Ba,Sr-mineraler i Kongsberg s01vforekomster - en forel0pig rapport Fred Steinar Nordrum, Alf Olav Larsen & Muriel Erambert Innledning Et signifikant innhold av bariummineraler er et av de karakteristiske trekk ved Kongsberg s0lvforekomster. Dette har vrert kjent lenge. Inneholdet av baritt i enkelte forekomster er sa stort at utvinning har vrert vurdert. De er blant de betydligste barittforekomstene i landet. S0lvforekomstene er dessuten blant de beste funnsteder for harmotomkrystaller i Nord Europa. Et nytt bariumholdig mineral, armenitt, ble beskrevet av Neumann i 1939. Kalifeltspaten i forekomstene er bariumholdig (hyalofan). Funn av brewsteritt i 1994, et nytt funn av armenitt i 1998 og bariumrik heulanditt i 2002 initierte denne unders0kelsen, hvor et stort antall analyser av de forskjellige bariummineralene er utf0rt med elektron mikrosonde. Baritt, BaS04 Baritt opptrer over hele Kongsberg ertsdistrikt, men opptrer i enkelte arer i st0rre mengder. Srerlig gjelder dette Bratteskjerpet. Barittrike arer er ogsa kjent fra Kongens gruve, Smidsrud skjerp, Mildigkeit Gottes gruve, Samuel gruve, St. Andreasberg gruve, Kjennerud gruve, Louisehaugen gruve, Blarud skjerp og f1ere steder pa Vinoren. Baritt opptrer overveiende som grov-krystalline, grahvite aggregater. I noen smadruser er det funnet enkelte, sma skiveformete krystaller, offest av heller darlig kvalitet. I Gottes HOlfe in der Noth gruve er det imidlertid funnet noen fa st0rre druser med gode krystaller opptil 4 em, senest av Erik Syvertsen og Vidar Brrend midt pa 1990-tallet. Krystallene er delvis transparente og fargen varierer fra grahvit til farvel0s til Iysegul. Baritt opptrer sammen med kalsitt, harmotom og pyritt. Tidligere funn av barittkrystaller fra Gottes HOlfe er beskrevet av MOnster (1883) og Vogt (1908, med krystalltegninger).,.. "'~~-. -- ----~ ". 2- -~-'-'.-.../ \. \ Krystalltegninger av baritt fra Kongsberg, etter Vogt (1908). 43
BariU fra GoUes Hulfe in der Noth gruve er analysert, men det ble ikke pavist andre detekterbare elementer enn barium og svovel. Hyalofan, (K,Ba)AI(Si,AlhOa Bugge (1917) oppgir at Kongens gruve hovedgang inneholder betydelige mengder av den bariumholdige feltspaten hyalofan, de sydlige ganger i Samuel gruve stor mengde, og en gang i Dergleiehen har hyalofan og kalkspat som viktigste gangmineraler. Feltspaten er ogsa funnet pa mange av de 0vrige hovedgangene. Bugge (1917) oppgir at hyalofan fra Dergleiehen inneholdt 8,80 vekt% BaO, som tilsvarer 17 mol-% av eelsian-endeleddel. Neumann (1944) nevner fem funn av hyalofan, hvorav to fra GoUes Hulfe in der Noth gruve, en fra Mildigkeit Gottes gruve og to uten spesifikk lokalitetsangivelse. Basert pa brytningsindeksen har han beregnet at hyalofan fra de fem lokalitetene inneholdt 17-25 mol % eelsian. Var unders0kelse omfaller to funn av hyalofan: vannklare krystaller opptil 4 mm i Golles Hulfe ca. niva 150 m, og hvite mikrokrystaller i Mildigkeit Golles niva 84 m. Den f0rste feltspaten inneholdt 32 mol-% eelsian, mens den andre inneholdt 25 mol% eelsian. Resultatene er vist i Tabell 1. Rosabrun feltspat er funnet i Svarte Torstein gruve. Delle viste seg a veere albitt, uten detekterbart innhold av barium eller strontium. Harmotom, (Bao.s,Cao.s,K,Na)s[AlsSi1,032)'12H20 Neumann (1944) oppgir funn av harmotom i stoll til Nye Segen Golles Nr. 9, Golles Hulfe in der Noth niva 312, Anne Sofie og Nye Segen Golles gruver. De siste ars funn viser at mineralet opptrer i sveert mange av forekomstene i Kongsberg ertsdistrikl. Seerlig mye er det fun net i stoll nr 5 til Nye Segen Golles gruve, i Asland gruve og Nordre Ravnas og annet Ravnas skjerp, Sverig skjerp, minst 4 lokaliteter i Golles Hulfe gruve, Mildigkeit Golles gruve, Bratteskjerpet og Madsebakken byggefell. Krystaller opptil 1 em er funnel. De fleste krystaller er hvite til vannklare, men en del er Iysegule, orange, r0dorange eller brune. Kjemisk sammensetning av harmotom fra 10 lokaliteter og med forskjellige farger er bestemt i den foreliggende unders0kelsen. Resultatet viser at mineralet har en relativt ensartet kjemi, med liten substitusjon av K og Na for Ba (se tabell 2). Et r0dt pigment i harmotom fra stoll til Nye Segen Golles Nr. 9 ble av Neumann (1944, s. 114) antatt a veere pyrargyrill. Var unders0kelse derimot viser at mde inklusjoner i mikrokrystaller av harmotom fra Golles Hulfe in der Noth er sinober (cinnabar, cinnabaritt) (HgS), og derved f0rste funn av delle mineralet i Norge. Enkeltpartiklene av sinober er opptil O,Ox mm store, og opptrer sammen med inklusjoner av pyrill og sinkblende. Det ble ogsa observert inklusjoner av et annet Ba-mineral, men kornene var for sma til a gi en fullstendig analyse. Heulanditt, (Cao.5,Sro.5,Bao.5,Na,K)g(AlgSi27072] -24H20 "Heulandit findes gjerne sammen med desmin", skriver Bugge (1917, side 150). Neumann (1944) trodde antagelig dette var en feilidentifisering, og nevner derfor ikke dette minerale!. I 1990-arene ble imidlertid heulandilt fun net i Bralleskjerpet, Fiskel0s skjerp, Anne Sophie gruve og Ringnesgangen gruve (Bancroft et al. 2001), og i 2002 ogsa i Nordre Ravnas skjerp. Den foreliggende unders0kelsen viser at heulandill fra Nordre Ravnas skjerp og Bralleskjerpet er seerdeles barium- og strontiumrike. Felles for disse er at de opptrer sammen med baritt, brewsterill-ba, brewsterilt-sr og harmotom. Det arbeides videre med disse heulandillene, og resultatene vii bli publisert senere. Heulanditt-Ca fra Anne Sophie gruve inneholder betydelige mengder kalium og strontium, fra Fiskel0S skjerp betydelige mengder barium og kalium og Ringnesgangen gruve signifikante mengder av barium og strontium (Nordrum et al. 2003, tabell 1). Heulandill-Ca opptrer sammen med stelleritt i Fiskel0S skjerp og Ringnesgangen gruve. 44
Armenitt, BaCa2AIsSig0302H20 Mineralet ble opprinnelig funnet i en stuff fra Armen gruve, innsamlet 1877 og siden oppbevart pa Mineralogisk-Geologisk Museum i Oslo (Neumann 1939, 1941). Et nytt funn ble gjort I mai 1998 av Harald Kristiansen og Per Neerbl2l i Bratteskjerpet. Hvite, pseudoheksagonale, prismatiske krystaller opptil 1,6 cm lange og 4 mm brede ble funnet i sma druser sammen med sma krystaller av epidot og axinitt pa grensen mellom en kalsittdominert og en barittdominert are. Kvarts, amfibol, prehnitt, sinkblende, svovelkls, kobberkis og blyglans var ogsa tilstede (Bancroft et al. 2001). Mikrosondeanalysene viser at armenitten er ganske homogen og har en sammensetnlng som samsvarer med den kjemiske formelen (se tabell 3). Epidot fra en armenlttdruse I Bratteskjerpet ble ogsa analysert (se tabell 4). Backscatter-bildet vlser at krystallen er konsentrlsk sonert. Den ytre sonen inneholder omkring 2,76 % SrO, mens kjernen inneholder kun 0,61 % SrO. Brewsteritt, (Ba,Srh[AI4Si12032]10H20 Brewsteritt ble funnet som velformede krystaller opptll flere mm lange i Nordre Ravnas skjerp av Harald Kristiansen I 1994. Analyser viser at dette hovedsakelig er brewsteritt-ba, den sjeldneste av de to mlneralene i brewsterittserien. Brewsteritt ble dessuten funnet av oss I 2002 i Bratteskjerpet. Her opptrer to generasjoner med krystaller. De sma krystallene av yngste generasjon og ytterdelen av de stl2lrre krystallene av eldstegenerasjon bestar av brewsteritt-ba, mens kjernen I de stl2lrre krystaller av eldste generasjon bestar overveiende av brewsterite-sr (Larsen et al. 2003). En utfl2lrllg artikkel om mineraler I brewsterittserien fra Norge er under forberedelse. Kilder til barium 09 sulfatisk svovel I permtiden da mineralene i sl2llvforekomstene ble utfelt fra sirkulerende, hydrotermale ll2lsninger langs sprekker som ble dannet I de omliggende, prekambriske bergartene i forbindelse med riftingen I Oslofeltet, la det fremdeles kambroslluriske sedimenter over Kongsberg, og det permiske havet hadde transgredert og strakte seg sannsynligvls ogsa inn over Kongsberg. De stl2lrre sprekkene og forkastningene nadde opp til overflaten, og i hvert fall i perioder har de hydrotermale Il2lsningene veert i kontakt med sedimentene og med havvannet. Basert pa Isotopundersl2lkelser av svovel i baritt fra Kongsberg samsvarer det meste av sulfatisk svovel I forekomstene med svovel fra permisk sjl2lvann (Segalstad 2000). Svovel I en mindre og yngre del av baritten kan midlertid stamme fra sulfider I fahlbandene (Segalstad pers. medd.). Det sulfldlske svovel har muligens blltt oksydert samtidig som sl2llv transportert som loner I de hydrothermale Il2lsningene ble redusert og utfelt som gedlgent sl2llv. De kambrosiluriske sedimentene I Oslo-feltet er stedvis ganske bariumrlke (Bjl2lrlykke & Griffin 1973). Det er stor sannsynlighet for at bariuminnholdet I sl2llvforekomstene stammer fra de kambrosiluriske sedimentene. Storparten av barium I de andre mineralene I sl2llvforekomstene stammer trolig fra baritt, ved at senere hydrotermele ll2lsninger Il2lste opp Iitt av den tidligere avsatte baritt og nye bariummlneraler ble utfelt. Takk Takk til Harald Kristiansen og Bjl2lrnar Jacobsen for opplysninger og prl2lver. Referanser BANCROFT, P., NORDRUM, F. S. & LYCKBERG, P. (2001): Kongsberg revisited. Mineralogical Record 32 (3), 181-205. 45
BJ0RLYKKE, K. & GRIFFIN, W. L. (1973): Barium feldspars in ordovician sediments, Oslo region, Norway. Journal ofsedimentary Petrology, 43 (2), 461-465. BUGGE, C. (1917): Kongsbergfeltets geologi. Norges Geologiske Unders0kelse 82,272 p. LARSEN, A. 0., NORDRUM, F. S. & ERAMBERT, M. (2003): Mineraler i brewsterittserien fra norske lokaliteter. Norsk Bergverksmuseum, Skrift 25, 41-42. MONSTER, T. (1883): Bemrerkninger om Kongsbergmineralerne. Nyt Magazin for Naturvidenskabene 27,309-322. NEUMANN, H. (1939): Armenite, a new mineral. Preliminary note. Norsk Geologisk Tidsskrift 19,312-313. NEUMANN, H. (1941): Armenite, a water-bearing barium-calcium alumosilicate. Norsk Geologisk Tidsskrift 21, 19-24. NEUMANN, H. (1944): Silver deposits at Kongsberg. Norges Geologiske Unders0ke/se 162, 133 p. NEUMANN, H. (1985): Norges mineraler. Norges Geologiske Unders0ke/se, Skrifter 68, 278 p. NORDRUM, F. S., LARSEN, A. O. & ERAMBERT, M. (2003): Minerals of the heulandite series in Norway - a progress report. Norsk Bergverksmuseum, Skrift 25,51-62. SEGALSTAD, TV. (2000): Native silver from Kongsberg. In Roaldset, E. & Sjulsen, S.-E. (Eds.): Highlights, selected attractions, Natural History Museums and Botanical Garden. University of Oslo. 34-39. VOGT. TH. (1908): Schwerspat aus Norwegischen Vorkommen. Norsk Geologisk Tidsskrift 1 (9), 1-56. (Schwerspat von Kongsberg, s. 24-33, krystallfig. 8-11). 46