter som hopper av et bachelorprogram, og som får vitnemål som høgskolekandidat, skal rapporteres. I så tilfelle må det eksistere et høgskolekandidatprogram å rapportere studenten på. I denne sammenheng kan også nevnes problemstillingen rundt frie bachelorgrader. På grunnlag av forskrift om krav til bachelorgrad har studenter mulighet for å bygge opp kompetanse i form av en "fri" bachelorgrad, en praksis som forventes å øke i tiden framover. En fri bachelorgrad kan forstås som at studenter har mulighet til å sette sammen mindre enheter, som ulike emner, halvårsenheter, årsenheter etc. som summerer seg til 180 studiepoeng, og kan kreve å få et bachelorvitnemål på dette grunnlaget. Disse mindre enhetene kan være tatt ved samme institusjon, eller ved ulike institusjoner. Det oppstår et problem hvordan dette skal rapporteres; koblingen til studieprogram og kandidatbenevnelser. Problemstillingen bør tas opp til videre diskusjon. Doktorgradsdata Eksamener i doktorgradsemner som tas av personer i doktorgradsprogrammer blir stort sett rapportert av institusjonene. I tillegg har noen rapportert selve avhandlingen som eksamen. Det bør diskuteres om det er ønskelig med en felles rapporteringsmåte på dette. Personer i doktorgradsprogrammer rapporteres slik at dersom en person er aktiv en eller annen gang innenfor semesteret, så blir vedkommende rapportert. Det bør diskuteres hvorvidt det, som for studentdata, blir opprettet et bestemt telletidspunkt også på doktorgradsnivå. Konsekvensen vil bli noe færre personer. Det ble etterlyst felles retningslinjer for start- og sluttdato for personer i doktorgradsprogrammer. Noen institusjoner har ansettelsesdato som startdato, andre ikke. FS har en egen arbeidsgruppe for doktorgradsmodulen, og disse tingene kan tas opp her.
199800772 YB/LR 8 Reelle fulltidsstudenter Arbeidsgruppen tok opp problematikk rundt omfanget av reelle fulltidsstudenter, dvs. studenter som er registrert på fulltidsprogrammer, men som tar færre emner og slik sett ikke følger programmets normerte progresjon. Dette kunne vært interessant informasjon, og tas opp senere. Avvikende søknads- og opptaksrutiner Visse studieprogram har søknads- og opptaksrutiner som ikke helt passer inn med fristene for rapportering. Eksempelvis kan det være programmer der det søkes via SO til høstopptaket, men noen studentkull skal ikke begynne på studiet før vårsemesteret etter. Etatstyringsmøter Det tas ut et omfattende datauttak til bruk i styringsdialogen med departementet. Disse uttakene er spesifisert slik at det kan være problematisk å gjenfinne data i faste DBH-rapporter. DBH ser nærmere på dette. Arbeidsgruppe for resultatindikatorer Det er en arbeidsgruppe for resultatindikatorer innen student- og forskningsdata. Det bør vurderes i sterkere grad å koble denne til DBH. 08-01-2007/YB