Norges offisielle statistikk, rekke X li

Norges offisielle statistikk, rekke X li Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 Nr. 96 Økonomisk utsyn over året 1962 Economic survey 97 Folkemengdens bevegelse 1960 Vital statistics and migration statistics 98 Syketrygden 1960 Health-insurance 99 Sinnssykehusenes virksomhet 1960 Hospitals for mental disease 100 Samferdselsstatistikk 1961 II Transport and communication statistics II 101 Norges postverk 1962 Statistigue postale 102 Skogavvirking 1958-59 til 1960-61 Roundwood cut 103 Kredittmarkedstatistikk 1961 Credit market statistics 104 Meieribruket i Noreg 1961 Norway's dairy industry 105 Elektrisitetsstatistikk 1961 Electricity statistics 106 Utenrikshandel 1962 I External trade I 107 Statistisk årbok 1963 Statistical yearbook of Norway 108 Folketelling 1960 I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population census I Population and area by administrative divisions Densely populated areas in rural municipalities Inhabited islands 109 Forsikringsselskaper 1961 Sociaes d'assurances 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics 111 Fiskeritelling 1. november 1960 II Fiskeflåten Fishery census II The fishing fleet 112 Folkemengdens bevegelse 1961 Vital statistics and migration statistics 113 Ulykkestrygden for sjømenn 1959 Ulykkestrygden for fiskere 1959 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 114 Syketrygden 1961 National health insurance 115 Utenrikshandel 1962 II External trade II 116 Fiskeristatistikk 1961 Fishery statistics 117 Folketelling 1960 II Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status Population census II Population by sex, age and marital status 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol statistics

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 119 ALKOHOLSTATISTIKK 1962 ALCOHOL STATISTICS 1962 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963

Tidligere utkommet Alkoholstatistikk I og II. Forbruk av brændevin, vin og øl i Norge 1814-1909 V 124, 1908-1911 V 199. Alkoholstatistikk TIL Drukkenskapsarrestationer i Norge 1896-1912 VI 63. Drukkenskapsforseelser 1913-1915 VI 78, 1916-1917 VI 143. Alkoholstatistikk 1918-1919 VI 190, 1920-1921 VII 62, 1922-1923 VII 129, 1924-1925 VII 196, 1926-1927 VIII 71, 1928-1929 VIII 124, 1946 X 145, 1947-1948 X 192, 1949 1950 XI 66, 1951-1952 XI 137, 1953 XI 193, 1954 XI 213, 1955 XI 242, 1956 XI 283, 1957 XI 324, 1958 XI 352, 1959 XII 26, 1960 XII 61, 1961 XII 82. Forbudsavstemningen 18. oktober 1926 VIII 14. Tabeller og oversikter over alkoholstatistikken er for årene 1930-1945 trykt i Statistisk årbok og Statistiske Meddelelser.

Forord Alkoholstatistikk 1962 gir stort sett samme oppgaver som tidligere årganger over priser, bevillinger, forbruk, forseelser og alkoholistforsorg. Tabellene over bevillinger for omsetning av brennevin, vin og øl og over registrerte drukkenskapsforseelser er noe omarbeidd. Førstesekretær Kristoffer Aulie og sekretær Arne Sørli har stått for arbeidet med statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 21. september 1963. Petter Jakob Bjerve Idar Moglestue

Preface Alcohol Statistics 1962 contains, in approximately the same form as previous volumes, data on prices, licences for sale of alcoholic beverages, consumption, misdemeanours of drunkenness, the activities of the Temperance Boards, etc. The tables on licences and on misdemeanours of drunkenness are somewhat changed. This publication has been prepared by Mr. Kristoffer Aulie and Mr. Arne Sørli. Central Bureau of Statistics, Oslo, 21 September 1963. Petter Jakob Bjerve Idar Moglestue

Innhold Oversikt Side Innledning 7 Priser og avgifter på brennevin, vin og øl 7 Bevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og øl 8 Kommuner med omsetning av brennevin, vin og øl 9 Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl 10 Forbruket av sprit, brennevin, vin og øl 11 Konsumentenes utgifter og statens inntekter på alkoholomsetningen 13 Hjemmebrenning, smugling, gauking m v 14 Drukkenskapsforseelser 15 Promillekjøring 16 Den offentlige alkoholistforsorg 17 Sammendrag på engelsk 19 Tabeller I. Kommuner med og uten bevillinger for omsetning av brennevin, vin og øl 22 II. Fylkesvise oppgaver over kommuner med og uten bevillinger for omsetning av brennevin, vin og øl 23 III. Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl 24 IV. Tilvirking, innførsel og utførsel av etyllalkohol 25 V. Forbruket av sprit, brennevin og vin til tekniske og medisinske formål 25 VI. A/S Vinmonopolets salg og innenlandsk konsum av brennevin 25 VII. A/S Vinmonopolets salg og innenlandsk konsum av vin 26 VIII. Konsum av øl 26 IX. Konsum av brennevin, vin og øl 26 X. Konsum av brennevin, vin og øl i 3 større landsdeler 27 XI. Konsumentenes gjennomsnittsutgifter pr. liter brennevin, vin og øl... 27 XII. Konsumentenes alkoholutgifter 28 XIII. Statens alkoholinntekter 28 XIV. Vedtatte forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, smugling, gauking m v 29 XV. Fylkesvise oppgaver over vedtatte forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, smugling, gauking m v 29 XVI. Drukkenskapsforseelser registrert i alt og forseelser begått av innenbys- (bygds-) boende 30 XVII. Drukkenskapsforseelser med og uten arrestasjon etter kjønn 31 XVIII. Månedsvise oppgaver over drukkenskapsforseelser 32 XIX. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer 33 XX. Motorvognførere ilagt straff for promillekjøring 34 XXI. Alkoholmisbrukere meldt til edruskapsnemndene 35 XXII. Alkoholmisbrukere behandlet av edruskapsnemndene etter behandlingsmåten 35 XXIII. Pasienter i offentlige og godkjente private kursteder for alkoholikere 36 XXIV. Edruskapsnemndenes utgifter 36 Standardtegn - Null. Logisk umulig Oppgave mangler

Contents General survey Page Introduction 7 Prices and excise duties on spirits, wines and beer 7 Licences for sale and serving of spirits, wines and beer 8 Municipalities with licences for serving alcholic beverages 9 Establishments licensed for sale and serving of spirits, wines and beer 10 Consumption of spirits, wines and beer 11 Consumers' expenditure and government income on alcoholic beverages 13 Illegal distillation, smuggling, illegal sale etc. of spirits 14 Drunkenness 15 Drunken driving 16 Care of alcoholics by the public authorities 17 English summary 19 Tables I. Rural municipalities with and without licences for various kinds of alcoholic beverages 22 II. Rural municipalities with and without licences for sale or serving of alcoholic beverages, by county 23 III. Establishments licensed for sale and serving of spirits, wines and beer. 24 IV. Production, imports and exports of spirits, wines and beer 25 V. Consumption of spirits and wines for technical and medical use 25 VI. The Wine Monopoly's sales and domestic consumption of spirits 25 VII. The Wine Monopoly's sales and domestic consumption of wines 26 VIII. Consumption of beer 26 IX. Consumption of spirits, wines and beer 26 X. Consumption of spirits, wines and beer in three principal regions of the country 27 XI. Comsumers' average expenditure per litre of spirits, wines and beer 27 XII. Consumers' expenditure on spirits, wines and beer 28 XIII. Government income from the sale of alcoholic beverages 28 XIV. Persons dealt with summarily (fined) and convicted for illegal distillation, smuggling, illegal sale etc. of spirits 29 XV. Persons dealt with summarily (fined) and convicted for illegal distillation, smuggling, illegal sale etc. of spirits, by county 29 XVI. Misdemeanours of drunkenness total and misdemeanours committed by local population 30 XVII. Misdemeanours of drunkenness with and without arrest, by sex 31 XVIII. Misdemeanours of drunkenness by months 32 XIX. Misdemeanours of drunkenness in various towns 33 XX. Motor vehicle drivers sentenced for driving under influence of alcohol 34 XXI. Persons reported to the Temperance Boards 35 XXII. Persons dealt with by the Temperance Boards, by action taken 35 XXIII. Patients in institutions for alcoholics owned or authorized by Central Government 36 XXIV. Expenditure of the Temperance Boards 36 Explanation of Symbols - Nil. Category not applicable.. Data not available

Oversikt Innledning. Den offisielle alkoholstatistikk inneholder oppgaver over tilvirking, innførsel, utførsel og forbruk av etyllalkohol, alkoholpriser, forbrukernes alkoholutgifter, statens inntekter av alkoholomsetningen, alkoholbevillinger, forseelser mot alkohollovene, drukkenskapsforseelser og den offentlige alkoholistforsorg. I denne publikasjonen er det også tatt med noen oppgaver over motorvognførere straffet for promillekjøring. Tilvirking, kjøp, salg og bruk av alkohol er regulert ved en rekke lover og forvaltningsbestemmelser. Denne regulering gir grunnlag for en pålitelig statistikk over lovlig tilvirking og omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Det er imidlertid en kjent sak at det blir tilvirket betydelige kvanta alkoho l -. holdige varer i hjemmene, til dels i strid med gjeldende bestemmelser. Omfanget av denne virksomhet kan en naturlig nok ikke få pålitelige oppgaver over. Oppgavene til alkoholstatistikken blir innhentet fra Finansdepartementet, A/S Vinmonopolet, politimestrene, Statens edruskapsråd og Den Norske Bryggeriforening. For tilvirking av råsprit mottar Byrået oppgavene i liter 100 prosent alkoholstyrke (alkoholliter). De andre mengdeoppgavene for sprit, brennevin, vin og øl blir gitt i vareliter eller kg. For disse vareslag gir alkoholstatistikken beregnede mengdeoppgaver i alkoholliter. Priser og avgifter pa brennevin, vin og 01. Salgsprisene på brennevin, vin og øl er for en vesentlig del bestemt av statens avgiftspolitikk for disse varene. I gjennomsnitt for 1962 utgjorde vel 64 prosent av prisene på alkoholholdige drikkevarer avgifter til statskassen. Omsetningsavgiften på brennevin ble forhøyet fra 64 til 65 prosent fra 1. januar 1962. Som en følge av denne avgiftsendring ble fra 1. februar utsalgsprisene for brennevinsmerker som kostet inntil kr. 50 pr. flaske, satt opp med 2 kroner, for dyrere brennevinsmerker ble prisene økt med 4 prosent. Utsalgsprisen på alle hjemmetappede brennevinsmerker bortsett fra de to billigste, ble påny satt opp med 1 krone den 1. september. For de to billigste merkene gikk prisene opp med kr. 0,50. Fra 1. mars ble utsalgsprisene på alle merker hjemmetappet portvin unntatt ett, forhøyet med fra 1 til 2 kroner pr. flaske, mens prisene på norske musserende fruktviner ble økt med kr. 0,50. Samtidig ble utsalgsprisene på de fleste merker norske stille fruktviner satt ned fra 11 til 9 kroner pr. flaske. Dette var en følge av at fruktvinprodusentene satte ned alkoholstyrken til

8 under 14 volumprosent, slik at disse merker kunne avgiftsberegnes som svake viner. 1. oktober ble prisene på enkelte svake viner, vesentlig originaltappede, satt opp med fra kr. 0,50 til kr. 2,- pr. flaske. Fra 1. januar 1962 er tilvirkingsavgiften for øl forhøyet fra kr. 1,20 til kr. 1,35 pr. liter for øl i skatteklasse II og fra kr. 2,- til kr. 2,30 for ol i skatteklasse III. Samtidig ble skjenkeavgiften for øl økt med ca. 11 prosent'). Den 8. mars ble detaljavansen for en halvflaske okt med 2 øre for øl i skatteklasse I, 3 øre i skatteklasse II og 6 øre i skatteklasse III. I gjennomsnitt førte disse avgifts- og prisendringer til at utsalgsprisen på alkoholholdige drikkevarer gikk opp med 8,0 prosent fra 1961 til 1962. Utsalgsprisene på øl steg med 10,1 prosent i gjennomsnitt, mens utsalgsprisene på brennevin steg med 7,6 prosent og for vin med 2,2 prosent. Tabell I. Indekstall for utsalgsprisene på alkoholholdige drikkevarer. 1959 -= 100. Priser i løpende kroner Priser i 1959-kroner' Vin 01 I alt Brennevin Brennevin Vin Øl I alt 1957 100,0 100,0 97,7 99,2 107,5 107,5 105,1 106,7 1958 100,0 100,0 98,2 99,4 102,0 102,0 100,2 101,4 1959 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1960 102,6 99,6 101,1 101,8 102,3 99,3 100,8 101,4 1961 102,7 99,6 102,3 102,2 98,1 96,8 99,4 99,3 1962 110,5 101,8 112,6 110,3 102,0 94,0 104,0 101,8 Beregnet etter Byråets konsumprisindeks. Vektene som er brukt ved utregningen av indekstallene i tabell 1, er beregnet på grunnlag av omsetningsverdiene for brennevin, vin og øl i 1959. Som representantvarer er brukt de samme brennevins- og vinmerker som brukes ved beregningen av Byråets konsumprisindeks ; det vil si at løpende prisoppgaver innhentes for 16 brennevinsmerker og for 13 vinmerker. 01- indeksen er beregnet som et gjennomsnitt av halvflaskeprisen ph øl i de tre skatteklasser. Bevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og ol. Statistikken over bevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer gir opplysninger om kommunale årsbevillinger (ikke sesongbevillinger) og skjenkebevillinger gitt av Sosialdepartementet til turist- og høyfjellshoteller. Siden hovedregelen er at lagerøl kan omsettes uten salgs- eller skjenkebevilling, gir bevillingsstatistikken ingen opplysninger om tallet på forretninger og bevertningssteder som omsetter alkoholsvakt øl. Når det i kom- mentarene til tabellene står byer eller herreder med eller uten alkoholomsetning, nyttes ordet alkoholomsetning i betydningen salg og/eller skjenking av brennevin, vin, eksport- og bokkøl eller pilsener- og bayerøl. De nye avgiftene er satt til 30 øre pr. halvflaske, 60 øre pr. helflaske og 86 øre pr. liter for øl i skatteklasse II. For skatteklasse III er de tilsvarende satser 44, 88 og 126 øre.

9 Kommuner med omsetning av brennevin, vin og Ed. Pr. 15. juni 1962 var det gitt kommunale årsbevillinger eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i 344 kommuner, det vil si i om lag halvparten av kommunene i landet. Det var en kommune mer med alkoholomsetning enn året for (se tabell I og tabell 2). Tabell 2. Kommuner med og uten bevilling for omsetning av brennevin, vin og O. Bygder Byer Hele landet 1960 1961 1962 1960 1961 1962 1960 1961 1962 Brennevin, vin og alt slags øl 49 51 54 131 '31 130 '80 182 184 Vin og alt slags øl 67 68 63 16 14 16 83 82 79 Vin, pilsener- og bayerøl 36 34 39 4 5 3 40 39 42 Alt slags øl 25 33 34 2 3 1 27 36 35 Pilsener- og bayerøl 105 101 102 3 3 2 108 104 104 Ingen alkoholbevillinger 388 382 355 8 8 8 396 390 363 I alt 670 669 647 64 64 60 734 733 707 Inkludert en by uten bevilling for omsetning av eksport- og bokkøl. Pr. 1. januar 1962 ble 43 kommuner slått sammen til 17 kommunale enheter. Av disse kommunene hadde 23 alkoholomsetning i 1961, mens bevillinger for omsetning av alkoholholdige drikkevarer var gitt i 14 av de nye kommunene i 1962. Det vil si at tallet på kommuner med alkoholomsetning gikk ned med 9 fra 1961 til 1962 som en mer eller mindre direkte folge a v sammenslåingen av kommuner. Av de 690 kommuner som ikke ble sammensluttet med andre ved forrige årsskifte, fikk 17 bevillinger for alkoholomsetning i 1962, mens 7 kommuner mistet alkoholbevillingene. I 1962 var 75,5 prosent av innbyggerne i landet bosatt i kommuner med alkoholomsetning. Tilsvarende tall for året for var 73,7 prosent. Tabell 3. Bosatte i kommuner med og uten bevilling for omsetning av brennevin, vin og øl. Prosent. Bygder Byer Hele landet 1960 1961 1962 1960 1961 1962 1960 1961 1962 Brennevin, vin og alt slags øl 9,1 9,3 10,2 88,8 88,8 89,1 34,7 34,8 35,3 Vin og alt slags øl 18,6 19,0 18,6 5,4 5,0 6,0 14,4 14,5 14,6 Vin, pilsener- og bayerøl 8,9 9,1 10,8 2,9 3,0 2,7 7,0 7,1 8,2 Alt slags øl 4,6 6,8 6,5 0,8 1,0 0,1 3,3 4,9 4,5 Pilsener- og bayerøl 18,0 17,9 18,8 0,5 0,5 0,3 12,4 12,4 12,9 Ingen alkoholbevillinger 40,8 37,9 35,1 1,6 1,7 1,8 28,2 26,3 24,5 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

10 Byene har oftere enn bygdene omsetning av alkoholholdige drikkevarer. I 1962 var det således gitt bevillinger for slik omsetning i 87 prosent av bykommunene og i 45 prosent av herredskommunene. Av bybefolkningen bodde i alt 98 prosent og av landbefolkningen 65 prosent i kommuner hvor det var gitt bevillinger for omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl. I hele landet var det pr. 15. juni 1962 i alt 5 311 utsalg eller forretninger som hadde rett til å selge alkoholholdige drikkevarer (se tabell III og tabell 4). De fleste, nemlig 56 prosent, hadde bevilling for salg av alt slags øl, mens 43 prosent kunne selge pilsener- og bayerøl. Resten av utsalgene tilhørte Vinmonopolet, som hadde 57 utsalg for både brennevin og vin og 5 utsalg for vin. Tabell 4. Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl. Bygder Byer Hele landet 1960 1961 1962 1960 1961 1962 1960 1961 1962 Salgssteder Brennevin og vin 1 53 55 56 53 55 57 Vin 1 1 2 3 3 3 4 4 5 Alt slags øl 583 577 708 2 285 2 273 2 254 2 868 2 850 2 962 Pilsener- og bayerøl. 1 810 1 951 2 047 168 239 240 1 978 2 190 2 287 I alt 2 394 2 529 2 758 2 509 2 570 2 553 4 903 5 099 5 311 Skjenkesteder Brennevin, vin og alt slags øl 72 74 77 119 130 144 191 204 221 Vin og alt slags øl.... 287 261 276 377 365 347 664 626 623 Vin, pilsener- og bayerol 118 121 141 29 38 31 147 159 172 Alt slags øl 94 93 100 104 119 118 198 212 218 Pilsener- og bayerøl.. 488 490 496 97 88 104 585 578 600 I alt 1 059 1 039 1 090 726 740 744 1 785 1 779 1 834 Fra 1961 til 1962 steg tallet på salgssteder for alkoholdrikker med 212 eller med 4 prosent. Denne øking skyldes i første rekke at det var flere forretninger i landkommuner som omsatte øl i 1962 enn året før. I alt 1 834 hoteller, restauranter og kafeer hadde bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i 1962. Av skjenkestedene hadde 12 prosent både brennevins-, vin- og ølservering, 34 prosent skjenket vin og alt slags øl, og 9 prosent skjenket vin, pilsener- og bayerøl. Til sammen var det 55 eller 3 prosent flere skjenkesteder i 1962 enn året før. Regnet pr. 1 000 innbyggere var det i 1962 her i landet 1,5 salgssteder og 0,5 skjenkesteder for alkoholholdige drikkevarer. I byene var det 2,2 salgssteder og 0,6 skjenkesteder pr. 1 000 innbyggere, mens tilsvarende forholdstall utgjorde 1,1 og 0,4 for bygdene. Det vil si at det i forhold til folketallet var dobbelt så mange salgssteder og halvannen gang så mange skjenkesteder i byene som i bygdene.

11 Forbruket av sprit, brennevin, vin og øl. Av et samlet registrert forbruk av etyllalkohol i 1962 på 41,8 mill. alkoholliter gikk 31,8 mill, liter til teknisk bruk og vel 0,4 mill, liter til medisinske formål (se tabell V). Det registrerte forbruk av alkoholholdige drikkevarer alkoholkonsumet utgjorde i 1962 i alt 9 585 000 liter ren alkohol mot 9 631 000 liter i 1961. Det var således en nedgang i det registrerte konsum av brennevin, vin og øl på 0,5 prosent fra 1961 til 1962. Oppgavene over konsumet av brennevin, vin og øl er stilt sammen i tabellene VI, VII og VIII. Enkelte hovedtall framgår også av tabell 5. Tabell 5. Brennevins-, vin- og ølkonsumet. Brennevin Vin 01 I alt 1 000 vareliter 1 000 alkoholliter 1 000 vareliter 1 000 alkoholliter 1 000 vareliter 1 000 alkoholliter 1 000 alkoholliter 1957 9 289 3 969 4 197 639 78 892 3 494 8 102 1958 9 221 3 947 4 037 606 80 829 3 617 8 170 1959 9 861 4 218 4 286 641 84 724 3 842 8 701 1960 10 449 4 520 4 438 650 87 687 3 942 9 112 1961 10 978 4 769 4 679 680 93 998 4 182 9 631 1962 10 925 4 768 4 762 680 90 540 4 137 9 585 Brennevinskonsumet gikk ned med 53 000 liter eller 0,5 prosent og ølkonsumet med 3 458 000 liter eller snautt 4 prosent fra 1961 til 1962, mens det registrerte konsum av vin økte med 2 prosent. Nedgangen i brennevinskonsumet fra 1961 til 1962 skyldes mindre salg av forskåret brennevin. Vinmonopolets salg av denne varegruppe var vel 3 prosent lavere i 1962 enn året før, mens salget av både innenlandsk og utenlandsk brennevin gikk noe opp i dette tidsrom. Oppgavene over vinsalget viser at konsumøkingen skyldes oppgang i salget av svake viner og av norske fruktviner. Salget av norske fruktviner var i 1962 hele 36 prosent storre enn året før, noe som har sammenheng med nedsettingen av prisene på disse vinsorter. Oppgangen fra 1961 til 1962 i salget av svake viner utgjorde 5,6 prosent. Samtidig viste omsetningen av sterke viner en tilsvarende prosentvis nedgang. Denne tendens til overgang fra sterke til svake viner har gjort seg gjeldende siden 1953. Det året utgjorde salget av sterke viner hele 62 prosent og salget av svake viner bare 29 prosent av samlet vinsalg. Tilsvarende tall for 1962 var 44 og 48 prosent.

12 Tabell 6. Sammensetningen av brennevins-, vin- og ølforbruket. Prosent. 1957 1958 1959 1960 1961 1962 Innenlandsk brennevin 52,1 52,1 51,1 48,2 47,0 47,5 Forskåret brennevin 32,6 32,5 32,9 33,4 33,0 32,2 Utenlandsk brennevin 15,3 15,4 16,0 18,4 20,0 20,3 Brennevin i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sterk vin 55,0 52,8 52,0 48,9 47,5 44,3 Svak vin 38,4 40,7 41,3 44,8 45,9 47,7 Musserende vin 1,8 1,7 1,7 1,8 1,9 1,8 Norsk fruktvin 4,8 4,8 5,0 4,5 4,7 6,2 Vin i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Eksport- og bokkøl 27,7 31,4 27,9 26,9 26,4 25,1 Pilsener- og bayerøl 65,5 62,0 65,0 66,1 67,0 67,9 Lagerøl 6,8 6,6 7,1 7,0 6,6 7,0 01 i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Konsumet av eksport- og bokkøl var i 1962 vel 8 prosent og konsumet av pilsener- og bayerøl vel 2 prosent lavere enn året før, mens konsumet av lagerøl viste oppgang på vel 1 prosent. Sammensetningen av ølkonsumet viste således i 1962, som i de nærmest foregående år, en klar tendens til overgang fra eksport- og bokkøl til de lettere ølsortene. Restaurantenes og hotellenes skjenking av brennevin utgjør en relativt liten del av det samlede salg. I 1962 ble snautt 4 prosent av de konsumerte brennevinskvanta kjøpt på skjenkestedene (se tabell 7). For vin utgjorde skjenkeandelen 43 prosent og for øl 27 prosent. Tabell 7. Konsumet av brennevin, vin og øl fordelt på skjenkesteder og utsalg. Prosent. 1957 1958 1959 1960 1961 1962 Brennevinskonsum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kjøpt på skjenkested 4,6 4,6 4,4 4,3 4,1 3,9 Kjøpt i utsalg 95,4 95,4 95,6 95,7 95,9 96,1 Vinkonsum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kjøpt på skjenkested 50,9 48,6 48,0 48,1 46,7 43,4 Kjøpt i utsalg 49,1 51,4 52,0 51,9 53,3 56,6 Ølkonsum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kjøpt på skjenkested 28,1 27,5 27,6 27,7 26,9 26,9 Kjøpt i utsalg 71,9 72,5 72,4 72,3 73,1 73,1

13 Både for brennevin og vin var skjenkeandelen lavere i 1962 enn i tidligere år. Restaurantkonsumet av brennevin var således 5,2 prosent lavere i 1962 enn året før, mens nedgangen i, hjemmekonsumet utgjorde 0,3 prosent. Også utskjenket kvantum vin var vel 5 prosent lavere i 1962 enn i 1961. Omsetningen av vin fra utsalgene økte derimot med 8 prosent i dette tidsrom. Nedgangen i ølomsetningen var forholdsvis like stor ved skjenkestedene som i forretningene. Ved vurdering av alkoholkonsumet må, ved siden av konsumerte mengder og konsumets sammensetning, endringer i befolkningens størrelse og fordeling på aldersklasser også tas i betraktning. I tabell 8 er stilt sammen oppgayer over konsumet av brennevin, vin og 12)1 pr. innbygger 15 år og over. Tabell 8. Konsum av brennevin, vin og øl pr. innbygger 15 år og over. 1 Vareliter Alkoholliter Vin 01 Brennevin Brennevin Vin Øl I alt 1957 3,61 1,63 30,67 1,54 0,25 1,36 3,15 1958 3,56 1,56 31,18 1,52 0,23 1,40 3,15 1959 3,77 1,64 32,40 1,61 0,25 1,47 3,33 1960 3,95 1,68 33,19 1,71 0,25 1,49 3,45 1961 4,11 1,75 35,17 1,78 0,25 1,57 3,60 1962 4,04 1,76 33,48 1,76 0,25 1,53 3,54 Etter innbyggertallet pr. 1/1 i vedkommende år. På grunnlag av oppgaver fra Vinmonopolet og Den Norske Bryggeriforening har Byrået regnet ut konsumet av brennevin, vin og øl i følgende tre salgsområder: Oslo salgsområde, Bergen salgsområde og Trondheim salgsområde. Resultatene av beregningene er ført opp i tabell X. En oversikt over avgrensingen av disse områder er gitt i noter til tabellen. Alkoholkonsumet er vesentlig høyere i Oslo salgsområde enn i Bergen salgsområde, som igjen har større alkoholkonsum pr. innbygger enn Trondheim salgsområde. Tallene for 1962 var for de tre salgsområder henholdsvis 3,37, 1,86 og 1,70 liter ren alkohol pr. innbygger. Brennevinskonsumet var større enn både vin- og ølkonsumet i Oslo og Trondheim salgsområder, mens det i Bergen salgsområde gjennomsnittlig ble konsumert like mye alkohol i form av øl som i form av brennevin. Vinkonsumet var to til tre ganger så høyt i Oslo salgsområde som i Bergen og Trondheim salgsområder. Konsumet målt i alkoholliter pr. innbygger viste nedgang fra 1961 til 1962 i alle tre salgsområder, men nedgangen var prosentvis tre ganger så stor i Oslo salgsområde som i Bergen og Trondheim salgsområder. Konsumentenes utgifter og statens inntekter på alkoholomsetningen. Oppgavene over forbrukernes utgifter til brennevin og vin blir gitt ay. Vinmonopolet. Forbrukernes utgifter til ell blir beregnet i Statistisk Sentralbyrå. Beregningene bygger på prisoppgaver innhentet gjennom Byråets pris-

14 korrespondenter i 89 byer og industristeder og kvantumsoppgaver fra Avgiftsdirektoratet. Konsumentenes gjennomsnittsutgifter pr. liter brennevin, vin og øl i årene 1955-1962 framgår av tabell XI, mens konsumentenes samlede utgifter til alkoholholdige drikkevarer i de samme årene er stilt sammen i tabell XII. Tabell 9. Statens inntekter og forbrukernes utgifter på omsetningen av sprit, brennevin, vin og øl. Statens inntekter Forbrukernes utgifter' Statens inntekter i prosent av forbrukernes utgifter Brennevin, vin 01 I alt Brennevin, vin 01 I alt Brennevin, vin 01 I alt og sprit og sprit og sprit Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill.kr. Mill. kr. Mill. kr. Pst. Pst. Pst. 1957... 375,5 143,3 518,8 496,5 298,4 794,9 75,6 48,0 65,3 1958... 373,4 148,6 522,0 487,8 317,3 805,1 76,5 46,8 64,8 1959... 390,5 154,0 544,5 521,7 334,5 856,2 74,9 46,0 63,6 1960... 435,8 160,0 595,8 570,3 352,9 923,2 76,4 45,3 64,5 1961... 466,6 172,8 639,4 606,2 383,0 989,2 77,0 45,1 64,6 1962... 497,6 185,5 683,1 648,4 412,7 1 061,1 76,7 44,9 64,4 Inklusive utgifter til innkjøp av sprit, brennevin og vin til teknisk og medisinsk bruk. Konsumentenes utgifter til kjøp av brennevin, vin og øl gikk i 1962 opp til et nytt toppnivå på 1 049 mill. kronerl). Dette var 71,6 mill, kroner eller 7,3 prosent mer enn året før. Av utgiftsøkingen falt 36,8 mill, kroner på brennevin, 5,1 mill. kroner på vin og 29,7 mill. kroner på øl. Av det samlede private konsum har utgiftene til alkoholholdige drikkevarer i de siste årene utgjort omkring 4,7 prosent, som er det samme som i årene 1938 og 1939. Fra 1961 til 1962 økte statens alkoholinntekter med 43,7 mill. kroner (se tabell 9 og XII). Inntektsøkingen fordeler seg med 31,0 mill, kroner på brennevin og vin og 12,7 mill, kroner på øl. Hjemmebrenning, smugling, gauking m. v. Statistikken over alkohollovforseelsene omfatter de vanligste straffbare overtredelser av lov om innførsel og omsetning av brennevin, vin og øl av 5. april 1927 (alkoholloven) og lov om tilvirking og beskatning av brennevin av 15. august 1908 (tilvirkingsloven). En fullstendig fortegnelse over de forseelser som blir registrert, er gitt i forspalten til tabell XIV. Oppgavene, som gis av politiet, har opplysninger om tallet på vedtatte forelegg og fellende dommer. Dersom en sanksjon omfatter mer enn en forseelse, blir den i statistikken telt med i alle de grupper den gjelder. I 1962 ble det vedtatt 1 445 forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, gauking, smugling og andre overtredelser av alkohollovene. Det var 4 prosent færre forseelser enn i 1961, og det laveste antall alkohollovforseelser registrert i noe år etter krigen. Tallet på overtredelser av alkoholloven var i 1962 mindre enn tredjeparten av hva det var i 1939. 1 Eksklusive utgifter til innkjøp av sprit, brennevin og vin til teknisk og medisinsk bruk.

15 Tabell 10. Vedtatte forelegg og fellende dommer for overtredelser av alkohollovene. 1961 1962 Bygder Byer Hele landet Bygder Byer Hele landet Hjemmebrenning 295 61 356 304 55 359 Smugling 57 349 406 55 395 450 Ulovlig omsetning av rusdrikk (gauking) 58 216 274 67 164 231 Misbruk av denaturert sprit... 9 144 153 17 126 143 Drikkelag 37 121 158 23 97 120 Andre forseelser 75 77 152 75 67 142 I alt 531 968 1 499 541 904 1 445 Tallet på forelegg og dommer for hjemmebrenning var omtrent det samme i 1962 som i 1961, mens oppgavene for smugling av alkoholholdige drikkevarer viser en oppgang på 11 prosent. For ulovlige drikkelag ble det i 1962 registrert 24 prosent og for ulovlig innenlandsk omsetning av alkoholholdige drikkevarer (gauking) 16 prosent færre forelegg og domfellelser enn året for. Drukkenskapsforseelser. Lov av 31. mai 1900 om løsgjengeri, betleri og drukkenskap bestemmer i 16 at den som blir sett i åpenbart beruset tilstand på et alminnelig beferdet eller for offentlig ferdsel bestemt sted, skal straffes med bøter. I samme lov 17 heter det: «Den som forsettlig eller uaktsomt hensetter seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrrer den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulemper eller volder fare for andre, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder». Løsgjengerloven inneholder videre ( 19) bestemmelser om at den som på grunn av stadig misbruk av alkohol, skaffer seg midler til sin livsførsel ved betleri eller ved forsorgsstønad, skal straffes med fengsel inntil 3 måneder. Den som av samme grunn forsømmer sin forsørgelsesplikt, unnlater å betale bidrag til underhold av hustru, barn eller sitt barns mor, rammes av samme straffebestemmelse. Statistikken over drukkenskapsforseelser omfatter dommer, forelegg og formelle advarsler (på,- taleunnlatelser) etter disse bestemmelser, det vil si strafferettslige reaksjoner for overtredelser av løsgjengerlovens 16, 17 og 19. Tall som viser drukkenskapsforseelser i 1962 og i noen tidligere år, er stilt sammen i tabellene XVI XIX. De gir fylkesvise opplysninger om drukkenskapsforseelsene i bygder og byer, oppgaver over hvorledes forseelsene fordeler seg på innenbys (-bygds)- og utenbys (-bygds)- boende og på menn og kvinner, tallet på arrestasjoner for drukkenskap m. v. I 1962 ble det i alt registrert 31 399 drukkenskapsforseelser. Det var 532 eller 1,7 prosent færre forseelser enn året før, og det laveste antall drukkenskapsforseelser som er registrert siden 1945.

16 Tabell 11. Drukkenskapsforseelser i bygder og byer. Bygder Oslo Bergen Trondheim Stavanger Andre byer Byer i alt Hele landet 1957 4 190 11 910 3 300 1 703 1 620 9 683 28 216 32 406 1958 4 066 12 687 3 778 1 642 1 645 9 350 29 102 33 168 1959 4 088 13 361 3 903 1 647 1 589 9 245 29 745 33 833 1960 4 463 12 860 3 287 1 555 1 535 10 004 29 241 33 704 1961 4 300 11 991 3 351 1 490 1 394 9 405 27 631 31 931 1962 4 475 11 471 3 523 1 480 1 081 9 369 26 924 31 399 For bygdene var tallet på registrerte drukkenskapsforseelser 4 prosent høyere i 1962 enn året før, mens oppgavene for byene viser en nedgang på snautt 3 prosent. Denne forskjell mellom bygder og byer i utviklingen i tallet på drukkenskapsforseelser skyldes delvis at byene Mosjøen, Drøbak, Levanger og Lillesand gikk inn som deler av nye herredskommuner fra, 1. januar 1962. Dersom oppgavene korrigeres for disse kommunesammenslåinger, reduseres økingen i forseelsestallet for bygdene fra 4 til 1 prosent, mens nedgangen fra 1961 til 1962 i tallet på drukkenskapsforseelser begått i byene blir redusert til 2 prosent. Blant byene var det i første rekke i Oslo og i Stavanger at det var registrert færre drukkenskapsforseelser enn året før. Tabell 12. Drukkenskapsforseelser pr. 1 000 innbyggere. Alle forseelser Forseelser begått av innenbys (-bygds) -boende O slo Andre byer Byer i alt Hele landet Bygder Bygder Oslo Andre byer Byer i alt Hele landet 1957 1,8 26,2 24,8 25,4 9,3 1,2 20,4 12,2 15,6 5,8 1958 1,7 27,5 24,6 25,8 9,4 1,2 22,0 12,8 16,6 6,1 1959 1,7 28,7 24,4 26,1 9,6 1,2 23,5 12,3 16,9 6,2 1960 1,8 27,3 24,3 25,5 9,4 1,3 22,4 11,8 16,1 6,0 1961 1,8 25,1 23,1 23,9 8,9 1,2 20,8 11,7 15,5 5,8 1962 1,8 23,9 23,1 23,4 8,7 1,2 19,9 11,6 15,1 5,6 Pr. 1 000 innbyggere ble det i 1962 registrert 8,7 drukkenskapsforseelser (se tabell 12). Det er den laveste drukkenskapspromille registrert i noe år, bortsett fra krigsårene 1941-1945, siden statistikkføringen av drukkenskapsforseelsene tok til i 1913. I femårsperioden 1946-1950 var drukkenskapspromillen i gjennomsnitt 12,2. Tilsvarende tall for de to etterfølgende femårsperioder, 1951-1955 og 1956-1960, var henholdsvis 9,9 og 9,4. Promillekjøring. Etter motorvognlovens 17 annet ledd, er det forbudt å kjøre eller prøve å kjøre motorvogn når man er påvirket av alkohol (ikke edru). Motorvognførere som har vært innblandet i kjøreuhell som kan bli gjenstand for politietterforskning, må heller ikke nyte alkohol i de seks første timene etter

17 aysluttet kjøring (mgvl. 17, tredje ledd). Overtredelser av disse bestemmelser straffes med fengsel inntil ett år, men bøtestraff kan nyttes dersom særlige formildende omstendigheter foreligger. Oppgaver over tallet på domfellelser eller vedtatte forelegg for promillekjøring (overtredelser av mgvl. 17 annet og tredje ledd) hentes inn fra politiet i samband med statistikken over aysluttede motorvognsaker. I alt 2 661 motorvognførere ble ilagt straff for promillekjøring i 1962. Det var 10 prosent flere straffede promillekjørere enn året før. I siste tiårsperiode er tallet på straffede for promillekjøring tredoblet, men samtidig er antall innregistrerte motorkjøretøyer mellom tre- og firedoblet. Fylkesvise oppgaver over domfelte og botlagte for promillekjøring er stilt sammen i tabell XX. Den offentlige alkoholistforsorg. I hver kommune skal det etter lov om edruskapsnemnder og behandling av drikkfeldige av 26. februar 1932 være en egen nemnd som har til oppgave å virke for bedre edruskapsforhold og ta seg av drikkfeldige personer. Fra og med 1938 har disse nemnder gitt oppgaver til Statens edruskapsråd. Rådet bearbeider disse opplysningene og publiserer resultatene i en publikasjon med tittelen Sammendrag av årsmeldingene for edruskapsnemndene og årsmelding for Statens edruskapsråd. Oppgavene i dette aysnitt er gitt av Statens edruskapsråd. Tabell 13. Edruskapsnemndene. Nemnder Nemnder som har gitt melding om virksomheten Nemnder som har hatt alkoholmisbrukere til behandling Av disse: Nemnder som har vært i virksomhet på annen måte Nemnder som ikke har vært i virksomhet 1957 1958 1959 1960 1961 1962 744 743 743 732 743 735 732 712 731 703 705 686 545 130 534 115 567 109 558 88 538 102 522 120 68 83 59 66 63 44 Av de nemndene som Statens edruskapsråd fikk oppgaver fra, hadde 94 prosent vært i virksomhet i 1962. Det var en svak oppgang i tallet på aktive edruskapsnemnder fra foregående år, da 91 prosent av nemndene hadde vært virksomme. Både i 1961 og i 1962 hadde ca. tre fjerdeparter av nemndene alkoholmisbrukere til behandling. I alt ble det meldt 14 255 personer til edruskapsnemndene i 1962. Det var 1 prosent flere tilmeldte enn året før. Storparten av dem som meldes til edruskapsnemndene, har også tidligere vært i kontakt med nemndene. I 1962, som i tidligere år, var således vel tre fjerdeparter av de meldte gjengangere, mens snautt en fjerdepart var meldt for første gang. Blant de førstegangsmeldte var det i 1962 noen flere unge alkoholmisbrukere enn i de nærmest foregående år.

18 Tabell 14. Alkoholmisbrukere meldt til edruskapsnemndene. Personer meldt til nemndene Av disse meldt for første gang I alt 25 år og yngre Menn I Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt 1957 15 119 566 15 685 4 028 137 4 165 977 29 1 006 1958 16 326 715 17 041 3 984 187 4 171 965 34 999 1959 17 003 724 17 727 4 633 218 4 851 1 098 43 1 141 1960 14 059 594 14 653 3 880 153 4 033 1 020 30 1 050 1961 13 506 619 14 125 3 765 205 3 970 1 033 50 1 083 1962 13 625 630 14 255 3 575 177 3 752 1 090 51 1 141 Den alt overveiende del av anmodningene til edruskapsnemndene om inngrep overfor alkoholmisbrukere kommer fra politiet (se tabell XXI). Politiet har i henhold til lov plikt til å gi melding om alle personer som blir ilagt straff for beruselse. Denne meldeplikt omfatter likevel ikke personer som politiet finner at det åpenbart er hensiktsløst å gi nemndbehandling. I 1962 kom 71 prosent av anmodningene fra politiet alene. Ellers kom flest anmodninger fra den drikkfeldiges familie (11 prosent) og fra den drikkfeldige selv (10 prosent). Anmodning om inngrep fra den drikkfeldige selv er blitt mer alminnelig fra år til år. Mens 2,8 prosent av anmodningene i 1955 kom fra de drikkfeldige selv, var prosentene i 1960 og 1961 henholdsvis 8,3 og 8,7. Edruskapsnemndene fant at vel fire femteparter av de innkomne anmodninger om inngrep mot alkoholmisbrukere i 1962 egnet seg for nemndbehandling. De sakene som ble henlagt av nemndene, gjalt personer som det etter nemndenes vurdering og gjeldende bestemmelser ikke var tilstrekkelig grunnlag for inngrep mot, saker der en manglet tilstrekkelige opplysninger og tilfelle som ikke ble ansett som egnet til behandling av nemndene. Det ble henlagt færre saker i 1962 enn i de nærmest foregående år, da om lag en tredjepart av anmodningene om inngrep ble henlagt. Edruskapsnemndene behandlet i alt 12 003 alkoholmisbrukere i 1962 (se tabell XXII). Det var 1 909 eller 19 prosent flere enn året før. I storparten av tilfellene bestod nemndbehandlingen i å innkalle misbrukerne til drøfting og advaring mot de problemene et fortsatt alkoholmisbruk kan medføre. I 1962 ble advarsel nyttet som den viktigste forholdsregel overfor 64 prosent av de behandlede. En noe strengere foranstaltning ble truffet overfor vel 9 prosent av de behandlede, som etter nemndens beslutning ble satt under tilsyn eller innlagt i tilsynshjem, mens snautt 6 prosent fikk aversanbehandling. Tvangsinnlegging i kursted er den strengeste form for inngrep mot alkoholmisbrukere som loven under bestemte forutsetninger gir adgang til å bruke. I 1962 fant nemndene å måtte gå til et så avgjørende inngrep overfor 32 drikkfeldige. Nemndene besluttet dessuten, etter å ha innhentet de drikkfeldiges samtykke, å sende 1 333 personer til kursted. I alt ble således 1 365 personer besluttet innlagt i kursted for drikkfeldige i 1962. Det tilsvarende tall for 1961 var 1 150.

English summary Alcohol Statistics provides data on production, stocks, export, import and use of ethyl alcohol. The statistics give information on licences for sale of alcoholic beverages, prices of and duties on spirits, wine and beer, the consumers' expenditure on and the State's revenues from alcohol. Figures are also given on infractions of the Intoxicants Act, offences of drunkenness, drunken driving and the activity of the Temperance Boards. The returns are obtained from the Ministry of Finance, A/S Vinmonopolet (State Monopoly for production and distribution of spirits and wine), the police authorities, the state Temperance Council and the Norwegian Brewers' Association. Statistics on private production of wine and beer are not collected. For obvious reasons the same applies to illegal distillation and smuggling. Some price adjustments were made in 1962 both for spirits, wine and beer. The price level rose 8 per cent for spirits, 2 per cent for wine and 10 per cent for beer. In 1962 there were 62 retail outlets for spirits or wine, i. e. 3 more than in 1961. From 1961 to 1962 the number of shops selling all types of beer increased from 2 850 to 2 962, while shops selling only pilsener and bavarian beer rose from 2 190 to 2 287, i. e. by 4 per cent. The number of establishments licensed for serving spirits, wine and beer increased from 204 in 1961 to 221 in 1962, while the number of establishments serving wine and beer increased from 785 to 795. From 1961 to 1962 the number of establishments serving all types of beer rose from 212 to 218, while the number of establishments serving pilsener and bavarian beer rose from 578 to 600. In 1962 the equivalent of approximately 9,59 mill. litres of pure alcohol were used for private consumption, as compared to 9,63 mill, litres in 1961. This consumption of alcoholic beverages, in terms of pure alcohol, decreased by 0,5 per cent between 1961 and 1962. The consumption per adult (15 years of age and over) was 3,54 litres pure alcohol in 1962 as against 3,60 litres in 1961. The figures show a decrease in the consumption of spirits from 1,78 to 1,76 litres per adult. For beer the consumption per adult fell from 1,57 to 1,53 litres of pure alcohol in this period. Consumers' expenditure on spirits, wine and beer rose in 1962 to a new peak. Private purchases of alcohol for the year, including payment for services rendered by restaurants and waiters, amounted to 1 049,0 mill, kroner, i. e. 71,6 mill, kroner more than in 1961. The State's revenues from the sale of spirits, wine and beer rose from 640 mill. kroner in 1961 to 683 mill. kroner in 1962. The latter figure represents 77 per cent of consumers' expenditure on spirits and wine. The corresponding figure for beer was 45 per cent. The number of fines and convictions according to the Intoxicants Act was 1 445 in 1962 as compared to 1 499 in 1961. This represents a decrease of 3,6

20 per cent from 1961, and the lowest level registered in the postwar years. Illegal distillation rose from 356 to 359 cases and smuggling from 406 to 450 cases, while cases of illegal use of methyllated spirits fell from 153 in 1961 to 143 in 1962. In 1962 31 399 misdemeanours due to drunkenness were reported in the country. Of these 26 924 or 86 tper cent occured in the towns. Compared with 1961 the figures for 1962 represent a decrease of 2 per cent. The number of persons punished for driving motor vehicle while under influence of alcohol rose from 1961 to 1962 by 10 per cent. In the same period the number of registered motor vehicles increased about 13 per cent. Pursuant to an Act of February 1932 a Temperance Board shall be established in each municipality. The Boards are promoting temperance and will take charge of habitual drunkards. In 1962 a total of 14 255 persons were reported to the Boards. Of these, 96 per cent were men and 4 per cent women. The figure 14 255 represents an increase of 1 per cent from 1961. In 1962 71 per cent of the requests for intervention in respect of alcoholics came from the police, 11 per cent of the requests came from the families of the alcoholics and 10 per cent from the alcoholics themselves. Of the persons reported, 12 003 were dealt with by the Boards in 1962 as compared to 10 094 in 1961. In the great majority of cases the person has been warned against excessive alcohol consumption. In 1962 such admonition was given in respect of about 64 per cent of the cases. Approximately 9 per cent of the persons dealt with were placed under supervision, and 6 per cent received aversan treatment. In the more serious cases the Act permits the Boards to have the alcoholics placed in special institutions. In 1962 this was done in 32 cases. With the consent of the alcoholics themselves, the Boards placed 1 333 persons in institutions for alcoholics.

Tabeller

, 22 Tabell I. Kommuner med og uten bevillinger' for omsetning av brennevin, vin og øl. 1961 Bygder 1962 Kommuner Innbyggere pr. 1/1 1961 Byer 1962 Kommuner Innbyggere pr. 1/1 Salg og skjenking av brennevin, vin og alt slags øl.. 20 22 939 938 Salg av brennevin, vin og alt slags øl, skjenking av vin og alt slags øl. 1 11 907 2 7 2 4 33 202 Salg av brennevin, vin, pilsener- og bayerol, skjenking av brennevin, vin og alt slags (31.. 2 2 38 685 Salg av brennevin og vin, skjenking av vin, pilsener- og bayerøl.. 1 1 5 279 Salg av alt slags øl, skjenking av brennevin, vin og alt slags øl 4 3 30 622 - Salg av pilsener- og bayerøl, skjenking av brennevin, vin og alt slags øl 10 10 66 269 1 1 8 146 Skjenking av brennevin, vin og alt slags øl 37 40 140 839 - Omsetning av brennevin, vin og alt slags ø i alt 51 54 249 637 31 30 1 025 250 Salg og skjenking av vin og alt slags øl... 2 3 11 994 Salg av vin og alt slags øl, skjenking av alt slags øl 1 1 4 974 - - Salg av alt slags øl, skjenking av vin og alt slags øl 11 14 189 490 7 8 25 815 Salg av alt slags øl, skjenking av vin, pilsenerog bayerøl 3 3 25 749 - - Salg av pilsener- og bayerøl, skjenking av vin og alt slags øl 25 22 154 581 2 3 9 587 Skjenking av vin og alt slags øl 28 23 87 239 3 2 21 148 Omsetning av vin og alt slags øl i alt 68 63 462 033 14 16 68 544 Salg og skjenking av vin, pilsener- og bayerøl 1 5 851 1 3 093 Salg av pilsener- og bayerøl, skjenking av vin, pilsener- og bayerøl 25 27 215 009 3 3 27 530 Skjenking av vin, pilsener- og bayerøl 9 11 45 907 1 - - Omsetning av vin, pilsener- og bayerol i alt 34 39 266 767 5 3 30 623 Salg og skjenking av alt slags øl 6 4 15 816 - Salg av alt slags ell, skjenking av pilsener- og bayerøl 6 10 67 592 Salg av alt slags øl 8 13 56 404 1 1 1 150 Salg av pilsener- og bayerøl, skjenking av alt slags øl 5 4 14 965 - Skjenking av alt slags øl 8 3 7 423 - Dmsetning av alt slags øl i alt 33 34 162 200 3 1 1 150 Salg og skjenking av pilsener- og bayerøl... 36 38 200 652 - Salg av pilsener- og bayerøl 33 37 172 210 1 1 77 Skjenking av pilsener- og bayerøl 32 27 92 783 2 1 3 172 Omsetning av pilsener- og bayerøl i alt..... 101 102 465 645 3 2 3 249 [ngen alkoholomsetning' 382 355 869 160 8 8 20 571 [ alt 669 647 2 475 442 64 60 1 149 387 Omfatter kommunale helårsbevillinger og departementsbevillinger pr. 15. juni. Byer med detaljsalg av øl fra bryggeri er regnet med blant byer med bevillinger for ølsalg. 2 Inkl. Kristiansund hvor salgsbevillingen ikke omfattet eksport- og bokkøl. 'Inkl. kommuner med omsetning av bare alkoholsvakt øl.

23 Tabell II. Fylkesvise oppgaver over kommuner med og uten bevillinger' for omsetning av brennevin, vin og ol. 1962. Med alkoholomsetning Uten alkoholomsetning I alt Innbyggere pr. 1/1 Innbyggere pr. 1/1 Kommuner Kommuner Kommuner Innbyggere pr. 1/1 Bygder Østfold 20 129 785 16 846 27 146 631 Akershus 27 240 866 27 240 866 Hedmark 30 161 505 30 161 505 Oppland 29 147 749 4 865 31 152 614 Buskerud 23 123 236 23 123 236 Vestfold 16 113 512 13 594 18 127 106 Telemark 15 75 364 9 36 269 24 111 633 Aust-Agder 9 33 004 14 27 090 23 60 094 Vest-Agder 1 15 672 35 56 509 36 72 181 Rogaland 5 38 926 42 112 298 47 151 224 Hordaland 16 104 363 40 123 964 56 228 327 Sogn og Fjordane 15 44 439 23 53 693 38 98 132 More og Romsdal 6 20 810 55 148 975 61 169 785 Sør-Trøndelag 15 78 231 40 77 520 55 155 751 Nord-Trøndelag 14 59 484 24 47 450 38 106 934 Nordland 27 121 604 33 75 993 60 197 597 Troms 13 57 443 20 54 218 33 111 661 Finnmark 11 40 289 9 19 876 20 60 165 Bygder i alt 292 1 606 282 355 869 160 647 2 475 442 Byer Østfold 4 58 103 4 58 103 Akershus 2 584 2 584 Oslo 1 480 461 1 480 461 Hedmark 2 15 867 2 15 867 Oppland 2 13 956 2 13 956 Buskerud 4 45 931 4 45 931 Vestfold 8 48 990 8 48 990 Telemark 5 38 730 1 740 6 39 470 Aust-Agder 2 13 978 1 3 077 3 17 055 Vest-Agder 3 36 117 1 2 196 4 38 313 Rogaland 2 79 522 4 11 067 6 90 589 Bergen 1 116 122 1 116 122 Sogn og Fjordane (Florø). 1 2 014 1 2 014 Møre og Romsdal 3 44 571 3 44 571 Sør-Trøndelag (Trondh.). 1 57 936 1 57 936 Nord-Trøndelag 2 9 600 2 9 600 Nordland 5 40 922 5 40 922 Troms 2 16 390 2 16 390 Finnmark 2 9 022 3 491 3 12 513 Byer i alt 52 1 128 816 8 20 571 60 1 149 387 Hele landet 344 2 735 098 363 889 731 707 3 624 829 Se note 1 til tabell I.

24 Tabell III. Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og 1962. Salgssteder Skjenkesteder Brennevin og vin Bare vin Alt slags øl alt Pilsenerog bayerol Brennevin, vin og alt slags 01 2 Vin og alt slags øl Av disse : Departementsbevilling Alt slags øl Vin og pilsenerog bayerøl Pilsenerog I alt bayerøl Bygder Østfold 85 178 263 1 7 6 2 10 26 Akershus. 1 223 398 622 18 19 7 60 104 Hedmark 94 385 479 2 40 8 38 50 138 Oppland. 8 259 267 24 100 37 8 88 257 Buskerud 72 316 388 4 31 25 21 125 206 Vestfold. 145 173 318 3 7 20 31 Telemark. 18 35 53 5 9 9 1 34 58 Aust-Agder 6 28 34 2 6 2 7 17 Vest-Agder 12 12 Rogaland. 33 33 4 3 1 2 10 Hordaland.. 18 49 67 16 25 3 4 5 53 Sogn og Fjordane 23 23 12 4 3 16 35 More og Romsdal 14 14 2 4 5 11 Sør-Trøndelag 2 105 107 3 4 15 26 Nord-Trondelag 1 5 6 5 8 10 23 Nordland. 1 21 23 46 1 10 5 4 20 40 Troms 4 4 9 2 2 21 34 Finnmark 15 7 22 1 4 3 5 8 21 Bygder i alt 2 708 2047 2758 77 276 9 141 100 496 1090 Byer Østfold 4 145 23 172 10 33 11 55 Akershus... 4 2 6 2 1 3 Oslo 16 1213-1229 55 165 2 77 7 304 Hedmark.. 1 1 51 53 11 8 3 5 27 Oppland... 2 1 40 43 3 15 1 5 23 Buskerud. 5 101 19 125 6 10 7 9 41 Vestfold.. 4 1 112 4 121 18 21 8 15 62 Telemark. 2 1 45 14 62 2 13 2 6 23 Aust-Agder 1 25 2 28 7 5 12 Vest-Agder 1 42 7 50 2 8 7 1 18 Rogaland.. 2 81 58 141 8 1 12 30 Bergen 6 292-298 10 19 5 2 36 Sogn og Fjordane 1 1 More og Romsdal 40 41 1 6 7 Sør-Trøndelag 129 9 142 10 22 2 38 Nord-Trøndelag 3 4 1 1 2 4 Nordland. 3 6 16 25 1 10 6 16 33 Troms 2 2 4 8 6 4 2 4 19 Finnmark 1 2 2 5 1 1 4 2 8 Byer i alt. 56 3 2254 240 2553 144 347 31 118 104 744 Hele landet. 57 5 2962 2287 5311 221 623 14 172 218 600 1834 Omfatter salgs- og skjenkesteder med bevillinger gitt av kommunestyret (ekskl. sesongbevillinger) og turist- og høyfjellshoteller med departementsbevilling pr. 15. juni. 2 I bygdene hadde alle skjenkesteder for brennevin, vin og alt slags øl departementsbevilling, men bare ett av skjenkestedene i byene, nemlig i Molde, hadde slik bevilling.

25 Tabell IV. Tilvirking, innforsel og utførsel av etyllalkohol. 1962. Tilvirking Innførsel Utførsel 1 000 vareliter 1 000 alkoholliter 1 000 vareliter 1 000 alkoholliter 1 000 vareliter 1 000 alkoholliter Sprit 1 25 026 24 025 9 962 9 563 10 10 Brennevin 2 704 1 498 47 19 Vin 2 302 44 5 079 715 01 93 989 4 322 76 4 3 524 188 Eksport- og bokkøl... 25 155 1 449 54 3 2 505 144 Pilsener- og bayerøl.. 62 515 2 732 22 1 1 016 44 Lagerøl 6 319 141 3 I alt 28 391 11 780 217 Av dette var 3 211 000 liter potetråsprit. 2 A/S Vinmonopolets omsetning av norsk fruktvin. Tabell V. Forbruket av sprit, brennevin og vin til tekniske og medisinske formål. Alkoholliter. Sprit Teknisk bruk Medisinsk bruk Teknisk og Vin I alt Sprit Vin I alt medisinsk bruk 1955 16 966 242 11 141 2 164 16 979 547 537 759 4 053 1 994 543 806 17 523 353 1956 19 104 432 13 446 2 275 19 120 153 535 215 3 821 1 953 540 989 19 661 142 1957 21 352 846 12 525 2 238 21 367 609 488 312 3 108 1 671 493 091 21 860 700 1958 23 294 462 9 444 1 573 23 305 479 456 827 2 308 1 116 460 251 23 765 730 1959 24 869 713 9 57 1 1 705 24 880 989 455 174 1 835 604 457 613 25 338 602 1960 30 843 044 11 030 1 177 30 855 251 437 860 1 698 515 440 073 31 295 324 1961 31 018 260 12 406 1 162 31 031 828 437 481 1 709 506 439 696 31 471 524 1962 31 787 802 12 758 1 175 31 801 735 439 040 1 556 518 441 114 32 242 849 Tabell VI. A/S Vinmonopolets salg og innenlandsk kon sum av brennevin. Liter. Brennevin Brennevin innenlandsk brennevin Vinmonopolets samlede salg av forskåret brennevin' utenlandsk brennevin Av dette solgt direkte til konsument Innenlandsk forbruk av brennevin som drikkevare Vareliter solgt på, skj enkestedene Alkoholliter 1955 5 588 060 2 424 698 1 227 815 406 036 8 598 221 9 004 257 3 826 260 1956 5 085 280 2 978 478 1 364 189 410 860 8 720 548 9 131 408 3 875 096 1957 4 998 262 3 123 850 1 467 222 422 881 8 865 800 9 288 681 3 969 132 1958 4 954 848 3 091 740 1 460 687 420 694 8 800 651 9 221 345 3 946 746 1959 5 192 664 3 350 000 1 622 719 432 864 9 427 649 9 860 513 4 217 415 1960 5 185 593 3 596 562 1 982 198 451 347 9 997 609 10 448 956 4 519 650 1961 5 302 276 3 726 638 2 263 975 452 300 10 525 732 10 978 032 4 769 355 1962 5 324 963 3 610 160 2 284 414 428 637 10 496 308 10 924 945 4 768 441 1 Utenlandsk brennevin blandet med norsk sprit.

26 Tabell VII. A/S Vinmonopolets salg og innenlandsk konsum av vin. Liter. Vinmonopolets samlede salg' av sterk vin svak vin muss. vin norsk fruktvin Av dette solgt direkte til konsument' Innenlandsk forbruk av vin som drikkevare Vareliter solgt til skjenkesteder Alkoholliter 1955... 2 487 126 1 372 511 77 766 206 438 2 246 197 1 833 142 4 079 339 639 987 1956.... 2 464 353 1 515 349 76 876 187 988 2 233 717 1 940 883 4 174 600 646 357 1957.... 2 345 729 1 637 387 79 263 205 045 2 137 628 2 059 248 4 196 876 638 646 1958.... 2 170 517 1 671 220 69 089 196 544 1 960 076 2 077 047 4 037 123 606 589 1959.... 2 267 531 1 800 589 74 758 219 826 2 058 101 2 227 616 4 285 717 641 374 1960.... 2 208 068 2 023 097 84 199 202 687 2 134 132 2 304 181 4 438 313 649 984 1961.... 2 262 155 2 187 123 90 177 221 789 2 184 156 2 494 455 4 678 611 679 886 1962.... 2 149 451 2 309 909 86 842 302 036 2 065 631 2 696 754 4 762 385 679 532 Privatimportert vin er regnet med. I 1961 og 1962 ble det av private importert henholdsvis 30 264 og 30 899 liter vin. Tabell VIII. Konsum av øl. 1 000 vareliter 1 000 alkoholliter Av dette Eksportog bokkol Pilsenerog bayerol Lagerol I alt levert levert skjenke- forretn. steder og utsalg Eksportog bokkol Pilsenerog bayereil Lagered I alt 1955 20 991 51 500 5 123 77 614 1956 22 344 51 382 5 002 78 728 1957 21 843 51 641 5 408 78 892 1958 25 377 50 156 5 296 80 829 1959 23 652 55 105 5 967 84 724 1960 23 613 57 993 6 081 87 687 1961 24 798 62 955 6 245 93 998 1962 22 704 61 520 6 316 90 540 21 401 21 763 22 140 22 200 23 381 24 314 25 242 24 321 56 213 56 965 56 752 58 629 61 343 63 373 68 756 66 219 1 133 2 163 113 3 409 1 229 2 158 115 3 502 1 201 2 169 124 3 494 1 447 2 056 114 3 617 1 343 2 364 135 3 842 1 332 2 470 140 3 942 1 396 2 644 142 4 182 1 308 2 688 141 4 137 Tabell IX. Konsum av brennevin, vin og ol. 1 000 alkoholliter. 1961 1962 Vin 01 I alt Brennevin Brennevin Vin 01 I alt Januar-februar. 626 88 500 1 214 646 89 500 1 235 Mars-april 772 109 659 1 540 775 108 658 1 541 Mai-juni 747 123 810 1 680 785 126 777 1 688 Juli-august 799 107 802 1 708 819 112 811 1 742 September-oktober 756 104 667 1 527 727 101 654 1 482 November-desember 1 069 149 744 1 962 1 016 144 737 1 897 I alt 4 769 680 I 4 182 9 631 4 768 680 I 4 137 9 585

27 Tabell X. Konsum av brennevin, vin og øl i 3 større landsdeler. 1962. Solgt utsalg eller levert til forretn. I alt Solgt eller levert til skjenkesteder Vareliter Alkoholliter Pr. innbygger' Solgt i utsalg eller levert til forretn. I alt Solgt på eller levert til skjenkesteder Vareliter Alkoholliter 1 000 1 1 000 1 1 000 1 1 000 1 1 1 Oslo salgsområde' Brennevin 343 7 110 7 453 3 227 0,18 3,62 3,80 1,64 Vin 1 538 2 072 3 610 510 0,78 1,06 1,84 0,26 01 17 005 46 100 63 105 2 890 8,66 23,48 32,14 1,47 Bergen salgsområde 3 Brennevin. 35 1 554 1 589 689 0,04 1,97 2,01 0,87 Vin 248 313 561 81 0,31 0,40 0,71 0,10 01 3 527 12 219 15 746 707 4,46 15,46 19,92 0,89 Trondheim salgsomr. 4 Brennevin 50 1 833 1 883 852 0,06 2,10 2,16 0,98 Vin 279 312 591 89 0,32 0,36 0,68 0,10 Øl 3 789 7 900 11 689 540 4,35 9,08 13,43 0,62 1. Etter folketallet pr. 1/1 1962. 2 Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og 5 herreder i Møre og Romsdal. 3 Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, Ålesund og 24 herreder i Møre og Romsdal. 4 Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Molde, Kristiansund og 32 herreder i Møre og Romsdal. Tabell XI. Konsumentenes gjennomsnittsutgifter pr. liter brennevin, vin og øl. Kr. pr. vareliter Kr. pr. alkoholliter Vin Brennevin Eksportog bokk- Pilsenerog bayer- Øl Lager- I alt Brennevin Vin 01 1955 37,61 28,41 4,48 3,00 1,83 3,32 88,50 181,10 1956 38,20 27,85 4,69 3,15 1,88 3,51 90,01 179,90 1957 39,09 29,07 5,08 3,42 1,98 3,78 91,49 191,01 1958 39,15 28,46 5,11 3,52 2,07 3,93 91,46 189,60 1959 39,39 28,46 5,27 3,58 2,08 3,95 92,10 190,16 1960 41,69 27,72 5,41 3,66 2,14 4,02 96,37 189,30 1961 42,40 27,57 5,40 3,74 2,18 4,07 97,60 189,70 1962 45,97 28,15 6,14 4,20 2,33 4,56 105,33 197,27 75,62 78,81 85,40 87,73 87,07 89,52 91,59 99,77

28 Tabell XII. Konsumentenes alkoholutgifter. I alt Pr. innbygger 15 år og over' Brennevin2 Brennevin' Vin' Vin2 01 I alt 2 01 I alt2 Kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Kr. Kr. Kr. 1955 338 607 115 902 257 800 712 309 133 1956 348 812 116 279 276 000 741 091 136 1957 363 128 121 989 298 400 783 517 141 1958 361 012 114 899 317 321 793 232 139 1959 388 448 121 964 334 536 844 948 149 1960 435 607 123 046 352 891 911 544 165 1961 465 478 128 973 383 020 977 471 174 1962 502 255 134 048 412 729 1049 032 186 46 101 280 46 108 290 48 116 305 44 123 306 46 128 323 47 133 345 48 144 366 50 152 388 'Etter innbyggertallet pr. 1/1 i vedkommende år. 2 Brennevin og vin til medisinsk og teknisk bruk er ikke regnet med. Tabell XIII. Statens alkoholinntekter. 1000 kr. 1959 1960 1961 19621 Tilvirkingsavgift av brennevin 18 044 Fruktvinavgift 151 Toll av brennevin 5 581 Toll av vin 2 409 Brennevinsomsetningsavgift (25 pst.) 38 851 Tilleggsavgift 267 795 Alminnelig omsetningsavgift 20 117 Overskott av A/S Vinmonopolets drift 20 000 Statsskatt (A/S Vinmonopolet) 10 341 Avgift etter rusdrikklovens' 33 6 070 Avgift av bevilling til salg 3 og skjenking 1 098 Inntekter av brennevins- og vinomsetningen 390 457 Tilvirkingsavgift av øl 111 321 Toll av øl 32 Alminnelig omsetningsavgift 22 873 Skjenkeavgift 19 787 Inntekter av ølomsetningen 154 013 1 5 18 671 19 351 19 444 149 160 196 5 818 6 993 6 986 2 597 2 736 2 757 310 474 328 949 355 961 49 543 54 835 58 427 26 000 30 000 31 800 13 488 14 066 13 000 7 908 8 229 7 700 1 156 1 239 1 306 435 804 466 558 497 577 115 607 125 546 135 546 46 186 152 23 924 26 019 27 485 20 458 21 101 22 325 160 035 172 852 185 508 Statens samlede inntekter av brennevins-, vin- og ølomsetningen 544 470 595 839 639 410 683 085 1 Foreløpige tall. 2 Skal delvis anvendes til helseformål i kommunene, etter Stortingets nærmere bestemmelser. 3 Inkl. bevillingsavgifter til kommunene for vin og øl. 4 Fra 1. februar 1960 er omsetningsavgift på brennevin og tilleggsavgiften på brennevin og vin slått sammen til 6n avgift «Omsetningsavgift på brennevin og vin». 10 prosent alminnelig omsetningsavgift ble før 1. februar 1960 beregnet av utsalgspris eksklusive tilleggsavgift. Etter 1. februar 1960 beregnes den av utsalgspris inklusive alle avgifter.

29 Tabell XIV. Vedtatte forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, smugling, gauking m. v. 1959 1960 1961 1962 Byer Bygder I alt Hjemmebrenning ( 2, 17 i tilvirknings1. 1 og 53, 54 i alkoholl 2) 550 540 356 53 306 359 Smugling ( 47-52 2) 465 543 406 395 55 450 Gauking ( 47, 1. ledd 2) 266 252 274 163 68 231 Sprit og brennevin 239 217 228 148 39 187 Essenser 1 1 1 1 Vin, øl og sats 27 34 45 15 28 43 Skjenking eller fortæring ved forsamlingshus m. v. ( 62 2) 54 50 68 17 53 70 Drikkelag ( 65 2) 158 306 158 97 23 120 Fortæring av medbrakt brennevin m. v på bevertningssteder ( 66 2 ) 82 43 83 47 19 66 Fortæring av brennevin m.v. i foreninger o.l. ( 67 2) 3 1 1 1 3 4 Reseptmisbruk ( 2, 4, 5, 1. ledd og 6 i lov av 30. november 1923) 1 1 2 2 Misbruk av denaturert sprit ( 7 jfr. 8 i lov av 4. juni 1954) 172 136 153 126 17 143 Renaturering eller drikk 148 118 122 97 17 111 Salg 5 1 1 4 4 Besittelse 19 17 30 25 25 [alt 1 751 1 872 1 499 901 544 1 445 1 Lov om tilvirkning, omdestillation og beskatning av brændevin m.v. av 15. august 1908 2 Lov om innførsel og omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl av 5. april 1927. Tabell XV. Fylkesvise oppgaver over vedtatte forelegg og fellende dommer for hjemmebrenning, smugling, gauking m. v. 1962. Hjemmebrenning Smugling Gauking Misbruk av denaturert sprit Drikkelag Andre rusdrikkforseelser Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Bygder Byer Østfold 9 7 13 3 12 2 2 2 12 6 Akershus 43 9 5 5 1 Vestfold 5 1 1 1 4 2 1 2 31 2 5 Oslo. 30 185 59 80 2 1 Buskerud 20 1 3 6 Hedmark 45 4 Oppland 17 7 relemark 8 2 16 4 5 Aust-Agder 1 4 Vest-Agder 3 3 21 3 7 2 13 Rogaland 4 3 56 5 46 4 13 15 1 5 Hordaland 5 2 1. 15. 9. Bergen 39 14 3 Sogn og Fjordane 10 1 2 4 3 Vlore og Romsdal 9 4 1 27 4 15 3 3 Sør-Trøndelag 8 4 2 20 29 3 Nord-Trøndelag 29 4 25 2 Nordland 17 5 1 46 2 3 5 8 Troms 31 1 2 2 8 2 2 11 Finnmark 43 2 14 6 12 6 [ alt 306 53 55 395 68 163 17 126 23 97 75 67

30 Tabell XVI. Drukkenskapsforseelser registrert i alt og forseelser begått av innenbys- (bygds-) boende. Alle forseelser Forseelser begått av innenbys- (bygds-) boende 1959 1960 1961 1962 1959 1960 1961 1962 Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt 392 461 462 412 243 326 304 246 657 792 664 805 489 570 466 558 300 293 214 217 251 248 175 183 194 176 169 180 142 123 103 130 228 180 242 209 127 86 130 135 198 227 230 190 85 128 119 96 196 293 290 309 127 177 176 189 161 152 167 193 88 79 104 115 215 212 173 223 117 123 103 123 323 262 290 240 268 203 242 180 339 396 425 446 239 311 292 301 105 102 87 122 79 80 67 111 108 87 139 110 89 71 111 91 151 153 138 140 83 85 74 69 87 106 68 95 53 77 58 59 118 117 125 193 81 96 101 120 118 130 112 126 74 70 65 81 198 324 305 265 133 224 191 178 4 088 4 463 4 300 4 475 2 768 3 077 2 881 2 965 Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet I 613 1 686 1 582 1 623 760 787 719 683 27 25 23 6 15 11 11 5 13 361 12 860 11 991 11 471 10 932 10 575 9 942 9 572 268 273 262 289 86 81 96 102 243 225 262 273 64 57 70 80 933 848 925 811 238 227 242 326 1 287 1 204 975 923 569 503 445 421 834 1 218 1 059 1 157 368 479 383 419 257 380 331 357 66 109 95 77 1 049 937 920 929 458 401 397 417 1 976 1 986 1 823 1 513 1 258 1 252 1 223 997 3 903 3 287 3 351 3 523 2 432 1 990 2 224 2 273 43 18 16 11 5 1-2 565 715 695 690 287 363 365 368 1 647 1 555 1 490 1 480 1 026 960 965 930 91 92 102 81 42 43 42 46 858 988 802 872 351 385 334 338 629 698 690 654 204 208 165 185 161 246 332 261 72 80 133 102 29 745 29 241 27 631 26 924 19 233 18 512 17 851 17 343 33 833 33 704 31 931 31 399 22 001 21 589 20 732 20 308

31 Tabell XVII. Drukkenskapsforseelser med og uten arrestasjon etter kjønn. 1962. Med arrestasj on Uten arrestasj on Alle forseelser Menn I alt Menn I alt Menn Kvinner Kvinner Kvinner I alt Bygder Østfold 259 3 Akershus 520 24 Hedmark 110 Oppland 34 Buskerud 168 2 Vestfold 138 5 Telemark 158 1 Aust-Agder 124 4 Vest-Agder 179 10 Rogaland 136 2 Hordaland 136 2 Sogn og Fjordane 44 More og Romsdal 15 Sør-Trøndelag 74 5 Nord-Trøndelag 9 Nordland 79 1 Troms 32 Finnmark 142 262 544 110 34 170 143 159 128 189 138 138 44 15 79 9 80 32 142 146 253 107 146 38 45 150 64 34 102 296 78 94 61 86 113 94 123 150 405 7 412 261 773 32 805 107 217 217-146 180 180 1 39 2063 209 2 47 183 7 190 150 308 1 309 1 65 188 5 193 34 213 10 223 102 238 2 240 12 308 432 14 446-78 122 122 1 95 109 1 110-61 135 5 140 86 95 95 113 192 1 193 94 126 126 123 265 265 Bygder i alt 2 357 59 2 416 2 030 29 2 059 4 387 88 4 475 Byer Østfold 1 465 34 Akershus 4 Oslo 9 759 1 060 Hedmark 275 3 Oppland 218 2 Buskerud 766 29 Vestfold 769 19 Telemark 1 096 19 Aust-Agder 322 3 Vest-Agder 852 25 Rogaland 1 450 28 Bergen 3 165 319 Sogn og Fjordane 10 More og Romsdal 628 4 Sør-Trøndelag 1 353 67 Nord-Trøndelag 36 Nordland 695 6 Troms 483 5 Finnmark 210 1 499 4 10 819 278 220 795 788 1 115 325 877 1 478 3 484 10 632 1 420 36 701 488 211 120 2 496 11 53 15 125 42 32 47 33 19 1 53 58 43 171 157 50 4 156 10 5 2 20 5 2 2 9 124 2 652 11 53 16 135 42 32 52 35 39 58 60 45 171 166 50 1 585 6 10 255 286 271 781 894 1 138 354 899 1 483 3 184 11 681 1 411 79 866 640 260 38 1 623 6 1 216 11 471 3 289 2 273 30 811 29 923 19 1 157 3 357 30 929 30 1 513 339 3 523 11 9 690 69 1 480 2 81 6 872 14 654 1 261 Byer i alt 23 556 1 624 25 180 1 528 216 1 744 25 084 1 840 26 924 Hele landet 25 913 1 683 27 596 3 558 245 3 803 29 471 1 928 31 399

32 Tabell XVIII. Månedsvise oppgaver over drukkenskapsforseelser. 1962. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt 28 23 34 24 34 40 60 48 36 44 19 22 79 55 67 46 52 81 82 65 92 74 61 5 1 18 13 17 10 12 21 22 23 18 19 22 22 15 16 17 21 20 21 16 12 17 11 7 7 7 12 16 22 22 24 22 20 20 14 17 13 16 3 7 16 12 23 17 13 25 32 16 10 23 27 25 14 24 40 44 27 28 23 20 14 12 14 19 25 13 17 32 11 19 16 12 3 20 17 13 16 15 34 20 21 16 14 21 16 33 21 26 17 25 18 12 18 25 25 14 6 30 49 33 32 28 56 44 37 49 25 27 36 14 7 8 7 8 5 19 10 14 9 12 9 3 5 10 8 9 6 16 8 16 10 10 9 15 11 19 4, 18 17 21 9 5 7 3 11 10 3 9 12 12 4 4 8 12 6 7 8 16 6 13 23 19 22 17 16 11 25 12 13 10 4 4 5 14 19 11 17 11 12 12 7 32 18 26 32 21 22 25 22 16 14 14 23 381 304 363 334 358 470 484 385 430 380 306 280 Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet 105 94 114 150 176 159 163 153 185 129 93 102 3 3 833 763 947 885 1 214 986 1 107 1 168 1 106 990 706 766 11 17 22 29 19 25 52 39 16 24 15 20 24 20 11 27 30 24 31 22 25 30 16 13 54 68 52 62 86 72 68 81 98 64 53 53 47 51 43 66 107 86 91 82 122 101 69 58 68 108 111 82 102 97 108 99 97 109 85 91 24 28 31 25 21 41 36 25 46 22 21 37 57 47 84 75 93 77 148 82 94 59 57 56 90 91 157 97 118 174 108 112 167 141 123 135 294 240 263 253 330 301 309 345 295 338 299 256 1-1 - - 1 1 3 2-2 - 43 47 90 50 46 65 59 52 65 53 51 69 101 98 83 121 130 117 147 131 167 138 124 123 4 4 1 8 10 12 8 4 8 8 5 9 47 55 65 49 84 84 127 99 98 58 57 49 54 42 41 43 69 46 49 61 73 48 59 69 10 14 24 28 18 24 25 27 27 21 25 18 1 867 1 787 2 140 2 050 2 653 2 394 2 637 2 585 2 691 2 333 1 860 1 927 2 248 2 091 2 503 2 384 3 011 2 864 3 121 2 970 3 121 2 713 2 166 2 207

33 Tabell XIX. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer. 1962. Med arrestasjon Uten arrestasjon Alle forseelser Av disse begått av: Menn Menn Menn I alt Kvinner Kvinner Kvinner Innen- Utenbysboendbysboende Halden 169 2 13 1 182 3 185 68 117 Sapsborg 445 2 81 3 526 5 531 216 315 Fredrikstad 560 21 16 576 21 597 207 390 Moss 291 9 10 301 9 310 192 118 Son 4 2 6 6 5 1 Hvitsten Oslo 9 759 1 060 496 156 10 255 1 216 11 471 9 572 1 899 Hamar 235 1 235 1 236 102 134 Kongsvinger 40 2 11 51 2 53 53 Lillehammer 126 2 30 156 2 158 26 132 Gjøvik 92 23 115 115 54 61 Hønefoss 158 6 1 1 159 7 166 47 119 Drammen 497 19 497 19 516 238 278 Holmsbu Kongsberg 111 4 14 125 4 129 41 88 Svelvik Holmestrand 22 1 2 1 24 2 26 11 11 Horten 152 2 24 176 2 178 110 68 Åsgårdstrand 13 3 16 16 1 1Z Tønsberg 276 9 88 9 364 18 382 178 209 Sandefjord 158 1 2 160 1 161 39 122 Larvik 143 6 5 148 6 154 79 7t, Stavern 5 1 6 6 3 Langesund 7 5 12 12 3,Ç, Stathelle 3 3 3 Brevik 9 9 18 18 7 11 Porsgrunn 435 13 435 13 448 95 3 5 Skien 528 6 1 529 6 535 235 30( Notodden 114 27 141 141 79 62 Risør 6 2 8 8 5 Arendal 297 3 14 311 3 314 57 25'4 Grimstad 19 16 35 35 15 2( Kristiansand 717 23 717 23 740 316 424 Mandal 102 2 41 5 143 7 150 85 6Z Farsund 16 16 16 9 Flekkefjord 17 6 23 23 7 1( Egersund 32 15 47 47 11 3( Sandnes 80 1 1 81 1 82 19 6:: Stavanger 1 047 28 5 1 1 052 29 1 081 747 334 Skudeneshavn 4 7 11 11 9! Kopervik 41 41 41 5 3( Haugesund 246 5 251 251 206 41 Bergen 3 165 319 19 20 3 184 339 3 523 2 273 1 25( Flom 10 1 11 11 2 f. Ålesund 300 1 13 313 1 314 162 15! Molde 31 3 34 34 9 21 Kristiansund 297 3 37 5 334 8 342 197 141 Trondheim 1 353 67 58 2 1 411 69 1 480 930 55( Steinkjer 3 6 9 9 t Namsos 33 37 2 70 2 72 46 2( Brønnøysund 1 11 12 12 2 1( Mo 149 1 56 205 1 206 115 9:

34 Tabell XIX (forts.). Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer. 1962. Med Uten arrestasjon arrestasjon Alle forseelser Av disse begått av Kvinnener Kvin- Kvinner Menn Menn Menn I alt Innen- Utenbysboendbysboende Bodo 144 68 Narvik 379 5 34 Svolvær 22-2 Harstad 153-32 1 Tromso 330 5 125 8 Hammerfest 200 1 33 - Vardo 5 13 Vadsø 5 4 212-212 74 138 413 5 418 142 276 24-24 5 19 185 1 186 18 168 455 13 468 167 301 233 1 234 82 152 18 18 14 4 9 9 6 3 Byer i alt I 23 5561 1 6241 1 5281 2161 25 0841 1 8401 26 9241 17 3I 581 Byer med brennevinsutsalg.. 22 230 1 616 1 309 208 23 539 1 824 25 363 16 595 8 768 Byer uten brennevinsutsalg. 1 326 8 219 8 1 545 16 1 561 748 813 Merknad : Byer med sperret skrift hadde brennevinsutsalg. Tabell XX. Motorvognførere ilagt straff for promillekjøring. 1959 1960 1961 1962 Østfold 126 Akershus 170 Oslo 368 Hedmark 88 Oppland 84 Buskerud 114 Vestfold 133 Telemark 95 Aust-Agder 40 Vest-Agder 86 Rogaland 94 Hordaland 53 Bergen 34 Sogn og Fjordane 24 More og Romsdal 62 Sør-Trøndelag 86 Nord-Trøndelag 39 Nordland 108 Troms 51 Finnmark 34 Ilele landet I 1 889 I 183 174 187 198 253 201 401 388 477 108 111 154 68 87 82 104 168 152 162 175 215 126 144 191 64 76 74 85 105 109 101 115 151 64 53 83 62 55 48 34 30 24 76 94 114 98 114 126 60 41 38 101 121 128 53 63 79 30 44 28 2 178 f 2 411 2 661

35 Tabell XXI. Alkoholmisbrukere meldt til edruskapsnemndene. Den drikkfeldige selv Den drikkfeldiges familie Politiet Både politiet og familien Forsorgsstyret Lege eller prest Inngrep etter Andre nemndas nemnder eget tiltak I alt Menn: 1955... 382 1 162 11 658 624 26 102 95 205 14 254 1956... 563 1 436 10 808 454 32 85 98 206 13 682 1957... 686 1 375 12 095 510 64 103 100 186 15 119 1958... 917 1 425 12 891 621 37 116 68 251 16 326 1959... 1 125 1 853 10 842 2 719 49 111 80 224 17 003 1960... 1 182 1 348 10 724 348 37 104 77 239 14 059 1961... 1 146 1 390 9 978 393 59 149 84 307 13 506 1962... 1 373 1 465 9 746 523 54 146 77 241 13 625 Kvinner: 1955... 36 61 389 11 6 3 3 8 517 1956... 14 68 443 10 5 5 5 17 567 1957... 13 46 470 8 2 10 3 14 566 1958... 26 46 602 11 4 4 7 15 715 1959... 47 75 429 136 3 12 8 14 724 1960... 34 63 468 6 2 7 5 9 594 1961... 76 44 461 4 3 11 6 14 619 1962... 76 76 427 14 2 11 8 16 630 Tabell XXII. Alkoholmisbrukere behandlet av edruskapsnemndene etter behandlingsmåten'. Gitt advarsel Satt under tilsyn Gitt aversanbehandling Meldt inn i av- Skaffet holds- lag arbeid eller -losje Fratatt rådighet over lønn Tvang Innlagt i tilsynshjem Behandlet i klinikk Besluttet innlagt i kursted Frivillig Frivillig, Tvang I alt Menn: 1955.. 5 956 735 486 117 172 44 4 - - 687 19 8 220 1956.. 5 520 571 461 131 203 31 9 265-655 28 7 874 1957.. 6 616 536 551 124 214 26 10 249 193 810 37 9 366 1958.. 8 149 488 764 117 183 25 10 388 313 887 30 11 354 1959.. 8 273 460 662 81 268 32 2 725 341 871 27 11 742 1960.. 6 375 352 7 13 120 230 25 12 686 328 845 21 9 727 1961.. 5 901 430 642 205 266 20 6 717 460 1 035 32 9 714 1962.. 7 503 489 652 147 293 15 13 626 611 1 257 30 11 636 Kvinner : 1955.. 139 25 31 12 11 3 - ---- - 27 1 249 1956.. 201 38 14 9 9 14 2 -- -- 39 -- 326 1957.. 265 41 31 11 10 2-1 1 57 2 421 1958.. 390 41 41 8 7 4 --- 2 9 45 1 548 1959.. 367 46 35 11 14 2 10 1 14 68 -- 568 1960.. 234 32 32 10 17 -- 1 3 13 41 1 384 1961.. 159 37 43 14 9 -- -- 18 17 81 2 380 1962.. 232 15 27 2 4 - -- 3 6 76 2 367 1 De behandlede er fort opp under den viktigste av de forholdsregler som er truffet overfor dem.

36 Tabell XXIII. Pasienter i offentlige og godkjente private kursteder for alkoholikere. Kursteder Effektive plasser pr. 31/12 Innlagte pasienter Innlagt av nemndene Av disse: Innlagt privat Innlagte pasienter som trygdekassene betaler for Pasienter pr. 31/12 1955 11 329 777 580 14 279 312 1956 11 362 944 745 43 692 367 1957 13 434 1 099 899 114 1 093 434 1958 15 483 1 491 1 212 145 1 420 467 1959 17 523 1 802 1 097 503 1 598 479 1960 19 685 2 644 1 565 328 2 565 685 1961 23 783 2 783 1 686 315 2 627 732 1962 24 775 2 828 1 685 263 2 664 735 Tabell XXIV. Edruskapsnemndenes utgifter. Kroner. Regnskap 1958-59 1959-60 1961 1962 Bevilget 1963 Kuropphold Hjelp til familien Hjelp til utskrevne pasienter. Opplysningsvirksomhet Administrasjon Andre utgifter I alt Refusjon fra staten for utlegg til kuropphold, administrasjon og opplysn.- virksomhet Kommunenes nettoutgifter 312 800 530 200 466 600 360 400 438 820 316 660 316 800 311 700 331 600 535 500 56 600 73 000 87 150 98 000 106 680 277 550 213 400 286 500 315 600 333 440 611 410 627 130 707 100 746 300 838 370 286 000 122 800 185 200 378 300 480 990 1 861 020 1 883 330 2 044 250 2 230 200 2 733 800 296 100 262 000 258 600 233 200 272 400 1 564 920 1 621 330 1 785 650 1 997 000 2 461 400

Norges offisielle statistikk, rekke Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 1963 Nr. 72 Forretningsbanker, statsbanker, kredittforeninger 0.1. og livsforsikringsselskaper 1962 Commercial banks, state banks, loan associations etc. and life insurance companies 73 Norske sparebanker 1962 Norwegian savings banks 74 Markedstall Fiskeritellingen 1960 Market data Fishery census - 75 Sivilrettsstatistikk 1962 Civil law statistics - 76 Undervisningsstatistikk 1962-63 I Folke- og framhaldsskoler Educational statistics I Primary and continuation schools 77 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 1963 Salaries of bank employees 78 Undervisningsstatistikk 1962-63 II Folkehøgskoler Educational statistics II Folk high schools 79 Veitrafikkulykker 1962 Road traffic accidents Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. Ar kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 5,00. REKLAMETRYKK A. $ - BERGEN