SPORTSPLAN FOR F.K. LUNA

SPORTSPLAN FOR F.K. LUNA 1.0 KLUBBEN VÅR 1.1 Faktaopplysninger/historikk 1.2 Hvordan er klubben vår organisert/organisasjonskart 1.3 Styrets hovedoppgaver 1.4 Lederens hovedoppgaver 1.5 Underutvalg 1.6 Sportsplan Hvorfor bør klubben vår ha en sportsplan 2.0 KLUBBENS GRUNNVERDIER 2.1 Holdninger og miljø 2.2 Holdninger overfor seg selv 2.3 Holdninger overfor medspillere 2.4 Holdninger overfor motspillere 2.5 Holdninger overfor trenere og lagledere 2.6 Holdninger overfor dommere og regelverk 2.7 Holdninger overfor klubben 3.0 KLUBBENS MÅLSETTING 4.0 SPORTSLIG UTVALG 4.1 Sportslig utvalg ansvarsområder 4.2 Hvem bør sitte i sportslig utvalg 5.0 BARNEFOTBALL 6-12 ÅR 5.1 Aldersgruppen 6-10 år 5.1.1 Karakteristiske trekk ved barn 6-10 år 5.1.2 Rekruttering av spillere 5.1.3 Holdepunkter for opplæring 5.1.4 Treningsinnhold 5.1.5 Differensiering 5.1.6 Kamper/inndeling av lag 5.1.7 Topping av lag/hospitering 5.1.8 Foreldreengasjement 5.1.9 Foreldrekontakt/oppmann 5.1.10 FAIR PLAY 5.2 Aldersgruppen 11-12 år 5.2.1 Karakteristiske trekk ved barn 11-12 år 5.2.2 Holdepunkter for opplæring 5.2.3 Treningsinnhold 5.2.4 Differensiering 5.2.5 Kamper/inndeling av lag

5.2.6 Deltagelse i turneringer 5.2.7 Topping av lag/hospitering 5.2.8 Foreldreengasjement 5.2.9 Foreldrekontakt/oppmann 5.2.10 FAIR PLAY 6.0 UNGDOMSFOTBALL 13-19 ÅR 6.1 Aldersgruppen 13-14 år 6.1.1 Karakteristiske trekk for aldersgruppen 13-14 år 6.1.2 Holdepunkter for opplæring 6.1.3 Innhold i opplæringen 6.1.4 Differensiering 6.1.5 Kamper/inndeling av lag/topping av lag 6.1.6 Deltakelse i turneringer 6.1.7 Foreldreengasjement 6.1.8 Foreldrekontakt 6.1.9 FAIR PLAY 6.1.10 Fotball og andre idretter/aktiviteter (skole?) 6.2 Aldersgruppen 15-16 år 6.2.1 Karakterisktiske trekk for aldersgruppen 15-16 år 6.2.2 Holdepunkter for opplæring 6.2.3 Innhold i opplæringen 6.2.4 Differensiering 6.2.5 Kamper/inndeling av lag/topping av lag 6.2.6 Deltakelse i turneringer 6.2.7 Foreldreengasjement 6.2.8 Foreldrekontakt 6.2.9 FAIR PLAY 6.2.10 Fotball og andre idretter/aktiviteter, samt skole 7.0 TRENERFUNKSJONEN I BARNE- OG UNGDOMSFOTBALL (6-16 ÅR) 7.1 Klubbens ansvar/informasjon/klargjøring 7.2 Krav til utdanning/kompetanse 7.3 Trenerens rolle 8.0 JENTEFOTBALL I KLUBBEN 9.0 FERDIGHETSMERKER 10.0 UTDANNING 10.1 NFF sin utdanningsstrategi 10.3 De ulike utdanningstilbudene i kretsregi 11.0 SENIORFOTBALL 12.0 RETNINGSLINJER FOR TRAFIKKSIKKERHET I KLUBBENS REGI

1.0 KLUBBEN VÅR 1.1 Faktaopplysninger/historikk 1.2 Hvordan er klubben vår organisert/organisasjonskart 1.3 Styrets hovedoppgaver Mål- og strategiarbeid for arbeidet i klubben. Økonomisk kontroll og driftsovervåking Riktig organisering og styresammensetting, og viktige underutvalg. Følge idrettens lover og representere klubben utad. Legge til rette for at det kan rekrutteres flest mulig, beholde dem over tid, samt utvikle gode fotballspillere. Revidere sportsplanen ved behov. 1.4 Lederens hovedoppgaver Fastsette agenda for styremøter og lede møtene Overordnet ansvar for utarbeidelse/videreutvikling av strategi og planer i klubben. Hovedansvarlig for kontakt med fotballkrets, NFF, idrettskrets og NIF. Lede forhandlinger i forbindelse med overgangssaker Klubbens pressekontakt Ansvar for daglig drift, herunder oppfølging av administrative rutiner 1.5 Underutvalg Vi syns det er viktig å skape en organisasjon og struktur som sikrer god arbeidsfordeling. Dette gjøres best via kommunikasjon, involvering og delegering av ansvar. Styret søker å delegere oppgaver til personer som ikke er i styret. I DAGENS TRAVLE SAMFUNN ER DET ENKLEST Å FÅ MED SEG ANDRE DERSOM OPPGAVENE ER KONKRETE OG FORDELT PÅ FLERE PERSONER. 1.6 Sportsplan hvorfor bør klubben vår ha en sportsplan? Hensikten med en sportsplan skal først og fremst være at alle involverte i klubben kjenner til en del felles retningslinjer for den sportslige aktiviteten. Sportsplanen skal være et hjelpemiddel for ALLE i klubben, samt virke inspirerende og utviklende. Dette vil bare skje dersom sportsplanen BENYTTES og revideres med jevne mellomrom internt i klubbens fora, slik at planen til enhver tid kan oppfattes som oppdatert i forhold til klubbens ståsted.

2.0 KLUBBENS GRUNNVERDIER 2.1 Holdninger og miljø Det hjelper lite dersom aktivitetene er gode, instruksjonen presis, kampoppsettet fornuftig og miljøet tilpasset den enkeltes forutsetninger for læring hvis ikke utøvernes holdninger er gode nok. Ledere og trenere som er opptatt av holdningsskapende arbeid og som selv fremstår som gode forbilder, vil bidra til å forme spillere med gode holdninger og øke fotballens anseelse i vårt nærmiljø. Sentrale begreper for hver enkelt spiller, trener og leder vil i denne sammenheng være RESPEKT, DISIPLIN og TOLERANSE. HUSK!: SAMSPILLET MELLOM HOLDNINGER OG FOTBALL- FERDIGHET VIL ALLTID VÆRE HELT AVGJØRENDE FOR ENS EGEN UTVIKLING SOM SPILLER, MILJØET PÅ LAGET OG HVOR GODT LAGET KAN BLI. 2.2 Holdninger overfor seg selv Punktlighet i enhver sammenheng. Være godt forberedt til trening og kamp når det gjelder utstyr, fysisk og mentalt. Ha et positivt forhold til riktig kosthold. Unngå røyking, snus, alkohol og andre rusmidler. Forståelse for viktigheten av nok hvile og søvn i forbindelse med trening og kamp. Ta ansvar for egen utvikling. Møte på trening for å trene, ikke for å bli trent. Opptre med verdighet både i medgang og motgang. (seier og tap) 2.3 Holdninger overfor medspillere Vær positiv, vær kompis i alle sammenhenger. Gi ros/oppmuntring. Unngå kjeftbruk godta at andre gjør feil. Betydningen av fair-play. (Se også pkt. 6.1.11) 2.4 Holdninger overfor motspillere Vis god sportsånd. Vis respekt. Betydningen av fair-play. (Se også pkt. 6.1.11) 2.5 Holdninger overfor trenere/lagledere Lytt! (Kanskje noe å lære...) Vær gjerne uenig, men vurder tidspunkt for å ta det opp. Vær samarbeidsvillig. Ikke snakk bak ryggen ved uenighet. Gi beskjed ved forfall til trening og kamp. Tilstreb lojalitet overfor treners/leders beslutninger.

2.6 Holdninger overfor dommere/regelverk Godta dommerens avgjørelser, selvom de skulle være feil. Det er ikke tøft å få kort. Unngå negative reaksjoner forsøk å vær positiv. Betydningen av fair-play. (Se pkt. 6.1.11) 2.7 Holdninger overfor klubben Vær stolt av klubben din. Tilstreb klubbfølelse og samhold. Si ja når klubben ber deg om en tjeneste. Tenk på at det er mange som jobber for at du skal ha det gøy med fotballen. 3.0 KLUBBENS MÅLSETTING F.K. Lunas har et fint anlegg og ønsker at medlemmer behandler klubbens lokaler og utstyr med respekt. Vi ønsker å ha et tilbud til alle som ønsker det og på den måten være en inkluderende fotballklubb??? 4.0 SPORTSLIG UTVALG 4.1 I nært samarbeid med styret skal sportlig utvalg: lede den sportslige aktiviteten i klubben ut fra vedtatte mål, strategier og sportslige retningslinjer. Ansettelse av trenere og oppmenn Utvikling av sportslig kompetanse i klubben. Evaluere alle lag etter endt sesong. Planlegge neste sesong 4.2 Hvem bør sitte i sportslig utvalg Sportslig leder, vil som regel være en del av styret, og er den som er den naturlige leder av sportslig utvalg. Hovedtrenere (ikke nødvendigvis alle) andre 5.0 BARNEFOTBALL 6-12 ÅR Barnefotball skal først og fremst være lek og moro og skal foregå på barnas premisser! NFF har utarbeidet Barnefotballens 8 regler som kan være en god rettesnor for alle som har sitt virke i barnefotballen: 1) BARNEFOTBALL ER LEKBETONT! Barnefotballen er barns første møte med organisert fotball. Men husk at det skal være en lek ikke blodig alvor. Det sistnevnte kommer tidsnok. Førsteinntrykket betyr mye ja, kanskje alt. La barna ha det gøy, la de leke og la resultatet være underordnet. Det viktigste resultatet du kan oppnå er tilfredse barn som bygger opp trygghet gjennom vennskap og trivsel.

2) DET VIKTIGSTE FOR SMÅ SPILLERE ER Å VÆRE SAMMEN MED VENNER! Barna søker først og fremst til fotballen for å være sammen med venner. Det er dette samholdet vi skal framelske og det er et slikt samhold som skaper lagånd. La derfor venner og venninner trene sammen og spille på samme lag 3) ALLE SKAL SPILLE LIKE MYE! Ingen blir bedre av å sitte på benken og alle synes det er gøy å spille. Trivselen og ferdighetsutviklingen er viktigere enn resultatet selv om alle synes det er gøy å vinne og å score mål. Det er derfor ikke ønskelig at noen topper laget. La alle få spille like mye, la alle i tur få spille fra start og la alle spille på forskjellige plasser. 4) LÆR BARNA Å TÅLE BÅDE SEIER OG TAP! I barnefotball kan alle delta, ingen er for dårlig og ingen er for god. Det er derfor viktig å bygge på prinsippet om jevnbyrdig motstand både i kamp og trening. Ta seier og tap med fornuft tåler de voksne å tape, lærer barna det også. Fotball er et lagspill hvor alle vinner og taper. 5) MER TRENING OG FÆRRE KAMPER! Barn bør trene mer enn de spiller kamper, og de bør oppmuntres til egenorganisert aktivitet. Det gjør du best ved å ha morsomme treninger, og legg opp til et kampprogram som varierer mellom enkeltstående kamper og turneringer. 6) BARNEFOTBALL EN ALLSIDIG AKTIVITET! Gjennom fotballspillet får barn mulighet til å utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter som for eksempel å gå, løpe, hoppe, kaste og sparke. Fotball for barn er derfor allsidig. Barn bør ha mulighet til å delta i flere idretter om de ønsker det, og de ulike tilbudene må koordineres slik at det er praktisk gjennomførbart. 7) FOTBALL ER ET SPILL! Spillet er selve kjernen i fotball. Dessverre ser vi at enkelte trenere benytter øvelser som ikke alltid virker motiverende. I barnefotballen bør det fokuseres på ulike typer spill, leker og grunnleggende ferdighetsøvinger flest mulig involveringer pr. spiller. 8) LA OSS GÅ SAMMEN OM GLA FOTBALL FOR DE SMÅ! Barna skal få oppmuntring og veiledning slik at de utvikler sine ferdigheter og ser framgang. Men det skal også legges vekt på å lære de å innordne seg i en gruppe. De voksne må gjøre hva de kan for at alla barna trives. Og husk at du som voksen er et forbilde barn har en egen evne til å gjøre som du gjør, ikke som du sier. 5.1 Aldersgruppen 6-10 år 5.1.1 Karakteristiske trekk ved barn 6-10 år Kraftig vekst i 6-7 års alderen. Liten utvikling av kretsløpsorganene. Jevn og harmonisk vekst fra 8 år. Modning av motoriske trekk, og på topp i slutten av perioden. Stor aktivitetstrang.

Konsentrasjonen er ikke på veldig lenge av gangen. Har forbilder og idealer. Følsomme for kritikk. Selvsentrerte Stort vitebegjær. Tar verbal instruksjon dårlig. 5.1.2 Rekruttering av spillere Vi ønsker å kunne gi barna et tilbud i klubben fra det året de fyller 6 år. Det finnes ulike måter å rekruttere på, men bl.a. følgende måter kan benyttes: Ved hjelp av oppslag på skolen(e) i klubbens nedslagsfelt. Arrangere egne rekrutteringsdager i hall/ute på bane og markedsføre dette tiltaket for alle i aktuelle årsklasser. 5.1.3 Holdepunkter for opplæring Hovedmålsettingen for aldersgruppen 6-10 år må være at det blir satt fokus på: LEK AKTIVITET TRYGGHET - TRIVSEL Ferdighet og teknikk må prioriteres. Ikke spesiell utholdenhetstrening eller styrketrening. Spill på små områder med få spillere på lagene smålagsspill. (Se egen brosjyre for SMÅLAGSSPILL utarbeidet av NFF) Alle spillerne må få prøve seg på forskjellige plasser. Aktivitet i korte sekvenser. Demonstrere/vise øvelsene. Bruke mye ros og sørg for en hyggelig tone Turneringsform/bytt på lagene. Gi en innføring i de mest vanlige reglene i fotball. (for eks. Innkast, hjørnespark, frispark osv.) TRYGGHET + MESTRING = TRIVSEL 5.1.4 Treningsinnhold Aktiviteter med hovedvekt på individuell ballbehandling. - Føre/transportere ball - Beherske ball - Treffe med ball Aktiviteter med hovedvekt på å spille sammen med. - Avlevere ballen til - Motta ballen fra og returnere - Direkte spill - Samarbeid

Aktiviteter med hovedvekt på å spille mot. - Overliste motstander - angrep - Oppholde og hindre motstander - forsvar Aktiviteter med diverse spill og lekformer. - Holde ballen i laget - Generell ballbehandling - Bestemte teknikker 5.1.5 Differensiering Differensiering vil være et viktig virkemiddel slik at alle spillere får utfordringer tilpasset eget behov. Med differensiering menes det å legge til rette for at hver enkelt spiller på et lag i treningsarbeidet og i kamp får ulike utfordringer tilpasset de ulike behov. Sammen med hospitering vil differensiering være de viktigste faktorene for utvikling av enkeltspillere. Forskjellen er at differensiering forgår i eget lag ved hjelp av eksempelvis ulik vanskelighetsgrad og ulike krav til gjennomføring av øvelser. Hvordan differensiere aktiviteten, slik at alle opplever mestring? Målretting av aktiviteten: - Treffe mål! NB! Store nok mål!!! - Betingelser og/eller regler for et vellykket forsøk. - Antall vellykkede forsøk i trekk. - Antall vellykkede forsøk på tid. - Holde ballen innenfor et avgrenset område. Justering av vanskelighetsgrad ved hjelp av ulike måter å organisere på: - Størrelse på bane- og feltavgrensninger. - Plassering av feltene i forhold til hverandre. - Bruk av eksisterende linjer, kjegler og evt. andre muligheter. - Variere vanskelighetsgraden ved hjelp av motstander(e), spesielle betingelser eller avgrenset teknikk. - I forhold til skifte av med- og motspillere. - Ved bruk av stasjonsprinsippet. - Ved bruk av trelagsprinsippet. 5.1.6 Kamper/inndeling av lag Det spilles turneringer i Vesterålen, Femmerfotball er hovedspillet for aldersgruppen. Femmerfotball brukes fordi det gjør at den enkelte er enda mer involvert enn i sjuerfotball, noe som virker ferdighetsutviklende for den enkelte. Liten grad av instruksjon er nødvendig. Fokus på leken, mestringen, trivselen og ferdighetsutviklingen. Inndeling av lag skal skje etter LIKHETSPRINSIPPET. Det vil si at alle barn skal gis like muligheter til å kunne delta uavhengig av alder, kjønn, ferdighetsnivå eller kulturell bakgrunn. Konsekvensene av dette er at alle skal spille like mye, og alle skal etter tur få spille fra start. Det er også ønskelig at kamper spilles etter JEVNBYRDIGHETSPRINSIPPET, som gjelder styrkeforholdet

mellom lagene. Dette innebærer at man etterstreber jevnbyrdige kamper for å skape spenning, glede og engasjement. Konsekvensene av dette er at begge lag i en kamp må praktisere prinsippet. Dette kan justeres undervegs ved å bytte inn eller ut de antatt beste, evt. sette på en ekstra spiller etter avtale med motstander. 5.1.7 Topping av lag/hospitering Topping av lag SKAL IKKE forekomme i aldersgruppen. Hospitering (se nærmere definisjon under pkt. 8.1.7, Ungdomsfotball 13-19 år) vil normalt ikke forekomme i denne aldersgruppen, men kan i særskilte tilfeller være aktuelt også i barnefotballen, men da med ekstra varsomhet. Eventuell hospitering i denne aldersgruppen bør nøye vurderes av trenere og foreldre/foresatte. 5.1.8 Foreldreengasjement Foreldre, foresatte og besteforeldre er uten tvil en ressurs som barnefotballen er helt avhengig av for å kunne drive fotballaktiviteten. Den frivillige innsatsen som legges ned utgjør selve fundamentet som barnefotballen bygger på. Mange foreldre/foresatte kommer inn i barnefotballen som tilskuere i første omgang, kanskje uten selv å ha spilt fotball eller tidligere hatt befatning med sporten. For at alle skal ha et felles ståsted og for å unngå uheldige episoder, er det utarbeidet et sett foreldrevettregler: Møt fram til kamp og trening barna ønsker det. Gi oppmuntring til alle spillerne under kampen ikke bare din egen datter eller sønn. Oppmuntre i medgang og motgang ikke gi kritikk. Respekter lagleders bruk av spillere. Se på dommeren som en veileder ikke kritiser avgjørelsene. Stimuler og oppmuntre ditt barn til å delta ikke press det. Spør om kampen var morsom og spennende ikke bare om resultatet. Sørg for riktig og fornuftig utstyr ikke overdriv. Vis respekt for klubbens arbeid ta initiativ til årlig foreldremøte for å avklare holdninger og ambisjoner. Tenk på at det er ditt barn som spiller fotball ikke du. 5.1.9 Foreldrekontakt/oppmann Det er ønskelig at alle lag har en foreldrekontakt som følger opp kommunikasjonen mot foreldre/foresatte. Noen av en oppgavene for en foreldrekontakt vil være: Forsøke å involvere flest mulig foreldre/foresatte i arbeidet rundt laget. Arrangere sosiale tilstelninger for både barn og voksne gjennom sesongen. Organisere dugnader i samarbeid med styret Arrangere og organisere foreldremøter i samarbeid med trener/lagleder.

5.1.10 FAIR PLAY Fair Play handler om mer enn gule og røde kort. Fair Play handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen! Alle som har lyst til å spille fotball er velkommen og skal få et fotballtilbud i klubben sin. Ingen stenges ute, uansett sosial eller kulturell bakgrunn, kjønn, nivå, alder, funksjonshemming, seksuell orientering eller av andre grunner. Spillere, trenere, ledere, dommere, foresatte/foreldre, besteforeldre, publikum, media og andre aktører i fotballen har alle et ansvar for å forsterke det gode fotballmiljøet. Alle har også et ansvar for å endre og/eller påvirke holdninger der en opplever episoder preget av manglende respekt og toleranse. NFF vil samarbeide med klubbene for å bevisstgjøre følgende tre områder innenfor FAIR PLAY: PÅ LAG MOT MOBBING. Vi tar avstand fra mobbing både i og utenfor fotballmiljøene. Fotballen skal være en positiv og trivselsremmende aktivitet for alle. FARGERIK FOTBALL - MOT VOLD OG RASISME. Vi tolerer ingen form for rasisme eller vold i fotballen. Fotballen skal være åpen og inkluderende for alle. SPILL FAIR! Vi skal sammen sørge for at fotballen preges av fairspillende aktører, både på og utenfor fotballbanen. Trenernes og spillernes holdninger til medspillere, motspillere og ikke minst dommere, må preges av respekt og forståelse i alle sammenhenger. Negativ adferd sprer uheldige signaler! 5.2 Aldersgruppen 11-12 år 5.2.1 Karakteristiske trekk ved barn 11-12 år Jevn og harmonisk vekst. Lik utvikling hos jenter og gutter. God utvikling av finmotorikken motorisk gullalder. Kan trekke logiske slutninger ut fra verbale utsagn. Kreativiteten utvikles. Opptatt av regler og rettferdighet. Gunstig alder for påvirkning av holdninger. Selvkritikken øker. 5.2.2 Holdepunkter for opplæring Også i denne aldersgruppen er det viktig med: LEK AKTIVITET TRYGGHET - TRIVSEL Ferdigheter og teknikk må prioriteres. Spill på små områder med få spillere på laget. Ikke spesiell utholdenhetstrening eller styrketrening. Rettledning og instruksjon blir viktigere. Ikke styre spille for mye spillerne har også ideer. Bør jobbe med holdninger til:

- Treningsvaner - Treningsregler lære seg å komme tidsnok til trening og kamp. - Selvdisiplin - Hjelpsomhet - Samarbeid - Oppmuntring - Ta vare på eget og klubbens utstyr 5.2.3 Treningsinnhold: Tekniske ferdigheter keeper Grunnteknikker som grunnstilling, grep, fallteknikk og igangsetting Keeper trener generell ferdighet og teknikk med resten av laget Tekniske ferdigheter utespillere Basisferdighetene videreutvikles Pasninger Innside, utside, korte/lange (vristspark), pasningshurtighet Mottak - Møte ballen, skjerme ballen, innside/ytterside/vrist/lår/bryst/hode Føring - Innside/ytterside Vending - Innside/ytterside/såle Finter - Pasningsfinte, skuddfinte, kroppsfinte Skudd - Få innføring og instruksjon i ulike skuddvarianter Headinger - Med og uten opphopp, headinger på mål! Samspill Pasninger øve opp evnen til å spille ballen til medspillere 1 mot 1 situasjoner, viktig for å øve opp evnen til å løse slik situasjoner både forsvarsmessig og angrepsmessig 2 mot 1 situasjoner Alltid spillbar - ut av pasningsskygge Spill på små områder touchbegrensinger Skape sjanser/mål etter samspill Spilleprinsipper Angrep - Bredde, dybde, bevegelse/friløping. Forsvar - Presse/takle, dybde De angrepsmessige prinsipper er viktigst i denne alderen og må prioriteres! Lagorganisering Rotasjon - bruk spillerne på ulike plasser på banen Alle er forsvarere/angripere Forsøke å holde posisjoner i størst mulig grad, ikke slavisk Spille seg ut av eget forsvar, helst gjennom midtbanen

Spilleregler Forstå reglene for syverfotball. 5.2.4 Differensiering Se aldersgruppen 6-12 år pkt. 6.1.5 5.2.5 Kamper/inndeling av lag Deltakelse i seriespill regionalt i kretsen. Sjuerfotball er hovedspillet. Man bør fortsatt tilstrebe å etterleve likhetsprinsippet og jevnvbyrdighetsprinsippet når det gjelder kampavvikling og inndeling av lag. (se pkt. 6.1.6 for utfyllende kommentar) 5.2.6 Deltakelse i turneringer Deltakelse i turneringer i egen krets og nabokretser. Husk! Ikke for mange på kort tid, spre turneringsdeltakelsen gjennom året! Som et høydepunkt i sesongen kan laget delta i en turnering innenfor landets grenser. 5.2.7 Topping av lag/hospitering Topping av lag SKAL IKKE forekomme i denne aldersgruppen Hospitering (se nærmere definisjon under pkt. 8.0 Ungdomsfotball 13-19 år) vil normalt ikke forekomme i denne aldersgruppen, men kan i gitte tilfeller likevel være aktuelt dersom lokale forhold tilsier at slik ordning kan være fornuftig. Eventuell hospitering bør vurderes av trenere og foreldre/foresatte før iverksetting. 5.2.8 Foreldreengasjement Se barnefotball 6-12 år, pkt. 6.1.9 5.2.9 Foreldrekontakt Se barnefotball 6-12 år, pkt 6.1.10 5.2.10 FAIR PLAY Se barnefotball 6-12 år, pkt. 6.1.11 5.2.11 Fotball og andre idretter/aktiviteter Se barnefotball 6-12 år, pkt. 6.1.12 6.0 UNGDOMSFOTBALL 13-16 ÅR 6.1 Aldersgruppen 13-14 år 6.1.1 Karakteristiske trekk for aldersgruppen 13-14 år

Puberteten er i gang. Psykisk labile usikre/påtatt tøffhet/variabelt humør. På grunn av sterk vekst kan koordinasjonen være variabel. Kreativiteten og konsentrasjonen i sterk utvikling. Lærenemme og ærgjerrige. Gruppa er mer prestasjonsbevisste enn tidligere. Rettferdighetsbevisste. 6.1.2 Holdepunkter for opplæring Det skal legges mer vekt på teknisk og taktisk utvikling enn på fysisk utvikling. Kreativitet skal ha høy prioritet ikke drep kreative spillere! Videreutvikle de tekniske fotballferdighetene. Understreke og videreutvikle spillernes sterke sider. Enkeltspilleres fremgang når det gjelder tekniske ferdigheter er viktigere enn lagets resultater viktig med tålmodighet! Påvirke holdning til egentrening. Vektlegge holdningsdelen til trening og kamp. Bygge opp og avslutte angrep. Forsvare seg/hindre motstanders angrep. 6.1.3 Innhold i opplæringen Keeper: Jevnlige keeperøkter med egen keepertrener. Lære opp keepere til å drive egen oppvarming og utvikle selvstendighet i treningsarbeidet. Bør tilstrebe å få trent inn så mye av keepers basisferdigheter som mulig i denne aldersgruppen. Etter hvert større fokus på de tekniske og taktiske ferdighetene deriblant SJEFSROLLEN som dirigent av eget forsvar. Utespillere: Videreføring av de tekniske ferdighetene slik at disse kan utføres hurtigere, rett teknikk til rett tid og at teknikkvalget skjer i forhold til med- og motspilleres bevegelse/posisjon. Dette gjelder bl.a.: - Retningsbestemt mottak - Føring, finting, dribling - Mottak - vendinger - Pasninger - Skudd - Veggspill - Ballovertagelse - Overlapping Angrepsavslutning innlegg, bevegelse foran mål avslutning. Alene med keeper avslutning Forsvarsspill med vekt på sentrale prinsipper som press, sikring og markering.

Det fysiske grunnlaget bør i størst mulig grad utvikles gjennom høy intensitet i spillet. Styrketrening uten vekter! Enkle styrkeøvelser ved bruk av egen kropp som belastning som sikringskost mot skader er ok. Hurtighetstrening hurtighet i sprint, rykk og vendinger. Uttøyningsprogram og nedjogging som avslutning på trening og kamp. Hele regelverket i spillereglene benyttes og følges for de som spiller ellverfotball. 6.1.4 Differensiering Se Barnefotball 6-12 år pkt. 6.1.5. Forøvrig vil differensiering i denne aldersgruppen kanskje være særlig viktig ettersom den evnen til koordinasjon kan variere mye på grunn av sterk vekst. Også frafallet kan komme til å begynne i denne aldersgruppen dersom man ikke er nøye med å differensiere treningen slik at alle opplever mestring. 6.1.5 Kamper/inndeling av lag/topping av lag Deltar i seriespill i kretsen. Sjuer eller ellverfotball er spillformen. Bør tilstrebe at alle som møter til kamp får spille, men muligens ikke like mye. Klubber som har nok spillere til flere lag kan dele disse inn etter ferdigheter, men det anbefales at også det sosiale aspektet tas hensyn til ved inndeling av lag. Topping av lag er legitimt i denne aldersgruppen, men det er likevel ikke ønskelig at trenere på dette alderstrinnet legger stor vekt på prestasjoner og resultater. Vurder det sosiale aspektet, ferdighetsnivået, treningsiveren og ambisjonene i spillergruppa før modell velges! Med tanke på frafallsproblematikk er det viktig at alle spillerne får et godt tilbud. Topping av lag er ingen forutsetning for å drive god spillerutvikling! 6.1.6 Deltakelse i turneringer Turneringer i egen krets og nabokretser, evt. kretscup. Husk fortsatt at det bør være vesentlig flere treninger enn kamper. I perioder har seriekamper og turneringer lett for å komme så tett at det blir et problem å få nok tid til trening... En større turnering innenlands eller i naboland pr. år. 6.1.7 Foreldreengasjement Se barnefotball 6-12 år pkt. 6.1.9 6.1.8 Foreldrekontakt Se barnefotball 6-12 år pkt. 6.1.10. I tillegg bør det anføres at i tillegg til det som nevnes i pkt. 6.1.10, kan en naturlig oppgave for foreldrekontakten være:

Ansvar for at planlegging og gjennomføring av evt. deltakelse i større turnering innenlands eller utenlands blir gjennomført med bidrag fra øvrige foreldre/foresatte. Gjerne en gruppe nedsatt av disse i samarbeid med trenere/lagledere. 6.1.9 FAIR PLAY Se barnefotball 6-12 år pkt. 6.1.11 6.1.10 Fotball og andre idretter/aktiviteter (skole?) Det bør i denne aldersgruppen fortsatt være mulig å kombinere fotballspill med annen aktivitet/idrett, særlig i vinterhalvåret. Med tanke på begynnende frafallsproblematikk er det viktig at klubben har en holdning til dette som virker inkluderende og ikke ekskluderende. Viktig også å være oppmerksom på at skolearbeid som lekser, lesing til viktige prøver osv. tar stadig mer tid i denne aldersgruppen og at planlegging av fotballaktiviteten i størst mulig grad tar hensyn til dette slik at utøverne slipper å komme i konflikt i forhold til skole/hjem/fotball. 6.2 Aldersgruppen 15-16 år 6.2.1 Karakteristiske trekk for aldersgruppen 15-16 år Ekstrem vekstperiode. Gutter utvikler større muskulatur enn jentene. Koordinasjonsevnen i fin utvikling. Sterk vekst i kretsløpsorganene. Opptreden som kan gi seg utslag i usikkerhet, sjenerthet, påtatt tøffhet, brutal opptreden og direkte aggresjon. Tåler sterk fysisk belastning, men behøver lang restitusjonstid. Kreativiteten i kraftig utvikling. De fleste guttene er midt i puberteten. Sterke sosiale behov gjør seg gjeldende. 6.2.2 Holdepunkter for opplæring Vedlikehold og utvikling av tekniske ferdigheter. Lære deler av det taktiske spillet gjennom alternative muligheter for oppbygging av angrep, å skape målsjanser og å avslutte angrep. Utvikle enkeltspillere gjennom egentreningsprogram, samt påvirke holdningene til egentrening. Grunnprinsippene i forsvarsspill soneforsvar, press/vinkel/avstand etc. Enkeltspilleres fremgang er fremdeles viktigere enn lagets resultater. Påvirke holdningene til rusmidler og snus/tobakk og legge vekt på viktigheten av et godt kosthold og nok søvn/hvile for å kunne prestere på trening og i kamp. Bevisstgjøre spillerne i hvilken grad de ønsker å satse på fotball og bevisstgjøre i forhold til konsekvensene av de mål de setter seg som fotballspillere.

6.2.3 Innhold i opplæringen Pasningskvalitet korte og lange pasninger. Fokusere på betydningen av presisjon og avpasset tempo i pasningen. (hard/løs) Mottak gjenlegging Retningsbestemt mottak. Mottak vending Dribling den kreative dribleren må for all del ikke avlives!! Skudd ulike varianter fra ulike distanser og vinkler. Heading fokus på riktig headeteknikk og det å kunne styre headingen. Innlegg bevegelse foran mål. Fokus på riktig innleggsteknikk og bevegelsesmønster/løp foran mål. Øve på å spille seg ut bakfra med start fra egen keeper. Keepertrening satt i system videreutvikling av basisferdigheter samt igangsetting og dirigering av eget forsvar. Øve opp gode ferdigheter som 1. forsvarere. Hele laget i forsvar øve opp forståelsen for- og evnen til å kunne forsvare seg kollektivt og ikke bare enkeltvis. En del styrketrening (uten vekter) som forebygger skader og styrker ledd og muskulatur. Gjerne 2 og 2 sammen i øvelser som ikke påfører spillerne for stor belastning med fare for skader særlig på rygg. Høy intensitet i spillet bør gi god fysisk trening, men noe spesifikk utholdenhetstrening kan være nødvendig. Fortrinnsvis korte avstander og korte arbeidsperioder med relativt høy intensitet. Uttøyningsprogram og nedjogging som avslutning på all trening og kamp. 6.2.4 Differensiering. Se barnefotball 6-12 år pkt. 6.1.5 og ungdomsfotball 13-19 år pkt 8.1.4 6.2.5 Kamper/inndeling av lag/topping av lag Ellverfotball er hovedspillet for aldersgruppen, syverfotball kan være aktuellt hvor ellvertilbud ikke foreligger, eller klubben ikke har nok spillere til eget ellverlag. Samarbeid med naboklubber?? Kamper i kretsserie. (evt. interkrets hvor slikt finnes) Det er sterkt ønskelig at alle som møter til kamp får spille også i denne aldersgruppen. Det vil være ulikt ferdighetsnivå og ulikt ambisjonsnivå innenfor laget, men det er likevel viktig å sette utviklingen av enkeltspillere foran hensynet til lagets resultater. Frafallet er tildels høyt i denne aldersgruppen, og det er viktig å kunne gi alle som ønsker å spille fotball et tilbud slik at klubben bevarer flest mulig spillere lengst mulig. Klubber med mange spillere vil kunne dele lagene inn etter ferdigheter og interesse/ambisjonsnivå.

Topping av lag vil kunne forekomme oftere i denne aldersgruppen. Likevel er det ønskelig at trenere er i stand til å gi alle et tilbud, ved å gi også de med noe svakere ferdigheter/ambisjoner spilletid i enkeltkamper og turneringer og/eller i deler av den enkelte kamp når dette er mulig ut fra klubbens sportslige målsettinger. 6.2.6 Deltakelse i turneringer Kretscup Turneringer i krets og nabokretser. Gjerne deltakelse i en større turnering innenlands eller i naboland pr. år. 6.2.7 Foreldreengasjement Se barnefotball 6-12 år pkt. 6.1.9 I tilegg bør det nevnes at det er i denne aldersgruppen frafallet av foreldre/foresatte begynner for alvor. Ungdommene er i en prossess hvor uavhengighet fra foreldre/ foresatte blir stadig mer fremtredende i væremåten. Kanskje nettopp derfor er det viktig at foreldre/foresatte også i denne aldersgruppen blir oppfordret/oppmuntret ekstra til å fortsatt være en del av miljøet rundt laget, noe som igjen kan bidra til at frafallet av spillere blir mindre. 6.2.8 Foreldrekontakt Se barnefotball 6-12 år pkt. 6.1.10 og ungdomsfotball 13-16 år pkt. 8.1.9 6.2.9 FAIR PLAY Se barnefotball 6-12 år pkt. 6.1.11 6.2.10 Fotball og andre idretter/aktiviteter, samt skole I denne aldersgruppen blir mange tvunget til å velge hovedidrett fordi aktivitetsnivået kan bli så høyt at det ikke lenger er mulig å satse på flere idretter for fullt. Det er ønskelig at alle som vil spille fotball, enten de har det som hovedidrett eller kanskje nr. 2 idrett kan få et tilbud i klubben som er tilpasset den enkeltes ambisjonsnivå. Samarbeid om treningstider og aktivitetsnivå kan i mange tilfeller løse slike problemstillinger og avverge potensielle konfliktsituasjoner hvor utøveren blir tvunget til å velge, kanskje altfor tidlig. 7.0 TRENERFUNKSJONEN I BARNE- OG UNGDOMSFOTBALL (6-16 ÅR) Å være trener i barnefotball er både givende og krevende. Det er derfor ønskelig at det ikke er for mange spillere for hver trener. I utgangspunktet bør derfor alle lag i barnefotballen ha minst to trenere tilstede rundt laget, og ihvertfall dersom laget/ treningsgruppa består av mer enn 12 spillere. På den måten kan individuelle behov ivaretas på en best mulig måte slik at alle får oppleve mestring og framgang. 7.1 Klubbens ansvar/informasjon/klargjøring Klubben er ansvarlig for å finne egnede personer som kan virke som trenere i barnefotballen. Sportslig utvalg skal finne frem til- og forespør aktuelle personer. Trenere i barnefotballen rekrutteres hovedsaklig fra foreldregruppen.

Klubben plikter å informere alle nye trenere i barnefotballen om klubbens sportsplan og medlemsfolder. Klubben skal gi trenere i barnefotballen tilbud om videreutdanning og skolering. 7.2 Krav til utdannning/kompetanse Det er selvsagt ønskelig at trenere i barnefotballen har egen spillererfaring og aktivitetslederkurs eller trenerkurs, selv om dette ikke er noe krav. Det er sterkt ønskelig at trenere i ungdomsfotballen har en viss spillererfaring slik at forståelsen for særlig den taktiske delen av spillet til en viss grad er tilstede og kan videreformidles til utøverne. 13-14 år, minimum Trener I-kurs, eller villig til å ta dette. 15-16 år, minimum Trener I-kurs og gjerne ett eller flere kveldskurs om ferdighetsutvikling for ungdom. (se pkt. 15.3 Utdanning) 7.3 Treneransvar/trenerens rolle i barnefotballen Å være trener i barnefotballen innebærer i mange tilfeller å fungere som en forlenget arm for foreldre/foresatte. Barn er som oftest kontaktsøkende og har behov for at man som trener tar seg tid til å prate med barna. De har kanskje helt andre ting på hjertet enn det som har med fotballtrening å gjøre. Knyting av skolisser kan fort bli en syssel som krever mye oppmerksomhet! Så den som skal være trener i barnefotballen må like å arbeide med barn! Treneren forplikter seg til å lære, og å følge retningslinjene som er gitt i klubbens sportsplan. Vær positiv! Ros er bedre enn ris! Vær tilgjengelig! Ha en åpen og god dialog med spillere og foreldre/foresatte slik at alle tør å mene og tale fritt. Kjenn dine sterke og svake sider, innse feil og dyrk samarbeidet. Vær bestemt og rettferdig. Vær et forbilde eksemplets makt er stor. Oppmuntre, motivere og rettlede spillere som gjør sitt beste for å lykkes. Bruk tid til å lytte og snakke med spillerne. 8.0 JENTEFOTBALL I KLUBBEN Fotball er i dag landets desidert største jenteidrett, men forsatt er potensialet stort fordi det er mange klubber som ikke har fotballtilbud til jenter. Mange klubber lar de jentene som dukker opp være med på guttelag i minifotballen. Da har en ihvertfall gitt et tilbud, selv om flertallet da trolig faller fra i løpet av kort tid. Følgende retningslinjer bør kunne gjelde alle klubber når det gjelder jentefotball: Alle klubber bør ha et eget fotballtilbud til jenter. Et permanent og varig arbeid må forankres i klubbens styre. Klubbens styre må beslutte at jentefotball er viktig og de må involveres direkte. Jentelagene må på alle områder likestilles med guttene. Utstyr, treningstider, kampavvikling, cupdeltakelse osv. må prioriteres på likt nivå for jenter og gutter.

Jentefotball må etabeleres med rene jentelag som starter sammen fra bunnen av fra 6-7 års alder der dette er mulig. Klubbene skal tilby kvalifiserte trenere/ledere til sine jentelag. Skape gode treningsmiljøer for flere årsklasser sammen i områder der det er få jenter. Egen fotballskole for jenter og et evt. samarbeid med skoleverket gir gode rekrutteringsmuligheter. 9.0 FERDIGHETSMERKER Det er ønskelig at flest mulig barn og unge hvert år tar NFF`s ferdighetsmerker, MINIMERKE og TEKNIKKMERKE. Merkene finnes i syv ulike vanskelighetsgrader og de laveste gradene gjelder for de aller yngste spillerne. Hensikten med disse merkene kan sies å være: Utvikle barn og ungdoms evne til å behandle ballen, ha fokus på god teknikk. Stimulere til fotballaktivitet også utenom fellestreningene. Men glem aldri at smålagsspill er den aller beste formen for ferdighetsutvikling. Ren teknikktrening er kun et supplement. Måle fremgang, gi spillerne følelsen av å mestre og av at trening gir resultater. Alle som klarer prøvene får merke og diplom tilsendt fra fotballkretsen. En forutsetning er at klubben sender inn lister over merketakere til kretsen innen 31. okt. Gjennomført merke blir godskrevet merketakerens klubb, selv om merket er tatt på for eksempel en fotballskole i regi av en annen klubb. Tips: - En person i klubben bør ha ansvar for merkeprøvene - Alle trenere og lagledere bør ha kjennskap til merkeprøvene - Gjennomfør gjerne merkeprøvene felles på samme dag for hele klubben, gjerne på fastsatte dager/datoer vår og høst og gjerne med et sosialt tilsnitt i tillegg (grilling, is, pizza, boller, saft etc.) For ytterligere informasjon og beskrivelse av øvelsene, se følgende link, eller eget hefte laget av NFF: fotball.no - BARNEFOTBALL NFF`s MERKEPRØVER 10.0 UTDANNING 10.1 NFF`s utdanningsstrategi Mest mulig av utdanningen skal skje i nærmiljøet, aller helst i klubben. Det skal være enkelt å skaffe seg kompetanse, uansett behov og ståsted. Utdanning av trenere og ledere vil alltid være et viktig element i klubbens utvikling. Det kommer stadig nye mennesker inn i roller som trenere, lagledere og ledere. Disse har kanskje ikke alltid den nødvendige skoleringen fra tidligere, og da er det viktig at de så raskt som mulig kan få den nødvendige kompetansen tilført for å fylle sin rolle i klubben på en best mulig måte. I tillegg vil det alltid være et grunnleggende mål å heve kompetansen til de som allerede har en funksjon i klubben.

10.2 De ulike utdanningstilbudene i kretsregi: Verd å nevne at det både for trenere og ledere finnes ytterligere kurstilbud som bygger videre på de nedenfor, i regi av Norges Fotballforbund. Link: fotball.no - BREDDEFOTBALL - UTDANNING TRENERRELATERTE KURS: AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFOTBALL (6-12 ÅR) 16 TIMER (Delkurs 1, Trener I kurs) INNHOLD: Bla. hva slags fotballaktiviteter barn bør drive med, hvordan differensiere aktivitetene slik at alle opplever mestring, hvilke retningslinjer gjelder for barnefotballen, hvordan du skal oppføre deg som aktivitetsleder samt at kurset gir konkret hjelp for å sette i gang fotballaktivitet som skaper trivsel og engasjement. Kurset gir status som AKTIVITETSLEDER BARNE- FOTBALL MÅLGRUPPE: Alle som skal virke som trenere i barnefotballen 6-12 år. UNGDOMSFOTBALL (13-19 ÅR) 16 TIMER (Delkurs 4, Trener I kurs) INNHOLD: Bl.a. hvordan legge til rette trenng for de som ønsker å bli gode, hvordan beholde ungdom lenger i fotballen, hvordan differensiere treningen for ungdom med ulike ambisjoner, hvordan legge til rette for fotballaktiviteter og fotballmiljøer for jenter og hvordan planlegge trening ut fra ovennevnte spørsmål. Kurset gir status som AKTIVITETSLEDER UNGDOMSFOTBALL. MÅLGRUPPE: Alle som skal virke som trenere i ungdomsfotballen 13-19 år. FOTBALLFERDIGHET 16 TIMER (Delkurs 2, Trener I kurs) INNHOLD: Bl.a. hva er fotballferdighet, hvordan kan fotballferdigheten læres og utvikles, på hvilken måte påvirker ditt valg av aktivitet læringen, hvordan kan du som trener påvirke aktiviteten med tanke på kvalitet, hvilke delferdigheter bør læres og hvordan, samt at kurset gir bevisstgjøring og forståelse om den individuelle dimensjonen i fotballferdigheten samt konkrete retningslinjer for gjennomføring og oppfølging av treningen. MÅLGRUPPE: Trenere som virker i ungdoms/voksenfotballen SAMSPILL 16 TIMER (Delkurs 3, Trener I kurs) INNHOLD: Bl.a. hva den enkelte spillers fotballferdighet betyr i ulike samspillsituasjoner, hvilke retningslinjer som gjelder for et fornuftig samarbeid mellom to eller flere spillere, hvilke aktiviteter som bør brukes for å øve på samspillet og hvilke krav som stilles til kvalitet i disse aktivitetene. MÅLGRUPPE: Trenere som virker i ungdoms/voksenfotballen.

Tilsammen utgjør disse 4 delkursene det første trinnet i NFF`s formelle trenerutdanning og gir autorisasjon som Trener I. Det enkelte delkurs er et selvstendig kurs på fire moduler der delkurs 1 og 4 kan gjennomføres enkeltvis og uavhengig av hverandre. Delkurs 2 og 3 er det mest fordelaktig å ta i en helhetlig sammenheng. TRENERKOORDINATORKURS 16 TIMER INNHOLD: Består av fire moduler, HVORFOR TRENERKOORDINATOR?, UTARBEIDELSE AV SKOLERINGSPLAN, OPPFØLGING AV SKOLERINGSPLAN og PLANLEGGINGSVERKTØY. Hver av disse modulene er på fire timer og gjennomført som en sammenhengende kursenhet utgjør disse trenerkoordinatorkurset. En trenerkoordinator bør ha gjennomført NFF`s Trener I-kurs. MÅLGRUPPE: Alle som skal virke/virker som trenerkoordinator i klubb. SPILLERUTVIKLING FERDIGHETSUTVIKLING 16 TIMER INNHOLD: Her lærer du om selve kjernen i all fotballopplæring: Påvirkning og læring av fotballferdighet. Kurset gir god innsikt i hvilke krav som stilles til kvalitet i både utførelse og rettledning i opplæringen av ulike delferdigheter. Kurset er praktisk rettet, tre av fire moduler er viet til praktisk instruksjonsøving. Deltakere må ha gjennomført NFF`s Trener I-kurs. MÅLGRUPPE: Klubbtrenere med interesse og ansvar for spillerutvikling. FERDIGHETSUTVIKLING FOR KEEPERE 16 TIMER INNHOLD: Kurset består av de fire modulene: KEEPEREN EN DEL AV FOTBALL- LAGET, KEEPERENS DEFENSIVE OPPGAVER, KEEPERENS OFFENSIVE OPPGAVER og KEEPERTRENING PRINSIPPER OG SAMHANDLINGSØVELSER. Deltakere må ha gjennomført NFF`s Trener I-kurs. MÅLGRUPPE: Klubbtrenere i ungdoms/voksenfotballen med interesse og ansvar for keepertrening. ENKVELDSKURS OM FERDIGHETSUTVIKLING FOR UNGDOM 4 ulike kurs, hver med varighet 4 timer: PASNINGSSTOLTHET Hovedhensikten er å skape en forståelse for hva god pasningsferdighet innebærer og hvilke krav til kvalitet som bør stilles i valg og utførelse. GÅ I ANGREP! Hovedhensikten er å klargjøre noen sentrale retningslinjer for effektivt samspill i angrep. I tillegg er det et ønske å skape forståelse for hvilke handlingsvalg som er hensiktsmessige i de forskjellige spill-situasjonene, samt hvilket ferdighetsrepertoar som behøves. MÅÅÅL!

Målet er å gi økt innsikt for hva god avslutningsferdighet innebærer og hvilke krav til kvalitet som bør stilles til valg og utførelse. GÅ I PRESS! Gir en forståelse av de ulike situasjoner og roller en førsteforsvarer blir utfordret på og hvilke krav som stilles til ferdighet og effektiv utførelse. MÅLGRUPPE: Trenere i ungdomsfotballen 13-19 år, bør ha gjennomført Trener-I kurs B1 ABC TRENER OG LAGLEDERKURS 4 TIMER INNHOLD: Gir trenere og ledere kunnskapen om reglement, retningslinjer og annet Som er nødvendig for å følge opp et lag rent administrativt på beste måte. MÅLGRUPPE: Trenere og lagledere innenfor barnefotballen 6-12 år som ikke har Aktivitetslederkurs.. LEDERRELATERTE KURS D1 DAGLIG DRIFT AV EN FOTBALLKLUBB GLEDEN VED Å SITTE I ET STYRE 4 TIMER INNHOLD: Her er det mye nyttig å lære om de ulike oppgavene et fotballstyre bør arbeide med. Ser også på hvor viktig det er at ledere opptrer på en måte som skaper tillit, trygghet og trivsel i klubbmiljøet. MÅLGRUPPE: Alle som sitter i styret i en fotballklubb D2 SPILLEREN I FOKUS LAGET I FOKUS KLUBBEN I HJERTET 4 timer INNHOLD: Man drøfter hvordan en skal tilrettelegge aktivitet for barn og ungdom. Det diskuteres også målgruppetenking med tanke på at klubben skal gi best mulig differensierte tilbud til ulike grupper. MÅLGRUPPE: Alle som sitter i styret i en fotballklubb D3 FOTBALLENS TILBUD TIL VOKSNE SOM AKTIVE UTØVERE ELLER STØTTESPILLERE - 4 TIMER INNHOLD: Følgende problemstillinger diskuteres: Hvordan gi et godt differensiert tilbud til alle voksne spillere i klubben? Hvordan rekruttere og utvikle dommere i klubben? Hvordan rekruttere og utvikle ledere i klubben? MÅLGRUPPE: Alle som sitter i styret i en fotballklubb

D4 - LOV OG REGLEMENT - 4 TIMER INNHOLD: Hvilke lover og regler må du faktisk kjenne til som fotballeder? Det kan være både tidsbesparende og tvingende nødvendig å kunne vise til eller ha kjennskap til regelverket. Ser også på ledernes forhold til selve verdigrunnlaget innen fotballen MÅLGRUPPE: Alle som sitter i styret i en fotballklubb D5 - KLUBBØKONOMI - 4 TIMER INNHOLD: Skaff deg verdifulle kunnskaper og nyttige tips om budsjettering og Økonomistyring så vel som markedsføring og samarbeidsavtaler. MÅLGRUPPE: Alle som sitter i styret i en fotballklubb FOTBALLEDERKURS-I MODULENE D1-D5-20 TIMER INNHOLD: Kurset skaffer deg verdifulle kunnskaper og nyttige tips om hvordan styret kan bruke tid på de riktige sakene. Kurset består av fem moduler som også kan tas enkeltvis. Se ovenfor. MÅLGRUPPE: Alle som sitter i styret i en fotballklubb FOTBALLEDERKURS II 2 helgekurs med skriftlig oppgave imellom. INNHOLD: Bygger på Fotballederkurs I, men går mer i dybden og vil være en god Investering for ledere på klubbnivå. Her får du nyttig kunnskap om drift og ikke minst utvikling av klubben. Gjennom plenumsforelesninger og gruppearbeid omhandles følgende ni temaer: Lederrollen Konflikthåndtering Sportslig utvikling Økonomi Anlegg Fotballjus Markedsføring Informasjon MÅLGRUPPE: Ledere med Lederkurs-I og noe erfaring i lederrollen DOMMERRELATERTE KURS B3 KLUBBDOMMERKURS FOR BARNEFOTBALLEN - 4 TIMER

INNHOLD: En innføring i barnefotballens spilleregler, og ikke minst hvordan en dommer eller en rettleder bør opptre overfor de aller minste når de spiller kamp. MÅLGRUPPE: Anbefales for alle som har en rolle innenfor barnefotball KLUBBDOMMERKURS - 8 TIMER INNHOLD: Målet for kurset er å gi deltakerne gode holdninger og grunnleggende kunnskaper i spillereglene for barnefotballen og i spillereglene for sjuerreglement 13 år og eldre slik at disse kan bli klubbdommere som kan dømme femmer og/eller sjuerkamper i egen klubb. MÅLGRUPPE: Alle som ønsker å dømme kamper i femmer og sjuerfotball REKRUTTERINGSDOMMERKURS - 16 TIMER INNHOLD: Kurset består av fire moduler med innføring og opplæring i spillereglene for ellverfotball. Hovedmålet med kurset er å gi deltakerne gode holdninger og grunnleggende kunnskaper i spillereglene for ellverfotball, slik at disse kan bli benyttet av kretsen til å dømme kamper primært i fotballkretsens regi. MÅLGRUPPE: For de som ønsker å dømme ellverfotball og er over 15 år 11.0 SENIORFOTBALL 12.0 RETNINGSLINJER FOR TRAFIKKSIKKERHET I KLUBBENS REGI Alle som frakter klubbens spillere til bortekamper og turneringer vet hva som forventes og hvilke krav klubben stiller både til sjåfør og bil/buss. Sjåfør som frakter klubbens spillere til og fra bortekamper skal ha hatt gyldig sertifikat i minst 3 år. Privatbiler som benyttes skal være i forskriftsmessig stand og selvsagt ha godkjente sikkerhetsbelter til alle. Alle i bussen skal benytte sikkerhetsbelter dersom slike finnes. Alle som frakter klubbens spillere plikter å følge trafikkreglene (Merk: ikke foreta en lettvint løsning med for mange i bilen).