Gummigranulat Avrenning til natur og vassdrag Terje Laskemoen Bymiljøetaten, Oslo kommune Oversikt Gummigranulat hva er det? Alternativer til gummigranulat Hva vet vi om avrenning til vassdrag? Løsninger? 1
2
3
Gummigranulat hva er det? Tre hovedtyper SBR oppmalte bildekk EPDM nyprodusert industrigummi TPE nyprodusert, men ikke vulkanisert (bedre miljøegenskaper) Gummigranulat i snøfonn. Foto: Thomas Hartnik, Miljødirektoratet. Gummigranulat hva er det? Tre hovedtyper SBR oppmalte bildekk EPDM nyprodusert industrigummi TPE nyprodusert, men ikke vulkanisert (bedre miljøegenskaper) Alle granulattyper inneholder også plast, som kan frigis som mikroplast når granulatet fragmenteres. Spesielt SBR inneholder også andre forurensninger som tungmetaller og organiske miljøgifter Gummigranulat i snøfonn. Foto: Thomas Hartnik, Miljødirektoratet. 4
Alternativer til gummigranulat Kork gjenbrukt korkmateriale. Noe varierende erfaringer. Men kort holdbarhet, samt støving når tørt og klebing når vått trekkes frem som negative egenskaper. Sand Rimelig, miljøvennlig (forutsatt ren sand). Underlaget kan bli hardt og fryser lett. Sukkerroer under uttesting, foreløpig ukjent erfaring. Testes bla. i Manglerudhallen i Oslo Korkgranulat, bilde fra nrk.no Martin Tange Schmidt Hva vet vi om avrenning til vassdrag? I Oslo har vi ca. 100 kunstgressbaner SBR klart dominerende innfyll Flere baner ligger nært opptil naturområder og vassdrag. Foreløpig vet vi svært lite om omfanget av lekkasje av granulat til naturområder og vassdrag - men det forekommer 5
Hva vet vi om avrenning til vassdrag? «Kartlegging av gummigranulat/mikroplast langs vei og idrettsbaner» Nesodden, Frogn, Hurum, Røyken, Asker og Bærum kommuner Kartlagt påfyll og avrenning ved 30 kunstgressbaner 27 med vinterdrift Klart størst utfordring med vinterdriftede baner opptil 5 tonn granulat forsvinner i løpet av en sesong Anslått 0,5-1 tonn fra baner uten vinterdrift Hva vet vi om avrenning til vassdrag? «Kartlegging av gummigranulat/mikroplast langs vei og idrettsbaner» Basert på informasjon om etterfylling og tidligere studiers erfaringer antyder beregninger: hvor mye granulat som kan tilbakeføres banene hvor mye som leveres som avfall, hvor mye som blir med brukere hjem og hvor mye som lekker ut til natur eller vassdrag (ca 40%!!) 6
Hva vet vi om avrenning til vassdrag? «Kartlegging av gummigranulat/mikroplast langs vei og idrettsbaner» De 19 banene som foreløpig er inkludert i rapporten trenger anslagvis mellom 108 og 128 tonn etterfylling Mellom 19 og 22 tonn akkumuleres i naturen Mellom 23 og 27 tonn akkumuleres i havet «Kartlegging av gummigranulat/mikroplast langs vei og idrettsbaner» Prøver fra jord, overvann og sedimenter i vassdrag rundt Føyka stadion i Asker 15 kg granulat pr. m 2 mellom banen og Drengsrudbekken i overflaten Høyere tetthet noen cm ned i jorda Målbare mengder i sedimentene i Drengsrudbekken 8 g/ m 2 Betydelig mer i Askerelva lenger nedstrøms 123 g/ m 2 Her legges brøytet snø på duk rundt banene for oppsamling Referansestasjon langs E18 for å kunne skille veiavrenning og dekkslitasje fra gummigranulat 7
Hva visste vi før? Hva visste vi før? 8
Konsekvenser for organismer i jord og vann? Vi vet foreløpig lite om konsekvenser Antar at fugl, fisk, og invertebrater inntar i det minste fragmenter av granulat Planter og sopp kan absorbere miljøgifter som enten lekker fra granulatet, eller har bundet seg til det Behov for mer forskning Foto: framtida.no Løsninger All granulat som havner på avveie er å regne som forurensning Økt fokus på rutiner ved vinterdrift Tiltak for å holde granulatet på banene: Bufferområder rundt banedekket Drenering uten sluk og sandfang som granulatet havner ned i Tette kanter rundt hele banen Foto: Thomas Hartnik, Miljødirektoratet Rist med oppsamlingskum der spillere går av og på banen 9
Løsninger Økt fokus på og uttesting av alternativer til gummigranulat Skjerpede krav til banedrift svinnet som ikke kan gjøres rede for er alt for stort pr. i dag Nasjonalt forbud mot gummigranulat? Foto: Thomas Hartnik, Miljødirektoratet 10