Kvernes stavkirke Vurdering og forslag til behandling av interiør og inventar

Like dokumenter
A335 Kvernes stavkirke Konservering av epitafiet i koret. Forprosjekt

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret.

A 291 Hopperstad stavkirke

A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 193 Fjære kirke, Grimstad kommune, Aust-Agder

Kvernes stavkirke. Undersøkelse og behandling av interiør og inventar i kirkerommet

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

PREKESTOLEN I RINGEBU STAVKIRKE

A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN

KVERNES STAVKIRKE. AVSLUTTENDE ARBEIDER I INTERIØRET

A 186 Froland kirke, Froland kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

A 128 RINGEBU STAVKIRKE

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

A 206 HOLUM KIRKE BEHANDLING AV PREKESTOL

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri

Kaupanger stavkirke. NIKU Oppdragsrapport 246/2009. Behandling av altertavle, prekestol, døpefont og Gjødeepitafiet, samt limfargedekor i kor og skip.

B f 248 Bryggen i Bergen

Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 128 Ringebu stavkirke

VELKOMMEN TIL MALVIK KIRKE

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1

TILSTANDSREGISTRERING AV KUNST OG INVENTAR I GOL STAVKIRKE

KVERNES STAVKIRKE. KONSERVERING AV EPITAFIET I KORET, TRE VÅPENSKJOLD OG EN LYSESTAKE

En kirkedekoratør på 1600-tallet

A 69 ROLLAG STAVKIRKE

A 128 Ringebu stavkirke

B.f Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012

Eidsborg stavkirke. Rapport Kunst og inventar 35/2007. Konservering av veggmalerier fra 1600-tallet og paneler fra middelalderen

Hopperstad stavkirke. Behandling av kunst og inventar. Forprosjekt

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 157/2017 A 6 RØDENES KIRKE. Konservering av kirkens døpefont fra 1700-tallet. Nina Kjølsen Jernæs

Stavkirker. Reinli, Hegge, Lomen, Torpo.

A-68 Flesberg kirke Avdekking og behandling av og 1700-talls dekor i skipet

Limfargedekor og kalkmaleri i norske kirker, utbredelse og tilstand

Vel Bevart! B.359. Røros. Bergmannsgata 19 Engzeliusgården. Portrommet Forslag til tiltak. Rapport nr: 16/2017

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT

Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen.

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 12/2014. Domus Medica, UiO. Behandling av S. Westbøs «Veggmaleri»

Sofienberg skole, Oslo

A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG

Rapport Kunst og inventar nr. 4/2006. A-68 Flesberg stavkirke. Prøveavdekkíng av 600-tallsdekor í skipet. Terje Norsted. flin

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

Bodø Kunstforening. Storgata Bodø. Vedr. Konservering/restaurering av et maleri og en smukkramme. Bodø,

EIDSFOS HOVEDGÅRD - RESTAURERING AV HOVEDDØR RAPPORT OG ANVISNINGER Bente Bjerknes og Ragnar Kristensen, februar 2010

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster

FARGEUNDERSØKELSER PÅ LEDAAL Anne Ytterdal. Malerikonservator, Arkeologisk museum i Stavanger (foto: AY)

ALTERSKAPET I A 425 RØST KIRKE

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata

A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks

RAPPORT. Ringebu stavkyrkje. - Dokumentasjon av stavkyrkjeprogrammet

NIKU. Oppdragsrapport. nr.29/2011

Fargeundersøkelser av eksteriøret

To ukjente kors i Uvdal stavkirke

A 380 VOSS KIRKE. BEHANDLING AV PREDELLA OG FORPROSJEKT PÅ BEHANDLING AV RAMMEN PÅ ALTERTAVLEN

A 144 Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal kommune, Oppland. Behandling av kirkens middelalderrelieff

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 40/2017 A 365 LADE KIRKE. Behandling av prekestol. Wedvik, Barbro

-N t. Kinn kirke. Behandling av altertavle, epitafium og helgenfigurer. Jørgen Solstad. Rapport Kunst og inventar nr 12/2006

Kommunenes hus i Oslo Tilstandsvurdering av mosaikkene på fasaden

Om det verste skulle skje...

KONSERVERINGSARBEID I KVERNES STAVKIRKE SOMMEREN 2012

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og Etter 1720 kalles

NIKU Oppdragsrapport 1/2012 A 189 Tromøy kirke. Konservering av altertavle, prekestol og skriftestol. Nina Kjølsen Jernæs

Stenkjellerene på Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen. Bellgården. Bygning 7E Fargeundersøkelse på nordfasaden, 2.etasje

Kaupanger stavkyrkje

Overflater og fasader

INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO

Bryggen i Bergen. Bredsgården. Bygning I C. Fargeundersøkelse på nordfasaden

HANSSON-EPITAFIET FRA VALLE KIRKE

A 167 Heddal stavkirke

WSP Engineering AS RAPPORT. OPPDRAGSNAVN: Tilstandsanalyse kirkebygg. EMNE: Tilstandsanalyse Varteig kirke DOKUMENTKODE: ROT

A 360 Hessdalen kapell

DEN NORSKE KYRKJA Sauherad og Nes sokn

A 360 Hessdalen kapell

Notat. Dato: Til: Larvik kommune v/kjetil Stender Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen

NIKU Oppdragsrapport 280/2011. A 291 Kvamsøy kirke. Konservering av kalkmalerier Hovedprosjekt. Hilde Viker Berntsen

HØSTKAMPANJE Verktøy Engros Bergen AS

A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER

EIKU. A -w61-1. Mange bekker små (...) Rapport Bygninger og omgivelser 31/2008

Hopperstad stavkirke, begravelseskjold

A 360 Hessdalen kirke

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 208/2016 A 309 LOEN KIRKE. Konservering av maleriet «David salvet til konge» (1642) Anne Apalnes Ørnhøi

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

A 308 OLDEN GAMLE KIRKE

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 70/2013 A 253 ØLVE KIRKE. Konservering og restaurering av altermaleri datert Matheson, Ingrid Grytdal

Produktkatalog. Produktkatalogen inneholder kun et lite utvalg av våre produkter, katalogen blir kontinuerlig endret.

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE. Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning. Anne Apalnes Ørnhøi

HVORLEDES SIKRE OG FORVALTE NORSKE KIRKEBYGNINGER I FREMTIDENS KLIMA.

Dette bør du tenke gjennom før du begynner

Prekestol. Dato: Sidetall: 22 Opplag: 6

B1 Kommunenes Hus i Oslo Restaurering av mosaikkene på fasaden

A 167 Heddal stavkirke

Transkript:

NIKU Oppdragsrapport 76/2011 Kvernes stavkirke Vurdering og forslag til behandling av interiør og inventar Forprosjekt Tone M. Olstad

2

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for forprosjektet... 4 1.1 Rapporten... 5 1.2 Kostnadsoverslag... 5 2. De enkelte gjenstandene i kategori 3... 6 2. 1 Altertavlen... 6 2. 2 Epitafiet i koret... 8 2. 3 Kongemonogram på korskillet... 10 2. 4 Våpenskjold på korskillet... 12 2. 5 Fire drueklaser i skipet... 14 3 De enkelte gjenstandene i kategori 2... 15 3. 1 Limfargedekor i kor, 1630-årene... 15 3.1.2 Dekorert dør i sydvegg og vegg bak trappeløp... 16 3. 2 Dekor i himling i kor, 1630-årene... 17 3. 3 Prekestol... 18 3. 4 Våpenskjold ved prekestol... 19 3. 5 Lysestake i tre... 20 3. 6 Limfargedekor i skip. Undersøkelse... 21 4 Oversikter og prioriteringer... 22 4.1 Gjenstandene satt opp i prioritert behandlingsrekkefølge:... 22 4. 2 Tabell som viser behandlingssted for gjenstandene... 22 Vedlegg 1 Behandlingslogistikk... 23 Vedlegg 2 Tester utført mars 2011... 24 Vedlegg 3 Mål på gjenstander omtalt i rapporten... 25 Kvernes ligger i Averøy kommune i Møre og Romsdal, er antatt bygd på siste halvdel av 1300-tallet, og er av den såkalte møretypen. Den er 16 m lang, 7,5 m bred og har plass til ca 200 personer. Da kirken ble ombygd i 1633, ble inngangen flyttet fra skipets vestside til sørsiden. I 1725 solgte kongen kirken, og den var i privat eie frem til 1872, da sognet kjøpte den. I 1776 ble den igjen ombygd, og enda en gang i 1810 med et tårn som blir båret av takkonstruksjonen. I 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeningen. 1 1 http://no.wikipedia.org/wiki/kvernes_stavkirke 3

1. Bakgrunn for forprosjektet I perioden 8. mars til 10.mars 2011 ble det utført en tilstandsvurdering i Kvernes kirke av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) på oppdrag fra Riksantikvaren. Tilstandsvurderingen kategoriserer inventaret i fire kategorier; 0-3. De objektene som faller inn under kategori 2 og 3 har behov for behandling; kategori 3 har større behov enn kategori 2. En forholdsvis stor del av inventaret ble kategorisert i kategori 2 og 3. Derfor ble det i den samme perioden utført et forprosjekt for behandling av utvalgte gjenstander innenfor de to kategoriene. Følgende skulle gjøres innenfor forprosjektet: Kartlegge tilstanden mer detaljert enn tilstandsvurderingen Vurdere omfanget av behandlingstiltak Vurdere metoder for behandling og gi et behandlingsforslag Beregne tidsbruk og kostnader for nødvendige undersøkelser, behandling, dokumentasjon og andre utgifter knyttet til behandlingen. Undersøkelse og behandling er generelt lagt til et minimumsnivå. Vurdere om behandlingen kan utføres på stedet eller om gjenstanden bør flyttes til restaureringsatelier for behandling Forprosjektet og rapporten omfatter: - Følgende gjenstander innenfor kategori 2 og 3: Gjenstand Kategori Epitafium i kor fra 1671 3 Altertavlen; middelalder alterskapskorpus med omramming fra 1695 3 Kongemonogram på korskillet 3 2 Våpenskjold på korskillet 3 Drueklaser i koret 4 stk 3 Veggdekor i kor, 1630-årene 2 Prekestol 2 Våpenskjold ved prekestol 2 Lysestake i tre 2 -Videre undersøkelse og behandling av et objekt i kategori 1 Himling i kor med limfargedekor fra 1630-årene 1 -Videre undersøkelse av et objekt i kategori 0 Limfargedekor i skip 0? 4

1.1 Rapporten Rapporten presenterer den enkelte gjenstanden med en kort beskrivelse. Anslått netto behandlingstid og forslag til tiltak listes i tabell for hver gjenstand og i en samletabell. Beregnet tidsbruk og kostnader for behandling, dokumentasjon og andre utgifter knyttet til behandlingen fremgår av kostnadsoverslag som oversendes sammen med rapporten. Fotografier i rapporten er tatt av NIKU om ikke annet er nevnt. 1.2 Kostnadsoverslag Det er laget et kostnadsoverslag for behandlingen av gjenstander og overflater i Kvernes kirke som oversendes Riksantikvaren som et resultat av forprosjektet. I denne rapporten er den behandlingstiden som ble stipulert ved tilstandsregistreringen satt inn. Disse timene er utgangspunktet for videre vurdering av timeforbruk og kostnader som fremkommer i kostnadsoverslaget. Kostnadsoverslaget er basert på arbeid i kirken og arbeid ved atelier. Det er budsjettert med to arbeidsperioder i kirken. Om limfargedekoren i skipet skal behandles, hvilket vi etter de vurderinger som er gjort i forprosjektet, mener ikke er nødvendig, må dette gjøres i en periode 3 i kirken. Denne eventuelle behandlingen av limfargedekoren i skipet (periode 3) ligger ikke inne i kostnadsberegningene. Arbeidet i kirken kan eventuelt deles opp i flere perioder. Noen flere timer og kostnader til reise og administrasjon vil da måtte legges til den totale kostnaden. Ettersom vi i forprosjektet ikke hadde noen form for stillas er øvre deler av gjenstander og overflater ikke vurdert. Justeringer i kostnadsoverslaget kan derfor være nødvendig når arbeidet begynner. 5

2. De enkelte gjenstandene i kategori 3 2. 1 Altertavlen Altertavlen på alteret i kirken Alterskapets barokindfatning skyldes Lucas Melsen(?) Gram en Trondhjems billedhugger som 1690 forlot byen der og slog sig ned paa Møre, hvor han bodde på Tingvold. Stafferingen henfører jeg som en mulighet til Peder Andersen Lilje herfra byen. 2 Altertavlen er datert til 1695. Inskripsjonen i det nedre tekstfeltet er: Til at pryde Herrens huus er denne Tafles træværk og Staffering bekostet av Hr. Hans Hagerup og hans Kiere hustrue Boel Niels datter Icke os herre, Icke os, Men gif dit Nafn ære for din Miskunhed og Sandhed. Ps.114,v.1. Selve korpus, på foto over markert med rødt, er korpus i et senmiddelalder alterskap. Dørene er tapt. Forskjellige kilder gir korpus noe forskjellig datering, slutten av 1400 til 1510. Skapet kan være et Lübeckerarbeid (Engelstad 1936:254). Skapets skjæring, dekor og overflater er av høy kvalitet. Det er blant annet brukt press brokade på draktene. Konservator Per Gotaas 3 sine bilder fra begynnelsen av 1970-årene 2 Informasjonen i kursiv er hentet fra Riksantikvarens arkiv og er høyst sannsynlig informasjon fra Johan Ernst Brodahl (Johan Ernst Olaus Brodahl, født 1871, død 1948, født på Rennesøy, norsk kunsthistoriker (http://www.snl.no/johan_ernst_brodahl ))som etterskrift til avskrift av regnskaper i Riksarkivet. 3 Konservator ved Vitenskapsmuseet, i Trondheim 6

viser at en av skulpturene er skåret av et emne som består av flere sammenskjøtte emner. Dette kan tyde på at skapet er laget i et verksted med stor produksjon av skap. Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid. Korpus og altertavlen ble demontert og fraktet til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1967. Det ble returnert til kirken etter behandling av Per Gotaas i 1974. Gotaas sin restaureringsrapport med fotodokumentasjon finnes i Riksantikvarens arkiv. Gjenstanden er støvete. Det er en del fugleskitt og områder med løs maling. Noen antatte behandlingsskader på middelalderskulpturene. Barokkomrammingens tilstand er verre enn tilstanden for korpus. Korpus er noe mer støvete fordi støvet kleber til voksen den er behandlet med. Gjenstanden må behandles. Dette kan gjøres i kirken. Støv og fugleskitt fjernes med våtrensing. Overflødig voks fjernes der dette er tilrådelig. Løs maling punktfestes. Eventuell delfernissering vurderes. 105 timer 30 for korpus 75 for barokkomramming Altertavleomramming fra 1695: Fugleskitt på den venstre vingen Middelalder: Løs maling i Moses sin panne Det er mye løs maling på søylene. Konsolideringen av denne kan bli meget tidkrevende Det er mye løs maling på det gjennombrutte gitterverket Støv og fiber i voksen på en av middelalderskulpturene Varmeskader (?) på Marias kinn 7

2. 2 Epitafiet i koret Epitafiet på nordveggen i koret Epitafiet fra 1671.. er ogsaa et arbeide av Gramfamilien, antagelig foregaaendes bror Marcus eller (? Malvik kirke) faren Niels? Marcus? sammen med sine to sønner Marcus og Lucas. Stafferingen på det er utført av den? kontrafeier Niels Nielsen som jeg har tenkt mig kan være en?. 4 Eptafiet er er datert til 1671. Inskripsjonen i det nedre tekstfeltet er: Till Guds ere och Kirkens Beprydelse haffuer den ærdydig Matrone Lisabeth Erichs Daatter ladet opsette denne tafle for sig och sin K: Hospondis Hæderlig och Vellærte Mand: Anders Erchssøn och Deres Børens amindelse. Anno 1671.. Anno 1671. Sifrene i årstallet er nå nærmest tapt 4 Se note 2. 8

Epitafiets omramming, utskjæring og bruk av metaller, lasurer og farger, er av høy kvalitet. Det ser ut til å være brukt oljebasert maling. Midtfeltets maleri har et uvanlig motiv og er ikke av særlig høy kvalitet. Maleriet i toppfeltet er av forholdsvis god kvalitet. Omrammingen og det at tavlen ikke synes å være overmalt, gir tavlen betydning. Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid. Epitafiet har vært demontert og ute av koret i en periode, sannsynligvis i forbindelse med arbeidet på veggene i koret på 1960- og 70- tallet. Se rapporter i Riksantikvarens arkiv. Deler av den har vært forsidebeskyttet. Trolig skjedde dette i samme forbindelse. Tavlen ble plassert tilbake på plass og malingen ble konsolidert med Calaton CB i 1978. Dette ble utført av K. Solberg, T. M. Olstad og J. Brænne under ledelse av J. Brænne. Trolig mellom 3 og 6 % løsning som er penslet på. Det foreligger ingen rapport, men noe fotodokumentasjon i Riksantikvarens arkiv. J. Brænne har en 8mm smalfilm av prosessen. Gjenstanden er støvete. Det er en del fugleskitt og områder med mye løs maling. Særlig i skriftfeltene er det mye løs, oppkrøllet maling og der er det så mye tap av maling at det er vanskelig å lese tekstene. Gjenstanden må behandles. Den bør ikke behandles i kirken. Den må demonteres og transporteres til restaureringsatelier. Det er usikkert om den generelt bør forsidebeskyttes før transport. NB! Om man ved transporttidspunktet beslutter at dette skal gjøres må behandlingsestimatet utvides timer. Støv og fugleskitt fjernes med våtrensing. Løs maling punktfestes. Dette er meget tidkrevende. Tidligere behandling hindrer ikke nykonsolidering. Eventuell delfernissering vurderes.retusjering bør vurderes. Forsidebeskyttelse: 10 timer 600 timer Tilstand skriftfelt Generell tilstand malingoverflate 9

2. 3 Kongemonogram på korskillet Siden som vender mot skipet Siden som vender mot koret Kong Christian 6. var konge over Danmark - Norge i perioden 1730-1746. Monteringen på korskillet kan tyde på at korskillet er eldre enn kongemonogrammet. Vi har ikke undersøkt om det finnes kunnskap om når kongemonogrammet kom inn i kirken. Dette kan ha skjedd i forbindelse med kongeparets store norgesreise i 1733. Med et følge på nesten 200 personer reiste kongeparet på en rundtur i det sørlige Norge og kom så langt nord som til Trondheim. 5 Kongen kan ha besøkt Kvernes i denne forbindelse. Det er forholdsvis høy kvalitet på skjæringen. Bortsett fra på skriftfeltet hvor det står Deo et Populo (For Gud og Folket), ser det ut til å være ett lag original maling. Skriftfeltet kan være overmalt. Det ser ut til å være brukt oljebasert maling og slagmetall. 5 Store Norske Leksikon på nett http://www.snl.no/.nbl_biografi/christian_6/utdypning. 10

Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid Ingen kunnskap om tidligere behandlling, bortsett fra en eventuell overmaling av skriftfeltet. Gjenstanden må behandles. Den bør ikke behandles i kirken. Den bør demonteres og transporteres til Forsidebeskyttelse før transport: 6 timer konserveringsatelier. 75 timer Gjenstanden er meget støvete. Det er en del fugleskitt. Det er store områder med meget løs, oppskallet og avskallet løs maling. Ca 90% av overflaten har løs maling. Malingen har opptørkingskrakeleringer Den bør forsidebeskyttes før transport. Støv fjernes med våtrensing. Løs maling punktfestes. Dette er meget tidkrevende. Eventuell fernissering vurderes. Retusjering bør vurderes. Avflaket og oppskallet maling Negativt fargespor viser at det har stått noe annet midt over korskilleåpningen før kongemonogrammet ble montert. 11

2. 4 Våpenskjold på korskillet Våpenskjold på nordsiden av korskillet Siden som vender mot skipet Siden som vender mot koret Under og over dette våpenskjoldet står det på sort bunn på korskillet: Deres Excellence Stiftamtmand Jacob Benzon Våpenskjold på sydsiden av korskillet Siden som vender mot skipet Siden som vender mot koret Under og over dette våpenskjoldet står det på sort bunn på korskillet: Deres Høiærværdighed Biscop Eiler Hagerup Korskillet er sannsynligvis eldre enn våpenskjoldene. Vi har ikke funnet informasjon om når de er satt opp. Hagerup var kapellan i Kvernes fra 1709-1715 6 og biskop i Nidaros i perioden 6 Eiler Hagerup, født 1685, død 1743, født i Averøy, norsk teolog. Cand.theol. 1704. Kapellan i Kvernes 1709, sluttet seg der til den pietistiske vekkelse og ble med i Syvstjernen, en vennekrets av prester i Romsdal. I 1714 overrakte han til kongen i København Syvstjernens bønnskrift om forslag til en rekke kirkelige reformer. Han vant kongens gunst og fikk sognekall i Danmark 1715. Lektor i teologi i Trondheim og leder av misjonen blant samene 1727, biskop i Trondhjems stift fra 1731. Ble etter hvert ortodoks statskirkemann. Kilde: Store Norske Leksikon på nett: http://www.snl.no/.versionviewdiff/86346?last_published=331819&selected_version[id]=2 12

1731-43. Han døde i 1743. 7 Jacob Benzon ble 1726 stiftamtmand i Trondhjems stift. Han var amtmand over Trondhjems Amt i perioden 1726-1735. 8 Skjoldene er sannsynligvis satt opp samtidig og mens Hagerup var biskop og Benzon Stiftamtmand, dvs etter 1726 og før 1735, forutsatt at de ble satt opp mens de satt i sine embeder. Det er meget høy kvalitet på den utskårne akantusornamentikken. Malingen ser ut til å være oljebasert og den opprinnelige. Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid Ingen kunnskap om tidligere behandling. Forsidebeskyttelse: 8 timer Gjenstanden er meget støvete. Det er en del fugleskitt. Det er store områder med meget løs, oppskallet og avskallet løs maling. Våpenskjoldet mot syd er i dårligst tilstand. Gjenstanden må behandles. Den bør ikke behandles i kirken. Den bør demonteres og transporteres til restaureringsatelier. Den bør forsidebeskyttes før transport. Støv fjernes med våtrensing. Løs maling punktfestes. Dette er meget tidkrevende. Eventuell fernissering vurderes. Retusjering bør gjøres. Behandling: 75 timer (begge) Bakdsiden av skjoldet mot syd Avflaket og oppskallet maling på skjoldet mot syd 7 Kilde: http://bricksite.com/user_files/d275c0e7bd69f037fbde0a8c89fc610a.html 8 Kilde: http://da.wikipedia.org/wiki/jacob_benzon 13

2. 5 Fire drueklaser i skipet Sydøst Sydvest Nordvest Nordøst De utkårne ornamentene er beskrevet som drueklaser. De er montert som topp-pryd på de fremste benkeradene på hver side i skipet. Det er ikke undersøkt om dette er en opprinnelig montering, - om benkevangen, drueklasen og søylene som bærer dem opprinnelig har vært montert sammen. Ornamentene kan ha kommet inn i kirken da denne ble satt i stand i 1630- årene av Anders Eriksen. 9 De ser ut til å være malt med en oljebasert maling på en mager krittgrundering. Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid Ingen informasjon om tidligere behandling Tilstanden varierer mellom de fire gjenstandene. Særlig de to på sydsiden er lysskadet og har mistet store deler av malingen. Alle har mye løs maling. På en mangler noe av treet. Dekoren bør behandles. Gjenstanden kan behandles på stedet og muligens in situ. Støv og fugleskitt fjernes ved våt og tørr-rensing. Løs maling punktfestes. 50 timer (Fire objekter) Sydvest Nordvest Nordøst Fargevariasjonen skyldes lysforholdene ved fotograferingen 9 Anders Eriksen Kvernes, født circa 1575 død 1662, ble prost for Nordmøre prosti i 1621, men ble avsatt fra prosteembetet i 1623. Han er mest kjent for at han reparerte Kvernes kirke i 1633. Han etterfulgte Hjort som prest i Kvernes kirke tidlig på 1700-tallet. (arkivalia i Riksantikvarens arkiv) 14

3 De enkelte gjenstandene i kategori 2 3. 1 Limfargedekor i kor, 1630-årene Koret sett mot sydvest. På østveggen bak altertavlen og på døren på sydveggen og veggen ved trappen opp til prekestolen, er det rankedekor som nedenfor Over: Detalj fra østvegg, nord for alteret. Til høyre: Detalj fra sydvegg. (Disse to fotografiene er manipulert ved at kontrasten er øket og bildene er gjort mørkere) Veggdekoren viser bibelske scener innenfor sorte rammer. Scenene løper i to høyder. Nede på veggen er det malte draperier. Disse går ikke helt ned til gulvet, men til en ensfarget rød farge som ser ut til å være malt med oljebasert maling fra gulvet og circa 70-80 cm opp på veggen. Dekoren er av meget høy kvalitet, men har vært overmalt. Bevaringstilstanden er forholdsvis dårlig og dekoren er meget vanskelig å lese. 15

Tidligere behandling Tilstand 10 Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid Dekoren har vært overmalt med limfarge og deretter hvittet med kalk. I perioden 1967-1977 ble dekoren konsolidert og kalk- og limfargelagene ble fjernet. Prosessen var meget møysommelig og tidkrevende. Arbeidet er nøyaktig beskrevet i rapporter. Ansvarlig for arbeidet var Riksantikvarens restaureringskonsulent Odd Helland. Se arkivalia i Riksantikvarens arkiv. At dekoren er vanskelig å lese skyldes tildels behandlingen den har fått. Det er betydelige rester av overmalingen som ikke er fjernet og som ligger som små, hvite flekker på overflaten og det er skader i den malte dekoren forårsaket av avdekkingen som også gir små lyse flekker i den dekorerte flaten. Dekoren bør behandles. Løs maling punktfestes. Forslag til tilleggsbehandling: A. Rester av overmaling på dekoren bør avdekkes, slik at dekoren bli lettere å lese. B. Dekoren bør fotodokumenteres. 90 timer (vegger) Den er blanke skjolder i enkelte områder fordi konsolideringsmiddelet ikke har trukket inn og overskuddet ikke er fjernet. Det er spredte, små punkter med løs maling. Digitale fotografier bør deretter brukes for å gjenskape scenene i dekoren slik at brukere med en veileder i hånden lettere kan forstå hva de ser på veggen. Tilleggsbehandlingen er ikke budsjettert. 3.1.2 Dekorert dør i sydvegg og vegg bak trappeløp Dør i sydvegg Detalj over øvre labank Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid Som for veggene, men overmalingen- /kalkingen er kun delvis fjernet. Særlig over øvre labank: Malingen er løs og faller av i flak. Dekoren bør konsolideres. Dørbladet: 4 timer Vegg bak trappeløp: 1 time 10 Tilstanden er kun vurdert i nedre del av maleriet til ca 2 meter opp på veggen på enkelte områder 16

3. 2 Dekor i himling i kor, 1630-årene Himlingen sett mot nordøst Himlingen er vurdert til å være malt samtidig som veggene og den har gjennomgått den samme behandlingen. Himlingen ble kun vurdert fra gulvet med kikkert og fra 7-trinns gardintrapp. Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid Som for veggene Himlingen ble observert under forskjellige lysforhold, fra gulvet (se over) og det kan være løs maling. Dekoren må vurderes fra stillas. Dette kan eventuelt gjøres når epitafiet i koret skal taes ned. For vurdering fra stillas: 16 timer Et lettmetall trillestillas burde kunne gjøre så store deler av himlingen tilgjengelig at en vurdering kan gjøres 17

3. 3 Prekestol Skulpturen er egentlig en del av prekestolen. Den er opprinnelig montert her Prekestol med himling og våpenskjold på sydvegg Prekestolens side mot nordvest Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid. Det er ikke funnet rapporter som beskriver tidligere behandling av prekestolen, men sekundære spiker i skulpturene og foto i Riksantikvarens arkiv viser at skulpturene har vært tatt av prekestolen og behandlet. De har sannsynligvis blitt behandlet med Calaton CB på samme måte som epitafiet i koret. Det er skader i treverket og deler mangler. Noen deler ligger løse på prekestolen. Det ser ikke ut til å være mye løs maling, men overflaten er skitten. Bevaringstilstanden varierer fra område til område. Mange av overflatene er vanskelige å tolke. Gjenstanden bør behandles på stedet. Prekestolen må renses; tørr- og våtrenses. Eventuell løs maling punktkonsolideres. Løse deler limes på plass. Manglende deler kompletteres ikke. Minimal retusjering vurderes. 75 timer 18

3. 4 Våpenskjold ved prekestol Prekestol med himling og våpenskjold på sydvegg Skjoldet er montert på en utsveifet treplate. Dette er trolig gjort på stedet og er ikke en del av skjoldet Midtfeltet av skjoldet Detalj fra høyre del av midtfeltet Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid Det er ikke funnet dokumentasjon eller spor etter behandling av våpenskjoldet. 50 timer Malingen er sannsynligvis meget nedbrutt. Det ser ut til at malinglagene er bygget opp på samme måte som på prekestolen. Gjenstanden tas inn til konserveringsatelier for undersøkelse og vurdering av overflatene. En slik undersøkelse vil være til stor hjelp for forståelsen av og behandlingen av malingen på prekestolen og prekestolshimlingen. 19

3. 5 Lysestake i tre Lysestaken er skåret i tre. Staken er dekorert med oljebasert maling og slagmetall. Staken er ikke datert. Den ser ut til å ha opprinnelig bemaling. Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid. Det er ikke funnet rapporter som beskriver tidligere behandling av lysestaken og det var ingen umiddelbart syndlige spor etter behandling. Det er mye stearinsøl og mye smuss og støv på overflaten. Smussmengden er så stor at den kan bidra til å skade malingen. Gjenstanden tas inn til restaureringsatelier for vurdering av overflatene og behandling. Forsidebeskyttelse: 2 timer (Undersøkelse og behandling og rapport) 75 timer 20

3. 6 Limfargedekor i skip. Undersøkelse Skipet sett mot vest Del av nordveggen i skipet Detalj fra epitafiet i skipet. Legg merke til det umalte området bak epitafiet. Kirken ble dekorert i 1633 ifølge innskrift på epitafiet som henger i skipet. Det er ikke dekorert bak dette epitafiet eller bak prekestolen. Dekoren har fem farger: grått, sort, hvitt, gult og brunrødt. Den brunrøde bakgrunnsfargen er malt til slutt. Særlig denne fargen varierer fra område til område på veggen. Dekoren er sannsynligvis malt av flere personer. Det kan se ut til å være kvalitetsforskjeller fra område til område. Tidligere behandling Tilstand Forslag til tiltak Tidsestimat for netto behandlingstid Ingen kunnskap om tidligere behandling. Det kan se ut som at dette er en ubehandlet limfargedekor. Tilstanden varierer fra område til område. Dekoren er til dels bindemiddelfattig Dekoren bør generelt ikke behandles. Det er mulig at enkelte, utsatte og bindemiddelfattige områder bør behandles. Det bør undersøkes nærmere om dekoren er tildels oppmalt. 30 timer til undersøkelse og kartlegging av eventuelle områder til konsolidering. 21

4 Oversikter og prioriteringer 4.1 Gjenstandene satt opp i prioritert behandlingsrekkefølge: Prioritet Gjenstand Kategori 1 Epitafium i kor fra 1671 3 2 Himling i kor med limfargedekor fra 1630-årene (Vurdering) 1 3 Altertavlen; middelalder alterskapskorpus med omramming fra 1695 3 4 2 Våpenskjold på korskillet 3 5 Kongemonogram på korskillet 3 6 Veggdekor i kor, 1630-årene 2 7 Drueklaser i koret 4 stk 3 8 Prekestol 2 9 Våpenskjold ved prekestol (Vurdering) 2 10 Limfargedekor i skip 0 11 Lysestake i tre 2 4. 2 Tabell som viser behandlingssted for gjenstandene Gjenstand Behandles i kirken Behandles på atelier Epitafium i kor fra 1671 x Himling i kor med limfargedekor fra 1630- x årene Altertavlen; middelalder alterskapskorpus x med omramming fra 1695 2 Våpenskjold på korskillet x Kongemonogram på korskillet x Veggdekor i kor, 1630-årene x Drueklaser i koret 4 stk x Prekestol x Våpenskjold ved prekestol (Vurdering) x Lysestake i tre x Limfargedekor i skip x(om behandles) Oslo, 8.4.2011 Tone Olstad Malerikonservator/forsker NIKU 22

Vedlegg 1 Behandlingslogistikk Rekkefølgeplan Arbeid i kirken. Periode 1. Henting av gjenstander og oppstart. Dag 1. Fire konservatorer bruker en dag i kirken for å forberede til transport: forsidebekyttelse, ta ned lette gjenstander. Stillas for å kunne demontere epitafiet settes opp. Stillas for å kunne jobbe med altertavlen bygges. Stillas for å jobbe med prekestol vurderes sammen med de som bygger stillas Dag 2. Transportfirma ankommer; gjenstander demonteres og pakkes sammen med ansatte fra firma Dag 3. Rullestativ monteres og/eller oppsatt stillas brukes. To konservatorer vurderer dekor i himling i kor. Dag 4 og resten av perioden. Stillas demonteres. Arbeid i kirken utføres. Arbeid i kirken; Periode 2. Retur av gjenstander NB! Undersøkelse av våpenskjold ved prekestol gjøres på atelier før periode 2 Dag 1. To konservatorer og transportør monterer epitafiet og øvrige gjenstander som har vært på atelier. Stillas må være satt opp på forhånd for å kunne remontere epitafiet. Stillas for å jobbe med prekestol vurderes sammen med de som bygger stillas. Altertavle og korskillet dekkes til. Påfølgende del av perioden. Stillas settes opp i koret slik at himlingen kan behandles. Dag 2 + nødvendige dager. Himling behandles og eventuelt øvre del av veggen som nås fra stillaset behandles. Prekestol behandles. Limfargedekor på veggene i skipet vurderes. Arbeid i kirken. Eventuell periode 3. (Ikke budsjettert) Eventuell behandling av limfargedekor på veggene i skipet utføres. To konservatorer. Stillas evt.nødvendig 23

Vedlegg 2 Tester utført mars 2011 Tester for konsolidering av løs maling Hva Hvor Resultat A. Størlim 2,5 % gjennom japanpapir B. LMK, Lascaux Medium for Konsolidering, en vannbasert dispersion av en akryl copolymer Dekor på dør i kor Punktkonsolidering på oljemalte flater og Calatonbehandlet limfarge i koret. Metoden kan brukes; konsoliderer og renser. Metoden kan brukes. Varmeskje må benyttes i de fleste tilfellene. Rensing og konsolidering må gjøres parallelt. Delvis arbeid gjennom japanpapir C. LMK, Lascaux Medium for Konsolidering, en vannbasert dispersion av en akryl copolymer. Brukt sammen med japanpapir. Punktkonsolidering på oljemalte flater; epitafium Metoden må brukes der B. ikke kan brukes. Må kombineres med bruk av varmeskje. Rensing og konsolidering må gjøres parallelt. Meget tid- og konsentrasjonskrevende. Rensetester Oljebasert maling Rensetester ble ikke utført annet enn med tørr pensel, vann og spytt på bomullspinne. Vi vurderte det som nødvendig å våtrense de oljemalte overflatene. Limfarge Limfarge som konsolideres med størlim renses gjennom konsolideringsprosessen. Innenfor rammen av dette prosjektet er det ikke satt opp en rensing og videre avdekking av limfargen i koret. Dette bør gjennomføres som et eget prosjekt i sammenheng med dette prosjektet. Dette kan legges inn i periode 2. Se vedlegg 2 Limfargen i koret bør eventuelt tørr-renses. Her finnes det flere kjente midler som kan brukes. 24

Vedlegg 3 Mål på gjenstander omtalt i rapporten Gjenstand Mål (hxbxd) cm Kor Limfargedekor, dør i kor, sydvegg. Lysmål dørblad. 205x80. Felt over labank, 30x80cm Limfargedekor, nordvegg. 330x480 (dekorert område) Limfargedekor, østvegg. 330 x700 (dekorert område) Limfargedekor, sydvegg. Som nordvegg 330x480 (dekorert område) Limfargedekor på himling i koret. 700x480 inkl. gesims mot vest. Gjenstander, kor Altertavle. MA midtfelt ca. 1500.Omramming 1695 320x280x50 (MA midtfelt 147x120x21) Epitafium, 1600-tallet. 365x340 x35 Lysestake. På gulvet innenfor alterringen. 45x30(d) Oljemaling på tre Gjenstander, korskille Prekestol r 125x137 Våpenskjold ved prekestol. 175x88x9 Kongemonogram. 1730-46. 90x155x13 Våpenskjold på korskillet, syd. 60x85x5 Våpenskjold på korskillet, nord. 60x82x5 Skip Limfargedekor på vegger og himling i skipet 1545x720 (eks. påbygg mot vest) Limfargedekor i Dåpshuset vest i skipet. 355x360 Samme dekor som i skip. Limfargedekor i Prestestol i skipet: Ikatvevimitasjon Gjenstander, skip Drueklaser i skipet 4 stk. Vestvegg:130 x264 Sydvegg: 130x110 22x18 25