lokalpolitisk program 2011-2015 www.frp.no facebook.com/fremskrittspartiet
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program fremskrittspartiets politiske prinsipper 2
fremskrittspartiets politiske prinsipper Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier. Fremheve at alle mennesker er født frie og likeverdige, og skal ha like rettigheter og plikter. Verne om de rettigheter Grunnloven legger opp til, som eiendomsrett, ytringsfrihet, trosfrihet, næringsfrihet, personlig frihet og organisasjonsfrihet. Begrense det offentliges makt, slik at enkeltmenneskets rettigheter og handlefrihet bevares. Arbeide for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep for å sikre individets rett til å bestemme over eget liv og økonomi. Kjempe mot enhver krenkelse av personvernet for å sikre retten til privatliv og personlig integritet. Styrke demokratiet og den enkeltes valgfrihet gjennom å sikre den enkeltes rett til å velge alternative varer, tjenester og politiske ideer gjennom et markedsøkonomisk system. 3
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å modernisere dagens kommuner for å møte fremtidens utfordringer. Det norske samfunnet har endret seg enormt siden dagens kommunestruktur ble vedtatt, ikke minst når det gjelder transport, logistikk og kommunikasjon. Dagens kommunestruktur byr også på demokratiske utfordringer fordi mange beslutninger i dag tas hånd om av overordnede forvaltningsorganer. Avstanden til de folkevalgte oppleves derfor av mange som lang og komplisert. Det offentlige byråkratiet vokser stadig. FrP mener man med fordel, og uten ulemper, kan redusere dette. Det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge. Vi ønsker derfor at fylkeskommunen og Sametinget avvikles. FrP vil styrke lokaldemokratiet og kvaliteten og effektiviteten i kommunene. Derfor ønsker vi kommunesammenslåinger velkommen. Ved å redusere antall kommuner vil mengden av beslutningsnivåer, som har eskalert de siste årene, bli overflødig. Dette gjelder for eksempel samarbeidsråd, regionsråd, interkommunale samarbeid osv. På denne måten sikres innbyggerne kompetente kommuner og opplever nærhet til de folkevalgte. Nærheten innebærer større innflytelse gjennom valg, folkeavstemminger, brukerundersøkelser og andre typer innbyggerinitiativ. FrP mener det er feil at byråkrater kan overstyre folkevalgtes vedtak og mener derfor at fylkesmannsembetet bør erstattes med en forvaltningsdomstol. På kort sikt bør fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn begrenses til lovlighetskontroll. FrP mener at det offentlige har ansvaret for å finansiere grunnleggende velferdstjenester uavhengig av hvem som leverer dem. Konkurranseelementet er viktig i vår politikk, og vi mener kommunens hovedoppgave derfor er å kontrollere de ulike tilbydernes leveranser og kvalitet. Den beste kvalitetssikringen av tjenester gjøres imidlertid av brukerne selv gjennom valgfrihet. Det er innholdet og kvaliteten som er avgjørende, ikke hvem som leverer tjenesten. Det må likevel presiseres at dette ikke ekskluderer kommunene fra å drive egen tjenesteproduksjon der det er hensiktsmessig. Fremskrittspartiets fremtidskommune er noe nytt, den er basert på kommunalt selvstyre, brukerorientering og medborgerbestemmelse. Fremtidskommunen skal ha et solid tjenestetilbud og inspirere til økt politisk initiativ. Redusere offentlig byråkrati. Arbeide for å legge ned fylkeskommunen og Sametinget. Være positiv til kommunesammenslåinger. Erstatte fylkesmannsembetet med en forvaltningsdomstol. 4
FrP-kommunen FRP- KOMMUNEN DER DU BOR 5
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program Administrasjon, økonomi og kommunal forvaltning DER DU BOR Kommunene skal først og fremst konsentrere seg om å sikre et godt tjenestetilbud innenfor kommunenes primæroppgaver Kommunen er til for å sikre sine innbyggere og næringsliv gode tjenester og gode rammevilkår. Vi ønsker oss kommuner som synliggjør sitt tjenestetilbud på en oversiktelig og god måte, og som oppmuntrer til engasjement og deltakelse i beslutningsprosessene. For at innbyggerne på en enkel måte skal kunne holde seg oppdatert, ønsker FrP at kommunene utarbeider tjenestebeskrivelser på hva de ulike tjenestene inneholder og hvilken kvalitet disse skal ha. FrP ønsker at det også utarbeides servicegarantier som beskriver hvilke rettigheter innbyggerne har innenfor de ulike områdene. Videre bør kommunene samle sine ulike enheter i et servicekontor, slik at innbyggere ikke henvises til en rekke ulike kontorer for å få ordnet en sak. Det er viktig at kommunene foretar en systematisk gjennomgang av egne tjenester. FrP 6
administrasjon, økonomi og kommunal forvaltning mener den beste måten å gjøre dette på er jevnlig å spørre innbyggerne til råds og måle seg selv mot tidligere resultater, og mot andre kommuner. FrP ønsker en generell ja-holdning i alle kommuner, slik at det er kommunen som må dokumentere hvorfor det eventuelt gis avslag i en sak. Kommunal økonomi Kommunale inntekter kommer i dag hovedsakelig fra statlige overføringer og er basert på innbyggernes skattebidrag gjennom et omfattende utjevningssystem som FrP ønsker å forenkle. FrP ønsker at kommunene skal beholde en større andel av egne innbyggeres skatteinntekter, samt en større del av skatten på naturressurser og selskapsskatten som det lokale næringslivet bidrar med. Videre ønsker vi at staten skal tilføre kommunene midler til områder som helse, sosiale tjenester, omsorg og undervisning etter systemer basert på differensiert stykkprisfinansiering. FrP mener det er potensial for bedre effektivitet og kvalitet innenfor de kommunale tjenestene. Konkurranseutsetting er et virkemiddel som vil kunne gi stor effekt. 7
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program Skatter og avgifter Fremskrittspartiet går inn for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Vi vil aktivt arbeide for å forenkle og redusere det offentlige byråkratiet, samt fjerne oppgaver som andre bør løse. Dette vil bidra til et lavere skattetrykk for den enkelte. Vi vil arbeide for å ha lavest mulig kommunal skattesats. FrP ønsker at Stortinget opphever lov om eiendomsskatt slik at kommuner fratas mulighet til å kreve inn skatt på eiendom. Eiendomsskatt ansees for å være en uverdig dobbeltbeskatning av kommunens innbyggere og næringsliv, som verken tar hensyn til den enkeltes inntekt eller gjeldsgrad. I de kommunene hvor man har innført eiendomsskatt, vil FrP avvikle denne og samtidig motsette seg forslag om innføring av ny eiendomsskatt i kommunen. Folkeavstemminger Fremskrittspartiet ønsker at langt flere saker i samfunnet kan avgjøres gjennom folkeavstemminger. Dette gjelder også lokalt i kommunene. Folkeavstemming er den mest direkte form for demokrati som finnes. Gjennom folkeavstemminger oppnås også øket engasjement rundt lokale problemstillinger. På samme måte som resultatet av en folkeavstemming skal følges, bør det avholdes en ny folkeavstemming før et vedtak basert på en annen kan oppheves. Direkte ordførervalg Fremskrittspartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet, blant annet gjennom å gi innbyggerne i den enkelte kommune større frihet til å bestemme hvordan de velger sin ordfører. Dette betyr ikke at direkte ordførervalg skal bli obligatorisk, men at norske kommunestyrer gis muligheten til på selvstendig grunnlag å bestemme hvorvidt de ønsker direkte ordførervalg i egen kommune. Kommunen som arbeidsgiver Kommunene er store arbeidsgivere, og i mange kommuner den største arbeidsplassen. I FrPstyrte kommuner vil det bli stilt krav til ledelse og kompetanse på alle resultatenhetene slikt at kommunen fremstår som serviceinnstilt og publikumsrettet, samtidig som arbeidsmiljøet blant kommunens ansatte ivaretas. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er av stor betydning for mange mennesker, og ikke minst betyr den mye for alle som benytter seg av kommunale tjenester. Fremskrittspartiet ønsker en lokal personal- og lønnspolitikk som tar hensyn til lokale forhold i den enkelte kommune. Vi ønsker et lokalt lønnssystem hvor arbeidstakere i større grad blir belønnet etter innsats og resultater. Kjøp av tjenester Et av de viktigste virkemidlene for å gi innbyggerne økt valgfrihet og for å effektivisere kommunenes tjenesteproduksjon, er kjøp av tjenester. Med tjenestekjøp menes konkurranse om å få produsere tjenester til kommunes innbyggere, på kommunens vegne. Det endelige ansvaret for at innbyggerne får tilstrekkelig kvalitet og kvantitet på tjenestene, vil fortsatt ligge hos kommunen. Kommunen vil da være bestiller og definere behovet for tjenester, og kontrollere hvordan bestillingen oppfylles. På denne måten spiller kommunene på lag med brukeren, i stedet for å være brukerens motpart som tjenesteprodusent. Det må være en avtale mellom kommunen og tjenesteprodusenten som definerer kvalitet og 8
administrasjon, økonomi og kommunal forvaltning kvantitet på tjenesteproduksjonen, samt hvilke konsekvenser eventuelle brudd får. Ved overgang til kjøp av tjenester bør også de som driver virksomhetene i dag få tid og anledning til å organisere seg og delta i anbudskonkurransen med anbud. Dersom kommunens ansatte skal legge inn anbud er det viktig at anbudet er reelt, og at virksomheten skilles ut i et eget selskap. Kjøp av tjenester eller konkurranseutsetting er ikke det samme som privatisering. Ved privatisering av en tjeneste, avvikles også kommunens ansvar for tjenesten. Et eksempel kan være at en kommune selger en kommunal kino til en privat aktør. Da vil kommunen ikke lenger ha ansvar for kinotilbudet. Fremskrittspartiet vil innføre utfordringsrett i Norge. Utfordringsretten innebærer at private aktører gis mulighet til å legge inn anbud på kommunale tjenester. Utfordringsretten bør innføres på alle offentlige nivåer. Dette vil føre til at aktørene innen tjenesteproduksjon til det offentlige vil måtte holde konstant fokus både på effektivitet og kvalitet. Fritt tjenestevalg En annen form for tjenestekjøp er fritt tjenestevalg med offentlig, differensiert stykkpris etter på forhånd fastsatte satser. Fritt tjenestevalg betyr at innbyggerne, som kunder, kan velge den tjenesteprodusenten de selv ønsker, og at pengene følger kunden. Eksempelvis kan en pleietrengende person velge mellom forskjellige behandlingsformer etter et faglig definert behov. Uansett hvilket tilbud vedkommende velger, vil pengene følge med. Fremskrittspartiet ønsker primært at staten skal ta det økonomiske ansvaret for slik behovsstyrt, offentlig og differensiert stykkpris av helsetjenester, skole og delvis for barnehageplasser. Frem til dette blir en realitet, bør kommunene selv benytte seg av stykkpris som finansieringsform. 9
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program OPPVEKST OG UTDANNING DER DU BOR 10
oppvekst og utdanning Grunnskole De første skoleårene er viktige år i et barns utvikling. Det er da grunnlaget for hvilke muligheter man får senere i livet legges. Dette må gjenspeiles i hvordan skoleverket legger til rette for den enkelte elevs utvikling. Kunnskap må settes i sentrum for den norske utdanningen, der den enkelte elev ses som et unikt individ, og der evner og muligheter ivaretas på best mulig måte. Den norske skolen bør kvalitetsmessig ligge på topp internasjonalt og til enhver tid møte kravene det internasjonale samfunnet har til kunnskap. At skolen først og fremst skal formidle kunnskap og stimulere evnen til selvstendig tenkning. Den omfattende uroen som preger hverdagen i norsk skole, er et hinder for dette. Det daglige arbeidet i skolen må preges av arbeidsro og respekt for andre. Skolen, sammen med hjemmet, skal derfor bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvars- og pliktfølelse, dannelse og selvtillit. At utdanning og opplæring skal være et gode både for den enkelte og for samfunnet. Vi mener derfor at det offentlige har ansvar for en differensiert stykkprisfinansiering av skolene. Det må også innarbeides kriterier for elever med særlige behov, for avstand og for befolkningstall. Ha en omorganisering av de offentlige skolene, slik at de fristilles til å bli selvstendige enheter med egne ansvarlige driftsstyrer, valgt av eier. At elever og foreldre fritt skal kunne velge hvilken skole eleven skal gå på. At skolene må konkurrere om elevene, og profilere seg overfor elever og foreldre på pedagogisk og faglig innhold, lærerstab, læremidler og kvalitet på utstyr og bygninger. Frem til en slik ordning er på plass, sørge for at kommunene benytter behovsstyrt finansiering og driftsstyrer med foreldrevalgte representanter i flertall. At lærerrollen må styrkes og læreryrket gjøres mer attraktivt, blant annet ved å innføre differensierte lærerlønninger basert på lærernes pedagogiske og faglige prestasjoner, i den utstrekning disse er objektive og klart dokumentert. Lærerevaluering må sees som ett av flere viktige tiltak for å bedre læringsresultatet i skolen. At det må satses på bedre lederkompetanse for skoleledere/rektorer slik at skolene kan oppnå bedre resultater. Ha fleksibel skolestartalder, dog skal barn starte i skolen senest som syvåringer. Ha en undervisning tilpasset den enkelte elevs kunnskapsnivå, herunder bruk av alternative, pedagogiske virkemidler. Ha nivåbasert opplæring i hvert enkelt fag. Stimulere til entreprenørskap i skolene gjennom hele utdanningsløpet. Innføre karaktersetting i orden og oppførsel fra tredjeklasse, og i grunnleggende fag fra femteklasse. At uroelementer eller mobbere skal kunne flyttes for å skape nødvendig arbeidsro for andre. Ha obligatoriske eksamener i grunnleggende fag og offentliggjøring av gjennomsnittskarakterer for avgangstrinn. Vektlegge fysisk aktivitet i skolen for å fremme trivsel, helse og sosial tilhørighet for alle. Øke kompetansen til lærerne, og gi alle lærerne tilbud om etter- og videreutdanning. Sørge for en sikker og forsvarlig skoleskyss, og at alle elever som har rett til skoleskyss får sitteplass på skolebussen. Gjøre sidemål valgfritt. At det i hovedsak er foreldrenes ansvar og plikt å gi barna en god og trygg oppvekst. Forby bruk av hijab i grunnskolen. 11
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program Videregående utdanning Fremskrittspartiet mener det er viktig at elever har grunnleggende kunnskap før de avanserer videre i skolesystemet. Det er vanskelig for elever å ta igjen tapt læring og innsikt på et enda mer krevende nivå. Det må derfor stilles krav om tilstrekkelige ferdigheter ved inntak til videregående utdanning. Sette krav om tilstrekkelig kunnskap ved opptak til videregående utdanning. At det kan stilles forskjellige krav, herunder opptaksprøver, for å komme inn på en videregående skole, avhengig av hvilken relevans de forskjellige karakterer har for videre studier. At den studieforberedende delen av videregåaende utdanning må ha et høyt nivå. Innføre nivåbasert opplæring for å sikre elevens nytte av undervisningen. Styrke og utvide båndene mellom yrkesfaglig utdanning og næringsliv ytterligere. Sikre bedriftenes mulighet til å komme tidlig inn i skolen og bidra i undervisningen av de elevene som senere får lærlingplasser i bedriftene. Differensiere yrkesfaglig utdanning og åpne for kortere utdanningsløp. At yrkesfaglig utdanning er oppdatert og teoridelen er praktisk orientert og tilpasset elevenes evner. Ha økt praktisk undervisning og fleksibel skoledag for å redusere frafallsprosenten. Gjøre sidemålet valgfritt. Benytte rammeoverføringene til stykkprisfinansiering hvor man differensierer mellom allmennfaglige og yrkesfaglige skoler. Barnehage At det legges til rette for større mangfold og fleksibilitet innenfor omsorg for barn. At det skal være en likebehandling av offentlige og private barnehager. Innføre differensiert stykkprisfinansiering, hvor den offentlige støtten følger bruker. Fri etableringsrett for barnehager i kommunene. At det skal være et mangfold i det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Stille seg positiv til lese- og skriveopplæring i barnehagene. Forby bruk av hijab i barnehagen. Skolefritidsordning SFO Fremskrittspartiet vurderer ikke skolefritidsordningen som en kommunal kjerneoppgave, og vil prioritere en lengre, mer innholdsrik skoledag fremfor denne. At kommunene ved behov har et tilbud om skolefritidsordning, men kan bruke andre til å utføre arbeidet. Anbefale foreldrestyrte løsninger i egen regi eller i samarbeid med andre, som for eksempel frivillige organisasjoner. Forby bruk av hijab i SFO. 12
oppvekst og utdanning 13
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program helse, omsorg og sosial DER DU BOR S lå fast at det er det offentliges oppgave å påse at den enkelte mottar tilfredsstillende behandling, og at behandlingen skjer i tide. At det må være et grunnleggende prinsipp at syke selv skal ha rett til å velge behandlingssted. At behandlingen primært skal finansieres gjennom Folketrygden, som betaler for pasientens behandling i helseinstitusjoner, hos allmenn- leger, spesialister osv. etter på forhånd fastsatte takster. At med dagens finansieringssystem, bør kommunene finne lokale løsninger hvor pengene følger pasienten. At friheten til å velge også innebærer muligheten til å velge private institusjoner så vel som 14 offentlige. Private og offentlige likestilles, og finansieringen av behandlingen utløses når behovet inntreffer. At dersom behandling ved norske sykehus ikke kan gis innen rimelig, medisinsk forsvarlig tid, skal pasienten få tilbud om behandling i utlandet, finansiert av Folketrygden. At psykiske lidelser skal ha like høy prioritet som somatiske. Pasientene må derfor sikres behandling innen rimelig tid. Pasienten skal, sammen med lege og eventuelt pårørende, få velge hvilken behandlingstype som passer best.
helse, omsorg og sosial Eldreomsorg At dersom tilfredsstillende behandling ikke finnes i Norge, må pasienten få velge et tilbud i utlandet. Gi brukeren valgfrihet og mulighet til å bo hjemme så lenge brukeren selv ønsker det. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette er mulig i langt større grad enn tidligere. At ordningen med omsorgslønn til pårørende som frivillig tar på seg omsorgs- og pleieansvar for eldre, må forsterkes og økes. At tjenesteproduksjonen skal kunne utføres av organisasjoner, private eller av kommunen. Tilskuddet skal utløses når en bruker blir tilkjent hjemmehjelp/hjemmesykepleie eller sykehjemsplass. Opprette et eget eldreombud for å ivareta de eldres rettigheter og behov. At eldre som ønsker å motta sin behandling i annen kommune eller i et annet land, skal få mulighet til dette. At flere kommuner innfører «Lottemodellen». Fremskrittspartiet vil introdusere Lotte-modellen på sykehjem i norske kommuner. Modellen baserer seg på det danske sykehjemmet «Lotte». Her får de eldre i stor grad bestemme når de vil legge seg, stå opp, hva de vil spise og drikke, og det serveres vin og øl til maten til de som ønsker det. Det legges vekt på aktivisering og underholdning. 15
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program barnevern At barneverntjenesten skal ta vare på barns omsorgsbehov og rettssikkerhet, dersom foreldrene svikter. At barnevernstjenesten også skal ivareta foreldrenes rettsikkerhet. At barnevernet skal være et hjelpeorgan for familien, og samarbeide med foreldrene så lenge dette er til barnets beste. At ved omsorgsovertagelse av kort eller lang varighet, skal alltid den nærmeste familie vurderes først, hvis de ønsker det. omsorg for rusmiddelmisbrukere Ha individuell behandling av rusmiddelmisbrukere, og behandle etter behov. Satse på et bredt og mangfoldig behandlings- og hjelpetilbud til rusmisbrukere. Innføre et sterkt og fungerende ettervern. Øke støtten til opplysning og holdningsskapende arbeid. I større grad åpne for tvangstiltak. Personer med nedsatt funksjonsevne At personer med nedsatt funksjonsevne ikke diskrimineres. Legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne både i hjemme-, skole- og arbeidssituasjonen, basert på den enkeltes behov. At den enkelte/pårørende selv må ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller hun ønsker. At ordningen med personlige assistenter utvides. Gi tilskudd til kommuner som flytter unge personer med nedsatt funksjonsevne ut av institusjon. At flerårige vedtak bør vurderes og behovsprøves over tid. forebyggende arbeid Sikre forebyggende arbeid og trygghet for den enkelte gjennom gode familierelasjoner og trygge oppvekstmiljø. At det reageres sterkere på tilløp til mobbing og trakassering av barn og unge. Ha en målrettet innsats blant barn og unge for å forebygge kriminelle handlinger. Ha økt kommunal frihet til å fastsette egne politivedtekter som regulerer uønsket virksomhet. Ha kommunal frihet til å innføre lokale forbud mot tigging. Styrke samarbeid med kriminalomsorgen slik at ettervernet fungerer når den kriminelle har fullført soning og skal tilbake til samfunnet. Inngå, i samarbeid med kriminalomsorgen, forpliktende kontrakter med den innsatte før soning er fullført. 16
helse, omsorg og sosial 17
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program INTEGRERING DER DU BOR 18
integrering At kommunens mottak av flyktninger ikke skal være større enn at integrering kan gjennomføres. At den enkelte kommune i større grad skal kunne velge hvem som skal bosettes i kommunen. Styrke kravet om at flyktninger gjennomgår introduksjonsprogrammet. At sosiale ytelser skal gi krav om egeninnsats for å integrere seg i det norske samfunnet. At målet ved ankomst må være raskest mulig integrering i lokalsamfunnet og i arbeidslivet. At økonomisk støtte gis på vilkår av at nødvendig norskundervisning følges. At statstilskuddet som er knyttet til mottak av flyktninger skal benyttes til kostnader ved bosetting, tolketjenester, rådgivningstjeneste, skolering og medisinsk behandling. At kommunene bør føre separat regnskap over alle sine kostnader ved bosetting og integrering av flyktninger. At kostnadene må fullfinansieres av staten. At flyktningers/asylsøkeres og innvandreres ivaretakelse av opprinnelig kultur, språk og religion må være deres eget ansvar. Dette inkluderer morsmålsundervisning som i dag foregår i skole og barnehage. At asylsøkere skal sitte i lukkede asylmottak i påvente av ferdigbehandlet søknad. At alle barn har tilstrekkelige norskferdigheter til å tilegne seg kunnskap og læring ved skolestart. Dersom det ved fireårskontrollen avdekkes manglende språkferdigheter, skal det settes inn obligatoriske tiltak, fortrinnsvis finansiert av foreldrene selv. 19
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program TEKNISK, BYGGESAK OG PLANLEGGING DER DU BOR Styrke lokaldemokratiet. At kommunene selv skal stå som hovedansvarlig for all arealplanlegging og utbyggingsplanlegging i kommunen. At overordnede styringsorgan som foretar avgjørende vedtak i kommunal arealplanlegging avvikles. Tilstrebe at kommunens ansatte skal være imøtekommende og serviceinnstilt. At når skjønn utvises ved lovanvendelse, skal dette alltid komme innbyggerne til gode. Legge til grunn at vår grunnholdning skal være at det er forvaltningen som har bevisbyrden og må begrunne et eventuelt avslag. Verne om den private eiendomsretten. At kommunen tilegner seg nødvendige arealer ved å kjøpe disse til markedspris, og i minst mulig grad benytter rettsapparatet for å tilegne seg eiendommer. 20
teknisk, byggesak og planlegging t kommunens gebyrer kun dekker kommunens A kostnader etter selvkost. Utarbeide og ta i bruk serviceavtaler. Disse kan inkludere rutiner for reduserte gebyrer i saker hvor det gis avslag og i saker hvor saksbehand- lingen tar urimelig lang tid. Være ombud overfor kommunen som myndighetsforvalter. Skulle det oppstå problemer i møtet med det kommunale byråkratiet, har vi som oppgave å være innbyggernes ombud i kommunen, og å bistå med hjelp, råd og veiledning. egge til rette for utbyggingsavtaler med private. L Disse skal sikre behovet for nødvendig infra- struktur som vann, vei og kloakk. At kommunene er ansvarlige for vann, avløp og renovasjon overfor innbyggerne, men at disse tjenestene skal konkurranseutsettes for å sikre brukerne best mulig tjenester til lavest mulig pris. Sørge for å legge til rette for en fremtidsrettet boligbygging. 21
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program egge til rette for å opprettholde grønne lunger L eller friluftsområder i byer og bynære strøk. S ikre at lokaldemokratiet får større innflytelse over miljøsaker og ressursutnyttelse lokalt. t privatpersoner ikke skal bære en økonomisk A belastning når fellesskapet vil verne arealer av miljø- eller friluftshensyn. t det primært bør være offentlige eiendommer A som avsettes til verneområder. t vern av privat eiet areal i all hovedsak skal A baseres på frivillig vern. ære positive til å kombinere bosetting, V næringsaktivitet og friluftsliv. I vareta grunneiernes rettigheter, men samtidig opprettholde allemannsretten. Innskrenke fylkesmannens innsigelsesrett kraftig. t det grunnleggende prinsipp skal være at A forurenser skal betale. i lokaldemokratiet større innflytelse når det G gjelder konsesjonsbehandling av kraftprosjekter, og spesielt innen småvannkraft, vindkraft og bioenergiprosjekter. vvikle kommunale eierinteresser i jord- og A skogeiendommer. vvikle/selge kommunalt eide virksomheter som A er ren næringsvirksomhet. t kommunens arealpolitikk utformes slik at den A fremmer nyetableringer og ekspansjoner. t ja-stempelet skal prege kommunens politikk A vedrørende omregulering, dispensasjon eller fritak fra lover og regler. a en liberal alkohol- og åpningspolitikk, men H med streng kontroll. 22
natur, miljø, næring og ressursforvaltning natur, miljø, næring og ressursforvaltning DER DU BOR 23
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program samferdsel DER DU BOR Slå fast at bygging av infrastruktur er en av det offentliges viktigste oppgaver. En god infrastruktur er en forutsetning for verdiskapning, effektiv kommunikasjon og en positiv samfunnsutvikling. At fylkeskommunen skal legges ned og ansvaret for bygging og drift av infrastruktur deles mellom stat og kommuner. Omorganisere ansvaret for veibyggingen i Norge. Alle veier som ikke er en del av riksveinettet skal overføres til kommunene. At havner som ikke er av nasjonal betydning skal ha kommunalt eller privat eierskap. At kollektivtrafikken skal ha et differensiert eierskap, men det offentlige skal ha det finansielle ansvaret for bygging og vedlikehold. Bygge ut et landsdekkende riksveinett for å knytte sammen våre landsdeler og de største byene. Dette vil bedre situasjonen for utvikling og vekst i alle våre kommuner. At kommunale veistrekninger som ofte er brukt av myke trafikanter, får prioritet. Dette vil spesielt være veistrekninger som benyttes av skoleelever. Legge til rette for at staten medvirker til bygging av nødvendig infrastruktur for kollektivtransport i de største byene. 24
SAMFERDSEL At områder med spredt bosetting benytter negativt anbud for å sikre et godt kollektivtilbud til de reisende. I tillegg til å gi en generell økning i midler til veibygging og offentlig infrastruktur, åpne for tilgang til rentefrie lån til investeringer og vedlikehold. Endre kontantprinsippet innenfor veibygging slik at man kan belåne utbygging basert på levetid og samfunnsnytte. Prioritere offentlig-privat samarbeid (OPS). Gå imot bompengefinansiering av veibygging. Det kan kun gjøres unntak i de tilfeller hvor ny vei erstatter ferje og kostnaden for bruk av ny vei er lik tidligere betaling for bruk av ferje. Fremheve et skille på investering og drift av infrastruktur. Benytte anbud og utfordringsrett for å sikre rett pris og kvalitet. Dele opp prosjekter og funksjonskontrakter. Ha lokalt, privat eierskap til vei, kollektivtrafikk og havner. 25
Fremskrittspartiets lokalpolitiske program kultur og idrett DER DU BOR 26
KULTUR OG IDRETT Ha et levende kulturliv, med minst mulig politisk styring, basert på personlig engasjement og frivillighet. At kultur skal være et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier man har samlet seg om, både åndelige og materielle. Ha et sterkt vern av vår kulturarv. Være en samarbeidspartner og støttespiller for idretten, lag og foreninger, yte økonomisk bistand ved behov og stille kommunens arealer og bygg til disposisjon. At der staten ønsker å verne, frede eller pålegge leting etter kulturminner, offentlig og privat, må staten også påta seg det økonomiske ansvaret og ansvaret for at kulturminnene holdes ved like. At kulturlivet bør betraktes som en selvstendig næring der man kan involvere frivillig arbeid så vel som profesjonelt engasjement. Lillestrøm kultursenter. Skedsmo amatørteater setter opp» Romeo og Julie» av William Shakespeare 27
18051 modul.no Følg FrP i de sosiale mediene: facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet Karl Johans gate 25, 0159 OSLO Telefon: 23 13 54 00 / Telefaks: 23135401 E-post: frp@frp.no